Saturday, December 16, 2006

SORIA MORIA FORSVINNER I DISEN

Nesodden klommune har i årevis vært herjet av nedskjæringer og skandaler. I
sommer dekket AMTA en sterkt pleietrengende som ikke fikk sykehjemsplass og
etter lang kamp fikk plass på badet. Kommunen tapte for ikke lenge siden en
sak hvor handikappede barn ikke engang fikk den minimumsavlastning som de
etter loven hadde krav på. Nesten 10% av lærerstillingene i Nesoddenskolene
er fjernet de siste 2 årene. På denne bakgrunnen blir smilende
gruppeledere fra Høyre og SV som jubler over ett antatt overskudd på 13
millioner i år ganske kvalmt. Det er penger kommunen har klart å ta fra noen
av de svakeste innbyggerne våre.


Regjeringen skryter på seg Soria Moria for kommunene i året som kommer.
Kommunene har fått litt mer å rutte med i 2006. Ikke på grunn av en gavmild
regjering, men fordi norsk økonomi går så det suser. Mange i jobb og mye
lønn betyr økte skatteinntekter. Det blir noen milliarder ekstra i
kommunekassen.


Norge er et steinrikt land som har mulighet til å lage et mønstersamfunn med
trygghet og muligheter for alle. En viktig bit av dette er kommunene. To
felt er sentrale:
- Grunnutdanning. Livsutviklingen de første 16 årene avgjøres i stor grad av
det tilbudet som kommunene har å gi.
- Helse og eldreomsorg. Med vår rikdom følger medisinske nyvinninger som
gjør at vi blir stadig eldre. Det betyr stort behov for å bygge ut omsorgs-,
helse- og legetjenestene.


Soria Moria må bety at en økende del av landets inntekter går til disse to
nøkkelområdene.


Hva gjør regjeringen når kommunene får noen muligheter? De setter ned
kommunenes skatteøre med over 1 % i 2007. Det betyr at Staten vil inndra
mange milliarder skattekroner som ellers ville tilfalt kommune. Det betyr at
nesten ingen ting av den økte velstanden i samfunnet vil tilfalle kommunen
selv om høykonjunkturen vil fortsette å holde skatteinntektene høye. Soria
Moria forsvinner i tåka til fordel for å prøve å holde tritt med veksten i
antall eldre. For Nesodden betyr endringen i skatteøret tapte inntekter på
ca 30 millioner. I 2007 kan vi forhåpentligvis gjøre noen tiltak for å
styrke pleie- og omsorgssektoren, men så fort det er slutt på
høykonjunkturen i arbeidslivet, vil det være full krise i kommuneøkonomien
igjen.


Dersom ungdom og eldre er nødvendige satsingsfelter bør store deler av
overskuddet i samfunnet brukes på dette. Men Stortinget sier nei. Og
flertallet i kommunestyret på Nesodden følger lojalt med på ferden. Det har
vi ikke råd til.


Det merkelige er da hva staten har råd til. Inntekter på aksjeutbytte er
blant det vi skattelegger minst. 28 % flat skatt er det. Noe lønnstakere
bare kan drømme om. Men Stortinget synes dette var for dyrt og innførte
derfor et skattelettebidrag. I 2005 fikk altså store aksjeeiere tilbakeført
fra staten like mye som de betalte i aksjeskatt - i alt 28 milliarder
kroner. Mesteparten av pengene gikk til folk som hadde over 1 million i
inntekter på aksjeutbytte. (Fra i år er lovverket endret slik at alle skal
betale aksjeskatt unntatt de med store penger som ikke har lyst. Med det
mener vi at lovverket inneholder en rekke utveier for å få skattefritak)


Å gi slike gudegaver til de rikeste i Norge er ikke forenlig med Soria
Moria. Vi må velge:
- et solidarisk skattesystem og å oppfylle alle drømmene fra Soria Moria -
eller
- gi rikfolk alle privilegier og la egenandeler og kommunal fattigdom flå
folk.
Dersom du ønsker at alternativ 2 skal fortsette kan du stemme på et annet
parti enn RV.


I kommunestyret reiste RV følgende spørsmål for igjen å få blikket til å
vendes mot Soria Moria:


Utdanning


Nesodden sitt budsjett og økonomiplan har ingen elementer av noe mål om
Soria Moria i seg. Det nærmeste er et forsøk på å løse det eneste løftet med
noe vyer i: barnehageplass til alle i løpet av 2007. Nesodden ser ikke ut
til å klare det, men det er i alle fall ambisjoner om å komme dit i løpet av
2008. Løftet om ytterligere prisreduksjon slik at ingen blir utestengt av
økonomiske grunner, har regjeringen så langt løpt fra.
Skolene skal fortsatt få nedskjæringer. Det rammer som alltid de svakeste.
Tilbudene til elever med lærevansker og spesielle behov halter. Opp mot
dette vil RV stille en visjon om å satse på grunnopplæringen. Det betyr på
sikt:
* Gratis barnehage til alle barn. I første omgang å ikke øke prisene og
beholde graderte satser. Sette av penger for kompetanseheving for de ansatte
i barnehagene etter innføringen av ny rammeplan. Kjøkkenhjelpstillinger i
alle barnehager med tre avdelinger eller mer.
* Gratis skole. Neste år graderte satser på SFO. Målet er at all skolegang
(inklusive SFO som var et viktig element ved innføringen av
grunnskolereformen i 97) skal være gratis.
* Øke lærertettheten betydelig slik at individuelt tilpasset opplæring
faktisk kan gjennomføres.


Eldre/omsorg/helse


Plassmangelen i eldreomsorgen er stor. I tillegg til den planlagte nye
etasjen i Håkonkastet må nytt sykehjem planlegges og bygges. Kommunens
tjenestetilbud må være tilpasset den enkeltes behov. Det må bygges
omsorgsboliger og boliger for voksne autister og psykisk utviklingshemmede.
Det må opprettes lovpålagt rehabilitering/korttid/avlastningsseksjon.
Det bør opprettes en ekstra ny stilling som kommunefysioterapeut.
Vi må få tilbake heldøgns legevakt i kommunen.
Og kommunen må engasjere seg sterkt for å få bygget et nytt sykehus i Follo.


Selv etter skrytet av den fantastiske kommuneøkonomien ble de fleste av
disse kravene avvist av flertallet i kommunen. Koalisjonen AP/SV/Frp ser ut
til å overta for det tradisjonelle samarbeidet mellom AP, H og FrP.


Eivind Reiersen
Geir Christensen
Nesodden RV

Follosykehuset og SV.

Om SV virkelig vil forlate kravet om eget lokalsykehus for Follo til fordel for et felles sykehus for Østfold og Follo var spørsmålet mitt. Svaret fra ordfører Hintze Holm kan oppfattes som en bekreftelse.

Nærhet er ikke det eneste stikkordet for nytt Follosykehus. Utbygging av offentlige sykehus er avgjørende for å stå imot den privatiseringsbølgen som nå skyller over helsevesenet.

Medisinsk utvikling betyr nå at livet blir forlenget for mange mennesker. Den medisinske utviklingen vil fortsette og vil komme hele befolkningen til gode dersom det offentlige velger å øke sin innsats. Det gjør ikke regjeringen. Sykehusene Norge rundt er i krise og kutter i den medisinske behandlingen. Helse Øst kutter og anbefaler færre sykehus. I dette bildet er det mange på Stortinget som anser Follo lokalsykehus som dødt og begravet. At de privatiseringskåte er i flertall på Stortinget er ikke noen nyhet. Det betyr ikke at de kan gjøre som de vil. Nedbyggingen av det offentlige helsevesenet er særdeles lite populært og folkebevegelser til forsvar av lokalsykehus har presset privatiseringstilhengerne på defensiven. Kravet om lokalsykehus i Follo vil helt sikkert blomstre opp igjen og har gode muligheter til å få gjennomslag. Det fordrer at alle gode krefter forenes. På dette laget ønsker jeg SV.

Å gå inn for ett sykehus for Østfold/Follo med en befolkning på nærmere 400 000 mennesker tilrettelegger for sentralisering og nedbygging. Å slåss for eget lokalsykehus i Follo i tillegg til østfoldsykehus stiller krav om et mer omfattende offentlig helsevesen og større offentlige investeringer. I tillegg sikrer det nærhet.

Hintze Holm gjør et stort poeng av at de opprinnelige vedtaksforslaget var mer uklart i synet på lokalisering en det som ble vedtatt. Han kan ikke forsvare at Nesoddens befolkning får sykehus i Fredrikstad. Det må i tilfelle ligge i Follo, sier han. Da kan han altså akseptere at folk fra Kornsjø får sykehuset sitt i Ski. Er en SV-ordfører bare lokalpatriot og uten solidarisk tankegang?

Follo er faktisk i den ene enden av området som et eventuelt Østfold/Follosykehus skal betjene. Å kreve at sykehuset legges i utkanten av området oppfatter jeg som særs lite realistisk. Østfold har fått vedtatt nedlagt alle sine lokalsykehus til fordel for ett fylkessykehus tross stor motstand. Forslaget om felles Østfold/Follosykehus plasert i Follo betyr garantert krig. Høyst sannsynlig oppnår våre svikefulle Follo-ordførere ikke å flytte Østfoldsykehuset en meter. Bare å legitimere nedbygging og sentralisering av det offentlige helsevesenet.

At Høyreordførere prøver seg på å vri sykehusdebatten over fra utbyggingskrav til krangler om hvor et redusert tilbud skal legges, er naturlig. Det skaffer privat helseindustri profitt. Det er dumt om SV lar seg forlede til å være med på denne avledningsmanøveren. Jeg utfordrer Nesoddens ordfører til i stedet å støtte Follo Sykehus Venner og Folkebevegelsen for lokalsykehusene.

Geir Christensen
Akershus RV

Thursday, December 14, 2006

Høye boligpriser – resultat av FrP politikk.



Ib Thomsen fra FrP gråter krokodilletårer over de høye boligprisene i RB
11/12. FrP var ideologisk spydspiss for den liberaliseringen av
boligmarkedet som har skapt de høye boligprisene. Høyre og AP var
gjennomførerne. Fram til slutten av 80-tallet var boligmarkedet styrt av
brukerne (boligbyggelagene) sammen med stat og kommune. Prisene –
framskrevet etter konsumprisindeksen til dagens kroner – liggå på innskudd
under 200 000 kroner og under 2000 kroner i husleie for en 3 roms
leilighet. Etter at styring ble erstattet av marked eksploderte prisene og
antall boliger som ble bygget årlig sank fra 40 000 til ca 20 000.
Det nyetablerte betaler mer enn ovennevnte priser er profitt til
tomtespekulanter, utbyggere og banker samt skatter til kommuner og stat.
Hver gang du betaler banklånet og/eller husleie så send en tanke til FrP, H
og AP og takk dem for at boligspekulantene får lov å flå deg.

Grunnlaget for de høye boligprisene er boligmangel. De store utbyggerne og
bankene reduserer boligbyggingen så fort de øyner fare for prisfall.
”Fritt boligmarked” betyr bare frihet for de med ressurser til å styre
utviklingen av markedet. For oss andre betyr det frihet til å bli flådd.

FrPs propaganda om at ett ”enda friere” marked vil føre til stor utbygging
og prisfall er altså usann dersom du ikke knekker de som har makt til å
styre markedet. FrP snakker også om det slitsomme offentlige byråkratiet
som plager mange. Det bør det ryddes opp i. Men omfattende boligbygging må
planlegges. Det må bygges vann og kloakk, veier, barnehager, skoler,
eldreinstitusjoner, planlegges friområder – bare for å nevne litt. . Dette
vet FrP og argumentet om å fjerne ”rigide reguleringsplaner” kan derfor
brukes til evig tid uten at prisene faller en øre. God planlegging, som
betyr sammenheng mellom bolig, barnehage, skole, servisetilbud og jobb slik
at ikke hverdagen går med til timevis med reising er faktisk mangelvare.

Alternativet til markedsmakt er at du får makt. Gjennom boligbyggelag eller
velforeninger, og/eller politisk gjennom vedtak i kommunestyrer og
Storting. Det kalles styring eller demokrati. Da kan beslutninger som
dette fattes:

1. Statlig finansieringsprogram for billige boliger. MOMSfritak slik det
var før og billige rentegaranterte boliglån.
2. Kommunal framskaffelse av rimelige tomter og utbygging av vann, kloakk
og infrastruktur. (Krever bedre kommuneøkonomi så de kan subsidiere
boligbygging slik de gjorde før. Ikke som i dag spekulere i å velte
kostnader over på boligkjøpere.
3. Utbygging av brukerne og brukerstyrte organisasjoner som boligbyggelag.
Stopp ågervirksomheten. (Den ikke ukjente Bjørn Rune Gjeldsten uttaler at
han forventer 30-40% avkastning på sine investeringer. Finansierer han
bygging av bolig for en million i ett år vil han altså ha 3-400 000 ekstra
av kjøper. Dette er en kostnad vi kan kutte bort)
4. Distriktspolitikk. Oslo/Akershus utgjør 1,6 % av Norges areal og huser
22 % - godt over 1 million – av innbyggerne. Det er tull å skape
pressområder og bygge ned Oslomarka her, når det står ca 30 000 tomme
boliger i andre deler av Norge.

Dette er innspill til å gjenreise en sosial boligpolitikk. Boligkostnadene
i Norge kan raskt reduseres dramatisk. Det krever bare at de
markedsliberalistiske kameratene i til de store tomteeierne, store
boligspekulantene og bankene kastes ut av kommunestyrer og Storting.
Beboerne må ta kontrollen med boligpolitikken og ta den fra de som
kontrollerer det ufrie markedet.

Rød Valgallianse i Akershus

Geir Christensen

Follo sykehus og SV

Follosykehuset og SV.

Om SV virkelig vil forlate kravet om eget lokalsykehus for Follo til fordel for et felles sykehus for Østfold og Follo var spørsmålet mitt. Svaret fra ordfører Hintze Holm kan oppfattes som en bekreftelse.

Nærhet er ikke det eneste stikkordet for nytt Follosykehus. Utbygging av offentlige sykehus er avgjørende for å stå imot den privatiseringsbølgen som nå skyller over helsevesenet.
Medisinsk utvikling betyr nå at livet blir forlenget for mange mennesker. Den medisinske utviklingen vil fortsette og vil komme hele befolkningen til gode dersom det offentlige velger å øke sin innsats. Det gjør ikke regjeringen. Sykehusene Norge rundt er i krise og kutter i den medisinske behandlingen. Helse Øst kutter og anbefaler færre sykehus. I dette bildet er det mange på Stortinget som anser Follo lokalsykehus som dødt og begravet. At de privatiseringskåte er i flertall på Stortinget er ikke noen nyhet. Det betyr ikke at de kan gjøre som de vil. Nedbyggingen av det offentlige helsevesenet er særdeles lite populært og folkebevegelser til forsvar av lokalsykehus har presset privatiseringstilhengerne på defensiven. Kravet om lokalsykehus i Follo vil helt sikkert blomstre opp igjen og har gode muligheter til å få gjennomslag. Det fordrer at alle gode krefter forenes. På dette laget ønsker jeg SV.
Å gå inn for ett sykehus for Østfold/Follo med en befolkning på nærmere 400 000 mennesker tilrettelegger for sentralisering og nedbygging. Å slåss for eget lokalsykehus i Follo i tillegg til østfoldsykehus stiller krav om et mer omfattende offentlig helsevesen og større offentlige investeringer. I tillegg sikrer det nærhet.

Hintze Holm gjør et stort poeng av at de opprinnelige vedtaksforslaget var mer uklart i synet på lokalisering en det som ble vedtatt. Han kan ikke forsvare at Nesoddens befolkning får sykehus i Fredrikstad. Det må i tilfelle ligge i Follo, sier han. Da kan han altså akseptere at folk fra Kornsjø får sykehuset sitt i Ski. Er en SV-ordfører bare lokalpatriot og uten solidarisk tankegang?
Follo er faktisk i den ene enden av området som et eventuelt Østfold/Follosykehus skal betjene. Å kreve at sykehuset legges i utkanten av området oppfatter jeg som særs lite realistisk. Østfold har fått vedtatt nedlagt alle sine lokalsykehus til fordel for ett fylkessykehus tross stor motstand. Forslaget om felles Østfold/Follosykehus plasert i Follo betyr garantert krig. Høyst sannsynlig oppnår våre svikefulle Follo-ordførere ikke å flytte Østfoldsykehuset en meter. Bare å legitimere nedbygging og sentralisering av det offentlige helsevesenet.

At Høyreordførere prøver seg på å vri sykehusdebatten over fra utbyggingskrav til krangler om hvor et redusert tilbud skal legges, er naturlig. Det skaffer privat helseindustri profitt. Det er dumt om SV lar seg forlede til å være med på denne avledningsmanøveren. Jeg utfordrer Nesoddens ordfører til i stedet å støtte Follo Sykehus Venner og Folkebevegelsen for lokalsykehusene.

Geir Christensen
Akershus RV

Skatteparadiset

Venstres skattelette for de rike og skatteøkninger for fattigfolk.

Terje Johansen fra Venstre mener Arbeiderpartiets påstand om at Bondevikregjeringen gav skattelette til rikfolk er feil.(ØB 3. november) Sannheten er at stortingspartiene sammen har laget Norge til ett skatteparadis for rikfolk og har skjerpet beskatningen av fattigfolk.

To eksempler:

1. Mens lønnsinntekter beskattes progressivt i Norge har arbeidsfrie inntekter av typen avkastning på aksjer en flat skatt på 28 %. Her har Stortinget gått inn for å beskatte rikfolk langt lavere enn ærlig arbeid. Men det var ikke nok for Terje Johansen og Stortinget. De siste årene har derfor aksjeeierne fått ett skattelettebidrag. Dette bidraget er identisk med 28 % aksjeskatt. De har altså fått tilbakeført hele sitt skattebidrag og har i realiteten ikke bidradd med en krone. I 2005 ble 27,8 milliarder kroner tilbakeført til aksjeeiere. Over 18 milliarder gikk til eiere som hadde over 1 million kroner i avkastning. Fra 2006 er reglene endret. Skattelettebidraget er i år fjernet og erstattet av ett nytt regelverk som gjør det noe vanskeligere for små aksjeeiere å slippe unna de 28 % skatt på utbytte. For store derimot, er det frivillig å betale skatt på aksjeavkastning.

2. Den raskest økende skatten i Norge kalles gebyrer. Oppfinnsomheten er stor, både i fattige kommuner og i ett fatig offentlig helsevesen. Disse gebyrene rammer de fattigste hardest. Eksempelvis handikappede som ikke er arbeidsdyktige. De blir tidlig trygdet og møter gebyrveldet med de dårligste forutsetningene. Samlede inntekter på gebyrer utgjorde i 2006 tilfeldigvis ca 27 milliarder kroner.

Det triste er at de fleste Stortingsvedtak som har skapt denne bakvendte verden er gjort enstemmig. Jeg vil derfor utfordre Venstre og de andre stortingspartiene til følgende:
1. Sikre minimum 28 % skatt på aksjeavkastning. 2. Avskaffe gebyrsystemet så langt som mulig. (Gratis reseptmedisin og medisinsk behandling, gratis barnehager og SFO osv.) 3. La det resterende overskuddet gå til kommunene slik at de kan utvikle bedre skoler og omsorgstilbud.
Dette er ett enkelt forslag som er lett å gjennomføre. Bør kunne støttes av alle som ikke er kjøpt og betalt av sheriffen av Nottingham eller noen av hans etterkommere.
Geir Christensen Akershus Rød Valgallianse