Sunday, April 27, 2008

Forsatt god AFP?

Fortsatt god AFP – skriver Sverre Myrli (AP) om tarifforslaget som nå er ute til uravstemning. (ØB 9. april). For noen er det sant:
Personalsjefen kan gå av som ”AFP”-pensjonist ved 69 år og få en million ekstra i pensjonsutbetaling, på bekostning av kassadamen som går av ved 62
Det Myrli ber oss stemme ja til ved tariffoppgjøret er:
at AFP slutter å eksistere for alle som er født i 1963 og senere. De vil i stedet får en ”AFP” der de taper voldsomt på å gå av med tidligpensjon.
en ”AFP”-avtale som endrer karakter fra å være en tidligpensjonsordning for de som går før de er 67, til å bli en kollektiv tilleggspensjon for alle som er omfattet av en tariffavtale.
Mer detaljert:
at ”dagens 45-åringer vil få rundt 20 000 kroner mindre i året i pensjon hvis de slutter når de er 62 år” (Dagens Næringsliv 11. april, med tall fra departementet). Egentlig er tapet mye større fordi pensjonen ikke lenger økes i takt med lønnsutviklingen (32 000 mindre pr år for 75-åring)
å låse et pensjonsopplegg som betyr at alle fagorganiserte i bedrifter uten tariffavtale, må tjene minst 297 500 i dagens kroneverdi hvert år i 40 år for å kunne gå av med minstepensjon når de er 62 år. De som bare har jobbet i 37 år, må ha tjent gjennomsnittlit 321 600 hvert år. Det er bl.a. svært mange fagorganiserte i Hotell & Restaurant som jobber i bedrift uten tariffavtale. De kan bare se langt etter å gå av med tidligpensjon. Sosialkontoret er svaret til dem.
å låse fast hele det framtidige pensjonssystemet (ikke bare AFP) til bestemte forslag som Regjeringen la fram i et høringsnotat 28. januar. Innvendingene som kommer inn fra Pensjonistforbundet, funksjonshemmedes organisasjoner og et stort antall andre organisasjoner innen fristen 28. april, får da ingen betydning og kan kastes i søpla.
å loppe framtidas pensjonister for 300-400 milliarder ekstra i forhold til det pensjonsforliket som Stortinget vedtok i april 2007. Høringsnotatet fra 28. januar foreslår noen nye innstrammingstiltak slik at pensjonistene i 2010-2050 vil tape 400-500 milliarder i forhold til Stortingets vedtak. Av dette har Regjeringen nå lovet å gi tilbake 100 milliarder som del av meklingsforslaget. Bjarne Håkon Hanssen sier ikke hva han vil bruke de resterende 300-400 milliardene til. Siden han ikke snakker om dem: Har han tenkt å beholde dem?
Det som oppnås i meklingsforslaget er en overgangsordning for dem som er født før 1963. Likevel vil også de fleste av dem tape i forhold til dagens AFP-pensjonister. AFP-kampen er ikke en kamp for at de som er eldre enn 45 år, skal sikre seg selv og trekke stigen opp etter seg.
Rødt Akershus ber deg stemme NEI i uravstemningen!

Geir Christensen

Åpent brev til RUTERdirektør Hanevold

Nei til hurtigbåt –din(RUTER) sin beslutning eller Fylkestingets?

På møte torsdag(3. april) gav du inntrykk av at fjerningen av hurtigbåten om kvelden ble gjort på bakgrunn av fylketstingets ønsker. Etter som fylkestinget ikke stilte ett eneste krav til rutetilbudet for Nesodden sin befolkning,når vedtak om anbud ble gjort kan det synes tilforlaterlig.

Men anbudsdokumentene ble behandlet av samferdselsstyret. (Riktignok ett juridisk dokument på over 60 sider som de behandlet på 2 dagers varsel) Der står dagens ordning beskrevet og at det er åpent for andre løsninger. Rutene skal korrespondere med dagens busstider og overfartstiden skal være på maksimalt 24 minutter.

Når RUTER(SL) på eget initiativ stilte spørsmålet om hurtigbåt åpent og i forhandlingene med valgte anbyder endte med at det ble borte, hvordan kan politkerne få ansvaret. Hvem påla deg(RUTER) å fjerne hurtigbåten på kvelden?

Dersom du ikke kan dokumentere hvilken politisk beslutning som ligger bak fjerningen, eller hvem som har gitt deg politiske signaler om at det er ønskelig, må du ikke ta ansvaret selv?

Så til argumentene.

Dispensasjon for å øke farten fra 8 til 13 km/t i indre havnebasseng.

Med Prinsen har denne dispensasjonen fra Oslo havn vært nødvendig for å klare snutidene på halvtimesrutene. Det er ikke noen stor dispensasjon, og er ikke nødvendig hvis toppfart på fjorden økes noe. På møtet vektla Hanevold at Oslo havn krevde ny søknad og at forhåndsgodkjenning ikke kunne gies. Med den kunnskapen – hvorfor søkte ikke RUTER øyeblikkelig om dispensasjon? Når søknad ikke sendes blir det jo ett selvbekreftende argument, og en avgjørelse som faktisk RUTER tar. (Det finnes vel ikke noe sted i verden du kan få dispensasjon fra regler før du har søkt).


Økt overfartstid til 23 minutter er en uvesentlig endring.

Mitt eget eksempel som skiftarbeider som ofte begynner eller slutter jobb 22:00 motbeviser det. Med hurtigbåt kan jeg reise hjemmefra 21:05 og rekke jobben på Oslo S kl 22:00. Uten hurtigbåt må jeg reise 20:35. Altså en halv time lenger reisetid. Det samme hjem igjen. Grovt sagt er forskjellen på hurtigbåt eller vanlig båt på arbeidsreiser for meg om daglig reisetid skal være 2 eller 3 timer. Eller om brutto arbeidsdag skal være 10 eller 11 timer. Det er av stor betydning for min livskvalitet. Det er mange av oss som har det slik. (Dette er en av årsakene til at jeg fra høsten av slutter å bruke RUTERE og går over til å kjøre bil.)

Hurtigbåt er samfunnsøkonomisk ulønnsom

Dette har Hanevold gjentatt så lenge spørsmålet om hurtigbåter på Oslofjorden har vært tema. Det er underlig at Osloregionen, som har den tetteste befolkningen og de største trafikkproblemene i Norge skulle ha ulønnsomme hurtigbåter, mens resten av kysten finner det meget lønnsomt. Nå er hovedårsaken til påstandene at hurtigbåtene kjøres for lite. Avskrivinger på båter som brukes bare noen timer daglig blir store. Dersom hurtigbåtene ble kjørt større deler av døgnet ville de bli samfunnsmessig svært lønnsomme.

Regnestykkene som er presentert er enda mer underlige. F.eks er lønnnsomheten på Prinsen presentert som svært dårlig på Slemmestadruten på den forutsetningen at alle avskrivninger belastes de ca 100 000 reisende på Slemmestadruten. Nesodden sine 300 000 belastes intet. Derfor burde Slemmestadruten nedlegges som ulønnsom og båten selges.(RUTER sitt forslag) Nå ville jo regnestykket – hvis det var alvorlig ment - gitt særs god samfunnsøkonomi på kveldsruta på Nesodden og gitt gode argumenter for å videreføre den. Slik har RUTER ikke argumentert.
Kan Hanevold forklare hvorfor hurtigbåter er spesielt samfunnsøkonomisk ulønnsomme i Oslofjorden?

Miljø-hensyn

Siste drepende argument mot hurtigbåter er at de har større utslipp enn sneglebåter. Det er sant, men Hanevold sitt argument mangler en dimensjon. Hurtigbåtene konkurrerer også mot biltrafikk. Hanevold må derfor bevise at ekstra forurensing fra bil(og buss) som følge av at hurtigbåtene fjernes er mindre enn det som spares på å gå over til sneglebåter. Det har han ikke forsøkt. Du er utfordret.

Rødt Nesodden
Geir Christensen

Spørsmål til SV, AP og KrF: Hurtigbåt til nesodden

På møte på Nesodden 3.april sier RUTER-direktør Hanevold at han ikke har mottatt noe påtrykk for å opprettholde hurtigbåtene på kveldstid fra noe organ eller parti i Fylkestinget.

Dette er en smule oppsiktsvekkende etter som vi hadde politikermøte på Nesoddbåten før valget i høst hvor fylkestingspartiene ble utfordret på akkurat dette.

Høyre, FrP og Venstre støttet ikke kravet om å opprettholde hurtigbåttilbudet. De som har stemt på disse partiene kan takke seg sjøl.

Derimot skrev SV (Inger Johanne Nordberg), AP (Asbjørn Olsen), med noen forbehold KrF(Hildur Horn Øyen), Miljøpartiet de Grønne(Claudia Behrens) og RØDT(Anne Steinsland) under på følgende:
Vi vil fremme forslag i fylkestinget om at:
- hurtigbåttilbudet om kvelden opprettholdes og
- reservebåtsystemet sikerer at ruter ikke blir innstilt

Ettersom MDG og Rødt ikke er representert i Fylkestinget går spørsmålet til de 3 andre partiene:

Hvordan har dere fulgt opp løftet fra valgkampen?

Rødt Akershus
Geir Christensen
Leder

Full frifinnelse - eller selvgode politikere?

Tittelen er AMTAs overskrift på revisjonssaken om kunstgressbanen.(AMTA 6. mars) Det er imidlertid kommunestyreflertallet, etter forslag fra leder av byggekomiteen for banen, som har vedtatt å frifinne seg selv.
Kommunerevisjonen leverte en knusende kritikk av økonomistyringen av prosjektet. Kommunens kontrollkomite (sammensatt med medlemmer fra de fleste partier) vedtok enstemmig at "Denne manglende planleggingen av prosjektet er etter utvalgets mening rådmannen og kommunestyret ansvarlig for og kan ikke fraskrive seg dette."
Bakgrunnen er at kommunestyret fikk seg forelagt en konsulentrapport høsten 2004 som antydet en prislapp på i underkant av 7 millioner for kunstgressbanen, hvoretter det i budsjettet for 2005 ble lagt inn 6,5 millioner til prosjektet. Sluttregningen er i følge revisor/kontrollkomite på over 24 millioner. (Her har medlemmer fra flertallet hevdet at startbeløpet var noe høyere og sluttsummen noe lavere, uten at det endrer at det er en dramatisk utgiftsvekst)
Flertallet vedtok, etter forslag fra Kjell Gudmundsen, at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å hevde "at det har vært store økonomiske overskridelser i forhold til de vedtak kommunestyret har fattet".
En kan undre seg på hva de oppfatter som "store overskridelser"?
Motforslaget (fra ordfører) som bl.a. sier "rapporten avdekker at kommunens rutiner for styring av byggeprosjekter ikke er god nok, særlig med hensyn til at de besluttende organer på et tidlig tidspunkt skal få tilstrekkelig oversikt over tiltakets økonomiske konsekvenser", ble nedstemt med 14 mot 12 stemmer. Følgelig ble heller ikke tiltak for å bedre økonomistyringen satt på dagsorden.
Å be revisor (og kontrollkomite) ryke og reise når du får kritikk, kan man selvfølgeig smile overbærende av og mest oppfatte som barnslig og selvgodt. Hadde det ikke vært for ett stort byggeprosjekt på Tangen som er presset fram med en tidlig prislapp på 375 millioner. Penger ingen i kommunen foreløpig er i nærheten av å kunne framskaffe etter at staten i mange år har redusert kommunenes andel av skattepengene.
Vi vet allerede nå at budsjettet sprekker. Hvor går grensen for betongkammeratene for å skrinlegger prosjektet? 500 millioner? 1 milliard?
Bruker vi store penger vi ikke har kan vi ende opp med ett krater på Tangen eller med dramatiske kutt i kommunale tjenester
Prestisje og selvgodhet kan få fatale følger hvis det ikke stoppes. Velgerne er utfordret.

Rødt Nesodden
Geir Christensen

Kunstgressbanen: Fra 6 til 25 millioner - ikke noe problem?

En enstemmig kontrollkomite gir kommunestyret på pukkelen for dårlig planlegging og økonomistyring etter at utgiftene til kunstgressbanen ble 400% høyere enn det konsulentrapporten som var grunnlaget for beslutningen .

Svaret i AMTA som leder av byggekomiteen, Gudmundsen, gir er egnet til å skremme. Han ser ikke noe problematisk med å ha brukt 19 millioner skattepenger mer enn det konsulentrapporten hadde som prislapp. Det er kontrollkomiteen som misforstår. Byggeomiteen har tydeligvis hatt kontroll og alt er i orden. Selvkritikk preger ikke oppslaget.

Gudmundsen er en av strategene i kommunestyret som flertallet (betongkammeratene hvori opptatt Venstre) har full tillit til og som er sentral også i andre utbyggingsprosjekter. Han er en av forkjemperne for rådhus/skole/kulturhus-prosjektet ved Tangen senter.

Det foreligger også her en konsulentrapport som anslår kostnadene til 385 millioner. Til forskjell fra den om kunstgressbanen, er det her tatt forbehold om at tallene bygger på svært tynne informasjoner og ikke inneholder alle utgifter.

Prøv å forestill deg hva en kostnadssprekk på over 400% vil bety for en fattig kommune i dette prosjektet. Enkelte synes det er mas å be om lovlighetskontroll for at økonomiplanen ikke går i balanse og at mindretallet bekymrer seg uten grunn.

Kanskje sammenligningen over kan klargjøre hvorfor noen av oss er nokså svette for hvordan det vil gå med kommunens tjenestetilbud.

Rødt Nesodden
Geir Christensen

Åpent brev til Venstre: Nesodden - landlig idyll?

Mange tenker på Nesodden som landlig idyll med lang kystlinje og god plass. Tallene under gir grunn til ettertanke.

Nesodden er med sine 61 kvadratkilometer Norges 18. minste kommune. Ser vi bort fra øykommunene som er små av geografiske og historiske årsaker (Utsira, Røst osv) hører vi til en eksklusiv klubb av Norges 10 knøttekommuner i størrelse.

Med 276 innbyggere pr kvadratkilometer (gjennomsnittet i Norge er 15) er vi nr. 20 på listen over Norges mest tettbodde. I Østfold er det bare Moss hvor folk bor tettere enn oss. Fredrikstad, Sarpsborg og Halden (og de fleste byene for øvrig) har betydelig mer plass enn Nesodden.
Det er verdt å merke seg at alle kommunene i nærheten (Asker, Bærum, Oslo, Lørenskog, Skedsmo og Oppegård) med større tetthet en Nesodden ligger nær store skoger. Nesodden mangler det.

Tallene over tolker vi slik at Nesoddens arealer må disponeres med varsomhet og kløkt.

Så langt er flertallet i kommunestyret tilhenger av fri fart i boligutbyggingen. 1000 nye boliger er allerede godkjent og kommer når det passer utbygger. Over 600 boliger ligger til godkjenning hos planutvalget i vår.
Svært mange av disse boligene er feltutbygginger som erfaringsmessig kommer raskt. Det er ikke umulig at vi har passert 20 000 innbyggere før neste kommunestyrevalg. Da har vi omtrent samme folketetthet som Belgia(339).

Betongkammeratene vil bygge ned Nesodden. Venstre derimot sier i programmet sitt: ”Nesodden skal være tilgjengelig for rekreasjon, den skal være en profilert kultur- og miljøkommune og en del av det grønne belte rundt Oslo……

Det stemmer dårlig overens med hva Smørås gjør i plankomiteen. Så langt har Venstre ukritisk støtte alle utbyggingsforslag. Vi vil derfor spørre Smørås om:

Vil Venstre gå mot noen av de nye 600 boligene som skal behandles i vår ut over området ved Jørgen Berners vei?
Vil Venstre støtte kravet om lovfestede markagrenser også på Nesodden
Vil Venstre støtte kravet om å få utredet hvor stor utbygging Nesodden tåler uten å få ødelagt store naturverdier?
Skal utbyggingsarealer prioriteres til næring, offentlige oppgaver og etableringsboliger (billige)før allmen boligbygging?

De som stemte på Høyre, FrP og AP viste at de fikk asfalt og betong. De som stemte på Venstre trodd kanskje de fikk noe annet.

Rødt Nesodden
Geir Christensen

Den Nepalske revolusjonen

Nepals Kommunistparti (maoistene) har vunnet valget i Nepal. Det betyr et langt skritt framover for revolusjonen som nå pågår. Strategien til maoistene er en modernisering av Mao sin folkekrigstrategi som blant annet innebærer dyktig veksling mellom militære og politiske kampmetoder. Når imperialismen er på offensiven og det ikke er noen sosialistisk leir i verden har revolusjonære bevegelser begrensede handlemuligheter.

Nepal 2008 er en av Asias fattigste land. Kongedømmet og føydale strukturer dominerer. Maoistene har satset tradisjonelt med å vinne oppslutning blant fattigbøndene ved frigjøringskrig å angripe og jage vekk overklassen og staten og påbegynne jordreformer på landsbygda.

En revolusjon krever at du vinner både militært, politisk og økonomisk.

I geriljakrigen vant en utrolig fattig bondehær – nedlatende kalt ”rag tag army” - offensiven i forhold til kongehæren. Kongen i Nepal er/var en av verdens rikeste menn. Hvordan det var mulig å vinne offensiven mot ham er en studie verdt.

Når geriljaen hadde omringet byene og oppnådd militær overlegenhet valgte de å gå til en politisk offensiv framfor militær. Men den politiske offensiven bygget på en fredsavtale hvor maoisthæren bestod inntakt og kampklar i leirene sine. Kongens hær ble også i fredsavtalen beordret til å holde seg i leirene sine og kunne ikke brukes til å terrorisere eller skremme befolkningen lenger. Bare politiet(som ikke var omfattet av fredsavtalen) kunne brukes til dette. Som motvekt bygget maoistene opp Young Communist League som blant mange oppgaver - også ivaretok politioppgaver og forsvarte fattigfolk mot overgrep. Slik skapte maoistene rom for å kunne drive åpen politisk agitasjon i hele landet, selv om de led tap også i fredsperioden med sannsynligvis over hundre drepte av politi og høyrekrefter.

Valget og valgreglene i Nepal var - som alltid - tilpasset slik at de rike hadde alle fordelene. I ett føydalt land betyr enkeltmannskretser som oftest at føydalherren eller hans man stiller til valg i distriktet han behersker. Da kan han bruke all sin autoritet, politiet og økonomiske makt til å presse fram valgstøtte. En svært ensidig presse i tillegg og alle spådde Maoistene ett sviende nederlag i valget.

Valgseieren rystet Nepal og kommer til å få stor internasjonal betydning. En av de nye folkevalgte - Hisila Yami - sa det omtrent slik før valget: "Vi har en stille valghær som snakker med folk i alle bygder og alle områder". Fattigfolks våpen er organisasjon. Nepals Maoistparti er ett aktivistparti med bevist satsing på fattigbønder, arbeiderklasse, kvinner, nasjonale minoriteter og dalitter(kasteløse) som har vokst til en usedvanlig politisk kraft. Organisasjonspolitikken deres bør studeres.

Med dominerende posisjon i den grunnlovgivende forsamlingen og med en vellykket sammenslåing av Maoisthæren og Kongehæren er mulighetene store for at maoistene i samarbeid med antiføydale krefter, lykkes med å vinne den militære og politiske makten.

Å vinne den økonomisk-politiske makten og få til en industrialisering og modernisering av ett utfattig land blir den virkelig store utfordringen. En samlet internasjonal kapital vil bruke all sin økonomiske makt for å undergrave. USA og omkringliggende imperialistiske land har nesten til siste slutt støttet Kongen for å sikre sine utbyttingsinteresser. At Kongen forsvinner betyr ikke at kravene fra internasjonal kapital om fri rett til å utnytte Nepals naturressurser og stjele landets verdier forsvinner.
Nepal har ikke penger, ikke kunnskaper om industriproduksjon og ingen internasjonale støttespillere. De har bare ett land som er svært rikt på naturressurser og en godt mobilisert og stadig bedre organisert befolkning. Politikken deres er å få til en allianse mellom nasjonale kapitalister, arbeider og bønder om økonomiske reformer.

En jordreform som deler ut føydalherrenes jord til fattigbøndene og utvikling av nasjonal industri krever ett enda større under en de militære og politiske resultatene. Men maoistene i Nepal har allerede gått på vannet to ganger. De trenger all støtte i sin tredje og vanskeligste kamp.

Lykkes de vil imperialismen i verden ha fått en ny utfordring og folk i resten av Asia vil kunne se et eksempel på hva de sjøl må gjøre for å frigjøre seg fra fattigdommen.

Tidligere revolusjonære bevegelser har lykkes med å industrialisere og modernisere landene sine. Men med utgangspunkt i halvføydale forhold har de ikke lykkes med sine sosialistiske forsøk. Det er svært vanskelig når du må utvikle moderne kapitalistiske produksjonsmåter samtidig. Folket i Nepal trenger drahjelp fra kommunistiske bevegelser som blir sterke i de rike landene for å få kommunistiske målsettinger nærmere. Her ligger vår største utfordring.
Geir Christensen