Wednesday, November 5, 2008

Klasseforskjeller og politikerlønn.

At Rødt ønsker å redusere klasseforskjellene og dermed lavere lederlønninger, inkludert lavere ordførerlønn, er vel like oppsiktsvekkende som at sola står opp i øst. At næringslivsledere og krefter i Høyre og FrP synes slike tanker er en vederstyggelighet er jeg vant til. At SVs gruppeleder, Grete Maus, (AMTA 22. oktober) kaller innlegget som framsetter tanken for "usselt" og "lusent" er litt mer overraskende.
Jeg håper reaksjonen er mer uttrykk for et misforstått forsvar for ordfører Hinze Holm enn SVs politiske standpunkter. Hinze Holm trenger ingen våpendrager. Han er en meget dyktig leder som vil være et gullfunn for alle arbeidsgivere. Han jakter ikke på privilegier og viser ingen tegn til å miste bakkekontakten. Men det er ikke hans kvaliteter vi skal vedta.
Vi skal ta stilling til politikkergodtgjørelsene, deriblant ordførerlønn. Flertallet vil i fattigkommunen Nesodden – i historiske krisetider – øke disse med ca 33%. Dette handler om ordførerlønn, godtgjørelser for tillitsverv, møtegodtgjørelser osv. Rødt har foreslått det motsatte – å redusere.
Det er ikke ordførerlønna på kr 546 000 som er lusen på Nesodden. En slik lønn kan man leve svært godt av. Det er begynnerlønna i kommunen, kr 223 700 for et menneske i heldagsjobb som er lusen.
For 15 år siden, den gang lederlønningene i det offentlige begynte å ta av, spurte jeg min nye generaldirektør i NSB om han virkelig mente han var verdt 3 ganger så mye som en renholder. Da han så meg inn i øynene å sa ja, ble jeg skremt. For første gang møtte jeg jappeskiktet med oppblåst ego og manglende respekt for de som produserer verdiene på nært hold. Han forsvant etter noen år og store omstillinger som sløste vekk noen milliarder. Nå har de samme oppblåste egoene på verdensbasis bygd opp en spekulasjonsøkonomi uten basis i tilstrekkelig ærlig arbeid og laget en gedigen (finans)krise ut av det.
En sikker lærdom er at et samfunn uten respekt for de som skaffer oss mat på bordet, tak over hodet og omsorg når vi trenger det, går det dårlig. Ledere som hever seg over sine medarbeidere og tror de er mye klokere og mer verdt er bare dumme og innbilske.
Nesodden har ikke deltatt særlig i den jappefesten som stortingsrepresentanter og mange andre kommunestyrer har satt i gang for seg selv. Politikergodtgjørelsene på Nesodden er nøkterne sammenlignet med mange andre steder. Det skal vi være stolte av. Desto mindre grunn til å ville starte en slik fest hos oss nå.
Rødt foreslår at ordførerens lønn skal være det dobbelte av hva en nyansatt barnehageassistent får. Det er egentlig litt stor lønnsforskjell, men fordelen med systemet er at ordførerlønna vil stige i takt med minstelønna. Det er et godt prinsipp som kan legge fokuset for politikerne der det bør være.
Flertallet, inklusive SV, vil ha ordførerlønna til 2,7 ganger minstelønna i kommunen. Det får meg til å tenke på min gamle sjef. Noe har skjedd med SVs sjel. Da min far fikk jobb som faglig sekretær i SF(SVs forgjenger) fikk han lønn på kr 260 i uka. En betydelig lønnsnedgang for en arbeider på Spikerverket. Men å kunne bruke hele sin kraft på å forandre samfunnet var en så stor mulighet at han ikke nølte. Litt smalhals for oss 4 barn tror jeg vi lærte noe av. Grete Maus og SVs kommunestyregruppe har mye å lære av partiets pionerer.
Geir Christensen
Rødt Nesodden

En uspiselig politireform. Svar til Hintze Holm

Misnøyen med forslaget om nedleggelse av lensmannskontorene var og er stor. Ordførerne målbar en sterk opinion da de nektet å akseptere forslaget fra politimesteren.
I forhandlingene regnet vi med at de stod fast på kravet om å bevare lensmannskontorene. Det gjorde de ikke. Holm argumenter er at et kompromiss måtte forhandles frem innenfor eksisterende trange rammer og resultatet var det best mulige innenfor disse rammene.Ingenting og et felles ønskeHva er så kompromisset? I det opprinnelige forslaget var det lite utredet hvordan det lokale arbeidet i kommunene skulle løses uten lensmannskontor, men det stod: "En aktuell organisering er opprettelse av politiposter i samarbeid med kommunene, f.eks samlokalisert med servicekontoret". Så langt vi kan se er "kompromisset" – lokal politiressurs – med tilstedeværelse minst to dager i uken - likt med politiets opprinnelige forslag med noen konkretiseringer av hvordan kontakt med kommunene skal foregå.
I tillegg er politiet og ordførerne enige om å be om ekstra politimidler for å styrke ungdomsarbeidet. Når og hvordan blir dette en realitet?
Hva taper innbyggerne?
Det står nokså lite i de nye rapportene om hva "lokal politiressurs" faktisk skal tilby innbyggerne.

- Må vi reise til Ski for de fleste henvendelsene til politiet eller vil noe kunne løses lokalt? Hvem skal betale hvis du må ta fri en halv arbeidsdag for å komme til Ski?
- Politiet er også namsmann. Hvor og hvordan er det tette samarbeidet som er mellom politi/bolig- og sosialavdeling tenkt videreført? Med trange økonomiske tider frykter vi at antall utkastelser fra boliger øker. Mangel på samarbeid kan føre til tragedier.
- Hvordan blir forholdene for voldsutsatte kvinner. Vil politiet klare å ha tilstrekkelig lokalkunnskap til å reagere forsvarlig på "husbråk"?
Lista kan gjøres mye lenger. Å si ja til nedleggelse uten å ha gode svar på disse spørsmålene er etter vårt syn uansvarlig.
Å akseptere valget mellom pest eller kolera.
"Men politiet og vi måtte bli enige, innenfor samme økonomiske ramme. Da må ikke Christensen bli overrasket over at det ikke er den ideelle løsningen vi kommer med." skriver Hinze Holm.
At politiet har økende oppgaver med organisert kriminalitet m.m er alle klar over. Men må disse oppgavene løses på bekostning av nærpolitoppgavene? Vil regjeringen virkelig ta fra lokalbefolkningen det viktige velferdsgode trygghet er, hvis saken blir stilt på spissen? Rødt vil ikke gi opp å tro at regjeringen kan presses til å opprettholde lensmannskontorene.
Det er ikke kommunestyrets oppgave å løse problemer i politiet med å ta tryggheten fra folk. Vår oppgave er å forsvare interessene til befolkningen på Nesodden. Vi skal ikke la oss fange av problemstillingene som motparten stiller opp. Trøbbelet politiet har med organisert kriminalitet må løses med ressurser fra andre kilder enn Nesodden lensmannskontor.
Fra Danmark rapporteres det om utstrakt bruk av private firma for å holde ro og orden. Politiet er for langt unna. Slik vil vi ikke ha det her.
Vi vil foreslå at kommunestyret står fast på kravet om at lensmannskontoret skal opprettholdes og ber om hjelp fra befolkningen for å gi det tyngde.
Nesodden Rødt
Rønnaug Stensrud og Geir Christensen

Skal politikere være en økonomisk overklasse?

Midt oppe i økonomikrise og trange budsjetter skal kommunestyret på Nesodden behandle sine egne godtgjørelser. Flertallet vil ha stor påplussinger. Rødt vil redusere.

I forhold til både Storting og andre kommunestyrer har Nesodden vært nøkterne med å bevilge til seg selv. Jeg oppfattet det som et sjarmerende å sundt særtrekk for Nesodden når en av våre komiteer til ekstramøte måtte vente et kvarter på at møterommet ble ledig. Jentene måtte få gjøre ferdig ballett-treningen sin. Ordføreren hjalp til med serveringen for å ta inn igjen tid. Det er som det bør være.
Allikevel sier nøkternhet i forhold til andre politikere ikke stort. Selv på Nesodden er kommunestyrearbeid det best betalte frivillige arbeidet jeg noen gang har vært borte i. Verken i idretten, i solidaritetsorganisasjoner eller i fagforeningsarbeid har jeg fått brøkdeler av den godtgjørelsen som plass i formannskapet betyr på Nesodden. 60-70 tusen i året er ikke småpenger. En luksus jeg ikke synes vi burde unne oss, men overføre mye av til der kommunebudsjettet virkelig er trangt.

Flertallet i formannskapet vil det motsatt. De vil øke godtgjørelsene med ca 700 000 kroner årlig eller med ca 32%! Dette skal behandles 9. oktober, 2 måneder før budsjettet for 2009 antakeligvis må gjøre kutt i velferdsnivå. Er dette klokt?

Mange frivillige

Frivillig dugnadsarbeid er i vårt samfunn en avgjørende faktor for å skape gode lokalsamfunn. I Ås anslo de den frivillige innsatsen til ca 840 årsverk. Flere enn det er ansatte i kommunen. Hvis forholdene er tilsvarende på Nesodden er altså folkevalgte langt fra alene om å bruke kvelder på Nesodden sitt beste. Tvert imot, vi er bare et lite utvalg av flere tusen mennesker som bruker fritid på dette. Riktignok et svært privilegert utvalg med makt over utviklingen av kommunen. Bør vi i tillegg være økonomisk priviligerte? Etter Rødt sitt syn: Nei.

Et gammelt ordtak sier at du tenker som du eter. Den gamle historien om dronning Maria Antoinette i Frankrike under børdmangelen/sultperioden i Paris på 1700-tallet illustrerer dette: "Hvis folket ikke har brød, kan de vel spise kaker". Politikere som er en økonomisk overklasse vil ofte finne like geniale løsninger på sosiale problemer.

Statistisk sett er kommunestyret på Nesodden en økonomisk overklasse.
I 2006 var gjennomsnittsinntekten etter skattelistene for kommunestyret 656 tusen mot 230 tusen for befolkningen som helhet. Korrigert for spesielle forhold er tallene ca 327 tusen. Dette er et politisk problem som gjenspeiler seg i hva slags vedtak som fattes. Rødt synes prinsipielt at politikere ikke bør tjene mer enn det folk flest gjør på vanlig arbeid.

Det store ansvaret?

Argumentet for å øke ordførerlønnen til over 600 tusen er det store ansvaret det er å være leder for en organisasjon med over 1000 ansatte.
Mon det?

- En hjemmesykepleier på jobb – ofte aleine - har ansvar for liv og helse og må ta beslutninger der og da. Hun har ansvar.
- En barnehageasistent på tur med mange småttinger må ha øyne i nakken og har et tungt ansvar konstant.
- En brannmann…….
- En ordfører leder møter og seremonier, men har utredere og komiteer til å tenke og et kommunestyre til å fatte beslutninger. På toppen av alt kan ikke vi som er politikere holdes ansvarlig personlig for det vi måtte finne på av tragiske ting, i motsetning til de ovennevte.


Hvem har størst ansvar i jobben?

Hva er det som gjør at ordførervervet skal lønnes spesielt høyt? Er det i bunn å grunn annet enn at vi dyrker en overklassetenking om ledelse? En gammel autoritær tenking nøye knyttet til at førerprinsippet lever i beste velgående i samfunnet og i tenkingen vår? Sjefen med stor S?

Rødt ønsker å forhindre at vi i enda sterkere grad utvikler politikere til en økonomisk samfunnselite.

Geir Christensen
Nesodden Rødt

Follobanen: Utfordringene nå

Rødt gratulerer aksjonen for dobbeltspor mellom Oslo og Ski med seier i første runde. Med 50 millioner over statsbudsjettet til planlegging er arbeidet i gang. Nå gjenstår 2 utfordringer:
- Å få bygget en moderne jernbane.
- Å få bygget den raskt.
sier leder i Akershus Rødt, Geir Christensen.


Oslo- Ski er starten på europaforbindelsen med jernbane. Den må derfor bygges som starten på å knytte Norge til det europeiske høyhastighetsnettet. Med reisetider på ned mot 3 timer til København og 5 timer til Hamburg vil en moderne høyhastighetsbane ta store deler av flytrafikken og konkurrere trailerne ut av E-6. Den traseen som velges nå vil bli liggende i hundre år. Får vi ikke kurvatur, stigningsforhold og tunneldimensjoner som tåler minst 300 km i timen vil strekningen være foreldet før den er ferdig. Lysaker-Asker er et tragisk eksempel på det, tilføyer han. Rødt oppfordrer dobbeltsporkampanjen og kommunene i Akershus og Østfold til å inngå et samarbeid med ordføreren i Gøteborg, Gøran Johansson, som lenge har deltatt i en tilsvarende kampanje i Sverige.


Med sprengt kapasitet og stor trafikkvekst haster det med det nye dobbeltsporet. Det må derfor bygges parallelt med Lysaker-Asker og ikke utsettes til dette er ferdig. Oppstart med Ski stasjon må komme fort, avslutter han.

Nei til færre fylker og kommuner!

Sterke politiske krefter ønsker å slå sammen fylkene i Norge til større regioner. Vi i Rødt Akershus mener at det er få nok fylker og kommuner i Norge allerede. Diskusjonene rundt antall kommuner er ikke noe annet enn en gigantisk avsporing fra det åpenbare faktum at kommunene og fylkeskommunene har en alt for trang økonomi. Det er ikke kommunene som er for små, det er kommunebudsjettene!
Fremskrittspartiets Per Sandberg uttalte nylig til nettavisa ABC Nyheter at han ikke kommer til å gi seg som politiker i FrP før Norge sitter igjen med 170 kommuner. Han vil med andre ord fjerne 260 av dagens kommuner. Her er Sandberg helt i utakt med FrPs velgere. En meningsmåling, gjengitt i Nationen, viser at 51 % av de som stemmer FrP ønsker å styrke lokaldemokratiet. Færre kommuner vil svekke lokaldemokratiet.
Rødt Akershus' standpunkt:
- Kommunene i Akershus er store nok fra før. Lokaldemokratiet fungerer best i et oversiktlig geografisk område.
- Vi ønsker å bevare det regionale forvaltningsnivået. Vi går imot et hvert forslag om å slå sammen dagens Akershus med andre fylkeskommuner.
- Problemet er ikke størrelsen på fylkene og kommunene, men at både fylkene og kommunene har en alt for trang økonomi. Staten og rikspolitikerne har mesteparten av skylden for denne situasjonen.
- Kommunene må få beholde langt mer av skatteinntektene enn de gjør i dag.


Fylkesstyret i Rødt Akershus