Hvem er de virkelige Nei-partiene?

I oppslagene fra årets budsjettmøte i Nesodden kommunestyre handler det meste om de som "ordnet" nytt bibliotek mot "nei"-partiene. Alt som betongkameratene (H, FrP, Ap, V med SV på tilnærmet samme kurs) sa nei til har blitt borte. De sa nei til:

- Å sette av en krone i investeringsmidler for å få ordnet opp med forfalne skolebygg de neste 4 årene (og antakelig mange flere). Skoleforfallet skal fortsette på ubestemt tid.

- Å sette av penger til nytt sykehjem/omsorgsboliger sør i bygda. Prognosene sier at de nye 24 plassene på Nesoddtunet vil være overfylt før de er bygget ferdig.

- Å sette av midler til å drifte gjestehuset som omsorgsboliger for folk med dobbeltdiagnose. (psykiatri)

- Til å opprettholde uteskolen på dagens nivå

- Å beholde graderte barnehagesatser på dagens nivå

- Å ansette lærlinger

- Å brøyte velveier som nå

- Å satse mer på ungdomsarbeide

- Å opprettholde pedagogtilbudet i barnehagene

Bare for å nevne litt. (Innstrammingene i forhold til tildeling av omsorgstjenester er antakelig verst, men det er formelt sett ikke et budsjettvedtak)

I stor grad ofres alt dette for å "redde" et ekstremt dyrt rådhusprosjekt på Tangen med en gullerot til publikum. Bibliotek er et svært viktig tilbud som kan skape aksept for mye. Jeg har barn som er ferdig med barneskolen og er blant de som "skal leve lenge jeg, men gammel skal jeg aldri bli". (Sykehjemmet virker enda fjernt.) Da blir bibliotek det kommunale tilbudet som jeg bruker mest og er mest glad i. Å bli den som må stemme mot føles svært rart, men det er en grense for hva som ofres. og hvor langt ned i grøfta kommunen skal kjøres.

Husk hver gang takstein faller ned i skolegården, du må pusse opp klasserom på dugnad eller en av dine kjære får avslag på kommunale omsorgtjenester så er det politisk vedtatt. Betongkammeratene har valgt å prioritere sitt prestisjeprosjekt framfor de grunnleggende og nødvendige kommunale virksomhetene. Forfallet og avslagene er vedtatt av Nei-partiene.

Geir Christensen

Rødt

Kommunens økonomiplan - uten skoleoppussing og sykehjem

To spørsmål er helt ute av forslaget til kommunebudsjett og økonomiplan de neste 4 årene.

- Det står ikke en krone til videre skoleoppussing etter det som nå gjøres med krisepenger. Krisepengene gav oss i overkant av 20 millioner av de ca 100 millionene som skolene trenger i oppussing. De resterende må vi tydeligvis vente på til det nye administrasjonsbygget er ferdig – og sansynligvis til det er nedbetalt også. Når det i tillegg kuttes to stillinger i teknisk, må vi forvente at også vaktmestertjenestene blir dårligere.

- Det står ikke et ord om omsorgsboliger/sykehjem sør i bygda. Det er ikke engang med at det skal påbegynnes planlegging før etter 2013. De ekstra plassene vi nå dessverre må bygge på Nesoddtunet kommer der bare fordi nåværende sykehjem er overfylt og vi har bråhast med nye plasser. I 2013 vil vi med stor sikkerhet på ny være i manko på sykehjemsplasser og fremdeles mangle omsorgsboliger som kan avlaste.

Årsaken til at disse sentrale oppgavene ikke er med på investeringsbudsjettet er åpenlyst. De siste kronene (og litt til) som Nesodden hadde på bok er brukt på det nye rådhuset. Det prosjektet har bunnskrapt kommunekassa. Kommunestyreflertallet vil nok kappes om å klippe snora når herligheten står ferdig. Skrytet over hva vi har fått for, foreløpig 290 millioner, vil nok ingen ende ta. De samme vil nok ikke går rundt skolebygningene for å plukke takstein og glasskår. Om noen vil reise å besøke de som blir plassert på sykehjem i f.eks Ås er like lite sannsynlig. Heller ikke de som ligger hjemme fordi inntaksreglene blir innskjerpet kan forvente noen hjelpende hånd fra den siden.

Rødt har fremmet forslag om å sette av midler til skolerehabilitering og nytt sykehjem på økonomiplanen. Dette må i tilfelle taes fra rådhuset som må reduseres noe.

Geir Christensen

Rødt

Kjære Jens

Vi sitter her å strever med å lage budsjett for Nesodden kommune. Rammene våre har du diktert gjennom statsbudsjettet og andre vedtak.

Vi skal

- Bygge ny barnehage og drifte den for å få full barnehagedekning (bra)

- Bygge og drifte bistandsboliger til folk med rus- og psykiatriske problemer etter at statlige institusjoner er bygget ned.

- Bygge og drifte boliger for personer med forskjellige former for bistandbehov, også etter at statlige institusjoner bygges ned.

- Bygge og drifte omsorgsboliger og nye sykehjemsplasser som følger av økende antall eldre. Ta stadig flere pasienter som du betalte for før på sykehusene

Dette er pålegg vi skal løse samtidig som du sier at inntektene til kommunene skal stå praktisk talt stille de neste årene. Det er selvfølgelig ikke mulig uten å kutte grovt i andre velferdsoppgaver.

Rådmannen har hos oss lett med mikroskop etter oppgaver å skjære i. Han foreslår bl.a:

- Nesten helt å fjerne graderte satser i barnehagene. Det betyr å gjøre flere barn fattige når foreldre med lave inntekter får mange tusenlapper i året i økte barnehageregninger

- Fjerne pedagoger fra barnehager som i utgangspunkte har svært få førskolelærere og å dytte enda flere barn inn i overfylte barnehager.

- Fjerne mye av tilbudet til barn som trenger spesiell oppfølging i skolen (uteskolen)

- Slutt på inntak av lærlinger

- Kutt på tilskudd for frivillighetssentralen

- Økte priser på kulturskolen.

- Slutt på kommunalt betalt brøyting av velveier. Enda en kommunal tjeneste blir helprivatisert og overlatt beboerne.

- Ikke penger til å drifte tilbud for dobbeltdiagnosepasienter (rus og psykiatri)

- Press på inntak – redusert tilbud uforsvarlig lavt budsjett for pleie og omsorg.

Mesteparten av dette blir vedtatt fordi kommunestyreflertallet på Nesodden er mer lojale mot deg enn mot befolkningen vi representerer.

Dette er som sum en tydelig nedbygging av velferd og bidrag til økt fattigdom midt i Norges enorme rikdom.

I årene som kommer vil du – hvis ikke planene endres – tvinge kommunen til å gå løs med enda mer brutale kutt. Jeg hører med til de som ikke tror dette er noen tilfeldighet. At statsbudsjettet satser på mer krig i Afghanistan, større overføringer til næringslivet og full fart på markedsliberalistiske reformer er naturlig for Norges fremste blåruss.

Allikevel forundrer disse angrepene på gode velferdssystemer meg. Hva er drivkraften din? Hva er det du brenner så stekt for at du vil bygge ned velfungerende kommuner?

Geir Christensen

Rødt

Statoilnedleggelsen - rød-grønn markedsliberalisme!

En lønnsom arbeidsplass på Fagerstrand skal legges ned. For Nesodden og Norge er nedleggelsen av Statoils fabrikk på Fagerstrand et svært kostbart vedtak. Enda færre arbeidsplasser i en av Norges mest næringsfattige kommuner skaper store utgifter til økt pendling og omstillingstiltak. Disse utgiftene er antakelig minst 10 ganger så store som de kronene Statoil ”tjener” på å samle produksjonen i Sverige. Dette før vi tenker på belastningen for de ansatte som nå mister arbeidet.

Ordfører Hintze Holm sier til Østlandssendingen at det er beklagelig at en offentlig eid bedrift bare tenker på bunnlinjen i budsjettet og ikke ser på samfunnsvirkningene. Svært godt sagt. Men tør du tenke tanken helt ut?

Hvem bestemmer i Statoil og er ansvarlig?

Hovedaksjonær i Statoil er staten. Stoltenberg-regjeringen bestemmer på generalforsamlingen hvem som skal være styre og hvilke retningslinjer de skal få. Stoltenberg er enig med de blå om at regjeringen ”ikke skal legge seg opp i foretningsdriften”. Sagt på en annen måte så er det regjeringens beskjed til Statoilstyret at de skal blåse i samfunnsvirkninger å bare være kremmere på markedet og ikke bry seg om annet enn ”bunnlinjen”. Stoltenberg er slik sett den ansvarlige for nedleggelsen på Fagerstrand.

Vil Hintze-Holm bryte med den markedsliberalistiske regjeringen vi har og delta i arbeidet med å bygge opp et politisk alternativ? ”Rød-grønn” markedsliberalisme svir akkurat like hardt som den åpne blå utgaven.

Geir Christensen

Rødt

Barnefattigdommen blir vedtatt!

Barnefattigdommen har økt i perioden hvor fattigdommen ellers har vært stabil. Dette viser at barnefamiliene er særlig sårbare. Er politikere og myndigheter tilstrekkelig opptatt av barns levekår når de utvikler politikk og tiltak mot fattigdom?

Dette spørsmålet stilles i FAFOrapport nr 45-2009 om barnefattigdom. Etter EUs fattigdomsdefinisjon har antallet fattige barn i Norge økt fra 50 000 til 85 000 fra 2000 til 2006. Tallet øker fortsatt, og er ingen tilfeldighet. De springer rett ut av kutt i offentlige ytelser som skal redusere de økonomiske belastningene ved det å ha barn. Dette gjøres ikke bare fra statens side.

Slik har foreldrebetalingen for barnehageplass blitt øket av kommunestyret på Nesodden:

(G= grunnbeløpet i folketrygden = 72 000 i år)

År >3G 3-5G 5-7G <7G

2006 250 950 1550 2250

2007 330 1030 1630 2330

2008 495 1545 2330 2330

2009 600 1700 2330 2330

2010 1330 2330 2330 2330 (rådmannens forslag)

Barnehagebetalingen for de under 3G (216 000 i årsinntekt) øker altså med 11 880 kroner i året, og for de opp til 5G (360 000 i årsinntekt) med 15 180 kroner, mens de med høyere inntekter praktisk talt ikke får noen øking.

Rødt ønsker ikke noen påplussing av barnehagebetalingen i 2010 for de med lave inntekter, og vil foreslå at satsene for inneværende år fryses. Vi blir litt skremt av at også lokalpolitikere fra SV og AP forsvarer tiltak som opplagt gir økt barnefattigdom. Det er ikke for sent å snu.

Geir Christensen

Rødt Nesodden

Sviktes barnehjemsbarn for tredje gang?

Når kommunen går inn og overtar omsorgen for barn har den et stort ansvar. Uten familie til å støtte seg, er barnehjemsbarn helt avhengig av at kommunen passer på og utøver kontroll med at omsorgsforholdene er skikkelige. De fleste barnehjemsbarn har hatt det bra. Men historiene om de som ikke ble ivaretatt er dessverre ikke få og ofte svært stygge. Det handler bl.a.om mishandlig, voldsbruk og seksuelle overgrep. For de som er sviktet, ofte først av sine nærmeste, deretter av de som skulle være redningen, er dette svært dramatisk.

Aksjon oppreising har arbeidet for å få til kommunale oppreisingsordninger. Dette handler både om moralsk og økonomisk oppreising. Over 70 kommuner har til nå laget slike ordninger hvor tidligere barn får vurdert omsorgssvikt og etter vedtak får en form for moralsk og økonomisk oppreising. Dette omfatter alle de store kommunene slik at ordningene omfatter et flertall av innbyggere i Norge. En kommune har (Sandefjord) har avslått. Nesodden kommunestyre skal behandle saken på torsdag. Skal vi tro på formannskapets innstilling ligger vi an til å bli den andre kommunen i Norge som sier nei. Rådmannen anslår at det er mellom 10 til 17 av våre tidligere barnehjemsbarn som vil oppfylle kravene. Innstillingen er at de ikke skal få noen oppreising fra vår kommune.

Unnskyldningen er en henvisning til staten som har en ordning med ”billighetserstatning”. Den statlige ordningen er en økonomisk kompensasjon, relativt lav, og uten noen form for moralsk oppreising eller læringsprosess for de som hadde ansvaret, kommunene. Ettersom de fleste tidligere barnehjemsbarn omfattes av kommunale ordninger i tillegg, vil vi få forskjellsbehandling. En av de som ønsker oppreising fra Nesodden var ved Solgry – et barnehjem som er omtalt i Oslo kommunes rapport og et sted hvor flere barna allerede har fått kommunal oppreising fra andre kommuner.

Det er Nesodden kommune sine barnevernsnemder som har hatt ansvar for de tidligere barnehjemsbarna som ønsker oppreising. De har fattet vedtak om plassering og hatt ansvaret for at barna fikk ”forsvarlig pleie, oppfostring og opplæring”. De var totalt avhengig av at kommunen tok sin ”foreldrerolle” alvorlig og hadde ingen andre i verden å støtte seg på. Mange barn hadde det bra på barnehjem. Men noen barn fikk livene sine totalt ødelagt som følge av grov omsorgssvikt - av oss.

Flertallsforslaget fra formannskapet betyr så langt jeg kan se omtrent følgende erklæring: Vi tok ansvar for livene deres og ødela dem fullstendig. Det blåser vi i og håper noen andre vil bistå dere. Selv om vi havner i bås sammen med Sandefjord så vil den lukta det følger med et slikt vedtak være svært stygg.

Nesodden kommune er som kjent en fattig kommune med svært kostbare byggeprosjekter på gang. Det er grunn til å mistenke noen politikere for å ville ofre hensynet til de svakeste for å redde i land prosjekter som kommunen egentlig ikke har økonomi til å bære. De får i tilfelle for ettertiden stå til ansvar for hvem de var villige til å ofre.

Nesodden Rødt
Geir Christensen

Vil du ha grunnleggende endringer på Stortinget

Rødt vil:

Bryte enstemmigheten i utenrikspolitikken og hente soldatene hjem fra Afghanistan. Vi vil foreslå å stoppe Norges forsyninger til Israel med penger og våpen.

Bryte enigheten rundt pensjonsforliket og sloss for å bevare en solidarisk pensjonsordning og uføretrygd.

Bryte enigheten rundt å bruke oljepengene til å stimulere aksjemarkedet og heller styrke offentlig sektor

Bryte enigheten rundt å la spekulanter flå deg når du kjøper bolig. Vi vil gjenreise den sosiale boligbyggingen å få mange boliger ut av markedet.

Bryte enigheten rundt regjeringens privatisering i helsevesenet. Avskaffe helseforetakene og legge sykehusene under politisk styring. Stoppe mulighetene for å kjøpe seg forbi helsekøene.

Bryte ”oljepartiets” totale makt og tvinge fram omlegging av energipolitikken til en fosilfri framtid. Hvor fornybar energi erstatter dagens sløsing med olje.

Vil du?

Frykter du høyrebølgen? Stem til venstre!

Geir Christensen

Ufrivillig deltid og kommunal smålighet.

Arbeidsretten har fastslått at en som har to jobber i kommunen (For eksempel 50% stilling på SFO og vakter på sykehjem i helger) skal få dette beregnet som en stilling og få overtid m.m. ut fra det. Dette handler i hovedsak om lavtlønnsyrker. Nå må Fagforbundet gå til rettsak mot bl.a. fem follokommuner for å få etterbetalt det de ansatte har krav på. At Høyre- og FrP styrte kommuner sloss for å unngå ekstra betalinger til lavtlønte er ikke så merkelig. Men ordfører i Ås, Johan Alnes (AP), hvorfor ordner ikke du opp i minnelighet med Fagforbundet?

Geir Christensen
Rødt i Akershus

Sperregrense og taktikk

I dag er en liten milepæl for Rødt med Gallup over 3 % for første gang i en valgkamp. Dagbladet gav oss 3,2 %. Vi kan snakke seriøst om mulighetene for å nå sperregrensa på 4 %. Det vil utløse mellom 6 og 7 stortingsrepresentanter. Akershus vil spille en stor rolle og ha muligheter for utjevningsmandat. For å nå sperregrensa(på landsbasis) vil resultatene i alle fylker og alle stemmer å telle. Hvilke fylker som eventuelt får utjevningsmandat for Rødt er helt åpent. Jeg ber deg om hjelp til å få spredd meldingen om at det kan være svært taktisk lurt å stemme Rødt. Klarer Rødt sperregrensen er det antakelig det viktigste tiltaket som er mulig å gjøre for å holde Siv og Erna utenfor regjeringsmakt.

Gallupene spriker alle veier om dagen og mange er useriøse. Men på gjennomsnittet av galluper er Rødt også på stigende kurs og vil lande mellom 2 og 3 % denne uka. Mange er usikre. Mange er skuffet over de Rød/Grønne og på leting etter alternativer. En god valginnspurt kan få noen tusen av disse til å stemme Rødt.

Alternativet er hjemmesitting eller FrP. Jeg møtte 2 jenter som gikk på Helsefag på videregående i går, som vil stemme på Siv fordi de var så misfornøyd med lønnsnivået i helsesektoren og de trodde Siv var løsningen.

Litt om Erling Folkvords forslag til likelønnspott når han satt på Stortinget og om hva FrP sin markedsliberalisme betyr for lønningene, gjør at jeg har godt håp om at de snudde 180 %.

Vil du bidra til mange slike diskusjoner?

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus.

Stensby sykehus og politikerløfter

Ingen har skrevet forsvar Stensby sykehus flere ganger en Sonja Sjøli. Allikevel er hennes og Høyres helsepolitikk direkte ansvarlig for at sykehuset nå er akutt truet av nedleggelse.

I sykehuspolitikken arbeider Jens og Jensen sammen på et helblått privatiseringslag.. Helsereformen som Arbeiderpartiet gjennomførte med støtte fra Høyre og FrP tok sykehusene vekk fra fylkeskommunene og staten og erstattet det med helseforetak. De har et styringssystem hentet rett ut av aksjeloven.

Økonomer og byråkrater har tatt over styringen av sykehusene, som nå drives som selvstendige bedrifter uten direkte folkevalgt kontroll. Hovedfokus har blitt økonomisk inntjening og kvantitet på bekostning av befolkningens behov. Denne reformen gjorde kampen for lokale sykehus vanskelig. Politikere som ikke fremmer kravet om å nedlegge helseregionene og å føre sykehusene tilbake til folkevalgt kontroll, kan sitte om 4 år igjen å love å støtte all verden, mens de lar blåruss ta jobben med å nedlegge.

Jeg utfordrer derfor stortingskandidatene Anniken Huitfeldt, Bård Vegard Solhjell, Dagfinn Sundsbø, Knut Arild Hareide, Borghild Tenden, Sonja Sjølie og Morten Høglund:

- Vil dere fjerne aksjeloven og blårussen og ta politisk direkte styring med sykehusene?

- Vil dere ta personlig ansvar for at Stensby sykehus opprettholdes?

Geir Christensen

1. kandidat for Rødt i Akershus

Jens - kjøp Think og redd arbeidplassene!

Mens fremtidsrettet næring sliter toer regjeringen hendene. Det markedsliberalistiske mantraet om at staten ikke skal involvere seg direkte i næringsvirksomhet er de helt lydige mot. De overlater til bankene, som er direkte ansvarlig for den krisa vi er, til å gjøre langsiktige investeringer. Det gjør ikke bankene og slik ender Think på billigsalg for oppkjøp av utenlandske konkurrenter.

Nå er siste sjanse for å redde arbeidsplassene i Aurskog. Kjøp fabrikken.

Det er absurd å se regjeringspartiet Senterpartiet si at Norge nå skal bli «ledende på elbil». Vårt forslag om nasjonalisering av Think-fabrikken i Aurskog-Høland gjorde de ingenting med. Det har heller ikke kommet noen statlige lånegarantier eller noe statlig garantiinstitutt for elbilindustrien (GIEL), to mer «moderate» krav som vi i Rødt Akershus også har støtta. Regjeringa kunne ha forhindra at Think havna i skifteretten.

Det er vel og bra at Senterpartiet nå sier at de skal jobbe for at en femdel av bilparken i Norge skal bestå av elbiler innen 2015. Men utspillet blir tragikomisk med tanke på hvor lite regjeringa foretok og foretar seg i forhold til Think.

Elbilprodusenten Think havna nylig i skifteretten. Selskapet unngikk konkurs, men produksjonen flyttes nå til Finland. Staten har bidratt med 12 millioner kroner gjennom det statlige investeringsselskapet Investinor, noe som har ført til en eierandel i Think Holding på 5,5 prosent. Dette skal i følge statssekretær Rikke Lind i Nærings- og handelsdepartementet sikre videre drift av hovedkontoret i Norge. Men sjølve produksjonen blir altså flagga ut.

– Det er ille at norske arbeidsplasser som stod bak elbilproduksjon nå flagges ut til Finland, og at rundt 85 personer mister jobben. Det er allerede 3 746 arbeidsløse i Akershus. Dersom det er noe samsvar mellom regjeringas miljøretorikk og den politikken som regjeringa faktisk fører, så stopper de utflaggingen.

Stopp privatiseringen av helsevesenet

ødt vil stanse privatiseringen av helsevesenet.

Sentrale krav for å få til dette er:

- Få bort sykehuskøene
- Så lenge de finnes: Køstyring ut fra behov, ikke lommebok.
- Beholde og utvikle lokalsykehusene.
- Avvikle helseforetakene og få sykehusene tilbake under folkevalgt ledelse
- Stykkpris-systemet fjernes.

Køene i helsevesenet gjør at vi stadig oftere får valget mellom lang ventetid eller betale for helseoppgaver av egen lomme. Dette er en del av en bevist politikk for å privatisere helsetjenestene. Systemet vil slik det fungerer nå, systematisk utvikle oss fra et helstilbud som er likt for alle til ett som er styrt av lommeboka.

I Akershus er kampen for et nytt Follo lokalsykehus redusert til en kamp for å redde restene av Ski sykehus. Stensby sykehus er under avvikling. Blakstad sykehus er truet.

Med den varslede ”samhandlingsreformen” ser det ut til at regjeringen vil erstatte lokalsykehus med ”forsterkede” sykehjem. Med det tar de bort et viktig ledd i helsetilbudene.

I sykehuspolitikken arbeider Jens og Jensen sammen på et helblått privatiseringslag.. Helsereformen som Arbeiderpartiet gjennomførte med støtte fra Høyre og FrP tok sykehusene vekk fra fylkeskommunene og staten og erstattet det med helseforetak. De har et styringssystem hentet rett ut av aksjeloven. Økonomer og byråkrater har tatt over styringen av sykehusene, som nå drives som selvstendige bedrifter uten direkte folkevalgt kontroll.

Hovedfokus har blitt økonomisk inntjening og kvantitet på bekostning av faglig kvalitet, utdanning og forskning. Dette fokuset demoraliserer helsepersonellet, går utover de mest syke og har ført til nedlagt akuttberedskap og avdelinger flere steder. Sykehusreformen har videre fremmet framveksten av mange nye private sykehus, sykehus som gir de friskeste syke økt prioritet, og ikke utdanner nye helsearbeidere eller har akuttberedskap fordi dette er ulønnsomt. Byråkratiet vokser på bekostning av helsearbeidet.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Østfoldbanen lokalbane eller moderne Europabane?

Etter at SV nå offentlig har støttet kravet om høyhastighetsplanlegging mellom Oslo og Ski vil Rødt utfordrer AP, SP, KrF, V, H og FrP: Vil dere gi pålegg til Jernbaneverket om å dimensjonere Follotunnelen slik at det blir mulig å kjøre i minst 300 km i timen ?

15. september legges den svenske høyhastighetsutredningen ut til høring og Riksdagsbehandling. Hovedpunktene i forslaget er kjent:
Bygging av ny Europabane fra Stockholm til København
Fart: 320 km i timen
Pris: Mer enn 100 milliarder
Europabanen er den overlegent viktigste trafikksatsingen i Sverige gjennom tidene. Det er der framtidens trafikk skal gå. Derfor har planen allerede solid flertall i Riksdagen.

Norge mangler en tilsvarende totalplan for vår europaforbindelse, som fanger opp alle trafikkstrømmen og utnytter hele jernbanens potensiale.

I Norge har Stortinget endelig begynt å snakke om høyhastighetstog. Men alle planer er helt i det blå. Det er vedtatt å bygge ut for nærmere 20 milliarder på Østfoldbanen, men den blir bare diskutert som lokalbane. Det blir for dumt.

Østfoldbanen skal ta våre behov for lokaltrafikk. I tillegg skal den bli livsnerven vår til Europa. Derfor må den bygges ut som en moderne høyhastighetsbane.

Vi må planlegge for å dekke følgende behov minst:

15 minutters rute på lokaltogene
30 minutters rute til Halden med stopp i alle bysentra.
Timesrute til København
Nattotog til Paris, Roma med mer.
Tilnærmet all utenlands godtrafikk på tog – minst firedobling av godstrafikk. (Europatrailere på E-6 må bli noe eksotisk – slik vi tar bilder av for å minnes gamle dager.)

Skal dette bli mulig må kurver, stigningsforhold og tunnelstørrelser dimensjoneres for hastigheter på minst 300 km i timen. Særlig tunneler som støpes til gir begrensinger i hva slags hastigheter som er mulig i ofte 100 år framover.

Hvorfor tog?

Alle vet at olje og gass forurenser og at oljeforbrenning er hovedårsaken til våre dramatisk klimaendringer. Selv for de som blåser i det, er det nå allment akseptert at oljeforekomstene er begrenset. At olja(og etter hvert gassen) tar slutt. Peak oil – toppproduksjon – diskuterer de om vi har nådd alt eller om den ikke kommer før om 20 år. Uansett vil det bli en gigantisk sprekk mellom etterspørsel og tilbud på olje. Prisene vil stige til det det koster å dyrke den og vil etter hvert konkurrere med matproduksjonen i en verden med omfattende sult.

Omlegging til trafikk basert på fornybar energi er derfor helt nødvendig. Spørsmålet er bare om vi skal planlegge og bygge ut togsporene før krisa er der. Før olja må rasjoneres.
Å bygge et moderne høyhastighetsnett i Norge tar flere 10-år. Norges Europabane er viktigst. Starter vi ikke nå, kan vi stå akterutseilt som nasjon om noen år.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt til Stortingsvalget

Heller tog i 300 km/t enn bil i 120

7 tiltak for kollektivtrafikken i Akershus

* Det må bygges høyhastighetsspor mellom Oslo og Ski, som et første trinn i bygginga av en høyhastighetsbane til København. Tilsvarende må nye spor mellom Eidsvoll og Hamar være starten på en høyhastighetsbane til Trondheim.

* En jernbanering må knytte Eidsvoll og Ullensaker sammen med Gardermoen. Det må komme på plass en ny stasjon, Jessheim Syd, med tilknytning til Gardermoen. En start er å forlenge togene som nå går til Dal til Eidsvoll, og som pendel tilbake over Gardermoen.

* Det må bygges togspor til Fornebu, og togene som snur på Skøyen må forlenges dit.

* Det må bygges t-bane til Kolsås og Ahus i Lørenskog, raskt.

* Lokaltogene må gå oftere og busstilbudet må bedres betraktelig.

* Månedskort for ungdom og studenter i kollektivtrafikken i Akershus skal ikke koste mer enn 200 kroner.

* Billettprisene må senkes på alle typer billetter, inkludert billetter for enkeltreiser.

Kollektivtrafikk er framtiden

God kollektivtransport er noe samfunnet har behov for, ikke noe private selskaper skal tjene penger på. Anbudssystemet i kollektivtrafikken gjør at fortjenesten ligger i å gjøre minst mulig av det man har forplikta seg til å gjøre, for å spare inn penger.

Sammenlikna med andre land har Norge mye ressurser. Vi mangler bare vilje til å bruke nok ressurser til kollektivtilbygging. Med høyhastighetstog kan du kjøre fort på en sikker måte. FrP vil ha høyere fart på motorveiene, noe som vil føre til flere dødsulykker i trafikken.

Det er klart av vi kan få på plass et moderne og framtidsretta kollektivtilbudet her i landet – dersom det bare er politisk vilje til å ta de nødvendige grepene. Nå må kollektivtrafikken bygges ut moderne og konkurransedyktig.

Kollektivnettet må bygges ut på en måte som er styrt av oss som brukere. Det er på tide å få anbudene og profittkostnadene ut av kollektivtrafikken.

Geir Christensen

Fattigdommen kan fjernes - men ikke av markedsliberalister.

Kristin Halvorsen løper fra Soria Moria-erklæringen om å fjerne fattigdommen. Nå sier hun at det ikke går an.

Hva i all dager hindrer en styrtrik norsk regjering i å fjerne behovet for å gå på fattighuset for å få mat, eller å skaffe folk tak over hodet?
Penger mangler hun ikke, mat mangler hun ikke, ledige bygningsarbeidere er det.

Vennene hennes er problemet. Hun regjerer på nåde fra rikfolk, EU, USA og markedsliberalismen. Hun er tatt inn i varmen på forutsetningene om at hun skal hjelpe aksjeeierne å få systemet til å fungere.

Det har hun gjort. Når finaskrisa kom og direktør Bjerke hadde kjørt DnB NOR praktisk talt konkurs med spekulasjonene sine, fikk han låne gullkortet av regjeringen.
Da vedtok Stortinget, etter forslag fra Kristin, å sette mer oljepenger i aksjer – for å stimulere aksjemarkedet. Hele oljeformuen vår er satt på spill.

Å hjelpe fattigfolk er å hjelpe dem mot markedet. F.eks å ta boliger ut av et ekstremt dyrt boligmarked. Å starte sosial boligbygging hvor tomtespekulanter, eiendomsutvikler, banker osv ikke får sugerør i lommebøkene våre.

Det er vanskelig å ri to hester – Kristin.
Hvilken side står du på?

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Stopp bolighaiene - gjenreis den sosiale boligbyggingen

I pressområder som Oslo og Akershus kan et fåtall bolighaier tjene seg styrtrike på dem som må ut på boligjakt. Boligmangelen skaper kunstig høye priser som kalles for «markedspris». Nå stopper krisa bolibygginga, sjøl om boligmangelen er like stor. Rødt Akershus vil ha sosial boligpolitikk i Norge. Vi vil at boligsøkende og beboere skal bestemme over boligpolitikken sammen med folkevalgte organer.

Fram til 1986 ble det drevet en omfattende sosial bolibygging i Oslo og Akershus, etter press fra arbeiderbevegelsen. Den sosiale boligpolitikken i etterkrigstida gjorde at man kunne få en 3-4 roms borettslagsleilighet til en pris som i dag tilsvarer rundt 250 000 kr. I 1986 ble endringene til såkalt «fritt boligmarked» gjennomført. Prisene eksploderte.

– Vi i Rødt Akershus vil at staten skal finansiere et boligprogram for billige boliger gjennom Husbanken. Dette må innebære langsiktige lån til lav, fast rente og momsfritak på boliger med rimelig standard. Vi vil dessuten få tilbake en husleiereguleringslov som sikrer lave husleier på utleieboliger, sier Anders Hamre Sveen, leder av Rødt Akershus.

Program for sosial boligpolitikk:
* Rødt Akershus vil stoppe sentraliseringa rundt Oslo. Det står 30 000 boliger tomme andre steder.
* Staten skal finansiere et boligprogram for billige boliger gjennom Husbanken. Det innebærer lån til lav rente – maks 4 %. Det skal ytes lån til infrastruktur. Momsfritak på boliger med en rimelig standard.
* Kommunene skal ha ansvar for å framskaffe rimelige boligtomter. De skal tilrettelegge arealer og bygge ut vann, kloakk og infrastruktur.
* Boligene må prisreguleres slik at de også blir billige for kjøper nummer 2,3 osv. og ha mekanismer som stopper betaling «under bordet».
* Det innføres rett til bolig med rimelig standrad liknende det Husbanken har definert. Kommuner som ikke kan skaffe boliger får etableringsbegrensinger.
* Det gjeninnføres husleiereguleringslov som sikrer lave husleier på utleieboliger.

Hva er samhandlingsreformen?

Regjeringen snakker om samhandlingsreformen som det som skal redde et skakkjørt helsevesen. Den innføres 1.1.2012. Da skal 20 % av sykehusenes budsjett overføres til kommunene. Disse midlene kan kommunene enten bruke til å betale opphold på sykehus for sine innbyggere eller få pasientene over i det kommunale helsevesen.

Regjeringen kaller dette kommunesatsing. Reformen vil med nødvendighet vil føre til nedlegging av sykehus. Ski og Stensby er av de mest utsatte i Akershus. Hele logikken er jo en sentralisering og nedbygging av spesialisthelsetjenesten(sykehusene) til fordel for en oppbygging av forsterkede sykehjem, noen steder kalt helsehus. Det tjener ikke befolkningen at de får lengre avstand den dagen det skjer noe alvorlig.

Det ligger i reformen at terskelen for å komme inn på sykehus skal bli høyere. Tanken er at kommunene nå får økonomiske motiv for å holde igjen. De får en portvaktrolle. Færre inn, raskere ut. Mitt tips er at fastlegenes rett til å rekvirere spesialistundersøkelser og henvisning, vil bli redusert.

Ikke er det en distriktsreform. Ikke er det en helsereform. Det er en innsparingsreform under falskt flagg. Det er et politisk eksperiment som sykehusreformen og NAV-reformen. Foreløpig helt uten debatt.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus.

Et tap som svir - om et Utidig båtselskap

Nesoddbåtene startet som privat selskap, men ble – som så mange samfunnsnødvendige virksomheter – etter hvert kommunalt eid og styrt. Den viktige båtforbindelsen med Oslo angår hele samfunnet vårt, så det er naturlig. At vi som innbyggere skulle kunne være med på å styre utviklingen av båttrafikken er et viktig demokratisk spørsmål.

Med NBDS hadde vi det. Båtselskapets styre, som har vært oppnevnt av kommunestyret, har vært talerør for våre behov og har sloss for å utvikle båttrafikken. Det var ikke fortjeneste og profitt som var målet, men å skaffe befolkningen et best mulig tilbud. Lysakerruta og hurtigbåtene hadde ikke kommet uten at vi hadde dette styret som drev prosessene. De utviklet og solgte inn ideene. De bearbeidet havnemyndigheter og fylkespolitikere. Det var gull verdt. Nå står vi uten. Våre muligheter til å påvirke rutetilbudet på fjorden er betydelig redusert.

Det skal vi i årene som kommer få merke tydelig. Vi vet ikke hva vi har hatt før vi mister det. Og vi har allerede mistet hurtigbåttilbudet på kvelden.

Innkjøringsproblemer

Tides innkjøringsproblemer har vært mye større enn vi i våre villeste fantasier kunne forestille oss: ulykker, nestenulykker, motorstanser, manøvreringsproblemer og sikkerhetsvester som ramler ut. Hvorfor? Kan det være fordi det private selskapet Tide ikke greide å få båter på plass tidsnok til at mannskapet har kunnet få den nødvendige opplæringa? Er det sånn at sikkerheten både for passasjerer og mannskap kommer i annen rekke? Og arrogansen fra Tideledelsen er svært irriterende: elendig informasjon til de reisende, og hakk i plata: ”Dette bør ikke skje”. Det har vært flere kanselleringer av avganger de siste 4-5 ukene enn det var i løpet av 20 år med NBDS!

Nå er det tid for ettertanke. Hvorfor tapte Nesoddbåtene på tross av at selskapet både hadde god kompetanse og kvalitet?

Det var tre troll som spilte oss - befolkningen på Nesodden - og vårt selskap NBDS ut over sidelinjen:

EØS-avtalen og konkurranseutsetting

Anbud etter EØSavtalen handler ikke om å konkurrere på kvalitet, kompetanse eller pris. Det er et system som gir de med pengemakt alle fordeler og som utelukket et kommunalt eid selskap fra å kunne konkurrere på noenlunde like vilkår som tilbyder. Aksjeflertallet som kommunen hadde i NBDS ble solgt for at det skulle være mulig å legge inn anbud. EØS-avtalen legger til rette for at privat kapital skal overta offentlige oppgaver og å svekke innbyggernes styring med samfunnet. Nedleggelsen av NBDS er et godt stykke på vei styrt fra Brüssel.

Et maktarrogant RUTER (tidligere SL) som verken liker båttrafikk eller Nesodden, og som dessverre styrer Fylkestinget i mye større grad enn det som skulle vært det motsatte.

FrP, H og AP på Nesodden som stemte ned å overdra selskapet til Fylket og derved gav fylkesstingets flertall den unnskyldningen de trengte for å legge driften ut på anbud. Og de tradisjonelt borgerlige partiene på Fylkestinget som ivret for såkalt konkurranseutsetting.

Ingen ting skjer bare som noen slags naturlov. I politikken er det alltid krefter og mennesker som står bak det som skjer. Å kjenne dem er nødvendig for at vi som befolkning igjen skal få innflytelse.

I dag ser vi hva vi har mistet – et selskap eid og i stor grad styrt av kommunen, men der nå det meste er utenfor vår kontroll. Dette systemet ønsker Rødt å bekjempe! Jo mer som forsvinner fra demokratisk, folkevalgt kontroll, jo mer har vi tapt. Bli med i kampen mot dette systemet!

Kravene som må reises nå er:

· Full åpen gransking av anbudskonkurransen til Ruter
· Dersom det konstateres alvorlige brudd på avtalen, må den oppheves
· Fylkeskommunen må vurdere å overta driften
· Gi oss hurtigbåter tilbake på kvelden
· Norge må si opp EØS-avtalen som tvinger fram denne typen anbud

Geir Christensen
1. kandidat til Stortingsvalget for Rødt i Akershus

Drap - og de norske styrkene sin holdning til lokalbefolkningen i Afganistan

Åpent brev til Forsvarets Forskningsinstitutt.

Lørdag for 2 uker siden skjøt og drepte norske styrker en sivil afghaner på motorsykkel, mens hans lille sønn satt bakpå. Det er blitt bekreftet at mannen var ubevæpnet. Det er vanskelig å forestille seg noe selvmord med barnet bakpå. Vi må derfor gå ut fra at han ikke oppfattet eller forstod stoppordrene som, de for han fremmede, soldatene ga.Dersom de norske soldatene fulgte ”ordre”, så må altså den stående ordren være at man skal skyte for å drepe, dersom afghanere ikke reagerer ”riktig” på soldatenes ordre.Det blir påstått at vi er i Afghanistan for å hjelpe befolkningen. Dette drapet kan vanskelig oppfattes som hjelp.Ordre som bygger på at alle innbyggere i Afghanistan skal oppfattes som fiender til det motsatte er bevist, tyder ikke på at forholdet mellom de utenlandske soldatene og lokalbefolkningen er særlig fortrolig.Forsvarets Forskningsinstitutt har en fast stasjonert rådgiver i Afghanistan, som har som oppgave å hjelpe militærkommandoen med dens analyser og strategi. Hva slags stående ordre som soldatene skal ha må være blant de naturlige analysespørsmålene for en slik rådgiver. Dette er spørsmål som ikke bare er militærtaktiske. De handler også om menneskesynet som soldatene skal formidle og representere. Det er naturlig at slike etiske spørsmål blir diskutert åpent.Jeg utfordrer derfor FFI til å legge fram de analyser og tilrådinger som deres representant har gitt til militærkommandoen offentlig, slik at vi kan få en offentlig debatt om dette.

Geir Christensen,
1. kandidat for Rødt Akershus

Å ta fra de svakeste....

Å TA FRA DE SVAKESTE....

Bergertoppen fikk til dels alvorlige merknader når Helstilsynet hadde kontroll i vår. Denne saken handler om multihandikappede barn med store omsorgsbehov. Nå har kommunestyret endelig gitt stedet lov til å ansette tre fagfolk. Men bevilgningen var bare til en stilling, så fremdels må de pines med underskudd og stadige formaninger om billigere drift.
Historien om Bergertoppen handler om et kommunestyreflertall som dessverre presser de svakeste innbyggerne i forhold til tjenester.

For noen år siden anket flere foreldre med multihandikappede barn kommunens avslag på avlastning inn for fylkesmannen. I Nesoddens politisk oppnevnte klageorgan var det ingen støtte å få.
Fylkesmannen ga foreldrene medhold, og påla kommunen å gi nødvendig avlastning. Bergertoppen har stått for mye av denne avlastningen.
I løpet av 2007 økte antallet barn på institusjonen fra 6 til 12. Ingen nye stillinger fulgte med. Vikarbudsjettet løp løpsk, og styrer ga bekymringsmelding til kommunen. Foreldrene skrev til HOSutvalget og til kommunestyret. Rødt hadde en grundig artikkel om stedet i vår avis som ble utdelt i desember. (se http://www.nesodden.roedt.no/materiell/roedtnytt_nesodden.pdf)

Saken ble stemt over i kommunestyrets budsjettmøte i desember, og penger til tre nye stillinger ble nedstemt mot 5 stemmer.
Alle de 22 (FrP, H, V, AP og SV) som stemte mot nye stillinger hadde fått grundig informasjon om forholdene, men valgte likevel å drive omsorg med noen av kommunens aller svakeste på et uforsvarlig lavt nivå.
Ingen ting skjer før kommunen får en flengende kritikk fra Helserådet! Da må kommunen gjøre noe, men som innledningen viser – minimalt. Penger til å drive forsvarlig gjenstår.

Nesodden er fattig. Våre helse- og sosialtjenester forbruker 23 millioner mindre enn i sammenlignbare kommuner. Dette må medføre problemer. Men kommunen leter ikke etter de manglene som så lave budsjettrammer må medføre. Tvert imot!
Etter forslag fra Høyre satte kommunestyret i gang en jakt på om vårt ”høye” forbruk på tre kommunale sektorer (hvorav en helse/omsorg) ga noen nytteverdi. Da tallene ble gransket,viste det seg ikke helt overraskende at to av tre ”kostbare” tjenester bare fantes i politikeres hode, ikke i den virkelige verden.

På noen områder driver Nesodden med så lave budsjetter at det kommer til å bli underskudd uansett hvor mye de ansatte blir pisket: Hjemmetjenester, boliger med bistand (bl.a. Bergertoppen) og sosialtjenester (ikke tatt hensyn til økende arbeidsløshet). I tillegg drives barnevernet svært billig.

Vi kan ikke ha det slik at helsetjenester i kommunen drives uforsvarlig og at det ikke reageres før offentlig tilsyn griper inn. Vi må få til en situasjon hvor bekymringsmeldinger blir tatt hensyn til og kommunen selv tar ansvar for kvaliteten på tjenestene. Vi vil derfor utfordre de fem partiene (FrP, H, V, AP og SV) som vedtok budsjettet:
- Hvorfor godtok dere å drive omsorgtilbudet på Bergertoppen på et uforsvarlig lavt nivå?
- Dersom dere ønsker å endre en situasjon med uforsvarlig lave budsjetter på flere områder – hvilke tiltak vil dere gjøre framover?

Enn så lenge kan vi bare oppfordre pårørende og brukere av tjenestene til å følge godt med og å samarbeide slik at systematiske mangler avdekkes raskt.

Geir Christensen og Rønnaug Stensrud
Rødt Nesodden

En bortskjemt snobb

Stein Erik Hagen er født med sølvskje i munnen. Pengene han arvet er brukt godt. Ikke til å skape arbeidsplasser, men til å skaffe seg en monopolsituasjon og ved hjelp av den kunne hove inn kjempeprofitter. Det er eierne av de 3-4 kjedene som har kontroll med dagligvareomsetningen som tjener penger. De presset ut småbutikkene ved avtaler som tvang produsentene til å gi de små høyere priser og ved å ta kontroll med distribusjonen. Både matvarearbeiderne og butikkansatte har dårlig betalt. Det er de som har skapt verdien Hagen tok ut av ICA-konsernet.

Høsten 2004 solgte Hagen 20% eierandeler i ICAkonsernet for 6,3 milliarder kroner. For å sikre Hagen at dette kunne gjøres uten å betale en krone av aksjegevinsten i skatt, foreslo Per-Kristian Foss at den nye loven med fritaksregler skulle gies tilbakevirkende kraft. Grunnloven forbyr dette. Stortingsflertallet tilbakedaterte likevel loven slik at statskassa ble snytt for 1, 75 milliarder. Hagen takker nå..

Hagen må gjerne flytte ut. Hvorfor kan han tru med å ta med seg verdiene som a mange norske slitere har skapt? Fordi vi har innført fri flyt av verdier. Fram til 80-tallet måtte du søke Norges Bank dersom du ville ta ut store verdier fra Norge. Med EØS og WTO har all slik styring blitt opphevet. Her skyter altså Stoltenberg seg sjøl i foten. Når Stoltenberg har gått i spissen for å oppheve norsk styring med verdiene, så kan rikfolk fritt bli skatteflyktninger og 0-skatteytere. Da kan media drive en kvasidebatt om hvem som er flinkest til å sy puter under armene på bortskjemte snobber.

Krav om at rikfolk skal betale skatt som alle andre, er bare svada så lenge vi ikke har lover som kan hindre dem i å flytte pengene til skatteparadiser. Rødt er mot fri flyt av kapital og vil at felleskapet skal ha styringen med verdiene som skapes i Norge.

Geir Christensen

Er det bare eplene som mangler?

I AMTA sin leder om valgkampen 28/7 skriver AMTA om den rød-grønne regjeringen: ”på plussiden kommer også overføringene til kommunene, som er økt med rød-grønn regjering”
Nesodden sin begredelige økonomi er velkjent. Det står ikke særlig bedre til på landsbasis:
I 2003, det verste Bondevikåret, var underskuddet for kommunene 17 milliarder. I 2008 var underskuddet for kommunene ca 23 milliarder. Ingen kan drive lenge med underskudd. Stoltenberg har nok fortsatt i Bondevik sine fotspor og lesset på kommunene oppgaver uten at pengene har fulgt med, og derved lagt et solid grunnlag for svekket velferd.

”og måten finanskrisa er håndtert på, vitner også om politisk handlekraft.”.

Handlekraften var stor for å redde bankene. Det har reddet bankdirektørenes
gigantlønninger og sluttpakker samt aksjeeiernes penger. For de 6350 arbeidsløse i Akershus er ikke hjelpen like rundhåndet. Noe direkte statlig inngripen for å skape næringsvirksomhet blir sett på som fy av alle markedsliberalister, inklusive regjeringen. De overlater til det samme kredittvesenet som spekulerte seg bankerott å ordne opp med sysselsettingen. Det virker ikke.

Stoltenberg lovet en snuoperasjon. Når det å få fart på aksjemarkedet er styringsmålet i økonomien, er det umulig.

Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus

Si det, mene det, men gjøre det?

Bjørn Jacobsen er fortørnet over at Klassekampen ikke referer innleggene hans på Stortinget hvor han sier er mot at Norge opptrer som krigsprofitør og mot kampflyvalget til Norge.

Slik prøver Jacobsen å få SV til å framstå som et antikrigsparti.

Jeg tror Jacobsen både sier og mener å være krigsmotstander. Men gjør han motstand?

Hvilke krigsbevilgninger til Afghanistan har SV(eller Jacobsen) stemt mot?
Hvilke forslag har SV reist om utmelding av NATO? (Det er gjennom NATO Norge er krigsprofitør)

Før denne lista ligger på bordet vil nok SV framstå som et parti som protesterer for all verden, men som er villig med på ferden. Hvor NATO og ”partner for USA” er kjøpt som en del av vilkåret for å være med i regjering.

Norge trenger krigsmotstandere på Stortinget uten knebel og forslagsforbud.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Sykehusreform for byråkrati og privatisering.

VG skriver i dag (14. juli) at sykehusene de siste 10 årene har fått 3400 nye i administrasjonen og 2500 nye leger. (Som også må bruke stadig mer av arbeidsdagen siden på administrative oppgaver.) Helsekøene øker mens kronene ruller.

Byråkratiseringen er politisk vedtatt av AP, H og FrP på Stortinget og heter helseforetak. Når helseforetak ble vedtatt betydde det at politisk styring ble avviklet og at sykehusene skulle styres på samme måte som aksjeselskap. Stykkpris og bedriftsstyrer ble innført for å tilrettelegge for konkurranse. Da må sykdom veies og måles og legges ut på anbud. Til det trengs en hær av økonomer og regnskapsmedarbeidere og kontrollører. Det kan internasjonal helseindustri og noen nasjonale helsespekulanter tjenes seg rike på.
Taperne er offentlige skattekroner og pasientene. Vi som pasienter blir redusert til vare og får stykkpris.

Av all slags privatisering er vel å privatisere helsevesenet og å styre det etter aksjeloven det mest håpløse. I Skottland har de snudd og opphevet systemet med Helseforetak.

Jeg utfordrer Stortingskandidatene i Akershus til å si klart fra om de vil fortsette med helseforetak og privatisering av helsevesenet eller om de vil støtte Rødt sitt krav om at sykehusene må tilbakeføres til politisk styring.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Garanti-institutt for el.biler

28 mai utfordret jeg 1.kandidatene i Akershus til å ta stilling til forslaget om garantiinstitutt for el.biler.

Situasjonen for Think er slik at de har produktet, de har produksjonslokaler de har solgt biler. De har vansker med, som mange virksomheter for tiden, å få banklån til deler og lønn slik at de kan produsere. Ønsket er en lånegaranti fra kjøpet er gjort til bilen leveres. Ingen offentlig utgift, men en egentlig liten risiko.( Tilsvarende garanti-instituttet for båter vi en gang hadde.)

For Romerike kan dette avgjøre om vi får beholde en framtidsrettet næring. Ingen unntatt ”Fremskrittspartiet” fant det bryet vært å svare. Fremskrittspartiet fant forslaget tåpelig. De vill overlate til ”markedet” å styre industriutviklingen i Norge. Så hvis bankene heller vil fortsette med spekulasjone sine framfor å investere i næringsutvikling så vil ikke FrP legge fingrene i mellom. Greit – bli arbeidsløs med FrP.

Resten av Stortingspartiene svarer ikke et knyst. Er det et uttrykk for at dere som vanlig er enig med FrP, men ikke vil si det høyt? Er El.bilproduksjon en for liten bagatell til å ofre noen linjer på?
Hvor er dere, Anniken Huitfeldt, Bård Vegard Solhjell, Dagfinn Sundsbø, Knut Aril Hareide, Borghild Tenden og Jan Tore Sander?

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Splinten i sin nestes øye

Gjems Onstad beskriver (Budstikka 24. juni) forferdelighetene han og andre møtte på mottak for flyktninger i England. Eksempelt er to dagers forhør i ”Sing Sing”(Patriotic School) før løslatelse. Det var greier det. Ikke sånn som dagens flyktninger i Norge som bare må sitte i mottak inntil 2 år. Ærlig talt tror jeg ikke det var på mottaket i England som våre Englandsfarere fikk de tunge belastningene.

Det er tydelig at Gjems Onstad ikke liker å bli sammenlignet med flyktninger som kommer til Norge i dag.

”De fleste av de som kommer til Norge i dag er ikke virkelige politiske flyktninger, men mennesker som rømmer for å komme bort fra krig, nød og fattigdom”, skriver han.

Da som nå flykter mennesker av forskjellige grunner. Da som nå er forfølgelse og krig en vesentlig årsak til flyktningestrømmene. Da som nå organiserer noen flyktninger motstandsarbeid mens andre har nok med å komme seg bort. Da som nå finnes det flyktninger av alle slag. Da som nå finnes det fremmedfrykt


Da som nå stiller noen opp for flyktningene, mens andre stikker nesen i været og tråkker på dem.

Gjems Onstad vet noe om å sitte på mottak med lua i hånda. Det er fint han bruker sine kunnskaper til å fortelle hvor traumatisk våre Englandsflyktninger opplevde å være i flyktningemottak. I Norge handler debatten i alt for stor grad handler om angsten vi nordmenn har for fremmede. Livssituasjonen til flyktningene blir glemt. Den må løftes fram.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
(som ikke bruker Englandutgaven av navnet som ble skrevet med K.)

En trist dag!

Nesoddbåtene startet som private initiativ, men ble – som så mange samfunnsnødvendig virksomhet – etter hvert kommunalt eid. Forbindelsen med Oslo angår hele samfunnet vårt, så det er naturlig.

Det er viktig at vi som bor her har innflytelse over hvordan den utvikler seg. Med NBDS har vi hatt det. Båtselskapets styre, som har vært oppnevnt av kommunestyret, har vært talerør for våre behov og har sloss for å utvikle båttrafikken. Lysakerruta og hurtigbåtene hadde ikke kommet uten at vi hadde et organ som drev prosessene. Som utviklet og solgte inn ideene. Som bearbeidet havnemyndigheter og fylkespolitikere.

Det var gull verdt. Nå står vi uten. Og våre muligheter til å påvirke rutetilbudet på fjorden er betydelig redusert.

Det skal vi i årene som kommer få merke tydelig. Vi vet ikke hva vi har hatt før vi mister det. Dere kommer til å bli dypt savnet.

Da skal dere huske på uhyrene som spilte oss ut over sidelinjen.

Konkurranseutsetting og EØS-avtale som gir forrett til kapitalen framfor lokalbefolkningens behov.
Et maktarrogant RUTER som ikke liker båttrafikk eller Nesodden og som dessverre mer styrer fylkestinget enn omvendt.
Betongkammeratene på Nesodden som stemte ned å overdra selskapet til Fylket og derved gav fylkesstingets flertall den unskyldningen de trengte for å legge driften ut på anbud.

Ingen ting skjer bare som noen slags naturlov. I politikken er det alltid krefter og mennesker som står bak det som skjer.

Å kjenne dem er nødvendig for at vi som befolkning igjen skal få innflytelse.

Da takker jeg DFDS for god innsats.
Så får livet gå videre og vi må forberede oss på takene som kommer.

Geir Christensen

Regjeringsvalg? Dette er alternativene

Klassekampen har skrevet spaltemeter om hva som skal til for å unngå FrP/H-regjering til høsten. Senest 24. juni skriver Anders Horn at det står mellom Jens og Jensen. Svært få av Klassekampens lesere vil stemme på FrP eller Høyre. De er selvfølgelig ikke ønsket, men er et av de minst sannsynlige regjeringsalternativet.

På Aardals gjennomsnittsberegning av alle meningsmålinger for juni får de to partiene til sammen 39,5 % av stemmene og 71 mandater. Flertall krever 87 mandater og oppslutning på nærmere 50 %. Normalt faller FrP på slutten av valgkampen. Denne gangen må de ikke bare stå løpet men stige dramatisk hvis spørsmålet skal bli aktuelt. Selv ikke med støtte av KrF med 5,8 % og 9 mandater er dette særlig sannsynlig.

Spørsmålet er derfor ikke verdt mye spalteplass, men bare egnet til å få oppmerksomheten bort fra regjeringens høyrepolitikk og å få radikale mennesker til å stemme mer konservativt enn de mener.

Ny rød-grønn regjering er det andre oppblåste alternativet. De har hos Aardals gjennomsnittsberegning 46,0 % og 80 mandater. Det er altså mulig, men heller ikke særlig sannsynlig.

Da sitter vi igjen med andre alternativer. I følge Aardals gjennomsnitt er det:

AP alene (32,9 % og 59 mandater bak seg)
AP, SP, V og KrF (49,3 % og 86 mandater – kan gi flertallsregjering )
H, V og KrF (24,8 % og 40 mandater)

Dette er de tre mest sannsynlige regjeringsalternativene etter valget. Hvorfor diskuterer vi ikke holdningen til dem?

Tar vi bort det taktiske behovene til høyresiden – en felles fiende i regjeringen - og behovet til regjeringen om å fjerne oppmerksomheten fra sin egen høyrepolitikk er det disse alternativene det handler om.

Men realitetene spiller liten rolle når partitaktikkerne sprer propaganda. Behøver Klassekampen å være ekko?

Geir Christensen
Medlem av Rødt

PS - Klassekampen så ingen grunn til å trykke dette.

Høyhastighetstog

TØI som propagandist for fly og biltrafikk

Harald Minken framstiller Transportøkonomisk institutt (TØI) som en nøytral institusjon som bare har påvist svakheter i argumentasjonen til de som sloss for høyastighetstog.(KK 5.juni) Tvert imot har TØI aktivt spredd synspunkter om høyhastighetstog som er svært lite etterettelige, og som setter TØIs faglige omdømme i et merkelig lys. Dette har fungert som en kampanje for å beskytte bil- og flyselskapene fra å få konkurranse av høyhastighetstog. To eksempler:

Overgang fra flytrafikk:

TØI-rapport 611/2002 hevdet at utbygging av høyhastighetstog ville føre til minimal overgang fra fly til tog (under 15 %) Påstanden ble bygget på en norsk beregningsmodell jeg har bedt om å få tilgang til flere ganger uten at det har lykkes. Mistanken er sterk om at den bygger på at reisetidsforkortelser på 10 minutter på togtider rundt 6- 7 timer har minimal virkning, og så har TØI bare ganget opp disse minimale vikningene og funnet ut høyhastighetstog ikke tar flytrafikk. Nå er det sant at om du forkorter reisetiden fra 7 til 6 timer så fortsetter folk å fly, og at norsk klatteutbedring av jernbanespor ikke virker. Når du derimot reduserer fra 4 til 3 timer så er overgangen enorm for da blir reisetiden fra sentrum til sentrum kortere med tog en med fly. Her har TØI ikke vært villig til å diskutere, bare slått i bordet med en undersøkelse som ikke har vært mulig å etterprøve. Nå finnes det altså mange andre undersøkelser, og først og fremst 30 års faktisk erfaring som sier at høyhastighetstog overtar nesten all flytrafikken når reisetiden blir under 3 timer.
Her har altså TØI spredd påstander som var motbevist allerede når de ble lansert, og derved drevet med propaganda for flytrafikk istedenfor seriøs forskning. Dette var det dominerende avviket i beregningene av passasjergrunnlaget mellom Norsk Bane (2 820 000 passasjerer fra fly) og TØI (200 000 fra fly).

Miljøgevinster og energiforbruk

TØI lanserte i 2006 den engelske professoren Roger Kemp som sannhetsvitne for at høyhastighetstog skal ha svært høyt energiforbruk. Faktisk litt høyere pr passasjersete enn et fly har. Hans utredning ble brukt aktivt i kampanjen mot høyhastighetstog i Norge. Det eneste problemet med Kemp sine påstander er at de var hans private beregninger som viste et energiforbruk 3 til 5 ganger høyere en de høyhastighetstogene som faktisk er i trafikk på sammenlignbare strekninger. Hans egne kollegaer ved Railway Research Center på universitetet i Birmingham motbeviste påstandene raskt. Høyhastighetstog bruker ikke særlig mer energi enn de togene vi har i trafikk i dag. TØI har altså spredd påstander om at det ikke er betydelig miljøgevinst ved høyhastighetstog som også var motbevist før de ble lansert i Norge.

Det er mange spørsmål som bør utredes nærmere om hvordan et Norsk høyhastighetsnett bør bygges ut og rapporten fra Deutsche Bahn (gjort på oppdrag fra Norsk Bane) bør studeres kritisk. Utgangspunktet må være riktig gjengivelse av Deutsche Bahn sine beregninger. Minkens ”nå forutsetter man at staten skal skyte til 16 milliarder hvert år bare på de to strekningene Oslo-Trondheim og Oslo-Bergen”, gir inntrykk av stor bedriftsøkonomisk ulønnsomhet. Det er sant at deres prosjekt ikke er helt bedriftsøkonomisk lønnsomt. Investeringene Oslo- Trondheim er bare beregnet å forente seg med 4,2 % ikke 4,5 % som er statens krav til lønnsomhet på investeringer. Dette er bedre enn nesten samtlige prosjekter i Norsk Transportplan. På Haukelibanen er avkastningen 2,4 % dersom alle utgifter på strekningen Oslo-Notodden belastet Haukelibanen. Dersom dette deles med en utbygd Sørlandsbane blir resultatet bedre. De økonomiske resultatberegningene er altså bare hårfint forskjellige fra de som tidligere er lansert til tross for utvidelse fra ett til to spor.

Minken utfordres til å forklare hvorfor TØI har spredd så mange håpløst feilaktige påstander i høyhastighetsdebatten.

Geir Christensen
Medlem av Rødt

Offentlig pensjon: Ta vare på seieren

Med godt samarbeid og sterk streikevilje klarte fagorganisasjonene i offentlig sektor å skjerme pensjonsavtalene mot mesteparten av raseringen som pensjonsforliket i Stortinget innebærer. Den nye avtalen sikrer fortsatt det viktige prinsippet om minst 66 % pensjon av sluttlønna når du fyller 65 år for alle. Gjennom at dagens regler for AFP i offentlig sektor videreføres sikres retten til å gå av ved 62 år med en AFP det går an å leve av.

Minuset er at det skal gjøres «nødvendige tilpasninger» med indeksering og levealdersjustering. Indeksering betyr at pensjonsnivået (i praksis grunnbeløpet) justeres med mindre enn lønnsstigningen. Levealdersjustering betyr at pensjonsnivået justeres etter antall år en forventes å være pensjonist. Om levealderen i Norge går opp, vil pensjonen bli mindre.

Det er viktig at fagbevegelsen ikke har bøyd av for det enorme presset fra regjeringen. Det viser styrken og kraften i en uavhengig fagbevegelse der medlemmene setter makt bak kravene fra grunnplanet. Gledelig er det også at LO ikke har opptrådt som nikkedukker for Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen, slik det skjedde i fjor under AFP-saken i privat sektor.

På forhånd håpet Stoltenberg ”at offentlig ansatte også ville få del i det gode pensjonssystemet Stortinget hadde vedtatt for privat sektor”. Vi syntes det var svært klokt av forhandlerne å si nei takk til dette tilbudet, som ville ført til store årlige tap for de som måtte gå av tidlig.

Det er trist at fagbevegelsen må sloss med en såkalt rød-grønn regjering om å beholde velferdsgoder. Stortinget trenger representanter som vil forsvare kravet om minst 66 % til alle framover.

Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus

FrP om El.bil-industrien

I Aurskog-Høland er det 179 arbeidsløse, på Romerike 2000. Det bekymrer meg. Når det står en ferdig fabrikk med kunder nok, ser jeg en mulighet. Når Norge har utviklet en fremtidrettet teknologi ser jeg også et behov for å ta vare på den. Aspmyr/Fremskrittspartiet synes vi skal overlate dette til markedet, og vil ikke forstyrre det med statlige tiltak. Det er en markedsliberalistisk holdning som preger alle partiene på Stportinget og gjør de ute av stand til å gjøre effektive tiltak mot krisa.
Hvor skal folk bo mens markedet sier at vi ikke skal bygge boliger?
Hvor skal folk jobbe mens markedet sier vi ikke skal drive industri?
Hvorfor er hensynet til markedet viktigere en hensynet til folk for ”Fremskrittspartiet”?

Geir Christensen

Få el.bil-produksjonen i gang raskt

Garantinstitutt for elbilindustrien (GIEL)!
Rødt utfordrer listetoppene i Akershus til å bli med å støtte kravet om at det opprettes garantiinstitutt for el.bilindustrien, og at det kommer raskt.
Det er stille i Think sine produksjonslokaler i Aurskog og fabrikken risikerer å bli solgt til utlandet. På tross av at alt er klart til produksjon og de har kjøpere til bilene. Finanskrisa betyr at bankene ikke er villig til å gi lån til innkjøp og produksjon.
Et garantiinstitutt er en statlig ordning som garanterer for lån frå kjøpekontrakt er inngått til bilen er levert. På den måten kan staten med liten risiko sørge for at produksjonen kommer i gang.
El.bilproduksjon er en fremtidsrettet industri som Norge og Akershus trenger.
Anniken Huitfeldt, Bård Vegard Solhjell, Dagfinn Sundsbø, Knut Aril Hargjerde, Borghild Tenden, Jan Tore Sander og Morten Høglund – hva gjør dere?

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Regjeringen har ikke stoppet privatiseringen av Jernbaneverket.

Togkaoset henger sammen med privatiseringen som pågår.

Ågot Valle harselerer over innlegget til Anders Hamre Sveen (KK 13.mai) og ramser opp alle regjeringens fortreffeligheter. Sveen får svare for seg, men siden jeg arbeider i Jernbaneverket vil jeg gjerne kommentere påstanden om at regjeringen har stoppet privatiseringen hos oss.

Drift og vedlikehold av vår infrastrukturer er historisk gjort med egne ansatte. Bondevik 2 ved samferdselsminister Skogsholm fikk flertall for å avvikle dette helt, og å legge alt vedlikehold ut på anbud. Stoltenberg skryter av å ha stoppet dette. Når sant skal sies, var det Skogholm som satte på bremsene etter at planen skar seg fullstendig. Fagfolkene i jernbaneverket sluttet i stor målestokk, og få private hadde kunnskaper til å overta. Hun laget en vedlikeholdskrise og måtte fossro bort. Det var bare formalitetene som de rødgrønne rettet opp.

Har privatiseringen tatt slutt?

20 års ansettelsestopp merkes. På min gamle arbeidsplass, ledningsavdelingen i Ski, er det trappet ned fra 12 ansatte til 4 i dag, hvorav 2 forbereder sine 60årsdager. Du trenger ingen glasskule eller privatiseringsvedtak for å se at avdelingen er i ferd med å pensjoneres.

I 1985 var det ca 3100 vedlikeholdsarbeidere i banevirksomheten med under 600 administrativt ansatt. I 1999 var tallene 2000 vedlikeholdsarbeidere med 1200 administrativt. I dag er trolig ca 1000 i produktivt arbeid i sporet og ca 2000 administrativt ansatt.
Private overtar stadig støtte deler av arbeidet, også under de Rød-grønne.
Togkaoset i Norge er politisk vedtatt og er nøye knyttet sammen med konkurranseutsettingen av jernbanevirksomheten som vi har hatt siden 1996. Kaoset kom først i England etter det store privatiseringsprosjektet der. Fra en litt militær oppbygget komando-organisasjon er Jernbanesystemet omdannet til et markedsliberalistisk anbudsystem med svært mange aktører. Oppdelingen skjedde midt på 90-tallet. Ved anbud på vedlikehold ligger fortjenesten som kjent i å gjøre minst mulig av det du har forpliktet deg til.
Flere av de siste stoppene på trafikken kan direkte tilbakeføres til ”billigløsninger” knyttet til anbud:F.eks Sandvika 18. april faller kjøreledning ned på grunn av at utbygger, Balfour Beatty a/s har brukt for dårlige materialer.19 april hadde Norsk Jernbanedrift a/s anbud på ombygging av signaler på Oslo S. De tok gammelt signal ut av bruk, men fjernet ikke strømtilkopling slik at kabler kom i klem og laget jordfeil på Oslo S.Tidligere har firmaet Strukton Rail AS forårsaket flere nedkjøringer på Oslo S da isolasjonsavstandene mellom høyspentseksjoner de har bygd om ikke har vært tilstrekkelig stor og komponenter har blitt feilmontert i anlegget.
Regjeringen Stoltenberg har ikke stoppet privatiseringen. De har tatt seg mer tid og brukt mange hundre millioner på å bygge opp private aktører til å drive bygging og vedlikehold av jernbanen. De er altså dyktigere til å privatisere en Bondevik sitt bajasforsøk. Så er da Jens en langt dyktigere høyremann en Erna.
Siste nytt fra Stoltenberg er å ta ut Jernbaneverket i et pilotprosjekt for å innføre ”lønnsomhetsregnskap” i staten. Det betyr å måle jernbaneverket som en privat bedrift – avkastning på kapital - framfor samfunnsnytte. I et så komplekst system som jernbane med svært mye spesialkunnskap er anbud og konkurranse mer en sedvanlig dumt. Det blir mange kokker og usedvanlig mye søl. .

Skal pendlerne få levelige forhold og jernbanen kunne utnytte sitt miljøfortrinn trengs en grunnleggende organisasjonsendring:- Oppdelingen mellom forvaltning og produksjon må fjernes og administrasjonen forenkles.
- Klare ansvarsforhold må gjeninnføres. Den som tar beslutninger må ha ansvaret for resultatet (for trafikkantene).- Minst 500 administrativt ansatte må igjen settes til produktivt arbeid.- Vedlikehold gjøres i hovedsak av egne ansatte og anbud innskrenkes til supplement.
- Samfunnsnytte må være økonomisk målestokk for virksomheten


Skal privatisering stoppes, ikke bare gjøres mer dyktig, må nok andre koster inn en Jens sine komme i posisjon..Geir Christensen1. kandidat for Rødt i Akershus

Papirløse flyktninger

Nils Mathisen skriver (Budstikka 28/4)om den forferdelige situasjonen at mange flyktninger kommer uten pass og papirer. Min far kom som flyktning uten pass og papirer. Han oppgav falskt navn da han kom. I fire år levde han med en løgn som en landløs eksilregjering oppfordret ham til å spre
Skulle han vært utvist og sendt hjem?
Landet var England, årstallet var 1941 og eksilregjeringen var den norske som ba alle som ble innrullert i Lingekompaniet eller Fallskjermstyrkene om å endre navnet slik at familiene hjemme ikke skulle bli utsatt for represalier hvis tyskerne fikk fatt i navn.

Skulle min far og andre Englandsflyktninger som f.eks. Max Manus bli behandlet som kjeltringer? Skal dagens flyktninger, som ofte kommer fra forhold adskillig mer brutale enn det som var i Norge da vi var okkupert, ha andre reaksjoner enn de vi selv fikk da vi trengte det?

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Nesoddmarka i fare

Kommunestyret stemte ned å gjøre biologisk mangfold og vern av Nesoddmarka til et av spørsmålene som blir foreslått behandlet i rulleringen av kommuneplanen. Kommuneplanen er lagt ut på høring med frist for svar til 1. juli. Det er nå opp til høringssvarene om spørsmålet kommer inn i andre runde. Uten en verneplan kan Nesodden lett forvandles til mest asfalt og betong.

Med våre 61 kvadratkilometer er Nesodden norges 10 minste landkommune. Med våre 281 innbyggere pr. kvadratkilometer er vi blant de tettest befolkede, tettere en de fleste norske byer. Med dette som utgangspunkt har kommunestyret vedtatt:
- Å regulere områder med plass til ca 1500 boliger til boligbygging. (Mot Rødt sine ønsker)Når kommunen har regulert så kommer boligene når utbygger ønsker det.
- Sette i gang et omfattende arbeid for å få arbeidsplasser til Nesodden og herunder reguler betydelige arealer til næring i planen som kommer nå. (Med Rødt sin støtte.)

At dette vil bety betydelig press på friområdene i kommunen må en være politiker for å unngå å se. Bare i år har vi gjort 4 inngrep i det som regnes som marka. (ATV-bane, idrettsbanen på Fagerstrand, Bjørnemyrhallen og Barnehagen på Skoklefall.) Gode formål, men gjør vi slike inngrep hvert år, så er Nesoddmarka borte i løpet av noen 10år. Det spesielle med Nesodden er at det er langt til andre store skogsområder. Uten egne skoger vil innbyggerne miste viktige rekreasjonsmuligheter.

Vekst er dynamisk. Når boligene og arbeidsplassene er der så må infrastuktur, skoler, kulturbygg, sykehjem osv bygges. Og når det ikke er plass andre steder så må vi bare… Uhemmet vekst er ikke et gode. Vi må tenke kvalitet framfor kvantitet, og begrense vekst til det som trengs for å gjøre Nesodden til et sosialt og miljømessig bedre sted å bo.

Rødt utfordrer alle som er opptatt av å bevare Nesodden sitt grønne særpreg til å være med å få kommunestyret til å tenke litt lenger en nesa rekker.

Geir Christensen

Togkaoset - og blå stær.

Isak Oksvold, Venstre, bommer på virkeligheten i innlegget: Togkaoset – sosialisme i praksis i Østlandets Blad 30. april. Myten er at offentlige ansatte er monopolansatte som gjør dårlig jobb. Den politiske sykdommen Blå Stær gjør at hans grep om virkeligheten blir dårlig.

Arbeidere i Jernbaneverket produksjon m.m. kan ikke dra til en skrue uten vedlikeholdskontrakt og kontonummer å føre det på. Forvaltningsdelen styrer alle pengene og deler ut kontrakter til statsansatte og private firma etter EU-reglene om konkurranse. Dette har vært systemet siden 1996.

Trøbbelet med anbud er at de som får anbudet ikke har noe ansvar for helheten i jernbanesystemet, bare for kontrakten. Fortjenesten ligger i å gjøre minst mulig..

Flere av de siste stoppene på trafikken kan direkte tilbakeføres til ”billigløsninger” knyttet til anbud:
F.eks Sandvika 18. april faller kjøreledning ned på grunn av at utbygger,
Balfour Beatty a/s har brukt for dårlige materialer.
19 april hadde Norsk Jernbanedrift a/s anbud på ombygging av signaler på Oslo S. De tok gammelt signal ut av bruk, men fjernet ikke strømtilkopling slik at kabler kom i klem og laget jordfeil på Oslo S.
Tidligere har firmaet Strukton Rail AS forårsaket flere nedkjøringer på Oslo S da isolasjonsavstandene mellom høyspentseksjoner de har bygd om ikke har vært tilstrekkelig stor og komponenter har blitt feilmontert i anlegget.

For å få togkaos som følge av slike feil til å skyldes ”sosialisme” som i Oksvolds hode er lik offentlig ansatte som har monopol, skal du være usedvanlig indoktrinert og unngå å undersøke fakta.

Det er ikke riktig at Venstre har planlagt å si opp alle vedlikeholdsarbeidere, skriver Oksvold. Det gjorde faktisk den forrige regjeringen, og så mange sluttet at det ble krise i vedlikeholdet før Skogsholm måtte sette på bremsene. Venstre gjentok akkurat i TV-debatt at de ønsket å skille ut produksjon til eget aksjeselskap nå igjen.

Nå koster det litt over 500 kroner timen å leie Jernbaneverkets ansatte til sikkerhetsoppdrag. På privat side nærmer prisene seg 1000 kroner timen. Allikevel har de private gode tider og flust med oppdrag. Med ansettelsestopp som for mange avdelinger har vart i nesten 20 år har ikke Jernbaneverket engang mannskaper til å ta jobber selv om de er betydelige under det private i pris.

At Jernbaneverket har egne ansatte fungerer likevel til at det kan holdes et visst press på prisene i markedet.
Når Venstre vil fjerne resten av de jernbaneansatte arbeiderne vil denne muligheten for priskontroll bli borte. Venstres forslag skaper altså ikke konkurranse, men fjerner en part og legger mulighetene til rette for at flere private bedrifter kan erobre monopolsituasjoner.

I jernbanevirksomhet er vi usedvanlig avhengig av at den ene hånda vet hva den andre gjør. Nå opplever vi mange kokker og svært mye søl. En langt større andel egne ansatte for å holde det grunnleggende vedlikeholdet og ombyggingsoppdrag unna anbud ville blitt atskillig billigere.

Sykdommen Blå Stær angriper mest økonomer og politikere som lever i ensidige miljøer med mye propaganda og papirer og med lav kunnskap om praktisk arbeid. Den hemmer synsevnen så mye at gamle propagandabilder kommer på netthinnen uansett hva som er foran deg. Når slike mennesker får politisk makt kan de med gode intensjoner bidra til å sløse med offentlige midler og hjelpe fram profitører som snylter på skattepengene våre.

Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus

1. mai tale i Asker

Pensjon

Jeg har 61 lønninger igjen til pensjon, dersom ikke pensjonsforliket på Stortinget presser gjennom tariffendringer som tar fra meg den muligheten.

Jeg har aldri før bekymret meg for pensjonstiden. Med 66% lønn, særaldersgrense, og en brukbar uførepensjonsordning har vi hatt en velferdsordning som har gitt trygghet. Hvor lenge du klarer å klatre i master (eller jobbe nattskift) vet en jo aldri, så sikkerheten er viktig.. Derfor er solidarisk system hvor alle får så de klarer seg viktig for meg og alle med tunge jobber du ikke vet hvor lenge du holder ut i.

Det såkalte pensjonsforliket på Stortinget tenker helt annerledes. Sikkerhet og fellesansvar skal erstattes av sparesystem hvor du skal få igjen etter hvor mye du har betalt inn. Ingen solidaritet. Høy lønn og god helse så får du høy pensjon. Lav lønn og eller dårlig helse gir lav pensjon.

Forliket tar heller ikke hensyn til at det er forskjell på folk, men skal ”stimulere” til å stå lenger i jobb. Nå kan du ikke stimulere bort en ødelagt rygg, eller annen uførhet så virkeligheten er å premiere god helse.

Det er dramatiske forskjeller på folk
Prester (Og gjetter jeg på en svært lik yrkesgruppe – politikere) lever lengst i snitt til over 80
Kokker og renholdsarbeidere kortest – i snitt knapt over 70.
Når pensjonsordningen lukker øya for dette og sier at alle skal jobbe lengst mulig så får noen ytterst få kokker og renholdsarbeidere en valgmulighet. De som ikke er utslitt når de er 62 kan også velge å gå av med AFP og bli fattige – bli fratatt svært mye pensjon.
Skulle du ha god helse kan du jobbe til du blir 70 – til din dødsdag og ikke få pensjon i det hele tatt.
Prester og politikere derimot, kan jobbe så lenge stemmebåndet og rumpa holder. De får et valg. De kan gå av på 70, få opp mot 100% pensjon og leve 10 rike år. Eller gå av enda før å få 18 nokså rike år.

Jeg behøvde ikke å gjøre pensjonsspørsmålet til et klassespørsmål sa en av Akershus arbeiderparti sine sekretærer til meg . Å ja vel nei. Er det noe som er et klassespørsmål så er det pensjon.
Pensjonsreformen er helt i ånden til Sherifen av Nottingham. Den er et brutalt ran av arbeidfolk og en gavepakke til de som flytter oppå og ikke sliter seg ut.

I dette tariffoppgjøret står det om de offentlige pensjonene. Her skal vi tilpasses pensjonsforliket og dets krav om 20% innsparinger. Samtidig skal ordningen med minst 66% bruttolønn videreføres. Dette er rett og slett ikke mulig. Her er uforenlige krav satt opp. Jeg oppfordrer dere til å lese det med liten skrift i oppgjøret som kommer nøye.
Vi skal ikke ha omtrent 66%, ikke gjennomsnittlig 66% ikke 66% for de som orker å stå til pensjonsalder. Alle skal ha minst 66% av sluttlønnen. Dersom ikke oppgjøret er helt tydelig på det så stem nei.

Og ikke minst. Kanskje du skulle sørge for at det kom noen andre på Stortinget enn FrP som sier Nei til pensjonsforliket. Noen som faktisk mener at pensjon skal være et solidarisk system som sikrer alle en verdig alderdom. Som ikke mener at de som er dårlig lønnet eller har dårlig helse skal straffes med fattigdom som pensjonister. Da finnes bare Rødt som alternativ. Dette kommer jeg tilbake til.

Et mer brutalt samfunn.

Norge har hatt mange gode år. De aller fleste av oss har fått bedre råd, statskassa renner nesten over og næringslivet har gått på høygir. Det skal god rygg til å bære gode tider.

Allikevel opplever vi at brutaliteten i Norge øker. Et eksempel er Rødt sin andrekandidat i Akershus 20 år gamle Linda Strandmyr som skulle stått her i dag. Hun ble i påsken banket opp av 6 unge gutter utenfor en pub i Oslo. De lot sitt hat gå ut over noen de opplevde som et ”lovlig” offer for sitt opparbeidete sinne. En lespe kan du ta ut hatet ditt på en frustrert lørdagskveld.

Mobbing i skolen har økt med 30% de siste 10 årene. Økende intolleranse, f.eks slik vi ser det i forhold til flyktninger og flyktningemottak i Bærum er påtagelig.

Bak dette ligger en uro som vokser i befolkningen. Med god grunn. Samfunnets spilleregler endrer seg. Endringene kommer ovenfra.

Det er ikke lenger bra nok å gjøre som Prøysen sa i griskokkvisa – gå trøstig inn i bingen å slå til mat i åt grisom. Alt slaks ærlig arbeid er ikke bra nok.

Nå har vi en ny moral i ledelsen for Norge

Du skal starte aksjeselskap. Gjerne få noen litauer hit til å jobbe 12timersdag for deg og snyte dem for en i utganspunkte dårlig lønn etterpå. Da får du får råd til båt med enda ett flydekk.

Og du blir et forbilde i kreativitet og skaperkraft.

Når makta i Norge, Røkke, Banksjefene, Siv Jensen, Erna Solberg har som ideal å griske og svindle til seg rikdom og å utnytte sine medmennsker så betyr det at samfunnet blir mer brutalt. Så betyr det at denne tankegangen brer om seg også i andre lag av befolkningen.

Norge har ikke tålt de gode tidene og står derfor dårlig rustet til å klare de dårlige som det ser ut som ligger foran oss.

Finanskrise og andre kriser

Finanskrisa begynner nå for alvår å gi økt ledighet i Akershus. Den er en overproduksjon- og systemkrise i kapitalismen.

Nesten hele det politiske systemet sloss aktivt for å bevare det økonomiske systemet som bygger på dette menneskesynet – markedsliberalismen (kapitalismen).

Når finanskrisa var i gang i fjor vår fremmet Kristin Halvorsen forslag om å øke oljefondets aksjeinvesteringer fra 40 til 60%. For å bidra til å stimulere markedet. Bankvesenet kollapset og var ikke lenger var i stand til å låne ut penger. Da går ikke staten inn å løste oppgavene bankene ikke klart Nei de reddet banksjefene fra sin egen kollaps. En fattig faen som ikke skikker sitt bo, som ikke klarer huslånet han blir slått konkurs og må leve på gjeldsordning som fattigmann i mange år. Banksjef Rune Bjerke kjører i realiteten DNBNor ut i konkurs og sølte bort noen 10talls miliarder i spekulasjoner. Han blir ikke satt på gjeldsordning. Over 100 milliarder er sprøytet inn i bankene for at de skal overleve og ”markedet fungere”. Det gjør at banskjefene beholder sine astronomiske lønninger, selv om de ikke får økt dem enda mer akkurat nå, og at DNBNor sitt nye bankpalass i Bjørvika. Men å tro at bankene dermed skal drive sosialhjelp overfor kriserammet industri er i beste fall blåøyd.

Rødt vil ikke redde banksjefene, vi vil redde arbeidsplasser. Da må krisepenger kanaliseres rett ut til de som trenger det. Til industri som trenger det med stramme vilkår. El.bilprodusenten Think i Akershus er et eksempel på framtidsrettet industri regjeringen burde hjelpe, men som vi nå riskerer flyttes utenlands. Og til kommunene, som bare har fått smuler som syselsettingstiltak.

Det er trist at en såkalt Rød/Grønn regjering legger seg flat for markedskreftene og bruker all sin energi på å redde kapitalismen.

Finanskrisa, særlig i Norge, er blåbær. De store internasjonale krisene er

- Miljøkrisa som truer med å ødelegge mye av livsgrunnlaget.
- Matvarekrisa som gjør at antallet sultende mennesker i verden er i ferd med å øke fra 1 milliard til 2 milliarder.

Norge er en av USA sine mest nyttige idioter i internasjonal politikk. Vi deltar lydig med å hjelpe verdensbanken/USA å tvinge fattige land til å åpne seg for internasjonal kapital og derved legge til rette for den matvarekrisa vi ser nå. Når USA går til krig mot Irak og Afghanistan for å sikre sin verdenskontroll med oljeressursene er vi villig med på lasset. Stortinget ofrer villig og enstemmig sine soldater for å hjelpe til med dette.

Bryt enstemmigheten

I forhold til krisene er det svært viktig å bryte enstemmigheten på Stortinget. Det er viktig at alternativene til å fortsette dansen rundt gullet kommer frem:

Stortinget sier: Hjelp markedet

- Øk andelen av oljefondet som settes i aksjer
- Hjelp banksjefene til å fortsette spekulasjonsøkonomien
- Be folk bruke sparepengene i markedet

Rødt svarer: Ut av markedet

- La oljefondet ligge under Nordsjøen
- Overta bank-konkursboene og ta statlig styring med finansene
- Sett i gang tiltak utenfor markedene, som for eksempel sosial boligbygging i stor målestokk

Stortinget sier : Hjelp til med utbyttingen av fattige

- Støtt Telenor i Bangladesh mot krav om tilbakekjøp fra de lokale partnerne.
- Støtt Statoil sine investeringer mot Venezuelas forsøk på nasjonalisering
- Still krav til privatisering overfor fattige land i WTOforhandlingene

Rødt svarer: Støtt landenes rett til å utvikle seg sjøl mot imperialistisk utbytting

- Gi telenettet i Bangladesh tilbake til lokale partnere
- Forsvar alle lands rett til å styre sine egne naturressurser
- Bryt med WTO og si opp EØSavtalen.

Stortinget sier: Mer krig og undertrykking

- Mer aktive i krigshandlingene i Afghanistan
- Støtt Israel med investeringer og våpen
- Støtt Schengen og ”festning Europa”

Rødt svarer: Ut av krigene og demokratiser

- Hent soldatene hjem fra Afghanistan
- Forby våpensalg og handel med Israel
- Bekjemp Schengenavtalen, åpne grensene

I motsetning til partiene på Stortinget mener Rødt at de krisene vi nå opplever både når det gjelder finanser, miljø og matpriser viser at kapitalismen som system er modent for å kaste på skraphaugen. Et system med folkelig kontroll, der hensynet til miljø, ressurser, en rettferdig fordeling og de virkelige behovene til folk må komme i stedet. Det er det vi kaller sosialismen.

Hvordan bekjempe FrP

Talere etter meg vil snakke om behovet for å slippe en Høyre/FrP regjering etter valget til høsten. Selv om dette bare er et – og antakelig det minst sansynlige – av 7 mulige regjeringskonstelasjoner til høsten er det viktig å unngå.

Spørsmålet er hvordan vi møter FrP. Da er det viktig å ha noen noen fakta klart i hode:

FrP er norges nest største Arbeiderparti med stor oppslutning blant arbeidsfolk, særlig i privat sektor. Mange – antakelig et flertall av FrPs velgere står til venstre for regjeringen i velferds/klassespørsmål. De ønsker bedre sykehjem, bedre pensjonsordning, reversert sykehusreform osv.

Hvordan skal disse taes fra FrP

- Når regjeringen inngår ett pensjonsforlik med alle partier untatt FrP som er det eneste partiet som kritiserer pensjonsforliket og høres ut som om de vil ta vare på gode pensjonsordninger. Vi som står her vet at dette er falsk retorikk, og at FrPs pensjonsalternativ – minstepensjoner og ellers privat – er enda verre. Men arbeidervelgerne til FrP vet ikke det. Og de får ikke vite det, når tilsynelatende alle andre politiske retninger snakker varmt for en svært arbeiderfientlig reform.
- Uuten at det finnes stortingspolitikere som kan stå fram med et skikkelig alternativ.
- F.eks det enkle kravet om minimum 66% pensjon av sluttlønna til alle.
- Når jeg kritiserer Stortinget for den historisk dumme vedtaket fra mars i fjor om å øke aksjeandelen i oljefondet til 60% så svarer FrP meg flott i Akershusavisne at de stemte mot. Det er også sant og den eneste opposisjonen på Stortinget mot den rådende politikken til regjeringen.
-
Det er stor misnøye med regjeringen fordi den lefler for mye med makredskreftene , kapitalistene og tar for lite hensyn til arbeidsfolk. At denne misnøyen i så stor grad går til FrP er tragisk.

Det er en tung utfordring for oss sosialister. Vi må skape et venstrealternativ som fanger opp denne misnøyen. Det er den eneste muligheten for å stoppe FrP.
Rødt er det beste utgangspunktet. De stedene Rødt har politisk styrke, som Oslo og Nesodden hvor jeg kommer fra, er FrP betydelig svakere enn på landsbasis.

Derfor er min oppfordring:

Bli med å skape et sosialistisk alternativ som kan ta misfornøyde arbeidervelgere fra FrP
Sørg for at Rødt kommer på Stortinget.