I AMTA 19. mars lanserer Liv Klungsøyr ideen om å starte Nesoddmarkas venner. Det støttes. Utbyggingspresset er stort og Nesodden en knøttliten kommune. På overtid (etter å ha blitt nedstemt i første runde) fikk vi flertall for å utrede spørsmålet om sammenhengende grøntområder/markagrenser i neste kommuneplanrulering. (14 mot 13 stemmer). Som vanlig stemte betongkammeratene (FrP, AP og Høyre) mot. Hvordan saken går når det foreligger en utredning er høyst uvisst. Uten et organisert og sterkt forsvar vil naturen tape. Hvem tar initiativet?
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Sunday, March 21, 2010
Friday, March 12, 2010
Løpet er kjørt - for Rønsen!
Arild Rønsen skriver i Klassekampen 4. mars at løpet er kjørt for Rødt. Han viser til at Rødt nå er et lite, maktesløst sosialdemokratisk parti. Et parti som er SV + 20%. Det blir uviktig for de som søker innenfor systemet. Da er det like godt å være med eller stemme på et parti minus 20 %, men med makt.
At Rødt, i likehet med Rønsen, har tatt mange skritt i sosialdemokratisk retning er jeg enig i. Men fremdeles finnes mange revolusjonære av oss i Rødt. At leflingen med sosialdemokratiet gjorde Rødt uviktig i valget og førte til stagnasjon i 2009, på et tidspunkt hvor vi hadde alle muligheter til å kle sosialdemokratiet nakent, er nitrist. Er svaret å gi seg? Det avhenger av verdensbildet.
Det finnes et skille i verden og det går på tvers over grenser og land. På en side står kapitalmakta, på den andre hver utbyttet kvinne og mann (Pendlerne), sang vi i min ungdom.
Sosialdemokratiet, både AP, SV (og deler av Rødt) velger å styre på premissene til USA, NATO, WTO, EU og øvrige maktredskaper til den internasjonale monopolkapitalen.
Når Rønsen mottar sin neste strømregning kan han glede seg over at han støtter et parti (enstemmig Storting etter initiativ fra AP)) som har lagt krafta vår ut i markedet og gitt krafteierne rett til å ågre med en begrenset ressurs. Om det ikke plager Rønnsen noe særlig så kan det kanskje streife ham at det økende antallet fattige som Stoltenberg har lykkes med å skape, vil bli plaget?
Jeg vet ikke om Rønsen tror på pratet om at Norske soldater er i Afghanistan for å spre demokrati og kvinnefrigjøring. For oss som mener Norge er i Afghanistan for å hjelpe USA å holde verdensherredømme og kontroll med olja er det litt annerledes. USA vil ikke slutte å terrorisere fattige land. Når bevilgningene til krigen blir enstemmig vedtatt på Stortinget så kan Rønsen glede seg over med sin stemmegiving å ha bidratt til å få drept enda flere afghanske fattigfolk.
Dette er to områder hvor det fremdeles er grunnleggende forskjell på Rødt og de Rød-grønne. Selv om tøyset til Rødt med å støtte en Rød-grønn regjering uansett, selvfølgelig svekker betydningen og tåker til skillet i verden.
I Rønsens liberale verden blir påstander om at en stemme til de rød-grønne er en støtte til utbytting, krig og terror selvfølgelig latterlig. Men hans sikkert morsomme svar til denne påstanden, stopper ikke et eneste bombefly. "Proletariatets diktatur" har blitt Rønsens kodeord og selvforsvar for å gi opp tanken om noen som helst form for sosialisme og å akseptere kapitalens herredømme.
For oss som ikke vil bli ”hvit mann” er dette utfordringen: Hvordan vi skal få Rødt til å slutte å leke puddel for Stoltenberg og igjen stille oppgaven med å nedkjempe den sosialdemokratiske hegemoniet i arbeiderklassen. Denne debatten må Rødt ta.
Et parti som ikke lar seg binde av kapitalens mange armer, politiske, juridiske, sosiale og økonomiske, er det stort behov for. Selv om Rønnsen har mistet grepet om skillet i verden peker utviklingen mot behovet for revolusjonære løsninger. Selv i Norge, verdens Bærum.
Geir Christensen
Medlem av Rødt
At Rødt, i likehet med Rønsen, har tatt mange skritt i sosialdemokratisk retning er jeg enig i. Men fremdeles finnes mange revolusjonære av oss i Rødt. At leflingen med sosialdemokratiet gjorde Rødt uviktig i valget og førte til stagnasjon i 2009, på et tidspunkt hvor vi hadde alle muligheter til å kle sosialdemokratiet nakent, er nitrist. Er svaret å gi seg? Det avhenger av verdensbildet.
Det finnes et skille i verden og det går på tvers over grenser og land. På en side står kapitalmakta, på den andre hver utbyttet kvinne og mann (Pendlerne), sang vi i min ungdom.
Sosialdemokratiet, både AP, SV (og deler av Rødt) velger å styre på premissene til USA, NATO, WTO, EU og øvrige maktredskaper til den internasjonale monopolkapitalen.
Når Rønsen mottar sin neste strømregning kan han glede seg over at han støtter et parti (enstemmig Storting etter initiativ fra AP)) som har lagt krafta vår ut i markedet og gitt krafteierne rett til å ågre med en begrenset ressurs. Om det ikke plager Rønnsen noe særlig så kan det kanskje streife ham at det økende antallet fattige som Stoltenberg har lykkes med å skape, vil bli plaget?
Jeg vet ikke om Rønsen tror på pratet om at Norske soldater er i Afghanistan for å spre demokrati og kvinnefrigjøring. For oss som mener Norge er i Afghanistan for å hjelpe USA å holde verdensherredømme og kontroll med olja er det litt annerledes. USA vil ikke slutte å terrorisere fattige land. Når bevilgningene til krigen blir enstemmig vedtatt på Stortinget så kan Rønsen glede seg over med sin stemmegiving å ha bidratt til å få drept enda flere afghanske fattigfolk.
Dette er to områder hvor det fremdeles er grunnleggende forskjell på Rødt og de Rød-grønne. Selv om tøyset til Rødt med å støtte en Rød-grønn regjering uansett, selvfølgelig svekker betydningen og tåker til skillet i verden.
I Rønsens liberale verden blir påstander om at en stemme til de rød-grønne er en støtte til utbytting, krig og terror selvfølgelig latterlig. Men hans sikkert morsomme svar til denne påstanden, stopper ikke et eneste bombefly. "Proletariatets diktatur" har blitt Rønsens kodeord og selvforsvar for å gi opp tanken om noen som helst form for sosialisme og å akseptere kapitalens herredømme.
For oss som ikke vil bli ”hvit mann” er dette utfordringen: Hvordan vi skal få Rødt til å slutte å leke puddel for Stoltenberg og igjen stille oppgaven med å nedkjempe den sosialdemokratiske hegemoniet i arbeiderklassen. Denne debatten må Rødt ta.
Et parti som ikke lar seg binde av kapitalens mange armer, politiske, juridiske, sosiale og økonomiske, er det stort behov for. Selv om Rønnsen har mistet grepet om skillet i verden peker utviklingen mot behovet for revolusjonære løsninger. Selv i Norge, verdens Bærum.
Geir Christensen
Medlem av Rødt
Strømprisene - markedsliberalismens triumf
Akershus energi produserer strøm for ca 14 øre kvt timen. Produksjonskostnadene har ikke steget i vinter. Det er kontrollen over en begrenset ressurs : billig vannkraft som gjør at eierne kan drive med ågervirksomhet og ta urimelige priser av oss nå. Som de fleste markedsliberalistiske reformene gir den en liten gruppe monopolister rett til å utbytte folk på det groveste.
Bakgrunnen er at et enstemmig storting i 1991 vedtok å skape et ”kraftmarked” og en kraftbørs. En typisk markedsliberalistisk reform som erstattet den tidligere stortingsvedtatte prisen fra Statskraft (23 øre kvt)
Billig strøm fra vannkraft skal i prinsippet kunne selges til markedspris hvor som helst. Enda er ikke nettet bygget ut slik at eksporten til Europa går uhemmet. Så snart overføringslinjene er på plass vil vårens priser bli mer permanente. Det vil gjøre eierne av kraftselskapene styrtrike, forbrukerne fattigere og gode miljøtiltak vanskeligere.
Vårens urimelige priser kan fjernes med et stortingsvedtak om å fjerne kraftbørsen og styre prisene. Ingen partier på Stortinget engang lufter dette. De er alle – fra SV til FrP – sterke tilhengere av eiernes utbyttingsrett og setter den foran innbyggerne og samfunnets behov.
Akershus Rødt
Geir Christensen
Bakgrunnen er at et enstemmig storting i 1991 vedtok å skape et ”kraftmarked” og en kraftbørs. En typisk markedsliberalistisk reform som erstattet den tidligere stortingsvedtatte prisen fra Statskraft (23 øre kvt)
Billig strøm fra vannkraft skal i prinsippet kunne selges til markedspris hvor som helst. Enda er ikke nettet bygget ut slik at eksporten til Europa går uhemmet. Så snart overføringslinjene er på plass vil vårens priser bli mer permanente. Det vil gjøre eierne av kraftselskapene styrtrike, forbrukerne fattigere og gode miljøtiltak vanskeligere.
Vårens urimelige priser kan fjernes med et stortingsvedtak om å fjerne kraftbørsen og styre prisene. Ingen partier på Stortinget engang lufter dette. De er alle – fra SV til FrP – sterke tilhengere av eiernes utbyttingsrett og setter den foran innbyggerne og samfunnets behov.
Akershus Rødt
Geir Christensen
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
