Bjørn Vatn(FrP) forstår ikke hvordan det skal gå an å bygge billige boliger, spesielt hvis det ikke bygges mange. Nå er det umulig for Nesodden å bygge så mange boliger at markedet får et krakk. Det planlegges å flytte 400 000 nye mennesker til Oslo/Akershus de neste årene, og om vi så fylte Nesodden med høyblokker, så ville det ikke monne. Om vi bygger 50 eller 100 boliger i året har for ingen praktisk betydning for prisen i markedet.
Svaret på hvordan vi får til billige boliger ligger litt tilbake i historien, før FrP sammen med nesten hele Stortinget ødela den sosiale boligbyggingen.
Da jeg kjøpte min første bolig, i 1973 (4 roms borettslagsleilighet), lånte jeg så mye penger at jeg sov dårlig om natten. Til innskudd og møbler måtte jeg låne 35 000 kroner, tilsvarende en halv årslønn for et postbud dengangen. Husleie var vippet over 200 kroner.
Hvorfor skal ikke vi kunne få til noe tilsvarende 40 år seinere og svært mange oljemilliarder senere? Hvorfor må vi finne oss i 10-dobbelt pris - ofte 5 årslønner?
Boliger selges i dag til langt høyere pris en det det koster å bygge dem. Dette fordi FrP (sammen med resten av Stortinget) har gitt eiendomsspekulanter, eiendomsutviklere, bankene og Staten lov til å skattlegge boligkjøpere grovt.
Konkret:
1. En boligtomt koster nå på Nesodden over 1 million for målet uten at eiendomsspekulanter har påkostet den en øre. Dette må kjøper betale, ikke for arbeid, men som en slags skatt til eier som sitter i en monopolsituasjon. Et nylig eksempel var barnehagetomten på Skoklefall som en spekulant prøvde å hundredoble prisen på på 2-3 år. Kommunen kan gjøre mye for å få ned tomteprisene.
2. Den ikke ukjente Bjørn Rune Gjelsten anslår i bladet Næringseiendom at 20 - 40% profitt på risikokapital er vanlig for investorer innen eiendomsutvikling. Betales i sin helhet av boligkjøpere.
3. Da Husbanken ble opprettet etter krigen var rente 2% og avdragstiden 50 år. Stortinget bestemte renta på boliglån gjennom vedtak. Nå er den sluppet løs i markedet og du må betale mer rente jo mindre penger du har. Ofte betaler du på boligen din flere millioner i renter før den er nedbetalt.
4. Innføring av MOMS (Statsskatt) på all boligbygging har økt prisen med 24%. Sosial boligbygging var før skattefritt.
Rødt ønsker å fjerne denne private og ofentlige beskattningen på sosial boligbygging. Det vil kunne gi oss boliger til mye under halve prisen av det markedt gir i dag. Slike billige boliger må forbli billige ved at de gjøres til borettslag med husleieregulerte priser. Da vil de gå billig videre til neste kjøper. Selv om du ikke får verdiøking på boligen, vil du med under halv pris kunne spare til neste boligkjøp.
Kan en slik sosial boligbygging gjenninnføres utenfor "markedet"? Det bestemmes politisk og handler om hvem partiene er til for. Er det folks bobehov som skal styre eller profitt"retten" til spekulanter?
Mange av disse tiltakene avgjøres av Stortinget, men kommunestyret har innflytelse på tomtepriser, kostnadene til eiendomsutvikling, vann og kloak samt har muligheter i forhold til husbanken. I kommunestyret ble Rødt nokså alene om å stemme for tiltak for å forberede sosial boligbygging. På noen punkter fikk vi støtte av MDG og KrF. Resten av kommunestyret støttet FrP i å fortsatt la markedet bestemme alt. Planen skal nå ut på høring. Da er det mulig å gå inn for at kommunen tilrettelegger for at det bygges billige boliger utenfor boligmarkedet slik at bygdas ungdom får mulighet til å bli boende her.
Geir Christensen
Rødt
Sunday, February 13, 2011
Komuneplanen 2011-2023: Forstsatt sovebyutvikling
Nytt høringsforslag til kommuneplan skal behandles torsdag i kommunestyret. I visjonene er det kommet litt nytt om å leve hele liv, kortreist hverdsag og klima og miljøhensyn.
Ordene får lite gjennsomslag i tiltak. Fortsatt sovebyutvikling med stor boligbygging og ikke noe reelt vern av marka er realitetene. Et av forslagene til slagord for kommunen er: Nesodden kommune - Norges Manhatten. Det har nok flere tilhengere blant utbyggere og kommunestyremedlemer enn vi tror. Får de holde på, blir vi nok heller Norges Bronx.
Rødt ønsker bl.a. følgende endringer:
- Utvide "hensynssone marka" fra skogsområdene innenfor gårdene til også å omfatte friområdene langs kysten og med tydelige forbindelseslinjer mellom sjøområdene og skogen. Særlig forbindelseslinjene mellom kystnaturen og skogen er det viktig å få vernet før alt er bygget igjen.
- Få hensysnsonen inn under markaloven. Det gir mye sterkere føringer en en hensynssone som kommunestyret når som helst kan se bort fra. (Hensynet til marka må vurderes, men det er ingen forpliktelser)
- Få en storsatsing på å gjøre Nesodden levende på dagtid. Åpne for næringsvirksomhet i mange områder som nå er sonet til bolig. Det aller meste av arbeidsplassene vi kan få her er lett forenlig med bo-områder. Hverken arkitektkontorer eller datafirma behøver å virke negativt på et bomiljø.
- Bygg ned sosiale forskjeller. Program for rimelige boliger(med husleieregulering slik at de forblir rimelige) lages. De ekstreme boligprisene er den viktigste årsaken til økt fattigdom i Norge.
- Sikre kvaliteten på de kommunale velferdstjenestene mot nedbygging begrunnet med dårlig økonomi i kommunen.
- Satse på de ansatte i kommunen fram for privatisering.
På torsdag avgjør kommunestyret om Rødt sine forslag skal være med blant de som sendes ut på høring. Kjenner vi betongkameratene rett, vil de nok helst slippe å få disse temaene opp til debatt.
Rødt
Geir Christensen
Ordene får lite gjennsomslag i tiltak. Fortsatt sovebyutvikling med stor boligbygging og ikke noe reelt vern av marka er realitetene. Et av forslagene til slagord for kommunen er: Nesodden kommune - Norges Manhatten. Det har nok flere tilhengere blant utbyggere og kommunestyremedlemer enn vi tror. Får de holde på, blir vi nok heller Norges Bronx.
Rødt ønsker bl.a. følgende endringer:
- Utvide "hensynssone marka" fra skogsområdene innenfor gårdene til også å omfatte friområdene langs kysten og med tydelige forbindelseslinjer mellom sjøområdene og skogen. Særlig forbindelseslinjene mellom kystnaturen og skogen er det viktig å få vernet før alt er bygget igjen.
- Få hensysnsonen inn under markaloven. Det gir mye sterkere føringer en en hensynssone som kommunestyret når som helst kan se bort fra. (Hensynet til marka må vurderes, men det er ingen forpliktelser)
- Få en storsatsing på å gjøre Nesodden levende på dagtid. Åpne for næringsvirksomhet i mange områder som nå er sonet til bolig. Det aller meste av arbeidsplassene vi kan få her er lett forenlig med bo-områder. Hverken arkitektkontorer eller datafirma behøver å virke negativt på et bomiljø.
- Bygg ned sosiale forskjeller. Program for rimelige boliger(med husleieregulering slik at de forblir rimelige) lages. De ekstreme boligprisene er den viktigste årsaken til økt fattigdom i Norge.
- Sikre kvaliteten på de kommunale velferdstjenestene mot nedbygging begrunnet med dårlig økonomi i kommunen.
- Satse på de ansatte i kommunen fram for privatisering.
På torsdag avgjør kommunestyret om Rødt sine forslag skal være med blant de som sendes ut på høring. Kjenner vi betongkameratene rett, vil de nok helst slippe å få disse temaene opp til debatt.
Rødt
Geir Christensen
"Papirløse flyktninger" - AP mot AP
Styret i Nesodden Arbeiderparti tar i AMTA 19/1 til orde for å endre regelverket for "papirløse". Saken om Maria Amelie er bakgrunnen.
Arrestasjonen av Maria Amelie gjorde norsk asylpolitikk med ett ubehagelig konkret for mange av oss. Maria Amelie ble pågrepet av åtte politimenn like etter at hun hadde holdt foredrag på Nansenskolen. Hun fikk bare så vidt tid til å rope at noen måtte ringe kjæresten og advokaten. Hun rakk ikke å finne tingene sine. Deretter ble hun tatt med til utlendingsinternatet på Trandum, der hun ble strippet naken og kroppsvisitert.
"Det var helt latterlig. Jeg har jo verken drept eller voldtatt noen, jeg har skrevet en bok", som hun selv sa til NTB. Sammenlikningen er ikke helt god; norsk politi ville aldri utkommandert åtte mann for å pågripe en voldtektsmann. Maria Amelies forbrytelse er langt mer alvorlig: Hun har stått fram og gitt et ansikt til de tusenvis av papirløse som lever i Norge. Svært få kjente til situasjonen for de papirløse før Maria Amelie sto fram. Saken deres var overhodet ikke på dagsorden. Mer effektivt enn tusen underskriftskampanjer har Maria Amelie vist fram realitetene i norsk asylpolitikk. Hun har gjort de usynlige synlige. Derfor ble hun politisk problem for regjeringa – og hun måtte fjernes.
Regjeringa vil statuere et eksempel med denne saken. Fengsling og utkastelse løser imidlertid ingenting. Vi er nå i ferd med å få en varig papirløs underklasse i Norge bestående av mennesker som lever på ubestemt tid, tilnærmet uten rettigheter. De har verken rett til opphold, til å ta seg arbeid eller legebehandling. Det eneste resultatet av den brutale aksjonen mot Maria Amelie er at andre papirløse går enda lenger under jorda.
Norge skiller seg ut i Europa ved å ha en av de strengeste tilnærmingene til papirløse. Ap, SV og Sps asylpolitikk på dette området er inhuman og urettferdig. Det er en skam at en såkalt rødgrønn regjering fører en slik politikk. Nå er det på tide å ta til vettet. Regjeringa må utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn. Det må også slås fast at barn som har levd i Norge i lengre tid, skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie. Regjeringa må også utarbeide en bestemmelse som sikrer at det blir en grense for hvor lenge mennesker i Norge kan være ulovlige, uansett alder.
Norge må følge etter andre europeiske land, og innføre en amnestiordning for de papirløse. Dette handler både om de sterke humanitære hensynene som gjør seg gjeldende for mennesker som har levd papirløst gjennom en årrekke, og om å motvirke en stor, svart arbeidssektor der sårbare mennesker blir utnyttet. De tusener av papirløse flyktninger som i dag lever under jorda, forsvinner ikke ut av landet, selv om Stoltenberg-regjeringa fører en aldri så streng og inhuman politikk. De er kommet for å bli. Derfor må vi nå finne politiske løsninger som er bra for dem, og bra for samfunnet.
2011 skulle bli det store Nansen-året. Vi skulle hylle polfarer Fridtjof Nansen, som skrev ut sine Nansen-pass til over 450.000 papirløse flyktninger. Regjeringas politikk har ført til at Nansen-året bare varte i 12 dager.
Når Nesodden Arbeiderparti nå tar til orde for endringer er det positivt og viser at det finnes sprekkdannelser i Arbeiderpartiet. Ap har gått i FrP sine fotspor og vært en av drivkreftene for den brutale flyktningepolitikken vi har i Norge. Hvis Nesodden Ap mener alvor så må de gå i krig med sitt eget parti. Ellers står de i fare for bare å bli nyttige stemmesankere for akkurat den politikken de her distanserer seg fra.
Geir Christensen
Rødt
Rødt
Arrestasjonen av Maria Amelie gjorde norsk asylpolitikk med ett ubehagelig konkret for mange av oss. Maria Amelie ble pågrepet av åtte politimenn like etter at hun hadde holdt foredrag på Nansenskolen. Hun fikk bare så vidt tid til å rope at noen måtte ringe kjæresten og advokaten. Hun rakk ikke å finne tingene sine. Deretter ble hun tatt med til utlendingsinternatet på Trandum, der hun ble strippet naken og kroppsvisitert.
"Det var helt latterlig. Jeg har jo verken drept eller voldtatt noen, jeg har skrevet en bok", som hun selv sa til NTB. Sammenlikningen er ikke helt god; norsk politi ville aldri utkommandert åtte mann for å pågripe en voldtektsmann. Maria Amelies forbrytelse er langt mer alvorlig: Hun har stått fram og gitt et ansikt til de tusenvis av papirløse som lever i Norge. Svært få kjente til situasjonen for de papirløse før Maria Amelie sto fram. Saken deres var overhodet ikke på dagsorden. Mer effektivt enn tusen underskriftskampanjer har Maria Amelie vist fram realitetene i norsk asylpolitikk. Hun har gjort de usynlige synlige. Derfor ble hun politisk problem for regjeringa – og hun måtte fjernes.
Regjeringa vil statuere et eksempel med denne saken. Fengsling og utkastelse løser imidlertid ingenting. Vi er nå i ferd med å få en varig papirløs underklasse i Norge bestående av mennesker som lever på ubestemt tid, tilnærmet uten rettigheter. De har verken rett til opphold, til å ta seg arbeid eller legebehandling. Det eneste resultatet av den brutale aksjonen mot Maria Amelie er at andre papirløse går enda lenger under jorda.
Norge skiller seg ut i Europa ved å ha en av de strengeste tilnærmingene til papirløse. Ap, SV og Sps asylpolitikk på dette området er inhuman og urettferdig. Det er en skam at en såkalt rødgrønn regjering fører en slik politikk. Nå er det på tide å ta til vettet. Regjeringa må utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn. Det må også slås fast at barn som har levd i Norge i lengre tid, skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie. Regjeringa må også utarbeide en bestemmelse som sikrer at det blir en grense for hvor lenge mennesker i Norge kan være ulovlige, uansett alder.
Norge må følge etter andre europeiske land, og innføre en amnestiordning for de papirløse. Dette handler både om de sterke humanitære hensynene som gjør seg gjeldende for mennesker som har levd papirløst gjennom en årrekke, og om å motvirke en stor, svart arbeidssektor der sårbare mennesker blir utnyttet. De tusener av papirløse flyktninger som i dag lever under jorda, forsvinner ikke ut av landet, selv om Stoltenberg-regjeringa fører en aldri så streng og inhuman politikk. De er kommet for å bli. Derfor må vi nå finne politiske løsninger som er bra for dem, og bra for samfunnet.
2011 skulle bli det store Nansen-året. Vi skulle hylle polfarer Fridtjof Nansen, som skrev ut sine Nansen-pass til over 450.000 papirløse flyktninger. Regjeringas politikk har ført til at Nansen-året bare varte i 12 dager.
Når Nesodden Arbeiderparti nå tar til orde for endringer er det positivt og viser at det finnes sprekkdannelser i Arbeiderpartiet. Ap har gått i FrP sine fotspor og vært en av drivkreftene for den brutale flyktningepolitikken vi har i Norge. Hvis Nesodden Ap mener alvor så må de gå i krig med sitt eget parti. Ellers står de i fare for bare å bli nyttige stemmesankere for akkurat den politikken de her distanserer seg fra.
Geir Christensen
Rødt
Rødt
Barnehager og tomtespekulasjon
Det har gått en debatt i AMTA om Trygge Barnehager kontra kommunal drift for den nye barnehagen på Skoklefallsletta som nå bygges. En liten side ved saken er tomtespekulasjon. I 2007 kjøpte en lokal investor Vestre Skoklefall gård (500 mål) for landbrukspris, ca kr 10 000 pr mål. Kommunen ønsket å kjøpe 15 mål til barnehage også til landbrukspris. Investor ønsket heller å selge ca 10 mål til en barnehage som Trygge Barnehager skulle bygge for nærmere 1 million pr mål. Han ville i tilfelle fått hundredoblet prisen på 3 år. En viktig grunn til at privat drift i dette tilfelle ville blitt svært dyrt for kommunen er altså at renter og avdrag på tomtekostnader på nesten 10 millioner ville måtte dekkes av kommunens årlige driftsstøtte. Pengene ville gått rett i lomma på en tomtespekulant.
Når Harald Johnsen samt Høyre og FrP ville bruke 10 millioner skattekroner på dette framfor å ekspropriere til landbrukspris, slik heldigvis flertallet gikk for, så er det selvfølgelig et ideologisk valg.
De samme partiene og Johnsen er opptatt av frihet til å velge. I steden for å prøve å tving Nesoddens skattebetalere til å betale gjennomsnitlig 1000 skattekroner hver til en lokal spekulant kunne de jo gjøre det til et frivillig spørsmål?
Noen synes det er et forferdelig overgrep at han ikke får særlig mer igjen for tomten en han selv har betalt. La de som vil få betale tapet til tomtespekulanten som ikke får lov å 100doble prisen på tomten. Alle som gjerne gir 1000 kroner til dette formålet bør stemme Høyre eller FrP.
Når disse partiene snakker om privatisering så er det retten til sugerør i kommunekassa for spekulanter det handler om.
Høyre klarte å få flertall for å utrede å legge kommunens pensjoner ut på anbud i siste møte. De ansatte i kommunen har all grunn til å frykte hva det betyr.
Geir Christensen
Rødt
Når Harald Johnsen samt Høyre og FrP ville bruke 10 millioner skattekroner på dette framfor å ekspropriere til landbrukspris, slik heldigvis flertallet gikk for, så er det selvfølgelig et ideologisk valg.
De samme partiene og Johnsen er opptatt av frihet til å velge. I steden for å prøve å tving Nesoddens skattebetalere til å betale gjennomsnitlig 1000 skattekroner hver til en lokal spekulant kunne de jo gjøre det til et frivillig spørsmål?
Noen synes det er et forferdelig overgrep at han ikke får særlig mer igjen for tomten en han selv har betalt. La de som vil få betale tapet til tomtespekulanten som ikke får lov å 100doble prisen på tomten. Alle som gjerne gir 1000 kroner til dette formålet bør stemme Høyre eller FrP.
Når disse partiene snakker om privatisering så er det retten til sugerør i kommunekassa for spekulanter det handler om.
Høyre klarte å få flertall for å utrede å legge kommunens pensjoner ut på anbud i siste møte. De ansatte i kommunen har all grunn til å frykte hva det betyr.
Geir Christensen
Rødt
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
