Friday, April 22, 2011

Kommunestyret - en arena for spesielt interesserte?

Vi opplever kommunestyret som et samlingssted for spesielt interesserte personer.
Vi er redd for at forsamlingen kan bli litt selvhøytidelige, litt "seg selv nok", sier Rødt sine kommunestyremedlemmer Rønnaug Stensrud og Geir Christensen.

Vi er forskrekket over hvor få som deltar i beslutningsprosessene. Rekrutteringen til politiske verv er skjev. Hvorfor oppstår det avstand mellom velgerne og de folkevalgte? Det er for oss påfallende at gruppelederne blir innkalt til møte med Statoil/Linsow når de har utbyggingsønsker, mens "pressgrupper" blir oppfattet som en uting av mange kommunestyrepolitikere. Å få de som bestemmer i tale, kan for mindre mektige være vanskelig.

Kommunestyret har også begynt diskusjonen om framtidig utvalgsstruktur. Ideen om at bare kommunestyremedlemmer skal sitte i hovedutvalg har stor støtte, særlig fra Høyre og SV. Det betyr å redusere antallet aktive i kommunens hovedutvalg fra nærmere 60 til 31. Samtidig blir det å delta i kommunepolitikken en tyngre oppgave. Forslaget vil bidra til å konsentrere makten og lage svakere forbindelse mellom kommunestyret og befolkningen.

Rødt ønsker ikke denne utviklingen. Vi vil ha mange engasjert i beslutningsprosessene og et politisk apparat hvor det er kort vei inn til makta. Vi vil heller bygge ut enn å innskrenke mulighetene for å delta i kommunale beslutningsprosesser.

Brukere og ansatte - ikke helt til å stole på?

For et år siden vedtok kommunestyret (mot Rødt sine stemmer) å ta ut brukerrepresentanter og ansattes representanter fra plankomiteer.

Forslag om sterkere samarbeid med de ansatte om utvikling av kommunen får heller ikke særlig oppslutning. Fra Høyre og FrP er dette en uttalt ideologi. Ansatte må konkurranseutsettes og holdes under pisken for å få resultater. Andre partier sier ikke dette like høyt, men skepsisen er lett å føle.

Rødt ønsker å gå motsatt vei. Vi mener tettere samarbeid, trygge arbeidsplasser og aktiv deltakelse er den beste måten å få en effektiv kommune på. Forslaget om å bli modellkommune har vi tatt ut av lesten til Fagforbundet.

Brukere og pårørende er en ressurs. Hjertebakken er et eksempel på hva ivrige foreldre kan organisere. Det er ingen grunn til at ikke kommunen skal la brukere/pårørende være drivkraft i kommunale prosjekter som de nye omsorgsboligene på Skoklefall eller utviklingen av omsorgsboliger/sykehjem på Fagerstrand.

Motvilje mot likelønn

Fjorårets lønnsoppgjør handlet om likelønn. Noe alle er for, unntatt i praksis. Kommunenes sentralforbund, med støtte fra Nesodden sine politikere, la opp et løp for å øke lønnsforskjellene. Flere forbund i offentlig sektor streiket. Streiken hjalp til å snu utviklingen, men betydde bare museskritt i riktig retning.

Avgjørende her var regjeringen Stoltenberg. Likelønnskommisjonen sa at på landsbasis trengs det i overkant av 3 milliarder for å få til likelønn blant offentlig ansatte. Stoltenberg kom ikke på bordet med noen likelønnspakke, og hjalp slik Kommunenes sentralforbund i kampen mot likelønn. Vi fikk bare et museskritt i steden for et sjumilssteg.

I Nesodden kommune er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i gjennomsnitt ca. 16 000 kroner i grunnlønn. Etter tillegg ca 10 000 kroner, antakelig fordi det er mest kvinner som jobber turnus. Nesodden ligger i Akershus midt på treet.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn varierer mellom kommunene fra nesten ingen ting til over 33 000,- Forskjellene handler i stor grad om forskjell på yrkesgrupper, etter som arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt. Førskolelærere tjener for eksempel mindre enn ingeniører.

Å løfte 730 kvinnelige ansatte med kr 10 000 koster ca. 7,3 millioner. Er det en umulig oppgave gjennom fire lokale lønnsoppgjør? Hvorfor er ikke dette ønskelig?
Spørsmålet går til SV ved ordfører Christian Holm og Aps Yvonne Schilling. (Høyre og FrP er det ingen grunn til å spørre hvorfor de motarbeider likestilling)
Rødt

Pensjon på anbud?

Etter et benkeforslag under budsjettdebatten fikk Høyre flertall for å utrede å legge pensjon til kommunens ansatte ut på anbud. I følge Høyre handlet dette bare om å få mest mulig igjen for pengene. I virkeligheten dreier det seg mest andre ting.

Skal kommunene (via Kommunal Lands Pensjonskasse) ta seg av pensjonene selv og beholde kontrollen, eller legge pensjonene ut i markedet.
Konkurranse kan fort ende opp som med vikarbyråene – at de som er meste kreative i å avslå pensjonsgodtgjørelser vinner i konkurransen.
Konkurranse som ikke handler om pensjonsutbetalingene handler bare om administrasjonskostnader ved ordningen. De er kjent. KLP er billigst.

Pensjon er av de spørsmålene Rødt ønsker kommunen skal ta hånd om selv. KLP er en felles pensjonskasse for 331 kommuner. Den står til ansvar overfor kommunene som eier den. Det er kommunene som har ansvaret for arbeidsforhold og pensjon. Å overlate dette til et pensjonsmarked hvor lønnsomheten ligger i å utbetale minst mulig, kan ha konsekvenser vi ikke overskuer.

Det du ikke får høre

Kommuneplanen er nå sendt ut til innbyggerne på høring. I forkant behandlet kommunestyret ca 80 forslag om hva planen skulle inneholde. Ca halvparten ble vedtatt. Med 14 mot 13 stemmer ble Rødt sitt forslag om at at "små sosiale forskjeller" skulle inn i kommunens verdier vedtatt. (Gjett hvem som stemte mot dette?). Dette blir derfor lagt ut på høring. SVs forslag om at "Kommunesammenslåinger betyr større avstand mellom befolkningen og beslutningstakerne" ble nedstemt (15 mot - 12 for)

Et knapt flertall, Betongkameratene (AP,H og FrP) sammen med Venstre, fikk nedstemt at mindretallsforslag skulle være med på høringen som gjennomføres. Dette betyr at spørsmålet om kommunessammenslåinger ikke er noe det blir informert om at kommunestyret er uenige om og at et flertall i alle fall ikke utrykker noen negativ holdning til det.

Av andre forslag som ikke kommer ut på høring er:
- Forslag om å utvide "hensynsone marka" til også å gjelde friområdene langs kysten og korridorer mellom disse og innlandsskogene.
- Forslag om å forberede for sosial boligbygging (billige boliger)
- Forslag om å satse på langt mer arealer til næring
- Forslag om å gi virkelig vern (Få Nesoddmarka inn under markaloven)

Mange viktige forslag, som de samme partiene i stor grad fikk nedstemt, blir ikke lagt ut og blir derfor fort glemt i høringsuttalelsene også. Denne holdningen føyer seg inn i en lang tradisjon fra disse partienes side om å ordne opp i lukkede rom framfor å legge sakene fram for innbyggerne til diskusjon. En autoritær tenking som Rødt håper mister sitt flertall ved høstens valg.

Kommuneplanen

kommuneplanen trenger ny kurs:
Fra sovekommune til levende samfunn


Våre tre målsettinger med kommuneplanen er:
Nesodden skal ha en bærekraftig klimapolitikk og redusere klimautslippene med minst 50%
Nesodden kommune skal være et allsidig, samfunn hvor det kan leves hele liv.
Nesodden skal være for alle slags folk, ikke bare tilrettelegges for velstående mennesker.

Disse målsetningene er uforenlig med en markedsøkonomisk styring av samfunnsutviklingen. Nå styres utviklingen av utbyggere som er ute etter maksimal profitt på sine investeringer. Det betyr at all oppmerksomhet rettes mot de mest kjøpekraftige.
Det forsterker utviklingen på Nesodden mot:
- sovekommune hvor flertallet av innbyggerne lever og jobber utenfor kommunen
- folk uten fet lommebok blir utestengt fra boligmarkedet.
- bidrar til økende klimautslipp, først og fremst ved økt pendling.

Markedsrettingen av offentlig sektor, både innen kommunen og blant de vi er avhengige av, forsterker den negative utviklingen. Et grelt eksempel er sykehusene som styrer etter et lovverk tilsvarende aksjeloven. Byråkratiet vokser og evnen til å ivareta innbyggernes behov er svekket. Styringsmodellen kan bidra til at Sunnaas flyttes bort fra Nesodden.

At Norge er et godt land å bo i skyldes en rekke styringsmekanismer som setter markedslovene til side. Kommuneplanverket er en av disse. Rødt mener Nesodden kommune skal bruke denne muligheten til å styre utviklingen mot de tre målsetningene vi har stilt opp.

For å klare å snu utviklingen i denne retningen ønsker Rødt følgende inn i kommuneplanen:

Nesodden skal bevare grendestrukturen og planlegge ut fra "gangbare samfunn"
Tomtepriser, både til næring og boliger skal gjøres så billige som mulig.
Boligbygging skal legge til rette for at bygdas ungdom skal få muligheter til å etablere seg her. Et program for sosial boligbygging må utvikles.
Nesodden trenger ikke befolkningsvekst.
Det vedtas varige markagrenser og vern av biologisk mangfold, helst knyttet til lov.
Det skal tilrettelegges næringstomter med plass til 5000 nye arbeidsplasser.
Nesodden skal arbeide for å fjerne sosiale forskjeller. En start er å bli en likelønnskommune.
Nesodden skal forsterke de kommunale velferdsordningene og hindre forskjellsutvikling ved at kjøpetjenester overtar for de velstående. For å få til dette må innbyggere og ansatte mobiliseres til forsvar for velferdskommunen og mot nedbygging av velferdsgodene.
Det viktigste som skjer i kommunen, er det som skjer mellom ansatt og bruker av tjenestene. Resten er et støtteapparat for å få dette så bra som mulig.Alle ansatte må ha rett og plikt til å legge fram forslag, kritikk og ideer til politikere og offentlighet. NesoddensÅ hindre ansatte i dette oppfattes som tjenesteforsømmelse
Nesodden bruker ikke bestiller - utførermodellen.
Nesodden vil motsette seg kommunesammenslåing.
Offentlige primærtjenester som legevakt, ambulansetjeneste og lensmannskontor må tilbake.

Saturday, April 16, 2011

Vedtovedtaket mot EUs postdirektiv, demokraturet og maktas jernlov.

Neisiden jubler over at Arbeiderpartilandsmøtet vedtok å nedlegge veto mot EUs postdirketiv. Postkom har sensasjonelt vunnet mot Arbeiderpartiets ledelse etter en svært omfattende og dyktig ledet kampanje. Jeg satt hjemme og feiret og følte meg som et bitte lite hjul i seiersmaskinen. Etter forslag fra Rødt vedtok kommunestyret på Nesodden enstemmig å si nei til Postdirektivet - et lite bidrag i maskineriet som endte med nei på APs landsmøte.

Hvorfor er seieren en sensasjon eller sjokk som Dagbladet skriver over første side?

LO hadde sagt nei. 18 av 19 fylkeslag i AP hadde sagt nei. Av de APmedlemmene som hadde satt seg inn i spørsmålet var neifolket i overveldende flertall. Jasiden besto av en liten strimepolitikere og maktmennesker. Alle som tror at AP er et demokratisk parti må jo ta denne seieren som en selvfølge. I et demokrati bestemmer jo flertallet av medlemmene politikken?

Å gjøre seieren til en sensasjon er ensbetydende med å erklære Arbeiderpartiet som et udemokratisk parti hvor ledelsen normalt kan piske et landsmøte til å stemme mot sin egentlige mening. Det er også realitetene. Maktmenneskene som styrer Arbeiderpartiet, slikesom Stoltenberg, Bjerke (DNB) og Røkke har mange tusen flere stemmer enn menige medlemmer. At flertallet faktisk fikk flertall var, som de fleste avisene skriver, både en kraftig nedvurdering og et dårlig håndtverk fra maktas side.

Litt av maktmetodene er blitt beskrevet bl.a. i Klassekampen: En partiledelse som gikk fra bord til bord på landsmøtefesten og presset delegatene. I redaksjonskomiteen ble det presset frem et "kompromissforslag" som gav makta til partiledelsen og både Postkom og AUF ble tvunget til å bøye seg. Pisken består som regel i meldinger om at din politiske framtid avhenger av at du er på lag med makta. I et parti fullt av karrierister er det selvfølgelig særs effektivt.

Av gulerøttene nevner Klassekampen tilbud om Hardangerbru til Hordaland i bytte mot å unngå vedtovedtak. Møre og Romsdal skal ha blitt lovet sykehus, osv.

Dette er altså politiske metoder en ledelse får lov å bruke uten at det engang blir nevnt som overgrep. Ingen stiller spørmål om slik bøllete opptreden er forenlig med lederverv.

Har denne ledelsesformen noe med demokrati å gjøre? For hundre år siden utformet
Robert Michels "Oligarkiets jernlov". (1911)
I alle organisasjoner av en viss størrelse utvikles avstand mellom ledelse og medlemmer.
Lederne utvikler egne interesser i strid med medlemmenes.
Fåmannsveldet (oligarkiet) av ledere har den virkelige makten i organisasjon.
Hans jernlov er en analyse av borgerskapets metoder. Å knytte lederne i Fagbevegelse, "Arbeiderpartier" og folkeorganisasjoner til seg økonomisk, sosialt og juridisk er en viktig del av borgerskapets maktutøvelse. Da forsvarer de borgerskapets interesser mot medlemmene. Dette er en av de sentrale metodene som gjør at borgerskapet kan utøve sitt diktatur i Norge under en formell demokratisk fasade. Styreformen i organisasjonslivet under disse systemene innebærer systematiske overgrep mot demokrati og menige medlemmer. Å rette søkelyset mot dette og å bekjempe denne typen overgrep er en viktig kamparena for å svekke borgerskapets makt.

Da må søkelyst settes inn i krokene. Da må oppmerksomheten rettes mot lederne som tilbyr seg å kjøpe stemmene til Hordalandsbenken for løfte om Hardangerbro. Hva slags demokratisyn har dere? Er det å love bort statens penger mot politisk underdanighet en akseptabel politisk metode? Er det lov å true partimedlemmer? Denne utvidede kampen mot mobbing og trakassering er en av de mest undervurderte kamparenaene. Klistre bøllene til sine overgrep er svært virkningsfullt, men metodene er så vanlige at vi ikke ser skogen for bare trær. Jeg utfordrer alle revolusjonæret til en kampanje rundt å ulovliggjøre denne typen maktmisbruk i alle typer organisasjoner.

Har vi vunnet kampen mot postdirektivet? Kanskje på kort sikt. Men det er vel med denne saken som med folkeavstemninger om EU. Når EUforslag får flertall er de vedtatt for evig tid. Dersom folket stemmer nei, er det bare spørsmål om tid før det kommer en ny avstemning. For hensikten er slett ikke at folk skal bestemme. Vitsen er bare å skape legitimitet for maktas beslutninger. Da holder to timers jaflertall. Med kontroll over propagandaapparatet er det stort sett ikke vanskelig. Når postdirektivet kommer opp neste gang og hvilke "endrede betingelser" som saken blir bortforklart med, skal bli morsomt å se. Norge er det eneste landet som har sagt Nei til EU to ganger og hvor motstanden er så sterk at tredje avstemning muligens blir utsatt til etter at EU bryter sammen. Det gir håp for postverket.

Geir Christensen
medlem i Rødt