Slik skapes kommunal fattigdom

Ulike regjeringer har i årevis fremstilt det som om kommunene får rikelig med penger over statsbudsjettet. De har alle talt mot bedre vitende. Stoltenberg-regjeringen, som la fram sitt siste forslag til statsbudesjett før den gikk av, gjorde følgende for Nesodden:

I 2013 fikk Nesodden 801,7 millioner i frie inntekter. (Skatt og rammetilskudd) I 2014 øker det til 835,2 millioner. Altså 33,4 mill mer å rutte med. Strålende! Påstår regjeringen. Det som IKKE sies, er at samme regjering regnet med en inflasjon(deflator på fagspråket) på 3%, og at Nesodden regner med en folketallsvekst på 1,25%. For å dekke opp for dette slik at kommunen har like mye å rutte med pr. innbygger, trengs en økning på 34,4 mill. Altså får Nesodden nesten en million kroner mindre å rutte med i 2014. I tillegg gir regjeringen en rekke pålegg: Økte tilskudd til private barnehager, 1,5 time valgfag i 9. klasse, kostnader til rusarbeid samt en rekke mindre ting. Til sammen mange millioner som det ikke finnes dekning for. Pengene til å dekke opp den tapte millionen og til disse oppgavene må taes ut ved å redusere eksisterende tjenester. Et år kan man klare seg igjennom. Men denne statlige politikken med å tyne kommunene gjennom å påføre oss stadig nye oppgaver uten at det følger økonomiske midler med, har pågått siden 1992. Før eller siden fører det til alvorlig svekkelse av kommunens velferdstilbud. I år har utgiftene i forbindelse med Samhandlingsreformen truffet kommunen med full kraft. Her er antakelig utgiftene staten har påført oss over 20 millioner kroner i helseutgifter mer enn det er dekning for. Det betyr at budsjettet for 2014 foreslåes kuttet med mellom 20 og 30 millioner.

Som vanlig er det de mest utsatte som får størst smell: Rusarbeidet kuttes med over 1 million, hjemmetjenestene er fremdeles underbudsjettert, stillinger til spesialpedagoger kuttes i barnehagene, det blir færre lærere med mindre rom for å følge opp elever med spesielle behov. Alle områder rammes. Miljøvern nærmest nullstilles, kulturarbeidet reduseres betydelig osv.

Dette er ikke noen naturlov, men en villet politikk fra Stortinget sin side. Det er politisk vedtatt at vi skal ha en kjemperik stat, en stor privat rikdom(for svært mange) og fattige kommuner som må redusere velferdstilbudene. Den markedliberalistiske vinden blåser over kommunene med nedbygging av fellesgoder og privatisering av tjenester. New Public Management er kodeordet for å la fellesgodene dø til fordel for at de pengesterke kan kjøpe hva de ønsker seg.

Dette kan endres. Nesodden har tidligere, gjennom å delta i kampanjer, påvirket Stortingets beslutninger. Da 6-åringene skulle inn i skolen, ble Nesodden kommune sine regnestykker brukt i stortingsdebatten, som presset fram bedre statlig finansiering. Vi kan gjøre det igjen. Da er det helt avgjørende at de som skaper problemene for kommunen, får regningen og det politiske ansvaret.

Rødt sin utfordring til de øvrige partiene er følgende:
Vi setter av en inntektsside på 20 millioner i budsjettet til å dekke utgifter staten har påført oss uten dekning. Kravet kommunestyret allerede har vedtatt om full dekning av utgiftene som er påført kommunen gjennom Samhandlingsreformen, legges til grunn.
Vi ber om møte med regjeringen om denne.
Vi tar initiativet til et ordføreropprop rundt samme krav.
Vi vedtar et budsjett uten vesentlige kutt i tjenestetilbudet.

Vi må selvfølgelig ha en plan B som iverksettes dersom vi ikke lykkes i våre fremstøt overfor storting og regjering. Men først og fremst må vi sende regningen dit den hører hjemme og sørge for at våre mest utsatte grupper ikke rammes.
Det er vår plikt som Nesoddens folkevalgte å gjøre alt vi kan for at kommunen skal klare å ivareta sine oppgaver!

Geir Christensen
Rødt

En menneskerett å bo....

En menneskerett å bo...

«Det er over 100 personer som står på vent på boligkontoret i kommunen. Og over 30 som står på vent i rusomsorgen. 5 personer er helt uten bolig.» Skriver Ole N. Strømnes i AMTA 5. november. Han bor selv bor på Løesfeltet

Han setter oppmerksomheten midt inn i den voksende fattigdommen i vårt ellers velfødde, selvfornøyde samfunn. Det er svært gode spørsmål som alle politikere burde føle seg forpliktet til å svare på. Så langt er Strømnes møtt med taushet. Øredøvende taushet. Fra politikerne.

Men ikke fra rådmannen. Han har i sitt budsjettforslag gitt et tydelig svar: Kutt i rusomsorgen og ingen nye kommunale boliger å tilby husløse. 

Rødt har lagt fram et politisk alternativ til kommunens boligsosiale handlingsplan. Det grunnleggende er å få bygget mange rimelige boliger utenfor «markedet». Nå omsettes boliger på Nesodden for mye mer enn det dobbelte av hva det koster å bygge dem. Det er det «frie» markedet som gir tomte- og boligspekulanter muligheter til å utnytte boligkjøpere. Begrensninger i tilgangen på boliger gir dem muligheten til å sette "monopolpriser" - så lenge det ikke settes grenser for dem i form av prinsipielle politiske grep.

Forslag fremmet til boligsosial handlingsplan av Rødt:
Det lages program for å bygge 300 rimelige boliger utenfor markedet fram til 2020. Delvis som kommunale utleieboliger og delvis som husleieregulerte borettslag. Tildeling gjennom kommunen. Prisnivået må være slik at kommunalt ansatte på minstelønn med egenkapital på kr 100 000,- kan kjøpe/leie og samtidig ha midler til livsopphold i samsvar med SIFOs normer.

Dette var ikke ønsket av det politiske flertallet.

Vi skal ta tak i nedbyggingen av rusomsorgen i budsjettet for 2014.

Nesodden Rødt
Geir Christensen

Et tragisk budsjett og en utfordring om å skape alternativer

 

Rådmannen har lagt fram forslag til kommunebudsjett for 2014. Arve Ruud beskriver det som det tøffeste i de 28 årene han har styrt økonomien. Rådmannen skal spare 20-30 millioner for å dekke opp ekstrakostnader staten har pålagt oss(samhandlingsreformen ++) og lokale bautasteiner har påført kommunen. Rådmannens innsparinger er på mange områder vanskelig å se konsekvensene av, men innretningen er tydelig. Mer betalt for hjemmetjenester, spesielt av de med inntekter under 2G(ca 175 000), færre spesialpedagoger til barn med vansker, mindre rusomsorg osv. Med uspesifiserte nedskjæringer ligger det an til at politikerne toer sine hender og overlater til rådmannen å ta realbeslutningene på mange områder.

 

Rødt ønsker å utvikle et alternativ til kutt i velferden. Som retter offentlig forbruk mot å ivareta gode velferdsordninger og sosial utjevning. For at kommunene skal få rom og ressurser til å ivareta velferdsoppgavene sine. Det kan vi ikke gjøre alene. Vi utfordrer organisasjonslivet og innbyggere til å bli med og lage et politisk alternativ.

 

Noen utfordringer:

 

Hva betyr kuttforslagene for velferds- og samfunnsoppgavene? Hvem rammer de og hvordan? Hvordan ivaretar vi våre forpliktelser overfor natur og miljø?

 

Hvordan få til et budsjett som verner de mest utsatte og gir sosial utjevning?

 

Hvordan skaffe kommunen inntekter nok til å i det minste klare å bevare velferdsnivået vårt?

 

Mange ansatte i kommunen opplever sparekravene som tredd ned over hodet på dem. Det skaper utrivelige forhold og dårlig motivasjon. Det finnes effektiviseringspotensial i kommunen, men det må bygge på de ansattes kunnskaper og innsatsvilje. Hvordan kan situasjonen snus slik at de ansattes hoder og ideer får plass?

 

Sammen med MDG inviterer vi til rød og grønn dugnad  mandag 25. november kl 19:00 på Tangenten (møterom Hasle)

 

Geir Christensen
Rødt

 

Blomsterveien barnehage skal gjennåpnes

Att og fram er dobbelt så langt!

 

Halvannet år etter at kommunestyret med Høyres og Aps stemmer vedtok å nedlegge Blomsterveien barnehage, er det klart for gjenåpning etter siste vedtak i kommunestyret. Blomsterveien åpner i gamle lokaler over sommeren 2014. Når kommunen får planlagt, bygges den om til 4-avdelings barnehage.

Historien er et lærestykke i byråkratisk og politisk ansvarsfraskrivelse og betydningen av at innbyggerne sier fra om hvor skapet skal stå. Arbeidet til Aksjon bevar Blomsterveien barnehage og senere barnehageaksjon og foreldreutvalg var helt avgjørende for å få til politikk som setter hensynet til barn og foreldre først.

Hva er ekstrakostnadene med to flytteoperasjoner og tomme lokaler i to år for kommunen?

Hva er kostnadene for barn, ansatte og foreldre? 

Rådmannen utmerket seg med formaljuss for å unngå å gi barnehageplass til mange som trenger det. Barnefamilier som kommer flyttende etter søknadsfristen 15. februar har ikke lovmessig krav før etter inntil 18 måneder. Barn som fyller ett år etter 1. september har til nå ikke krav på plass før året etter. Å planlegge for nye regler som gir plass til de ettåringene som har behov for det, var ikke aktuelt. Alt dette var forutsetninger for stenging, samtidig med at det var kø av søkere. Nå er endringen som gir to barnehageopptak i året varslet i stastsbudsjettet. Kommunen må planlegge to opptak fra neste år.

De utredningene som er foretatt i forbindelse med barnehageplanen for Nesodden, har åpenbare mangler. F.eks er barnehage(og skole-)behovet grundig beregnet ut fra antakelser om nybygging av boliger. Men slike faktorer som at det på Tangen foregår et generasjonsskifte er ikke fanget opp. Når unge familier etterhvert erstatter de som flyttet inn på 60-tallet øker antallet barn sterkt. Alle som bor her ser det, men det fanges ikke opp av utredningene. Uten foreldre som klarer å trenge gjennom med virkelighetsbeskrivelsen, hadde vi fått samme barnehagesituasjon som situasjonen er nå for barneskolen på Tangen: Sprengt, og med stor bruk av Samfunnshuset til klasserom og andre behov. 

Kommunestyret snudde etter at foreldreaksjonen klarte å  skape nok oppmerksomhet omkring urimelighetene. I tillegg spiller det en rolle at det finnes kommunestyrerepresentanter som faktisk jobber med barnehagebarn. Det hjelper mye på realismen. Halvstuderte papirflyttere egner seg dårlig til praktisk politikk

 

Vi noterer enda en seier for folkebevegelser over byråkrater og politikere uten bakkekontakt. 

Gratulerer! 

Geir Christensen

Rødt