Offentlig privat samarbeid - OPS – privatiseringsmotoren

Gjesteblogger: Odd Edvardsen

AP og Høyre har sørget for at bygging og drift av omsorgsboliger på Nesodden skal legges ut på OPS-anbud. Privat aktør skal drifte boligene i 30 år. Også innen fjernvarme har kommunen gjort en OPS-avtale.

I alle kommuner er det behov for å samarbeide med private enten det gjelder ulike typer av utbygging, vedlikehold eller støtte til å realisere ulike typer tjenester. Det som høyresida de siste åra har kjempet for og til dels fått gjennomslag for, er imidlertid å privatisere offentlig tjenester på kommersielt grunnlag som sjukehjem, barnehager osv. Påstanden om at dette gir rimeligere og/eller bedre kvalitet på tjenestene har blitt tilbakevist gang på gang. Det vi ser som resultat av denne privatiseringsiveren er private kommersielle tjenesteleverandører med svære overskudd. Ofte på bekostning av ansatte med lavere lønninger og dårligere pensjons- og velferdstilbud samtidig som det offentlige velferdstilbudet forringes.

Etter hvert som stadig flere har skjønt og sett at disse formene for privatisering ikke gir bedre

 

velferdstilbud, har slike framstøt møtt stadig større motstand. Samtidig har markeds- og

 

høyrekreftene sett sitt snitt til å introdusert en ny og mer avansert form for privatisering kalt:

 

Offentlig privat samarbeid. 

Metoden i OPS går mye lengre enn ved vanlige anbudsprosesser ved at private aktører står for både finansiering, utbygging og vedlikehold av prosjektet og deretter leier eksempelvis skolen eller omsorgsboligene tilbake til kommunen, ofte for 30 år.

OPS selges inn bl.a. med påstander om at dette er prosjekter som er

• Billigere
• Gir bedre tjenester til brukerne
• Bedre kostnadsstyring ved mer hensiktsmessig risikofordeling,

Billigere?

Et OPS-prosjekt kan i utgangspunktet aldri bli billigere. Dette fordi en kommune alltid vil kunne få billigere lån/finansiering enn en privat utbygger. I tillegg må en privat utbygger ta høyde for den risikoen han tar i den tilbudte prisen. Noen er til og med så frekke at de påstår at dette er løsningen for kommuner som ikke har råd til å ta opp mere gjeld. Men utgiftene til kommunen vil være høyere dersom de går inn på en OPS-kontrakt, jfr. det som er sagt ovenfor om lånekostnader. Har man ikke råd til å låne penger gjennom kommunal ordninger, har man i hvert fall ikke råd til å inngå en OPS-kontrakt!

Bedre tjenester til brukerne?

Hvorfor skulle en privat løsning gir bedre tjenester til brukerne enn dagens kommunale tjenester? Hovedutfordringen for kommunene i dag er mangel på penger for å bygge ut tjenestene til et tilfredsstillende nivå. OPS-kontrakter løser ikke dette problemet!

Bedre risikostyring?

Uansett hvordan man fordeler risikoen, så vil den største risikoen for kommunen være at man mister handlefriheten i 20 eller 30år. I tillegg må man bære risikoen for at leverandøren kan konkurs el.

Europeiske erfaringer

OPS er et internasjonalt fenomen som særlig blei utviklet i England. European Federation of Public Service Unions som representerer mer en 265 fagorganisasjoner med mer enn 8 millioner arbeidere i serviceyrker har gjennom sine erfaringene summert opp følgende 10 konklusjoner:

1. De private tar ikke den risikoen som tilbud av offentlige tjenester medføre2. OPS garanterer ikke bedre utbytte av hver offentlige krone3. Den normale offentlige tilbyderrollen blir ofte ikke vurdert som alternativ4. OPS-prosjekter har ikke vært flinkere enn offentlige prosjekter til å fullføre bygningsprosjekter innenfor tidsfrist og budsjett5. OPS-prosjekter garanterer ikke godt nok innsyn6. Anbudsrunder ved innføring av OPS garanterer ikke innsparinger7. OPS garanterer ikke bedre design eller gjennomføringsmetode8. Privat sektor er ikke nødvendigvis mer effektiv til å tilby tjenester9. Offentlig sektor kan skaffe kapital mer effektivt enn privat sektor
10. OPS er ikke en nødvendig framgangsmåte for å løse problemer i kriserammede land

Hvordan kjempe mot OPS og annen privatisering av kommunale tjenester

Ved utlysning av offentlig anbud innenfor bygg- og anleggskontrakter krever Rødt at:

• Bedrifter med landsomfattende tariffavtale skal prioriteres ved inngåelse av offentlige kontrakter.
• Kontrakter skal oppheves dersom de ansatte nektes å inngå landsomfattende tariffavtale etter norsk lov.
• Arbeidet skal utføres av tilbyderen og dennes ansatte. Hvis bruk av underentreprise allikevel er nødvendig, skal kontraktene stille krav om maksimalt to ledd.
• Avtale om underentreprise med enmannsforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft må godkjennes etter skriftlig begrunnelse fra entreprenøren.
• På kommunens byggeplasser må minst en person på hvert arbeidslag forstå og kunne gjøre seg godt forstått på norsk.

Rødt vil at all konkurranseutsetting og privatisering av kommunale tjenester må stanses.         

Folket vil ha døgnlegevakt

Gjesteblogger: Odd Edvardsen

 
AP og H stopper det

Aksjonen for døgnlegevakt på Nesodden samlet inn nesten 7000 underskrifter til støtte for kravet. Likevel valgte AP og Høyre å bruke sitt flertall i kommunestyret til å presse igjennom at både døgnlegevakt og øyeblikkelig hjelp skulle legges til Ski i fjor vår. De mente folk ikke hadde forstått at hva underskrev de på! Aps og Høyres representanter i kommunestyret hadde imidlertid «forstått». En moderne utgave av det opplyste eneveldet er blitt gjeninnført av H og AP i denne saken.

I en spørreundersøkelse i Amta i vår er nesoddebefolkningens syn på nytt blitt bekreftet: 77 prosent av de spurte ønsket døgnlegevakt tilbake til Nesodden. 15 prosent var fornøyd med Ski!

Men AP og Høyre har sluttet å lytte til befolkningens ønsker. De arbeider iherdig videre med å få på plass Follo lokalmedisinske senter på Ski som skal omfatte både døgnlegevakt og øyeblikkelig hjelp. Planen om et nybygg til godt over 100 millioner er nå kanskje erstattet av kjøp av ledige senger på Ski sykehus etter at palliativ avdeling ble nedlagt (den enes død den annens brød). Hva dette vil koste er foreløpig uklart. Men det som er klart er at dette alternativet har en mye lavere kvalitet enn det påtenkte nybygget. Samtidig har man vist glemt at den såkalte «høye kvaliteten» var et av hovedargumentene fra H og AP for å velge Ski-alternativet med nybygg. Uklart er det også om dette er en midlertidig løsning mens man venter på at nybygget skal bli ferdig. For å si det kort: Her «surres» det videre mens utgiftene og saksutredningene stadig vokser.

Kanskje på tide for AP og Høyre å ta farvel med Ski-alternativet og heller velge den løsningen folk på Nesodden ønsker? Uansett vil Rødt etter valget fortsatt arbeide for at døgnlegevakt og øyeblikkelig hjelp legges til Nesodden. Høyre og AP må bare miste to mandater for at det skal bli flertall for døgnlegevakt på Nesodden.

Er der når du trenger det

Gjesteblogger: Kjellaug Myhre

Det kan virke som om kommunen gjør som den vil, helt uavhengig av hvem som er valgt til å styre. Forskjellene kan være vanskelig å få øye på. Det er ikke likegyldig hvem du velger.

Når det saker blir akutt,  kommer ofte lokale aksjoner og krav. De kan presse fram endringer. Men det er lettest hvis det er noen i systemet som støtter deg opp. Det er rollen Rødt har. Her er noen eksempler:

Brannsikring av Fjellstrand skole

Fjellstrand skole hadde hatt pålegg om utbedring av brannfeller fra i alle fall 2005. I 2012 tok FAU opp saken og innkalte politikerne til oppvaskmøte for å få fart i arbeidet med å montere branntrapp med mer. Alle sa ja og ha. Rødt tok saken og fremmet interpellasjon om at branntiltak måtte utføres straks. Det fikk bare 4 stemmer. Ordfører Sandbergs forslag, som ikke angav noe tidsperspektiv ble vedtatt. Men vi bidro til å skape trykk som etter hvert fikk tiltak på plass.

Gang- og sykkelveier

Rødt stilte forslag om å fornye Trafikksikkerhetsplanen vår i løpet av 2013. Det ble nedstemt av AP, H og Frp. Underveis har vi prøvd å sette fokus på trafikksikkerhet og løfte temaet. Nå kommer en plan som er lite konkret. Rødt er pådriver for å få konkrete tidfestede tiltak.

Barnehagestapping

Når rådmannen foreslo å øke antallet barn i storbarnavdelingene fra 24 til 28 reagerte ansatte og foreldre. Det ble skarpe debatter om kvaliteten i barnehagene og arbeidsforholdene for ansatte. Resultatet var at kommunestyret avviste forslaget etter vedtaksforslag fra Rødt og Høyres Constance Elmenhorst.

Legevakt

Rødt har etter evne støttet opp de lokale aksjonene for å få døgnlegevakt tilbake til Nesodden. I kommunestyret har vi fremmet forslag om å hente døgnlegevakta tilbake og har vært initiativtaker til fellesforslag og fellesopptreden fra de 6 partiene som ønsker døgnlegevakta tilbake.

Tariffavtalen til lærerne

Våren 2014 var lærerne i streik. En aggressiv arbeidsgiver ville ha redusert de sentrale, landsdekkende avtalene. Ordføreren på Nesodden støttet arbeidsgiverne. Rødt tok initiativet til at kommunestyret som ansvarlig arbeidsgiver for lærerne på Nesodden skulle be Kommunenes Sentralforbund om å trekke de aggressive kravene. Vi fikk ikke flertall, men klarte å få fram at kommunestyret vær svært delt i sitt syn og bidro til å svekke arbeidsgivernes offensiv.

Boikott av israelske varer.

Palestinakomiteen har samlet over 1000 underskrifter for kravet om å boikotte israelske varer fra okkuperte palestinske områder. Rødt reiste saken i kommunestyret og fikk flertall for at kommunen ikke skulle kjøpe israelske varer så lenge okkupasjonen fortsetter.

Bergerskog – biologisk mangfold

Når naboene protesterte på nedbyggingen av Bergerskog, bestilte egen rapport til kr 20 000,- for å påvise feilinformasjon fra utbygger . Utbygger gav inntrykk av at skadevirkningene for det biologiske mangfoldet var små, mens naboenes inngripen påviste svært store skadevirkninger i en av våre verdifulle biotoper. Rødt har ligget på saken siden. Når AP, H og Frp satte alle miljøhensyn til side tok vi initiativet til lovlighetskontroll hos fylkesmannen. Der fikk vi medhold i at vedtaket var ulovlig. Nå har flertallet prøvd seg på nytt med samme vedtak og ny lovlighetskontroll foreligger. Kanskje kan et miljøovergrep stoppes.

Sykehjemsplasser

I vår ble mangelen på sykehjemsplasser akutt. Kommunestyreflertallet med AP og Høyre i spissen var så tøffe på innsparingene sine at situasjonen ble uhåndterlig med økende regninger fra A-hus for pasienter kommunen ikke klarte å ta imot og mange sykehjemspasienter på legd i andre kommuner. Rødt interpellerte og presset fram rask åpning av ny avdeling på Nesoddtunet.

Brukermedvirkning

Gjesteblogger Marina Holm Stenbråten

 

I følge Helse og omsorgsplanen er kommunens ambisjon at alle tjenester utøves med utstrakt grad av brukermedvirkning. Jeg vil arbeide for at dette ikke bare blir fagre ord, men en realitet i møte med kommunens i møte mellom kommunen, brukere , pasienter og pårørende.

Ifølge Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19) skal framtidens helse og omsorgstjeneste være pasientens og brukernes tjeneste. Dette krever en tjeneste der pasienten står i sentrum, og der ingen beslutninger skal tas om meg som pasient men sammen med meg: Min behandling – min beslutning. Dette gjelder både den enkelte pasient og gjelder overordnet på systemnivå. Dette prinsippet er i hovedsak allerede nedfelt i pasientrettighetsloven.  Derfor handler dette om å endre praksis. Pasienter, brukere og pårørende skal være like viktige som fagfolk og politikere i endringer av tjenester, og kvaliteten skal vurderes ut fra pasientens perspektiv.

Jeg har takket ja til å stille som listekandidat for Rødt ved kommunevalget 2015. Grunnen er at Rødt er et parti som tror på et samfunn bygget på solidaritet og samarbeid. Samfunnet vårt preges av stadig større forskjeller mellom de som har mye og de som har lite.  Vi tror på frihet i fellesskapet, og på åpenhet, dialog og medvirkning. Rødt arbeider for et samfunn med like rettigheter for alle, og vil bidra til holdningen om at vi sammen utvikler et Nesoddensamfunn som legger til rette for gode liv for alle som bor her. Som kandidat for Rødt ønsker jeg å bidra til denne utviklingen.

Min erfaringsbakgrunn, engasjement innen interessepolitisk arbeid for funksjonshemmede, og yrkeserfaring som sykepleier innebærer at mine hjertesaker i politikken er innen dette feltet.  Det viktigste målet for meg som kandidat for Rødt er å snakke for de som ikke har en stemme, og å bidra til en utvikling av Nesoddenpolitikken som ivaretar behovene til de som vanskelig blir hørt.

Den norske velferdsstaten bygger på en sterk offentlig sektor med universelle velferdsordninger og fellesskapsløsninger. Vi ser nå hvordan dette er under stadig sterkere press, og hvor en svekket offentlig sektor åpner for å private løsninger for de som har råd, noe som øker klasseskillene. Rødt vil ha en sterk og demokratisk styrt offentlig sektor som møter folk med respekt og lydhørhet, og hvor pasienter, brukere og pårørende blir sett på som samarbeidspartnere og har innflytelse på utforming av tjenestetilbud både på individnivå og systemnivå.

Nesodden kommunes helse og omsorgsplan (2011 – 2020) viser at det mangler flere trinn i omsorgstrappen, blant annet alternative heldøgns botilbud til sykehjem. Planen beskriver imidlertid i liten grad konkrete differensierte tilbud og tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne med behov for tjenester, eksempelvis brukerstyrt personlig assistanse. Dette gjelder mennesker i alle aldre, og hvor føringer fra myndighetene er at alle mennesker skal ha samme muligheter til aktive og uavhengige liv.

Gi en stemme til de som ikke har stemmerett

Gjesteblogger: Christine Tetlie, Rødts 2. kandidat til kommunevalget.

 

Siden forrige århundre var Nesodden et sted folk dro til for å slappe av fra byens larm og mas.
Den friske lufta, naturen og nærheten til sjøen lokker fremdeles folk til å bosette seg her på halvøya. Spørsmålet blir jo hvor mange parkeringsplasser tåler idyllen? Hva er dråpen i begeret før det flyter over? Når blir det ikke lenger reproduksjon, men utryddelse?

Det kanskje ingen stor sak at kommunestyret presser frem sin tørrskodde sti tvers over amfibiers vandringsåre? Men det er bare den siste i rekken av hindringer de står overfor for å kunne reprodusere. Nå blir denne artens overlevelse litt vanskeligere, og sånn skjer det år etter år. Flere av amfibiene på Nesodden er rødlistede. Det betyr at de allerede er på randen av utryddelse. Hvis de ikke får noe hjelp fra oss mennesker, vil de komme til å dø ut. Så i en nær fremtid, tar den arten slutt, som påvirker den arten, som påvirker den arten…
På Nesodden har vi et stort biologisk mangfold, og en rekke artsforekomster, som kanskje har sin europeiske nordgrense her. Oslofjordområdet er et spesielt rikt biologisk område, og vi er forvaltere av det. Den største trusselen mot biologisk mangfold er tap av areal som planter og dyr trenger for å leve. Siden vi mennesker og dyr som regel liker samme slags habitat ender naturen som regel med å være den tapende part.

Utfordringer på Nesodden er at vi er en halvøy og der det var fra tidligere tider var sammenhengende natur, har vi fått det oppdelt i hagebyer og langs- og tversgående veier.
Dette forandrer miljøet veldig. Menneskene utkonkurrerer andre organismer/arter. Vi mangler den langsiktige tanke at vi faktisk må eksistere sammen, ellers vil det ikke bli noe eksistensgrunnlag for menneskene heller.

Den andre trusselen er bioinvasjon, dvs. innvandrede fremmede arter som overtar arealet til de stedegne artene og forrykker hele den økologi balansen. Her på Nesodden er det ikke bare brunsnegler som har spredt seg, men også en rekke andre arter som MÅ bekjempes øyeblikkelig før de kommer helt ut av kontroll. Problemet med fremmede planter og organismer er så stort og akselererer så fort at det noen steder har kommet helt ut av kontroll. Det er ingen regler for import av planter som ikke hører hjemme i norsk fauna og de sprer seg, plantenesom har med seg uønskede parasitter. Det som kreves for å stoppe dette er at vi mobiliserer befolkningen til en stor felles  innsats., og ressurser må bevilges til kartlegging.

Etter mange års forsøk fra bl.a. Rødt skal biologisk mangfold bli en del av klimaplanen vår. Rådmannens forslag til høringsutkastet mangler de mest elementære mål og tiltak. Det er ikke et konkret mål å ta vare på vårt biologiske mangfold. Og av tiltakene er det mest Planlegging ,kartlegging og lite handling

Det i en kommune hvor:

- Utbygger står for utredningene om virkningene på det biologiske mangfoldet der de ønsker å bygge. (Du kan jo gjette om miljøet eller fortjenesten styrer).( hvem setter bukken til å passe på havresekken?

- Kommunen gir grønt lys for å bygge ut områder som ikke er undersøkt for skadevirkninger på biologisk mangfold ,fordi det da ikke er påvist skadevirkninger.

- Kommunen ikke har noen helhetlig oversikt over habitater og arter og har dermed ingen informasjon om hva slags tiltak og hvor effektivt det eventuelt blir derfor ikke vet virkningene av tiltakene for miljøet som helhet.

- Kommunen tillater seg å konkludere med at ja, skadevirkningene for røde listede arter vil være dyptgående men behovet for utbygging gårførst

- Kommunen heller ikke tar ansvar for å skaffe rødlistarter alternative leveområder.

Rødt mener det langsiktige behovet for å ivareta dyr og planteliv som må komme først. Det er også viktig å vite hva slags konsekvenser det får på økosystemet når det blir bygd ut.

Selvfølgelig utredet av en part som ikke er inhabil

Giftig torsk

Aldri før har kvikksølvnivået i torsken i Indre Oslofjord vært høyere. Mattilsynet advarer gravide, ammende og små barn mot å spise torsk fra området. Samtidig prøver en del av miljømyndighetene å bortforklare at det har sammenheng med giftdumpingen på Malmøykalven.

De årlige internasjonale rapportene bestilt av Miljødirektoratet, utført av NIVA, viser følgende når det gjelder forurensningssituasjonen i Indre Oslofjord:

Kvikksølvnivåene i torskefilet har økt kraftig (50%) siden 2006Det kreftfremkallende stoffet kadmium i torskelever har økt kraftig siden 2006 De giftige, tungt nedbrytbare klorforbindelsene PCB i torskefilet har økt kraftig siden 2006 Indre Oslofjord er høyest i landet for en rekke nye miljøgifter: PBDE, PFAS, PFOSA, HBCD, SCCP, MCCP, BPA, TBBPA.

Hva har skjedd?

For å få til utbyggingen i Bjørvika, fikk Oslo Havn lov av flertallet i Nesodden kommunestyre å dumpe slammet de gravde opp fra Havnebassenget, i sjøen ved Malmøykalven rett på andre siden av Bunnefjorden.  

En stor lokal aksjon prøvde å forhindre giftdumpingen fordi de fryktet at det ville spre miljøgifter i stort omfang. For å få tillatelse, ble et helt batteri av tilsynsmyndigheter mobilisert for å forklare at det ikke var risiko ved prosjektet . Men enigheten om det blant forskere var ikke så stor som lederne deres gav uttrykk for. Mange vegret seg for å uttale seg offentlig. Ettersom forskningsinstitusjonene lever av oppdrag de får fra de store aktørene, slik som Oslo Havn, er det tydelig at frykten for å gi kritiske synspunkter på ønsker fra oppdragsgiverne, har blitt stor.

Også her har det fått utvikle seg et system hvor bukken passer havresekken.

Imidlertid har de iherdige aksjonistene nå sannsynliggjort sammenhenger. En stygg virkelighet kommer fram:En pengesterk utbygger har gjort store skader på miljøet for å spare kostnader. Profittjaget er den store drivkraften bak miljø-ødeleggelsene. 

Velveier - snur kommunestyret?

Asgeirsvei i vinter

Kommunestyret sine vedtak om å slutte med vinterbrøyting av velveier har skapt mye strid. Tre partier har sått 100% bak vedtaket om å slutte: Ap, H og V. Nå melder både Venstre og Høyre i valgkampen at de vil at kommunen igjen skal brøyte velveier. Det er en studie verdt hvor mye av det som loves i valgkampen som holdes etterpå. 

Nå trenger rådmannen uansett god tid på å få plass brøyteavtaler før vinteren og han må få budsjett for å kunne sette igang i år. Budsjettjusteringer gjør kommunestyret 18. juni. Rødt vil derfor foreslå følgende til junimøtet:

• Kommunen skal brøyte velveier og holde gatelys i orden som tidligere. Rådmannen bes reforhandle avtaler om dette før vinteren.
• Budsjettet for 2015 justeres med kr 200 000,- for brøyting av velveier.

Høyre og Venstre utfordres til å støtte dette forslaget.

Nesodden Rødt

Geir Christensen