Politisk avtale

Samarbeidet mellom AP og Høyre fortsetter. MDG er med som kakepynt.

Torsdag 17/9 ble samarbeidsavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre og MDG offentliggjort.

Teknisk får AP og Høyre all makt. Ordfører, varaordfører og ledere i alle viktige utvalg. MDG får et nyopprettet kultur og miljøutvalg. Nesten alle miljøspørsmål blir behandlet i utvalget for teknikk og plan, ledet av Høyre. Det svært uklart hva dette nye utvalget egentlig skal stelle med.

Politisk har de inngått en intensjonsavtale fylt med gode ønsker. Så langt jeg kan se ingenting som forplikter eller binder.

Samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og Høyre ser derfor ut til å fortsette slik som i siste periode. Vi kan forvente en blå politikk, men med et grønt alibi uten innflytelse.

Å møte politiske ringrever i Høyre og Arbeiderpartiet er selvfølgelig vanskelig for et ungt parti som MDG. Du kan ikke gå inn i det politiske maktspillet uten å gjøre tabber. Om MDG kommer seg ut av spindelveven til Høyre og Arbeiderpartiet skal bli spennende å se.

Legevaktforkjemperne - Vant valget! Taper kommunestyret?

De to partiene som er mot lokal legevakt, Høyre og Arbeiderpartiet, mistet flertallet av velgere og gikk tilbake fra 54,7% til 47,8% . Arbeiderpartiet står stille og fikk ikke noe av den framgangen partiet har ellers i landet. Høyre tapte nesten 7%, betydelig mer enn i landet som helhet.Årsakene til denne tilbakegangen kan være flere, men det mest omdiskuterte spørsmålet i valgkampen er legevaktsaken. Det er sannsynlig at det har vært en viktig faktor. Selv om mange legevaktstilhengere må ha stemt på disse partiene på tross av uenighet i legevaktspørsmålet, har denne saken antakelig vært avgjørende for at så mange byttet parti.

Nå vil skjebnens ironi det slik at disse partiene på tross av stor tilbakegang beholder flertallet i kommunestyret. Valgsystemet gjør at det, avhengig av grensetallene for å få mandat, vil være små avvik mellom stemmetall og mandatfordeling. Svært sjelden gir dette så store utslag at to partier med 47,8% oppslutning får flertall av mandater. Dersom vi hadde beholdt 27 i kommunestyret som tidligere, hadde disse partiene mistet 4 mandater og kommet i solid mindretall. Alle mulige størrelser på kommunestyret annet enn de 31 vi har i dag, ville også plassert disse to partiene i mindretall.

Nå ville partier med normal evne til å lytte kanskje tatt signalet og snudd. Det er usannsynlig på Nesodden. Der gjentar disse to partiene til kjedsommelighet at når de er valgt, så er det de som styrer og vet best. Det skal ikke magiske evner til for å spå at de holder fast på sitt standpunkt. Det gir dystre perspektiver for de mange som har behov for lokal døgnlegevakt. Vi risikerer å måtte leve med en utilfredsstillende løsning på Ski i fire år til.

Nå er allikevel ikke saken så enkel. De vanskene mangel på lokal legevakt medfører, vil boble opp i den lokale debatten uansett. Fortvilte og sinte mennesker vil snakke høyt. På et eller annet stadium vil behovet for å begynne å lytte til et overveldende flertall blant Nesoddens innbyggere bli overhengende. Det er derfor nødvendig å fortsette kampen for lokal legevakt. Om nødvendig i fire år, men med en sterk lokal opinion vil det by seg sjanser før det.

Geir Christensen
Rødt

Fordi

Kjellaug Myhres innlegg i partilederdebatten

God dag, nesoddinger, sambygdinger!

Stem på meg fordi jeg representerer Rødt! Å stemme på Rødt og meg betyr seriøst arbeid for
et reelt demokrati, med politikere som opptrer som tillitsvalgte, ikke som formyndere. Med politikere som tar beslutninger i samarbeid med innbyggerne, ikke på vegne av de. Med politikere som tar hensyn til folkeviljen. Representativt demokrati må vi selvsagt ha, men det må ikke stille seg i veien for "hverdagsdemokratiet". Det er nettopp det som settes til side når de to store partiene nekter å ta hensyn til at et overveldende flertall ønsker døgnlegevakten tilbake til Nesodden.

Rødt vet at demokrati bygges nedenfra og ødelegges ovenfra. Rødt samarbeider nedenfra og bringer saker som er viktige for nesoddingene, inn i kommunestyret.  Noen eksempler:

• Rødt var pådriver for å stoppe administrasjonens forsøk på å øke antall barn pr voksen i Nesoddens barnehager.

• Rødt var Nesodden-lærernes sterkeste støttespiller i kommunestyret under lærer-streiken våren 2014. Siden de to store partiene stemte imot støtte til lærerne, falt våre forslag. Men KS lyktes IKKE i å frata lærerne avtalefestede rettigheter.

• Rødt var en  av pådriverne for å redde Bergerskog fra nedbygging, men tapte, til tross for at utbyggers miljørapport viste seg å ikke holde mål, og til tross for ødeleggelse av enda en hundremeterskog med verneverdige arter.

• Rødt var, sammen med de øvrige små partiene, pådriver for å redde vedlikeholdet av velveiene. Siden Høyre og Ap konstant stemte imot vedlikehold, tapte vi - foreløpig.+

Rødt er ikke til salgs for kortsiktige gevinster.

Vi samarbeider gjerne, men ikke for enhver pris. Vi ønsker å endre kommunens drift fra å tilby et minimum av velferdsoppgaver til fellesorgan for innbyggerne, der helhetstenkning og langsiktighet er en selvfølge. Og da kan vi ikke kompromisse på budsjett. Det kunne vi heller ikke når det gjaldt å få åpnet en av de nye avdelingene som har stått tomme i et par år på Nesoddtunet.

Rødt vil selvsagt kjempe like hardt mot at Nesodden skal bli med i a/s Follo kommune, eventuelt bli bydel 16 i Oslo,  som vi kjemper for døgnlegevakt, veivedlikehold og miljøvern!
Husk at Rødt vil ha et innbyggerstyrt, ikke et utbyggerstyrt, Nesodden!

De reelle utfordringene i helse – og omsorgstjenestene

Gjesteblogger: Marina Holm Stenbråten

Eli Gunhild By, Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, oppfordrer i siste utgave av Tidsskriftet Sykepleien til at kommunevalgkampen må handle om de reelle utfordringene i helse- og omsorgstjenesten, og at kvalitet lønner seg. Det er store utfordringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. »Kommunevalgkampen må dreie seg om både å bedre kompetanse og å øke bemanning, kvalitet og tilgjengelighet. På denne måten kan man oppnå bedre, mer effektive og ikke minst verdige tjenester for eldre og kronisk syke» skriver By.

På Nesodden har valgkampen så langt hatt fokus på helsesaker som overskygger det valgkampen også bør handle om: Hvordan sørge for verdige, gode og forsvarlige tjenester til mennesker som har behov for dette på Nesodden? Mange syke og funksjonshemmede har ingen sterk stemme men har rett til å få sine behov for nødvendige tjenester ivaretatt.
Det handler om tilstrekkelige tjenester i hjemmet, og hvilke kriterier som stilles før det tildeles sykehjemsplass. Det handler om rehabilitering som bedrer funksjonsevnen. Det handler om tilstrekkelige ressurser til BPA ordning som gjør at personer med funksjonsnedsettelser kan ha gode og mer selvstendige liv. Det handler om tilstrekkelig kvalitet og kompetanse i tjenestene. Det handler om gode saksbehandlingsprosesser hvor pasienter og brukeres behov settes i sentrum, og hvor retten til reell medvirkning ved utforming av tjenestene blir ivaretatt.

Politikere i kommunestyret har det overordnede ansvaret for at innbyggere på Nesodden får nødvendige og forsvarlige tjenester til rett tid og i rett omfang når vi har behov for det. Det handler om grunnleggende trygghet når sykdom og funksjonshemming rammer. Det kan gjelde naboen din, familie og venner. Eller før du aner det, deg selv.
Forbundsleder By understreker at kommunene må sørge for å redusere andelen ufaglærte og rekruttere flere sykepleiere i tjenestene, at bemanningen må styrkes, og at man gjør det som trengs for å beholde flinke folk. Fordi kvalitet lønner seg.

Nesodden Rødt arbeider for å øke grunnbemanningen i kommunens virksomheter og at deltidsansansatte skal få tilbud om heltidsstillinger. Vi støtter fagforeningenes innflytelse på budsjettering og driftsvilkår for kommunenes virksomheter. Vi har programfestet at forsvarlige tjenester skal gis til rett tid og i rett omfang, og at kommunen ivaretar tjenestemottakerens rettsikkerhet og medvirkning ved saksbehandling, vedtak og iverksettelse av helse- og omsorgstjenester. Eldre og andre som mottar kommunale tjenester skal ha reelle valg ved utforming av tjenester.
Kommunevalgkampen må også handle om hvordan kommunen skal sørge for tilgjengelige og verdige helse -og omsorgstjenester.

Marina Holm Stenbråten
6. kandidat for Rødt Nesodden

Kommunen skal være innbyggernes redskap

Gjesteblogger Kjellaug Myhre

Nesodden Rødt nytt presenterte to av mange innbyggerinitiativ som bidrar til å skape det gode liv på Nesodden. Så langt har de ikke fått til noe samarbeid med kommunen. Det er alt for mange slike historier ute og går.

Når kommunen ikke stiller opp er det knyttet til den politiske tenkningen rundt driften.  Kommunen styres som ”a/s billige velferds-tjenester». Innbygger-initiativ blir oppfattet som plunder og heft. Budsjettall og begrensning av virksomheten til det absolutt nødvendige minimum blir målsettingen. 
Minimumstenkningen som preger kommunen gir ikke rom for å ta inn betydningen av dugnadsånd og engasjement.  Dette – det virkelige limet i et samfunn – er helt avgjørende for at kommunen skal klare å skape det gode liv – også økonomisk. Den tenkemåten som gjennomsyrer administrasjonen på dette feltet, gjør Nesodden fattigere. I disse krisetider, med fare for børskrakk, med økende arbeidsløshet og økonomisk nedgang, vil denne styreformen forsterke alle problemene. 
Alle partier snakker pent om  frivillig-heten. Men hyllesten til frivilligheten er forsvunnet som dugg for solen når vi kommer til budsjettbehandlingen. Da setter minimumstenkningen inn med full styrke. 

Vi ønsker å endre kommunen ut fra tenkingen: Kommunen er innbyggernes fellesorgan som skal brukes til å utvikle Nesodden på en allsidig måte. Skal vi få til dette, kreves det endringer i prinsippene kommunen styres etter.

1. Innbyggerne må bli de viktigste premissleverandørene for utviklingen i kommunen. Områdeplaner må utvikles i skolekretsene etter innbyggernes ønsker og prioriteringer og IKKE styres av kortsiktige profittinteresser hos eiendomsspekulanter. For å få til dette bør det velges områdeutvalg i skolekretsene. Disse utvalgene vil bli sentrale når det gjelder utbyggingsplaner. Rødt ønsker et innbyggerstyrt, ikke et utbyggerstyrt, Nesodden. Kommunen må også legge overordnede planer. Når planene er utarbeidet, må de iverksettes, ikke forsvinne ned i en skuff. Det er det dessverre altfor mange eksempler på i Nesoddens forvaltning.

2. Kommunen må sette av ressurser og tid til å støtte opp om lokale initiativ. Planavdelingen må få rom til å følge opp, både administrativt og økonomisk, tiltak som vel eller nabolag tar initiativ til. Teknisk avdeling må ha budsjett og ressurser til å bidra.

3. Innen andre kommunale avdelinger må det også lages rom for støtte til innbyggerinitiativ.
En slik omlegging vil gjøre at kommunen oppleves som medspiller – ikke motpart, slik mange innbyggere opplever administrasjonen i dag. Mange små tiltak kan gi stor effekt. Dyrt? Tidkrevende? Absolutt ikke. Når et slikt system kommer i drift, vil man spare både penger og tid. Det vil virke forebyggende på mange felter. Og det vil styrke samholdet i kommunen. 

Vi utfordrer alle lag og foreninger på Nesodden til å komme med innspill om hvordan en slik omlegging kan gjøres. Vi har noen ideer. Men endringene må skapes i fellesskap – mellom engasjerte mennesker som vil bidra til det gode liv. SAMMEN skaper vi det gode liv på Nesodden!

Hvorfor Rødt

Gjesteblogger: Christine Tetlie

Christine Tetlie er Rødt sin andrekandidat

I hele mitt liv har jeg hatt et stort engasjement for miljøet. Jeg var faktisk litt miljønerd før det ble mainstream. Jeg har vært medlem i de fleste organisasjoner du kan være medlem av, og betaler fremdeles hver måned for å redde regnskogen. I WWF er jeg med i deres Ren kyst-kampanje, og skal ta kurs som skadestedsleder oljevern til høsten. Det å stå med beina på en kyststripe som er asfaltert av olje etter et utslipp, gjør noe med deg som menneske.
Jeg har også vært aktiv i Greenpeace i mange år, og sett steder som kan skremme opp den mest hardbarka person. Det øde månelandskapet i Alberta, USA, er et sånt tilfelle, fullstendig blottet for liv, så stort at det er synlig fra verdensrommet. Et stort ødelagt sår i naturen, omringet av demninger med giftig avfallsvann som siver ned til de store innlandssjøer og så ut i Barentshavet. Kreftfremkallende og forurensende tar det liv på sin vei.
Etterhvert kom jeg til at selv om seieren er grønn og skjønn, er den bare midlertidig. Det er ikke mulig å ha et kapitalistisk system sammen med en bærekraftig utvikling. Det å kjempe for miljøet uten å gå til roten av problemet, det er bare bortkasta tid og energi.
Hvorfor?
Kapitalismen er et system som er bygget på økonomisk vekst. Selv om detaljene kan diskuteres, er det konsensus om at kapitalismen er basert på prinsippene om profitt. Det betyr at overskuddet investeres for å generere mer profitt. Kapitalismen blir aldri tilfreds - den må vokse og ekspandere. Det er selve kapitalismens natur. Denne veksten kommer bl.a. av å gjøre den frie naturen til en handelsvare - noe som blir kontrollert, kjøpt og solgt
Derfor tror jeg at hvis denne planeten skal bestå som et levelig sted i fremtiden, er vi nødt til å tenke annerledes nå. Vi er nødt til å tenke felleskapsløsninger og samarbeid, istedenfor konsumering og profittjag. Det er tross alt konsumering som er drivkraften i hele systemet - som samfunnet vårt bygger opp under.
Vi har media og reklamebransjen som prakker på oss falske behov. Vi har mennesker i den politiske elite i Norge som daglig selger ut landet vårt til utenlandske investorer, som bygger ned og privatiserer felleskapsløsninger overlevert fra forrige generasjoners samarbeid og slit.
Derfor må vi huske på at vekst innenfor et kapitalistisk system betyr ikke mer av fellesskapets goder, eller større tilgang til ting vi ønsker oss, men simpelthen det å øke pengeverdien på disse varene. Og det eneste som kommer ut av det, er mindre sosiale goder for den jevne borger og en følelse av isolasjon, større forskjeller i samfunnet, som igjen fører til flere problemer ...

Privatisering og anbud i Nesodden kommune

I sommer avslørte Kommunal Rapport at Nesodden kommune har brukt et ikke godkjent renholdsfirma i tre år. Ifølge rådmannen var visst dette svært vanskelig å avvikle. Bruken av vikarbyråer og innleid arbeidskraft til erstatning for fast ansatte eksploderer. To nye OPS (Offentlig privat samarbeid) er påbegynt i år. Det betyr at private skal drifte omsorgsboliger i tredve år mens kommunen bare er leietaker. Tilsvarende for fjernvarmeanlegg for Nesoddtunet og Sunnaas. Da saken om omsorgsboliger var oppe til debatt i kommunestyret, bekreftet økonomisjefen at OPS blir dyrere enn om kommunen drifter selv. Han talte for døve flertallsører. Flertallet kommenterte overhodet ikke denne meget viktige opplysningen. Hadde de kunnet tilbakevise slik informasjon, ville de sikkert gjort det.

Arbeiderpartiet skriver i sin valgløpeseddel:
«Nei til privatisering av kommunale tjenester.
De ansatte er kommunens viktigste ressurs. Arbeiderpartiet sier nei til privatisering som gir et dårligere tilbud eller svekker de ansattes rettigheter. Trygge medarbeidere gir rom for kreativitet og yrkesglede, og med det får befolkningen et bedre tilbud. Vi vil bekjempe sosial dumping gjennom bedre anbudsprosesser og ved å stille krav i innkjøp som kommunen gjør.»

Dette er helt i tråd med Rødt sitt program. Men Arbeiderpartiet og ordføreren gjør i praksis det motsatte.

Derfor spør vi ordfører Sandberg:

• Vil AP snu og vedta at omsorgsboliger skal eies og driftes av kommunen?
• Vil AP avvikle bruken av vikarbyråer som erstatning for fast ansatte?
• Vil AP bidra til å rydde opp i dårlig personalpolitikk og gjenreise respekten for de ansattes innsats?

Kjellaug Myhre
Geir Christensen
Rødt

Øyeblikkelig hjelp – Nesodden?

Professor i almenmedisin Bjørgulf Claussen

Lokalt har fastlege Asbjørn Grini engasjert seg mot å etablere øyeblikkelig hjelp på Nesoddtunet. Han argumenter rundt faglige spørsmål og fortjener seriøse svar. Han har brukt svært tunge KOLS-pasienter som eksempel på hva som håndteres bedre på en større avdeling. Vi har forelagt debatten for professor i almenmedisin Bjørgulf Claussen. Her er svaret:

Utgangspunktet til Grini er at samhandlingsreformen dytter et tungt ansvar over på kommunene, og at utskrivningspolitikken på sykehusene er så tøff at kommunene kan bli sittende med ansvar for pasienter de ikke takler. Det er en bekymring vi deler, og vi er på lag med Grini når grensene skal settes for hvor syke pasienter en kommune skal ta ansvaret for.

Det forandrer ikke på det faktum at pasienter utskrevet på sykehus blir sendt hjem til egen bolig eller til Nesoddtunet for oppfølging når de er ferdig utredet på sykehus. Lederen for sykehjemmet sier de nå har en del lettere KOLS-pasienter, men at de er forberedt på å få pasienter som trenger pustemaskin. I så fall får de utstyr med seg fra Ahus som Nesoddtunet kan bruke inntil de får skaffet eget.

En typisk utskrevet KOLS-pasient får hjelp av pårørende med medisiner og surstoffapparat. Dersom man ikke har pårørende, eller de trenger avlastning, er innleggelse på lokal øyeblikkelig hjelp naturlig.

Hvis tilstanden forverrer seg, må hjemmeboende KOLS-pasienter oppsøke fastlege eller legevakt, som jo på dagtid er fastleger, for å bli henvist til øyeblikkelig hjelp drevet av kommunen eller innlegges på sykehus. Her er det svært viktig at våre lokale leger er godt trent og kjenner pasientene godt.

Har du pusteproblemer, er en biltur til Ski før du blir undersøkt ofte både farlig og angstfremkallende. Er det i tillegg en omvei fordi du må raskt på sykehus, kan følgene bli store. God lokal håndtering og godt trenede lokale fastleger/legevaktleger er altså her svært sentralt. For oss er det viktigere enn at vi lokalt skal kunne håndtere svært syke pasienter. Kravene vi utsettes for er å ta imot sykehuspasienter tilsvarende 2,2 sengeplasser.

Vi kan i stor grad velge/avtale med Ahus hva slags pasienter dette skal være. For oss er det ikke viktig å få et mest mulig avansert B-sykehus, men å få gode og klare avtaler slik at de som trenger avansert behandling, får det på ordentlig sykehus og de som er i kommunen får en god oppfølging når tilstander forverrer seg eller de trenger hjelp. Kort vei for pårørende er også svært viktig.

Kulturdebatten: Tre forslag Rødt vil følge opp

Efthimios Karantonis

Kjellaug Myhre

På møtet om kultur i Skoklefaldsalen 31. august kom blant annet disse tre spørsmålene opp, spørsmål som Rødt vil ta initiativ til oppfølging av:

1) Utvidelse av Aktiv på dagtid til også å omfatte kulturtiltak. Fysisk aktivitet er flott, men å trimme hjernen er også viktig. Å utvikle kulturtilbud etter samme modell var et godt forslag som Rødt vil følge opp.

2) Brukerundersøkelse blant kunstnerne om hva de kan tilby, og hva de trenger. Gjensidig forståelse mellom kommune og kunstnere gir gevinst for begge parter. Det er et initiativ  vi vil videreføre i samarbeid med Kulturrådet.

3) Utvidelse av fondet som gir støtte til kunst- og kulturtiltak. I år ble det avsatt 100 000 kroner. For 2016 bør det økes betraktelig. Det må det forhandles om i budsjettdebatten, men Rødt vil foreslå minst 250.000. Dette ut fra prinsippet om at samarbeid med befolkningen gir vinn-vinn. Det handler nettopp om å få til det samspillet mellom innbyggerne og kommunen som Rødt er opptatt av på alle områder.  

I tillegg vil Rødt arbeide for opprusting av de flotte kulturarenaene som allerede finnes på Nesodden. Vi mener det ikke er økonomisk grunnlag for å gå videre med planene om et dyrt kulturhus på Tangen. Erfaringene fra andre steder i landet peker i samme retning: Kultur-signalbygg som sliter økonomisk, noe som i verste fall fører til konkurs, kulturarenaer der leieprisene er så høye at det utestenger lokale kulturtiltak, amatørforestillinger etc.  Dessuten strider det mot Rødts grendetenkning.  Kulturarenaer og -tilbud skal finnes rundt omkring i grendesamfunnene våre, ikke samles på ett sted. Skoklefaldsalen er et utmerket eksempel på en mye brukt arena. Men den må rustes opp, blant annet med større scene og tilfredsstillende garderobeforhold.

 

Kjellaug Myhre, førstekandidat

Efthimios Karantonis, tredjekandidat

Nesodden Rødt

Til forsvar for arbeidstakerne

Her er noen av Rødt sine initiativ:

Tiltak mot sosial dumping

For å demme opp mot sosial dumping vil Nesodden kommune gjennomføre følgende tiltak:

1. I anbud stille krav om at firma skal ha lønns- og arbeidsvilkår som tilsvarer standarden i bransjen.
2. Stille krav om tariffavtale for kommunens leverandører.
3. Arbeide for at ansatte i virksomheter som arbeider for kommunen har like gode
pensjonsvilkår som kommunalt ansatte. Herunder å tilby private barnehager medlemskap i KLP gjennom kommunen.

Dette ble vedtatt mot stemmene til Frp, H og Krf i desember 2012, men er ikke fulgt opp. Vi skal sette det på dagsorden igjen.

Bruk av vikarbyråer - privatisering i Nesodden kommune:

I kommunestyret våren 2013 fikk ordfører følgende spørsmål:
”Kommunestyret har i flere år ventet på en utredning fra rådmannen om hvordan bruken av vikarbyråer kan begrenses. På mail får jeg opplyst fra rådmannen at vilkårbyråbruken har økt vesentlig. I 2011 utbetalt kommunen ca 2,2 millioner til vikarbyråer. I 2012 utbetalte kommunen ca 16,6 millioner til vikarbyråer

Vikarbyråer oppfattes av LO som en alvorlig trussel mot tariffavtalene og sikkerheten for ansatte. Oppfatter ordfører denne store økingen i bruk av vikarbyråer som akseptabel? Vil ordfører ta initiativ til å få ned bruken av vikarbyråer? Når vil sak om vikarbyråer som kommunestyret har bestilt komme til behandling i kommunestyret?”

Ordføreren var «egentlig» i mot stor bruk av vikarbyråer, men den spesielle situasjonen i 2012 gjorde det nødvendig. På oppfølgingsspørsmålet om hva det «spesielle» var, unnlot hun å svare. En betydelig del av vikarbyråbruken handler om renhold og hjelpepleiere.
EUs direktiver har blitt en het potet i norsk fagbevegelse og har økt motstanden mot hele EØS-avtalen. Vikarbyrådirektivet ble trumfet gjennom mot politisk streik og 30.000 fagorganiserte arbeidere i demonstrasjoner og markeringer over hele landet. Direktivet normaliserer innleid arbeidskraft til erstatning for trygge arbeidsplasser.
Ordfører forklarer ikke hvorfor det brått er nødvendig med omfattende bruk av vikarbyråer, mens den har klart seg uten i over 100 år
Vi får ikke svar, men skal sette saken på dagsorden igjen.

Lærerstreiken

I kommunestyremøte 13.03.14 foreslo Rødt:
 «Kommunestyret på Nes-odden ber KS om å legge bort forslaget om å endre lærernes arbeidstidsordninger i tarifforhandlingene i vår.»

Forslaget ble nedstemt med knapp margin etter betydelig innsats fra ordfører Sandberg som drev en aktiv kampanje for KS sine krav om å få bort sentrale arbeidstidsavtaler. Heldigvis vant lærerne streiken, og splittelsen i kommunestyret ble lagt merke til.

Andre utspill

Om kriseteamet: Rødt stilte spørsmål til arbeids-giverpolitikken til Nesodden kommune under henvisning til oppslag i Amta om at en ansatt var fjernet fra kriseteamet. Ingen inrømmelser i forhold til manglende arbeidsinstrukser og rettigheter kom fra ordfører.
 
Om seniorpolitiske tiltak fremmet vi mange av fagforeningenes krav, men ble nedstemt.

Om antall barn pr voksen i barnehagene støttet vi opp de ansattes kamp for å stoppe rådmannens barnehagestapping. Vi fikk flertall i kommunestyret mot Aps stemmer for maks 6 barn pr. voksen i avdeling for store barn.

I kommunestyret på Nesodden er det usedvanlig lite forståelse for faglige rettigheter.  Få av kommunestyre-medlemmene  har hatt en jobb på “gølvet”.

Hva flykter de fra?

Flyktningetragediene i Middelhavet opprører oss. Desperate mennesker i synkeferdige båter er et skremmende syn. Det få snakker om er årsakene til flyktningestrømmene. Fra Libya flykter folk fra utbombede byer i et lovløst samfunn. Norge deltok svært aktivt i en bombekrig for «å fjerne en diktator». I Sirte – Gadaffi-klanens senter – fantes ikke et helt hus etter krigen. Men bilder av skadene norske bomber gjorde, har vi ikke sett på trykk i norske aviser. I Sirte hersker nå en milits tilknyttet IS, som i mange andre deler av Libya. Er dette et stort demokratisk framskritt?
Men oljen i Libya er kommet under vestlig kontroll. Handlet krigen vi deltok i mest om kontroll over oljen? Er det å støtte en klan mot andre klaner i en borgerkrig med massive bombetokter aktverdig? Er de desperate menneskene du ser i Middelhavet et akseptabelt offer for dette? Krigen ble støttet av et enstemmig Storting. Rødt er alene om å si nei til å delta i angrepskriger. Det viktigste bidraget Norge kan gjøre for flyktningene, er å slutte å bidra til konflikter og kriger.

Bløffer om døgnlegevakt

På Nesoddtunet skal legevakten ligge

Motstandere av døgnlegevakt i AP og Høyre tyr til ufine triks for å skremme velgerne: 

”Paramedic blir nedlagt”

Det blir hvisket i krokene, men også åpent påstått f.eks. på debattmøte på Fagerstrand. Helse sør-øst som driver Paramedic avviser dette kontant og sier det ikke er noen sammenheng. Paramedic er ikke døgnlegevakt. Paramedic er ment for livstruende tilstander. Alle andre må til Ski i dag – for fremtiden til Nesoddtunet. Påstanden er ren skremselspropaganda.

”Ikke plass på Nesoddtunet”

Arbeiderpartiets ”valgkampmedarbeider” Terje Lundefaret skriver i AMTA at det ikke er plass på Nesoddtunet. Vi har spurt daglig leder på Nesoddtunet, Per Kristian Larsen. Han bekrefter at det etter åpning av ny avdeling 1. oktober enda står en tom sengepost med 8 plasser på Nesoddtunet. Posten er spesialutstyrt for tyngre pasienter og kan også romme øyeblikkelig hjelp-pasienter som vi så langt har vedtatt å sende til Ski. Det er også kontorplasser for psykisk helse på Nesoddtunet som ikke har noen forbindelse med sykehjemsdriften. Disse kontorplassene kan brukes til legevakt. Samlokalisering vil være svært gunstig for pasientene på Nesoddtunet.

”Døgnlegevakt lokalt koster minst 4 millioner mer…”

klarer AMTA å gjenta og til og med å legge inn som et faktum i sin meningsmåling. Nittedal legevakt drives for en netto kommunal kostnad på ca 4,3 millioner totalt. Det er ca en million mer enn Nesodden har i utgifter i dag. Nesodden har muligheter til å gjøre det billigere. Det avhenger av hvor godt samarbeid kommunen får til mellom legevakt, lokal øyeblikkelig hjelp og sykehjemmet. Litt enkelt sagt: Sykepleier på legevakt kan ha mye dødtid når det ikke er pasienter. Hvis jobben samordnes mellom lokal øyeblikkelig hjelp og sykehjemmet, slik at dødtiden utnyttes til annet helsearbeid, blir det billig. Hvor godt dette kan samordnes må utredes av Rådmannen. Det er ikke gjort.


21. august ble leserbrev med grundig dokumentasjon om pris sendt inn. 1. september kom følgende svar:  Vi har ikke kapasitet til å ta alle innlegg inn i papiravisa før valget. Derfor vil ditt innlegg kun ligge på amta.no   

"Lokal legevakt betyr dårlig kvalitet"

Jeg kommer tilbake med egen artikkel om dette, men intet kan være fjernere fra sanheten.
 

Gang- og sykkelvei Ommen-Bleksli

Valgflesk eller realitet?

Høyre lover å forskuttere for gang- og sykkelvei mellom Omen og Bleksli. Etter fire år uten et eneste kommunalt initiativ om trygge skoleveier ut over tiltak knyttet til Tangenten går det an å mistenke partiet for valgflesk.

Strekningen har stått øverst på kommunens prioriteringsliste i snart 10 år uten at noe har skjedd. I nytt utkast til trafikksikkerhetsplan står den blant mange gang- og sykkelveier som det skal påbegynnes reguleringsplan for i 2017. Som kjent har slike framtidsplaner en tendens til å bli forsinket et år ved alle årlige rulleringer. I 2019 er det nytt valg og nye løfter. Troverdighet handler om å få til oppstart på prosjektering og regulering.

Politikere som vil noe må få i gang arbeidet.

Utfordringen er til Høyre: Vil dere støtte følgende interpellasjon:

• Prosjektering og regulering av gang- og sykkelvei mellom Ommen og Bleksli påbegynnes straks. Rådmannen setter av kr 200 000,- til dette i 2015 hentet fra mindreforbruk renter. For 2016 legges nødvendig beløp inn i budsjett.

Uten fortgang i planleggingen blir lovnad om kommunal forskuttering lite verdt. 

Rødt

Geir Christensen

Stem mot nedleggelse av Nesodden kommune

Gjesteblogger: Eivind Reiersen

Tegning: Roar Hagen VG

Rødt mener spørsmålet om kommunesammenslåing er en av de viktigste sakene i årets valg.

De siste 15-20 års reformer har alle hatt som mål å skape større enheter og åpne opp for mer privat inntreden i kommunenes oppgaver. Sykehusreformen, NAV-reformen, samhandlingsreformen, politireformen har ført og fører til store endringer i samfunnsstrukturen vår. Kommunereformen er også et gigantisk privatiseringsframstøt.

Erfaringer fra Danmark, der antallet kommuner i 2007 ble redusert fra 271 til 98 har ført til drøyt 2000 færre folkevalgte, men 6000 nye administrative stillinger! Over halvparten av kommunene fikk økte utgifter til administrasjon. Valgdeltakelsen falt markert i 2009. Og antallet skoler har blitt redusert med 22% siden 2007.

Det påstås at vi har for små og lite ”robuste” kommuner. Men en rekke undersøkelser viser at folk er mer fornøyd med tjenestetilbudene i mindre kommuner, og at det også gjør det lettere for innbyggerne å påvirke. Nærhet til sakene gjør at folk engasjerer seg mer. Og små kommuner har ikke større kompetanse- og rekrutteringsproblemer enn de større.

Valgdeltakelsen er også større i mindre kommuner, og ikke minst viser endringer på partienes lister store forskjeller: i småkommuner har det vært rettelser på 60% av listene, i Oslo bare på 2%!

Hvis Nesodden skulle bli en del av en stor Follokommune, eller en ny bydel i Oslo, vil vi bli en ”utkant” i mye større grad enn i dag. Vi ser jo i dag at fylkestinget ikke er særlig interessert i hva som skjer hos oss. Ski-ordføreren sa til Amta i desember i fjor at hun mislikte Nesoddens motstand mot sammenslåing til en ny Follokommune. ”Uansett skal sentrum ligge i Ski,” sa hun.

Høyre fortviler

Jan Tore Sanners mål om å skjære ned til 100 kommuner ser heldigvis ut til å bli stadig mer fjernt. Motstanden mot kommunesammenslåinger er stor over hele landet, også blant mange Høyreordførere. For noen måneder siden sendte Høyre ut brev til alle sine lokalpolitikere med en ”bruksanvisning” på hvordan de skulle forhindre folkeavtemning om saken. Det gikk ikke upåaktet hen.

Regjeringen har som mål å fjerne ”tidstyver” i forvaltningen. Men kommunereformen er den største tidstyven noensinne, sier Rindal-ordfører Ola T. Heggem. Rindal kommune med 2046 innbyggere fikk Europarådets pris i 2014 for godt styresett, og topper når det gjelder innbyggernes tilfredshet med tjenestetilbud og lokaldemokrati. Ordføreren sier videre: ”Jeg føler meg misbrukt av statsråd Sanner når han beskriver den store entusiasmen som preger dette arbeidet rundt om i landet. For mange av oss foregår dette arbeidet uten entusiasme. Og det vet statsråden.”

Hva skjer på Nesodden?

Høyre og Ap vil helst sitte på gjerdet til etter valget, men Høyres ordførerkandidat Erik Adland har nå sagt at han vil ha sammenslåing med Oslo. Sandberg har sagt at Ap ikke vil ta stilling før ”de vet mer”. Men i en interessant valgportal i Dages Næringsliv har samtlige partier unntatt Venstre svart på bl.a. spørsmålet om kommunesammenslåing: http://www.dn.no/valg2015/#!kommune/216/Nesodden Høyre og KrF svarer at de er for, Ap vet ikke, mens Rødt, SV, MDG, Sp og Frp er mot. Heldigvis vedtok kommunestyret før sommeren at det skal avholdes folkeavstemning om spørsmålet dersom flertallet i det nye kommunestyret går inn for en eller annen form for sammenslåing.

Men det er opp til velgerne å stemme på et parti som klart sier fra om at vi også skal ha kommunevalg på Nesodden i 2019. Lokaldemokratiet er utvilsomt best tjent med det!