Rød sommerleir

Da er programmet klart!

RØD SOMMERLEIR PÅ NESODDEN 11.-14.8.2016

HVORDAN FÅ TIL MAKTENDRINGER I DAGENS SAMFUNN?

Praktisk info

Informasjon og påmelding til reierseneivind@gmail.com  Meld deg på snarest mulig innen 1.8.

Pris for hele leiren 1000 kr. Døgnpris 350/200 kr (med eller uten overnatting). Vi ser gjerne at du forhåndsbetaler til 0530.27.31057. Barnepass organiseres ved behov (meld fra på forhånd).

Leiren arrangeres på Furukollen, Norsk Folkehjelps feriehjem på Svestad, Nesodden. 45 min med båt/buss fra Aker brygge (båtavgang 33 min over hver time) eller 45 min med bil fra Oslo. Stedet har 28 sengeplasser og noen teltmuligheter. 2-3 min å gå ned til sjøen med flotte bademuligheter. Leiren starter torsdag ettermiddag (innsjekk fra kl 17) og avsluttes etter lunsj søndag. Vi vil legge stor vekt på erfaringsutveksling og gruppearbeid.

Innhold

Vår målsetting er å endre maktforholdene i samfunnet. Da trenger vi mer kunnskap om hvordan disse maktforholdene faktisk er i vårt kapitalistiske samfunn. Hvem er det som har den reelle makt i Norge i dag, og hvordan utøves den? Sitter makten hos Storting eller kommunestyrer, eller helt andre steder? Vi trenger klasseanalyse for å legge en strategi for å endre maktbalansen. Hvem kan mobiliseres for å endre maktstrukturer? Vi må arbeide for å bygge opp organer som kan være en motmakt – i fagbevegelsen, kamp mot privatisering, gjennom folkelig deltakelse i masseorganisasjoner, å utvikle et alternativt mediebilde osv.

Program

Torsdag kveld: "Kulturen i folkets tjeneste" - kåseri m/innlagte musikkvideoer og allsang om musikkens betydning i folkelige kamper fra bondekrigene til i dag v/Eivind Reiersen.

Fredag

09.30-13: Fagbevegelsens rolle som motmakt - en presentasjon av ”Trondheimsmodellen”, og hvordan fagforeningene har oppnådd innflytelse over kommunens politikk v/Svein-Olav Aarlott, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Trondheim.

15-18: Hvordan tøyle markedskreftene? Strategier i kampen mot TISA/TTIP. ”For Velferdstaten”s rolle i kampen mot privatisering v/Helene Bank, spesialrådgiver i FV.

Lørdag

10-13: Hvordan fungere som motmakt i det parlamentariske spillet? Hvordan unngå å bli spist av systemet? Hvordan jobbe for en sosial boligpolitikk? Eksempler fra Bodø v/Synne H Bjørbæk (varaordfører) og Svein Olsen.

15-18: Maktanalyse/klasseanalyse. Hvem har den reelle makten i Norge i dag, og hvordan utøves den? Hvem har interesse av maktendring? Hvordan analysere v/Nesodden Rødt.

Ca 20--: Hva arbeider den revolusjonære kurdiske bevegelsen for? Kan de pågående krigene i Syria og Irak være innledninga til en verdenskrig? v/Erling Folkvord.

Søndag

10-13: Hvordan slå igjennom muren av konsensus i massemedia og bygge alternativer gjennom sosiale medier og egne nettaviser v/nesoddposten.no, Radikal Portal m.fl.

I tillegg satser vi på sosialt samvær, mulighet for ”åpen mikrofon” hvis noen har temaer de brenner for.

Utsikten på Varden: Ødelagt med politisk overlegg

Følgende svar på spørsmålene om Varden kom nå:

- Gir reguleringsvedtaket og byggetillatelsen anledning til å bygge høyere enn veien/utsiktspunktet? 

Ja, utsiktspunktet ligger på 152m over havet. I reguleringsplanen er byggehøyden til det nærmeste feltet satt til 154 m. I søknad og tillatelse er høyden satt til 153,7.

- Har utbygger gått ut over sine tillatelser, eller er resultatet i tråd med kommunestyrets vedtak?

Resultatet er i tråd med kommunestyrets vedtak.

- Dersom utbygger går ut over sine tillatelser - hva kan gjøres for å bevare utsikten?

Utvide utsiktspunktet sør- og vestover.

- Dersom dette er i tråd med politiske vedtak - hvordan kan vi unngå at politikere gir uriktige opplysninger om hva de vedtar?

Tiltaket er i tråd med utredningene som ble lagt frem for politikerne. 3Dvisualisering viser prosjektet omtrent slik det fremstår. Utredningene er tilgjengelig i kommunens planregister sammen med reguleringsplanen.

Politikere som har hevdet at dette ikke vil ødelegge utsikten har altså snakket mot bedre vitende.  De har satt utbyggernes behov foran samfunnsinteressene.  Skal de få fortsette å styre slik?  Hvordan kan vi forhindre at politikere kommer unna med å gi uriktige opplysninger?

Geir Christensen 

Utsiktspunktet på Varden

Interpellasjon til kommunestyremøtet 15/6-2016 fra Rødt:

Den senere tiden har det rast en opphetet debatt på sosiale medier. Det dreier seg om den høyst skjemmende utbyggingen på Varden. Det viser seg at denne utbyggingen  ser ut til å ødelegge mye av utsikten på Varden. Varden har vært et viktig sted for å vise fram Oslofjorden. Striden handler om tre toppleiligheter i en blokk

Det er uklart om årsaken er at det fra kommunestyret er gitt tillatelse til å bygge slik det nå gjøres, eller om entreprenøren går ut over sin byggetillatelse.  Vi synes det er viktig at rutinene gjennomgås. Da kan vi unngå fremtidige ødeleggelser av denne typen og få en vurdering av om det er mulig å få til avbøtende tiltak.   Vi spørs derfor om:

- Gir reguleringsvedtaket og byggetillatelsen anledning til å bygge høyere enn veien/utsiktspunktet? 
- Har utbygger gått ut over sine tillatelser, eller er resultatet i tråd med kommunestyrets vedtak?

- Dersom utbygger går ut over sine tillatelser - hva kan gjøres for å bevare utsikten?

- Dersom dette er i tråd med politiske vedtak - hvordan kan vi unngå at politikere gir uriktige opplysninger om hva de vedtar?

Utkast til vedtak (vil kunne endres ut fra svaret på spørsmålene over):  Kommunestyret ber rådmannen om forslag til avbøtende tiltak for å bevare utsikten og utsiktspunktet på Varden.

Geir Christensen

Linus-saken: Høyre mot Høyre

Avslaget på Linus sin søknad om å få gå på balettlinje i Oslo har opprørt mange.
Bak saken ligger en dyster økonomi i skolen. Rådmannen har bare forholdt seg til kommunens vedtatte budsjett. Budsjettkameratene Høyre, AP og MDG har barbert skolebudsjettet på Nesodden slik at det ikke holder engang til å oppfylle lovpålagte tilbud. Barn med lærevansker på Nesodden får langt mindre hjelp enn i sammenlignbare kommuner. De ca 20 000 kronene ekstra som Linus vil koste Nesodden årlig, må i praksis taes fra midlene til tilpasset undervisning. Når rådmannen avslo søknaden er det altså en nødvendig prioritering ut fra de budsjettrammene har fått.
 

Utfordringen er om vi trenger å kjøre skolene så hardt, i et rikt samfunn som Norge. Etter vår oppfatning er det unødvendig, og vil foreslå at vedtatte ekstra kutt i skolen på 2 millioner tilbakeføres.  Vi vil støtte kravet om at Linus skal få gå på balettlinje, men ikke at disse pengene skal taes fra et allerede svært anstrengt skolebudsjett. Vår utfordring til Høyre og budsjettkameratene (MDG og A) er:
 

Vil dere ta ansvar for å gi Nesoddskolen handlefrihet og tilføre nødvendige midler til det?

Geir Christensen

Rødt

Folkeavstemningen: Hvor er partiene?

Nesodden skal på søndag ha en folkeavstemning som kan gjør slutt på 100 år som egen kommune. Det skulle vekke engasjement. På lørdag var Rødt mutters alene på stand. Noen leserinnlegg i avisene er alt som er produsert. Ellers holder mange partier seg helt i ro. Med unntak av den standhaftige Sætre fra Høyre er det ingen politikere å se.

Folkeavstemning er en alvorlig sak. Å sette i gang en folkeavstemning uten å skape oppmerksomhet rundt sakene slik at alle innbyggere får med seg at det skal holdes avstemning og hva alternativene innebærer er beklagelig.

Det mangler bare at de samme partiene som er fraværende i valgkampen etterpå erklærer at lav deltagelse gjør folkeavstemninger lite egnet som politisk virkemiddel.

Vi utfordrer partiene på Nesodden til å ta ansvar.

Rødt

Geir Christensen

Høyres Follokommune kalles «nye muligheter» Hva skal vi med en stor og slapp en?

Torbjørn Sætre (H)

svarer (2. juni) på mine spørsmål (31. mai) med mer innholdsløs retorikk. Det mest spennede er spørsmålene han ikke prøver å svarer på:

• Blir en mye større organisasjon mer effektiv enn mindre kommuner? Har dere noen gang opplevd at store organisasjoner er mindre byråkratiske enn små?
• Kan dere på alvor mene at en storkommune med Ski som sentrum ikke betyr en sterk sentralisering med tap av arbeidsplasser og tjenester på Nesodden?
  
• Blir det mer skattepenger av at kommunene slår seg sammen? Endrer det på skatteseddelen og hvem må betale mer?
  

Jeg tar manglende svar som en innrømmelse av at en storkommune betyr sentralisering og byråkratisering, ikke effektivisering.


Sætre skriver:
«Et samlet Follo som snakker med en stemme overfor bevilgende og besluttende myndigheter, vil ha helt andre muligheter for å sørge for at ny innfartsvei FV 156 til Nesodden faktisk blir realisert. Follo-regionen har lenge lidd under mangel på enhetlig opptreden og sprikende og uklare signaler overfor stat og fylkeskommune.»

Når Follo regionen gir sprikende signaler er det fordi kommunene har forskjellige interesser.
For Ås er E18 viktig. For Ski er Jernbanetunnel og stasjonløsninger sentralt. For Nesodden er ny innfartsvei viktig. Med en felles kommune og en felles prioritering – hva vil stå sentralt da? Ganske sikkert ikke innfartsvei til Nesodden. Nesodden vil gå fra å ha en stemme til å bli stemmeløst mindretall.

Det samme gjelder næringsutvikling. Utviklingen i Follo skjer i hovedsak langs E-6. En storkommune – vil den satse på næringsutvikling på Nesodden?
Nesodden er en blindtarm i Follo og vil bli den tapende utkanten ved en sammenslåing.

Sætre skriver «stor = attraktivt»
I min verden er store organisasjoner = byråkratisk og tungvindt.
Erfaringene fra Danmark bekrefter dette:

I 2007 ble antallet kommuner i Danmark redusert fra 271 til 98. Resultatet er entydig: Sterk sentralisering og stagnasjon alle steder som mistet sitt rådhus. Over 6000 nye administrative stillinger, men halvering av antallet folkevalgte. 353 skoler er nedlagt og antallet lærere er redusert med 10%.

Det er en årsak til at regjeringen Solberg får statlig byråkrati til å vokse raskere enn noen gang. Høyre er partiet for maktsentralisering og byråkrati. 

Geir Christensen 

Innlegget til Sætre kommer i sin helhet her:

 Vi takker for Geir Christensens interesse for "Nesodden til Follo 2016" og vårt standpunkt i saken om Nesoddens veivalg i kommunereformen. Under følger en nærmere utdyping av noen av de forholdene Christensen berører i sitt innlegg.
Et samlet Follo vil ha helt andre forutsetninger for å drive god og effektiv næringsutvikling i konkurranse med andre regioner rundt Oslo enn seks enkeltkommuner med sprikende prioriteringer og ineffektiv arealbruk. Inntektssystemet til kommunene premierer vekst og evnen til næringsutvikling. Resultatet blir mer penger til bedre tjenester for innbyggerne.

Slutt på sprikende opptreden

Et samlet Follo som snakker med en stemme overfor bevilgende og besluttende myndigheter, vil ha helt andre muligheter for å sørge for at ny innfartsvei FV 156 til Nesodden faktisk blir realisert. Follo-regionen har lenge lidd under mangel på enhetlig opptreden og sprikende og uklare signaler overfor stat og fylkeskommune. Dette gjør at Follo ofte faller gjennom i konkurransen med andre regioner i kampen om samferdselsmidler. FV 156 er nevnt som et særskilt prioritert område for en ny Follo-kommune.
Utvikling av reiseliv krever ressurser, kompetanse, profilering og planlegging. Et samlet Follo vil ha en realistisk mulighet til å gjennomføre den nødvendige satsingen på dette området slik at Follo blir et mer attraktivt reisemål. Vi er overbevist om at Nesodden med sin lange kystlinje har kvaliteter som vil passe godt inn i en samlet reiselivssatsing for Follo. Dette vil gi muligheter for utvikling av ny næring og nye arbeidsplasser.


Større = attraktiv

Intensjonsavtalen for en ny Follo-kommune fastslår at lokale tjenester som det er viktig å ha kort vei til, slik som barnehage, skole, helse og omsorg beholdes i nærmiljøene. Stedsuavhengige tjenester som f.eks. planavdeling, tekniske tjenester, IKT og økonomi kan samles. Det er et bærende prinsipp i avtalen at hele den nye kommunen skal tas i bruk, og at de stedsuavhengige tjenestene skal fordeles. En slik organisering vil gi større og mer attraktive fagmiljøer på de områdene der det kan gi en gevinst. Lokalisering av et større kompetansemiljø knyttet til f.eks. plan og bygg på Nesodden vil ikke nødvendigvis gi flere kommunale arbeidsplasser, men vi vil kunne få andre og mer spennende arbeidsplasser. Det store flertallet av kommunale arbeidsplasser vil fortsatt være knyttet til de lokale tjenestene som ikke vil være berørt av dette.
Vi håper at et flertall av Nesoddens innbyggere vil se hvilke muligheter det gir å være med på å skape en ny kommune for fremtiden og stemmer JA til Follo!

Til de som vil få vannet til å renne oppover

Fra Varden leir

En anonym løpeseddel fra det som viser seg å være fra den «tverrpolitiske» flertallsfraksjonen i Høyre skryter voldsomt av «Follokommunen». Men hva er realitetene bak fyndordene? Vi spør Adland og Sætre i Nesodden Høyre om:

• Blir det mer skattepenger av at kommunene slår seg sammen? Endrer det på skatteseddelen og hvem må betale mer?
• Kan en ordfører fra Follo, som samtidig skal forhandle med fylket og staten om jernbane, motorveier og en rekke andre samferdselspørsmål gjøre mer for ny innfartsvei til Nesodden en vi kan med egen ordfører?
• Blir Nesodden et mer attraktivt reisemål av en kommunesammenslåing?
• Blir en mye større organisasjon mer effektiv enn mindre kommuner? Har dere noen gang opplevd at store organisasjoner er mindre byråkratiske enn små?
• Kan dere på alvor mene at en storkommune med Ski som sentrum ikke betyr en sterk sentralisering med tap av arbeidsplasser og tjenester på Nesodden?

Med håp om litt vilje til å diskutere realitetene.

Rødt

Geir Christensen