Ordførerens nye krav til overskudd

Ordfører Sandberg prøver i leserbrev lagt ut 28/10 å forklare de sterke kuttene i budsjettet for 2017.

Kommunestyret la etter aktivt arbeid fra bl.a. Arbeiderpartiet inn kravet om 36 millioner i overskudd ut fra framtidsfrykt.
Budsjettet for 2014 hadde 8 millioner i overskudd, 2015 hadde 10 millioner mens 2017 skal ha 36 millioner.
Kravet om økt overskudd er hele forskjellen. Med samme krav til overskudd som før ville vi diskutert kutt på 1 til 3 millioner – ikke 29 millioner. Uten dette påfunnet hadde vi stått overfor den letteste budsjettøvelsen på mange mange år.
Er kuttene en god forberedelse på dårligere tider?

Dekke utgifter i framtiden?
Sandberg skriver: Den trengs for at kommunen skal evne å møte helt nødvendige kommende utgifter, særlig innen pleie, helse og omsorg.
Vi skal altså redusere voksentettheten i barnehager og skoler, nedlegge Nesoddtangen gård og redusere arbeidet med utsatt ungdom til nesten ingen ting for å kunne dekke utgifter til pleie helse- og omsorg i framtiden?
Kan ordfører forklare hvorfor dette «sjakktrekket» gir bedre evne til å klare fremtidige utgifter. Vil vi ikke med slike tiltak måtte bygge 10 isteden for 3 hardbrukshus i løpet av få år. Blir det billigere?

Lånegjelden
Voksende lånegjeld er den andre begrunnelsen. Det vi skal låne store penger til er å bygge omsorgsboliger. Disse skal leies ut. Er det et risikabelt lån? Vil ikke avdrag og renter av lånet betales av beboerne – og vel så det? De boligene kommunen har går med store overskudd. Dessverre subsidierer bl.a. husleie fra kommunalt tildelte boliger driftsbudsjett. Bygging av boliger for utleie er big bussines. Mener ordfører at prosjektene Nesodden setter i gang er så dyre at det er risiko for å tape penger på dem?

Er norsk økonomi i nedgang?
Sandberg skriver at norsk økonomi er i nedgang. Det står i motstrid til Statistisk Sentralbyrå (Økonomiske analyser 4/16) sin vurdering: «Samlet sett anslår vi at veksten i BNP Fastlandsnorge

som årsgjennomsnitt blir på 0,9 prosent i år, og litt over 2 prosent i de tre påfølgende årene. Gitt en trendvekst for fastlandsøkonomien på 2 prosent impliserer altså dette at vi kommer inn i en forsiktig konjunkturoppgang fra og med 2017.»

Hvor har ordfører sin påstand fra?

Samlet sett er hennes begrunnelse for det sterke angrepet på de mest utsatte gruppene på Nesodden og raseringen av forebyggende arbeid syltynne. I virkeligheten går hun i spissen for en omfordeling fra fattig til rik.

Mørke skyer over internasjonal økonomi?

Det Sandberg ikke skriver om – faren for internasjonale nedgangstider og økonomisk krise – er den virkelige trusselen. Økende arbeidsløshet – slik store deler av Europa har fått – vil redusere kommunens skatteinntekter dramatisk. Skal vi forberede oss på det må vi utvikle dugnadsånden og samarbeidet med frivilligheten. Da må vi ikke nedlegge frivilligsentralen og kutte i støtten til Velforbundet, men utvikle samarbeidet med disse.

Isteden for å gripe fatt i de virkelige utfordringene går her AP som vanlig sammen med Høyre om et brutalt angrep på de mest utsattte gruppene på Nesodden. Det er helt tradisjonell Høyrepolitikk.

Geir Christensen

Rødt

Kommunereformen: Mener Nesoddpartiene alvor?

Et enstemmig kommunestyre vil at Nesodden skal bestå som selvstendig kommune. Fylkesmannen vil innlemme oss i Oslo.   Stortinget avgjør. Mener lokalpartiene på Nesodden alvor og utfordrer egne moderpartier på Stortinget?

Interpellasjon fra Rødt og SV til kommunestyrets møte 9. november 2016

Fylkesmannens tilrådning om kommunereformen

Vi foreslår at følgende innspill fra Nesodden kommunestyre oversendes Stortingets kommunal- og forvaltningskomité:

Nesodden kommune har gjennom to år gjennomført en omfattende utrednings- og medvirkningsprosess i kommunereformsaken, ut fra Stortingets vedtak om dette.

• Mulig sammenslåing med Oslo, med enkelte av kommunene i Follo-regionen og med hele Follo er behandlet i ulike utredninger.
• Det er gjennomført en faglig basert spørreundersøkelse til et representativt utvalg av befolkningen
• Det er gjennomført «naboprat» med aktuelle kommuner
• Det er holdt flere ulike folkemøter
• Det har vært bred offentlig debatt
• Det er gjennomført rådgivende folkeavstemning.

Både høringen av utredningene og de representative prosessene ga det svært tydelige bildet at befolkningen mener kommunen ikke bør slås sammen med andre kommuner.

Kommunestyrets enstemmige vedtak 15.06.2016 om å fortsette som selvstendig kommune er således basert både på grundige faglige og politiske vurderinger, og på en klar tilrådning fra befolkningen etter bred debatt i lokalsamfunnet. Kommunestyret har vurdert alle de relevante konsekvensene denne beslutningen i overskuelig fremtid kan ha for

• gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
• helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
• bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
• styrket lokaldemokrati

Etter at kommunestrukturprosessen er gjennomført for del og kommunestyret har fattet sitt enstemmige vedtak, har Fylkesmannen i Oslo og Akershus nå lagt frem sin tilrådning. Her anbefaler fylkesmannen at Stortinget overprøver det enstemmige kommunestyrevedtaket.

Nesodden kommunestyre vil først peke på det uheldige i at staten, representert ved fylkesmannen, foreslår å gå på tvers av et enstemmig og svært bredt forankret kommunestyrevedtak. Dette fremstår som særlig uheldig i en sak der et av regjeringens hovedmål skal være å styrke kommunene overfor fylkesmannsmakten.

Videre vil kommunestyret peke på det vi mener er en rekke svakheter ved fylkesmannens tilrådning. Disse bidrar til å svekke dens seriøsitet, sett i forhold til de helhetlige utredningene, vurderingene og prosessene kommunen selv har lagt til grunn for sin beslutning:

• Fylkesmannen lanserer begrepet «mikrokommuner», tilsynelatende basert på innspill fra en enkeltstående konsulent, og legger det i stor grad til grunn for sine vurderinger. Dette fremstår som lite seriøst. For oss er ”mikrokommune” et ukjent begrep. Vi er ikke kjent med at det har vært brukt i forskning og utredningsarbeid, og er ikke kjent med hva kriteriene for en slik kommune er basert på. Eksempelvis faller Bærum kommune inn i kategorien ”mikrokommune”. Fylkesmannen gir ingen begrunnelse for hvorfor en kommune med liten geografisk utstrekning men stor befolkning skal være mindre bærekraftig enn andre. Vi ser begrepet som en konstruksjon som skal begrunne hvorfor kommuner som oppfyller Vabo-utvalgets anbefalte minstestørrelse også skal kunne tvangssammenslås.
• Å bruke Oslo med sine 634.000 innbyggere som dimensjonerende for figurer som skal vise Akershus-kommunenes folketall fremstår som lite hensiktsmessig.
• Risikoen for stordriftsulemper og byråkratisering i så store organisasjoner som fylkesmannen anbefaler er ikke omtalt eller vurdert, som for eksempel behovet for geografisk underinndeling, flere ledelsesnivåer og større interne avstander mellom tjenestestedene.
• At enkeltkommuner ser bort fra intensjonene i Regional plan for areal og transport brukes som argument for vesentlig større kommuner. For det første er det altfor tidlig å konkludere om oppfølgingen av den regionale planen. Videre har fylkesmannen ingen vurdering av om utfordringen blir mindre med et antall sterke regionkommuner. Det er i dag klare tendenser til at det er den største kommunen som er minst villig til å innordne seg en regional helhet. De sterke regionkommunene vil uansett ikke utgjøre en helhetlig ABS-region, og vil lett komme i konkurranse seg imellom.
• Fylkesmannen peker på at Nesodden har tidkrevende kommunikasjon og beskjeden pendling mot Follo (kun to prosent til regionsenteret Ski), og for øvrig er sterkt innrettet mot Oslo. Likevel anbefaler fylkesmannen subsidiært sammenslåing med Follo. Dette fremstår da som sammenslåing for sammenslåingens skyld.
• Det påstås at Nesodden kommune ”er avhengig av et utstrakt interkommunalt samarbeid”, uten noen form for begrunnelse eller nærmere angivelse av omfanget eller hvilke konkrete samarbeidsområder det dreier seg om. Reelt utgjør slikt samarbeid en liten del av kommunens samlede virksomhet.
• Det pekes på at det kan skape utfordringer for de øvrige kommunene dersom et sammenslått Oppegård og Ski avvikler sitt interkommunale samarbeid. Fylkesmannen har verken vurdert sannsynligheten for at dette skjer eller muligheten for at de øvrige kommunene viderefører et tilstrekkelig samarbeid for sin del. Disse kommunene vil til sammen 50-70.000 innbyggere, alt etter hvem som inngår.
• Det påstås at det interkommunale samarbeidet «ofte lever sitt eget liv uten demokratisk kontroll», uten noen form for begrunnelse. Det er ikke foretatt noen vurdering av hvordan den politiske styringen av samarbeidet faktisk foregår, og de eventuelle utfordringene er ikke satt opp mot sannsynligheten for annen outsourcing av virksomhet i større organisasjoner.
• Konsekvensene for lokaldemokratiet, som er ett av reformens hovedtemaer, er i praksis ikke berørt. Temaet omtales kun overfladisk i forbindelse med interkommunalt samarbeid.

I sin innledning skriver fylkesmannen at ”vi har og hatt ei kjensle av at vi til dels har plaga kommunepolitikarane med våre foredrag og råd.” Ettersom fylkesmannen i nokså begrenset grad har tatt del i de prosessene Nesodden kommune har gjennomført, er det neppe grunnlag for å mene det. Derimot har det vært tatt opp at fylkesmannen i denne saken har inntatt en rolle som er mer direkte politisk enn det har vært tradisjon for, og at det kan bidra til å svekke tillitsforholdet mellom kommunen og (den regionale) staten.

Nesodden kommunestyre vil peke på den sterke vektleggingen av at kommunesammenslåing skal være basert på frivillighet. Vi forventer at Stortinget vektlegger lokaldemokratiet i denne saken, ved å legge mer vekt på kommunens egen enstemmige og solid forankrede beslutning enn på fylkesmannens tilrådning.

Ny kurs for Nesodden - en alternativ budsjettdebatt

For n`te gang får vi budsjettframlegg for Nesodden med store nedskjæringer og økonomiske rammer som konsentrerer all oppmerksomhet om reduserte velferdstiltak istedenfor en debatt om hvordan vi kan utvikle Nesodden som et godt fellesskap.

Vi ønsker en debatt om hvordan vi kan snu politikken i kommunen bort fra kuttpolitikk og markedstenkning til et velferdssamfunn hvor innbyggerne står i sentrum og vi kan utvikle Nesodden til et bedre samfunn for alle.

Fakta om budsjettet:

Det politiske flertallet har bestilt et budsjettoverskudd på 3% eller 36 millioner.  Nedskjæringene på 29 millioner kommer som direkte følge av dette kravet. Noe av dette kommer flertallet til å tilbakeføre og derved framstå som «redningsmenn». Det blir å redde budsjettposter mot kutt de selv har forlangt å få fra rådmannen. Det er pinlig gjennomsiktig.

Langsiktige utfordringer:

På lang sikt henger det mørke skyer over kommunen med økende gjeld. Kuttene begrunnes med dette, men henger heller ikke her på greip. Hvilke utfordringer har vi?

• En krise i verdensøkonomien, en krise som før eller siden slår inn over Norge, med først og fremst massearbeidsløshet og fallende skatteinntekter.
• En økonomisk politikk for undergraving av fellesverdiene og privatisering av velferdsoppgaver. Skattelette for velbeslåtte, men  katastrofalt for den enkelte som blir ufør eller syk.

Når varaordfører Adland (H) i kommunestyret sier at vi ikke kan forvente vekst, og at kommunen må redusere velferdstilbudene til Nesoddens innbyggere, er dette uttrykk for en ideologi og politisk retning – ingen naturlov. Det er politisk styrt når det private forbruket vokser, når staten er styrtrik, mens kommunene blir stadig fattigere og må drive skoler og sykehjem billigere.

Hva er løsningen hvis vi frykter internasjonal økonomisk krise og massearbeidsløshet? Og derav fallende skatteinntekter?Feil medisin

Grunnleggende for oss er kravet om at staten skal prioritere sin rikdom til å ta vare på velferden.

I påvente av gjennomslag for dette er oppbygging av frivillighet og dugnadsånd for å ta vare på fellesverdiene svaret. Da er det økt samarbeid og støtte til Frivilligsentralen, Velforbundet, idretten osv, vi trenger, ikke nedbygging. I virkelig trange tider er det dugnad som må overta der kommunens inntekter svikter. Den typen kutt vi møter i flertallets bestillingsverk, svekker altså vår evne til å få kommunen helskinnet gjennom den internasjonale krisen som kommer til å ramme også oss. Ta utgangspunkt i innbyggerne og fellesbehovene

Kommunen er vårt felles redskap til å løse fellesutfordringene. Vi må sammen diskutere hvilke oppgaver vi skal løse i fellesskap, og hvordan vi skal få arbeidskraft og penger til å få til dette.

Skal vi i fellesskap brøyte Nesoddens veier og spleise på det gjennom kommunen, eller overlate det til de enkelte oppsitterne? Hvis vi skal spleise – hvordan skaffe pengene?

Skal vi spleise på omsorgen for pleietrengende? Hvordan skaffer vi inntekter til dette? Eller skal vi overlate omsorgen til den enkeltes familie? Hva med de som ikke har noen familie de kan støtte seg til?

I tillegg finnes det noen grunnleggende strategiske trekk for å møte en framtidig krise:

1. Kommuner med få arbeidsplasser er mest utsatt ved økende arbeidsløshet. Nesodden må føre en aktiv næringspolitikk og arbeide for å få balanse mellom innbyggertall og arbeidsplasser. Når Fagerstrand brygge ble omregulert fra næring til kombinerte formål, er det stor fare for at det bare blir boliger for velsituerte mennesker. Her kan vi følge opp næringsrådets forslag om at kommunen annonserer etter nye bedrifter og aktivt går inn i næringsutvikling på brygga.
2. En krise krever stor omstillingsevne og kreativitet i kommunen. Da må autoritære ledelsesformer bort, og ansatte må aktivt engasjeres i utviklingen. Her har Nesodden store utfordringer.

Rødt

Kjellaug Myhre

Geir Christensen

En kunstig framkalt kommunekrise: – ingen kutt er nødvendige

Nesoddtangen gård er et av tilbudene som foreslåes nedlagt

Rådmannens budsjettforslag for 2017 høster storm. En kuttliste på vel 29 millioner rammer nesten entydig de mest utsatte innbyggerne og vil i mange tilfeller medføre langsiktige kostnadsøkninger.

Noen eksempler:

Nedleggelse av frivilligsentralen gir en innsparing på en knapp 1 million, men fjerner ca 10 dugnadsårsverk.

Nedleggelse av Uteskolen på To og Steilene 2,6 millioner. Her skriver rådmannen: «En mulig konsekvens av nedleggelsen er at vedtak om spesialundervisning i grunnskolene for øvrig vil øke, og at enkeltelever får en vanskeligere skolehverdag».

Nedleggelse av Tangen gård (psykisk helse) ca 3 millioner. Til dette og alle andre kutt i forebyggende arbeid bør rådmannens ord høres: hver krone som kuttes i forebyggende tiltak vil det koste kommunen 2 kr senere

Reduksjon i kriminalitetsforebyggende arbeid, rusomsorg, ungdomsarbeid osv kan også nevnes

Svært mange av tiltakene som blir foreslått, likner disse og er av typen spare seg til fant.

Det spesielle med kuttene er at det skyldes en politisk bestilling fra flertallspartiene AP, H og MDG. De har for første gang funnet fram en gammel anbefaling fra Fylkesmannen om 3% overskudd som for neste år tilsvarer 36 millioner. Slike anbefalinger har stått så lenge vi kan huske, og de færreste kommuner har prøvd å leve opp til den. Kravet er at budsjettet skal gå i balanse = 0 millioner.

De siste årene har politikerne vedtatt budsjett med følgende «netto driftsresultat» som det heter: 2016: 10 millioner, 2015: 8 millioner og 2014: 10 millioner.

Med samme «overskuddskrav» som har vært vanlig, ville altså hele kuttlista kunne strykes. Vi ville kanskje diskutert innsparinger på en million eller tre. Krisa og de voldsomme kuttene er et resultat av økende overskuddskrav, slik nyliberalistene i særlig AP og Høyre på Nesodden, forsøker å tvinge fram.

Nå er det riktig at det blåser kalde vinder over velferdsnorge og at kommunene trenger større inntekter for å klare oppgavene på lang sikt. Men de tiltakene som flertallet , særlig Arbeiderpartiet, Høyre, har tvunget rådmannen til å legge fram, løser ikke de langsiktige utfordringene heller. Dette kommer jeg tilbake til i en annen artikkel.

Så langt kan vi fastslå at budsjettforslaget med krav om 36 millioner i overskudd ikke er å tisse i buksene for å holde varmen, men dummere - fordi det er meldt kaldt vær neste vinter. Krisetiltak i år som vil koste flesk framover er ikke egnede tiltak, tvert imot. Skadene disse kuttene vil forårsake, vil bli svært dyre å reparere. Det er som kjent langt rimeligere å forebygge enn å reparere.

Følgende krav håper vi kan forene de mange som ramme:

Slett kravet om 3% overskudd, og fjern hele kuttlista for neste år.

Så får vi ta en strategisk debatt om hvordan vi kan skaffe større inntekter til å drive gode barnehager, skoler, omsorgstilbud og andre velferdstiltak for fremtiden.

Rødt

Kjellaug Myhre

Geir Christensen

Hardbrukshus: Få høre fagfolkenes vurdering

 I kommunestyret stilte Rødt følgende spørsmål til ordfører:

Harald Johnsen, representant for FAU og Fagerstrand Idrettslag, tok opp spørsmålet om plassering av såkalte hardbrukshus for personer med dårlig boevne nær skole og idrettsanlegg. Mange foreldre var urolige. Han opplyste at:

• Myklerud skole ikke hadde uttalt seg grunnet administrasjonens  avgjørelse i saken.
• Ungdomsklubben på Fagerstrand Parlamentet uttalte seg heller ikke. De begrunnet det med følgende: «Det er unaturlig for oss som kommunal institusjon å uttale seg om saken.»

Kommunen er en sammensatt organisasjon. I forhold til uroen foreldre føler, er vurderingene til fagfolkene som jobber med ungdommen på Fagerstrand svært viktige, i tillegg til helsepersonalets vurderinger.

Så langt Rødt kan se, foreligger ikke uttalelser fra skole og ungdomsklubb før vedtak ble fattet ,og det er heller ikke referert noe om folkemøte.

For Rødt er det svært «naturlig» og ønskelig at disse gir vurderinger. Det ønskelige er selvfølgelig at de uttaler seg før vedtak fattes. Det har ikke skjedd i denne saken. Da må de gjøre det når foreldre på Fagerstrand reiser spørsmålet på ny. Vi vil derfor spørre rådmann og ordfører om de vil be de aktuelle instansene om å uttale seg.

Ordfører nektet å svare i kommunestyret. Vi utfordrer Sandberg til å svare her i avisen

Rødt

Kjellaug Myhre