Rødt nytt år

Bloggen avsluttes med rekord. 2765 besøk i desember for en blog med stoff fra Nesodden er ikke så verst.  Med håp om like stor aktivitet i 2017:

RØDT NYTT ÅR!

Året det var så bratt - oppoverbakke

Her følger noen refleksjoner etter et noe spesielt år.

Rødt på Nesodden har klart å utfordre den politiske makten. Vi påvirker politkken og har en strategi som har gjort oss til det viktigste opposisjonspartiet på Nesodden. Hva vi gjør har betydning. Det medfører også et stort ansvar som jeg føler tungt på skuldrene. Jeg vil takke for de mange som har trådd til i året som gikk. Rødt har også hatt betydelig medlemsvekst. Bare et enda større og sterkere kollektiv kan få framgangen til å fortsette. Litt oppsumering sett fra min side:

Personangrep

Jeg har nok ergret makthavere mye av mitt liv. Men maken til reaksjon som jeg fikk i høst har jeg aldri opplevd.

Toppen var ordfører som fra talerstolen helt på alvor påstod: «representant Geir Christensen er det eneste kommunens administrasjon har fått tilbakemeldinger om at skaper frykt blant de ansatte.»

Gruppelederen til Arbeiderpartiet, Truls Wickholm, fulgte opp med leserbrev i AMTA med bl.a. følgende:

• ikke viser god folkeskikk

• ikke er etterrettelig

• har tatt opp spørsmål i åpent møte som må være lukket for offentligheten

• insinuert

• kommer med uriktig anklage

• har hengt ut personer

• har tatt mannen og ikke ballen

• har skrevet noe uriktig om anmeldelsen av rådmannen

• ikke har gjort rene taklinger

• har fått korreks av kommunestyret

Begge fikk lojal støtte fra de andre 2 partiene i vår lokale maktallianse: Høyre og MDG.

Jeg skal skrive en egen oppsummering av dette nokså spesielle angrepet, men her drodle litt over hva som får erfarne politikere til å gå slik fra konseptene.

Det var mange strider i året som gikk.

• Året startet med at Fylkesmannen fant alle kommunens vedtak om bygging av den berømmelige Skoklefaldstien ulovlig. Så nå sitter kommunens flertall og administrasjon igjen med et alvorlig prestisjenederlag og en ulovlig bygget sti de ikke vet hvordan de skal komme ut av. Alle organisasjonene som engasjerte seg, med Historielaget i spissen må ta æren for fylkesmannens svar, men Rødt var med på laget.
• I vinter omgjorde Fylkesmannen for andre gang utbyggingsvedtaket på Bergerås. Viktige miljøvernhensyn var tilsidesatt. Hovedjobben ble gjort av naboer og miljøorganisasjoner, men Rødt var en tydelig støttespiller i kommunestyret.
• I vår gjorde kommunestyret noen tvilsomme hopp for å redde OPS-prosjektet på Fjellstrand. Der vil flertallet betale en privat utbygger fete penger for omsorgsboliger som kommunen kan bygge mye billigere selv. Rødt anket saken inn for Kofa. (Kontrollutvalget for offentlige anskaffelser) Resultatet foreligger ikke enda, men at makta føler seg truet er tydelig.
• I høst kom saken om arbeidsforholdene i kommunen og dårlige ledelsesmetoder opp. Her følte makta seg sterkt truet i forhold til maktutøvelsen sin. De har jobbet med all sin styrke for å glatte over og pusse fasaden. Men det er alt for mange som har opplevelser eller kjenner mennesker som har opplevelser til at tilliten kan gjenopprettes.
• Årets budsjettbehandling ble ikke akkurat noen parademarsj for maktpartiene. Deres nedskjæringspolitikk har møtt overraskende sterk motstand. Også her var det fagforeninger, brukerutvalg og organisasjoner som har vist muskler. 400 i demonstrasjonstog på Nesodden er mye. Men Rødt bidrog med alternativt budsjett og mye artikler som kledde av nedskjæringspolitikken.

Ikke bare er vi en plagsom opposisjon i kommunestyret. Vi har også bidratt som katalysator for folkelige bevegelser som har blitt sterkere og forlangt å få være med å bestemme. Summen av dette har stukket alvorlige kjepper i hjulene for makta sine planer. Mye av maktpartienes avtaler i lukkede rom har blitt kullkastet og mye av arbeidet for å lukke debattene og holde offentligheten utenfor er mislykket. Det genererer sinne.

I høst gikk det ut over meg, antakelig fordi jeg er den mest synlige blinken. Men svært mange har lagt ned et stort arbeid for at natur og mennesker skal få innflytelse. Rødt vokser mye om dagen og engasjementet likeså. Det er en helt nødvendig forutsetning med et sterkt kollektiv for å kunne være Nesoddens absolutt sterkeste opposisjonparti, og å kunne få resultater uten at maktpartiene en gang vil snakke med oss. Jeg skal ikke prøve å ramse opp alle som har deltatt i organisering, debatt og politikkutvikling. Bare nevne et eksempel: Rønnaug. Hun er en av de mange utad «usynlige» bærerne av Rødt på Nesodden. De fleste glemt. Fortsatt framgang forutsetter flere aktive hjerner og utvikling

av et sterkere kollektiv. Det er hovedutfordringen i 2017.

Så kan ikke noe parti endre Nesodden. Det krever sterke folkebevegelser som tar makt. Slik fagbevegelsen omformet Norge i forrige århundre. Respekten for folkebevegelsene er grunnleggende. Rødt kan bare være et hjelpemiddel. Med det som utgangspunkt er jeg overrasket over hva det er mulig å få til. Skal vi planlegge 2017 med følgende motto:

Vi ergrer de store men mange små vil det more

Rødt nytt år

PS: På tide å se 

 

 ?  http://rødt.no/innmelding/

Hvor er nestekjærligheten i kommunestyret?

Tilbudet ved Nesoddtangen går reduseres betydelig

I disse juletider hvor tanken på å vise nestekjærlighet og vise omsorg for de som har minst kan vi spørre oss selv. Hvordan verden ønsker vi å leve i?  Hva ville ham vi feirer fødselsdagen til sagt om den utviklingen vi har fått her på halvøya vår?Hvor de som har minst fått mindre?

Etter omfattende reaksjoner og demonstrasjoner ble nedskjæringene i budsjett redusert fra ca 29 millioner til ca 20 millioner.

De berørte grupper med sterke fagforeninger og støttegrupper, fikk mindre nedskjæringer (barnehagene, skolen, Frivilligsentralen og Nesoddtangen gård m.m.)

De som hadde  lite synlige fagforeninger eller ikke klarte å få istand en bred folkelig mobilisering beholdt eller fikk økt kutt i budsjettene (Flyktninger, psykisk helse, sykehjemmet, omsorgstjenestene, teknisk drift osv.)

Hovedvirkningen av nedskjæringene er at tilbud du trenger når du er i krise, blir dårligere eller borte.

En million mindre til psykisk helse betyr ikke at flere vil falle utenfor. Det betyr at veien tilbake etter en livskrise, blir vanskeligere .Når det blir flere eldre og færre pleiere  samt at bevilgningene til sykehjemmet kuttes ned  betyr det jo enda dårligere tilbud. Flere avslag på sykehjemsplass og stoppeklokkehjemmetjenester. Reduserte  tilbud til mennesker med funksjonsnedsettelse betyr blant annet økende sosial isolasjon. Mindreårige flyktninger vi har påtatt oss ansvaret for, risikerer dårligere oppfølging.

Felleskapets verdier ivaretas ikke..

Nedskjæringer i vedlikeholdet betyr kommunale bygg som forfaller. For folk i kommunen betyr det forfallene skoler, og sykehjem m.m. Som igjen medfører press mot salg og reduksjon i kommunal eiendom . De Høyre-politikerne som står bak dette, vil i neste omgang bruke sin egen nedskjæringspolitikk som argument for privatisering. Kortsiktig tenking eller planlagt handling?

Så vi har sett at det nytter å protestere og sifra når grådighetskulturen blir for umenneskelig og at vi er alle delaktige i å skape det samfunnet vi ønsker.

Jesus sa at det du gjør mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.

Så selvom det ikke er vår gamlemor som ligger på tunet i kloakk/ammoniakk stank eller vår psykisk syke bror som mister tilbudet, eller vår datter i drift som ikke blir fanget opp av ambulerende rusteam...så la oss bry oss..

GOD JUL

Christine Tetlie

Rødt Nesodden

Kommunebudsjettet gir økende forskjeller Politikken kan snus til solidaritet

Sykehjemmet er blant taperne i Nesoddbudsjettet

Etter mye ståk er Nesoddbudsjettet vedtatt. Vedtakene er som et ekko av regjeringen Solbergs nasjonale politikk, bare her med en litt annen allianse bak seg: H, AP, MDG og V.

Det er nedskjæringer over hele linja. Protestene og demonstrasjonene første til at nedskjæringene ble redusert fra ca 29 millioner til ca 20 millioner og profilen er vesentlig endret. Det er en klar sammenheng mellom styrken på protestene og endringene i budsjettet. Barnehagene, skolen, Frivilligsentralen og Nesoddtangen gård m.m. Har fått mindre nedskjæringer

Flyktninger, psykisk helse, sykehjemmet, omsorgstjenestene, teknisk drift m.m. Har beholdt eller fått større nedskjæringer.

Kommunen er ikke der når du trenger den.

Tilbud du trenger når du er i krise, blir dårligere eller borte. En million mindre til psykisk helse

Det ikke settes av penger til det økende antall eldre, og bevilgningene til sykehjemmet kuttes. Mindre til flyktningeoppfølging. Kort sagt: Flere som faller utenfor.

Farlig fremtidig gjeld?

Vi skal spare for å slippe å låne så mye til framtidige investeringer og for å ha reserver hvis rentene stiger. Dette er begrunnelsen for å sette 26 millioner i banken framfor å bruke dem på høyst påkrevde kommunale oppgaver. Høy gjeld er selvfølgelig alltid ubehagelig. Men skal vi av den grunn la være å yte gode tjenester? Skal vi la bygg stå uten tilstrekkelig vedlikehold og overlate en galopperende vedlikeholdsregning til framtid?

Og tenk gjennom argumentasjonen: Vi skjærer ned på tjenstetilbudet nå, slik at en framtidig mulig renteøkning ikke medfører at vi må skjære ned på tjenestetilbudet. Vi gjør det med en gang så vi slipper å gjøre det i framtiden?

Kapitalens representanter

Erna (og Jonas) ler sammen med finanskapitalen. Framtidige statlige oppgaver kan smertefritt skyves over på Nesodden uten særlig penger. For der har politikerne gått foran og skåret ned allerede. Der blir det ikke spetakkel når neste statsbudsjett kommer med enda trangere kår for kommunal velferd. Mer penger kan i steden brukes på næringslivssubsidier. Bankene og pengefolket har vunnet over velferd enda en gang.

Alternativet

Det trenger ikke være slik. Rødts varaordfører i Bodø skriver slik: «Nå er budsjettbehandlinga ferdig, og FOR et budsjett! Vi øker grunnbemanninga i skole, barnehager og institusjoner, styrker krisesenteret, fortsetter en offensiv satsing på sosial boligbygging.....» De viktige forskjellene på Bodø og Nesodden er politisk. Rødt arbeider for et nytt flertall i Nesoddpolitikken.

Geir Christensen

Rødt

Hindrer EØS at ny miljøvennlig teknologi kan taes i bruk i inntil 25 år?

Åpent brev til Erik Adland:

Erik Adland sier til AMTA 14. desember: «Jeg har tatt opp kommunestyrevedtaket om batteridrift i samtaler med RUTER. De viser til inngått anbud hvor batteridrift ikke var forutsetningen, men at det ved nye anbud vil søkes innarbeidet,....»

Anbudet på Nesoddsambandet er på inntil 25 år og ble inngått før batteridrift var oppfunnet. Anbudsreglene våre er EU-bestemmelser som er pålagt oss gjennom EØS-avtalen.

Spørsmål:

Kan virkelig EØSregler hindre at miljøvennlig teknologi blir tatt i bruk i inntil 25 år?

I tilfelle Adland vil stå fast på dette – vil han øyeblikkelig ta opp med Høyre et krav om utmelding av EØS?

Geir Christensen

Rødt

PS – hva mener MDG om EØS?

Til de som velger å ikke se bort

På Nesodden har diskusjonen om budsjettet for 2017 gått høyt. Det politiske flertallet med Ap, Høyre og Mdg som har bestemt seg for hva som betyr mest for dem. Kuttkameratene har bestemt at det viktigste i dette budsjettet er å ende på et stort overskudd, slik at kommunen har reserver til å møte det ordfører Sandberg meget vagt beskriver som ”fremtidige utfordringer.”

Det høres umiddelbart ganske fornuftig ut, men det er hake ved det hele – og den er stor. For å få dette store overskuddet sitt, har AP, Høyre og MDG bestemt seg for å gå til krig mot alle de svake og sårbare gruppene de kunne finne. Det er barnehagebarn, skoleelever, de eldre og alle med psykiske utfordringer som skal betale prisen. Ja, de har sannelig funnet seg verdige motstandere!

At svake grupper blir taperne bør ikke forundre noen. Dette er bare en videreføring av AP og Høyres nye styringsprinsipper, hvor mennesker defineres som brukere, og behovet for hjelp defineres av økonomiske rammer og krav om overskudd.

Er det slik vi vil ha det? Og er det noen som virkelig tror at det å kutte støtte til svake grupper nå vil medføre lavere kostnader for Nesodden Kommune i fremtiden?

”Men vi må jo kutte”, tenker kanskje noen. Nei, vi må ikke det. Selv uten alle kuttene som rammer svake grupper kunne Nesodden budsjettere med et større overskudd i 2017 enn det vi får i inneværende år. Vi kan altså skjerme dem som trenger det mest – samtidig som overskuddet blir større – men vi har et politisk flertall som velger å ikke gjøre det!

Denne tankegangen vil aldri få min støtte, og jeg håper det er mange med meg som velger å ikke se bort eller sitte stille når den politiske eliten bestemmer seg for å valse over de som trenger en utstrakt hånd - og ikke et slag i ansiktet.

Geir Brandstadmoen

Nesoddtangen gård til salgs for høystbydende?

Gjesteblogger: Synne Røbekk

Brukerrådsrepresentant ved Nesoddtangen gård

Jeg overtok som brukerrepresentant på Nesoddtangen gård i september, og begynte med en kartlegging av situasjonen på gården. Det viste seg at gården hadde mistet sin daglige koordinator for en stund tilbake og at de ansatte ved gården gikk på nærmest vikariatstillinger. Kort varsel om når de hadde vakter på gården og generell usikkerhet om når de neste gang skulle på jobb kombinert med at stillingen til fagleder var kraftig redusert, gjorde at det var vanskelig å gjennomføre planlagte aktiviteter.

Til tross for at den manglende forutsigbarheten virket utfordrende, greide allikavel en aktiv brukergruppe å holde både keramikk og yogakurs i gang.

Endelig skulle vyene realiseres...

Jeg kom inn i en omleggingsfase, både med henhold til forandringer i personalsituasjonen ved gården, administreringen og selve kommunens bruk av lokalene. Kommunen hadde leid ut gården til private aktører på bekostning av psykisk helses utvikling og til belastning for ansatte som måtte bruke tid og krefter på å rydde før og etter utleie og erstatte ødelagte og stjålne ting. 

Nå hersket det derimot en optimistisk stemning på gården. Det var blitt ansatt en ny leder i psykisk helse og et samarbeid med Nesodden kommunes kulturavdeling var opprettet. Dette samarbeidet la seg fint på linje med brukernes ønske for gården. Å skape et tett samarbeid med kulturavdelingen som kunne føre til at stedet ville brukes både på dag, kveldstid og helg. Et sted til glede for alle nesoddens innbyggere.  Endelig skulle vyene for stedet realiseres!

Vet nesoddingene dette? At de hadde fått ett fantastisk kulturhus med flotte, gratis lokaler de kunne bruke til intimkonserter, kunstutstillinger, teater osv på nydelige Nesoddtangen gård.

Psykisk helse ekskluderer ikke

I debatten som foregår rundt Nesoddtangen gårds fremtid beskrives en situasjon der psykisk helse eksluderer andre grupper og besøkende. Dette er en fiktiv situasjon, og sannheten en helt annen. Nesoddtangen gård var åpnet for alle, men Ellen Knutsen vår kultursjef rakk bare å invitere til et par arrangement før nedleggingsbomben smalt, og andre interesser meldte seg. Det er sterke føringer på å omgjøre dette området til et kommersielt foretak med en privat aktør.

Til salgs for høystbydende

I klausul for salg av Nesoddtangen gård står det spesifikt at stedet skal være et friluftsområde. Selve gården ble pusset opp av midler gitt psykisk helse for innkjøp av eget hus, nærmere bestemt 3 millioner.

Bygninger er satt opp og restaurert av brukere ved gården. Det oppleves ikke riktig å skulle fortrenges av en privat aktør når Nesoddtangen gård faktisk er et sted gitt til psykisk helse mot at midlene de hadde ble brukt til oppussing av gården og at salg av eiendommen følger med en klausul med krav om at stedet skal være friluftsområde. Dette er ment som sikkerhet for områdets tilgjengelighet for Nesoddens befolkning.

Psykisk helse er ingen trussel tvert imot. Vi hadde et fantastisk samarbeidsprosjekt på gang, der behovet hos psykisk syke både for skjerming og aktivitet var i balanse med ønsket om å åpne og utvikle stedet. Nå er stedet til salgs for høystbydende.

Nedlegges det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet blant ungdom?

Kriminalitetsforebygging handler om å sikre gode og stimulerende oppvekstsvilkår for barn og unge,

og sørge for tidlig hjelp og støtte. Dette innebærer blant annet å analysere hvor og hvordan

problematisk adferd og kriminalitet oppstår for å fange opp negative trender i ungdomsmiljøene på

et tidlig tidspunkt. På den måten blir det mulig å sette inn konkrete tiltak rettet mot årsakene til

problemet og samordne innsats og ressurser i politiet og kommunen.

Det kriminalitetsforebyggende arbeidet i Nesodden kommune er organisert etter SLT - modellen, der kommunen og politiet samarbeider for å:

• Redusere antall førstegangskriminelle under 18 år.

• Redusere antall innbrakte mindreårige p.g.a. rus.

• Redusere voldsepisoder blant ungdom.

• Redusere saker til barnevernet med forebygging.

• Veilede foresatte

se: https://www.nesodden.kommune.no/barn – og – unge/barn – unge – og - familie/kriminalitetsforebygging/

Bl.a. dette står det i planen for et godt oppvektsmiljø i som kommunestyret vedtok 7/12.

14/12 skal kommunestyret ta stilling til budsjettforslaget fra H, AP og MDG om å spare inn stillingen som SLT-koordinator.

Arbeidet består bl.a. av å samordne arbeidet til politi, foreldre, skole, barnevern osv slik at det blir effektive nettverk rundt utsatt ungdom.

Kompetansesenteret for kriminaltetsforebygging (statlig organ) uttaler:

«Kvaliteten på det lokale arbeidet henger i stor grad sammen med koordinatorfunksjonen.» Kommunen kan ikke påregne statlige midler uten denne funksjonen.

Her vil altså AP, H og MDG «spare» ved å ta bærebjelken ut av rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid for ungdom.

Vi utfordrer flertallet til å snu i denne saken. Å slippe taket her vil ha dramatiske sosiale følger for ungdommer. Vi håper forslaget skyldes manglende kunnskap om arbeidet.

Rødt

Geir Christensen

ps: Et av mange eksempler på de umenneskelige sidene ved flertalls budssjettforslag.

MDG som støtdemper for AP og H sine hjerteløse nedskjæringer

Framtiden for Nesoddtangen gård er MDG med på å gjøre usikker

At AP og Høyre på Nesodden har gått inn for for nedskjæringer av velferdstilbud på Nesodden er ingen stor overraskelse. Men at MDG så til de grader har følt seg bundet til masta pga Samarbeidsavtalen forundrer.

Riktignok er selvforståelsen annerledes. Solum gav i Formannskapet uttrykk for at han opplevde stor forhandlingsvilje fra Ap og H, og at MDG hadde fått gjennomslag på mange saker. Han reflekterte ikke over at gjennomslaget stort sett handlet om å fjerne de kuttene som hadde skapt mest leven. For alle andre er det åpenbart at det er andre krefter som har tvunget fram en retrett.

Selv ikke på miljøsiden kom noe vesentlig nytt:

- Miljøvernrådgiver har rådmannen foreslått kuttet for 3. gang, og flertallet vil ha stillingen inn for tredje gang.

- Utskifting av én oljefyr som uansett blir forbudt fra 2020.

- 100 000 til utredning av vern av Nesoddmarka som allerede er vedtatt.

For å få til dette har MDG gått inn for å:

• Kutte vesentlig i samarbeidsprosjektet for å ta vare på barn i faresonen (SLT-koordinator)
• Kutte dramatisk på sykehjemmet og utsette helt nødvendig rehabilitering av gammel fløy og kjøkken
• Dårligere bemanning på SFO
• Store kutt i psykisk helse (Nesoddtangen gård og ambulerende rusteam)
• Kutte 3 millioner i flyktningbudsjettet

Bare for å nevne litt på den lange nedskjæringslisten. (se eget innlegg)

Christine Tetlie

MDG fungerer dermed som en støtdemper for maktpartiene. De sikrer «bred støtte» til nedskjæringer, og reduserer gjennomslagskraften til bevegelsene som sloss for å bevare velferdsordningene. Selv om AP og H har en stemmes flertall i kommunestyret ville det løpet de nå kjører vært svært vanskelig hvis de stod alene.

MDG er ikke det første partiet som har fått så mye dugg på brillene når de blir tatt inn i varmen hos de mektige at de mister identiteten sin. Mange av MDGs velgere rammes av nedskjæringene. Finner MDG veien ut før det er for sent?

Rødt

Christine Tetlie

Geir Christensen

Velferdskrise

En oppblåst gjeldstrussel

I formannskapet snakket Adland (H) med alvorlig røst om gjeldstrusselen mot kommunen og nødvendigheten av å spare penger.

Det finnes gode grunner for å være urolig for kommunens økonomi, på tross av at Agenda Kaupang sin utredning til kommunestyret sier:«Den finansielle analysen konkluderer med at Nesodden kommune har greie finanser, på tross av lave frie inntekter...»

Det rare er at de virkelige grunnene til bekymring ikke nevnes og bare dårlige argumenter brukes. 

Påstandene er:

1: «1% renteøking gir kommunebudsjettet en øking på 13 millioner i økte rentekostnader for kommunen.»

Nå er store renteøkinger lite sannsynlig, men selv om vi får en overraskende renteøking er regnestykket feil:

All gjeld innen vann- og kloakk betales av abonnentene.

De mange millionene i Startlån fra Husbanken må også den enkelte lånetaker dekke.

Gjelda kommunebudsjettet må betale renter og avdrag på er mye mindre. Kostnaden for kommunen med 1% låneøking er rundt 7 millioner i året.

En svært tynn begrunnelse for at vårt budsjett må ha et overskudd på 28 millioner i 2017

2: «Vi skal investere 390 millioner de neste 4 årene og må spare for å klare dette».

Mesteparten av lånene vi må ta er for å finansiere msorgsboliger som kommunen skal bygge og leie ut.

Det skal i all hovedsak betales av husleia.

Riktignok klarer kommunen å bygge så dyrt (OPS-prosjekt - Offentlig-privat samarbeid som betyr subsidiering av private utbyggere) at kommunen de første årene må bidra litt til renter og avdrag – beregnet til 2,2 millioner årlig.

Ut over investeringer i boliger og innen vann- og kloakk har flertallsforslaget ikke større investeringer enn det som vi nedbetaler i avdrag.

Som argument for å måtte spare 28 millioner årlig er planlagte låneopptak i beste fall misforstått.

Argumentene for «sparekampanjen» som nå drives med resultat at det kuttes alvorlig i kommunens tilbud holder ikke mål.

Den virkelige trusselen

mot kommunens evne til å levere gode velferdstjenester er mulig fallende skatteinntekter.

To ting truer skatteinntektene:

• Økende arbeidsløshet som nå ser ut til å komme i Norge også.
• Kampanjen for skattelette for næringslivet og rikfolk. I regjering har H/Frp kastet store penger etter rikfolk som kunne gått til velferd.

På Nesodden handler det om tiltak som nedskjæringsalliansen har strøket av budsjettet:

• Skoleutbygging på Myklerud og Nesoddtangen
• Nytt sykehjem

På driftsbudsjettet bl.a. eldreomsorg og et forebyggende arbeid blant ungdom m.m. (Se egen artikkel om nedskjæringene)

Jo mer du kutter i kommunal virksomhet jo lettere er det å redusere statlige overføringer. Her tar Nesodden ledelsen i å støtte regjeringen Solberg med nedbygging.

Adland og nedskjæringsalliansen (H, AP og MDG) viser tydelig at privat luksus er viktigere enn gode fellesskapsløsninger. Du kan akseptere det, eller velge dem bort.

Rødt

Geir Christensen

En velferdskommune under nedbygging

Det kan bli tøffere tider på Nesoddtunet

Som ventet fjernet nedskjæringsalliansen (AP, H og MDG) ca 1/3 av rådmannens kutt i sitt budsjettforslag som nå er innstillingen til kommunestyrebehandlingen. De valgte med omhu tilbakeføringer egnet til å berolige store velgergrupper. Men mesteparten av kuttene består, og vil bety en svakere velferdskommune for oss alle. De langsiktige virkningene vil være dramatiske.

Oppvekstområdet rammes minst, men kutt i antall ansatte i SFO, nedbygging av SLT-koordinator (Samarbeid mellom skole, elever, foreldre og politi for å lage opplegg rundt de mest utsatte elevene) gjør skolene dårligere rustet. Å få én ny lærerstilling for å dekke behov som følge av en forventet øking i elevtallet på 64 elever kaller AP satsing. Jeg tror det gir dårligere lærertetthet og svekker skolenes evne til å gi god undervisning. I tillegg utsettes bygging av barnehage på Fjellstrand til 2020.

På helse- og omsorgsområdet går nedskjæringsalliansen på en del områder faktisk lengre enn rådmannen. Kjøkken og ombygging av eldste delen av sykehjemmet blir utsatt. Rådmannens bemerkninger om illeluktende pasientrom og korridorer i avdeling d og e (amoniakk) og lekkasjer fra avløpsrør ned i betong og i første etasje, brydde de seg ikke om.

Helse mister hele budsjettilskuddet som er nødvendig for å takle veksten i antall eldre (1,8 mill). I tillegg kuttes 1,3 mill. som ostehøvelkutt (1/2%) og 0,5 mill. på sykehjemmet og 0,3 mill. innen hjemmehjelp. Psykisk helse (Nesoddtangen gård og ambulerende rusteam) kuttes med nærmere 1 million. Sammen med å lansere flytting ut av Nesoddtangen gård for å bruke den som utleiested er det naturlig at brukerne oppfatter løpet som en styrt avvikling. I tillegg kuttes 1 million i sosialhjelp.

Innen teknisk drift blir rådmannens kutt stående. Nesten 4 millioner mindre til eiendomsdrift, renhold og friluftsliv betyr kommunalt forfall av bygningsmasse og idrettsanlegg. På sikt legger det til rette for avvikling og salg. I tillegg øker det presset på vår kanskje viktigste og hardest arbeidende yrkesgruppe – renholderne.

På kulturområdet rammes først og fremst ungdomsarbeidet. Det er allerede sterkt nedbygd. Nå rammes sannsynligvis ungdomsklubber og forebyggende arbeid. I tillegg en sterk prisstigning på kulturskolen og 100.000 i reduksjon til biblioteket.

Flyktningebistanden kuttes med 3 millioner.

Mye nevnt – noe glemt.

Venstre snudde

Mens venstre tidligere har argumentert for å få vekk kuttlisten snudde de i formannskapet. Wickholm klarte, sekunder før avstemningen, å legge inn 300.000 ekstra i budsjettet til planlegging på Signalen/Nesoddtangen gård, som Venstre hadde inne i sitt forslag. Dermed gikk Venstres hånd i været og stemte for hele deres budsjett. Mer skulle altså ikke til! Men å tenke tanken på at 300.000 i stedet skulle gått for å opprettholde driften ved psykisk helse-tilbudet på stedet, var visst ikke mulig.

Dyrt

Svært mange av disse tiltakene blir dyre på sikt. Dårlig vedlikehold genererer større utgifter enn utgiftene du sparer i øyeblikket. Dårlig helse- og omsorgstilbud genererer mer innleggelser og alvorligere sykdomsbilder. Vi snakker altså ikke om sparing, men om nedbygging av velferd og offentlig virksomhet. Det er fortsatt sterk grunn til å protestere på løpet kuttistene har lagt.

Geir Christensen,

Rødt

DET ER UROVEKKENDE

Gjesteblogger: Synne Røbekk
Nesoddtangen Gård

Når det samfunnet jeg er en del av hevder at profitt er den eneste måten å vokse på, at kapital er det eneste verdigrunnlaget med bærekraft og at penger er alt du trenger og jeg samtidig ser at det samme samfunnet får dårligere og dårligere råd, da føler jeg meg maktesløs.

Det blir tilsynelatende aldri nok penger i den norske statskassa, og så alvorlig er pengemangelen at all oljen i verden ikke kan bøte på det.

Så rike som vi har vært gjennom så mange år og likevel så lite å gå på.

Resultatet er at det kuttes hensynsløst med en holdning som sier at for å redde de fleste må vi ofre de få. Jeg vet det er dyrt å være fattig, men det er tydeligvis dyrt å være rik og. Den norske pengebingen har vært så full at betongen har gitt etter og krøsusene våre skriker opp i hysteri, nå haster det med å tette hullene og det skal gjøres av alle de andre. De som ikke begjærer sin nestes eiendom kan stappes inn i sprekkene som fyllmasse, så kan de overlevende få en neve pesos ved senere anledning, påstås det i alle fall.

Min kultur, mitt vakre Norge har blitt en Onkel Skrue med nidkjærhet kun for skjønnheten i en klingende mynt, Donald Duck skal for alltid jobbe gratis og Petter Smart skal bare oppfinne ting som gir mer klingende mynt. Kunnskap er ikke lenger makt fordi det krever langsiktig tenkning og må involvere andre enn Onkel Skrue selv. Jeg spør dere, hva har Onkel Skrue egentlig gjort for Andeby?, skal Onkel Donald for alltid fratas muligheten til å prøve å overleve. Han har tre unger å forsørge. Nå skal Hakkespettklubben ha så mange hakkespetter pr. kvadratmeter at ingen vil få ørens ro eller undervisning nok til å lære seg det som står i Hakkespettboka. Hva skal vi egentlig med politikere som ikke har interesse for fagkunnskapen i sitt eget folk, som ikke ser nytteverdi i utvikling av mennesket, bevisstgjøring gjennom kunnskap. 

Vi kjemper for mer enn retten til ikke å la hverandre gå under, forhindre ungene i å slå hverandre i hjel eller de psykisk syke i å råtne hjemme. Det vi kjemper for nå er at den utviklingen vi mennesker har hatt de siste generasjonene innenfor psykologi, pedagogikk, etikk, sosiologi og humanisme skal få fortsette å utvikle seg. Det er kunnskapsarenaer som legges ned. De fysiske rommene der denne kunnskapen skal eksistere i praksis for utprøving, videreutvikling, og for at nye erfaringer skal nedskrives. Og berike oss enda mer.
 Det hadde ikke eksistert en Freud uten psykisk syke, eller en Arne Næss uten rom for ettertanke. Penger alene kan ikke bygge landet. Hva skal vi med høyt utdannede pedagoger i barnehager der antall barn i seg selv er et hinder for utøvelse av kunnskap, hva skal vi med kunnskapen da? Er pekestokk og skammekrok det vi må bruke i fremtiden, er tukthus og asyler stedene vi skal sette våre psykisk syke når de blir for mange?

Ingen er unyttige i et sivilisert samfunn, bare ignoransen kan dele oss mennesker inn i viktig, mindre viktig og uviktig. Vi må kjempe for retten til å bruke vår egen utdanning, få utvikle oss som mennesker og til å få dele kunnskapen vår, vi må få være til for oss selv og hverandre. I den gode, gamle norske grunnloven står det at mennesket har rett til meningsfylt arbeid, meningsfylt!. I en tid der det snakkes om arbeidsledigheten som vil øke og samfunnsendringer som vil være belastende for oss alle, har vi politikere som kun ser en mulighet for å møte dette og det er å avvikle arbeidsplasser, spare penger der det allerede er lite å hente og lukke oss ute fra de mulighetene vi har for å sosialisere oss, gjøre oss synlige for hverandre og praktisere den kunnskapen vi erverver oss, vi henvises til å ha få muligheter å overleve på, vær en krøsus eller vær en gjeldsslave.

Det vil alltid finnes psykisk syke, funksjonshemmede, snålinger som ikke kan følge arbeidslinja, pasienter, eldre og barn, dette kan ikke bli gjort til et evig problem. Det er ikke et større problem enn det vi gjør det til, dette er nemlig også en mulighet, en mulighet til enda større kunnskap, til å skape en enda sterkere sivilisasjon og viser det seg som en umulig oppgave er det politikken det er noe i veien med, ikke folket.

Det er de underliggende holdningene vi har til hverandre som definerer et menneskes verdi i kulturen vår som her blir et problem. Vår trang til å føle oss bedre enn vår neste. Det å dele en befolkning inn i svake og sterke grupper er ikke en definisjon av en universell sannhet, det er en avslørende holdning verbalisert, men slik er det blitt en tolkning de færreste av oss reflekterer over. Trenger det å være slik? Det finnes ikke noe oss og dem, vi er alle i samme båt og den politikeren som føler seg så suveren i sin maktposisjon at vedkommende tror seg for klok til å lytte til kunnskapen i sitt eget folk og som med fynd og klem stenger seg ute fra det ansvaret det er å skulle gjøre alle til lags, er en politiker som ikke skikker sin oppgave. Når rikdom avler fattigdom og nød og folket må stå å skrike utenfor stengte dører og all makt de har er en klagerett som kun samler seg i neglisjerte papirbunker i byråkratiets kjellere, da er det fare på ferde. Er demokratiet blitt en byrde for stor å bære og er eneste veien inn i fremtiden det å gjenskape alle de feil vi har gjort før?. Vi vil ha en utviklingskurve som går opp, ikke bare i antall kroner i statskassa, men i menneskesinnet, i ånden. Det samfunnet finnes ikke som taper på å ta vare på sine medmennesker. Vår Onkel Skruementalitet har gått for langt, mennesket nedprioriteres og naturressurser selges ut, kapitalismen er blitt en dinosaur som eter alle rundt seg og som ikke vil dø før den siste planten er spist. Det er på tide å gjøre motstand, slutte å tro på de som ikke kan gjøre annet enn å jage gullgryta i enden av regnbuen, og heller telle på knappene til de som har flere jakker enn de har godt av og vil bruke kongeriket Norge til sitt eget private walk- in closet.

Bevar kunnskapen vår, bevar menneskeligheten, bevar utviklingen og demokratiet. Bevar vår medfødte rett til å være en del av en helhet. Vi kan alltids tilgi de som ikke vet hva de gjør, men vi kan ikke la dem fortsette! Stopp nedleggelsen av de menneskelige behov. Stopp degeneringen av det norske demokratiet og Stopp neglisjeringen av de humanistiske verdiene vi har ervervet oss opp gjennom historien.

Nå er det atter en gang tid for å kjempe for det vi har kjært!