Bro eller tunnel eller ingen av delene? Send godset med toget!

Bro eller tunnel diskuteres heftig. Men hva er behovet?

Oslofjordtunnelen har nå ca 8000 biler i døgnet, bare litt mer enn riksveg 156 inn til Nesodden. Kapasiteten vil være god i overskuelig framtid. Det er altså ikke trafikkbehov for noen av delene.

Sikkerhetsspørsmål er årsak til investeringene. Så godt som alle sikkerhetsspørsmål er knyttet til tungtrafikk – trailerne - som ikke tåler stigningsforholdene. Tungtrafikken utgjør ca 1000 biler i døgnet. Nesten all tungtrafikken er langtransport. Fra utlandet/Østfold til Drammen og vestover. For å avhjelpe denne tungtrafikken skal det altså investeres alternativt

Ca 4 milliarder for tunnel

Ca 15 milliarder for bru

Finnes det ikke bedre og billigere måter å få tungtransport mellom Østfold og Drammen fram?

Jo – toget finnes og kan ved langt mindre investeringer kunne ta denne trafikken på eksisterende toglinjer. De trenger pålastingssteder og utbedring av Alnabruterminalen. For ekstrainvesteringer i størrelsesorden for tunnel kan jernbanen ta all trafikken og det avhjelper ikke bare sikkerheten i tunnelen, det vil ta bort store mengder tungtransport fra veiene over store deler av Østlandet.

Vår løsning er: Steng Oslofjordtunnelen for tungtransport. Invester det som er tiltenkt denne forbindelse i tiltak for godstransport på jernbane.

Så kan vi som bruker tunnelen kjøre i ro og fred og med god plass uten de unødige stengingene som vi har i dag.

Geir Christensen

Rødt

Vedlikehold av kommunale bygg: Høyre og virkeligheten

Torbjørn Sætre er vanligvis en av de mest etterrettelige debattantene til Høyre. Når det gjelder kritikken jeg har framsatt av kuttene i kommunalt vedlikehold mister han sin vanlige saklighet.

Jeg svarer på hans påstander i «Nesodden debattgruppe» her punktvis:

Geir Christensen benytter seg av det velkjente Rødt-grepet å fremstille det som om de partiene som ikke til en hver tid støtter Rødts ulike demonstrasjonsforslag i kommunestyret, ikke er opptatt av den underliggende saken. Det er selvfølgelig ikke riktig.

Kommunestyret behandlet en rapport fra Follo distriktsrevisjon, bestilt av kommunestyret. Kommunens eget kontrollutvalg sluttet seg enstemmig til rapportens konklusjoner om at vedlikeholdet er uforholdsmessig dårlig og at manglende vedlikehold medfører store tap for kommunen. Rødt sitt «demonstrasjonsforslag» var å følge oppfordringene i rapporten. Sætre sin «ansvarlighet» gikk ut på å stemme ned kontrollutvalgets forslag. For meg synes det som om «demonstrasjonsforslag» og «ansvarlighet» her godt kan bytte adresse.

Høyre og de partiene vi samarbeider med tar et helhetlig ansvar i budsjettet. Det er der et samlet sett med prioriteringer kommer til uttrykk, ikke ved en mengde løsrevne resolusjoner gjennom året.

Dette er en plump måte å forsøke å avskjære all debatt om enkeltpostene i budsjettet på. Helheten er summen av delene. Helt konkret handler denne saken om vi skal kutte i helt nødvendig vedlikehold for å få større sum å sette i banken. De fleste på Nesodden vet at å la være å male huset og å tette lekkasjer ikke er sparing men sløsing. Henvisninger til «helheten» fritar ikke for denne debatten.

Christensen liker å snakke i store bokstaver, så også her. Det fremsettes påstander om "store kutt i kommunalt vedlikehold" uten at det begrunnes nærmere. Påstanden medfører ikke riktig. Det er et forsøk på å etablere en alternativ virkelighet som bakgrunn for alle andre påstander om politiske motstandere.

Flertallets budsjett (AP, MDG, H og V) inneholdt bl.a. følgende kutt:

Innsparinger eiendom 2 000 000

Innsparing idrett, friluftsliv og skogforvaltning 1 000 000

(Jeg er usikker på hvor mye av dette som er idrettsanlegg)

Innsparing renhold 739 000

1/2% av lønnsmidlene ca 100 000

Altså kutt på nærmere 4 millioner.

Leserne får vurdere om hvem som opererer med en «alternativ virkelighet».

Et raskt blikk på Rødts alternative budsjett for 2017 viser at når det dreide seg om mer enn uforpliktende resolusjoner, fant heller ikke Rødt rom for å prioritere vesentlig annerledes enn flertallet.

Rødts alternative budsjett fjernet alle de ovennevnte kuttene. I tillegg lå det 2 millioner til kommunale bygg - klimatiltak og handlingsplan for universell utforming i vårt forslag. Det er nokså vesentlige forskjeller, selv om det heller ikke vårt forslag var tilstrekkelig.

Med håp om en mer saklig debatt.

Geir Christensen

Rødt

Kommunale bygg forfaller – flertallet sløser for å pynte på budsjettet

Den gamle delen av sykehjemmet er blant kommunale bygg med akutte vedlikeholdsbehov

I desember ble Nesodden sitt budsjett for 2017 vedtatt med bl.a. store kutt i kommunalt vedlikehold.
Samtidig med at budsjettet for Nesodden ble vedtatt i desember behandlet kontrollutvalget en rapport om vedlikehold av kommunale bygg. Vi snakker om skoler, barnehager, sykehjem, idrettsanlegg osv. 
Rapporten sier i klartekst at vedlikeholdet er så dårlig at det påfører kommunen store tap.
Vedlikeholdsetterslepet anslåes til 150 millioner kroner. I 2015 (før siste budsjettkutt) lå kommunens vedlikeholdsutgifter på kr 118 per kvadratmeter. Anbefalt nivå kr 200 per kvadratmeter.

Kommunestyrets behandling av rapporten ble tragisk. Kontrollutvalgets leder understreket alvoret ved vedlikeholdsforsømmelser og kostnadene dette påfører kommunen.

Rødt foreslo: «Kommunestyret tar rapporten til følge. Rådmannen bes om budsjettforslag som gir rom for vedlikehold på det nivået rapporten anbefaler.»
Det fikk 7 stemmer (R, SV, Krf) og falt

Wickholm(AP) foreslo:»Innstillingens punkt e) vedtas ikke.» (e: For å unngå verdiforringelse av kommunens bygningsmasse, er det nødvendig å høyne årlig vedlikeholdsbudsjett)
Det ble vedtatt med stemmene til AP,H, og Frp.
Ikke bare vil flertallet la være å gjøre noe i år med et akutt problem. De vil ha seg frabedt føringer for budsjett 2018 også.

Nå venter vi bare på at de samme partiene foreslår å selge kommunale bygg fordi kommunen ikke klarer å ta vare på dem.

Når kommunale bygg du bruker forfaller – send en tanke – eller en malerkost – til representantene for de tre partiene.

Geir Christensen
Rødt

Solum, Nesoddfergene og batteridrift.

Norges første batteriferge stod ferdig høsten 2014. Den tar 350 passasjerer og 120 biler på den ca 20 minutter lange turen over Sognefjorden

Nesodden kommunestyret vedtok i november 2014 henvendte seg til Akershus for å få utredet el. drift av Nesoddfergene.

Nesodden-Aker brygge er Norges største persontrafikksamband og teknologi for drift av våre ordinære ferger er ferdig utprøvet. Vi trenger bare en undersøkelse av tilgangen på strøm, beregninger på hva det koster å bytte ut diesel og gassmotorer med batteripakker og et miljøregnskap. I tillegg en vurdering av hvordan vi kan unngå at EØSbestemmelsene hindrer oss i å gjøre et slikt miljøtiltak. Alt utredninger som kan gjøres på noen uker, så kunne bestilling sendes. Ingen ting har foreløpig skjedd. Her kritiserer jeg Solum med fler for sendrektighet, og jeg kan ikke se at Solum skriver noe som gjør denne kritikken uberettiget.

Solum velger i steden å snakke om noe annet. Hurum og Buskerud har tatt et initiativ for å få til et hurtigbåt-tilbud fra Hurum via Fagerstrand til Oslo bygget på batteriteknologi. Ett flott initiativ som flere i fylkestinget fulgt opp og som også ser for seg hurtigbåter flere steder med el. teknologi.

Hurtigbåter med batteridrift finnes, så langt jeg vet, ikke og må «oppfinnes». Aktuelle ruter finnes ikke og må utredes trafikkgrunnlag for. Rutene vil ha svært mye mindre trafikk en Nesoddsambandet i overskuelig framtid.

Det er fint med forslag til noe forsknings- og utredningsmidler til dette, slik som Solum faktisk viser til at han har arbeidet for. Det bortforklarer ikke manglende initiativ for det absolutt mest betydelige enkeltvedtaket for å redusere klimagassutslipp på Nesodden: el. ferger på ruten Nesoddtangen – Aker Brygge.

Geir Christensen

Batteriferger - et fylkesting uten interesse

Norges første batteriferge stod ferdig høsten 2014. Den tar 350 passasjerer og 120 biler på den ca 20 minutter lange turen over Sognefjorden.

 

En av de store miljøsynderne (bare slått av bilen) på Nesodden er fergene våre. Utslippene av klimagass er store både fra diesel og gass. Stor var entusiasmen da batteriferger så dagens lys. Ett fellesforslag fra Rødt og Høyre ble i november 2014 ble enstemmig vedtatt. Krav om rask utredning (våren 2015) ble sendt til fylkestinget. Så skjedde - ingenting. 

13 februar – mer enn 2 år senere - svarer fylkesordfører Solli(H) på direkte spørsmål i fylkestinget: «Som fylkesordfører er det mitt ansvar å sette opp dagsorden for fylkestingets møter. Det er ingen automatikk i at et annet folkevalgt organ eller en annen type organisasjon kan kreve at fylkestinget behandler en sak slik de selv har definert den. Derfor fant jeg det ikke riktig å be administrasjonen på bakgrunn av denne henvendelsen forberede en sak til fylkestinget på de premissene Nesoddens ordfører ba om. Henvendelsen ble dermed ikke videresendt administrasjonen fra min side.»

Det er en pen måte å si at hun kastet forespørselen ble i søppelbøtta uten å forelegge saken for noen.

Nesodden er svært godt representert. I Fylkestinget sitter Johannes Dalen Giske (AP) og Øyvind Solum(MDG) samt at  Erik Adland(H) er varamedlem. Alle med på Nesodden sin forespørsel. Ingen av dem har krevd saken til behandling. Heller ikke ordfører Sandberg har fulgt opp saken.

Hvordan er det med miljøengasjementet i Fylkestinget? Og på Nesodden?

Etter 2 tapte år tar Oslo initiativ. Dette kan ikke Fylkesordfører motsette seg så hun beskriver det slik i sitt svar:

«Akershus fylkeskommune har sammen med Oslo kommune bedt Ruter om å gå i dialog med operatøren for Nesoddfergene for å avklare mulighetene for overgang til nullutslippsteknologi. Økonomiske konsekvenser, og handlingsrom innenfor regelverket for offentlige anskaffelser skal belyses i en egen rapport til eierne innen 15.april 2017.»

Nå skjer det altså noe. Men, formuleringene tyder ikke på hastverk. Det står ingenting om tidsplan i vedtaket. Og «handlingsrom innenfor regelverk for offentlige anskaffelser» er et tøyelig spørsmål. EØS-reglene vi har fått er en juridisk jungel som forsinker offentlige tiltak, presser fram privatisering og sysselsetter mange advokater. Regelverket kan brukes til å unngå å gjøre noe, hvis det er ønskelig. Vi risikerer altså at vi skal fortsette med store miljøutslipp i det som gjenstår av kontrakttiden på inntil 25 år.

Nesodden har fattet vedtak om at utslippene av klimagasser skal reduseres med 40% innen 2020. Batteriferger er det største enkelttiltaket vi kan gjennomføre og burde være uten vesentlige samfunnskonflikter. For Rødt er dette viktig.

Siden ingen i Fylkestinget viser synlig interesse går utfordringen til miljøorganisasjonene. Hvem kan drive denne saken slik at den ikke blir mer forsinket av politisk motvilje og giddalaushet?

Geir Christensen
Rødt

Refleksjoner etter samefolkets dag på Nesodden

Nesodden hadde nok en vakker feiring av samenes nasjonaldag med stor deltagelse i Tangenten 6. februar.

Talen til sjaman Eirik Myrhaug vekket minner. Han vektla den store betydningen Alta-kampen hadde for at samene har blitt anerkjent. Han mintes de 5 ungdommene som sultestreiket utenfor Stortinget i 1981. Tre av dem har gått bort  for tidlig. Kampen har kostet dyrt, sa han. Men anerkjennelsen av at Norge er en nasjon grunnlagt på områdene til to folk – det norske og det samiske –  har kommet. Nå står det i grunnloven: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Sametinget har blitt opprettet.

Det var Arbeiderpartiet v/statsminister Odvar Nordli som sendte 500 norske politifolk til Alta for å tvinge gjennom utbygging.  AP med støttespillere vant, med massivt politioppbud, kampen om utbygging av elva. Men sultetreiken som fulgte og de 14 kvinnene som møte på statminister Brundtland sitt kontor, tvang fram anerkjennelsen som nå har kommet. se https://www.nrk.no/sapmi/30-ar-siden-okkupasjonen-1.7494956
I en sånn stund er det jeg minnes min siste arrestasjon. Den var i 1980 i Stilla ved Altaelven. At politisk engasjement, også «sivil ulydighet», har langsiktige virkninger føles godt.

Det er vondt å forstå hvor sterk norsk rasisme har vært i Sápmi for oss som bor langt unna. Men gravstøtten til min sønns oldefar på Stand ved Langfjordvatnet i Pasvik kan vise et bilde. Der står det navn, født og død som vanlig. Etterfulgt av « af Norske forældre». Så viktig var «norskheten» at han tok den med seg i graven. Etnisiteten til de tre andre oldeforeldrene fra området kjenner jeg ikke, men området er historisk stort sett befolket med samer og kvener, litt oppspedd med søringer som ble lokket nordover for å sikre «norske» grenser. Det triste er at samisk språk og kultur så godt som er utryddet i området. Det er ikke bare et tap for samene, det gjør hele Norge fattigere.

Fremdeles er det store konflikter knyttet til rettighetene til land og vann. Samisk språk og kultur lever. Men fornorskingspresset er sterkt. Det er opp til oss om det skal overleve.

Geir Christensen

AMTA GÅR MOT FOLKEMENINGEN

Gjesteblogger: Eivind Reiersen

I en usedvanlig krass lederartikkel 6.2. slår Amta til mot alle de Follokommunene som visstnok ikke har forstått sitt eget beste når det gjelder kommunesammenslåing. «Det er jo det reneste tøv at Follo skal bestå av en stor og sterk kommune, og flere små,» skriver Amta. Men de fem kommunene som ikke ville underlegge seg Ski og Oppegård eller Oslo for den saks skyld, er verken små eller har ikke forstått sitt eget beste.

For Nesoddens vedkommende har det vært grundige samtaler med andre Follokommuner og med Oslo, det har vært innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger, og hele tre omfattende rapporter har blitt presentert før kommunestyret – i tråd med en helt klar folkemening – vedtok at Nesodden ønsker å fortsette som egen kommune.

Amta presterer også å skrive: «…noen (kommuner) vil fortsette alene, slik Nesodden er helt klar på, i strid med anbefalingene fra fylkesmannen». For det første er disse «noen» kommunene det store flertallet av dagens kommuner. For det andre vises det til fylkesmannens anbefaling, som er et bestillingsverk fra Sanner. Og her anbefaler fylkesmannen tilmed at Nesodden bør slå seg sammen med Oslo! Hvordan det skal kunne skape en «sterkere» Follokommune er for meg ganske ubegripelig.

Sammenslåingsprosessen har vært en dårlig prosess fra ende til annen. Men den har i alle fall gitt meget klare svar fra innbyggerne de fleste steder. Og når det gjelder Follokommunene var det faktisk bare i Ski det var et knapt flertall for sammenslåing. Hvorfor Amta nå raser mot folkeviljen og de klare vedtakene som er fattet i fem av Follokommunene, bør Amta forklare litt tydeligere. Det er ikke nok å skylde på at Ap har vinglet i disse spørsmålene.