Historien om den «ubrukte» skogen til Vestre skoklefall gård

Etter at jeg skrev om snauhogsten som har ødelagt stiene der det er tenkt boligbygging i marka har

jeg fått flere henvendelser. Til historien hører:

• Ny eier satte opp skilt med gjennomgang forbudt på gårdsveien opp til husmannsplassen Kallestad.
• I lang tid gikk tilsynelatende sinte hunder løse i området og skremte mange turgåre.
• Snauhogsten har medført at de mange små stiene i området har grodd igjen og ikke lenger benyttes. Skiløypa er heller ikke i drift.

Etter dette er det at noen som kaller seg miljøforkjempere sier at skogen ikke brukes og derfor kan omreguleres til boligformål.

Turlaget har ryddet og merket «skoklefallrunden» som innbefatter sti fra Heia barnehage vest for åkrene og opp i skogen. Stor ære til turlaget for dette. En snipp av området er igjen lett tilgjengelig.

Geir Christensen

Takk til en kreativ innbygger

Lørdag 2. september på valgstand på Tangen senter:
- Du, hvis Rødt kommer på Stortinget må dere stille mistillitsforslag til Sylvi Listhaug. Det blir det nesten umulig for KrF og Venstre å stemme imot.
Den gode analysen fra mannen jeg ikke husker navnet til, men jeg mener var pensjonert politimann, ble videreformidlet. Han må være med å dele æren for at Listhaug ikke lenger er justisminister.

Lærdommer?

Ta initiativ og del kloke tanker. Du kan bety en forskjell.

Om å bygge hønsehus i en revegård

Frederica Miller og Rolf Jacobsen får mye oppmerksomhet om Filago sin «økolandsby». De har svært mange vakre tanker om hva som kan skapes. Helt sikkert oppriktig idealistisk tenkt. Men realitetene rundt en eventuell utbygging avgjøres andre.

Kampanjen handler i første omgang om å få omregulert et stort område av Nesoddmarka til boligbygging. I følge grunnboka eies områdene av Ketil Johansen og Tom Vidar Rygh. Ingen av dem kjent for å være spesielt idealistiske, snarer for å skape store fortjenester. Det skal visstnok foreligge en avtale med Filago, men innholdet er ikke kjent.

Kan Miller/Filago sannsynliggjøre at de får styring med utbyggingen etter en eventuell omregulering? Er i tilfelle økonomien i prosjektet slik at ikke hver tomme av byggbart område må bygges?

En stor utbygging i skogen bak kornåkrene på Skoklefall vil innringe disse og utsette åkrene for stort press. Med en slik utbygging kommer det en rekke følgebehov. Veier, VVS, barnehager, skoler, butikker osv.

Hvor skal all følgevirksomheten av boligene plasseres?

Her fikk jeg inntrykk av at Miller mente det ikke var Filagos problem. Det kan selvfølgelig godt overlates til kommunestyret. Men det regjerende flertall bygger ned dyrket mark uten å blunke. Det er bare å ta en titt over veien på det som før var Østre Skoklefall gård. Vil miljøbeviste mennesker virkelig ikke se denne utfordringen og prøve å forhindre nedbygging av dyrket mark?

Eventuelle boliger i marka tilhørende Vestre Skoklefall gård vil bli særdeles attraktive og gå til et svært kjøpesterkt publikum. Ikke idealister som i stor grad preger økolandsbyen i Hurdal.

Vil dette publikummet på sikt sette almene interesser og økologi foran privat eiendomsrett?

Skogen vi snakker om er nærområde for Tangenbyen. Uten stier, som Jacobsen påstår, er feil. Men stien og skiløypa fra lysløypa og ned forbi Heia barnehage til Tangen sentrum blir ikke lenger holdt i orden. Det har sammenheng med at Ketil Johansen har drevet hogst og ikke ryddet og plantet etterpå slik loven pålegger ham. Vil virkelig «miljøforkjempere» forsvare slikt?

Det er ikke uvanlig at idealister blir brukt for å fremme svært kommersielle formål. Miller/Filago er hverken den første eller den siste som går i denne fella. Et hønsehus i en revegård produserer som oftest mest rever. Etter at spørsmålene er stilt er dette ikke lenger noen unnskyldning. Uten gode svar på spørsmålene over må alt øko prat parkeres.

Realitetene – omregulering av en større del av Nesoddmarka til boligformål – må være tema for debatten.

Geir Christensen

Rødt

Eivind August Reiersen til minne

Eivind August Reiersen døde 25/2-2018 bare 67 år gammel.

På Nesodden er Eivind mest kjent for sitt arbeid i kommunestyret, der han ble valgt inn for Rød Valgallianse første gang i 1991. Han nedla et enormt arbeid. Et eksempel på saker han engasjerte seg i er graderte satser i barnehagene. På en eller annen måte klarte han å få flertall for reduserte barnehagesatser for lavinntektsfamilier. Å gi alle barn mulighet for barnehageplass er et viktig klassespørsmål. Selv om ordningen nå er svekket av det nyliberale styret vi har, finnes enda restene av ordningen.

Hans siste store politiske kamp var mot kommunesammenslåinger. Han skrev, organiserte møter og argumenterte. Hans innsats var en viktig enkeltårsak til at Nesodden slapp unna innlemming i storkommune.

Mindre kjent på Nesodden er fagforeningsmannen. Eivind sine 20 år i Allers, mesteparten av tiden i klubbstyret, satte spor etter seg. Godt medlemsdemokrati skapte en kampkraftig sterk klubb.

Eivind hadde solide røtter i arbeiderklassen. Hans bestefar, også Eivind Reiersen, var husmannssønn og ble stortingsmann. Først og fremst var bestefar omreisende fagforeningsorganisator, redaktør og skribent.

Eivind så alltid samfunnet nedenfra, fra det lille menneskets side. Han brukte hele sitt liv til kamp mot undertrykkelse, kapitalisme og imperialisme.

Sangen var sentral i Eivinds liv. I nesten 10 år var han dirigent for Rødt kor. De sang på 1.mai, 8. mars, lagde syngespill om Palestina osv. Under Altakampen lært de seg den samiske nasjonalsangen, Sami Soga Lavla og laget syngespill. Han har sunget i mange kor og hadde ofte med gitaren på andre arrangementer.

Det store kulturarrangementet 1. mai på samfunnshuset/Tangenten var han en av arkitektene bak og stod som arrangør de første ti årene.

De siste årene var Eivind skribent i Nesoddposten.

Eivind ville skape endringer, og Eivind gjorde en forskjell.

Takk for kampen!

Vi vil alltid ha deg med oss.

Geir Christensen

Nesodden Rødt

Ski- og turløyper fram til der folk bor.

Rødt fremmet følgende i siste kommunestyre:

«Kommunen tilrettelegger for å få turstier og skiløyper fram til boligområder. Sti/løype forbi Heia barnehage og fram mot Tangen sentrum prioriteres.»

Ønske er enkelt: Turstier og skiløyper slik at flest mulig kan gå inn i skogen hjemmefra og slippe å kjøre bil.

For ordfører var vist ikke det så enkelt. Det krevde ekstra budsjett må vite. Nå var det slett ikke ment som noe budsjettforslag, men en prioritering til administrasjonen fra vår side. Her er det små ting som må til.

Verre var det med løype fram til Tangen. Der måtte den vist gå på den berømmelige turstien og da kunne den komme i veien for skolebarna som går der. Nå forstår ikke jeg helt hva som ville være galt om de få barna i Blåbærstien som bruker dette som skolevei, fikk muligheten til å gå på ski til skolen.

Viktiger: Den gamle løypa, som ikke holdes i hevd lenger, gikk nedenfor langs vannet og bare krysser stien på et punkt. Det var faktisk en planforutsetning den gangen Heia  barnehage ble bygget at skiløype og tursti forbi skulle holdes åpne.

Hvorfor blir ett så enkelt spørsmål så vanskelig å få til?

Det finnes en mulighetsstudie som legger opp til omfattende utbygging i Skoklefallskogen. Og ønsket om omregulering av skogen sør for Heia til boligbygging er reist med stor tyngde. Er det noen sammenheng?

Geir Christensen

Rødt