Hvorfor svikter LOtoppen i pensjonskampen?

Er det bare politisk dumskap eller har det materielle årsaker? Det er en spørsmålene du kan diskutere på Nesodden Rødt sin sommerleir 9-12 august Fredag innleder:

Nestleder i Rødt:

Marie Sneve Martiniusen 

og Odd Edvardsen som har laget klasseanalysen av Nesodden

om

Venn og fiende?

Klasseanalyse av Norge 2018

Hvem har interesse av maktendring og sosialisme

Hvem har interesse av fortsatt kapitalisme?

Her ser vi på hva som er «venstre» og «høyre» i dette perspektivet og på grunnleggende institusjoner som

• staten
• mediene
• organisasjonslivet
  
  
  Informasjon og påmelding:  geirchris@gmail.com
   

Får du tjenestene du har krav på?

Frenetisk «sparing» kan medføre at brukerens beste blir nedprioritert.

I en del tilfelle har Fylkesmannen sagt at tjenestene ikke tilfredsstilt de minimumskrav som loven stiller. At informasjonen du får i møte med kommunen ikke er fullstendig har vi flere eksempler på. Vi har også eksempler på at ansatte har fått kritikk for å gi pårørende informasjon om mangler ved tilbud.  Sjekk derfor om tilbudet du får er faglig tilfredsstillende. Dersom du er i tvil bør du klage.

Noen sjekkpunkter:
 

• Kommunen tilbyr det de har tilgjengelig – ikke det brukeren trenger.  Ved helse- og sosialtjenester er det brukernes behov som skal være i sentrum. I kommunen er økonomiske innsparinger i fokus og da kan lett «billige» alternativer som ikke er i samsvar med brukernes behov bli anbefalt.

• «Kommunen har ikke noe slikt tilbud.»  Etter omfattende nedskjæringer kan det ofte være «sant» men usant i den forstand at kommunen er forpliktet til å skaffe det. Det kan handle om faglig kvalitet på helsetjenester eller f.eks. enetimer dersom gruppearbeid ikke fungerer osv.  Det skal fremdeles handle om hva som brukeren trenger, ikke om hva kommunen «har».

• Kommunen kjenner ikke til nye krav eller metoder.  Med svært stramme budsjetter er ikke kommunen alltid oppdatert og det kan være nødvendig å undersøke muligheter selv.

• Kommunen gir ikke informasjon om klagerett og tidsfrister.

I en del saker har kommunen avvist klagene, mens de likevel blir felt av fylkesmannen etterpå.  
 
Mange taper klagesakene sine, selv om de er berettiget.  For å vinne klagesaker må man forstå systemet og stille riktige spørsmål.  Fylkesmannen er en juridisk instans. Han svarer ikke på om tilbud er gode eller dårlige, eller tar stilling til det skjønnet kommunen har gjort. . Han vurderer bare om  lovens minimumskrav er brutt. Dette er ikke lett å begrunne i forhold til et lovverk som er nokså rundt og snakker allment om «forsvarlighet».  Forskrifter er ofte litt mer spesifisert.   Alle «enkeltvedtak», som  fattes når du søker kommunale tjenester kan ankes.  For å få formulert klager godt nok anbefales at du søker hjelp hos organisasjoner som har erfaring.
 
Mer om hvordan du klager kan leses her:
http://www.nesoddposten.no/far-du-riktig-hjelp-av-kommunen/#more-17524 

Skal Nesodden bli by?

Bildet er fra Sweco (Konsulentselskap - motto: Vi former framtiden) sin visjon om å utvikle Nesodden til Oslo sentrum Sør. De aktuelle planene er betydelig mindre, men peker samme vei.

Nesodden ligger midt i sentrum av Oslofjordregionen og opplever et voldsomt utbyggingspress.
Det foreligger ingen planer om sosial boligbygging/rimelige boliger. Næringsarealer ser det også svært smått ut med.
Denne utviklingen styres av eiendomsspekulanter. Svært god fortjeneste på boliger i det ufrie, dyre markedet betyr at vi får kun det, dersom kommunen ikke tar styringen.

Stor folketallsvekst i Oslo og Akershus

Det er planlagt en stor folketallsvekst i Oslo og Akershus.  Av flere av de politiske partiene på Nesodden, særlig Høyre, blir denne utviklingen omtalt som om den skulle være “skjebnebestemt”. Vi må ta vår del av ansvaret for utviklingen, får vi høre. Men en slik utvikling er ikke “skjebnebestemt”, den skyldes en planmessig sentraliseringspolitikk. Det er ingen gode grunner til å bosette nærmere 30% av Norges befolkning i en radius på ca 3 mil fra Oslo Rådhus. Norge er tjent med en spredt bosetting. Sentraliseringspolitikken må snus til skikkelig distriktspolitikk.


Åtte knutepunkter i Akershus

Når det er sagt, inneholder utbyggingsplanen for Akershus åtte knutepunkter som skal ta det alt vesentlige av veksten. I Follo er det Ski og Ås. Nesodden er fra fylkesmyndighetenes side ikke tiltenkt særlig vekst. Den lille veksten som er ønsket på Nesodden er tiltenkt Nordre Nesodden. Gigantutbyggingen som planlegges, er i strid med de overordnede planene for Akershus. Den ensidige utviklingen på Nesodden kan fortsette uforstyrret, så lenge kommunen ikke har noen  overordnet plan, men behandler hver enkelt byggesøknad for seg, uten noen som helst helhetsvurdering.

Nesodden - en historie om neglisjert infrastruktur

Når boligene står der, må det skaffes skoleplasser, barnehager, veier osv. Da kan kan vi få høre f.eks:
-Siden kommunen ikke har andre tomter må vi dessverre, og selvsagt helt unntaksvis, bygge i Nesodd-marka ogdyrket mark.
-Wooops!– ble det så stor biltrafikk at vi må bygge firefeltsvei? Det har ingen tenkt på...... 
Nesodden er full av etterslep på grunn av manglende planlegging.  Eksempelvis:
- De mange dårlige velveiene som er beregnet på få hus og hyttebebyggelse, er ikke oppgradert i takt med utbyggingen.
- Mangelen på gang- og sykkelveier i områder med økende befolkning utgjør en stadig større fare for liv og helse.
- De tilbakevendende krisene med akutt mangel på skole- og barnehageplasser.
- Mangelen på omsorgsboliger blir - muligens - løst på overtid om noen år. 

Rødts ønsker og håp for framtidas Nesodden

Rødt ønsker en offentlig gjennomgripende og grundig diskusjon om hvilken  strategi kommunen må utarbeide - og gjennomføre.
Blant  de grunnleggende spørsmålene vi vil ha på dagsorden er:
- Skal vi satse på å skape arbeidsplasser og dermed redusere pendlingen, noe som vil redusere miljøødeleggelsene og skaffe mange nesoddinger en lettere hverdag?
- Skal vi prioritere næring eller boliger på vår begrensede plass?
- Hva skal til for å få gjennomført bygging av rimelige boliger på Nesodden? (Boligsosial handlingsplan)
- Hvordan skal forholdet mellom arbeidsplasser, barnehager, kommunale tilbud, handel med mere være?
- Hvilke tiltak er nødvendige  for å beskytte de særegne biotopene i indre Oslofjord, ta vare på Nesoddens dyrebare biologiske mangfold?
- Hvordan skal vi få vernet marka?
- Hva er grensene for befolkningsvekst opp mot å ta vare på «grønne nesodden» samlet og for skolekretsene? 

Ut fra en slik samfunns-debatt ønsker vi at kommunestyret skal ta grep og styre utviklingen til beste for  ALLE innbyggerne på Nesodden.  

Vil Nesoddmarka og landbruket overleve?

Den friske lufta, naturen og nærheten til sjøen  lokker folk til å bosette seg her

på halvøya. Spørsmålet blir hvor mange hus, veier og parkeringsplasser idyllen tåler.

Når begynner utviklingen å medføre utryddelse for dyr, planter og deres leveområder ? Oslofjordområdet er et spesielt rikt biologisk område, og vi er forvaltere av det.

Nesoddmarka er  med sine ca 61 kvadratkillometer  ikke stor. Langrennet «Nesodden på langs» er 16,5 km, ikke akkurat noe langløp. Det krysser offentlig vei 7 ganger for å komme fra Myklerud til Berger. Forbindelseslinjene til sjøen er få.

Jordbruksarealene er også under press.

Nå trues marka og jordbruksarealene av stort byggepress.  Direkte gjennom forslag om bl.a. boligbygging i skogen til Vestre  Skoklefall gård og rundt Skoklefalltjern. Indirekte kanskje betydelig mer gjennom massiv utbygging utenfor marka som i neste omgang krever infrastruktur som skoler, barnehager, veier, parkeringsplasser osv som kommunen ikke har avsatt tomter til.

Strategien er  lik den man  bruker for å spise en elefant.
- Du tar en bit av gangen.  Summen av tilsynelatende små dispoensasjoner og omreguleringer blir fort dramatisk. Akkurat som i strandsonen styres fort kommunen gjennom dispensasjoner.


Rødt vil:

Ta vare på det unike biologiske mangfoldet i indre Oslofjord gjennom å verne marka, strandsonen og forbindelseslinjer imellom.
Den eneste måten å få til varige byggegrenser vi ser er at Nesoddmarka vernes gjennom markaloven. Da reduseres mulighetene for å dispensere eller omregulere bitevis, slik det nå gjøres.  (Vi vil se på byråkratiske utfordringer som loven innebærer for landbruket for å unngå å skape ekstra vansker for skjødsel av skogen.)
Siden flertallet i kommunestyret er mer opptatt av utbyggernes interesser enn innbyggerne og naturen trengs en kraftig oppinion for å få satt ned varige byggegrenser. 

Skole uten fagfolk på dysleksi

Begge Sonias barn ble utredet av PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste) for tre år siden. Begge

Sonia Muñoz Llort er utdannet spesialpedagog ansatt på Sunnås. Fra mai universitets-
lektor på institutt for spesialpedagogikk på Blindern. Måten kommunen møtte 
hennes barn med dysleksi på var ikke imponerende.

fikk diagnosen dyslektiker.  Skolen hadde ingen fagperson (Spesialpedagog eller logoped) til å følge opp en tilpasset leseopplæring. Eldstemann fikk likevel et tilbud som fungerte. Det gjorde det ikke for yngstemann. 
 
- Det endte med at  jeg ved hjelp av venner å kjente måtte lage et opplegg selv. I syv måneder drev  jeg spesialundervisning hver ettermiddag etter eget opplegg. Kontaktlærer var svært samarbeidsvillig.  Etter hvert presset jeg fram et samarbeidsmøte med PPT som de ikke var spesielt glade for.  Jeg måtte være tydelig på at spesialundervisning var skolens ansvar, ikke den enkelte forelder,  og skulle foregå i skoletiden.  Nå er det ansatt en som fullfører opplegget med 2 spesialtimer i uka, forteller Sonia.

Kunnskapsløshet
 
- Det er tydelig mangel på kunnskap og vilje til å drive forskningsbasert opplæring. Da blir det mye tull.  Det er mye uforstand i administrasjonen også.  Jeg måtte understreke at undervisning måtte foregå som enetimer eller med elever på samme nivå. Aldersgrupper som ikke er på samme kunnskapsnivå fungerer ikke.

Alvorlige konsekvenser
 
På kort sikt kan manglende tilpasset opplæring føre til kunnskapshull som kan gjenspeiles i form av lav mestring og selvtillit hos den enkelte eleven.  Å ha opparbeidet kunnskapshull og lite faglig mestring, kan fort føre til frafall fra skolen. Ikke nok med det, når bearbeiding av skriftlig informasjon har så stor tilknytting til forventet selvstendighet blant voksne blir dette en kilde for potensiell sosiale skamlegging.  50 % av de som står utenfor arbeidslivet har lesevansker.

Store mørketall
 
- Hvordan går det med barn av foreldre som ikke har spesialkompetanse eller kjennskap til systemet? 
Det tyder på store mørketall i forhold til en viktig rettighet.  Anbefalingene som kommer etter utredning må leses nøye og du må sørge for at de følges opp, sier Sonia.

Sats på kompetanse
 
Kommunen har ikke nok spesialpedagoger og logopeder.  De som er igjen har ikke tid til fagutvikling og å opprettholde fagkunnskapen sin.  Lærerne får ikke støtten de trenger med barn som har spesielle behov. Utdanningsforbundet har også påvist mangelen på fagpersoner og stor bruk av ufaglærte til spesialundervisning.  Det er derfor vesentlig at Nesodden kommune styrker betraktelig ressursene og kompetansen mot tidlig innsats for alle barn i kommunen. Flere spesialpedagoger i barnehagene og skolene, romslige tidsrammer for tettere samarbeid mellom kontaktlærere, faglærere, spesialpedagoger og pedagogiske assistenter og målrettet kompetanseheving både blant PPT-ansatte og pedagogisk personal på skolene kan sikre en god opplæring hos barna våre.”
Kommunalt forfall

For noen år tilbake var Nesodden kjent for å være gode på spesialundervisning.  Av rapporten til KS i høst framkommer det at Nesodden har halvparten så stor bruk av spesialpedagogiske timer som gjennomsnittet for kommunenorge.

Kommunal omsorgssvikt

Anita Nilsen er kommunalsjef for helse- og omsorg

Det kommunale helse- og omsorgsapparatet betyr svært mye for vår velferd. Ansatte i kommunen gjør en stor jobb innenfor svært trange økonomiske rammer.   Mange er fornøyd og glade for tilbudene de får. Å ta vare på  og utvikle  disse tjenestene er svært viktig.

Som det framgår av flere artikler fra Rødt, er det imidlertid også alvorlige svikt og dystre trekk ved utviklingen.  Dette er ikke  tilfeldigheter,men henger  sammen med en presset kommuneøkonomi.  Mellomlederne blir i stadig større grad nødt til å være budsjettvoktere på bekostning av sitt faglige ansvar. Pasientens behov får mindre betydning enn å hindre budsjettoverskridelser.
Å spare seg til fant

Denne formen for budsjettstyring som praktiseres er  på lang sikt ekstremt dyr.
Å unngå spesialundervisning for ett barn med skrive og lesevansker kan spare årets budsjett for kr 100 000,-
Men hva koster det samfunnet med et barn som vokser opp uten å kunne lese og skrive de neste 70 årene?.
Tilsvarende kan det spares hundretusener på å avslå rehabiltering på «årets budsjett».  Dette er dyre og delvis «ikke lovpålagte» tjenester, men de samfunnsmessige  kostnadene kan bli svært høye dersom konsekvensene til slutt blir varig arbeidsuførhet og uførepensjon.

Et verdispørsmål

I tillegg er spørsmålet om hvordan vi behandler våre svakeste et viktig verdispørsmål. Et samfunns verdighet kan måles på det.


Politisk og administrativ ansvarsfra-skrivelse

Beate Fahre leder Helse- og omsorgsutvalget

Administrasjonen og lederen for Helse- og omsorgsutvalget har nektet å  svare konkret på spørsmål fra Nesoddposten.  I tillegg som det framgår av annen artikkel i dette nummeret, har  leder for Helse- og omsorgsutvalget, Beate Fahre (H) satt disse alvorlige tilfellene av omsorgssvikt på dagsorden i utvalget  og  nektet Rødts medlemmer i utvalget å stille spørsmål til administrasjonen om disse forholdene. Saken er bragt inn for kommunestyret og det gjenstår å se om kommunestyret har en like passiv holdning til disse sakene.  Et bakteppe for  disse hendelsene er  jo unektelig de store budsjettnedskjæringene  de siste årene på i alt ca 50 millioner som AP, H og MDG har stått bak. .

Tre ubesvarte spørsmål til hendelsene:

På grunn av denne totale tausheten omkring disse hendelsene vil mange  føle seg utrygge inntil følgedne spørsmål er besvart:

- Hvilke tiltak er  gjort for at slikt ikke skal gjenta seg?
- Er det nå gitt nødvendig opplæring?
- Hva slags ny rutiner er innført?

Rødts krav:

- Ledere og tildelingsteam må sette pasientene og faglig ledelse i sentrum. «Faglig forsvarlig» må trumfe «årets budsjett».
- Råd fra spesialist-helsetjenesten må følges.
- Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må utvikles for å styrke kommunens kompetanse. - Personvernet skal bare brukes til å verne brukere, ikke til å beskytte administrativ og politisk ledelse mot innsyn.
- Folkevalgte (og innbyggerne) skal få detaljert kunnskap om drift samt utfordringer og full åpenhet om systemproblemer.
- Kommunestyret må ta sitt ansvar som ledelse alvorlig og ikke gjemme seg bak administrasjonen.
- Økonomiske vansker med å klare de store oppgavene som staten har pålagt kommunen må synliggjøres, ikke dekkes over med dårlige tjenester.

Fagerstrand - planløs vekst eller samfunnsplanlegging?

Utbyggerne står i kø med tett utbygging av dyre boliger. Får kommunen tillatelse til å stor utbygging

Fagerstrand er en perle vi må ta vare på. Utbygging krever gjennomtenkt plan

av Fylket vil det eksplodere. Fagerstrand tåler noe utbygging, men en profittstyrt planløs masseutbygging slik flertallet legger opp til, er ikke svaret.

Av planer vi kjenner foreligger:

Strandlia 1 og 2, Spro havn, Sagstubben, Kløftaveien, Kveldsroveien, Fagerstrand sjøside, Fagerstrand sentrum, Munkerud, Lillerud med til sammen nærmere 2000 potensielle boliger tilsvarende opp til 5000 mennesker. I tillegg ligger flere områder på beddingen.

For ett område med i underkant av 3000 innbyggere er det voldsomt. Stor utbygging krever samfunnsplanlegging. Her svikter det. Dersom ikke Fagerstrandboerne tvinger fram solid samfunnsplanlegging vil området få mye kaos og vekstsmerter. Utfordringene er:

Infrastruktur først

• Skolekapasiteten på Myklerud er omlag 320-330 elever. Med planlagt utbygging kreves kanskje dobling.
• Barnehager – her kjenner vi ingen planer
• Veiløsninger – her har Fylket satt foten ned, så det arbeides med Skogheimkrysset. Men med en dobling eller tredobling av folketallet er det adskillig mer som må gjøres.
• Sammenhengende gang- og sykkelveisystem. Her finnes bare fragmenter til plan.
• Vann- og kloakk er heller ikke planlagt overordnet.
• Utbygging av møteplasser og kommunale tjenester. Omsorgsboliger og sykehjem på Fagerstrand er en del av dette. Utvikling av ungdomtilbud, osv er andre deler.

Alt dette skal være klart før innflytting, ikke lappes på etterpå.

Arbeidsplasser

Nesodden er en av Norges utpregede pendlerkommuner. På Fagerstrand er det mulig å få til omfattende næringsutvikling. Men uten styring velger eiendomsspekulanter alltid boliger. Det gir betydelig større profitt. Fagerstrand brygge er omregulert fra næring til kombinerte formål. Kombinerte formål har lett for å bety boliger med to vaktmestere. Sjørelatert næring – som stedet er utmerket til – kan, isteden for å vokse, bli presset bort. Fagerstrand sentrum får samme konflikten. Munkerud – som er regulert for næring – kan bli det eneste vi får.

Kortreist arbeid er det viktigste miljøtiltaket vi kan gjøre. Rødt ønsker at Fagerstrand skal bli et sted du pendler til, ikke fra.

Et tydelig sentrum

En bygd trenger et sentrum. Skogheim er formelt valgt. Men med mulig utbygging av butikker m.m både ved rundkjøringen på Gjøfjell og på Fagerstrand brygge er det lagt opp til et litt tomt sentrum.

Ta vare på naturen

Utbyggingen kan fort ødelegge viktige biotoper og trekkveier for dyr. Vi trenger skikkelige og uavhengige utredninger av fare for ødeleggelse av biologisk mangfold m.m. Ikke slik praksis er nå, at utbyggerne får laget slike rapporter, uten sikring av forsvarlig innhold.

Kommunen har ansatt samfunnsplanlegger. En helhetlig plan for Fagerstrand haster.

Ildsjelprisen 2018 – vinneren er?

Ilsjelprisen ble i går delt ut for 6. gangAv innsendte forslag ble følgende nominert (i alfabetisk rekkefølge):

Brukerrådet ved Nesoddtangen gård

Begrunnelse: Sterke brukerorganisasjoner innenfor psykisk helse er sjeldent. Brukerrådet var en drivkraft i kampen mot de usosiale budsjettkuttene som var foreslått i 2017. De organiserte, skrev, holdt innlegg i kommunestyret og fikk til mer enn de fleste. Det er krevende og imponerende av en gjeng som sliter med helseplager. Kunst er en viktig del av arbeidsmetodene på gården, hvor aktiviteten nå blomstrer som aldri før. Brukerrådet har over lang tid fulgt opp kommunens tilbud og klart å holde motet oppe.

FDV Eiendom Nesodden kommune

Nominert av Inger Johanne Norberg

Begrunnelse: F for forvaltning, D for Drift og V for vedlikehold. En kort versjon av lang begrunnelse her: De har ansvaret for alt på kommunens bygg, anlegg og uteområder. Også de usynlige arbeidsoppgavene som får lokalsamfunnet til å gå rundt, de smører alle trinsene inni de kommunale flaggstengene så flagget kan heises i maidagene

FDV Eiendom foreslås også for at avdelingen i tillegg tar et samfunnsansvar og forvalter det med hjertet i en travel hverdag: Samarbeide med frivillige, Røde Kors, Turgruppa. De har i løpet av 2017 hatt vellykket inkludering i arbeidsstokken av 5 arbeidstakere som ikke har så lett for å få jobb før de får vist hva de kan. I FDV Eiendom tør de å tro på folk og da lykkes alle. 

Palma Annette Kleppe 

Nominert av Evelyn Farbot og Janne Schavenius

Begrunnelser: Hun er tydelig, synlig, villig til å kjempe for de minste. Hun har nedlagt en formidabel innsats i barnehageopprøret. Hun tør å være stemmen til de som ikke kan si i fra selv. Vi skylder henne en stor takk for måten hun fronter kampen om en tilstrekkelig bemanningsnorm i barnehagen. I tillegg bruker hun mye fritid for barnehagebarna. Mer om barnehageopprøret kan du lese på facebook

Kreft/palliativt team

Nominert av avdøde Eivind Reiersen

Begrunnelse: Pasienter og pårørende forteller med glede og takknemlighet om den gode hjelpen de har fått av teamet med Christine Rosef i spissen. Hun har bygget opp et ambulerende, tverrfaglig tilbud med stor kompetanse. På åtte år er det bygget opp et tilbud det ikke finnes maken til i landet. På en genial måte har hun samlet fagpersoner som kan gi kreftpasienter og andre alvorlig syke et bredt og godt behandlingstilbud. Kreftteamet kan hjelpe med alt fra smertestillende medisiner, via terapeutisk behandling til praktiske hjelpemidler. 

Marinreparatørene

Nominert av Anne Karin Berg Korsmo

Begrunnelse: Organisasjonen har i årevis har arbeidet for en renere Oslofjord. De har tatt opp problematikken både med plast og "spøkelsesfiske"; gjenglemte/mistede fiskegarn og annet fiskeutstyr som ligger på flere meters dyp. Aksjonen "Før fuglene kommer" har ryddet hekkeplasser for forsøpling. Mange gode tiltak mot den økende miljøforurensningen. En slik pris vil gi mer fokus både på dem og viktigheten av å gjøre noe! Se mere på facebook


Begrunnelsen for ildsjelprisen

Vi lever i et samfunn som dyrker ledere og makt, hvor elitens meninger veier tyngst. Vi vil rette søkelyset mot at de viktigste sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra, av ildsjeler og folkebevegelser. Av folk som følger sine brennende hjerter og setter sitt engasjement ut i handling. De gjør, i det stille, eller synlig i media, en helt avgjørende innsats for å ta vare på mennesker og miljø, og utvikle samfunnet.

Juryens begrunnelse:

Vi har ikke veldig faste bestemmelser over hva som skal vektlegges ved utdelingen. I år har vi ikke lett etter de som mest har fortjent, betydd mest eller er viktigst. Vi har i år lagt vekt på de som ikke blir sett eller hørt. Som får ting til å fungere uten at noen legger merke til det, eller det blir satt pris på i offentligheten.

Kreft-teamet etter bl. oppslag i Nesoddposten er godt kjent og får derfor bare vår diplom i år

Marinreparatørene blir etter mange avisoppslag sett og hørt, derav bare diplom i år.

Sett og hørt blir også Palma Anette Kleppe nasjonalt, og etter AMTA i morgen også lokalt, derav bare diplom i år.

Da stod vi igjen med to kandidater

FDV Eiendom gjør alt det usynlige arbeidet i kommunen. Som gammel vedlikeholdsarbeider vet jeg alt som ikke blir sett. Vi har det litt som oppvasken, ingen ser den før den ikke blir tatt. Når flaggene vaier er det ingen som tenker på hvem som har smurt trinsene så det er mulig å heise flagg. Kommunene vår satser ikke akkurat stort på vedlikehold og innenfor trange rammer er det innsats ut over jobbkrav. Allikevel legger noen merke til arbeidet deres. Nesodden på Langs skrøt uhemmet av samarbeidet med kommunen og ikke vet jeg når dere startet om morgenen, men jeg er nokså sikker på det er betydelig tidligere enn det blir liv her på Tangenten. Så dere har noen som ser dere, derfor også bare diplom til dere i år.

Da sitter vi igjen med Representantene for brukerne på Nesoddtangen gård. Stedet Rådmannen foreslo nedlagt og som mange politikere synes er et alt for fint for brukere av tilbud innen psykisk helse. Tilbudet, som helst skulle vært borte fra gården, blomstrer som aldri før og er av større betydning for brukerne enn noen gang. Hvor mye arbeid som ligger bak dette, er det få som vet. Men dere har vært med å løftet stedet etter hårene. Hver gang kommunen lager saker om hva gården egentlig bør brukes til, så er dere der med høringssvar og tilstede i møtene. Politikerne snakker om andre ting og kommenterer ikke utspillene deres. Men dere er der og sørger for å bli sett og hørt alikevel.

Det er svært sjeldent med sterke og langvarige oppegående brukerbevegelser på dette området. Årets pris er tenkt som en inspirasjon til å fortsette arbeidet 

og å synliggjøre det dere faktisk får til.

Rødt er også en frivillig organisasjon uten mye penger, så prisen er ikke stor, men litt til å feire dere selv er det her.

Gratulerer.

1. mai på Tangenten

 

Her er bilder fra feiringen av 1. mai på Tangenten. Det var fullt hus både i øvre og nedre kafe og god

stemning. Liz Aslaksen fra Fagforbundet i Oslo holdt hovedtalen. Utdeling av ildsjelprisen kommer i egen artikkel.

Fra utdelingen av ildsjelprisen