Friday, December 28, 2018

En varsler blir jaget



En varsler blir jaget

I oktober 2015 ble Rødt satt i kontakt med en varsler.

Han gav kunnskap om svikt i rutinene på en institusjon. Uten på noe punkt å bryte taushetsplikten snakket han om:
Manglende opplæring og kunnskapskrav
Et for ham skremmende menneskesyn blant ledere

Mannen hadde usedvanlig god medisinsk utdannelse fra utlandet som han slet med å få godkjent i Norge. Han hadde derfor arbeidet i en underordnet stilling på stedet i 9 år. Tre fire uker etter kontakten begynte en sterk personforfølgelse. Ansatte ble advart mot ham og bedt om å rapportere alt.

«Alt jeg gjorde ble registrert og den minste feil ble sak. F.eks. stavet jeg navnet på en medisin, Bronkyl, feil. Det ble til Brynhil i en rapport etter nattevakt (ikke bestilling). Det var MEGET ALVORLIG. Gjennom 4 måneder ble jeg fotfulgt, noe som til slutt resulterte i sykemelding. Under sykemeldingen fikk jeg oppsigelse fra Nesodden kommune”, forteller han

På forhandlingsmøtet stilte kommuneadvokat, 2 kommunale ledere og hovedtillitsvalgt Edel Hall. Kommunen påstod etter 9 års ansettelse, med mye positiv respons, at varsleren ikke utførte sitt arbeid tilfredsstillende. Alle fire støttet oppsigelsen.

Jeg sa nei, og sa jeg så fram til rettsaken. Det var ikke hele sannheten. Jeg hadde ikke oppsparte midler og hadde veldig vanskelig for å klare et år uten inntekt. Selv om jeg hadde en svært god sak er aldri utfallet av arbeidsrettssaker 100% gitt. Arbeidsløshet og saksomkostninger på flere hundre tusen var en, om liten, risiko. Jeg risikerte også å tape retten til AFP, forteller han.

Han aksepterte derfor et kompromiss. Å gå av med pensjon ved fylte 62 år. Kommunen gav ham full lønn i 7 måneder, men han skulle ikke møtte på jobb.

Når avtalen ble undertegnet vR avdelingsleder tydelig: “Du er ikke noen dårlig helsearbeider, men slik du uttaler deg, kan vi ikke ha deg her”.

Mannen, som vil arbeide, ble presset til å ta førtidspensjon. Kommunen brukte hundretusener på at han ikke skulle være på arbeidsplassen. De unngikk kritikk.

Sunday, December 23, 2018

Den totale tausheten - på helsa løs?

I vår skrev Nesoddposten om noen svært alvorlige hendelser ved en institusjon (https://roedt.blogspot.com/2018/04/kommunal-omsorgssvikt_26.html). Rødt Nytt bragte videre disse og Rødt prøvde å få opp til debatt de store utfordringene som kommunen står ovenfor på helseområdet.
I kommunen møtte vi total taushet.
  • Administrasjonen ville ikke kommentere noe.
  • Helse- og omsorgsutvalget ville ikke behandle sakene. «Enkeltsaker du her tar opp er det gitt klar tilbakemelding om at vi ikke skal behandle» uttalte Høyrepolitiker Beate Fahre. daværende leder for Helse- og omsorgsutvalget. Det er stor forskjell på enkeltsaker og personvern. Når enkeltsaker ikke kan behandles får politikere og innbyggere ikke vite noe som helst om hva som egentlig foregår ut over runde formuleringer.
  • Kommunestyret vedtok i april mot 9 stemmer at de ikke ville ha noen redegjørelse på bakgrunn av følgende spørsmål som ble reist i en interpellasjon:
  1. Har alle institusjonene i kommunen døgnkontinuerlig personell med nødvendig spesialkompetanse til jobbene de skal utføre?
  2. Har alle ansatte fått tilstrekkelig opplæring og trening i kommunens prosedyrer, institusjonens rutiner, arbeidsfordeling og utstyr?
  3. Har alle ansatte til enhver tid fått tilstrekkelig informasjon om de brukerne de skal arbeide med?
  4. Ved avvik skyldes det at de økonomiske rammene ikke er tilstrekkelige?
  5. Hvilke tiltak er iverksatt for å sikre at kommunens førsteprioritet alltid er å levere forsvarlig helsehjelp ut fra det enkelte menneskes behov, og hvordan kan tildelingsteam og institusjoner sikre at dette målet prioriteres foran økonomiske rammer?
  6. Etter Fylkesmannens kritikk, hvilke tiltak er iverksatt for å sikre forsvarlig informasjonsflyt og journalføring?
Til slutt ble disse sakene brakt inn for kommunens kontrollutvalget av bl.a. pårørende. Et flertall ba administrasjonen om en redegjørelse. Her er svaret:

«Endringsarbeid etter tilbakemeldinger fra Fylkesmannen:

-Ukentlig møte mellom virksomhetsledere og Tildelingsteam hvor tjenestetilbudet vurderes. Kommunalsjef deltar ved behov.
-Ved særlig behov for kompetanse vurderes å benytte andre virksomheters ansatte eller kjøp av ekstern bistand (rammeavtale eller direkteanskaffelse i.h.t. regler for dette).
-Kvalitetsutvalg- møter hver sjette uke, med fast møteplan (se egen foil).
-Kvalitetsuke med fokus på rolleavklaring, opplæring og lik praksis.
-Journalføring- registrering av helsehjelp kun i elektronisk pasientjournal (Cosdoc).
-Fast månedlig møte mellom Tildelingsteam og avdelingsledere hvor det vurderes tjenestetilbudet og brukerbehov.
-Fokusområde i 2018 er pårørendesamarbeid.
»
Tåketale
Svaret er fullt av møter og vurderinger. men spørsmålene er ikke besvart. Hva har skjedd med opplæring og kompetanse? Er økonomiske rammene årsak til vanskene?
Kommunen har taushetsplikt for å beskytte enkeltmenneskers private opplysninger. Det finnes ingen taushetsplikt for å hindre innsyn i kommunale anliggende og for å hindre debatt om kommunale avgjørelser. I Nesodden misbrukes taushetsplikten til nettopp dette.

Monday, December 17, 2018

Ikke enighet om ny skolestruktur

AMTA skriver i intervju med Wickholm 17 desember at «alle partier» var enige
om å utrede ny skolestruktur. ​Nei, Amta, det er ​ikke enighet om å bygge ny​, stor​, felles ungdomsskole til erstatning for ​de eksisterende. ​Rødt anser at en  felles ungdomsskole på Nesodden istedenfor de vi har nå, vil bli en "mammutskole" med altfor mange elever samlet på ett sted. 

Finansiering av en slik skole er selvsagt også en stor utfordring som garantert vil gå ut over vedlikehold, oppgradering og utbygging ved Nesoddens øvrige skoler. Blant andre viser Miljøpartiet de Grønne til muligheten for tomtesalg som finansieringskilde. En slik "løsning" går Rødt sterkt imot. Nesodden trenger de tomtene kommunen har til andre formål. De representerer det Nesodden har igjen av "arvesølvet".

En slik ungdomsskole medfører i tillegg omfattende bussing. Det vil gå på tvers av Nesoddens klimamål. At særlig MdG, men også andre partier som mener seg å ønske klimamålene gjennomført, kan gå inn for et slikt prosjekt, er uforståelig for Rødt. 

Da Rødt som eneste parti fant å måtte stemme imot fellesforslaget om kommunebudsjett for 2019, var manglende satsing på skolesektoren - og budsjettets usosiale profil mer generelt - de vesentlige grunnene.

Bortsett fra ​pålagte, nye statlige regler ​for antall elever pr. lærer er budsjettet ingen satsing på skolen.

Tvert imot​: Utdanningsforbundet på Nesodden gjorde rett før budsjettvedtaket kjent at Nesodden lå nesten på bunnen av ​UNICEF sin liste over skolesatsing i ​norske kommuner. (Se: https://www.unicef.no/kommuneanalysen?fbclid=IwAR1- 1ObRYusFfruVOZYi4Akgj10YThA7fE3IXoe13c3wJCWAVS5uY8_hI) 

Det er et resultat av et langvarig innsparingprosjekt, styrt av flertallet i kommunestyret bestående av AP, H og MDG.

Allikevel stemte kommunestyret ned alle Rødt sine forslag om satsing på bl.a. spesialpedagogikk, etterutdanning av lærere og 5 millioner ekstra til tiltak for å rette opp skadevirkningene av de sterke nedskjæringene.

For å dempe den sviende kritikken kom imidlertid den millionen som oppslaget ​i Amta 17. ds. handler om​, på plass i siste øyeblikk. Den kan ikke redde kvaliteten i Nesoddenskolen. Den er mest egnet til å tåkelegge de harde realitetene. ​At alle de øvrige partiene mente en million var tilstrekkelig for å tilslutte seg det budsjettet som nå er vedtatt, er beklagelig. Rødt, for sin del, kunne ikke tilslutte seg fellesforslaget. Dette av hensyn til sine grunnleggende politiske prinsipper, hensynet til løftene til sine velgere og, ikke minst, et sterkt ønske om å arbeide for en skole som best tjener elever og tilsatte ved skolene på Nesodden.

Kjellaug Myhre og Geir Christensen
Nesodden Rødt

Tuesday, December 11, 2018

Om Arbeiderpartiet og nestekjærlighet i praksis

Gjesteblogger:  Geir Brandstadmoen

Viser til innlegg i Amta hvor Petter Moen i Arbeiderpartiet gir uttrykk for mange positive og fine tanker - og jeg håper dette er signaler AP vil følge opp i praksis. Det jeg spør meg selv er om Moen innser hvor radikale hans tanker er i forhold til hva AP på Nesodden har stått for i praksis?

Aller først er jeg glad for at Moen påpeker at det nå kommer inn nye mennesker i AP med "nye ideer og nye måter å snakke  sammen på." Hvis det viser seg å stemme når valgkampen er over, så er begge deler sårt etterlengtet. AP på Nesodden har i lang tid fremstått som et blodfattig parti uten ideer og visjoner. På folkemunne heter det seg at "så lenge AP får ordføreren, så skal Høyre få styre politikken". Hvis en ny ledelse kan bidra til at AP går fra et passivt støtteparti for Høyre, og til det sosialdemokratiske fyrtårnet Moen skisserer, så vil det glede alle oss med hjertet på venstre side stort.


Er nestekjærlighet APs budsjettpolitikk?


Når det gjelder hvordan man snakker sammen, så har AP en stor ryddejobb å gjøre. En ting er at ordfører Wickholm viderefører sin forgjengers praksis med lange utredninger helt uten forpliktende innhold. Langt verre er hvordan han som ordfører kan få seg til å karakterisere politiske motstandere. Det er mange som fremdeles mener at noen  av de karakteristikkene og personangrepene Wickholm har kommet med i forhold til Geir Christensen i Rødt er det styggeste som har vært sett på Nesodden. Moen hevder at fellesskap er et ord mange forbinder med Arbeiderpartiet. Slik burde det være, men partiet har en stor jobb å gjøre om det skal gjelde på Nesodden. Her ute har AP gått hånd i hånd med Høyre når det gjelder å ta fra fellesskapet og gi til de som har mest fra før. Ansporet av Adland og Wickholms iver for å bygge ut, er Nesodden et eldorado for alle som ønsker å hente rask profitt. Nesodden kommune tar regningen og risikoen, og spekulantene høster gevinsten. Det burde være så langt fra APs politikk som det er mulig å komme.


Om noen føler at det ikke stemmer, anbefaler jeg å gå inn og se hvor ofte AP stemmer sammen med Høyre og Frp, og hvor sjelden partiet støtter forslag fra SV og Rødt - partier som er opptatt av fellesskap i praksis, og ikke bare i festtaler.

Avslutningsvis skriver Moen at vi skal møte hverandre med respekt. Det er jeg fullstendig enig i. Samtidig heter det at man vanligvis får den respekten man fortjener. Hvis Moen og andre i AP nå kan få partiet og ikke minst Wickholm til å finne en helt ny kurs, så vil det fortjene min respekt.









































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































Sunday, December 9, 2018

Samhandlingsreformen: Kommunalt helsevesen under press

Begrunnelsen for samhandlingsreformen i 2012 var å gjøre
helsetilbudet mindre fragmentert gjennom bedre koordinering mellom de ulike tjenester og øke innsatsen på forebyggende helsearbeid.

Kommunene fikk en rekke nye oppgaver, som f.eks akutt- beredskap på døgnbasis (kad). Staten skulle finansiere, men gjorde det ikke. På Nesodden aleine manglet det ca. 20 mill. kroner til å finansiere de nye oppgavene. Fra 2012 til 2015 ble antall årsverk i helse og omsorg økt med 40 årsverk som utgjør ca. 28 millioner årlig. Fra 2019 trer bestemmelsene om psykiatri inn med døgnbøter også der for pasienter kommunen ikke klarer å ta i mot på dagen.

For en nærmere beskrivelse av utviklingen anbefaler vi rap- porten «Bemanning, kompetanse og kvalitet» fra Norsk sykepleierforbund. (https://www.menon. no/rapport-status-kommunale- helse-omsorgstjenstene/) hvor det påvises at det ikke har vært noen ekstraordinær satsing fra statens side på kommunale helse- og omsorgstjenester!

Det er på denne bakgrunnen vi må forstå forslagene om å legge ned kantinen på Nesoddtunet, at kommunen ikke lenger har penger til at beboerne kan få mineralvann til måltider og at hjemmetjenestene neste år forventer 51 nye brukere, men ikke får noen flere ansatte. Hele systemet er under hardt press.
Helse- og omsorgssektoren er underbemannet og behovet vil bli dramatisk større når eldrebølgen kommer for fullt. Når finansiering fra staten uteblir vil Nesodden som andre kommuner rett og slett ikke ha penger til å bygge en helsetjeneste slik samhandlingsreformen forutsetter. Løsningen er å tydeliggjøre finansieringsbehovet overfor staten og at kommunene står samlet om et slikt krav.

Kommunen arbeider nå med en rullering av helse- og omsorgsplanen som vil komme ut på høring i slutten av året. Administrasjonen har lagt som føring for planen at den ikke skal beskrive tiltak som er budsjettdrivende! Man ønsker altså ikke å beskrive hvilke tiltak og kostnader som er nødvendig for at befolkningen i kommunen skal få tilfredsstillende omsorgs- og helsetjenester og for at intensjonene i samhandlingsreformen skal kunne gjennomføres.

Hvorfor skal dette holdes skjult? En helse- og omsorgsplan er til for befolkningen. Dersom faktiske behovet holdes skjult, er det ikke mulig å samles om nødvendige tiltak

Kommunal boikott av israelske varer?

Spørsmål til ordfører:


I sitt møte 26 mars 2015 fattet Nesodden kommunestyre følgende vedtak:
Nesodden kommune vil følge retningslinjene for etisk handel og FNs vedtak ved å Ikke kjøpe varer fra okkuperte områder i Israel/Gaza så lenge okkupasjonen fortsetter.
Vi anbefaler også andre aktører på Nesodden det samme.
Fairtrade-komiteen bes arbeide for at israelske varer som produseres på okkuperte områder på Vestbred- den ikke tilbys på Nesodden.
Protestere mot all våpenhandel med Israel, så lenge okkupasjonen fortsetter.
Nesodden kommune må slutte seg til kravet om at det palestinske folk skal behandles i samsvar med FNs menneskerettighetserklæring, FNs barnekonvensjon, FNs mange resolusjoner, Folkeretten og Geneve- konvensjonene.
Kan ordfører redegjøre for på hvilke måter kommunen / Fairtrade-komiteen har fulgt opp vedtaket?

Kjellaug Myhre | gruppeleder for Rødt

Monday, December 3, 2018

Spørsmål om Håkonsletta og rusomsorg

Den gjenskrudde badedøra


På hjemmesidene står det:
Håkonsletta bofellesskap er et botilbud for mennesker med psykiske vansker i kombinasjon med langvarig alvorlig rusmisbruk.
Personalet i boligen legger til rette, slik at beboer gis mulighet til å arbeide med sin egen utvikling. De tilbyr aktivitet, trygghet, stabilitet og forutsigbarhet til den enkelte beboer.

Fra pårørende til beboer på Håkonsletta har Rødt mottatt en bekymringsmelding.

Bakgrunnen er det som oppleves som utilfredsstillende forhold for beboerne, bl.a.:
  • Dårlig kvalitet på boligene som følge av manglende vedlikehold, sopp, vannskader osv. For en beboer skal visstnok badet vært avstengt og døra skrudd igjen i 7 måneder.
  • Beboere som har utviklet heroinavhengighet mens de har vært bosatt her.

Når pårørende ikke får svar, tar vi opp tråden og stiller følgende spørsmål til ordfører:

  • Er boligene på Håkonsletta i en forfatning som gjør at de kan godkjennes som utleieobjekt. Hva blir gjort for å utbedre mangler?
  • Følger kommunen kriteriene for et sterkhus?
  • Hvem er ansvarlig for LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) i kommunen?
  • Hvor mange er tilknyttet LAR på Nesodden? Hvor lang tid tar det fra man søker til man kan forvente svar?
  • Finnes det, i tillegg til LAR, noe behandlingstilbud for rusmisbrukere på Nesodden?
  • Hvilken oppfølging av ruskonsulent får beboerne på Håkonsletta?

Skogforynging – Vestre Skoklefall gård


I 2009 hugget Ketil Johansen deler av skogen nærmest Tangen. Den ble ikke «forynget» slik loven krever men liggende. Nå er det mye krattskog og området er lite tilgjengelig. Det bruker Filago som argument for at det ikke er viktig friluftsområde og kan omreguleres til boligbygging.
Rødt tok i februar opp krav om at kommunen som tilsynsmyndighet skulle gi Ketil Johansen pålegg etter loven: «Dersom skogeigaren ikkje rettar seg etter dette, avgjer kommunen om skogeigaren skal påleggjast å setje i verk tiltak for å sikre at arealet blir forynga. Tiltaket må setjast i verk innan ein frist som maksimalt kan vere på 2 år. Blir ikkje tiltaka utførte innan fristen, skal kommunen sørgje for at tiltaka blir utførte for skogeigaren si rekning.» Ordfører Wickholm ønsket ikke slikt vedtak så foreløpig står det bare «følge opp saken». Han har brukt 7 måneder på å få kontakt med landbrukskontoret i Ås som følger opp slikt for Nesodden kommune og har
meldt tilbake at de ikke prioriterer saken. Nå er det kommunestyret som prioriterer og det skal bli interessant om det blir flertall for å iverksette tiltak. Det ligger til behandling som interpellasjon 21. november. Vi frykter at et flertall allerede ser for seg boliger her og velger å la skogen få forfalle.

Skal folk i full jobb måtte flytte p.g.a. boutgiftene? Beregningsgrunnlag for bostøtte.

Kommunestyret har, som mange har fått med seg, akseptert at NAV kan råde folk i full jobb som er avhengig av sosialhjelp for å klare husleia kan rådes til å flytte. Rødt prøver seg med en annen løsning og har fremmet følgende som interpellasjon:

Av reglene fra Husbanken framgår det at det fastsettes grenser for hvor store husleieutgifter som kan innregnes som grunnlag for å få bostøtte. Grensene er forskjellig for forskjellige kommuner. Grensene på Nesodden er :

For enslige kr 6377,-
Mor med 2 barn kr 7745,-
Husleie ut over dette kommer ikke med i beregningen.

Med den sterke prisstigningen på boliger som har vært her de siste årene er det allment kjent at bolig til stort sett ikke er å oppdrive til disse prisene.

Vi ber ordfører om at han på vegne av kommunestyret henvender seg til rette myndigheter for å få økt det beløpet som kan regnes med ved søknad om bostøtte. F.eks. til det nivået som er i Oslo som er nesten 1000 kroner høyere.

Saken kommer til behandling 19. desember.

Sunday, December 2, 2018

Kommunevalget 2019 – hvem vil endre?


Kjellaug Myhre vil gi seg i kommunestyret å slippe yngre krefter til.



Rødt tror på betydelig framgang i kommunevalget i 2019. 
Spørsmål som blir viktige er

  • Maktendring som gir åpenhet, innsyn og deltagelse for innbyggere og ansatte og reelle politiske prosesser

  • Kommuneplanen – kampen om Nesoddens sjel - vil med sikkerhet fortsett
  • Kamp mot fattigdom og utvikling av forskjellsNorge. Forsvare fellesskapløsninger gjøres i stor grad i kommunestyret


Listestillingsarbeidet pågår nå og Rødt søker etter listekandidater som vil inn i maktens hule å bidra til endringer. Ta kontakt med leder for nominasjonskomiteen – Kjellaug Myhre kjellaugmyhre@hotmail.com tlf 46918757


Sosial Boligbygging

Fra husbankens informasjonssider


t
Historisk i Norge betyr sosial boligbygging:
  • Tilnærmet gratis tomter
  • Samarbeid mellom boligbyggelag og kommune uten fordyrende «eiendomsutviklere»
  • Billige politisk styrte husbanklån
  • Momsfritak
Prisregulering som sikrer kjøper nr 2, 3 osv like billig bolig er nødvendig. Rødt ønsker å gjenreise den sosial boligbyggingen.

Boligprisene hindrer mange i å skaffe seg egen bolig og er det viktigste bidraget til voksende fattigdom. Rødt ønsker sosial boligbygging til langt billigere pris enn «markedspris». Gjerne ned mot det det koster å bygge boligene. «Markedspris» i vårt område ligger to til tre ganger høyere enn byggekostnadene.

Det viktigste enkelttiltaket for å bygge billig er å skaffe til veie tilnærmet gratis tomter. (Slik det ble gjort for boligbyggelag på 50, 60 og 70tallet.) Kommunen kan enten stille egne tomter til disposisjon eller stille krav ved større utbygginger slik Rødt regelmessig foreslår:
«30% av boligene reguleres til borettslag med kommunal tildelingsrett. Tomtekostnader tillegges ikke disse boligene. Kommunen søker dispensasjon fra plan- og bygningsloven for dette formålet.»

Dernest kan all verdens «eiendomsutviklere» som suger ut profitt holdes utenfor.

Husbanken er blitt vingeklippet av EØS-avtalen som forutsetter «fri konkurranse» på banktjenester, men gunstige husbanklån er fremdeles mulig på en del vilkår.

Kommunen kan gjøre mye.
Så må kampen også føres i forhold til statlig politikk.