Gjennomsnittet er bra!

«Gjennomsnittet er bra,» som kjerringa sa, hu låg med hue i steikommen og beina i frysern.

Kjell Gudmundsen (H) (AMTA nett 25/1-19) forstår ikke hva vi gnåler om når Nesoddskolen drives ekstremt billig og vi likevel får gode resultater på nasjonale prøver.

Gudmundsen sammenligner skolen med en «bedrift, en organisasjon, en familie etc (...) vann- og avløpssektoren og eksempelvis renovasjon».

Men skolen skal IKKE være en bedrift, selv om den ligner mer og mer, efter mange års høyrevridd skolepolitikk. Og elevene hører IKKE til i vann- og avløpssektoren, ei heller i kommunens renovasjonssystem, Gudmundsen. De er det aller mest dyrebare et samfunn har. De er fremtiden vår.

Også høyresiden burde være meget lydhør overfor Utdanningsforbundet og de stadig flere foreldrene som har stått frem. Gudmundsen leser Utdanningsforbundets innspill som en viss mann leser Bibelen når han påstår at forbundet «nedsnakker» lærerne. Det er betimelig å minne Gudmundsen på at Utdanningsforbundet er lærernes egen organisasjon, og at det er lærernes meninger og kampsaker forbundet målbærer. Det er således ikke slik at forbundet står på den ene siden og lærerne på den andre, slik Gudmundsen forsøker å få Amtas lesere til å tro. Rødt har stått på lærernes side i deres arbeid for en bedre Nesoddskole i sak efter sak, år efter år – jevnlig i motsetning til høyresiden.

At Gudmundsen er «veldig enig i (med!) lederen i skole og oppvekstutvalget» er neppe egnet til å forundre noen. Det er jo storkoalisjonen H/Ap/(MdG)s skolepolitikk hun målbærer! At Gudmundsen tillegger Rødt meninger og holdninger vårt parti ikke har, er også som forventet. Det er en integrert del av høyresidens maktanvendelse.

Når spesialundervisning blir avlyst fordi undervisningspersonell i steden brukes som vikar i ordinær klasseromsundervisning, er det vår rett og vår plikt å reagere. Det rammer få elever og slår lite ut på normerte prøver, men skaper flere skoletapere. Tilsvarende rammes annen tilrettelagt undervisning av lav lærertetthet og derav liten mulighet for å tilrettelegge for spesielle behov.

Er ikke dette reelle problemer kommunestyret bør diskutere og lete efter løsninger på, Gudmundsen? Så lenge vi er enige om at Nesoddskolen drives billig, burde det være mulig å føre en debatt med fokus på hvorvidt lavkostdriften har uheldige bivirkninger, og i så fall hvilke.

Arbeiderpartiet har så langt skjøvet kommunalsjef for skole foran seg med sin påstand om at det ikke er ressursmangel i Nesoddskolen, ei heller noen som helst andre problemer. At kommunalsjefen rett og slett gjør det posisjonspartiene har pålagt ham å gjøre, vet deres erfarne politikere utmerket godt. Selvsagt. Ei heller velgerne er så uopplyste at de går på limpinnen. Som om det ikke skulle være mer enn nok at en tidligere sentral Høyre-politiker forsøker å velte ansvaret for Høyres egen politikk over på administrasjonen, flåser Ap-ordføreren med UNISEFrapporten i sin spalte på kommunens hjemmesider. Dette er en form for «omdømmebygging» som brer om seg. All kritikk avvises, og kritikerne henges ut. Fakta om Nesoddskolen legges ikke frem. Dersom Rødts forsvar for Nesoddskolen, dens elever, lærere og foreldre, er å «ta noen» og å «finne syndebukker», kommer vi til å fortsette med det, Gudmundsen!

Fakta på bordet

I denne situasjonen er det Rødt krever av kommunalsjef for skole at han underbygger påstandene sine eller trekker dem tilbake. Og ber kommunestyret om rapport om:

1: Hvordan er ressurssituasjonen sammenlignet med øvrige kommuner i Norge​?   Hvor mye bruker vi per elev på Nesodden og på hver  enkelt skole​?​ Ligger vi blant de 10% ​av landets kommuner som bruker minst kroner pr. elev i Norge?  Vi  ber om statistisk underlag for kommunens synspunkter.

2: Vikarbruk 

Hvor mange ganger er spesialundervisning droppet som følge av omdisponering ved fravær? I hvilke av disse tilfellene er tapte timer erstattet med ny ekstra undervisning? Hva betyr det at vikar bare brukes ved behov? Hvilken undervisning er det som faller bort?

3: Behandlingstiden ved søknad om spesialundervisning

Hva er gjennomsnittsalderen for barna når de får vedtak om spesialundervisning? Hvilket trinn har flest vedtak om spesialundervisning i skolen. Hvor lang er gjennomsnittlig og lengste saksbehandlingstid fra behov oppstår?

Som vanlig når Gudmundsen - eller andre Høyre-politikere for den del - er ute efter å «ta» Geir Christensen, avslutter han med å sparke til spilleren istedenfor ballen. Men nei, Gudmundsen, dine og dine kumpaners forsøk på å «ta» Christensen med påstander som at han «igjen (har) vist at hans eneste politiske agenda er «å ta noen» (...)» faller på stengrunn. Hverken Christensen eller vi i Rødt for øvrig er opptatt av å «finne syndebukker». Vi er opptatt av å påvise feil, mangler og utilfredsstillende forhold og finne tilfredsstillende løsninger på dem. Det burde Høyre også være. Efter årevis med neoliberalistisk Høyre-politikk og New Public Management er det mer enn nok å ta fatt i, Gudmundsen.

Kjellaug Myhre

Gruppeleder, Rødt

Det som ingen ville snakke om

Gjesteblogger: Siri Harr Steinvik

De siste ukenes utspill om Nesoddskolen i Amta fikk meg til å stille som tilhører på møte i Skole- og oppvekstutvalget i Nesodden kommune, mandag den 14. januar.

Den omtalte Unicef-rapporten viser at Nesodden er sjuende dårligst i landet til å investere i skole. Denne rapporten, og diskusjonene som har kommet i etterkant av Utdanningsforbundets varsel, skulle tas opp her.

Dessverre resulterte ikke dette møtet i noen oppklaring for min del, verken fra kommunalsjef for skole, barnehage og oppvekst i Nesodden kommune, Ronny Trogstad, eller fra politisk hold. Resultatet fra Pisa-undersøkelsen og Nasjonale prøver ble derimot behørig behandlet.

Omdømme framfor ønske om innsikt?

I sitt «Svar til Utdanningsforbundet» i Amta 9. januar, har kommunalsjefen problemer med å kjenne seg igjen i innholdet i Silja Solem og Evelyn Farbrots kronikk « Nesoddskolen balanserer på en knivsegg – risikoen bæres av barna». Som leder og nestleder av Utdanningsforbundet samt lærere i Nesoddskolen, skulle det være overveiende sannsynlig at Solem og Farbrot vet hva de snakker om.

Her virker det nesten som om kommunalsjefen er mer bekymret for at det skapes uro i offentligheten, enn for årsaken til at Utdanningsforbundet og lærerne varsler om uholdbare forhold ved Nesoddskolen – der det beskrives realiteter som daglig går ut over elevene, og spesielt de elevene som trenger tettest oppfølging. Vi må se bortenfor Pisa-tall og finne og hjelpe dem som ikke har det bra i dagens skole.

Reagerer på formuleringer

Også Arbeiderpartipolitiker Cathrine Kjenner Forsland trekker Solem og Farbrots varsel i tvil gjennom sitt Amta-innlegg «Den viktige læreren» den 11. januar: «Vi fører ikke skolepolitikk for Utdanningsforbundet, men for familiene og elevene, og forskning har vist at økt lærertetthet i skolen ikke nødvendigvis gir målbart bedre læringsutbytte, selv om skolens folk blir fornøyde».

I denne ene setningen er det to formuleringer jeg reagerer på:

1. « selv om skolens folk blir fornøyde»

Det høres ut som om Kjenner Forsland mener at Utdanningsforbundet går ut med sin bekymring på egne vegne for å bli fornøyde selv. Hun svarer ikke på selve varselet, men avleder det, hun også.

2. « forskning har vist at økt lærertetthet i skolen ikke nødvendigvis gir målbart bedre læringsutbytte»

Så vidt jeg forstår viser Kjenner Forsland med denne uttalelsen om lærertettheten til Thomas Nordahl, som igjen lener seg på Hattie, som i sin tur sier at læreren er viktigst. Det pekes kanskje på at det derfor ikke er så viktig med antall elever per lærer, og slutningen kan trekkes at klassestørrelsen bare kan ese ut. I dette utsagnet betviles det i alle fall om antall lærere i en stor elevgruppe har noen betydning.

Verdens beste lærer kan ikke være på to steder

Likevel – de som har barn, og de som ikke har det, vet vel egentlig alle veldig godt at det er klart at det teller med antall elever per klasse med én lærer. Det sier seg selv at ikke engang verdens beste lærer kan være på to steder og gjøre flere ting samtidig, derfor er lærer-normen så viktig. Klassene har vokst seg store, ting skjer, og det gjør de ofte samtidig.

Elever med rett til spesialundervisning (en rettighet selvsamme Thomas Nordahl i høstes i sitt «Nordahl-utvalg» for øvrig har foreslått lagt ned) – disse elevene som trenger tilrettelegging har i tillegg ekstra god effekt av små klasser, tett relasjon med læreren og dermed nok tid sammen. De har rett på forsvarlig undervisning. (1)

Siri Harr Stenvik er mor med barn i Nesoddskolen

Her gjelder det altså å ikke for lite seg på tallene som Thomas Nordahl har lånt av Hattie, som jo er en meget omstridt aktør. Og – selv Hattie innrømmer det – klassestørrelse teller. Kanskje ikke på universitetsnivå, det er jo stor forskjell på hva en klasse er, men å prøve å vri seg unna nytten av det å ha flere lærere i grunnskolen, gavner kun kommuneøkonomien. (2)

Ytringsklimaet for offentlige ansatte i Nesodden kommune

Det er et sunnhetstegn at lærere og organisasjoner er åpne og vil diskutere hvordan skolen kan bli bedre – at de som (sammen med de foresatte) er nærmest barna i skolehverdagen, og som vet hvordan elevene har det på skolen, både faglig og sosialt, snakker ut. Når de har noe å si, skylder vi barna å høre på dem. Denne friheten er sårbar.

Jeg oppfatter forbundets varsel som et varsko på vegne av elever som mangler ressurser og kvalitativ oppfølging. Det å ikke få utviklet seg i henhold til verken sine styrker eller vansker i møte med skolens mange definerte mål er en trøblete start på både utdanning og yrkesliv. Lærerne er forpliktet til sin profesjonsetiske plattform gjennom Utdanningsforbundet, der et krav for yrkesutøvelsen er å «(...) om nødvendig varsle, når det oppdages kritikkverdige forhold på arbeidsplassen».

Også i Nesodden kommunes kommunikasjonsstrategi står det at: «Ansatte oppfordres til fritt å uttale seg offentlig om kommunale forhold som er av betydning for brukere og ansatte, og gitt at det ikke er taushetsbelagt eller unntatt offentligheten».

Hvis kommunalsjefen og politikerne møter godt begrunnet, alvorlig bekymrede lærere med fornektelse, blir det vanskelig for offentlig ansatte å praktisere den yrkesmessige ytringsfriheten i framtida. Åpenhet må vedlikeholdes gjennom bruk, ved å møte, lytte, undersøke og deretter handle når det ropes varsko. Hvis ikke blir innholdet i kommunikasjonsstrategien kun en festtale med tomme ord og uten handling. Dette er et tegn i tiden, og viktig å kjempe imot, ikke minst på vegne av barn, som ikke er i stand til å varsle for seg selv.

Demokrati er ikke et ord, men en praksis. God demokratisk praksis av kommunalsjefen og politiske beslutningstakere etter Utdanningsforbundets varsling ville være å kartlegge årsaken til bekymringen, framfor bruk av hersketeknikker og undergraving av dem som kjenner til sektoren best – nemlig lærerne.

 

Kilder: 

1. www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/Fase-3/6.5/ 

1. www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/utdanningsforbundet-mener/artikler/klassestorrelsen-teller/

1. www.barneombudet.no/wp-content/uploads/2017/03/Bo_rapport_enkeltsider.pdf

2. www.regjeringen.no/no/aktuelt/larernorm/id2608687/

2. www.dagbladet.no/kultur/fem-myter-om-laerertetthet/60174085 

3. www.utdanningsforbundet.no/larerhverdagen/profesjonsetikk/om-profesjonsetikk/larerprofesjonens-etiske-plattform/ 

3. www.utdanningsnytt.no/utdanning/debatt/2019/januar/rosvoll-utdanningsforbundet-trondheim-ansatte-i-skole-og-barnehage-tor-ikke-varsle/

Nesoddskolen: Nyansering eller tåkelegging?

Etter flere henvendelser fra foreldre med barn som ikke har fått ønsket oppfølging i Nesoddskolen var det befriende med å

lese oppslagene med Utdanningsforbundet. Kommunalsjef Ronny Trogstad
gikk til motangrep med det han kaller en nyansering av bildet av Nesoddskolen. «Nyanseringen» starter med:

Påstanden fra Utdanningsforbundet om at Nesodden er en av de kommunene som bruker minst ressurser på grunnskolen stemmer ikke.

Hans begrunnelse består i å vise til en annen undersøkelse: Skoleporten.no. En rask gransking av denne viste at i følge denne rapporten drives Nesoddskolene 9000 kroner billigere pr. elev enn landsgjennomsnittet og at vi kommer på ca 30 plass bakfra av landets 426 kommuner.

Hans egen henvisning viser altså det motsatte av det han starter med å påstå og det foreligger ingen ting fra hans side som kan underbygge påstanden. Jeg utfordret han derfor på følgende:

Kan Trogstad bekrefte at Nesodden er blant de kommunene i Norge som bruker minst penger pr. elev på skolene?

I AMTA svarer han at han ikke ønsker å kommentere spørsmålet, men fortsetter friskt videre i samme spor: «Budsjettet for 2019 øker med 14,25 millioner for å styrke kvaliteten» Nesten alt dette handler om Stortingets nye normer for lærertetthet som slår kraftig ut for Nesodden. Nettopp fordi Nesodden har blitt drevet på sparebluss i mange år lå vi betydelig under minimumskravene Stortinget vedtok og måtte øke antallet lærere og fikk ekstrabevilgning på 11,5 million fra Stortinget for å gjøre dette. Det er bra for skolen og elevene, men ikke et uttrykk for at Nesoddens politikere prioriterer skolen. Ut over dette pålegget øker budsjettet minimalt.

At vi lå så langt bak Stortingets nylig vedtatte minstenormer for lærertetthet bekrefter mer enn avkrefter at Nesoddskolen har lite ressurser.

En kommunalsjef sin oppgave

En kommunalsjef er rådmannens utreder på skolespørsmål og skal levere kommunestyret så objektive og faktabaserte opplysninger som mulig. Det er derfor svært alvorlig når han framsetter påstander han ikke har underlag for. Det kan svekke tilliten til administrasjonens objektivitet. Alle kan ta feil, det har jeg stor toleranse for. Å ikke rette opp feilaktige påstander rettet mot fagforeningen for hans ansatte, er ødeleggende for debatten. Å se gjennom fingrene med det går ikke av hensyn til elevene, foreldrene og offentligheten.

Utdanningsforbundet henvendte seg egentlig til politikerne. Derfor er det interessant hva leder for skole og oppvekstutvalget (AP) skriver: «Jeg vil også be om at kommunalsjef kommenterer på signalene fra de ansattevalgte» Så kommer Trogstad sin redegjørelse (og mitt svar) i AMTA. I påfølgende møte i utvalget uttaler hun: «I denne debatten opplever vi svært motstridende tolkninger, da kan man fort spørre seg; har vi nok ressurser? Du sier ja, de sier nei...»

Trogstad blir brukt som tåketeppe for å unngå å gjøre noe.

Det er svært viktig at administrasjonen oppleves nøytral og ikke lar seg bruke i et politisk spill på vegne av noen partier. Det er bra at ansatte deltar i offentlig debatt. Men kommunale ledere må opptre uavhengig og bidra til oppklaring og underbygge påstander. Trogstad har en vei å gå for å fjerne inntrykket at han deltar i politisk debatt for å hjelpe et parti med å unngå kritikk.

Geir Christensen

Rødt

Deres taushet sier mer enn 1000 ord

Gjesteblogger: Geir Brandstadmoen  

Jeg tror ordfører Wickholm på Nesodden er en mann med relativt gode instinkter. Det er ikke så lenge siden at han, hånd i hånd med sin politiske bestevenn Erik Adland, gikk ut med en plan for massiv utbygging av Nesodden. Etterpå ble det stille. Veldig stille. Jeg tror Wickholm har innsett at han er på kollisjonskurs med et flertall på Nesodden i denne saken, og at han nå forsøker å sitte så stille som mulig, i håp om at fokus vil flytte seg til andre saker. Ordføreren som utbasunerte at han elsket offentlig debatt, har konsekvent unnlatt å svare på konkrete spørsmål om utbyggingen. Det er nok en klok strategi fra Wickholm, for en så dårlig sak kan ikke reddes uansett hvor mange ord han bruker.

Men Wickholm er ikke alene. Sist ut er kommunalsjef for skolene, Ronny Trogstad. Etter at UNICEF slår fast at Nesodden er blant de kommunene i Norge som bruker minst penger pr. elev, så forsøkte han først å tåkelegge dette. Det var en dårlig plan, skal vi dømme etter de mange gode og viktige tilbakemeldingene som har kommet fra Utdanningsforbundet, lærere, foresatte og flere politiske partier. Dette er en sak som opptar mange, men Trogstad tar nå «en Wickholm», og erklærer i Amta 16. januar at han ikke vil kommentere de konkrete spørsmålene Rødt har stilt han i avisen. Det lover ikke særlig godt, verken for de mange dyktige lærerne på Nesodden eller elevene som hadde fortjent bedre.

Hvordan behandler AP kritiske røster i kommunen?

Utdanningsforbundet har tatt opp den kritiske ressurssituasjon i Nesoddskolen.

Lederen av skole- og oppvekstkomiteen er AP-representant og en av de mest sentrale arbeidsgiverne for Nesoddskolens lærere.  Hun skriver:

 «..at lærerne tillitsvalgte mener lærerne bidrar lite er mildt sagt overraskende.»

«I mitt hode representerer lærerne kommunen, og jeg blir bekymret når jeg leser at lærerne selv mener de bidrar minimalt.»

Jeg fant ingenting i lærernes uttalelser som kan utlegges slik det blir gjort her.   Å tillegge tillitsvalgte meninger de ikke har, for deretter å gjøre narr av disse meningene, er en klassisk herskerteknikk. 

Videre: «Fagforeningen til lærerne jobber for en best mulig arbeidsdag for sine medlemmer»  

«Vi fører ikke skolepolitikk for Utdanningsforbundet, men for familiene og elevene, og forskning har vist at økt lærertetthet i skolen ikke nødvendigvis gir målbart bedre læringsutbytte, selv om skolens folk blir fornøyde.»

Her insinueres at lærernes kritikk egentlig bare handler om at de ønsker seg mer behagelige arbeidsdager. Det er en herskerteknikk (stempling) som gjør at argumentene ikke trengs å ta på alvor. Jeg kjenner lærerne som mennesker som er svært opptatt av barn sine oppvekstvilkår og at de er all grunn til å lytte til.

Å få slike angrep som AP kommer med her, gjør det ikke enkelt for ansatte å legge fram kritikk.  Hadde dette vært en enkeltstående hendelse fra en uerfaren politiker ville jeg ikke kommentert dette. Men det er et mønster hvor kritikk blir møtt med sterke angrep på kritikerne.

Rødt har tidligere tatt opp ukulturen i deler av kommunen hvor ansatte får munnkurv og at det å ytre seg om kommunale forhold medfører sanksjoner i ettertid.  Innlegget ovenfor viser at denne ukulturen har solid forankring i kommunens politiske ledelse, særskilt i Arbeiderpartiet.

Det er svært viktig å få til ryddighet, åpenhet og gjennomsiktighet i både politisk og administrativt i kommunen. Da kan vi ikke akseptere denne typen angrep på tillitsvalgte som sier ifra.

Jeg oppfordrer Arbeiderpartiet til å be Utdanningsforbundet om unnskyldning for disse angrepene og faktisk ta del i debatten om svakhetene ved skolene på Nesodden.

Geir Christensen

Er dere mot storskole Solum?

Går MDG mot Storskole?

Solum trekker fram mange detaljer om storskoleutredningen Rødt har gått mot og MDG har støttet (Leserbrevsiden 18/1) . Jeg gjentar her – vi har aldri påstått at MDG har tatt stilling til mer enn utredningen. Men Solum besvarer ikke hovedutfordringen: Vil MDG gå mot sammenslåing av Tangenåsen og Alvern til en ny storskole?

Dernest har vi antydet at det ofte er sammenheng mellom hva man utreder og hva man gjør i ettertid. Solum hevder at årets budsjettvedtaket ikke binder oss opp til storskole. Dette står i vedtatt budsjett:

Utvikling av ungdomsskole, flerbrukshall mm.

617 500

Det er ikke bevilgninger til vesentlige investeringer i barneskoler. Kan Solum forklare hva annet 617 millioner kan brukes til annet enn ny stor ungdomsskole samt flerbrukshall på Tangen? Å si A betyr ikke at man må si B, selv om det ofte gjør det.

Geir Christensen

PS – I Rødt sitt budsjettforslag strøk vi storskole og brukte penger på Myklerud og ny skole på nordre Nesodden (samt flerbrukshall)

Hvorfor tilslører kommunalsjef Trogstad fakta?

Utdanningsforbundet på Nesodden har tatt opp ressursmangelen i Nesoddskolen i AMTA. Kommunalsjef for skoler Ronny Trogstad kommer med et oppsiktsvekkende tilsvar hvor han ikke kjenner seg igjen i lærernes framstilling.

Han hevder:

Påstanden fra Utdanningsforbundet om at Nesodden er en av de kommunene som bruker minst ressurser på grunnskolen stemmer ikke.

Rapporten fra Unicef konkluderer faktisk med at vi ligger på 7. plass bakfra i Norge og de vitenskaplige forbeholdene er helt ordinære for slike rapporter. Så argumenterer Trogstad med at Nesodden ikke kommer så ille ut i en annen undersøkelse – skoleporten.no - i forhold til andre kommuner i Akershus. Han unnlater å nevne at også her drives Nesoddskolen mer enn 9000 kroner billigere pr. elev enn landsgjennomsnittet og f.eks ca 12000 kroner billigere enn Osloskolene. I Skoleporten kommer vi på ca 30 plass bakfra av landets 426 kommuner. Forskjellene på de to undersøkelsene er interessant for statistikere, men begge viser det samme: Nesoddskolene drives på sparebluss.

Det er viktig å etablere felles virkelighetsforståelse.

Kan Trogstad bekrefte at Nesodden er blant de kommunene i Norge som bruker minst penger pr. elev på skolene?

Trogstad skriver videre: Jeg møter dedikerte lærere som har høye ambisjoner på vegne av sine elever, sine kolleger og seg selv. Det er faktisk fantastisk hvor mye de ansatte klarer å få til med små ressurser. Det er trist at Trogstad lar dem i stikken ved å underslå de store ressursutfordringene som faktisk er i skolen. Skal ikke en skolesjef stå opp for sine ansatte og elevene?

Kan Trogstad bekreft at ressursmangel gir ansatte store utfordringer?

Så skriver Trogstad: Økt ressursbruk er heller ikke ensbetydende med høyere kvalitet på det som tilbys. Det er da vel ingen som er uenige i at det er flere ting enn bare ressurser som bestemmer kvalitet. Hans argumentasjon er kanskje er litt upassende allikevel. At vi har høyere skoleutgifter enn gjennomsnittet i OECD beviser vel mest det enkle faktum at Norge er et høykostland og har lite i denne debatten å gjøre. At Nesoddskolene har mange høyt utdannede foreldre og derfor mange skoleflinke elever og gode skoleresultater benekter heller ingen. Det hører heller ikke hjemme i en debatt om kommunens skoleinnsats.

Det Trogstad ikke diskuterer er sammenhengen mellom ressursinnsats og kvalitet i skolen. Selv om det finnes flere faktorer så vil det å late som ressursbruken ikke er viktig, være en nokså uforsvarlig holdning fra en leder.

Kan Trogstad beskrive hvilken sammenheng det er mellom ressurser og kvalitet?

Videre hevder Trogstad at tilpasset undervisning handler om mye mer enn økte ressurser. Det er heller ingen uenige i. Men spesialundervisning på Nesodden gies til 4,1% av elevene mot 7,8% som landsgjennomsnitt. Det betyr at mange færre elever med behov for tilpasset opplæring får hjelp i Nesodden enn i andre kommuner. At ikke Trogstad kan ta tak i dette enkle faktum og innrømme vanskene er oppsiktsvekkende.

Kan Trogstad bekrefte at kommunen har problemer med å gi elever med utfordringer tilstrekkelig støtte?

Utdanningsforbundet viser til en skole hvor 20% av elevene er i risikosonen for ikke å klare videregående.

Kan Trogstad i steden for å bortforklare problemene, komme med tiltak som kan løse denne utfordringen?

Vi trenger ledere som er opptatt av kvalitet og som ikke prøver å feier utfordringene under teppet.

Nesodden Rødt

Geir Christensen

Kjellaug Myhre

Budsjett og økonomiplan 2019-2022 - Rødt sitt forslag

Hovedpunktene i Rødt sitt budsjettforslag er:

Forslag som kan redusere forskjellene i kommunen. Det er bl.a.:

 Økte midler på driftsbudsjettet, både en rekke enkelttiltak som kantine på Nesoddtunet og vikarmidler samt en pott til fordeling etter rådmannens vurdering av hvor presset er størst.

 Fattigdomstiltak, som handler om å

• holde barnetrygden utenfor sosialhjelpsberegningene
• flere kommunale utleieboliger

• Boligprosjekter etter gamle husbankregler som kan gjøre det mulig for ungdom uten velstående foreldre, enslige forsørgere osv å komme inn på boligmarkedet.

Fra kortsiktig budsjettstyring til faglig ledelse av kommunen.

Kortsiktig økonomistyring kan ødelegge viktige velferdstilbud med kutt som gjør de uvirksomme eller uforsvarlige. I bunnen for all planlegging og budsjettering må det ligge faglighet vurderinger av hva som gir gode tjenester. Økonomien gir begrensinger, men må sees i sammenheng med de faglige vurderingene og være langsiktige. (Hva «tjener» kommunen på å kutte et spesialpedagogisk tiltak for barn må vurderes langsiktig. Øker det kommunens utgifter om 5 år?)

Tiltak for å øke kommunens inntekter Det er bl.a.:

 Krav til staten om fullfinansiering av reformer og at kommunene får beholde mere av skatteinntektene.

 7 promille skatt på næringseiendom

 En del innsparingsforslag

Verbalforslag

Graderte betalingssatser kulturskolen

Det innføres graderte satser på Kulturskolen etter samme regler som for barnehager. Rådmannen bes om sak om utforming av ordningene.

8 stemmer (2 R, 2 V, 4 SV) og falt

Endringer til rådmannens forslag Punkt 8:

Utvalgene får fullmakt til omfordeling innen for sine områder. Rådmannen får fullmakt til mindre budsjettjusteringer og omfordele stillinger/driftsmidler på inntil 1. million innenfor hele budsjettområdet.

4 stemmer (2 R, 1 Krf, 1 SV) og falt

Kompensasjon for utgifter som staten skyver over på kommunene.

En rekke statlige regelendringer overfører kostnader fra stat til kommune. Eksempelvis betyr statens innstramminger i arbeidsavklaringspenger, innstramninger på støtte til enslige forsørgere, innstramminger på bostøtte at kommunenes budsjett for sosialhjelp blir belastet da kommunene har ansvar i forhold til å sikre alle mennesker midler til livsopphold og bolig.

Tilsvarende skjer på en rekke områder hvor kommunen indirekte får vesentlige utgifter som følge av statlige endringer, uten å bli kompensert for dette.

Ordfører tar initiativ til en politisk kampanje fra kommuner overfor staten for å få fullfinansiert oppgaver som staten har pålagt oss.

Begrunnelse: KommuneNorge sliter med økende gjeld og stram økonomi. Mye av årsaken finnes i statlige reformer som ikke er fullfinansiert. Dette er vansker vi har til felles med de fleste norske kommuner og vi kan som fellesskap bidra til å legge press på regjering og Storting. Nesodden har gode erfaringer med dette.

7 stemmer (2 R, 4 SV, 1 KrF) og falt

Legevakt

Det opprettes lokal døgnlegevakt fra 1/1-2020

9 stemmer (2 R, 2 V, 4 SV, 1 KrF) og falt

Veilys

Kommunen aksepterer eierskap til veilys og gjør vedlikehold ut fra dette.

9 stemmer (2 R, 4 SV, 2 V, 1 KrF) og falt

Arbeidstrening

Kommunen spesifiserer oppgaver i kommunen tilsvarende 10 stillinger for samarbeid med NAV og Remonter om arbeidstrening. Oppgavene skal være av en slik karakter at fast ansettelse er en mulighet ved utløp av avtaleperiode.

6 stemmer (2 R, 2 V, 2 SV) og falt

Minoritetsspråklige barn.

Kommunestyret ber om utredning av mulige tiltak for å øke andelen barn med minoritetsspråklige bakgrunn som benytter seg av barnehagetilbud.

7 stemmer (2 R, 2 V, 3 SV) og falt

Miljøtjenesten inngår samarbeid med rehabiliteringstjenesten på A-hus eller lignende fagmiljø for å bedre kvaliteten på tjenestene.

2 stemmer (2 R) og falt.

Helse

I forhold til beregnet økningen av befolkningen over 67år er budsjettet for perioden 2019-22 klart underbudsjettert, særlig når det gjelder stillinger. I tillegg sier budsjettet ikke noe om kvaliteten på tjenesten og hvordan man har tenkt å møte den forventede eldrebølgen både kvalitativt og kvantitativt. Vi ber derfor om at administrasjonen i ny helse- og omsorgsplan konkretiserer

 Hvilke konkrete tiltak som er nødvendig å iverksettes på området og kostnadene ved dette

 Bruk av velferdsteknologi

 Organisatoriske tiltak

 Prioritering av lavterskeltilbud

 Antall stillinger og ønsket kvalifikasjoner. Det bør framgå hvordan man ser for seg prioriteringen mellom hjemmetjenester, omsorgsboliger og sykehjemsplasser innafor planperspektivet

 Vurderingskriterier for kvaliteten på tjenestene innafor området

7 stemmer (2 R, 4 SV, 1 KRF) og falt

Vurdering av kvalitet i barnehagene

Rådmannen bes om vurdering av kvaliteten i barnehagene. Herunder: voksentetthet og pedagogtetthet i forhold til vedtatte normer. Lekeareal for barn. Forklaring på kommunebarometerets tall på dette område.

4 stemmer (2 R, 1 KrF, 1 FrP) og falt

Nedskjæringer innenfor psykisk helse.

Vurderinger av kutt på Nesoddtangen gård tas ut av langtidsplanen. Begrunnelse: For brukere av denne typen helsetjenester er det viktig å unngå unødig engstelse. Stadige nedleggingsmeldinger bidrar ikke til god helse.

2 stemmer (2 R) og falt

Reduksjon i arbeidsreiser

Arbeid med å redusere arbeidsreiser spesielt og behovet for daglig reising generelt legges inn i klimaregnskapet i tråd med vedtatt plan for klima og biologisk mangfold.

7 stemmer (2 R, 4 MdG, 1 SV) og f

Budsjettforslag med egen inndekning:

Parkeringsavgift

Parkeringsavgift på Fagerstrand sløyfes. For el.biler på Tangen brygge kreves full sats.

3 stemmer (2 R, 1 FrP) og falt

Kommunale boliger

Overskuddet fra kommunale boliger settes på eget fond forbeholdt utbedring av kommunale boliger og kommunal boligbygging. Husleier økes ikke ut over konsumprisindeksen.

5 stemmer (2 R, 3 SV) og falt

Kulturhus

Midler til prosjektering av kulturhus får utvidet mandat til å se på både utvikling av eksisterende kulturbygg og scener og nytt kulturbygg.

6 stemmer (2 R, 4 SV) og falt

Tallbudsjettet ligger her: https://innsyn.e-kommune.no/innsyn_nesodden_politisk/wfdocument.aspx?journalpostid=2018049789&dokid=708830&versjon=1&variant=P&

Det fikk Rødt sine to stemmer og falt

Hvor ble markaloven av?

MDG framhevet hvor viktig avtalen med Høyre og AP etter valget i 2015.   Der stod det flere pene miljøformuleringer. Den viktigste var kanskje:

- Forsterket vern av Nesoddmarka. Etter modell av Oslo, med egne verneområder.

Dette ble konkretisert i kommunestyremøtet i desember 2015 med følgende vedtak fremmet av de samme tre partiene:

Vern av Nesoddmarka

Dette er områder som ønskes bygget ut

Det skal igangsettes en prosess med sikte på at Nesoddmarka skal bli vernet etter markaloven, i tillegg til de ordinære vernemulighetene som Nesodden kommune råder over gjennom vedtak av ny arealplan. Som en del av Nesoddmarka skal det vurderes egne områder som naturreservat eller tilsvarende, og det er et mål at utredninger, høringer og vedtak skal være avklart slik at søknad til statlig myndighet er sendt i god tid før denne kommunestyreperioden er over. Vi skal invitere Frogn til dialog om mulighetene for at også Frognmarka kan få tilsvarende vern.

Siden har vi fått en utredning som går gjennom problemene med en søknad. De var forutsigbare og ikke uoverkommelig.

23/5 2018  ble det stemt over Nesoddmarka om Nesodden skulle søke å få nesoddmarka lagt under markaloven. Nå stemte både Høyre og AP imot (sammen med Frp og V) og det pågår ikke noe arbeid for å få dette til.

MDG har jo gått inn for betydelig boligutbygging i form av en økolandsby som skal ligge marka. Hva skjer da når MDGs samarbeidspartnere i tillegg nå forhindrer det lovede markavernet?

Rødt

Geir Christensen

Ryddighet i debatten om skolestruktur

Er det en god ide og bygge en stor Ungdomsskole og flytte barneskolen inn her?

I et innlegg i AMTA (https://www.amta.no/debatt/politikk/nesodden/enighet-om-skolestruktur-pa-nesodden/o/5-3-500580?fbclid=IwAR3_9VCSeAnPlemshjwEy7vAsyC8px5LFhX6CKAZmPrdgGpXnWaa-ORnkI4) påstår Solum friskt at Rødt «slår fast at alle partier unntatt dem er enige om å bygge en ny, stor felles ungdomsskole «. Det skriver vi slett ikke.
Rødt har derimot i et leserbrev korrigert påstanden i artikkel i AMTA om at det var enighet om å utrede ny skolestruktur. (Se https://www.amta.no/skole/nesodden/politikk/ikke-enighet-om-ny-skolestruktur/s/5-3-493185)



Dette er de vedtatte utredningene vi gikk ut mot:
«Det vurderes en samling av ungdomsskolene på Nesodden. Det vurderes to ulike sammenslåinger:
· Samling av Alværn og Tangenåsen
· Samling av Alværn, Tangenåsen og Bakkeløkka
· Muligheten for å bygge ny barneskole for Tangen-området.
I denne sammenheng bør det vurderes å flytte Nesoddtangen skole inn i lokalene til dagens ungdomsskole, Tangenåsen. Slik vil også Nesoddtangen skole sin tomt kunne bidra betydelig til finansieringen av totalprosjektet dersom den utvikles for sentrumsformål.
· Muligheten for å utvide Myklerud skole, vurdert opp mot bygging av ny barneskole i tilknytning til Bakkeløkka ungdomsskole. Herunder ny utnyttelse av tomten Myklerud skole i dag ligger på.»

Vedtaket ble gjort mot 2 stemmer (Rødt)

Det framgår tydelig av vedtaket at sammenslåing av ungdomsskoler er det sentrale målet, og at en løsning av de mer prekære problemene skal sees i lys av dette. Kommunen har to prekære problemer:

• Myklerud skole må renoveres eller nybygges. Det har Rødt foreslått å utrede og å komme i gang med snarest mulig, men ikke fått støtte fra flertallet.
• Det er overfylt på nordre Nesodden. Ny skole må bygges. Det har Rødt foreslått, uten å få særlig gehør.

Investeringer må gå til det som trengs mest: Myklerud og ny skole på nordre.



Tre spørsmål til Solum
1 Utredninger er dyrt. Hvorfor ønsker Solum å utrede en sammenslåing av alle ungdomsskolene dersom han (MDG) er for å bevare Bakkeløkka uansett?  Det må da være sløsing med kommunens ressurser?
2  Hvor blir det han kaller 0-alternativet(ingen endringer) nevnt? Det må forklares for leserne, ettersom Solum skriver at dette var avgjørende for at MDG stemte for forslaget.
3 Hvorfor stemmer MDG for en langtidsplan som setter av flere hundre millioner til ny stor ungdomsskole hvis partiet ikke ønsker dette?



Storskolen
Isteden har MDG støttet vedtaket om å utrede en gigantisk ungdomsskole. Det passer godt med den voldsomme veksten som ligger som premiss for kommuneplanen og politikken til AP og Høyre.



Både MDG og SV har i ettertid uttalt seg mot gigantskolen. La oss håpe flere følger etter og at det gir seg utslag i stemmegiving i kommunestyret også.
For Rødt blir dette en viktig sak i den kommende valgkampen!  Vi håper MDG blir med på laget mot en slik storskole.

Så håper vi på en debatt som dreier seg om sak. At vi i framtida blir spart for beskyldninger om at vi ikke følger godt nok med i kommunestyrearbeidet eller at vi farer med usannheter. Noe annet ville vi i Rødt finne - ja, nettopp: ​Pussig.

Rødt
Geir Christensen  og Kjellaug Myhre

PS
Når det gjelder investeringer til bygging av skoler som Solum referer til i sitt innlegg vil jeg påpeke at de har ingen sammenheng med skolenes driftsbudsjett. Vi får ikke flere spesialpedagoger eller lærere av det. Tvert imot. Når vi stemte mot kommunebudsjettet for 2019 var det driftsmidler til skolene vi snakket om.