Ildsjelprisen 2019 - de nominerte er:

Ildsjelprisen deles ut for 7. gang under 1.mai-arrangementet på Tangenten ca kl 16:30

Av innsendte forslag er følgende nominert (i alfabetisk rekkefølge):

Gunhild Gjevjon Forslagsstiller Tore Svein Olsen     

Hun gjør en stor frivillig innsats i Nesoddposten. Hun var en sentral person i kampanjen for å få døgnlegevakt tilbake til Nesodden. Hun er aktiv og stiller ofte politikerne til vegs med klare spørsmål. I det siste har hun bidradd til at skolesituasjonen blir skikkelig behandlet av politikerne. Hennes innsats i Nesoddposten og på face book er med på å skape engasjement og demokrati på Nesodden.

Liv Keller: Forslagstiller: Else Frich

Liv Keller har vært en ildsjel for Nesoddhuset i flere decennier. Hun er utdannet keramiker fra kunst og håndverkskolen. Hun var med å starte Nesoddhuset. Der blir vi tatt imot med varme og profesjonalitet. De tar ikke betalt for utstillinger. Hun er et varmhjertet menneske som stiller opp på åpninger med kake og godteri og bidrar til hygge. Hun følger alle de forskjellige utstillingene og bidrar til å utvikle kulturlivet i kunstnerkommunen.

 

Rehabiliteringsteamet i Nesodden kommune v/ Monica Selvèn. Forslagsstiller: Kristine Haugen

Rehabiliteringsteamet er et tverrfaglig sammensatt team av sykepleier, hjemmetrener/helsefagarbeider, fysioterapeut og ergoterapeut. Rehabiliteringsteamets hovedoppgave er å jobbe med hverdagsrehabilitering.  Teamet slipper ikke tak, sier forslagsstiller, men følger opp så lenge det er nødvendig. Det er undersøkende og prøvende for nye tiltak. Det samler folk på tvers av diagnoser og bidrar til sosial kontakt. Å gi tilbake livsgnist og livsmot til å komme igang med opptrening etter alvorlig sykdom er krevende. De yter en innsats betydelig ut over arbeidsplikten.  Teamet arbeider også mye med forebyggende arbeid blandt seniorer.  Bl. a. har de fire steder i kommunen ukentlig gruppetrening kalt  sterk og stødig.

Wenche Størseth (Nesoddtunets venner) Forslagstiller: Inger Johanne

Norberg

Hun leder Nesoddtunets venner og har et helt, sammensveiset team med seg.

Stiftet i 2003 av pårørende, opprettholdes av hjertevarme og entusiasme

Har som mål mer trivsel på Nesoddtunet. De jobber mest i det stille med ukentlig vintralle f. eks.

De lager også arrangementer som det AMTA presenterte som rockekonsert med elvislåter.

De samarbeider med Kiwanis m. Flere om alt fra båtturer, utflukter, feiringer og glede på Tunet.

De følger Nesoddtunet tett og er de eldres velferds- og vaktbikkje. 

Når det er ekstraordinære utfordringer står de opp for beboerne, f.eks. ved å gå i demonstrasjonstog mot nedleggelse av kjøkkenet. ( 17 desember 2015) eller som før jul i fjor da de aksjonerte mot at kantina skulle stenges, et vedtak politikerne ikke hadde fått med seg.

Ruby Wikstrøm (beboeraksjonen): Forslagsstiller: Hanne Pernille Ryel,

Janne Scavenius og Sigmund Espedal

Ruby står bak og opprettet beboeraksjonen!
Det er på grunn av hennes engasjement og initiativ at så mange har kunne finne en felles arena for å mobilisere seg, og til å delta i en veldig viktig debatt, i en veldig sårbar epoke på Nesodden, der mye sto, og fremdeles står (!) på spill! Gruppa hun startet er derfor fremdeles svært aktiv og viktig!

Ildsjelprisen 2019

Ildsjelprisen  deles ut for 7. gang 1. mai. Nesodden Rødt ønsker forslag på

kandidater.
Vi lever i et samfunn som dyrker ledere og makt, hvor elitens meninger veier tyngst.
Vi vil rette søkelyset mot at de viktigste sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra, av ildsjeler og folkebevegelser. Av folk som følger sine brennende hjerter og setter sitt engasjement ut i handling.
De gjør, i det stille, eller synlig i media, en helt avgjørende innsats for å ta vare på mennesker og miljø, og utvikle samfunnet.
Vi ønsker innspill  om enkeltpersoner eller grupper som kandidater til årets ildsjel, innen 25. april. Kontakt May-Liss helst på epost: fjelltante@gmail.com (Tlf 980 85 999)

Se tidligere nominerte her:
 https://roedt.blogspot.com/2018/04/ildsjelprisen-2018-de-nominerte.html
og
https://roedt.blogspot.com/2018/04/ildsjelprisen-2018.html

Skolesymposiet: Det døve øret

Vansker med å få tid til tilrettelagt undervisning (inklusive spesialundervisning) var gjengangeren fra

alle skolene på symposiet. Fra Utdanningsforbundet var meldingen om tid til å se hver enkelt elev den klare meldingen. Dette er den viktigste utfordringen for Nesoddskolen og handler om ressurser (budsjett)

Av de med makt og myndighet vektlegger ingen dette i sine oppsummeringer i AMTA. Kommunalsjef for skoler, Trogstad, nevner det ikke. Ordfører Wickholm (AP) har bisetningen: «samt en del skoler sliter med oppfølging av barn som opplever å ikke trives» Høyres skolepolitiker «Sætre» har også med en bisetning: «Jeg ser også utfordringer omkring ressurser og organisering knyttet til spesialundervisning».

Dette føyer seg inn i rekken av benektelser. Ordfører nekter å si noe om hvor ofte spesialundervisning blir innstilt fordi fordi lærer må vikariere for kolleger ved sykdom. Gjentatte bortforklaringer er avkledd og det er påvist at alle statistikker forteller det samme: Nesoddskolen er blant de skolene i landet som får aller minst ressurser pr. elev. Alle som har fulgt skoledebatten vet dette, men det er ikke mulig å få ordfører eller det politiske flertallet til å innrømme det.

Hvorfor dette skuespillet?

For noen år siden ble den økonomiske styringen av kommunen lagt om. Det ble en stram budsjettstyring og hvor innsparinger og overskudd ble mantraet, på bekostning av kvalitet og for skolenes del, pedagogisk ledelse. Siden den gang har presset på sparing bare økt. Det betyr store overskudd (45 millioner i fjor). Rødt sa fra starten av at denne politikken ville ha konsekvenser for kvaliteten på de tjenestene kommunen leverer og ville ramme sosialt skjevt. Vi har i våre budsjettforslag avsatt betydelige summer til å rette opp mangler som følge av uforsvarlige nedskjæringer. Det blir fnyst av av de partiene som bestemmer. De blånekter stadig for negative konsekvenser. Det truer hele prosjektet om storutbygging av Nesodden og derav investeringsbehov.

10 millioner til skolene

Alternativet er å gi større driftsbudsjetter. Vi lanserte 10 millioner på symposiet. Det løser langt fra alle problemer, men kan gjøres øyeblikkelig innenfor nåværende budsjettrammer. Vi utfordrer opposisjonen i kommunestyret til dette som strakstiltak. Kan vi samles om dette? Så kan vi ta de langsiktige spørsmålene om bedre kommuneøkonomi (som det er forskjellige løsninger på) etter hvert.

Nesodden Rødt

Geir Christensen

Inngbyggerne må få spørre formannskapet

Interpellasjon fra SV og Rødt

SV og Rødt er opptatt av at innbyggerne blir hørt. På forrige kommunestyremøte stilte en innbygger spørsmål om spørreordningen i formannskapet som ble avskaffet uten aktiv votering. Tidligere paragraf 9, nå paragraf 10 «Offentlig spørreordning» er den eneste paragrafen i reglementet som ble endret under fjorårets behandling av reglementet uten diskusjon eller votering.

Paragraf 9 lød «Før møtet settes kan det gjennomføres inntil 30 mins offentlig spørretid. Alle personer bosatt i kommunen kan stille spørsmål. Spørsmålene sendes utvalgets leder eller administrasjonen på forhånd. Alle spørsmål må gjelde kommunale forhold og være av allmenn interesse»

Ny paragraf 10 lyder «Utsendinger fra organisasjoner eller grupper som vil møte for Formannskapet og uttale seg om en sak, skal melde fra om dette til ordføreren senest kl. 10.00 dagen før møtet. Ordføreren avgjør om utsendingen skal mottas.»

Endringen innebærer

• 30 minutters spørreordning for enhver som er bosatt på Nesodden er fjernet

• Det er bare utsendinger fra organisasjoner og grupper som nå kan få uttale seg om en sak, ikke privatpersoner

• Ordføreren bestemmer alene hvilke representanter som får møte i Formannskapet, og hvilke saker og spørsmål som styret blir presentert.

Ikke alle saker som behandles i formannskapet behandles i kommunestyret. SV og Rødt er opptatt av at alle innbyggere får muligheten til å ta opp spørsmål i de organene sakene skal behandles. Det er et viktig demokratisk prinsipp.

Argumentet for avskaffelsen av ordningen «ordningen har blitt brukt kun i sjeldne tilfeller» oppfatter vi mer som et argument for å beholde den – det tar jo ikke mange minutter i året å få spørsmål fra innbyggere og svare på dem, i noen år helt nede i null minutter.

Av hensyn til demokratiet på Nesodden og innbyggernes tillitt til det lokalpolitiske systemet fremmer vi følgende forslag til vedtak:

«Revidering av kommunestyrets reglement legges frem siste kommunestyremøtet før sommerferien. Paragraf 10 foreslås endret til «Før møtet settes kan det gjennomføres inntil 30 mins offentlig spørretid. Alle personer bosatt i kommunen kan stille spørsmål. Spørsmålene sendes ordfører eller administrasjonen på forhånd. Alle spørsmål må gjelde kommunale forhold og være av allmenn interesse.»»

Nesodden SV og Rødt, 5.4.2019

Frykten for engasjerte innbyggere

Tilhørere til kommunestyremøte

Nesodden er en av landets mest lukkede kommuner i følge Pressens Offentlighetsutvalg. Nesodden kom på 341. plass av 423 kommuner. Kritikken handler først og fremst om innsyn, ikke tilgjengelighet i forhold til praktiske oppgaver som søknadsskjema osv.
Viktig kritikk er

• Byggesakssystemet er ikke på nett
  
• Innsynskrav besvares ikke i tide
  
• Gamle postlister er ikke tilgjengelig
  
• Politiske sakspapirer kommer ikke samtidig til politikere og publikum
  
• Retten til innsyn er ikke forklart på hjemmesidene
  
• Kommunen har ikke konsekvent journalføring av interne dokumenter
  

Rapporten bygger på kommunens egne svar. Nesoddposten testet noen av disse og fant større avvik enn det kommunen selv hadde oppgitt. Se: https://www.nesoddposten.no/2019/02/22/manglende-apenhet-i-nesodden-kommune-en-av-landets-mest-lukkede-kommuner/

Historiske årsaker

Lukketheten har historiske årsaker. Nesodden sin aktive befolkning har flere ganger satt politikere og administrasjon på plass. Bl.a. i tre folkeavstemninger ble kommunestyreflertallet nedstemt. Etter hvert har det utviklet seg en negativ holdning til folkelig engasjement. Tydeligst uttrykt av tidligere gruppeleder for Arbeiderpartiet. Han så fram til at det ble slutt på all slags aksjonsgrupper og initiativ og at all politikk ble kanalisert gjennom partiene. Den partipolitiske motviljen mot engasjerte innbyggere har smittet over på noen deler av administrasjonen.



Sparekampanjen forsterker konflikten

Flertallet i kommunestyret har sørget for store kutt på driftsbudsjettene i kommunen de siste årene. Alle ledere måles på budsjettdisiplin og regnskapstall er mye viktigere enn kvaliteten på tjenester. De ansatte i kommunen leverer gode tjenester så langt ressursene rekker. Men budsjettkutt medfører drift som er på kanten av det forsvarlige på noen områder. Det gies avslag på kommunale tjenester som er rettighetsfestet. Det har resultert i at Nesodden ligger på klagetoppen hos Fylkesmannen. Et stadig press på å levere tjenester det ikke finnes penger til, kan medføre behov for å dekke seg. Politisk ser vi det tegne seg en metode:

• All kritikk avvises som feil. Objektive svar er uviktig, finn et fikenblad å argumentere med.
  
• Kritikere er ikke troverdige. Snu debatten til å handle om moralen til de som kritiserer.
  

Aktive innbyggere er en ressurs

Denne udemokratiske tradisjonen må brytes. Aktive innbyggere må oppfattes som en ressurs og støtte, ikke som et problem. Kommune og politikere skal være medspiller for befolkningen. Et slikt grunnleggende holdningskifte krever politiske endringer. Først og fremst at makten til parkameratene i Høyre og Arbeiderpartiet brytes. Det er nødvendig for å få beslutningene ut av bakrommet og ut i åpen debatt, både i kommunestyret og i forhold til befolkningen.
 

Geir Christensen 

Skolesymposiumet: Hvor er elevene, lærerne og foreldrene?

Kommunen arrangerer symposium om skolene 11. april.  Sterke og svake sider

ved skolen, skal vurderes, bygget på egenvurderinger fra skolene.  Dette kan bli en arena for kvalitetsvurderinger og tiltak. Forutsetningen er at elevenes, lærernes og foreldrenes opplevelser kommer i sentrum.

Så langt tyder mye på det motsatte.

Innledere vi kjenner til er  Thomas Nordahl. Han er leder av Nordahlutvalget som har vurdert tilrettelagte tiltak i skolen. Utvalget presenterer gode, men uforpliktende forslag om å flytte kompetanse ut i skolen. Konkret er  forslaget om fjerning av rettigheten som i dag finnes til å få spesialundervisning. Reformer fylt av gode forsetter, men som til slutt bare virker til nedskjæringer, er ikke noe nytt.

I tillegg har rektorene fått stor plass. De måles på om de holder budsjettet og vil ha vansker med å snakke høyt om ressursmangel.

Hvordan elever, lærere og foreldre slipper til er for oss foreløpig ukjent.

Alt er bra i Nesoddskolen? Eller medfører billig drift svakheter?

Får alle elever den støtten de trenger?

Hvordan rangeres Nesodden kommune når det gjelder 

netto skoleutgifter pr. elev?  Hvor ofte innstilles spesialundervisning fordi lærer må settes inn i klasserom? Det er blandt spørsmålene ordfører nekter å svare på. Å blånekte er metoden for å unngå debatt om ressursmangel i skolen.

Politisk ledelse reagerte voldsomt da Utdanningsforbundet før jul la fram rapporten fra UNICEF som plasserte Nesodden på syvende plass bakfra når det gjelder ressurser til skolene. Ordfører (AP) prøvde å latterliggjøre rapporten, og leder av skole- og oppvekstutvalget ba kommunalråd for skole svare. Han trår til å hevder at:  Påstanden fra Utdanningsforbundet om at Nesodden er en av de kommunene som bruker minst ressurser på grunnskolen ikke stemmer. 

Skoleporten.no 

Bortsett fra å fremstille UNICEF som litt useriøse fordi de tar vitenskapelige forbehold, så kommer han trekkende med en annen beregning – skoleporten.no, og fant kommuner i Akershus som lå på linje med Nesodden.   En rask gjennomgang av skoleporten.no viser at denne plasserer oss på 30 plass bakfra. Altså viser begge rapporter at Nesodd Skolen drives på sparebluss.   Når kommunalråden blir konfrontert med  dette nekter han å svare. Vi prøvde derfor med spørsmål til ordføreren i kommunestyremøtet i februar.  

Statistisk sentralbyrå

Ordfører kommer så med en tredje utregning. Statistisk sentralbyrå sine tall fra kommunesektoren, kalt KOSTRA. Her legger han sammen skole og SFO og blånekter fortsatt på at Nesodden er blant de billigst drevne skolene.   KOSTRA sine bruttotall for skole og SFO, som han viser til, plasserer oss på 54 plass bakfra. Vi spurte ikke om SFO. SFO koster  mye fordi vi som pendlerkommune har usedvanlig mange barn i SFO.  (88,1% av nesodd elevene går i SFO - mot 60,9% på landsbasis)   Leser vi  KOSTRA tallene for netto skole utgifter pr barn havner vi på 6. plass bakfra, altså nesten identisk med UNICEF sin rangering.  (Se tabell) Nettoutgifter er penger til undervisning. 

Når ordfører blir utfordret om dette, blånekter han på å svare ut og påstår det tar for mye ressurser å utrede dette.  Og på hans oppfordring vedtar flertallet i kommune at det ikke vil ha opplysninger om dette.

Hvorfor driver ordfører tall-lek  med obskure sammenligninger for å tildekke fakta?

Flertallet i kommunestyret har laget et voldsomt kjør for å redusere driftsutgiftene.  Det knipes maksimalt hele veien, noe som har gitt betydelige overskudd på budsjettet.  Det går ut over kvaliteten, særlig i forhold til elever med spesielle behov.  En oppmerksomhet rundt dette, samt innsyn for politikere og befolkning,  vil antakelig bety vansker med spareprogrammet.  Da er det viktig å avvise enhver kritikk og stå beinhardt på at alt er bra. Det ødelegger riktignok livskvaliteten til sårbare elever, men hva betyr det opp mot budsjettoverskudd?

Det ser ut til å være en ny form for forståelse av «omdømmebygging». Avvis all negativ kritikk  og framstill kritikerne som håpløse.   

På torsdag er det symposium om Nesoddskolen. Vil hovedutfordringen for Nesoddskolen, ressursmangel bli tema? Å skjule denne utfordringen - Gir det et godt utgangspunkt for å utvikle kvaliteten i Nesodd Skolene? 

Geir Christensen

Rødt

PS:

Statistikken kommunen ikke «har ressurser» til å legge fram.

Gå til  https://www.ssb.no/statbank/table/12283/

I kolonne 1 velger du netto driftsutgifter pr.  innbygger  6 til 15 år

I kolonne 2 velger du alle norske kommuner

I kolonne 3 velger du 202 Grunnskole

I kolonne 4 velger du 2018

Trykk utfør og du får oversikt over utgiftene pr. skoleelev for alle norske kommuner. Er dette for tidkrevende arbeid for kommunen? Eller ødelegger fakta for glansbildet?

Boligmarkedet: Vi må temme tigeren

7 av 10 unge får hjelp hjemmefra fordi det nesten er umulig for

På Nesodden bygges bare dyrt - "til markedspris"

førstegangskjøpere å komme seg inn på boligmarkedet selv. Mange tror boligmarkedet er prisgitt «naturens gang», som en vill tiger ingen kan stoppe, skriver tre engasjerte innbyggere  i AMTA  som er fortvilet over et boligmarked som har gått av hengslene.

Det ufrie markedet

Boligprisene ligger nå på Nesodden på to til tre ganger det det koster å bygge. Ikke «naturgitt» men politisk besluttet. Hensynet til profitt skal gå foran folks rett til å bo og  mekanismene som kan hindre monopolpriser er fjernet.  Vi kan bygge boliger ungdom og skilte har råd til å kjøpe, bare spekulantene holdes utenfor.   Forutsetningen er at boligene holdes utenfor  det ufrie «monopolmarkedet» slik at prisene kan presses ned mot byggekostnadene, og kostnader til spekulanter kan unngåes.  På Nesodden er det politiske flertallet mot dette. De er hellige tilhengere av «markedet – les utnytting av boligsøkere.

Kommunen må ta grep

Rødt ønsker at kommunen skal være en sentral aktør for å framskaffe billige boliger. I år kommer boligsosial handlingsplan opp til revidering.  Forslag i den er vi ikke ferdig med, men sentralt vil være:

Utleieboliger

Kommunen kan bygge mange boliger a la Kløverveien (Ungdomsboliger hvor du kan leie i inntil 5 år med enslige forsørgere som prioritert gruppe)   Forslaget vårt som ble nedstemt sist var å bygge 25 utleieboliger årlig.
Sentralt her er å få kommunen til å slutte å være hushai – ta markedsleie – men se dette som et sosialt tiltak hvor kommunen bare skal ha dekket kostnader. (Kommunen har store overskudd på sine utleieboliger nå, som går til kommunekassa)

Tilrettelegge for borettslag med husleieregulering.

Slik ble hele Tangenbyen bygget ut.  Her må kommunen bidra med f.eks. tomt eller andre tiltak. Husbanken må koples på.  Kommunen bygger for tiden bare omsorgsboliger.  På Fjellstrand som såkalt offentlig/privat samarbeid. Det gjør boligene der urimelig dyre. På tross av det  blir de 20 boligene som selges subsidierer  av husbanken  med over 1,6 million pr. bolig.  Boligene får derfor prisregulering etter konsumprisindeksen og kommunal tildelings rett, og vil med tiden bli billige ved videresalg hvis kommunen passer.  Her oppfordrer vi boligsøkere å gå sammen og stille krav om tilrettelegging fra kommunen.

Utbyggingsavtaler

Rødt fremmer til alle større utbygginger at det skal lages utbyggingsavtaler:
«I utbyggingsavtale inntas at 30% av bebygget areal skal være boliger hvor kommunen har tildelingsrett og det lages borettslag med regulerte priser etter konsumprisindeksen.   Disse boligene belastes ikke med tomtekostnader. Avtalen må sikre at disse boligene får salgspris pr kvadratmeter minst 25% under kvadratmeterpris forøvrig i området.»    En slik avtale forutsetter at kommunaldepartementet gir dispensasjon fra lovverket.

I kommuneplanen  ønsker det politiske flertallet å stadfeste at det ikke skal gjøres. Der foreslåes:«Utbyggingsavtaler kan regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene innenfor et avgrenset område til markedspris»  Det må oppfattes slik at dispensasjonsbestemmelsene ikke skal prøves.
Rødt foreslo å ta ut «til markedspris».   Det ble nedstemt.

Opinionen

En massiv opinion for å presse fram boliger til overkommelige priser for førstegangsetablerere m.m. Trengs. Kanskje boligopprøret i Oslo kan være en inspirasjonskilde: https://www.facebook.com/Boligoppr%C3%B8ret-377640512825879/

Geir Christensen

Hva Nesodden betyr?

Jeg kom til Nesodden i 1992. I en tid da boligprisene var på et nivå som gjorde at et ungt kunstnerpar

Olga Papalexiou

med småbarn hadde mulighet til å skaffe seg bolig og etablere seg. Jeg ble veldig glad iNesodden fordi det var et sted med mange forskjellige mennesker fra alle samfunnslag og yrker som trivdes i halvøyas naturskjønne landskap og nærheten til hovedstaden.

Følelse av fellesskap

Nesoddens unike geografiske plassering ga en spesiell følelse av tilhørighet og felleskap som man ikke møter mange andre plasser. Dette gjorde at jeg som mange nesoddinger full av dugnadsånd og pågangsmot, bidro med mine ressurser til felles kulturprosjekter og arrangementer opp igjennom årene.

Feil utvikling

På Nesodden har jeg sett hvordan tjenester og etater har gradvis blitt flyttet vekk fra kommunen vår, hvordan grøntområder fortrenges av en til tider aggressiv utbygging og hvordan boligprisene har blitt så høye at de bare tillater folk i høytlønte stillinger til å etablere seg i vår kommune.

De økonomiske ulikhetene har økt på Nesodden og de som befinner seg på nederste delen av skalaen merker at de ikke alltid får den hjelpen de trenger fra kommunen, som for eksempel rimelige kommunale utleieboliger, startlån for å skaffe seg bolig, eller god nok oppfølging etter helseproblemer. Resultatet blir at Nesodden mister nettopp det som har vært kommunens særpreg: det menneskelige mangfoldet og sin grønne karakter.

Jeg mener kommunen bør bestrebe seg for å bevare dette mangfoldet og legge til rette for at ideer og prosjekter får mulighet til å utvikles og skape en vibrerende næringssektor på halvøya. Nesodden med sitt særpreg har potensiale for å bli et sentrum og ikke bare en sovende forstad for hovedstaden.

Jeg har bodd såpass lenge på Nesodden at jeg husker det hesteskoformet torget på Tangen sentrum før det ble en shoppingsenter av typen micro-Oslo City. Nesoddens særpreg forsvinner i takt med  penger interessenes kolonisering av flere og flere områder i vårt lille samfunn.

Jeg ønsker i stedet at kommunen skal legge til rette for kreative grunde prosjekter som gagner nesodd befolkningen  og i tillegg oppfordre og støtte sosialt entreprenørskap, som kan gi flere gevinster for det lokale samfunnet. Slike initiativ trenger andre rammer enn de rene kommersielle prosjekter.

Arvesølvet

Til slutt mener jeg at det er avgjørende å få på plass lovfestet vern av Nesoddmarka. Marka sammen med Nesoddens kyststi er kommunens arvesølv som vi er nødt til å ta vare på.

Kort Sagt ønsker jeg at vi som fellesskap skal jobbe for solidaritet, åpenhet og estetikk.

Olga Papalexiou