Bompenger - ofte til skade for miljøet.

Å få redusert behovet for pendling(reising) og få overført mye nødvendig trafikk fra bil til kollektive reiseformer er svært viktig. Bompenger virker motsatt - til framvekst av mer biltrafikk. Rødt har konsekvent gått mot å bruke bompenger som særskatt/betalingsordning for veiutbygging.

Våre begrunnelse er:

Bompenger gir lett tilgang til betaling for veiutbygging og medfører at veier blir prioritert foran kollektivutbygginger. Et godt eksempel er den nye tunnelen under Oslofjorden som hovedsaklig skal bompengefinansieres. Det er et prosjekt som først og fremst gir konkurransefortrinn til tungtransport på vei i forhold til gods på jernbane og bringer mere tungtransport over på vei.

Trafikkmengden (ca 7500 biler i døgnet) gjør ikke firefeltsvei nødvendig under Oslofjorden. Tunnelen til foreløpig 3,5 milliarder bygges i hovedsak «for å bedre sikkerheten». Det er en kjent sak at ulykkene er knyttet til tungtrafikken. De drøyt 1000 trailerne daglig mellom Sverige/Østfold og Buskerud/Vestlandet er det altså vi skal bygge tunnelen for. For den prisen kunne vi fått langt mer enn 1000 trailer over på ca. 40 godstog med utbygging av godsterminaler m.m.

Å stenge tunnelen for tungtrafikk og bruke pengene på å få godtrafikk over på tog på denne strekningen hadde gitt langt bedre sikkerhet, ikke bare i tunnelen, men på strekningene mellom Svenskegrense og Bergen. Fordi det er lett å finansiere veier med bompenger blir slike sammenligninger ikke gjort. Og vi får kjempeinvesteringer, grunngitt i trafikksikkerhet, som i realiteten øker mengden trailere på viktige veistrekninger. Det betyr redusert sikkerhet totalt sett.

Bompenger rammer sosialt skjevt og legger belastningen for fornuftig veiutbygging på få.

Et eksempel er den nye innfartsveien til Nesodden. Den er samfunnsmessig fornuftig. All varetransport og kollektivtrafikk mellom Nesoddlandet og Follo går på vei. Nåværende bakker skaper kaos noen dager hver vinter. Veien blir til gled for hele samfunnet og bør finansieres over en skatteseddel med progressiv skatt på inntekt og formue. Nå kommer all trafikk inn og ut av Nesoddhalvøya til å bli skattelagt. Det rammer spesielt pendlerne som reiser daglig mellom Nesoddhalvøya og andre deler av Follo. Det blir også en ekstraskatt når du skal fornye pass eller gjøre andre nødvendige æren i vårt planlagte langreiste samfunn.

Kollektivtrafikken er svært dårlig og er ikke mulig å bruke for mange. Vi sjekket RUTER. Heller ikke nå er det mulig å komme fra Nesodden til Ski og begynne på jobb klokka 07:00 som en av oss har gjort i mange år. Det er mulig å komme på jobb kl 08:00 hvis du reiser fra nordre Nesodden ca 06:10.

Her er altså ikke kollektivtilbudet slik at det er noe reelt alternativ.

Bompenger er en dyr skatteform. Opp mot 30% av pengene som kreves inn går til administrasjon/renter m.m.

Trafikkregulerende tiltak

Rødt kan støtte bompenger/veiavgift brukt som trafikkregulerende tiltak. Dette gjelder f.eks trailerne som kjører fra svenskegrensa til Bergen parallelt med jernbanen. Det gjelder også for de som kjører matpakka si i bil mellom steder med god kollektivtrafikk.

Tilsvarende tenker vi om parkering. Tangen brygge kan godt koste dyrt. Der er kollektivtrafikken så god at bilbruk er luksus. Avgiften på Fagerstrand brygge burde sløyfes. Den har ingen trafikkregulerende virkning.

Geir Christensen 

Nesodden Rødt

Lytt til de næringsdrivende på Fagerstrand brygge

Fagerstrand brygge sett fra lufta. Bilde NYD

Dykkerskolen er en godt etablert bedrift på Fagerstrand, de ønsker å utvikle seg videre på dypvannskaia. Samtidig kan store deler av dypvannskaia åpnes for allmenheten. Det finnes næringsdrivende som godt kunne tenke seg en strandpromenade med maritim næring, undervisningsinstitusjoner, kafeer, båtforretninger, og annen næring som er avhengig av kai/sjø.

Det er ikke vanskelig å forstå at utbyggere og meklere ønsker boligkomplekser med umiddelbar nærhet til sjøen, og unike solforhold ala Spro havn. Verdiforskjellen på Fagerstrand brygge regulert som næring, og samme tomt regulert som boligformål er formidabel. At Cirkel K ønsker mest mulig penger for tomta er logisk. Det er lang erfaring i

Rødt sin andrekandidat – Helge Hoff –
oppfordrer kommunestyret til å lytte til
de næringsdrivende etter oppslaget i
AMTA på fredag.

kommunen for at tomter regulert til «kombinerte formål» slik brygga er nå, ender opp med bare boliger. Her er det viktig å holde hodet klart for hvem sine interesser kommunen tar hensyn til. Spørsmålet blir, hva gjør det med Fagerstrand? Skal Fagerstrand bli et levende senter som folk reiser til, eller et sted folk sover og reiser fra hele dagen.

Om brygge reguleres tilbake til næring eller hele området får rekkefølgebestemmelser som sier at næringsutvikling må gjøres først, før det tillates boligbygging, vil det fortsatt være mye igjen for utbyggere og meklere å meske seg på. Med prioritering av næring vil vi kunne se et tettsted utvikle seg som en naturlig synergieffekt av en livskraftig nerve.

Dialog med de næringsdrivende

Rødt utfordrer partiene til en åpen og ærlig diskusjon om området. En god start vil være om alle partiene ville si hvordan de ser for seg utviklingen av Fagerstrand. Vi i Rødt vil jobbe for Fagerstrand som en kystperle i utvikling. En kystperle med næringsliv og private boliger hånd i hånd. Vi mener det må legges til rette for at alle skal oppleve at de passer inn. En ny strandpromenade, den offentlige stranda, båtforeningen, og CircleK området under ett, som et stort og innbydende Fagerstrand for alle, ikke kun for de som har penger.

Vi utfordrer formannskap og plan og teknikkutvalget til å møte de næringsdrivende for å konkretisere hva som skal til for at brygga kan bli et voksende næringssenter og livsnerve for Fagerstrand. Dette er store spørsmål, med enorm innvirkning på Fagerstrand, så hva med å ta diskusjonen dit hvor vi diskuterer for å lære og forstå, heller enn for å overtale andre. 

Et falsk bilde

Når vi leser diskusjoner rundt fremtidens Fagerstrand er det lett å få inntrykk av at det enten må etableres et kommunesenter nr to med et par tusen nye boenheter, eller så vil Fagerstrand dø ut.  Fagerstrand har klart seg så langt, og vil klare seg videre, men det hadde vært kjekt om de styrende organer la til rette for den utviklingen vi som bor på Fagerstrand ønsker, istedenfor å prøve å tvinge på oss utbyggere og mekleres våte drømmer.  Vi synes det høres lite lurt ut å bygge masse boenheter før det er kapasitet i infrastrukturen, de lokale skolene, og barnehagene. Vi Rødt mener at de som vet best, er de som har valgt å bo på Fagerstrand, de som har valgt å etablere seg på Fagerstrand. Vi ønsker å forbli i tett dialog med disse, de lokale kreftene, som til syvende og sist er Fagerstrand. 

Storskole: Hva er argumentene?

Skal 800 elever få plass her?

Merete Hansen gir et langt tilsvar til mine spørsmål om fordelene med storskole hun påstår finnes.  Hun diskuterer mange andre spørsmål enn skolestørrelse som jeg ikke kommenterer. All argumentasjon angående storskoler mot småskoler er misvisende fordi har vi ikke har små ungdomsskoler på Nesodden. De er mellomstore. Og derfor har de ikke ulempene som tilskrives småskoler. Argumentasjonen for storskoler er i beste fall forvirrende:

1. Utgangspunktet er en påstand om at det finnes lite forskning. Hvis det finnes lite forskning, da virker det i hvert fall totalt uansvarlig å legge ned og slå sammen skoler uten å kunne vise til pedagogiske og psykososiale fordeler ved en slik sammenslåing. Men faktum er at det finnes betydelig forskning som påviser en sammenheng mellom storskoler (over 400/500elever) og negative trend, som dårlige resultater for vanskeligstilte elever, mindre lærerengasjement, mer mobbing og stress, osv. Denne er kanskje spesielt viktig for Nesodden:   https://forskning.no/skole-og-utdanning-barn-og-ungdom/store-skoler-skaper-lukkede-miljoer/530210?fbclid=IwAR3r-t8yId-tHz9pl0FeugBTNW067aj5BfoRsWgh_xtX6kLBfj6i4neFTXE 

2. Så argumenteres det for at det er det pedagogiske innholdet som er viktigst, ikke antall skoler.  Det er selvfølgelig mange flere faktorer en skolestørrelse som betyr noe for skolekvaliteten, men når du sier skolestørrelse er uviktig i en artikkel som argumenterer for storskole så er logikken litt svak?

3. Elever å forholde seg til?

På store skoler kan lærerne spesialisere seg og undervise i færre fag framholder du. Samtidig skriver du at det er stor forskjell om en lærer må bli kjent med 60 eller 120 elever. Er det ikke nettopp spesialisering og færre fag som betyr at læreren får flere elever (klasser) å forholde seg til? Er det ikke å se eleven og pedagogikken det som skal ha forrang? Her argumenterer Hansen mot seg selv.

4. Det er allerede i dag klikkdannelser på de to skolene vi har. Da skal det være  bedre å jobbe med hele ungdomsgruppen sammenslått?  Forskningen er entydig på at storskoler forsterker klikkdannelser og gjør klikkene mer lukket. Hvordan kan det være letter å jobbe med et forsterket problem?

5. Er elevene på sin aller første alene hjemme fest med elever fra andre skoler? For meg gjorde barna sine første skritt sammen med venner fra klassen. Nettopp at utviklingen var der, i for meg kjente omgivelser, og ikke i en lukket klikk med ungdom og foreldre jeg ikke kjente i en storskole viktig.  

Det er ikke et ungdomsmiljø på Nesodden, men mange. Å stable alle sammen for å se helhet betyr ofte at du ser lite. Påstanden om at oversikt og samarbeid er lettere på en stor skole enn en liten skole faller på sin egen urimelighet.

6. Helsesøster psykolog osv:

Ingen elev kommer til å møte et lapp på døra til helsesøsteren hvor det står at hun skal være på jobb om tre dager. Elevene i hver skole skal vite hvilke ukedager helsesøsteren er tilstede og skal kunne oppsøke vedkommende da.  Å se like problemer gjøres vel av fagpersonell uavhengig om elevene er på en eller to skoler. Lærerne i en storskole kjenner ikke største delen av elevene som går på deres skole. Dermed blir avstanden mellom elever og ansatte større og forholdet dem i mellom mindre personlig.  At det er oversiktlige forhold hvor elever som trenger støtte faktisk blir sett  og fulgt opp gjøres best innenfor små enheter.

7.  ...ressurser til ledelse, merkantilt personell, renhold, vaktmestere ikke øker parallelt med elevtall. Det er ikke min erfaring heller. Jo større organisasjon jo flere konsulenter, controllere, mellomledere, direktørstab osv samt en uendelighet av møter er min erfaring. Jeg har aldri sett noen stordriftsbesparelse, bare stordriftskostnader til et esende ledersjikt med kontrollbehov. Har du et eneste tall eller eksempel som underbygger påstanden din? 

Renhold koster som oftes pr.  kvadratmeter så det kan du bare spare på hvis hver elev får mindre plass. Og store skoler genererer mer hærverk. ( se forsknings-henvisning tidligere) 

8. Vi må sikre en modell som fører mest mulig av skolebudsjettet brukes på det som har effekt.... Det er alle enige om, men hvorfor vil det å slå sammen klasser for å kunne dele de opp igjen i noen fag en god strategi? Vil ikke det bare medføre store klasser og budsjettkutt  - altså mindre penger til det som fungerer... tid til hver elev?

9 Når hun til slutt hevder at "for eksempel å endre lærernes vurderingspraksis, tilbakemeldingskultur og redusere antall vurderingssituasjoner, vil gi en større effekt enn å beholde små skoler", tar jeg som en bekreftelse på at skolestørrelser har betydning og at storskoler virker negativt.

NB: For å unngå et vurderingssystem med mange eksamener og tester, kreves det at læreren er godt kjent med elevene på flere nivå en bare det faglige. Et slikt vurderingssystem er mye mer tidskrevende enn å sette et tall på en eksamen. Hvor gjøres dette best?

Helt til slutt

Merete Hansen er interessert i å ikke utelukke muligheten for at en modell er bedre enn en annen. Det er bare det at den dagen skolene er sammenslått,  Alværn er nedlagt, og deler av skoleplassen på Tangen er solgt, da er det ingen vei tilbake. 

Olga Papalexiou

Geir Christensen

Her er innlegget vi argumenterer mot:

Det er vanskelig å være bastant i argumentene i denne debatten fordi det finnes lite forskning på om skolestørrelsen alene har en betydning for læringsmiljø, sosial kompetanse, trivsel, elevmedvirkning m.m. Derimot finnes det forskning på hva som virker, og her er de menneskelige ressursene viktigst. I mitt innlegg prøver jeg å få frem at det er hva vi voksne på skolen gjør som er avgjørende, og ikke hvilke bygningsmessige rammer vi har. Derfor mener jeg at når et regnskap for "fordeler og ulemper" skal gjøres opp, så er det ikke belegg for å argumentere for at det pedagogisk er en eller to skoler som er best. Men som jeg skriver forutsetter det uansett at de ansatte har fokus på godt skolemiljø og at det utøves god ledelse.

Det vil koste mindre å drifte en storskole? Hvorfor er det billigere å drifte en skole med 800 elever enn en med 400 elever? (Se https://www.dt.no/…/storskole-pa-ungdommens-b…/o/5-57-774077Erfaring min er at ressurser til ledelse, merkantilt personell, renhold, vaktmester ikke øker parallelt med elevtall. Jeg ser at du viser til en artikkel i Drammens Tidene der artikkelforfatter Heidi Frantzen peker på at studier viser at store skoler har høyere kostnader. Det hadde vært spennende å spørre henne om hun har belegg for dette? Så vidt meg bekjent finnes det ikke dekning for de påstandene hun viser til, og da har jeg tatt utgangspunkt i erfaringen min.

Med spareiveren i vår kommune – er det ikke mer sannsynlig at innsparingene fører til budsjettkutt?Hvilke utslag kommuneneøkonomien gir på ressurser fremover er vanskelig å spå, og derfor må vi sikre en modell som fører til at mest mulig av skolebudsjettet brukes på det som har effekt for elevenes læring og trivsel. Samtidig må vi sikre at elevene kan få lik tilgjengelighet til idrettsarenaer, svømmebasseng, kulturarenaer o.l.Det gir læreren mer tid.....til å bli godt kjent med elevene?For å presisere hva jeg mener med stordriftsfordeler med tanke på lærerressurser; en lærer på ungdomsstrinnet skal i snitt undervise ca 17 undervisningtimer pr. uke. Hvilken sammensetning disse timene har avgjør hvor mange elever, fag og trinn læreren må forholde seg til. Dersom læreren hovedsakelig kan undervise på ett trinn og ha et tett og godt samarbeid med andre faglærere på dette trinnet, så vil det være sannsynlig at kvaliteten øker. Læreren kan bruke mer tid på elever og undervisning og mindre tid på å skaffe seg oversikt over mange elever og mange fagplaner. Det er stor forskjell i arbeidsmengden om læreren for eksempel kan konsentrere seg om tre fag, mot for eksempel fem. Det er også stor forskjell om en lærer skal bli kjent med 60 elever i sitt årsverk eller 120, og det er ikke uvanlig at en lærer må bli kjent med 120 elever eller mer.

Hvorfor gir en skole med 800 elever den enkelte elev større sjanser for å finne likesinnede enn en skole med 400 elever og at færre vil føle utenforskap?Du viser til en artikken som nettopp poengterer at hva de voksne gjør har større betydning enn størrelsen på skolen. Da jeg gikk på grunnskolen var vi tre jenter i klassen, og selv der ble det klikkdanning og vi var alltid to mot en i ulike konstellasjoner. Det er klikkdanninger i dag på de to skolene vi har og ungdataundersøkelsen viser at ungdomsmiljøet ikke er godt nok. Tidligere dette skoleåret oppsøkte gjenger fra Alværn elever på Tangenåsen for "å ta dem". Jeg har tro på at ungdomsmiljøet på nordre del av Nesodden er så lite at det vil være fordelaktig å jobbe med det som en enhet. Elevene møtes på tvers i aktiviteter, på fester og lignende. Videre skal de fleste av disse møtes i et felles skolemiljø på videregående, og da er det fint å bygge trygghet i et stort miljø tidlig. Alle elever ønsker å tilhøre en gruppe; kjenne seg inkludert og dette må skolen aktivt bidra til. For noen elever er det utfordrende og i et større miljø er det både lettere for skolen å bidra med flere aktiviteter og det er større sannsynlig for at alle finner noen med de samme interessene som dem selv. Jeg vet at mange tenker at dette kan være utrygt, og derfor er det viktig at skolen tar et aktivt ansvar for at alle er inkludert. Dette gjelder også uavhengig av skolestørrelse.Er en helsesøster som er to dager i uka på en 400 elevers skole mindre tilgjengelig enn en helsesøster 4 dager i uka på en 800 elevers skole?Til dette spørsmålet vil jeg helt klart svare JA, fordi at når sårbare ungdommer tar mot til seg og banker på helsesykepleiers dør, så må det ikke stå en lapp om at det er kontordag først om tre dager. Da er det ikke lenger sikkert at motet til å ta kontakt er der. Tilgjengelighet på lavterskeligtilbud er viktig for alle!

....en større skole vil støttefunksjoner som helsesøster, psykologer, ungdomsarbeidere og lignende få bedret tilgjengelighet og bli tydeligere ressurspersoner... Hvorfor det?På en skole har vi systematiske møter med for eksempel PPT, skolepsykolog (for de skolene som er heldige å ha det), helsesykepleier, ungdomsstjenesten o.l. Disse møtene kalles for eksempel Ressursteam. Her diskuteres blant annet sårbare elever (etter samtykke fra foresatte). I ressursteamene er det viktig å bygge tverrfaglig kompetanse om ulike problemstillinger; skolevegring, press, spiseforstyrrelser, rus o.l. I slike møter legger skolene plan for tilrettelegginger og tiltak for grupper og den enkelte. I et slikt møte vil det ikke ta dobbelt så lang tid å diskutere to elever som en, dersom problemstilingen er lik. På denne måten har jeg erfart at dersom ressurspersonene sitter mindre i møter og er mer tilgjenglige for å faktisk hjelpe oss med ungdommen, er det bedre utnyttelse av ressursene. Det vil også være besparende å ikke forholde seg til to ulike administrasjoner og to kulturer. Igjen; dette er det lite forskning som kan understøtte og jeg bruker derfor min erfaring.

Er det lettere å forebygge, oppdage og følge opp rusproblemer i en storskole enn en mindre skole? Er å samle foreldrene lettere på en stor skole enn på en mindre skole?Foreldresamarbeid er viktig og kan være utfordrende både på store og små skoler. Som jeg har pekt på tidligere er ungdommenes fritid ikke nødvendigvis knyttet til skoletilhørlighet på Nesodden. Når ungdommen er på sin aller første fest sammen med elever fra en annen skole er terskelen for å ringe foreldrene og høre om det er voksne til stede, kanskje litt høyere enn dersom det er til andre foreldre som har vært på samme foreldremøte og hørt den samme formaningen om hvor viktig nettopp det er. At vi foreldre blir kjent og hører de samme oppfordringene om å være til stede i ungdommens liv gir oss større trygghet til å tørre nettopp det. Jeg tror at det ville gitt oss et verktøy for å forebygge tidlig rusdebut. Dersom vi i tillegg hadde fått til rusfrie ungdomsaktiviteter så hadde kanskje ikke "alenehjemmefester" vært det eneste alternativet på fredagskveldene.

Jeg er ikke forsker, jeg er en praktiker som jobber for at vi skal få en god offentlig skole som utjevner forskjeller og som bidrar til livsmestring og god faglig utvikling for alle. Mitt poeng med å kaste meg ut i denne debatten er ikke å hevde at stor skole automatisk gir kvalitet, men at vi heller ikke kan utelukke at stor skole gir kvalitet!Du avslutter med en artikkel "det ikke er lett å være ung", om en generasjon som har store utfordringer med stress. I en rapport fra 2017 har NOVA undersøkt hva som ligger bak unges selvrapporterte psykiske plager, og har sett på skolepress, kroppspress og sosiale medier. "Kunnskapsdepartementet bestilte i 2017 en systematisk kunnskapsoversikt om årsaker til skolestress. Stress i skolen skyldes ifølge kunnskapsoversikten en opplevd ubalanse mellom krav og forventninger på den ene siden og støtte fra skolen på den andre siden. Det handler både om forventninger elevene har til seg selv, og forventninger fra skolen, lærerne, foreldrene og samfunnet hvor de skal få en jobb og lykkes. Kunnskapsoversikten har fire konkrete råd til hva skolen kan gjøre for å motvirke stress: 1) engasjerende undervisning, 2) godt læringsmiljø, 3) jevn arbeidsbelastning, 4) unngå utvikling av «stresskultur» på skolen". https://www.regjeringen.no/…/prop.-121-s-20…/id2652917/sec3… 

For å motiverke en prestasjonskultur på skolen vil det være mer nærligende å tro at for eksempel å endre lærernes vurderingspraksis, tilbakemeldingskultur og redusere antall vurderingssituasjoner, vil gi en større effekt enn å beholde små skoler.

Merete Hansen, mor, lærer og skoleleder