Storskole – bullshit

 Når elevene fikk høre om storskolen fikk vi fort kommentarer som “det er jo bullshit” og “dette er helt idiotisk”. Flere av Tangenåsen elevene så på storskolen som ren galskap og de fleste med unntak av noen få var negative og mente at skolestørrelsen er bra som den er. Vi antar at rundt 90-95% var mot og rundt 5-10% var for storskole.

På Alværn ungdomsskole var det tydelig at elevene på skolen var lei av skolebygget og det var mange som mente at skolen nærmest var falleferdig. Men mange var likevel negative til storskole bl.a fordi de mente at det ikke løste problemet med at de fleste har lang reisevei til skolen. Det var få som hadde noe positivt å si om storskolen annet enn at det ville blitt et nyere bygg. Vi antar at rundt 80% av de vi pratet med var negative til storskolen mens noen få mente det var bra fordi det vil være bedre en slik Alværn er nå.

Hvorfor nei?

Elevene som var mot mente blant annet at en storskole kan føre til:

• 
  at det blir færre steder å bytte til p.g.a. mobbing eller andre grunner
• et dårligere miljø
• mer mobbing
• mer utestenging
• mer press på elever
• lang reisevei
• mindre oversikt
• mer ensomt
• for mange elever
• Miljøutslipp under byggeprosesser
• Elevene får mindre oppmerksomhet fra lærerne

Det var også mange som forsvarte dagens skolestørrelse og mente at ting fungerer fint nå. Spesielt på Tangenåsen var det mange som var fornøyd med at lærerne kjente alle elevene og mente at de ikke var mulig på en storskole.

Samarbeid

Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom, AUF og Elevorganisasjonen har samarbeidet om å undersøke elevenes holdninger. Vi i de nevnte ungdomsorganisasjonene mente at elevene ikke hadde blitt hørt på i storskole saken. Det er tross alt ungdomsskole-elevene selv som vet hvordan det er å gå på ungdomsskolen. Vi besøkte derfor alle ungdomsskolene på Nesodden, gikk bort til elever fra de forskjellige trinnene, informerte dem om saken, og hørte så hva de tenkte. Ut av undersøkelsen og ett etterfølgende debattmøte kom vi til en felles uttalelse. Der framgår det bl.a.:

Vi mener at det å samle rundt 800 elever på en skole delt på 9 trinn er en dårlig ide, med tanke på at vi ikke har noen forskning som kan vise at en slik skole vil bidra til bedre læring eller bedre sosiale forhold. En stor-skole vil føre med seg problemer; bl.a så vet vi at de større skolene ofte har en tendens til å skape skolemiljøer delt opp i flere “populære” og mindre “populære” gjenger. Vi vet også at lærere føler seg mindre ansvarliggjort for elevenes læring og trivsel på store skoler i forhold til på mindre skoler.

Blir det storskole?

Kommunestyret vedtok den 18. juni at de skulle videre-utrede mulighetene for storskolen mer i detalj. Dette betyr i praksis at de setter beslutningen på vent. Om vi får et nytt flertall etter valget uten Høyre og Arbeiderpartiet vil det være mulig å stanse storskole galskapet. Men om det blir et lignende flertall som i dag etter valget vil det antageligvis bli grønt lys for storskole-bygging. Derfor anbefaler jeg alle på Nesodden som er over 18 til å stemme Rødt i kommunevalget, fordi Rødt er det partiet som har vært tydelige motstandere av storskolen fra starten av, og er det eneste partiet som er helt klare på at vi må skape et flertall uten de gamle AP og Høyre-pampene. Jeg håper også at ungdom som er mot storskolen ønsker å bli med i kampen mot storskolen og melder seg inn i Rød Ungdom.

Syver Kleive Kolstad

MacDonals i Vanntårnet?

Mot Rødt og SV sine stemmer har kommunestyret vedtatt å lage et aksjeselskap, døpt Tangenten

A/S, som skal eie et ukjent antall av kommunens eiendommer, unntatt «formålsbygg» (Skoler, sykehjem osv).

Deloitte, konsulentselskapet som har utredet saken, anbefaler at alle andre eiendommer taes inn i konkurransemarkedet gjennom Tangenten A/S. Aksjeloven er krystallklar – et aksjeselskap har til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte.

Er det økonomisk utbytte eller samfunnsmessig nytte som skal være styrende for bruken av kommunale eiendommer?

Vi kan ta Vanntårnet som eksempel. Der har kunstforeningen en langsiktig avtale om å bruke stedet. Det gir antakelig kommunen lite inntekter. Er det fornuftig å legge leie ut i markedet til høystbydende. Skal kunstforeningen ut hvis MacDonnals tilbyr mer?

Det mest kritiske spørsmålet er antakelig kommunens boliger. Lagt inn i et aksjeselskap er målet fortjeneste. Skal hensikten med kommunale boliger være å klemme livskiten ut av de som på sosialt grunnlag er tildelt bolig? Eller skal boliger være et sosialpolitisk virkemiddel for å sikre alle tak over hodet?

Vi kunne nevne eiendommer i fleng: Gamlebrygga og de andre bryggene kommunen eier, Linaro, Nesoddtangen gård... Skal den som kan betale best få disponer? Eller skal samfunnsbehov komme først?

Ran av fellesverdiene

Ideen om kommunale aksjeselskap er ikke født på Nesodden. En del av de mest mørkeblå kommunene har gjort dette før. To virkninger går igjen: Fellesverdier selges til private for en slik og ingenting. Se f.eks: https://steigan.no/2019/02/cultiva-beretninga-om-et-vellykka-ran-av-fellesskapets-verdier/ Med systemet følger ofte korrupsjon. På lukkede styrerom er det lettere enn i åpne politiske prosesser. En rekke skandaler i Oslos mange eiendomsselskap viser dette.

Drifter et aksjeselskap bedre?

Kommunene klarer ikke å drifte eiendommene godt. Et aksjeselskap tenker mer langsiktig – er argumentet som noen nikker gjenkjennende til. At kommunestyret ikke setter av nok penger til vedlikehold er velkjent. I 2017 behandlet kommunestyret en forvaltningsrapport som fastslo at vedlikeholdet av kommunale bygg var under pari. Kontrollutvalget foreslo til vedtak: For å unngå verdiforringelse av kommunens bygningsmasse, er det nødvendig å høyne årlig vedlikeholdsbudsjett. Etter forslag fra Truls Wickholm ble punktet strøket med stemmene fra AP, H og Frp. Rødt sitt forslag om å be ordfører om å komme med budsjettforslag som innebar nødvendige vedlikeholdsmidler ble selvfølgelig også nedstemt.

Når disse partiene etterpå sier at kommunestyret ikke klarer å ta ansvar for byggene, så vi må lage aksjeselskap – lyder det litt hult. Vi trenger ikke selskap, styrer og direktører for å endre dette. Det enkle er bare å fjerne disse partiene fra makta i kommunen.

Det er verdt å merke seg at alle i «maktkonstellasjonen», Høyre, AP og MDG står sammen om dette mørkeblå angrepet på våre fellesverdier.

Alternativet er å styrke kommunens eiendomsforvaltning.

Kommunestyrevedtaket: https://innsyn.onacos.no/nesodden/mote/wfdocument.ashx?journalpostid=2017004870&dokid=501957&versjon=3&variant=A&ct=RA-PDF

Hjerterom?

Jeg har en aksje i Nesoddskolen. Den er det mest dyrebare jeg har.

Før sommerferien tegnet jeg 1500 hjerter med kritt foran Tangenten. Dette for å symbolisere de 1500 elevene som kan havne på stor-skole på Tangen, hvis de skisserte planene om sammenslåing av ungdomsskoler på Nesodden blir realisert. 

Politikerene på Nesodden må ikke glemme hvem denne saken egentlig handler om, og hvor mange de er - hjertene våre som vi sender ut i verden.

Det er snakk om 1500 elever på et område hvor det i dag går om lag 900. I tillegg vurderer kommunen å selge ut deler av det som i dag er lekeplass. Altså flere elever på mindre areal, så kommer de ned i en minimumsstandard på 10 kvadrat skolegård per elev. 

Ingen av de jeg snakka med i løpet av dagen, bortsett fra ordføreren da, kunne skjønne hvorfor Nesodden skulle bygge stor-skole. Ungdommene var bekymra for miljøet sitt. Pensjonerte lærere sukket tungt og fortalte om de fine, mindre skolene de hadde undervist på. De i helsevesenet syntes dette hørtes kjent ut; det å bli tvunget inn i større enheter, slått sammen på tross av fagmiljøene og de ansattes klare råd. 

Siri Harr Steinvik

Bilsyk

Christian Lycke er landskapsarkiktekt og
listekandidat for Nesodden Rødt. Denne artikkelen
 stod først i  Klassekampen lørdag 24/8

Vi bygger landet grått. Regjeringens plan for transportsektoren motarbeider alle mål i klima- og miljøpolitikken ved å budsjettere 667 milliarder til veiprosjekter. Byggeindustrien og planleggere må legge tøyler på sin egen ekspansjon ved å se på arealnøytrale løsninger. 

Naturens tålegrenser er komplekse. Endringene kommer ofte gradvis, uten elver av blod og gresshoppesvermer - i det minste her i nord. Men også hos oss kan man merke at det er noe som skjer, om man forsøker. Når lyden av fly, biler, tog og andre mennesker i korte stunder opphører, hva er det som gjenstår? Summingen av insekter, fuglesang og fisker som skvulper i vannskorpen, er den slik du husker at det var før?

For det er mer enn bare klimagasser som truer oss. Vi er også truet av vår egen fysiske ekspansjon, og tapet av fri natur som den fører til.

Det er her jeg begynner på poenget mitt. Det handler om hvordan vi beveger på oss, det politikere kaller mobilitet. Om veier og biler. Det handler også om fragmentering av naturen, nedbygging av de siste restene av villmark og hva vi kan gjøre for å hindre det.

● På verdensbasis har dyrepopulasjonsstørrelser hatt en nedgang på ca. 60 % mellom 1970 og 2014. ● Den globale utdøingsraten er 100 til 1000 ganger raskere enn normalen.
● FNs naturpanel ser utviklingen som en 6. masseutryddelse, og estimerer at bare 10 % av landjorda vil være uberørt av mennesker i 2050.
● Bare 4 % av biomassen av pattedyr består av viltlevende arter. 36 % er mennesker, og 60 % er menneskenes husdyr.


Til tross for at forespeilte og nåtidige effekter av klimaendringer er enorme og skremmende er det i ni av ti tilfeller arealendringer som truer landlevende arter i Norge. Ting virker sammen. Tilbakekoblingsmekanismer, kaller man det: varmen som smelter isen i arktis tiltar som følge av at isen smelter. Vårt beste forsvar mot effektene av klimaendringene er store, sammenhengende områder med inngrepsfri natur. Disse ivaretar vi utelukkende ved å slutte å ekspandere.

I økologien bruker man begrepene barrierer og fragmentering. Fragmenterte naturområder blir ofte separert av lange lineære elementer, barrierer, som aktivt hindrer dyr i å bevege seg mellom forskjellige habitat - bevegelser som er essensielle for overlevelse. Eksempler på slike hindrende elementer kan være veier eller jernbane med langsgående gjerder. I ytterste konsekvens kan det resultere i lokale utdøinger. I Norge er det nå totalt ca. 200 000 km vei, hvorav halvparten er private. Halvparten igjen av de private veiene er skogsbilveier til hogstlogistikk. Til sammenligning er jernbanenettet 4219 km.

Veiene trekkes som et finmasket, evigekspanderende edderkoppnett som deler opp trekkruter, omdirigerer vannveier og stenger dyr bak milevis med viltgjerder. Vegvesenet innrømmer selv i sine rapporter at transportinfrastrukturen er en av hovedårsakene til landskapsfragmentering.

Bilismen legger forutsetningene for store deler av samfunnsplanleggingen, blant annet bosetningsmønsteret. Det har ført med seg lange køer, forurensning, ulykker og støyende veier. Resultatet av bilens dominans er en nasjonal kjøretøybestand på over 5,5 millioner, hvorav 2,7 millioner er personbiler. Siden 80-tallet har personbilens prosentandel av all reising ligget over 75 %. Ifølge SSB kjører nordmenn nest mest i Europa, og har den laveste prosentvise kollektivtransportandelen av de målte landene.

Følgelig er veitrafikken blant de største enkeltkildene til miljøskadelige utslipp. Utslippene fordeler seg på flere typer forurensning, blant annet klimagasser, svevestøv, mikroplast og støy.

Det er nå flere som dør av svevestøv i Oslo enn det totale nasjonale tallet på omkomne i trafikken - på verdensbasis dreper det tre ganger så mange som AIDS, malaria og tuberkulose. Sammenlagt. Dekkslitasje står for ca. 50 % av de 10 000 tonnene mikroplast som ender i naturen hvert år. Transportsektoren slipper ut flest CO2 -ekvivalenter av alle sektorer i Norge, olje- og gassektoren kommer faktisk på andreplass. Det er dessuten ingen andre energikrevende sektorer som drives i så stor grad av, nemlig, olje. Dersom klimagassutslippene ble kuttet i transportsektoren ville det dermed få følger for utslipp fra olje- og gassektoren. Veitrafikken er sist, men ikke minst, kilden til 90 % av støyet som 2 millioner nordmenn plages av.

I tillegg inneholder avrenning fra veier blant annet tungmetaller, organiske miljøgifter, salt og kreftfremkallende polyaromatiske hydrokarboner (PAH). I hvilken grad dette ender opp i grunnvannet og tilgrensende naturmiljø (og så oss selv) er det fortsatt begrenset kunnskap om.

Det er mange aspekter ved veibygging som ikke er allmennkunnskap. For eksempel at det er vanlig praksis å bruke plastene isopor og styrofoam for å bygge opp veifundamentet. Selve asfalten vi kjører på består av rundt 5 % råolje. Når man bygger en vei må man sprenge og skjære seg gjennom store mengder fjell og stein, som man i teorien skal bruke videre i veibyggingen. I praksis ender det ofte med å bli dumpet. I kjempeprosjekter som fergefri E39 ender man opp med enorme overskuddsmasser, mange millioner tonn stein og løsmasser som må deponeres et sted. Løsningen blir fort skog eller sjø.

Alle tall peker på veisektoren som det mest effektive stedet å starte overgangen til et virkelig grønt samfunn - ikke bare skinngrønt, der det er alles personlige ansvar å vaske plastemballasjen sin slik at det kan gjenvinnes (les: brennes) enklere. Det handler om å ta problemet ved rota, og samtidig skape de arbeidsplassene som så mange frykter skal gå tapt i prosessen. Å endre den ene sektoren som benytter avsindige mengder plast, stål og betong. Som slipper ut mest klimagasser, som dumper millioner av tonn stein i skog og sjø, som planerer fjell, som svekker folkehelsen, som skaper stress, dødsulykker, astma, kreft, hjerte- og karsykdommer, miljøgifter, artsutdøing, som svekker kognitiv utvikling, forgifter drikkevann, skaper byspredning, dreper levende lokalsamfunn, bygger ned matjord, tar opp plass og koster samfunnet ekstremt mye.

Så hva er regjeringens løsning for å motvirke dette? Man kan undersøke nåværende Nasjonal transportplan (2018-2029) for å få et innblikk. Det er en tolvårig plan for hele transportsektoren (fly-, sjø-, tog- og veitransport), og har som ett av tre hovedmål å “redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser.” Resultatet er at 667 av totalt 1064 milliarder kroner - norgeshistoriens største transportplanbudsjett - går til vei. Nesten halve budsjettet går til nye veiprosjekter, godt støttet av bompenger.

Bompengesaken har blitt en massiv politisk avledning fra de underliggende problemene som faktisk betyr noe for folk flest. FrP, som har styrt samferdselsdepartementet siden 2013, driver i nåværende øyeblikk en kampanje for å stjele bompengesaken tilbake fra Folkeaksjonen Nei til mer bompenger slik at det falmende populistpartiet kan tjene på problemet de selv har skapt - blant annet ved å stikke kjepper i hjulene for byvekstavtalene som skal hindre vekst i biltrafikken i utvalgte byområder. Prosjektene i NTP motarbeidet dette i utgangspunktet ved å fremme kapasitetsøkende veiprosjekter i syv av ni byområder.

Videre fremmer planen “disruptive” teknologiendringer og drivstoffoverganger som hovedvirkemidlene for å nå Parisavtalens kuttmål på 40 % innen 2030 og 30 % innen 2020. Hva planlegges for å fasilitere dette? 1 mrd. kroner - 0,093 % av budsjettet - settes av til smartbykonkurranse og forskningstilskudd til foretak som har som formål å fremme næringsutvikling og verdiskapning. Utover dette regnes de fleste tiltak for å fremme overganger til bærekraftige teknologier og systemer som utenfor planens handlingsrom. Resultatet er at klimagassutslippene økte i fjor, takk til transportsektoren.

Overganger til en elektrifisert transporthverdag blir ofte dratt frem som endestasjonen for bilens grønne transformasjon. Men dette tar ikke innover seg de problemene som følger av en evigvoksende bilpark og infrastruktur: nemlig fragmentering, forurensning, nedbygging og overforbruk av energi og naturressurser.

Men hvordan kan man angripe et problem som er så innebygget i samfunnet? Miljøorganisasjonen Sabima lanserte begrepet arealnøytralitet i 2013. Det innebærer blant annet:

● “økt gjenbruk og fortetting av arealer som allerede er utsatt for menneskelige inngrep.
● arealregnskap i alle kommuner
● arealavgift for å redusere presset på natur.”

En arealplanlegging som tar hensyn til de eksistensielle utfordringene vi står overfor er nødt til å forholde seg til problemet med mobilitet. Med disse punktene som veiledning må det innføres en ramme for fremtidig utbygging som begrenser seg til områder som allerede har blitt forstyrret av menneskelige inngrep. Hva det betyr må defineres for hvert fagfelt. I tilfelle en vei skades og må legges om eller endres, må dette balanseres i et kommunalt arealregnskap for å hindre bit-for-bit-nedbygging. Med andre ord må det gis tilbake like mye som det blir tatt fra naturen. Poenget med arealnøytralitet er å sette absolutte fysiske grenser istedenfor å basere seg på økonomisering av naturen i form av modeller med uklare kriterier som kan produsere manipulerbare resultater.

Dersom statlige mål for støy, forurensning, naturmangfold og klimagassutslipp skal nås, er det bare ved å endre personbilavhengigheten og flytte persontrafikk og godstrafikk over på kollektive transportformer som (elektrifisert) buss, bane og båt. Dette er blant målene til NTP, men regjeringens politikk har hatt motsatt effekt. Hver person i kjøredyktig alder kan ikke ha en egen kasse med forbrenningsmotor laget av 1,5 tonn stål og plast. En buss kan erstatte rundt 60 biler på veien, et tog erstatter langt mer. Gode kollektivtilbud skal ikke være forbeholdt de største byene, distriktene må med. En slik omlegging kan tilrettelegge for andre goder, som tettere lokalsamfunn, arbeid der du bor, sirkulære økonomier og mindre tidspress.

For å snu en global utvikling som bare kan betegnes som katastrofal, må nye løsninger sette begrensninger på behov som mangler metningspunkt - istedenfor å etterkomme dem. Dårlig forkledd som klimautslippreduserende samfunnsprosjekt har regjeringen planlagt en massiv opprustning og nybygging av veiinfrastrukturen i landet. Resultatene av dette vil bli at veiene tar mer plass, fysisk, men også strukturelt i livene våre. Konsekvensene vil være mer støy, mer utslipp, mer plassbruk, dårligere folkehelse og tapt natur. Nasjonal transportplan og regjeringen undergraver aktivt de målene som er satt for klimautslipp og miljøet.

En innvendelse mot store samfunnsendringer er at det er absurd omfattende, for omveltende. Men da kan man minne seg selv på at det ikke er en slags menneskelig naturtilstand som gjør at motorveiene blir som de blir. Om noe kan kalles krevende og overdrevet, så er det det å bruke 667 milliarder kroner på å planere landskapet og bore gjennom fjell for å rulle en boks i dødelig fart til jobben og butikken. Men vi klarer det helt fint - fordi vi har blitt vant til det. Vi kan fint bli vant til å gjøre det litt mindre og litt saktere. Spesielt om det gjelder vår egen overlevelse.

Christian Lycke

Slik kan forskjellene reduseres på Nesodden

I hele Norge ser man at de rike blir rikere, mens flere og flere faller utenfor den

såkalte velferdsøkningen. 

Forskjellene mellom folk på Nesodden er også økende. Rødt vil snu denne utviklingen.

Resurskafeen deler ut matkasser til 170 familier. De gjør en fantastisk innsats. At de trengs er et alvorlig sykdomstegn for samfunnet generelt og NAV spesielt. Fattigdom er fremdeles skambelagt  og vi må anta det er store mørketall.  

Bolig

Den viktigste årsaken til forskjellutviklingen er de voldsomme boligprisene. For Rødt er det å få bygd boliger som alle har råd til helt sentralt. (Se egen artikkel)

I tillegg har Rødt reist spørsmål om flere kommunale utleieboliger og øke tilgangen på førstegangslån.  Å øke husbankens rammer for å gi bostøtte er sentralt. Nå er reglene slik at en enslig mor med to barn ikke får støtte til husleie høyere enn kr 7 745,- månedlig.   Med den sterke prisstigningen på boliger som har vært de siste årene er det allment kjent at en bolig til tre personer stort sett ikke er å oppdrive til denne prisen.

Faste heltidsstillinger

Vikarbyråer og deltidsstillinger er viktig for forskjellutvikling. Uten fast jobb blir det umulig å stille krav til dine rettigheter, for du vet at du raskt kan byttes ut. 

Det gjør det vanskelig å få banklån og bidrar til fattigdom. Heltid gir sikkerhet.  Det trengs en gjennomgang av misbruket av deltidsstillinger og korttidskontrakter i kommunen.  Nå er 51% av kommunens ansatte på deltid og 49% heltid. Vi vil stille krav om at heltidsstillinger skal økes til 70% i løpet av neste periode.

NAV

NAV fungerer best for friske dataeksperter. Det er åpent  2 timer tre dager i uka. Kommer du ikke fram da, er det enten datamaskin eller å melde seg i telefonkø for å få kontakt med en ansatt ett eller annet sted i Norge.  Å få kontakt med noen som kan ta beslutninger er nesten umulig. Skjemaveldet er stort.   NAV må omgjøres slik at det er mulig å få hjelp når du trenger det. 

NAV er viktig for oss alle. Svært mange er bare en skilsmisse unna å ha behov hjelp fra NAV.

Rødt sitt krav er at du skal ha rett til å snakke med den som tar beslutningene i saken din.

To saker har Rødt sloss for lenge:

Barnetrygden skal ikke regnes inn i grunnlaget for beregning av sosialhjelp.  På Nesodden går barnetrygden stort sett til fradrag i sosialhjelpen, slik at barn av sosialhjelpsmottakere i praksis ikke får barnetrygd.  

Sosialhjelpsnormene skal økes til SIFOnivå. Statens institutt for forbruksforskning har beregninger om hva som trengs for livsopphold som ligger flere tusen kroner i måneden høyere enn hva som er kommunens normer for sosialhjelp. 

Heidi Anne Andresen

Tangenbrygga til salgs?

Forsøket på å selge brygga til boligbygging i 2002 skapte en opprivende debatt og endte med en folkeavstemning der man sa nei til boligblokker. 

Denne våren kom et forslag fra Erik Adland (H) og Truls Wickholm (Ap) om en arkitektkonkurranse for å omforme parkeringsplassen til konferanselokaler og kontorer. Meningen er å øke kommunens inntekter. Forslaget møtte sterk motstand fra både Rødt og SV som mener at brygga er så  viktig at den fortjener en langt mer grundig prosess.  

Rødt frykter at området blir solgt til høystbydende og blir kontorblokker. Vi ønsker  at inngangsporten til Nesodden skal utvikles til et opplevelses- og samlingssted og at landskapet skal bli tatt vare på. Vi foreslo derfor følgende til kommuneplanen: et større område rundt Tangentuppen reguleres til offentlige formål, natur- og friluftsområder og kulturnæring. Området utredes særskilt for kulturnæring og offentlige tiltak. Flertallet ønsket det imidlertid annerledes og forslaget ble nedstemt.   Skissekonkurransen er utlyst

Hvorfor har ikke Rødt tillit til denne fremgangsmåten?

Idé- eller skissekonkurransen er såkalt åpen, men i realiteten er det begrenset hvem som har anledning til å legge ned tid og arbeid, og samtidig besitter teknisk kompetanse til å kunne presentere seriøse forslag. Som nevnt tidligere, finnes det allerede private aktører som trakter etter denne tomten og sannsynligvis har skisser klare som de kan legge frem. 

I stedet for seriøs politisk debatt og høringsrunder med halvøyas befolkning og organisasjoner omkring hvordan bryggen kan utvikles, blir det regissert en "konkurranse" som er ment til å gi befolkningen følelsen av at den blir involvert i en prosess som de egentlig ikke kan påvirke. Konkurransen gir en påtatt demokratisk fasade, men når det ikke ligger noe forpliktelse i utlysningsteksten og kommunen forbeholder seg retten til å ikke kåre vinner, er dette kun et spill for galleriet. 

Ifølge kommunestyrets vedtak skal «resultatet av idekonkurransen vurderes overført til Tangenten eiendom AS for videre arbeid, da dette mest sannsynlig vil falle inn under selskapets formål». Dermed kan det videre arbeidet omkring en utvalgt skisse/ide kunne overføres til en myndighet som ikke er direkte underlagt politisk styring. Dette vil ytterligere uthule muligheten for demokratisk påvirkning og er således problematisk.

Større ambisjoner for Nesoddens perle

Rødt mener at kommunen burde ha større ambisjoner for Tangenspissen og opparbeide en helhetlig plan for hele området. Kommunen burde utvikle området som møteplass og opplevelsessted åpent for almenheten. Det hadde vært ønskelig med opplevelseaktiviteter som støtter opp om hverandre. 

Området burde fremme Nesodden som kulturkommune og bidra til kulturturisme. Det flotte landskapet må bevares. Kommunestyret bør derfor sende utviklingsplanen for Tangentuppen ut på̊ høring.  Slik kan det legges en strategi og stilles krav i en eventuell konkurranse. Både Nesoddens befolkning og stedet fortjener en grundig planlegging og utvikling av brygga.

Olga Papalexiou

Hva er APs politiske endringer?

AP gir - som vanlig i valgkamper – uttrykk for at de vil gå til venstre. Rødt sin skepsis handler ikke om gammel historie, slik Liv Jessen hevder (AMTA 21/8), men om det blå politiske samarbeidet som har fungert mellom AP, H og Frp frem til siste kommunestyremøte i juni i år. Men vi legger gjerne skepsis til side og stiller noen direkte spørsmål til Ap, som er viktige for velgere på venstre siden.

1) Kommuneplanen ble vedtatt med stemmene til Frp, H og Ap. Resten av kommunestyret ønsket en lavere utbyggingstakt og større vern/ mere miljøhensyn. Vil Ap ta opp kommuneplanen til ny behandling og legge inn begrensninger i veksttakten og bilbasert utbygging?

2) Ny stor ungdomsskole har vært en sak Ap sammen med bl.a. de to høyrepartiene har frontet. Vil Ap gå bort fra ideen om storskoler?

3) Ap har gått mot å ta barnetrygden ut av beregningsgrunnlaget for sosialhjelp. (Med unntak av 84 kroner) Det betyr at barnetrygden i praksis blir fratatt barn av sosialhjelpsmottagere. Vil Ap snu og støtte at barnetrygden skal holdes utenfor slike beregninger?

4) Ap har gått for OPS (Offentlig-privat samarbeid) avtalen om bygging av Fjellstrand omsorgsboliger. Et system som gir store firma er sugerør inn i kommunekassa. Vil AP for fremtiden si nei til OPS prosjekter?

5) Ap har gått inn for å overføre kommunale eiendommer til et kommunalt aksjeselskap. Hensikten er ifølge utredningen til Deloitte, å ta eiendommene inn i konkurransemarkedet. Vil AP stoppe dette og beholde eiendommene til bruk for fellesskapet?

6) Nesodden kommune er en av de mest lukkede kommuner i Norge. Opplysninger viktig for innbyggere og politikere blir nektet svart ut. Vil Ap være med å åpne kommunen for innsyn og debatt?

Vi håper Ap vil gi tydelige positive svar på disse spørsmålene.

Uten konkrete politiske endringer fra Ap, vil det eneste som kan sikre en endring av politikken på Nesodden at Ap, Høyre og Frp mister sitt politiske flertall.

Olga Papalexiou
1. kandidat for Rødt

Rødt sin miljøpolitikk

Rødt har en klar miljøstrategi hvor lokale og globale forhold sees i

sammenheng.

Vår politikk har som mål en samfunnsutvikling som ivaretar innbyggerne, miljøet og naturressursene. Naturødeleggelser og miljøkatastrofer er et resultat av en grenseløs profittorientert næringsutvikling med ensidig fokus på forbruk og endeløs økonomisk vekst. Rødt mener derfor at en miljøpolitikk som kun er opptatt av grønne tiltak uten å rette opp feilslåtte strategier innenfor økonomi og forvaltning av ressursene er strutsepolitikk.

 

Gangbare bygder

Kortreist er stikkord for miljøvennlig planlegging. Gangbare bygder betyr å legge til rette for at flest mulig av daglige gjøremål skal ligge i gangavstand. Det er barnehager, skoler, butikker, legekontor osv. Og viktigst på Nesodden – arbeidsplasser. Miljøvennlig utbygging er å bo i et sosialt bofellsskap som Blåbærstien kan være et eksempel på, og kunne gå eller sykle til jobben på Tangen. (Nå er jeg som spesialist på jernbanens kjøreledning helt klar over at ikke alle vi som bor her kan få jobb i nærmiljøet.) For en kommune som nesten ligger på Norgestoppen i daglig utpendling, kan noen tusen nye arbeidsplasser bety dramatiske positive endringer. Dette er, sammen med reduksjon den markedsbaserte boligbyggingen og helhetstenking i utbyggingsplaner de viktigste miljøspørsmålene på Nesodden.

Vedtatte kommuneplan må behandles på nytt og det må gjøres følgende endringer:

1. Nesodden kommune aksepterer og legger til grunn at det ikke skal være noen sterk befolkningsøkning i kommunen og vil derfor planlegg med årlig boligvekst på ca 50 boliger årlig. Det lages rekkefølgebestemmelser hvor det framgår at det årlig gies maksimalt byggetillatelse til 70 boliger i et kalenderår. Unntak herfra kan gjøres for prosjekter med sosial boligbygging til boliger utenfor markedet og utleieboliger i kommunal regi.

2. Ut fra vår topografi som halvøy og gode kollektivtrafikktilbud ber vi fylket om aksept for at vekstpunkt Nesoddtangen (og eventuelt Fagerstrand) erstattes med at denne, beskjedne veksten, legges langs hovedveiene, riksvei 156 og 157. Det lages bestemmelser om at vekst skal være nær bussholdeplass, butikker og kommunale institusjoner.

3. All dyrkbar jord tas ut av langsiktige vekstgrenser og beholdes/sones til landbruk

4. Vekstgrenser Tangen endres slik:

.- Alle huseierforenger og borettslag taes ut av transformasjonssone

- Korridoren mellom Skoklefalltjern og marka gjøres så bred som mulig.

- Området avsatt til mulig skole i Vanntårnåsen gjøres om til LNF

- Det reguleres inn grøntdrag slik at det blir sammenheng mellom naturområde Skolefalltjern og naturområde Vanntårnåsen.

- Skoklefall taes ut av vekstområdet.

5. Næringsutvikling prioriteres foran markedsbasert boligbygging.

6. Tomtene Skjønhaug og kommunetomten i nærheten reguleres til natur- og friluftsområde i sammenheng med resten av Bergerskog.

7. Vekstgrenser Fagerstrand

- Område Strandlia 2 og Kløfteveien 121 taes ut som boligområde. .

• Det lages detaljerte rekkefølgebestemmelser for alle reguleringsplaner som sikrer at all nødvendig infrastruktur er på plass før byggetiltatelse gies.Dyrkbar makt taes ut av næringsområde Munkerud
• 
  
• Ved regulering av byggeområder langs riks- og fylkesveier skal gang og sykkelvei for de respektive veistrekningene taes med.
• 
  
• Kommunestyret søker om at Nesoddmarka legges inn under markaloven.

Grønmaling

Skogområdene til Vestre Skoklefall
går dle søkt omregulert til boligbygging

På Nesodden selges nesten all boligutbygging som miljøvennlig. Hele kommunestyret, unntatt Rødt, har støttet Statoils (Nå Cirkel K) planforslag for Fagerstrand sjøside. Planinnspillet inneholder inntil 800 boliger. Hovedsaklig 30 blokker, hvorav 13 på 3 etasjer, 13 på 5 etasjer og 4 på 10 etasjer. Nina Sandberg, stortingsrepresentant for AP kommenterer debatten slik på facebook: "Miljøvenlig å fortette og bygge i høyden". Er 10 etasjes blokker, bygget i et område hvor pendling og mye bilbruk er nødvendig, mer miljøvennlig enn f.eks Blåbærstien slik dette feltet er bygget? Et forsøk på å forklare det kunne vært morsomt.

I disse tider er det nødvendig for Cirkel K (tidligere Statoil) å selge inn utbyggingen som «miljøprosjekt» – gjerne med politiske støttespillere. Fungerer Solums krav om å få inn siste byggetekniske krav og grønne tak mest som miljøpolitikk eller mest som grønmaling?

Skoklefall

Forsøket på å få omregulert store deler av Ketil Johansens gård på Skoklefall til boligbygging skjedde som «økolandsby»prosjekt. At saken

handlet om omregulering av skog til boligbygging ble forsøkt skjult.

Eksemplet Skolefall viser manglende forståelse av drivkreftene. «Det er viktig å ha med seg villige utbyggere, når økolandsbyer skal skapes», ble det sagt. Det er ingen tilfeldighet at de eneste «villige utbyggerne» så langt var eiere av et område i Nesoddmarka som det ellers ville være svært vanskelig å få omgjort til byggeområde. Da blir grønn stafasje ekstra viktig.

Økolandsbyer er bra og noe som vi bør legge til rette for. Vi får ikke det ved å la spekulanter få hva de vil, men ved å styre tydelig og bestemt.

Grønn politikk må bygge på forståelsen av at markedet ikke tar miljøhensyn og at det trengs politisk styring for å sikre samfunnsbehov og miljøperspektiv.

Kommuneplanen: – Profittstyrt miljøfientlig vekst

Kommuneplanen legger opp til en omfattende utbygging av dyre boliger.

Vekstområde Tangen. Legg spesielt merke til "transformasjons-
områdene" som er skrvert. Hva skal disse transformeres til?

Storskoler og sentralisering av veksten til Fagerstrand og Tangen følger med.  Denne veksttenking som AP, H og Frp har stått for har gjennom kommuneplanen fått fullt gjennomslag.

Kommuneplanen betyr:

• Nedbygging av verneverdig natur
• Økt pendling
• Økt makt til store utbyggere og vansker for menigmann å få godkjent planer.
• Vanskelig å få til sosial boligbygging utenfor markedet

Nedbygging:

 

Formelt sett er vekst tillagt få sentrale områder på Tangen og Fagerstrand. En god del utbygginger i områder utenfor er skrinlagt som følge av de sentrale reglene om konsentrert vekst. (Ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe) Den manglende helhetstenkingen vil likevel medføre framtidige angrep på marka og grøntområdene. Første forvarsel er reguleringen av en stor del av skogen bak Vanntårnåsen til utbyggingsområdet med begrunnelse i behovet for plass til skole. Samtidig vil de selge deler av skoleplassen bak Tangenten til boligbygging. Det andre  forvarselet fikk vi fra Høyre  som kom med forslag om ny storskole vest for riksveien på Skoklefall. Det må nødvendigvis bli på dyrket mark eller i skogen

Eksempel Statoil sjøside 

Profitt er drivkraften for byggeplanene.  Eksempelet Fagerstrand sjøside viser dette :  Når smøroljefabrikken ble nedlagt ville Statoil selge. Tomta var regulert til næring og ble utlyst som det. Mange var interessert og de kunne få over takst – som jeg tror var rundt 30 millioner.  Da kom gamle Statoildirektør Norvik på banen. Formannskapet ble innkalt til eget møte hvor vi ble presentert for en av interessentene, som ville drive med søppelhåndtering. Det ville vi vel ikke har? Statoil ville ha omregulering til «kombinerte formål», og fikk det mot Rødt sine stemmer.  Så kom planforslaget – 600 til 800 boliger.  (Og noe uspesifisert næring) Hvor store tomtekostnader tåler boligene? En halv million? Vi vet ikke – gjett. Gang ut å se hva fortjenesten på omreguleringen er. Et sted mellom 200 og 500 millioner?   Det skal baller til å si til Cirkel K(som har kjøpt av Statoil): Her skal vi ha næring og sosial boligbygging. Dere får nøye dere med de 30 millionene og glemme superprofitten.   I kommunestyret er det ikke vilje til å se utfordringen.  

Økt pendling

• Så lenge samfunnets behov glemmes får vi massiv markedsbasert boligbygging og nesten ikke ny næring. Det  bety økt pendling til skade for miljøet.

 

Meningmann blir låst   

 

Det er bra med kommunal helhetsplanlegging, men de nye bestemmelsene om at store områder må være ferdig planlagt før noe kan skje, legger til rette for at det bare er de store entrepenørene kan delta.  Når i tillegg en rekke gamle arealplaner oppheves blir det særdeles vanskelig å få godkjent tiltak på «uregulert» område. Mange som vil ha et ekstra soverom til minsten, eller fradele en tomt til barn vil få problemer. 

 

Sosial boligbygging blir vanskelig

 

En av forutsetningen for sosial boligbygging er billige eller gratis tomter. Med dansen som er rundt gullkalven på Nesodden øker tomteprisene mye.  I tillegg bygges områder ned med dyre boliger så det blir mindre tomtegrunn å ta av.

Nesoddens miljøutfordringer: Asfalt og betong

De to største miljøutfordringene for Nesodden er:

• Nesodden(Indre Oslofjord) har unik natur som er svært viktig å bevare. Det handler om å ta vare på biologisk mangfold (ta vare på utrydningstruede arter og hindre spredning av importerte arter), primært. Men også å ta vare på rekreasjonsområder i et av de tettest befolkede områdene i Norge.
• Oljeforbruk/utslipp av klimagasser. Det alt vesentlig av utslipp lokalt på Nesodden er knyttet til motorkjøretøyer og praktisk til pendling. Med el.ferger og forhåpentligvis el.busser kan dette reduseres, kanskje halveres, men lang daglig reising vil alltid være miljøskadelig.

Det er veksttenkingen og utbyggere med profitt i blikket som er drivkraften i nedbyggingen av Nesodden. Miljøpolitikk er å bremse deres makt og å styre utviklingen ut fra hensyn til hva som er bra for miljøet og menneskene. Uten denne forståelsen blir oppriktig miljøengasjement lett misbrukt av dyktige selgere.

Hvorfor skal vi tro Wickholms blinking mot venstre?

Vi leste med interesse om et nytt variant av Rød-grønt samarbeid mellom Ap, MdG og SV i Amta

Valget åpner muligheten for politiske endringer bort fra det svært blå Høyre/Ap styret vi har hatt de siste åtte årene. Vi hilser alle bevegelser i retning mer åpen, solidarisk og mindre markedsstyrt kommune velkommen. Artikkelen ble fulgt opp av et leserinnlegg dagen etter av Truls Wickholm, som jeg synes det er gode grunner til å kommentere.

Wickholm skriver:

«Ved de siste tre valgene har det vært et rødgrønt flertall i kommunestyret i Nesodden. Likevel har ikke dette kommet til utrykk når kommunestyret har fordelt verv. Det er uheldig for tilliten til demokratiet. Å gi utrykk ovenfor velgerne hvem man ønsker å samarbeide med er sunt»

Jeg forstår at hos ordfører Wickholm og Ap for øvrig, lever det en stor berøringsangst knyttet til Aps mangeårige samarbeid med Høyre og Frp. For på tross av at det fantes et flertall i kommunestyret som representerte de rød-grønne partiene, valgte Ap med hensikt å danne blokk med de blå-blå. Wickholm ønsker framfor dagens velgerne å fremstille Aps tilsiktet politikk de siste årene som et værfenomen, som han selv og resten av Aps styringsgruppe ikke har hatt noe innflytelse over. Ved å ikke erkjenne Aps aktiv og tilsiktede valg i de siste tre kommunestyreperiodene kaster Wickholm selv skygge over Aps blinking mot venstre denne gangen. Ja dette er uheldig for demokratiet.

Olga Papalexiou

Hvordan bygge boliger vi har råd til?

Fram til midten av 80-tallet var sosial boligbygging dominerende i Norge. Hus ble bygget for å bo i, ikke som spekulasjonsobjekt.

Det skaffet meg, 21 år gammel, 4 roms blokkleilighet for kr 35 000 – en halv årslønn. Felleslånet gikk på husleia som var på flere hundre kroner. For ungdom i dag er dette bare en drøm. Vi kan virkeliggjøre den drømmen bare det blir sterkt nok krav bak å gjenreise den sosiale boligbyggingen.

Oppskriften

er velkjent og velprøvd:

• Tilnærmet gratis tomt og billig vei, vann og kloakk fra kommunens side
• Utbygging styrt av boligsøkerne ved boligbyggelag som holdt spekulantene borte.
• Husbankfinansiering – I starten lån på 50 år med 2% rente
• MOMSfritak

På disse premissene kan vi i dag bygge små boliger for under 1 million(50 kvadratmeter) og familieboliger for under 2 millioner. En pris på 20 000 kroner kvadratmeteren (+ MOMS som bare Stortinget kan fjerne) bør være en kommunal målsettingen for hus som bygges for å skaffe alle innbyggere et godt sted å bo. Med gammeldags husbankfinansiering kan kjøpsprisen være betydelig under 1 million.

Prisregulering

For å sikre at de gode betingelsene gikk videre til neste kjøper var boligene prisregulert. Du fikk ikke mer igjen enn du betalte + konsumprisvekst.

Med så begrensede boutgifter var det for mange av oss mulig å spare og kjøpe boligdrømmen etter noen år.

Når Rødt går inn for en sosial boligbygging utenfor markedet, er det lignende løsninger vi ønsker å få.

Rødt er for både private og kommunale barnehager

Hans Birger Nielsen fra FrP hevder i Amta 3 august at Rødt ikke ønsker private barnehager. Dette er så langt fra virkeligheten at det ikke kan stå i motsagt.

Jeg vil spørre Nielsen hvor han har det fra at Rødt er i mot private barnehager? Eller er hensikten hans å feilinformere en måned før valget?

Rødt er åpen for både kommunale og private som driver ideelt, det vil si på like vilkår som de kommunale, uten å ha profitt som mål. Rødt er i mot store kommersielle aktører som tar ut millioner i utbytte ut av velferdsinstitusjoner som driftes med offentlige midler. Dette er noe helt annet enn private barnehageeiere som tar ut anstendig lønn for sitt og sine ansattes arbeid.

Det er interessant at Nielsen vil fremstå som de private barnehagers beskytter når han ikke

vil være kjent med at de kommersielle aktører innenfor barnehagedrift har faktisk utradert de private barnehagene som driver ideelt. Av det totale antall private barnehager har andelen til ideelle private barnehager sunket fra 75 prosent til 25 prosent i løpet av fjorten år, mens kommersielle har økt fra 25 prosent til 75 prosent i samme periode. Dette er en trist utvikling som Rødt ønsker å reversere.

På Nesodden i dag finnes det 13 private barnehager, 9 kommunale, 3 familiebarnehager og to åpne barnehager. Rødt mener at mangfold av tilbud er bra så lenge barna ivaretas på best mulig måte, ansatte har gode arbeidsvilkår, anstendig lønn og pensjonsordninger. Hans Birger Nielsen har tydeligvis ikke fulgt med i timen da Rødt stemte for fritak for eiendomsskatt for alle private barnehager det kan gis fritak for på Nesodden, med unntak av FUS barnehagen på Fagerstrand

FUS tilhører selskapet Trygge barnehager, som eies av selskapet SFR Holding og som i 2017 tok ut et utbyttet på 923 millioner kroner. Samtidig har det offentlig bidratt med 1,9 milliarder kroner som kommunalt driftstilskudd til samme selskap. Slike selskap utkonkurrerer gradvis de private ideelle aktører og det virker ikke som det bekymrer Frp.

Olga Papalexiou

Rasismen i Frp

FrPs første kandidat til valget på Nesodden blir kastet ut av Frp for sterkt

rasistiske uttalelser. Se: https://filternyheter.no/ordforerkandidat-i-frp-kaller-muslimer-dodsfiender-og-barbarer/?fbclid=IwAR1bLVAPR6ZFKCfask5PYKwCRDlMKwZ_Znw15t5fOmCBy2FZXGyL-5hdJPc 

Lokallagsleder Østereng tar i følge Filter nyheter Brungot i forsvar:   

"Lokallagsleder Anne Elisabeth Østreng i Nesodden Frp mener Brungots engasjement mot islam er «helt utenforstående» Frp, men ønsker uoppfordret å ta SIAN i forsvar.

– SIAN er en organisasjon som er opplysende om en ideologi som har satt seg i Europa, jeg begynner å bli ganske ergerlig over at de blir kalt rasister uansett hva de gjør."  og lenger ned:  "han har aldri skrevet noe som kan være støtende eller rasistisk, det er kun opplysende informasjon om ideologien islam."

Spørsmål til Frp lokalt og sentralt:  Blir også Østreng kastet ut for rasisme?  Vil Frp oppfordre folk til å stemme på en partiliste hvor de to første kandidatene har tydelige rasistiske standpunkter?

Geir Christensen

Rødt