Rødt
vil at tildelingsteamet i Nesodden kommune samarbeider nært med både
fastlegen og spesialisthelsetjenesten, som er de som kjenner
brukerens behov best, før tildeling av kommunale tjenester
bestemmes, som brukerstyrt personlig assistent (BPA)
Vi
mener at det er den som har skoen på som vet hvor den trykker. Det
er med andre ord den som selv har assistansebehovet som vet best hva
han eller hun trenger og ønsker assistanse med, og hvordan dette bør
gjøres.
Vi
vil at mennesker med funksjonsnedsettelse selv skal bestemme hvem som
skal assistere seg. Personlig assistanse er noe som skjer tett innpå
livet. Da er det viktig at kjemien mellom assistenten og den som har
assistanse er god. Noen trenger også assistanse til personlige eller
svært intime gjøremål, og da er det ubehagelig å skulle bli
assistert av noen man ikke kjenner eller føler seg komfortabel med.
Vi
vil ikke avgrense assistentens arbeidsområder på samme måte som
hjemmetjenesten. En tjeneste som gjør bruker husbundet. Vi vil åpne
opp for at bruker kan benytte assistansen utenfor Nesodden kommune,
på reise, i forbindelse med jobb og i fritiden utenfor hjemmet.
Mennesker med nedsatt funksjonsevne har virketrang og reiselyst som
alle andre, og da virker det mot sin hensikt om verktøyet som skal
gi bruker frihet til å delta settes opp slik at det samtidig
begrenser muligheten til deltagelse utenfor hjemmet eller kommunen.
Vi
mener at assistansen må tilpasses assistansebehovet, ikke omvendt.
At bruker ikke må tilpasse døgnrytmen etter kommunens
arbeidsplaner. Det er vanskelig å komme seg på jobb tidlig om man
ikke får assistanse før klokka 9, og det er vanskelig å dra å en
konsert med venner om kommunens turnusplaner forutsetter at bruker er
i seng kl. 22.
Rødt
ser på assistanse som en del av likestillingspolitikken. Politikk
for mennesker med funksjonsnedsettelse handler om mulighet for lik
deltagelse i samfunn og arbeidsliv, ikke om helse og omsorg.
«Funksjonshemmendepolitikk» er likestillingspolitikk. Det handler
om å gi like muligheter som alle andre til å delta på de
samfunnsarenaene de ønsker å delta på.
Vi
vil ikke at man skal miste retten på å beholde sin personlige
assistent fordi man har fylt 67 år. Det er ingen sammenheng mellom
alder og assistansebehov. Har man en funksjonsnedsettelse og et
assistansebehov før fylte 67, har man mest sannsynlig en
funksjonsnedsettelse og assistansebehov etter dette også.
I
dag er forutsetningen for BPA at den enkelte må være i stand til å
ta arbeidslederansvaret i sin egen ordning. Dette fungere ikke for
alle, men det betyr ikke at behovet ikke er der. Vi mener det bør
være mulig for familie eller nærstående å lede
assistanseordningen på vegne av eller i samråd med bruker selv.
Det
er opp til hver enkel kommune å bestemme hvor «grensen» går for å
kunne få en BPA. Selv om innslagspunktet for den statelige
rettighetsfestningen er på 25 timer i uka mener vi at det skal være
mulig å få en BPA selv om assistansebehovet er mindre antall timer,
her må det være rom for en individuell vurdering, og at det godt
kan være at BPA er det beste valget, selv om assistansebehovet er
mindre enn 25 timer pr uke.
Vi
vil åpne for at bruker selv skal kunne benytte assistansen sin fritt
innenfor tildelt tidsramme, uten å måtte rapportere til kommunen i
detalj hvordan assistansen brukes. Det må være opp til den enkelte
å bestemme dette, så lenge man holder seg innenfor norsk lov og det
tildelte timeantallet.
Hanne Pernille Ryel
Nesodden Rødt
Posts
