En skam for Nesodden kommune

Det har i lang tid kommet frem en rekke såkalte varslersaker rettet mot

Nesodden kommune. En varsler er per definisjon en person som retter søkelyset mot uheldige eller kritikkverdige forhold knyttet til behandlingen av ansatte eller brukerne av ulike tjenester fra Nesodden kommune.En slik person bør behandles med respekt og forståelse, deres initiativ kan gjøre det mulig for kommunen å rette opp i forhold som i verste fall kan lede til skade på liv og helse. Dessverre er tradisjonen i Nesodden kommune en helt annen. 

Varslere trakasseres, mistenkeliggjøres, fryses ut, degraderes eller sies opp. Det er ikke bare moralsk forkastelig, men også direkte ulovlig, noe som nylig ble belyst i en arbeidsrettssak hvor dårlig behandling av en varsler endte opp med å koste kommunen over 1 million kroner. Denne dommen er en knusende beskrivelse av en ledelseskultur hvor ansatte forventes å holde tett og lojalt slutte opp om et system, uansett hvor store mangler dette systemet har.

En slik ukultur blant enkelte mellomledere kan ikke eksistere over tid med mindre det oppfordres eller i det minste aksepteres høyere opp i systemet.

Enhver varsler fortjener at det i en kommunes ledelse finnes en person med nok moralsk ryggrad til å stå opp for det som er rett. Mye tyder på at mange opplever at denne personen er vanskelig å finne i Nesodden kommune. I den sammenhengen er det uhyre forstemmende å oppleve at ordfører Wickholm leder an i anstrengelsene for å legge lokk på debatten. I en rekke andre kommuner er avviksmeldinger lett tilgjengelig. På Nesodden holdes de hemmelige, og ordføreren vil ikke engang opplyse om antall varsler. Hvorfor?

Hva er det han vil skjule?

I mafiaen er begrepet Omertá et hedersbegrep. Det betyr at du ikke skal snakke – uansett. Nesodden kommune bør være bedre enn som så.
Og den forandringen må starte på toppen.

Geir Brandstadmoen

Nedbygging av velferdskommunen

Årets statsbudsjett er det strammeste for kommunene på 15 år, ifølge Kommunens

Sentralforbund. Den beskjedne økningen i frie inntekter blir mer enn spist opp av kostnadsveksten. Kommunedirektør Follberg varsler stramt kommunebudsjett på Nesodden. – Det er press på økonomien, og det er nødvendig å fortsette arbeidet med omstilling av tjenestene. Hun prøver å få det til å gå rundt, men kommer ikke unna tiltak som bygger ned velferdsordningene i kommunen. Redusert drift på Nesoddtangen gård, en helsetjeneste som ikke holder tritt med økingen av antallet eldre, salg av Løesfeltet og avvikling av kommunalt engasjement på Steilene er eksempler.
Milliarder hvor enn du snur deg
I Norge har vi en styrtrik stat, finansiert av ekstraordinære olje- og gassinntekter. Det gjør staten i stand til å vedta en Nasjonal Transportplan med ramme på 1000 milliarder. I Oslo bygges nå et nytt Nasjonalgalleri med kostnadsramme 5,8 milliarder kroner. Regjeringen har de siste årene kunne kuttet skattene med over 25 milliarder kroner. Bare i første kvartal i år fikk vi 738 milliarder kroner i avkastning fra oljefondet vår. Det er milliarder hvor enn du snur deg. Samtidig er kommunene fattige. Mens staten bygger praktbygg og kutter i skattene til de rike og formuende, tvinges mange kommuner til kutte i grunnleggende velferdstjenester. Det er de sultefora kommunene som har ansvar for å drive barnehager, barneskoler og ungdomsskoler.
Nye oppgaver
Og mens overføringene kuttes, får kommunene stadig flere oppgaver. I statsbudsjettet vil regjeringen øke innslagspunktet for statlig tilskudd til særlig ressurskrevende tjenester. Det gir en innsparing på 350 millioner for Siv Jensen. Men det betyr 350 millioner mer i utgifter for norske kommuner, som er nødt til å ta større ansvar for som har behov for aller mest omsorgstjenester. Når staten kutter i arbeidsavklaringspenger, er det bred enighet om at det vil føre flere over på sosialhjelp. Gjett hvem som betaler ut sosialhjelpen? Det er kommunene. Staten sparer penger, og påfører dermed kommunene økte utgifter. Selv en så trivelig oppgave som å gifte folk utgjør et økonomisk tap. Da kommunene overtok ansvaret for borgerlige vielser, fulgte det ikke nok midler med til å dekke de nye utgiftene.
Hvordan drive kommunepolitikk?
Opp i dette skal vi som kommunepolitikere ha en strategi for å bevare velferdskommunen. Det er ikke lett. Vi må legge maksimalt press på staten. Den kan ikke forsyne seg så grådig av innbyggernes skatt som den gjør nå. Det blir for lite igjen til grunnleggende velferd. Og vi må utnytte de mulighetene vi har for å skaffe inntekter slik at vi kan opprettholde velferd? Dette er bakteppe for Nesodden Rødt sitt møte om kommunebudsjettet på torsdag.
Geir ChristensenRødt 

NÅR NAV-SYSTEMET SVIKTER MÅ KOMMUNEN TA ANSVAR

Som kjent har innstramningene av reglene for å motta AAP, ført til at stadig

flere tidligere mottakere av AAP må søke uføretrygd eller ender som mottakere av kommunal sosialhjelp. I de tre første kvartalene i år kom 77% av alle nye uførepensjonister fra AAP ifølge tall fra NAV. Hvor mange som har havnet på sosialhjelp har ikke NAV konkrete tall for, men en nylig forskningsrapport fra NAV (Inger Cathrine Kann/Therese Dokken) fastslår «at det er liten tvil om at regelverksendringene for AAP har ført til at flere avsluttet til sosialhjelp eller ingen registrert inntekt»

Dette gjelder sannsynligvis også på Nesodden. Tallene nedenfor viser status pr. juni i år for de som avsluttet AAP i vår kommune (ikke nødvendigvis pga innstramningene i regelverket) i 2018, er ikke bare oppmuntrende lesning:

Av 246 personer som avsluttet AAP i 2018 var status som følger:

• I arbeid: 59 (24%),

• Kun uføretrygd: 91 (37%), 

• Uføretrygd kombinert med arbeid: 41 (16,7%), 

• Arbeid kombinert med annen ytelse enn uføretrygd: 8 (3,3), 

• Sosialhjelp, uten inntekt, annen bistand ol: 48 (19%) 

Dette betyr at allerede et halvt år inn i 2019 var nesten 54% på hel eller delvis uføretrygd. Mens kun 44% var i helt eller delvis arbeid. Eksakt hvor mange i gruppa på 19% som har endt opp med kommunale ytelser sier tallene ikke noe om. 

Pr. september mottok 1093 personer uføretrygd på Nesodden. En netto økning på 4.1% i løpet av et år. Nå er det ikke noe galt å motta på uføretrygd, men det er ille dersom dette kunne vært unngått om vedkommende fortsatt kunne fått hjelp fra NAV og/eller mottatt AAP med utsikt til å komme i arbeid. 

Innstramningene i regelverket for AAP har ikke bare slått negativt ut for stønadsmottakerne. Også for kommunene har dette ført til utfordringer, bl.a i form av økte utgifter til sosialhjelp. Og noen endring på dette området kan en ikke vente av den nåværende regjeringen.

Når vi ikke kan vente noe hjelp fra regjeringshold, bør kommunen trå til i form av å opprette kommunale arbeidstreningsplasser i kommunal regi. Dette foreslo Rødt sist år (og vil gjenta forslaget i år):

«Kommunen spesifiserer oppgaver i kommunen tilsvarende 10 stillinger for samarbeid med NAV og Remonter om arbeidstrening. Oppgavene skal være av en slik karakter at fast ansettelse er en mulighet ved utløp av avtaleperiode»

Forslaget fikk kun 7 stemmer (2 R, 2 V, 3 SV) og blei derfor nedstemt.

I tillegg bør kommunen satse ytterligere på sin egen arbeidstreningsbedrift Remonter som gir arbeidsplasser/arbeidstrening til personer som har uføretrygd eller i nær framtid forventer å få innvilget uføretrygd. Til budsjettet i år har styret i Remonter foreslått å utvide driften med flere arbeidstreningsplasser. Dette har kommune i sitt forslag til budsjett avvist. I budsjettbehandlingen vil Rødt støtte dette forslaget fra styret i Remonter.

Odd Edvardsen

Rødt Nesodden

Tyrkia ut av Syria

Nesodden kommunestyre vedtok følgende 6/11-2019:

Nesodden kommunestyre oppfordrer Tyrkia til å opphøre sin ensidige militære aksjon i Nord-Øst-Syria og trekke tilbake styrkene. Kommunestyret fordømmer Tyrkias militære aksjon som alvorlig undergraver stabiliteten og sikkerheten i hele regionen, noe som resulterer i flere sivile lidelser og ytterligere fordrivelser og alvorlig hindrer tilgangen til humanitær bistand. Borgerkrigen i Syria har allerede ført til enorme lidelser for sivilbefolkningen. Millioner er allerede drevet på flukt. Vi i kommunestyret er svÆrt bekymret for hva som skjer med den kurdiske minoriteten i området. Syria trenger ingen ny og forsterket konflikt. Kommunestyret forventer at norske myndigheter aktivt fordømmer Tyrkias invasjon i Syria.

Ordfører skal videresende denne interpellasjonen til regjeringen, og krever at Norge bidrar med humanitær hjelp og med finne politiske løsninger på konflikten.

Kommunestyret oppfordrer stortingsrepresentanter fra Akershus om å støtte og reise dette kravet på nytt i Stortinget.

Ukulturens høye beskytter

I kommunestyret prøvde jeg å ta opp utfordringene ved Nesoddtunet. Både arbeidsforholdene og de

mange tilfellene av forfølgelse av varslere. Avisoppslagene fikk tilsvar fra Helse- og omsorgssjefen til kommunestyret hvor alle påstander blir benektet.

Jeg spurte ordfører i kommunestyret om:

- Hvor mange avviksmeldinger om arbeidsforhold foreligger

- Hvor mange saker har hovedverneombudet fått?

- Hvor mange saker har varslingsutvalget fått?

- Hvor mange saker har kontrollutvalget fått?

- Hvor mange henvendelser har ordfører fått?

Til det svarer ordfører at han ikke vil gi slike opplysninger - av hensyn til varslerne! Nå er det selvfølgelig ingen risiko for varslerne om antallet varsler blir kjent.

Tvert imot betyr slike opplysninger at de som står for ukulturen, og benekter at den finnes, taper ansikt. Her står ordfører for en ekstrem lukkethetskultur. I Oslo kommunene ligger alle avviksmeldinger åpent tilgjengelig på nett. På Nesodden holdes antallet avviksmeldinger hemmelig.

Nesodden kommune er i annen sak akkurat dømt for gjengjeldelse og urettmessig oppsigelse av varsler. Dommen kostet kommunen over en million.

Det er i kommunens og innbyggernes interesse at det ryddes opp i ukulturen. Den lever bare i lukkede rom. Åpenhet og utlufting er en forutsetning for å få til varige endringer.

Når ordfører prøver å holde fakta hemmelig, bidrar han til at ukulturen får forlenget levetid.

Hvorfor ?

Geir Christensen

Rødt

Næringsutvikling og politiske vedtak

I Amta 28. oktober skriver Jørgen Lorentzen og Jan Balstad om Ap s

engasjement for næringsutvikling på Nesodden. De skriver blant annet hvor fornøyde de er for at kommunestyret besluttet på sitt siste møtet å opprette et næringsutvalg. Det er forbausende hvor svak korttidshukommelsen er hos innskriverne. Arbeiderpartiet, innbefattet Lorentzen, stemte i mot vedtaket om å opprette næringsutvalg noen dager før deres innlegg stod på trykk.

Forslaget om opprettelsen av næringsutvalg ble fremmet først av Rødt på siste møtet av kommunestyret. Det fikk støttet fra Høyre som kom med en omformulering av forslaget som ble endelig vedtatt mot Ap sine stemmer. Ap ønsket isteden å utrede behovet om opprettelsen av næringsutvalg, deres forslag falt. Lorentzen og Balstad må gjerne sjekke protokollen for møtet i kommunestyret den 16. oktober, hvis de ikke husker hva de selv og partiet deres stemte.

Jeg ønsker ikke å tvile på engasjementet til Lorentzen og Balstad for å legge til rette for næringsutvikling på Nesodden. Jeg må allikevel påpeke at det er langt mellom hva noen Ap representanter ønsker seg og hva partiet vedtar i faktisk politikk.
Den største hindring for at næringer skal kunne etablere seg på Nesodden er mangel på næringslokaler. Rødt har konsekvent krevd at store sentrale byggeprosjekter skal avsette en større andel av byggemassen til næringslokaler. I forrige periode har disse våre forslag blitt nedstemt av blant annet Arbeiderpartiet.

Videre, trekker innskriverne frem Fagerstrand og Svestad som mulige satsingsområder for aquarelatert næring. Ja, vi er enige. Men i skrivende stund bekymrer de få næringsdrivende ved Fagerstrand brygge seg om de klarer å fortsette sin virksomhet etter at området blir regulert til boliger eller kombinerte formål. Rødt har foreslått og skal arbeide for at Fagerstrand brygge skal bli regulert til nettopp næring, slik at bedrifter skal kunne etablere seg på området uten å bli fortrengt eller priset ut av den massive boligutbyggingen som er planlagt der.

Så hvis engasjementet til Lorentzen og Balstad fortsetter, ønsker vi gjerne at de blir med på å vedta gode forslag i de neste møtene.

Olga Papalexiou
Rødt