Hvordan skal kommunestyret fatte avgjørelser?

Den 11/12/2019 behandlet kommunestyret budsjettet for 2020. Foruten tallbudsjett for 2020 fremmet partiene

også en del verbalforslag. De fire samarbeidspartiene (Ap, SV, Mdg og V) fremmet både felles tallbudsjett og verbalforslag, derfor var det ikke overraskende at disse ble vedtatt.

Det interessante er det som skjedde under avstemningen av verbalforslagene fra opposisjonspartiene. Etter at alle forslagene ble presentert og tilsynelatende debattert gikk kommunestyret til avstemning. I følget reglementet skal ingen forlate salen når et forslag er kommet opp til avstemning eller på andre måter avbryte avstemningen.

Men da forslaget fra Rødt om 

«Fortsatt prosjektering av gang- og sykkelveier: Etter at Kirkeveien er prosjektert forsetter kommunal prosjektering av Fylkesveier uten gang- og sykkelvei og kommunale veier. Strekningen Fjellstrand-Spro prioriteres.» ble av ordføreren tatt opp til avstemning skjedde noe underlig. 

Avstemningen var i gang og kommunestyremedlemmene løftet sitt stemmetegn opp i været. Ordfører telte stemmer. Forslaget hadde stemmeflertall. Men i stedet for å meddele stemmeresultatet, avbrøt ordføreren avstemningen og ba om gruppemøtet. Representantene fra de fire samarbeidspartiene forlot da salen. Etter gruppemøte ble det holdt ny avstemning med endret resultat.

Hva hadde skjedd? Det viser seg at lederne i de fire partiene (AP, V, MDG og SV) hadde avtalt på forhånd å stemme likt på alle de nesten 60 verbalforslagene som lå på bordet. Så, da egne medlemmer av samarbeidspartiene syntes, under avstemningen, at forslaget til Rødt var fornuftig og stemte for forslaget, ble dette ikke akseptert av ordføreren. Ordføreren valgte å bryte reglene for lovlig gjennomføring av avstemning for å disiplinere dissidenter i egne rekker.

Ordførerens framgangsmåten var i strid med reglementet, men viktigere enn ordførers regelstridig inngrep, er hva dette sier om avtaler på bakrommet og mangelen på åpne prosesser.

Varaordfører Eivind Hoff Elimari fra Mdg prøvde i etterkant å forklare hendelsen ved å argumentere mot selve innholdet i forslaget. Det er godt mulig han har gode argumenter mot forslaget, men kommunestyret fikk ikke høre dem under budsjettmøtet. Det ble ikke ført debatt om forslagene fordi flertallet hadde på forhånd bestemt valgresultatet. Og da noe ikke gikk som «avtalt» godtok både SV, MdG og V brud på reglene, enn å akseptere et annet resultat enn det de forventet.

Det er naturlig at partier forbereder seg på forslagene og gjør seg opp en mening før vedtaksmøtet. Men virker det konstruktivt når man forutbestemmer avgjørelser etter møter på bakrommet og ikke føre debatt i det hele tatt?

Gir det kommunestyret den politiske rollen det skal ha? Eller bør vi finne fram til former hvor vi faktisk lytter til hverandre?

Elimari er en åpen og tenkende mann. Jeg oppfordrer ham, samt lederne av de andre partiene til å legge fram hvordan de mener prosessene i kommunestyret bør være.

Olga Papalexiou

Rødt

Nyttårsfest

Arne Todok Eriksen fra Nesodden Nei til EU holder tale.

Silja Jacobsdottir synger

Fra Nesodden Rødt sin nyttårsfest    Cirka 50 var innom i alder fra 7 til over 80.   Opptreden til Blakstad kan du se og høre her:  https://www.facebook.com/Rodtakershus/videos/189233458942400/

Private barnehager, Gudmundsen og kapitaltilskudd

Gudmundsen påstår i AMTA(15/1) at:

• Hvis kommunen bygger en barnehage til 100 millioner så vil kostnadene til renter og avdrag de neste 40 årene utgjøre 131 millioner.
• En privat barnehage derimot vil bare ha et finansieringstilskudd på 33 millioner på de 40 årene. Tallet er ikke begrunnet. Det hadde vært et godt argument for private barnehager hvis det bare hadde vært riktig.

Mine undersøkelser gir følgende:

En 6 avdelings barnehage har plass til maksimalt 144 barn. Kommunen må betale årlig kr 23 900,- pr. barnehageplass i kapitaltilskudd. (Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-10-09-1166)

Dersom kommunen må betale for maksimalt antall barnehageplasser vil regnestykket bli: Kr 23 900,- ganger 144 barn ganger 40 år = 137,7 millioner på 40 år.

Jeg har ikke funnet noe i forskriftene som sier at kapitaltilskuddet opphører etter 40 år når kommunen med egen barnehage vil ha nedbetalt lånet.

Selv med den uforutsette høye kommunale byggesummen på 108 millioner til Eplehagen er det altså sansynlig at utgifter til renter og avdrag blir lavere enn det kommunen må ut med i kapitaltilskudd til en barnehagekjede som bygger en tilsvarende barnehage.

Mye viktigere: Kommunalt bygget vil vi eie barnehagen og ha verdiene i felleskap. Ved utbygging av en privat barnehagekjede vil de eie verdiene og kapitatilskuddet skattebetalerne gir dem vil gå i deres lommer.

Høyre snakker om at det finnes ingen fri lunch, men later som det finnes fri lunch når det gjelder å la private utføre kommunale oppgaver. Det er her som alltid: Det er billigere med matpakke.

Hovedpoenget: La debatten om Eplehagen handle om å få ned byggekostnadene. Det er det viktige for å ivareta kommunen og innbyggernes skattepenger.

Geir Christensen

Rødt

---------------------------------------------------------------
Gudmundsens artikkel til orientering:

Private kontra kommunale barnehager: Vis redelighet i argumentasjonen

I et innlegg den 6/1 hevdet Geir Christensen(rødt) at kommunen må betale både renter og avdrag selv om barnehagen bygges av en privat barnehagedriver. Sistnevnte vil da ha null byggekostnader og likevel sitte igjen med eiendomsretten til bygg/eiendom, sier Geir Christensen

Jeg respekterer at Rødt er imot private barnehager og argumenterer sterkt og ideologisk for det synspunktet. Imidlertid så savner jeg redelighet i argumentasjonen.

Geir Christensen faktapåstand er direkte feil og faller på sin egen urimelighet. Det er imidlertid riktig at private utbyggere får et finansielt tilskudd når de bygger en barnehage, men det dekker langt fra kostnadene.

Bygger kommunen en barnehage til 100 millioner (mva. fratrukket) så låner de 100 millioner i kommunalbanken til ca. 1,5 % rente – nedbetalingstid 40 år. Sum renter og avdrag blir 131 millioner. En privat utbygger vil i den samme perioden på 40 år ha fått et finansieringstilskudd fra stat/kommune på 33 millioner. Det betyr at kommunen har spart 98 mill.

Igjen vil jeg hevde at kommunen kan ta opp et lån på 98 millioner nedbetalt over 40 år som de kan bruke til annet formål – type ny flerbrukshall, kulturarena etc. Da får man både en barnehage og noe annet fint og positivt.

Ifølge KS (Kommunenes Sentralforbund) er det under arbeid en utredning/forslag for å justere skjevheter i det årlige driftstilskuddet til private barnehager. Endringen blir trolig i sum et redusert tilskudd.

Noen tanker og konklusjoner etter kommunestyrets behandling av budsjettet 2020

Rødt sine viktigste saker under kommunevalgkampen var å bevare og utvikle Nesodden som en grønn kommune gjennom bl.a en dempet boligutbygging og bevaring av Nesoddmarka og grønne områder. Det er også viktig for oss å nedbygge de sosiale forskjellene i kommune. Dette var saker som også partier som Mdg, SV, og Venstre stort sett var enige i. Vi hadde derfor et visst håp om at noen av disse sakene ville kunne få gjennomslag ved hjelp av samarbeidspartiene og Rødt sine stemmer i kommunestyret. I tillegg ville vi tro at Krf og SP ville støttet mange av disse forslagene.

Her tok vi dessverre feil. Samarbeidspartiene (AP, Venstre, MdG og SV) fremmet et felles budsjettforslag med svært små endringer i forhold til kommunedirektørens budsjettforslag. Et budsjett som var laget etter politiske innspill før sommeren, dvs et budsjett som bygde på ønskene til AP og Høyre som den gangen hadde flertall. For de mange velgerne på Nesodden som gikk til valg med ønske om endringer, må resultatet fra budsjettbehandlingen framstå som et svik.

Total enighet?

Enda underligere ble det når vi kom til de såkalte verbalforslagene. Dette er enkeltforslag som ofte gir informasjon om hvordan partiene ønsker å utvikle kommunen. Alle forslag som kunne bety reelle politiske endringer ble nedstemt av samarbeidspartiene. Bare symbolske endringer ble gjort:
-MDG fikk noen beskjedne midler til forsøk med skolehager
-SV fikk en miljøarbeider

I praksis opptrådte de som ett parti og stemte likt på alle de ca 60 verbalforslagene fra du ulike partiene. Rødt finner ingen annen forklaring på dette enn at samarbeidspartiene må ha inngått en avtale på forhånd om at de skulle stemme likt, dvs at alt var avgjort på bakrommet.
I praksis fortsatte altså politikken til AP og Høyre, men med den viktige forskjellen at nå var Venstre, SV og MDG med på laget.

Fra Rødt ble det framsatt motforslag som kunne ha betydd viktige, reelle endringer.

For eksempel foreslo vi at det skulle utarbeides en sak om endring av kommuneplanen, slik at det ikke skulle bygges mer enn 100 boliger årlig. Dette forslaget ble nedstemt og isteden ble det vedtatt et intetsigende forslag om å be kommunedirektøren vurdere om det trengtes tiltak.

Rødt la også fram budsjettforslag som holder barnetrygd utenom beregninger av sosialhjelp. Det ble nedstemt og erstattet av et «papirvedtak» om å utrede saken. For Rødt er det umulig å forstå hva som i så fall skulle utredes. Formålet med å ikke regne barnetrygden inn i sosialhjelpen ville selvsagt være å gi de familiene som må leve på sosialhjelp litt bedre økonomi. Budsjettkostnadene er velkjent: Kr 1,2 mill.

Venstre erklærte fra talerstolen at de vil innføre eiendomsskatt på boliger men fremmet ikke forslag om dette. Derimot stemte de ned et forslag om dette ( i likhet med MdG og SV) som Rødt fremmet. En slik kuvending er svært vanskelig å forstå, og det ble heller ikke gitt noen forklaring på den.

Det er vanskelig å ikke konkludere annerledes enn at behandlinga av budsjettet for 2020 ble en total seier for AP sin tidligere politikk sammen med Høyre. Ingen av de endringene valget bar bud om fikk gjennomslag. Den nye samarbeidskonstellasjonen har så langt vært en brems for endringer. Men det trenger ikke være slik: Tidligere hadde AP flertall sammen med Høyre og Frp. Det har de ikke lenger. Dersom V, MDG og SV velger samarbeid med Sp, Krf og Rødt kan disse partiene få flertall for mange av de sakene de tidligere har flagget som viktige.

Bakromspolitikken» fortsetter

På Nesodden har bl. a. SV og Rødt kritisert bakromspolitikken som ble utviklet de åtte årene AP og Høyre hadde makten. Mange beslutninger ble tatt i lukkede rom og kommunestyremøtene ble mer og mer arena for formaliteter. Avtalene på bakrommet ble ikke begrunnet offentlig. Det skadet demokratiet. Det er svært trist at denne framgangsmåten nå fortsetter med nye aktører. Velgerne har krav på innsikt.

Rødt vil

Rødt vil fortsette å invitere til samarbeid med andre partier som vi har felles programformuleringer med. Vi vil nekte å akseptere en situasjon hvor avtaler på bakrommet medfører at normal politisk diskusjon blir unngått. Vi vi fortsette å behandle alle partier i kommunestyret som selvstendige organisasjoner. Vi vil fortsatt forvente å kunne føre dialog og debatt med alle på selvstendig grunnlag.

Olga Papalexiou

Rødt

Hvorfor skjule de faktiske forholdene på Tunet?

I AMTA 20 desember svarer kommunalsjef Anita Nilsen på spørsmål om hvor mange av de 33

sykepleierstillingene på Nesoddtunet som er besatt  at  de har totalt 18 sykepleiere ansatt. Det er noe ganske annet enn rapporten hun framla i kommunestyret i august hvor hun gav inntrykk av at det var 33 sykepleiere på Tunet. ( sykepleierfaktor på 0,27)

Fremdeles er ikke Nilsens beskrivelse nøyaktig. Totalt 18 ansatte er ikke det samme som at 18 sykepleierstillinger er dekket. Hun svarer videre at noe av problemet løses ved innleie av 5 sykepleiere fra vikarbyrå.

Det er ikke billig! Nesoddtunet er tilnærmet et B-sykehus med svært store medisinske oppgaver. Sykepleiermangelen løses i dag delvis ved bruk av helsefagarbeidere.

På bakgrunn av det som kommer fram i AMTA ønsker jeg å stille kommunalsjef Anita Nilsen 4 spørsmål:

1. Hvorfor framla kommunalsjefen en uriktig tilstandsbeskrivelse i august for kommunestyret?
2. Når man omregner deltidsansatte til heltid, og trekker fra permitterte og langtidssykemeldte – hvor mange stillinger er faktisk dekket?
3. Hvor mye ekstra koster det kommunen å leie inn eksterne sykepleiere?
4. Hvor mange sykepleiere trengs for å drive et tilnærmet B-sykehus med svært store oppgaver medisinsk forsvarlig?

Til slutt et spørsmål til kommunedirektøren:

1. Det er svært alvorlig når kommunestyret ikke får presentert saksforholdene korrekt. Hva vil kommunedirektøren gjøre for å sikre at rapporter for framtiden gjengir de faktiske forholdene?

Geir Christensen

Rødt

Eplehagen barnehage: For dyrt – privat utbygging blir enda dyrere.

108 millioner er alt for dyrt for barnehagen på Fjellstrand. Allerede når kostnadsøkningen til 86

millioner kroner ble behandlet i kommunestyret for et år siden foreslo Rødt: "Forslaget gjennomgås for kutt i utgifter på minst 20 millioner." Det ble nedstemt. (R, KrF og Frp for, H, AP, MDG, SV og V mot. Rødt vil fortsatt at kommunen går gjennom planene med sikte på å få ned byggekostnadene. Skattepenger skal brukes med forsiktighet og omtanke.

Når Høyres Kjell Gudmundsen i AMTA (27/12) tar til orde for at private skal gjøre det i steden så løser det ingen problemer. Dersom en privat barnehagekjede bygger barnehagen må fremdeles kommunen betale utgiftene til renter og avdrag på byggesummen. Det er lovpålagt. Den eneste forskjellen er at da vil den private eieren eie bygget i steden for kommunen. Det er omtrent like lurt som å la andre bygge og eie huset du skal bo i mot avtale om at du skal dekke alle kostnader til bygging og i tillegg betale husleie. Gudmundsen foreslår altså en fordyrende framgangsmåte som bare virker til å gi private sugerør i kommunekassa.

La oss konsentrere oppmerksomheten om det sentrale: Få ned byggekostnadene.



Geir Christensen
Rødt