Sunday, February 23, 2020

Vern av Bergerskogen - Sammen kan vi nå de nasjonale klimamålene


For to år siden ble byggeplanene ved Bergerås i Bergerskogen stoppet, blant annet pga. trusselen mot det biologiske mangfoldet. Deler av Bergerskogen ble omgjort til LNF-område, men ikke hele. Bergerskogen inneholder gammelskog, som nå utgjør rundt 2 % av norges totale skogmasse. Dette er en truet naturtype som er svært viktig for karbonbinding. Skogtypen har et høyt biologisk mangfold og er levestedet til mange truede arter. 

Nå er Bergerskogen igjen selv truet av utbygging og tirsdag 25. februar er det høring av planforslag for utbygging på Tangenten. Denne gangen har utbyggingsplanene heldigvis blitt kommunisert slik at folk har fått det med seg. Det har satt i gang et stort engasjement mot planene blant befolkningen. 

Det er foreslått 98 boliger fordelt på 11 rekkehus, seks eneboliger og fem blokker over fem etasjer hver. Forslaget har visstnok en sosial og miljøvennlig profil. Det kan høres flott ut, men det er grunn til å bekymre seg. Prosjektet har først og fremst et mål om profitt på bekostning av et skogsområde som allerede er under press. 

Lokalt er nasjonalt 

I artikkelen «Klimagevinst i kommunenes planarbeid» fra Miljødirektoratets hjemmeside kan man lese at “klimaeffekten av omdisponering av karbonrike arealer er i liten grad omtalt i retningslinjer for arealplanlegging i kommunene.” Direktoratet anbefaler videre å endre departementets styringsdokumenter for at det skal reflektere at nettopp å avstå fra arealendringer i naturområder er et klimatiltak. 

I KOB-planen til Nesodden Kommune står det blant annet: 

“Tap av biologisk mangfold er utpekt som et av vår tids største globale miljøproblemer, ved siden av klimaendringer. Det er en utbredt oppfatning at det globale tapet av biologisk mangfold i dag er så omfattende at det etter hvert vil undergrave muligheten for bærekraftig utvikling. Nedbygging av arealer er en av de viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold, både gjennom direkte inngrep og fragmentering som hindrer utveksling av individer mellom gjenværende naturområder. Gjennom rollen som planmyndighet har kommunen derfor et viktig ansvar dersom en skal unngå ytterligere tap av biologisk mangfold.” 

Er det ikke akkurat dét det er snakk om i dette tilfellet? Frustrasjonen blant befolkningen er legitim. Er disse planene utarbeidet kun for at det skal se bra ut på papiret? Eller er de laget for at vi faktisk skal følge dem?

Nesodden Kommune burde gå foran som et godt eksempel, og vise seg som en grønn kommune som ønsker å kjempe for å nå nasjonale klima- og miljømål.

Tap av biologisk mangfold vs. sosial boligbygging

For mange begynner det å skurre når det snakkes varmt om den sosiale profilen i dette prosjektet, når man ser den høye kvadratmeterprisen som anslås. Utbygger har allerede opplyst at det ikke skal bygges i massivt tre likevel, men med betong kledd med fasade i tre. Det ble rett og slett for dyrt å være miljøvennlige. 

Rødt mener at naturen bør komme i første rekke. Det finnes andre tomter der man kan satse på boligsosiale prosjekter. Her må miljøaspektet stå i fokus. Vi må gi en stemme til de som ikke har stemmerett: dyrene, trærne, plantene og barna. Hvis enda en bit av denne skogen blir bygget ut vil livet her forandre seg drastisk. Mange arter er avhengige av en viss størrelse på leveområdene sine, og vil derfor miste livsgrunnlaget sitt og forsvinne. En annen faktor er bruksslitasjen på skogen som vil komme av at nesten hundre nye husstander flytter inn. Bygges det ut her finnes det ingen mulighet for retrett. Skogen vil forsvinne for godt, så her må man tenke seg grundig om. Vil vi virkelig frata kommende generasjoner denne lille frodige grønne lungen? 

Heldigvis er ikke Rødt det eneste partiet som går imot disse planene. Både Venstre og Senterpartiet har gått klart ut og sagt at de kommer til å stemme imot et slikt prosjekt. Etter at det har kommet ny informasjon på bordet i denne saken håper vi at de andre partiene som har miljøkamp som en av sine hovedsaker også vil slutte seg til denne konklusjonen.

Marianne Bredesen