Monday, November 30, 2020

Sveitserhuset på Linaro

 I mange år har restaurering av sveitserhuset Storegården på Linaro vært oppe til diskusjon. I 1972 ble huset kjøpt av kommunen gjennom ordningenfor statlig sikring av friluftsområder, og hele området er regulert til bevaring. Til tross for dette har lite skjedd, og nå i februar kunne vi høre at kommunedirektør Wenche Folberg ønsket å sende søknad om rivetillatelse. Et flertall i formannskapet gikk foreløpig imot dette forslaget og bestemte å utsette saken.

Denne saken har vi ikke hørt noe om siden pandemien kom i mars. På grunn av bygningens nåværende stand må dette ansees som en hastesak. Rødt ønsker at denne bygningen bevares og gjøres tilgjengelig for Nesoddens innbyggere og andre tilreisende. Med bakgrunn i den lokalhistoriske forankringen burde denne bygningen sees på som et kulturminne som vil kunne glede oss og kommende generasjoner. I et samfunn der vi stadig kaster og kjøper nytt framfor å reparere, mener vi at det sendes det ut helt feil signaler hvis denne flotte bygningen rives. Vi ønsker at Nesodden skal være en kommune som oppfordrer til restaurering og istandsetting, og ser verdien av å ta vare på historien vår.

Historien om sveitserhusene

Sveitserstilen, som Linaro representerer, kom som en del av nasjonsbyggingen på midten av 1800- til begynnelsen av 1900-tallet, og ble introdusert av arkitekt Linstow. Gardevaktbygningen og Grotten, oppført ved Slottet i 1845, regnes som Norges første bygninger i sveitserstil. 


En annen talsmann for denne byggemåten var Eilert Sundt. Han reiste rundt på landsbygda og studerte boforhold og byggeskikk. Sundt mente at dersom bøndene begynte å bygge i denne stilen, ville de få inn mer lys og luft og dermed sunnere boliger. 

Byggestilen ble raskt populær og spredte seg til hele landet. Folks levestandard gikk opp som et resultat av husets utforming. God takhøyde, store vinduer for godt lysinnslipp og utlufting, samt oppvarmingsmuligheter med ildsteder tilknyttet skorsteiner med god trekk, var noen av sveitserhusets kvaliteter. Sveitserhuset regnes i tillegg som det første ferdighuset. Sagbrukene kunne masseprodusere deler og materialer, og deretter kunne husene settes opp på ønsket sted eller eksporteres. 

Tilknytningen til Nesodden


På samme tid blir Nesodden et populært område for Kristianias overklasse. Det etableres landsteder og feriehus for rekreasjon og friluftsliv. Langs nesten hele Nesoddens kystlinje bygges det sveitserhus, og en del av dem står den dag i dag. Et eksempel på et slikt hus er Linaro ved Blylaget,som ble bygget i 1880-årene. Sveitserhusene langs kyststien har i ettertid blitt noe av det vi assosierer med Nesodden, og har blitt en del av den lokale kulturhistorien. 

Marianne Bredesen

Sunday, November 29, 2020

Vi trenger en ny arealplanlegging

Å sentralisere og bygge ned er verken miljøvennlig eller menneske-vennlig. Vi
bør ta i bruk arealnøytrale prinsipper for å verne om plassene og naturen vi har.

Som et ekko fra 60- og 70-tallets motkulturelle og vitenskapsbaserte miljøbevissthet har mange igjen begynt å snakke om vekstens grenser. Det blir tydeligere og tydeligere at de økologiske og klimarelaterte krisene ikke kan løses ved å bytte ut millioner av bensinbiler med like mange elbiler, eller ved å bygge ned skogen for å få plass til passivhus i stål og betong. 

Likevel, stemmene som snakker om storstilt gjenbruk eller nedvekst i dag befinner seg fortsatt i nisjemiljøer utenfor maktens korridorer, tross 60 år med økende bevismateriale.

Globalt er vi langt over terskelen for hva slags forstyrrelser naturen klarer å motstå. Nå er det ca. en fjerdedel av naturen på land igjen som regnes som upåvirket av mennesker, og i dette tempoet vil tallet være 10 prosent i 2050 - for ikke å nevne at verdens dyrepopulasjoner har blitt redusert med over 60 prosent siden 70-tallet. 

Arealendringer

I rundt 9 av 10 tilfeller er det arealendringer som truer de ville artene - ikkeklimaendringer, overbeskatning, forurensning og fremmedarter.. Men også deres innvirkning øker.

Vi må huske at bygging og arealendringer inkluderer mye: veier i forskjellige former finnes det allerede 200 000 km av i Norge, det går kraftlinjer på kryss og tvers, elvene er demmet opp, offentlige og private rom lyser og varmer natten gjennom, gjennom fjell går det tunneler, og i skog og sjø har vi løsmassedeponier.

Vi må derfor begynne å forstå arealene våre på en annen måte. Det som er viktig for fungerende økosystemer er at de er så store og sammenhengende som mulig, og med få forstyrrende fremmedelementer. Nedbyggingen skjer bit-for-bit. Hver lille bit vi tar er med på å svekke det naturområdets motstandsevne. 

Arealnøytralitet

Her på Nesodden har Rødt gått for arealnøytralitet. Det er et prinsipp for arealplanlegging hvor hovedmålet er netto null tap av natur. Det man av forskjellige grunner må påvirke eller bygge på, må gis tilbake et annet sted. Arealnøytralitet belønner gjenbruk av arealer og smartere planlegging, og gjør det vanskelig og dyrt å bygge ned nærskogen din. 

Mange tenker kanskje at dette kommer i konflikt med sosialistiske mål for en rettferdig boligpolitikk. Det er avhengig av hva slags syn man har på den generelle utviklingen i samfunnet. For det er nettopp sentralisering og urban vekst, med tilhørende fraflytting i landligere strøk, som er med på å skape prisvekst og negative utviklinger i boligmarkedet. Sentraliseringen er en villet utvikling, og ikke noe som bare skjer av seg selv. 

Byveksten blir kjempet frem som en nesten utelukket positiv utvikling gjennom en moderne fortettingsideologi. Den har forkjempere langs hele den politiske aksen. En varsellampe burde tennes når en nesten unison høyreside støtter opp om det som skal være miljøtiltak. Fortetting er ikke alltid dumt og utført med onde hensikter, men den ekstreme, og svært normaliserte, varianten med høyhus og nedbygde parkarealer bør man vokte seg for.

Intet bygg vokser inn i himmelen

I Norge finnes det en halv million fritidsboliger, utallige kvadratmeter parkeringsplass, nedlagt industri og hundretusenvis av tomme hus. I Oslo bygger vi nye kontorbygninger, selv om ledig kontorareal i mange år lå rundt en million kvadratmeter. Det mangler ikke plass, det er bare veldig lukrativt å bygge nytt.

Det skjer en utvikling mot at vi skal bo trangere og høyere, og med lengre reisevei til arbeidet, men betale mer for det. Boligstandarden og kvaliteten på mange prosjekter er så lav at de fleste bygg ikke varer et halvt menneskeliv. Kvalitet blir istedenfor definert ut fra store, tekniske normmanualer, hvor matematiske detaljeringer om snuplasser og sikkerhetskrav erstatter generelle ideer om hva som er en god bolig og gode uterom. 

Å gjøre det slik er effektivt og rasjonelt. Det er realistisk og godt - ifølge dem som ikke bor sånn selv.

En kommune i vekst”

Kommunene forstår boligvekst som en viktig del av inntektene sine, selv om den inntektsveksten ofte er mindre enn nye utgifter til infrastruktur og velferdsgoder. Kommunenes økonomi kuttes hvert år, da er det ikke så rart at de villig gir fra seg eiendom og fordeler til private initiativ - fremfor å spare litt skog.

På Nesodden ser vi mange prosjekter som bryter med alle mulige kommunale mål, mål i de lokale partiprogrammene og nasjonale mål. Vi har lite plass og dårlig infrastruktur, likevel bygges til stadighet nye, overdimensjonerte boligprosjekter av laber kvalitet og med lite hensyn til omgivelsene.

Hver kommune trenger ikke vekst i bygningsmassen for å skape attraktive bomiljøer for unge familier i etableringsfasen. De trenger fungerende offentlig tilbud, faste, interessante arbeidsplasser og et åpent og mangfoldig miljø. De trenger også nærnatur og ting som storbyen ikke kan tilby. 

Veien fremover

Det er mye man kan begynne å sette tydeligere krav til. Vi kan starte med å faktisk leve opp til alle ambisjonene i kommunale og nasjonale natur-, klima- og plandokumenter. Vi må sørge for å få gjenbruk av arealer og materialer inn i planer og bestemmelser. Vi må jobbe for å gjøre kommunen arealnøytral. Stille spørsmål ved det evinnelige vekstkravet. Ikke la lovnader om å øke biomangfold med grønne tak og pallekarmer avlede fra at man skal bygge ned skogen eller strandsonen, eller på dyrket jord. 

Det viktigste er kanskje å gjøre kommunen til premissleverandør igjen, ikke det private markedet. Det offentlige må styre utviklingen, må øke kvalitetsnivået og må bruke musklene sine til å holde useriøse aktører ansvarlig. 

Vi går inn i en ny tid. Det krever omstilling, at vi tar vare på det vi har og planlegger arealene på nye måter. Ikke ut fra hvor mye de er verdt hvis man bygger dem ned.

Christian Lycke





Saturday, November 21, 2020

Redusere mulig smittespredning: 5 pårørende – men hvor mange helsearbeidere?

















Strenge regler for å hindre smittespredning er vedtatt. Regjeringen ber oss ikke ha besøk av mer enn 5 mennesker i hjemmet vårt. Disse er svært inngripende tiltak i befolkningens privat liv og individets frihetsrom. Likevel finner regjeringen dette nødvendig for å begrense smittespredning. 

Men hva med de sårbare gruppene, de som virkelig trenger å bli beskyttet fra smitten?

Vi har sett oppslag fra sykehus hvor noen i familien må stå igjen på gangen for at pasienten ikke skal eksponeres for mange mennesker. Men hvor mange helsearbeidere skal behandle samme pasient?   Her er det, så langt vi kan se, ikke satt inn noen tiltak.  Pressede arbeidssituasjoner, få ansatte og mye bruk av deltid og vikarer betyr  at våre pasienter i hjemmetjenesten og kommunens institusjoner lett kan bli behandlet av langt flere enn det vi får lov å slippe inn i vårt eget hjem ellers. 

Rødt tok opp spørsmålet i formannskapet 12 november. Kommunedirektøren var tydelig uforberedt på spørsmålet. Det behandles på nytt 25. novevember.

Rødt vil foreslå:

  • Kommunen skal legge en plan for å begrense antall personer som i løpet av en turnus behandler en pasient. Et mål kan være å komme ned mot samme grense som er i familien – 5. Rådmannen legger fram rapport om dette arbeidet i neste kommunestyre."

  • I omgang med pasienter skal helsepersonell bruke munnbind. Unntak kan gjøres på medisinsk grunnlag.

Smitteveiene

På Eidsvoll er det alvorlig smitteutbrudd på det private sykehjemmet Villa Skar. 22 av 23 beboere og 20 av de ansatte er smittet. Seks beboere er til nå døde. Det viste seg at ansatte på Villa Skar også hadde jobbet på kommunale institusjoner. En ansatte og 2 beboere på det kommunale sykehjemmet er smittet. I et bofellesskap for utviklingshemmede er fire beboere og 2 ansatte smittet.

I Norge har vi «bare» hatt stor smittespredning på 4 sykehjem, hvorav to private. En viktig årsak til at dødstallene hos oss er lave. I Sverige har smitte på sykehjem vært en hovedårsak til høye dødstall. Det er nær knyttet til stor bruk av innleide vikarer, tilkallingsvakter og løse arbeidskontrakter.

Sammenhenger

Det er eldre med sammensatte lidelser som er de mest utsatte. Vi har ikke funnet særskilte tiltak her, hverken i statlige eller kommunale skriv. Kan dette ha sammenheng med anstrengt kommuneøkonomi?

Etter vårt syn er dette nok en grunn til å øke grunnbemanningen og redusere bruken av innleie og tilkallingsvakter.

Tilsvarende utfordringer, for å hindre smittespredning, finnes i våre barnehager.

Se ellers:

https://www.vg.no/nyheter/i/OQgqeb/krever-strakstiltak-etter-sykehjemsutbrudd-jeg-er-forbannet?fbclid=IwAR0wldKGDGIvmwUeGApRUNhIME63TxSvNqsUaD6mqblUUdGfuX3g58uYYS8

Geir Christensen


Tuesday, November 10, 2020

Det er nå vi trenger en sterk og aktiv kommune.

Vi ser i dag en økning i skadelig ensomhet og vi ser at følelsen av utenforskap bre om seg ved at mennesker mister følelsen av å høre til. Mange har mistet jobbene sine, fritidsaktivitetene har blitt stengt ned, og sosiale arenaer er fjernet. Alt med et bakteppe av frykt.

For oss i Rødt vil det være viktig at budsjettet for 2021 løser de utfordringene vi står i. Vi gikk inn i 2020 med en allerede stram økonomi, klimakrise, utrangerte skolebygg, fraværende ungdomstilbud, og marginale rammer for helsetjenestene.

Rødt mener vi nå må satse på felleskap og solidaritet. Dette er ikke det budsjettet hvor vi skal ha fokus på å sette av midler til fremtidige investeringer.

Vi vil jobbe for økt satsing på psykisk helsevern, økt satsing på hjemmetjenestene, økt satsing på skoler og barnehager, og økt satsing på ungdomstilbudene. Det er fantastisk å se hva en frivillig får til ved litt tilrettelegging fra kommunen. Vi vil jobbe for enda bedre tilrettelegging gjennon en profesjonell utekontakt som kan koordinere dette samarbeidet.

Budsjettforslag feil vei

Kommunedirektørens budsjettforslag for 2021 ser tilsynelatende ut som en videreføring av dagens drift. I virkeligheten innebærer forslaget vesentlige kutt i velferdstilbud. Dette er noen eksempler:

  • Sosialhjelp skal kuttes på tross av økende arbeidsløshet

  • Psykisk helse får ingen opprustning til å møte økende ensomhet og depresjon som følge av krise og restriksjoner.

  • Utgiftene til de fleste helseområdene (Bl.a. sykehjem, omsorgsboliger og hjemmetjenester) står stille til tross av stor forventet vekst i antall eldre. Det betyr i praksis dårligere tilbud og eller enda mer strengere tildelingssystem.

I krisetider må kommunen øke sin aktivitet, ikke begrense den. Det er derfor feil av kommunedirektørens å gjøre opp budsjett med et overskudd på 21 millioner. . Dette er penger som bør brukes aktivt.

Det er fint, og ganske imponerende at noen også i slike tider, bretter opp ermene, risikerer egen kapital, og satser for å bygge opp bedrifter og næringsliv. All ære til disse. Samfunnet trenger arbeidsplasser og verdiskapning. En av måtene vi som politikere kan legge til rette for dette på, er ved å sørge for at samfunnet opptrer som et inkluderende fellesskap, at vi tar vare på de trygge rammene vi lever under. Om fremtidshåpet forvitrer, kriminaliteten øker, og mental helse ikke tas på alvor og engasjement for miljø dabber av - da blir det ikke særlig fristende å starte næring heller. Også næringslivet har fordel av kommuner med små forskjeller, samhold og solidaritet.

Det er tid for kommunal satsing

Helge Seeser Hoff

Olga Papalexiou


Wednesday, November 4, 2020

Tannløs boligsosial handlingsplan


Boligmarkedet er generatoren som skaper forskjeller mellom fattig og rik.

Boligmarkedet, med sine kunstig høye priser, stenger en svært stor del av befolkningen ute fra muligheten til å eie egen bolig. Rødt ønsker at alle skal få muligheten til det - i motsetning til Høyre med støttespillere, som ønsker at boligspekulanter i økende grad skal kunne eie din bolig. Mennesker med spesielle behov rammes ekstra hardt.

Den boligsosiale handlingsplanen som kommer til avstemming i kommunestyret i dag, har ingen konkrete tiltak som kan motvirke denne utviklingen. Ingen konkrete krav er definert for de med spesielle behov. Det står ingenting om at Nesodden skal gjøre et krafttak for å bygge ut den delen av boligmarkedet som ikke er kommersielt styrt (Tredje boligmarked).


Rødt opplever dette som dypt uansvarlig overfor befolkningen med begrenset kjøpekraft og fremmer følgende forslag:


Tredje boligsektor:

Nesodden kommune tar sikte på å utvide den tredje boligsektoren med minst 200 boliger de neste fire årene. Boligene beregnes på innbyggere som ikke har økonomiske muligheter til å komme inn i det kunstig dyre boligmarkedet, men som kan klare utgiftene til bolig med kostnader ned mot byggekostnadene. Kommunen innhenter erfaringer fra kommuner som har startet slikt arbeid. Det stilles kommunale tomter til disposisjon.



Løesfeltet avvikles og rives. Tomten tilbys for utbygging av tredje boligsektor. (Ikke for folk med spesielle behov, men for mennesker uten kjøpekraft til å komme inn i det dyre, ufrie markedet)



Flere kommunale boliger



Kommunen tar i neste fireårsperiode sikte på å øke antallet boliger med kommunal tildelingsrett med minst 100, hvorav minst 30 skal være i kommunalt eie, og øvrige organisert som borettslag med husleieregulering.



Unge førstegangsetablerere og reetablerere med barn prioriteres.


Utbyggingsavtaler


I alle større boligfelt kreves det avtaler med utbygger om boliger med kommunal tildelingsrett. Det søkes å få disse fritatt for tomtekostnader m.m.

Tannløs boligsosial handlingsplan


Boligmarkedet er generatoren som skaper forskjeller mellom fattig og rik.

Boligmarkedet, med sine kunstig høye priser, stenger en svært stor del av befolkningen ute fra muligheten til å eie egen bolig. Rødt ønsker at alle skal få muligheten til det - i motsetning til Høyre med støttespillere, som ønsker at boligspekulanter i økende grad skal kunne eie din bolig. Mennesker med spesielle behov rammes ekstra hardt.

Den boligsosiale handlingsplanen som kommer til avstemming i kommunestyret i dag, har ingen konkrete tiltak som kan motvirke denne utviklingen. Ingen konkrete krav er definert for de med spesielle behov. Det står ingenting om at Nesodden skal gjøre et krafttak for å bygge ut den delen av boligmarkedet som ikke er kommersielt styrt (Tredje boligmarked).


Rødt opplever dette som dypt uansvarlig overfor befolkningen med begrenset kjøpekraft og fremmer følgende forslag:


Tredje boligsektor:

Nesodden kommune tar sikte på å utvide den tredje boligsektoren med minst 200 boliger de neste fire årene. Boligene beregnes på innbyggere som ikke har økonomiske muligheter til å komme inn i det kunstig dyre boligmarkedet, men som kan klare utgiftene til bolig med kostnader ned mot byggekostnadene. Kommunen innhenter erfaringer fra kommuner som har startet slikt arbeid. Det stilles kommunale tomter til disposisjon.



Løesfeltet avvikles og rives. Tomten tilbys for utbygging av tredje boligsektor. (Ikke for folk med spesielle behov, men for mennesker uten kjøpekraft til å komme inn i det dyre, ufrie markedet)



Flere kommunale boliger



Kommunen tar i neste fireårsperiode sikte på å øke antallet boliger med kommunal tildelingsrett med minst 100, hvorav minst 30 skal være i kommunalt eie, og øvrige organisert som borettslag med husleieregulering.



Unge førstegangsetablerere og reetablerere med barn prioriteres.


Utbyggingsavtaler


I alle større boligfelt kreves det avtaler med utbygger om boliger med kommunal tildelingsrett. Det søkes å få disse fritatt for tomtekostnader m.m.