Koronatiltakene som har uteblitt

Nesodden kommune fortjener skryt for å ha klart å begrense smittespredning godt som nærkomune til Oslo. Et unntak finnes: Så langt vi vet er ingen tiltak vedtatt for å begrense antallet helsepersonell som behandler en pasient eller at smitt spres mellom sykhjem. Mennesker med sammensatte lidelser er de mest utsatte som mest av alle må beskyttes mot smitte, men som er dårligst vernet.

Hovedproblem - smitte mellom helseinstitusjoner

Den 11/11 tok Rødt opp spørsmålet om tiltak for å begrense antall helsepersonell som behandler en pasient, samt stilte forslag om dette. Da saken tydelig kom overraskende ba vi om utsettelse av vedtak til møte 25/11.

I mellomtiden skjedde akkurat det vi fryktet. En tilkallingsvakt bragte med seg smitte fra Oslo og 6 beboere på Tunet ble smittet. En annen ansatt også. Iherdig innsats fra ansatte og ny leder, samt flaks har hindret nye dødsfall.

Nesodden er ikke alene om å få smitte på denne måten. Omfattende smitte på sykehjem med påfølgende dødsfall er registrert i Eidsvoll, Enebakk, Nordre Follo og Bærum. Den helt dominerende årsaken til nye koronarelaterte dødsfall i Akershus er:

Hovedårsaken til spredning er, som på Nesodden, at mange i helsevesenet jobber på flere institusjoner og derved sprer smitte mellom institusjonene.

Sammenhengen med små stillingsbrøker, bruk av innleie i steden for fast ansatte og lav bemanning er ganske opplagt. Her er Nesodden i dårlig selskap.

Det er gjort flere arbeider som undersøker mulighetene for å redusere antallet helsepersonell som behandler en pasient. Vi viser bl.a. Til:

Edith Roth Gjevjon et. al (2014) har publisert en artikkel knyttet til kontinuitet i hjemmetjenesten, og som en del av doktorgradsarbeidet beregnet hun hvor mange ganger det var mulig for en pleier i turnus å gå hjem til samme pasient. Her er link til doktorgradsarbeidet (https://www.duo.uio.no/…/10852/39298/1762-Gjevjon-DUO.pdf…) og en omtale i magasinet Sykepleien (https://sykepleien.no/…/har-hatt-over-200-fra…). 

Oslo kommune har også hatt slike vurderinger: rapport 8/2019 (https://www.oslo.kommune.no/…/rapport-8-2019-bemanning-og…) Det var enkelte arbeidslag i Bydel Østensjø som hadde et snitt på omtrent 17 ulike ansatte i løpet av en måned for brukere med i gjennomsnitt mer enn 70 besøk i måneden, noe som tilsvarer over 2,3 besøk i døgnet (se side 81, tabell 19), og ved et arbeidslag i Bydel Stovner var det under 14 ulike ansatte innom i løpet av en måned for denne gruppen (se side 39, tabell 13). I rapporten på side 34 framkommer også at når det gjaldt brukere med i gjennomsnitt mer enn 2,3 besøk i døgnet (over 70 besøk i løpet av en måned), var minimum antall ulike ansatte en bruker hadde, 8."

Uinteresserte politikere?

Etter mye motstand la vi fram følgende forslag i formannskapet 2.desember:

«Formannskapet ber kommunedirektøren om rapport til kommunestyremøtet 16 desember om tiltak for å redusere antallet helsepersonal brukere eksponeres for i løpet av en turnus. Herunder:

• hvor fort fast ansatte i fortrinnsvis hele stillinger kan erstatte bruk av vikarbyråer og tilkallingsvaker og når bruken av slike tjenester kan opphøre.

• Hva slags tiltak i forhold til lønns- og arbeidsvilkår som trengs for å få til dette. Hvilke turnustiltak og endringer i stillingsbrøker som kan gjøres ved utlysing av nye stillinger.

• Oppbygging av vikarpool

• Tiltak for å unngå at personale jobber på flere institusjoner parallelt»

Etter forslag fra ordfører Wickholm ble det mot Rødt sin stemme avvist å behandle saken!

Er virkelig ikke dette et viktig spørsmål?

Rødt

Geir Christensen

Etterskrift:

Saken som ble forsøkt tryllet bort

Vi tok opp saken i formannskapet 11/11. Her er et klipp fra behandlingen:

https://drive.google.com/file/d/1FbmzNmsbkS3u3F_biiI_uYWL8Q2qEgFJ/view

Når protokollen kom var forslaget forsvunnet og saken ikke omtalt. Vi tok det opp på neste møte:

https://drive.google.com/file/d/1pOHrI1sE6R_etRy-bg0ij4uzKSBm7LK6/view 

Her klarer ordfører Wickholm å påstå at vedtaksforslaget han selv leste høyt, ikke var fremmet. Med undskyldning om en formfeil blir merknaden til referatet nektet medtatt i protokollen. Og med undskyldning om at det bare skulle behandles budsjettspørsmål ble saken nektet satt på dagsorden.

I møtet 2. desember tar vi opp saken på nytt. Her prøver også ordfører å unngå en protokllmerknad. Vi leverer protokollemerlnad om manglende. Denne blir heller ikke tatt med i protokollen. Hvorfor vil ordføreren gjemme bort dette spørsmålet?

Spro havn- Skal utbyggere ture frem som de vil på Nesodden?

Ulovlighetene ved Spro havn var ett av flere viktige saker på møtet for plan- og byggesaksutvalget på tirsdag. Saken gjaldt seks ulovligheter, blant annet ødelegging av ishusveien, dumping av masser i sjøen og ulovlig hogst i grøntområdene. Administrasjonen fremmet gebyrer på inntil 240 000 kr for alle forholdene samlet.

Merkantilbygg, som er utbyggeren, er et stort selskap som er verdt over 13 milliarder kroner og drives av norges 25. rikeste person. De driver også en stor utleievirksomhet med rundt 2000 leieboliger. Noe av det første som kommer opp hvis man søker på selskapsnavnet er kommentarer fra rasende leietagere som klager på mugg og manglende vedlikehold og at utleieren ikke svarer på henvendelser. I Enebakk har kommunen nettopp varslet at de vil trekke ansvarsretten deres i et lignende prosjekt på grunn av like forhold som her på Nesodden.

Ved et tidligere møte ble vi fortalt at denne saken kom til å handle om å velge mellom politianmeldelse eller overtredelsesgebyrer. Denne muligheten ble tatt fra oss, fordi administrasjonen hadde begynt prosessen med gebyrene, og da falt muligheten til å fremme politianmeldelse. Det eneste vi ble bedt om å påvirke var gebyrenes størrelse. Kommunen hadde fremmet det de mente var maksimum, og dermed kunne ikke det påvirkes heller. Med mindre man gikk for å senke dem - som Høyre gjorde.

Venstre fremmet et godt forslag om å trekke tilbake utbyggers ansvarsrett, som betyr at de ikke lenger får fullføre tiltaket. Dette ble støttet av Mdg, Rødt og Sp. Da denne falt foreslo Rødt at administrasjonen skulle kreve uavhengig kontroll av det fremtidige byggetiltaket, det ble bare støttet av Mdg og Venstre.

Arbeiderpartiet og Høyre jobbet (og jobber) hardt med å få forslagene til å fremstå som en “heksejakt” og “forhåndsdømming”, mens administrasjonen prøvde å skape tvil rundt hva som ble ment med uavhengig kontroll - mente vi bare våtrom eller alt ved hele tiltaket?

Uavhengig kontroll har vært obligatorisk i alle byggeprosjekter siden 2013. I små prosjekter er det bare obligatorisk å kontrollere våtrom og lufttetthet. I store prosjekter (tiltaksklasse 2 og 3) er kontrollen mer omfattende og innbefatter bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet, geoteknikk og brannsikkerhet. I tillegg til dette kan det bes om at tiltakshaver bestiller mer omfattende kontroll som går ut over regelverkets minstekrav. Direktoratet for byggkvalitet skriver at “for å sikre kvalitet i det ferdige bygget kan kommunen påleggje kontroll på grunnlag av planvedtak, førehandskonferanse, søknadsbehandling eller ved tilsyn for spesielle forhold”.

I dette tilfellet har kommunen avdekket mange ulovlige forhold, blant annet ett som er pågående: skader på ishusveien etter at den ble brukt til anleggstrafikk. Utbygger fikk pålegg om å rette skadene, noe de

gjorde ved å slenge litt grus på toppen, som regnet bort innen neste tilsyn. Alt ligger offentlig i kommunens arkiv. Dermed er anklagen om forhåndsdømming rett og slett feil, for det har skjedd flere ulovligheter og det pågår fortsatt en ulovlighetssak.

Prosjektet Spro havn er også knyttet til et sett med rekkefølgebestemmelser, blant annet en gang og sykkelvei til Fagerstrand, som de må få på plass før de kan begynne å bygge. Det blir spennende å se hva slags beinharde sanksjoner som blir brukt hvis Merkantilbygg prøver å omgå bestemmelsene. Kanskje de må kjøpe alle en iskald cola? Kanskje de blir utsatt for prikkedøden og kokos?

Rødt ville helst at forholdene ved Spro havn skulle politianmeldes, dernest at Merkantilbyggs ansvarsrett skulle trekkes tilbake. Kommunen må vise muskler mot aktører som tar seg til rette. Å be om uavhengig kontroll har lite å si for prosjektets fremgang med mindre de fortsetter med store avvik og ulovligheter. Kontrollen vil bli gjennomført uansett, bare ikke like grundig.

Christian Lycke

Sosial boligbygging for folk flest er satt på vent.

 

Etter hvert har sosial boligbygging igjen blitt satt på dagsorden. Oslo regner med å ha de første slike boligene klare til innflytting i 2023. Antallet er ikke helt klart men 2-3000 er nevnt. Lørenskog er i gang med planlegging.

I forbindelse med boligsosial handlingsplan foreslo Rødt i november:

Tredje boligsektor:

«Nesodden kommune tar sikte på å utvide den tredje boligsektoren med minst 200 boliger de neste fire årene. Boligene beregnes på innbyggere som ikke har økonomiske muligheter til å komme inn i det kunstig dyre boligmarkedet, men som kan klare utgiftene til bolig med kostnader ned mot byggekostnadene. Kommunen innheter erfaringer fra kommuner som har startet slikt arbeid. Det stilles kommunale tomter til disposisjon».

Forslaget fikk bare Rødt sine stemmer, mens et mer uforpliktende forslag fra Mdg fikk de andre partienes stemme:

«En vurdering av hvordan kommunen kan stimulere til utvikling av en tredje boligsektor, etter modell av det arbeidet Oslo og enkelte andre kommuner gjør, f.eks. gjennom «innsats for leie», «etablererbolig» og «leie-til-eie-bolig»».

Med denne svært generelle formuleringen i handlingsplanen, kan det ta svært lang tid før kommunen kommer på banen i med noe konkret i dette spørsmålet.

Forskjellsgenerator

Boligmarkedet er generatoren som skaper forskjeller mellom fattig og rik.

Boligmarkedet, med sine kunstig høye priser, stenger en svært stor del av befolkningen ute fra muligheten til å eie egen bolig. Rødt ønsker at alle skal få muligheten til det - i motsetning til Høyre med støttespillere, som ønsker at boligspekulanter i økende grad skal kunne eie boligen du bor i.

De fleste som er godt voksne fikk sin første bolig og kom inn på boligmarkedet gjennom den sosiale boligbyggingen som ble drevet fram til midten av 80-tallet. Hovedprinsippet var å skjerme boligbyggingen fra spekulanter. Tomteprisene ble holdt svært lave, byggingen ble ledet av boligbyggelag bestående av boligsøkende og det var ingen mellomledd. I tillegg la kommunene til rette med vei,vann og kloak og husbanken gav langsiktige gunstige lån med styrt rent. Boliger av husbankstandard var fritatt for skatt(MOMS).

Våre barn og barnebarn får ikke samme mulighet, hvis vi ikke gangske raskt får en ny giv fra kommunen.

Geir Christensen

Vil «skolepartiene» fjerne kuttene på skolebudsjettene?

 De tillitsvalgte ved skolene skriver i AMTA:

Hjerter for skolebarna?

«Vi ønsker å stole på at nesoddpolitikerne holder sitt løfte

Vil de ulike partiene holde løfte ovenfor barn og unge eller ikke? I Amtas tv-overførte debatt før valget i 2019 lovte samtlige partier at de ikke ville kutte i kommunebudsjettet til skole og barnehage de kommende fire årene. Nå legges det likevel opp til et 0.5 % flatt kutt i både barnehage og skole. Vil partiene reversere dette eller ei?»

Kommunedirektøren foreslår 0,5% ostehøvelkutt for alle avdelinger:

For skoler er dette kr 624 000 (ca 1 stilling)For barnehager er dette kr 208 000

Vi utfordrer spesielt «skolepartiene» SV, V og H om å reservere dette kuttet. Kan vi være enige om følgende endringsforslag med inndekning: 

Utgifter

Tilbakeføring til skoler og barnehager 0,5% kutt kr 832 000

Motpost

Økt tjenestetilbud tilpasset innbyggernes behov kr -832 000

Balanse kr 0,-

Det vi gjør her er å ta fra en post avsatt til ekstraordinære tiltak for å sikre gode tjenester og bruke de til akkurat det.

Rødt

Geir Christensen

Hold barnetrygd utenfor ved beregning av sosialhjelp! - hva gjør SV?

Barnefattigdommen øker sterkt i Norge. En viktig årsak på Nesodden er at
sosialhjelpsmotakerne i praksis får inndradd barnetrydgden på Nesodden. I vår kommune regnes barnetrygd med i foreldrenes inntekt når sosialhjelp skal beregnes. Da blir sosialhjelp redusert tilsvarenede.

Både SV og Rødt har tatt til orde for å endre denne ordningen. Vi var derfor forundret når dette ikke var med i fellesforslaget fra AP, V, MDG og SV. Totalt sett går også høyresiden betydelig lenger i å bruke penger på lenger sosialhjelp og NAV enn det APstyrte budsjettet. Dermed også lenger enn SV.

Under forutsetning av at Rødt sitt budsjettforslag faller, vil vi utfordre SV til å være med på følgende forslag:

Enkeltforslag med inndekning

Utgifter

Tilskudd til sosialhjelp for at kommunen fra 1/8 skal beregne sosialhjelp uten å regne inn barnetrygd som inntekt for voksne mottakere  kr 734 000,-

Inntekter

Skatt på næringseiendom økes fra 5,5% til 6,5% kr 734 000,-

Balanse kr 0,-

Finner SV dette interessant?

I tilfelle det blir vedtatt vil vi slå følge med Asker som siste tilkudd til de ca 70 kommunene som beregner sosialhjelp slik vi foreslår.

Rødt

Geir Christensen

Utearealer på skolene: Seier for skolebarna

I Tangen sentrum må det planlegges for uteområder og lekeplasser for mellom 1300 og 1700 barn

• Nesoddtangen skole med inntil 800 elever.

• Ungdomsskole med plass til mellom 360 og 720 barn, avhengig av om det blir storskole, og

• barnehagen med for tiden 7 avdelinger. Utearealene er viktig.

I bestillingen flertallet i kommunestyret sendte om skolebruksplan stod det ikke noe om krav til uteareal. Dette utløste stort engasjement fra foreldre, FAUer og en aksjonsgruppe for Nesoddens skolestruktur. Det var derfor knytta stor spenning til behandling av saka i kommunestyret 4.november.  Resultatet blei en seier for skolebarna og aksjonistene.

Hovedregelen for skoler som skal bygges blei som følger:

Tilgjengelig uteareal skal være på minst 25 kvm. 50 kvm, slik helsedirektoratet anbefaler, bør være målet.

Men denne hovedregelen kan lett miste sitt innhold ved at det også blei vedtatt at

Opp til 25 % av utearealet kan være på tilliggende areal.

For Tangenområdet kan dette i praksis bety at deler av Skoklefaldskogen blir regnet som uteareal.

Dette ble vedtatt mot AP og MDG sine stemmer som ønsket at opp til ½ av utearealet kan være på «tilliggende areal».

Motsatt ønsket Rødt: Dog skal minst 25 kvm være regulert til skoleformål." (Ikke skog eller parkering) 7 stemmer (R, KrF, SP)

I tillegg blei følgende vedtatt mot Rødts stemmer:

• Areal på tak kan regnes som skoleareal dersom det er enkel tilgang, som forlengelse av terreng, tribune, bakke, rampe eller liknende, slik at tilgang og universell utforming sikres i og utenom skoletid. .

Vi ønsket 25 kvm som vanlig skolegård, tak må være tillegg.

Vi vet det er sterkt press for å «frigjøre» mest mulig arealer til boligbygging. Takarealene kan bli store på idrettsbygg og skolebygg. Skoleplassen utenfor inngangsdørene kan fremdeles bli liten og mørk dersom store takarealer og skogen regnes som skoleareal. Det er fortsatt viktig at foreldre og aksjonsgrupper følger nøye med på de planene som kommer.

Geir Christensen

Maksimal høyde på hus?

AMTA meldte 2. oktober at AP går for en høydegrense for bebyggelse.

Cathrine Kjenner Forsland og Jørgen Lorentzen snakket om 4 etasjer.

En god ide – men er lite troverdig når vi ser på hvordan AP har stemt i ulike utbyggingssaker:

• Trekanttomten med sine 5 etasjer ble vedtatt mot Rødt sin stemme.

• Tangentoppen sine 5 etasjer ble vedtatt mot stemmene til SV, V, MDG og Rødt.

• Ja til planlegging av Fagerstrand Sjøside (brygge) med 4 høyblokker på 10 etasjer på skissen, ble gitt enstemmig (uten Rødt i Planutvalget). 

4. novenber behandlet kommunestyret retningsliner for områdeplan Tangen sentrum. Rødt foreslo: Bygg ikke skal være høyere enn 4 etasjer.

Forslaget fikk 11 stemmer (2 Sp, 4 R, 4 Sv, 1 KrF) og falt. AP stemte sammen med Frp, H og V og MDG mot. Aps sine 6 stemmer var avgjørende for å hindre flertall.

Hittil har ikke AP avvist en eneste utbygger med «høye» ambisjoner.

Vi som ikke ser behovet for å gjøre Nesodden til by, kan godt slippe høyhus.

Geir Christensen

Skal Tangen sentrum bli by

Kommunen har for en tid tilbake engasjert tre arkitektselskaper for å utarbeide ideer for utviklingen av områdeplan for Tangen sentrum. Oppdraget legger til grunn at Nesodden skal ha betydelig befolkningsvekst og at boligveksten nord på Nesodden i første omgang skal konsentreres rundt Tangen sentrum. Slik det beskrives i oppdraget skal Tangen utvikles med «høy tetthet og bymessighet». Ønsker vi å bo i en by?

Boliger

I de tre arkitektskissene er det plassert inn mellom 144 og 240 boliger på skoleområdet og i Kongleveien barnehage. Der tomta til Kongleveien er foreslått til boligbygging er barnehagen flyttet inn på skoleplassen med et ubestemt uteområde. Hvis kommunen virkelig går inn for en slik fortetting og åpner for storstilt utbygging, vil ikke bare uteareal til lek og rekreasjon bli sterkt innsnevret, men Tangen sentrum vil miste sitt grønne preg.

Arkitektkontorer presenterer som regel sine ideer i flotte tegninger. I disse er det tegnet inn flotte gågater og bygninger som svømmehall, kulturhus, ungdomsklubb osv. Og siden «grønn profil» ligger inne i bestillingen er det også tegnet inn mengder av trær .

Et av premissene i planen er utforming av en grønn korridor med varierte vekster som skal krysse hele området fra Tangenten og inn i skogen. Dette kalles pollinerende allmenning!

Ideen er flott, men det er vanskelig å forstå hvordan det lar seg gjøre å

kombinere et helt nytt boliggate i Kongleveien med halvhøye hus på begge sider, plass til en pollinerende allmenning, skole, barnehage, idrettsbygg og til slutt muligens svømmehall ungdomsklubb og kulturhus. Parkeringsplassen ved siden av Tangenten blir også bygd ut. Hvor mye grønt blir igjen? Blir det gode lekeområder for over 1000 barn fra 1 til 16 år?

Vil risikerer å ende opp med et sentrum preget av asfalt og betong lite egnet for barn og lek.

Grøntarealene skal ikke utsettes for press og skal bevares mest mulig sammenhengende.

Med en mengde boliger i Kongleveien og på barnehagetomten , vil presset på Skolefallskogen bli stort.

Når over 1000 barn kan få minimalt med plass etter disse planene, er det fare for at nye grøntområder bli ofret til «nødvendig kommunal virksomhet»? Dette skjedde med Heia barnehage. Denne blei bygget på dyrka mark fordi kommunen ikke hadde tomter noen annet sted til dette formålet.

Av erfaring vet vi at utbyggere gjør store penger på attraktive dyre boliger for det kjøpesterke publikummet. Ved omreguleringer som åpner for boligbygging vil utbyggere utgjøre den sterke drivkraften for bygging av boliger som kan gi dem størst fortjeneste. Derfor må vi være i forkant og sikre at utviklingen gagner Nesoddens befolkning og ikke bare utbyggerne.

For å bevare grøntarealene hadde Rødt ogsået ønske om å bevare det grønne draget over området mellom Blomsterveien og Tangenten, men fikk ikke støtte for det. Nå luftes ideen om et sammenhengendetursti fra Brygga gjennom Tangen til Skoklefall. Rødt synes ideen er god. Det må vi få til.

Barnehager, skoler, idrettshall og andre nødvendige fellestiltak må på plass først.

Rødt har foreslått å starte planleggingen av barneskole og idrettshall straks, men fikk ikke støtte for det. Rødt har foreslått som vedtak i denne planleggingsfasen at skolens og barnehagens tomter skal avsettes først, før videreutvikling av området. Administrasjonen mener at dette er en selvfølgelighet som ikke trenger eget vedtak. Vi vet fra før av at ingenting er en selvfølgelighet og at det meste kan bli et spørsmål om tolkning. Arealene må tilfredsstille statlige anbefalinger uten «kreative» omgåelser. Vi skal følge med at det blir gjort.

Kommunestyret behandlet 4. november retningslinjer for kommunedelplan for Tangen sentrum. Det gav ingen begrensninger i forhold til å bygge tett, høyt og trangt. Rødt kom med følgende forslag:

1. Før boliger behandles, skal det avsettes arealer, konkrete plasseringer og grunnleggende bestemmelser for skoler, barnehager, idrettsbygg og felles rekreasjons- og oppholdsområder, der det også tas høyde for områder avsatt til kunst og utsmykking. 7 stemmer (R, SP, KrF.)

2. Det skal vedtas konkrete tall for makshøyder, utnyttelsesgrad, forhold mellom grønne og grå flater og maksnivå av klimagassutslipp under bygging. 7 stemmer (R, SP, KrF.)

Tilleggsforslag:Bygg ikke skal være høyere enn 4 etasjer. 11 stemmer (R,SP,KrF og

SV)

3. Det skal vedtas at hovedmassen (vi foreslår minst 80 % i volum) av bygningsmaterialene er fornybare eller gjenbrukte, og fortrinnsvis fra produksjon som er lokalisert i Norge eller Norden. 6 stemmer (R, SP)

4. Det skal ikke brukes plastmaterialer i opparbeidelsen av overbygningen eller fundament. Gjelder også filterduk. 6 stemmer (R, SP)

5. Utover felles arealer og fellestiltak prioriteres næringsareal.6 stemmer (R, SP)

I denne runden fikk våre forslag ikke nok stemmer for å bli vedtatt. Det kommer forhåpentligvis flere anledninger når planen går videre i neste fase og begynner å konkretiseres. Vi skal følge med og håper at innbyggerne også følger med på utviklingen og tilkjennegir sine synspunkter.

Olga Papalexiou

Ungdommen og kommunen

Rødt har lenge tatt til ordet for å få på plass et godt tilbud til ungdommene på nesodden.

Senest i kommunestyret i oktober fremmet vi en interpellasjon for opprettelse av en utekontakt, etter modell av Nordre Follo. Både Ski og Oppegård har lenge hatt tilbud om både ungdomsklubber og utekontakt, dette har de svært gode erfaringer med, og altså valgt å videreføre i den nye storkommunen. Også Ås kommune har i sommer laget seg et liknende tilbud ved å la klubbpersonalet jobbe som utekontakter når klubbene har vært koronastengt. Ås kommune fikk meget positive erfaringer ut av dette. Frogn kommune hadde utekontakt tidligere, men la den ned for å spare penger, de prøver nå å få til å åpne tilbudet igjen. 

En utekontakt når et svært bredt lag av ungdommene, ved at den kan oppsøke og komme i kontakt med de der de er. Ungdomsklubber er veldig bra men når bare en del av ungdommene. 

Frivillighet er svært bra, og en essensiell del av et godt tilbud for ungdom. Men en stor del av ungdommene har behov for noen som de kan bygge en relasjon til, og som kan bistå de videre i livet. Disse ungdommene er ofte blant de som ikke kommer inn på klubben. I denne sammenheng kommer behovet for kompetanse og kvalitetssikring. Dette arbeidet kan ikke legges over til frivillighet. Her har faktisk kommunen lovfestede plikter. Plikter kan man som de fleste har erfart, snike seg unna. Man kan tåkelegge og omformulere slik at det virker som om alt er såre vel, mens man egentlig deler ut knapper og glansbilder – for å vinne neste valg. Hvem politiker ønsker slikt?! 

Vi i Rødt hår i vårt budsjettalternativ lagt inn en million til opprettelse av en utekontakt på Nesodden. To godt utdannende miljøarbeidere kan gjøre en stor forskjell. Dette vil i følge noen andre politikere medføre at kommunen ikke får råd til å sette av penger til fremtidige investeringer. Vi mener ungdommen er fremtiden, og at en bedre investering kan ikke kommunen gjøre.

Helge Seeser Hoff