En lykkens dag: -Legevakten kommer hjem igjen!

 

1. juli får Nesodden sin egen legevakt tilbake. Et viktig og sterkt etterlengtet tilbud til befolkningen som Høyre og Arbeiderpartiet sammen med helseadministrasjonen i mange år har motarbeidet tilbakeført til Nesodden.

I 2001 ble legevakten på Nesodden nedlagt og erstattet med sentral legevakt på Ski for kveld, natt og helg. Nedleggelsen kom på et tidspunkt da det var store vansker med å få kvalifiserte leger.

Siden den gang har det vært et sterkt folkekrav om å få tilbake lokal legevakt, men Helse Sør-Øst, lokal helseadministrasjon og særlig partiene AP og Høyre har strittet imot.

I utredningen fra 2014 skriver kommunalsjef for Helse og omsorg,Anita Nilsen, bl.a.:

«Et eget tilbud vil slik Rådmannen ser det, bli sårbart med tanke på faglig forsvarlighet og tilstrekkelig kompetanse.» 

«Med stor sannsynlighet vil en slik samordning (Ski) føre til både kvalitetsmessige og økonomiske gevinster, og et bedret tilbud for Nesoddens befolkning.»

Befolkningen svarte tydelig på dette og krevde å få tilbake lokal legevaktordningen. Behovet for nærhet til legevakt var hovedargumentet. Mens besøkstallene for Ski kommune tilsvarte ca 26% av innbyggerne var tallet for Nesoddens innbyggere 11%. 

6760 underskrifter

I mai 2014 overleverte aksjonsgruppen for legevakt og Nesodden Velforbund 6760 underskrifter på kravet om å få tilbake legevakt. Det tilsvarte mer enn halvparten av de stemmeberettigede på Nesodden. Allikevel syntes AP og H – som den gangen hadde flertall i kommunestyret – at disse underskriftene ikke var verdt å ta hensyn til.

Her er klipp fra innlegg i 2015:

«Underskriftene representerte ikke noen ting fordi underskriverne ikke visste hva de undertegnet på. De hadde fått ensidig informasjon. En del av underskriverne angret seg når de fikk fakta fra AP og Høyre. AP fikk faktisk en av sine støttespillere – Håkon Pettersen – til å stå fram i AMTA(14/5) å «angre» på underskriften sin. (Ettersom han de siste 8 månedene har kommet med en rekke angrep på legevaktaksjonen på Facebook og vi ikke kan finne ham på noen underskriftsliste så lurer vi på om dette er en bløff)»

Kommunevalget i 2015 ble sterkt preget av legevaktsaken. Se bl.a: http://nesodden.roedt.no/legevaktsavis/

Men Høyre og AP berget med et nødskrik (60 stemmer) et knapt flertall i det nye kommunestyret. Etter valget avviste de interpellasjonen om legevakt med 16 mot 15 stemmer. 

Bedre kvalitet?

Innbyggerkampanjen hadde likevel gitt et klart signal. I løpet av perioden sa den ny kommunen «Nordre Follo» opp legevaktavtalen. Administrasjon, sammen med sentraliseringspartiene prøvde å finne andre løsninger (Oslo og legevakt med Frogn, Ås og Enebakk). Men de kviet seg for en ny runde med uenighet og konflikt. Det var dette som åpnet opp muligheten for å få tilbake legevakten som nå åpner sine dører 1 juli.

Lederen av den nye legevakten ble på siste kommunestyret spurt om kvaliteten ville bli dårligere enn på Ski. Han svarte at tvert imot. Han hadde tro på at den ville bli bedre! Dette er en bekreftelse for oss, som i snart 20 år har kjempet for lokal døgnåpen legevakt.

Vi gleder oss.

Samtidig skal vi møte utfordringene. Rekruttering av leger og sykepleiere er en utfordring i kommune-Norge. God personalpolitikk og ordentlige arbeidsforhold er viktig for å bevare ordningen.

Rødt

Olga Papalexiou
Geir Christensen

Å bygge en maktsøkende fagbevegelse?

 

Etter en vår med streikekamper og tvungen lønnsnemnd trenger vi å diskutere strategi for faglig kamp.

Rolf Ringdal er leder i Norsk lokomotivmannsforbund. Et forbund som er godt organisert og har klart seg overraskende bra gjennom privatiseringen av togtransporten. Og et forbund med strategi. Han innleder på Nesodden Rødt sin minisommerleir fredag 25. juni kl 17:00

• Stine Westrum og Joacim Espe debatterer Frontfagmodellen- Hva skal Rødt mene?

Hvis du ikke har tid til hele sommerleiren er fagforeningsinnledningene på fredag en mulighet.

Minisommerleiren arrangeres på Breivoll gård som ligger innerst i Bunnefjorden. Buss 505 Drøbak fra Bussterminalen tar 30 minutter til Nesset.

Mer om minisommerleiren ligger her: https://www.facebook.com/events/495464781623626?ref=newsfeed

Spørsmål: geirchris@gmail.com

Minsommerleiren på Breivoll:

 

For de som bare rekker litt vil vi anbefale:

Torsdag 24/6 kl 19:00 Peder Martin Lysestøl: Nyliberalismens krise – kapitalisme i forfall. Hva slags krefter står vi opp imot når vi vil ha sosialisme? Lysestøl tar utgangspunkt i sin nye bok: Arbeiderklassen – visjoner om en annen verden som lanseres 21. juni

Fra Oslo bussterminal tar rute 505 Drøbak 30 minutter til Nesset. Breivoll ligger 10 minutters gang fra kiosken på Nesset.

Resten av arrangementet finner du her:

https://www.facebook.com/events/495464781623626/?ref=newsfeed

Arbeiderklassen – visjoner om en annen verden

 

Boka med dette navnet kommer ut 21 juni.  Den er bakgrunn for Peder Martin Lysestøl sine innledninger på Nesodden Rødt sin minisommerleir 24-27 juni på Breivoll. Se: https://www.facebook.com/events/495464781623626/

Her beskriver han innholdet i boka:

Hva boka handler om.

Arbeiderklassen i Norge formes i takt med utviklingen av den norske kapitalismen.

Levekårene for de første lønnsarbeiderne var på sultenivå. Slik var det lenge. Dette var ikke noe liv for mennesker. Samtidig visste arbeidsfolk at på landsbygda levde selveiende bønder langt bedre og i byen bodde embetsmenn, kjøpmenn og industrieiere i vakre villaer og med materielle goder arbeidere knapt kunne drømme om. Boka handler om hvilke visjoner den norske arbeiderklassen gjennom historia har hatt om et annet samfunn enn undertrykkersamfunnet de måtte ta til takke med. Jeg ser kampen i forhold til den økonomiske og politiske utviklingen. Boka er delt i 3 hoveddeler: 

Første del Sosialismen. I denne fasen dannes fagforeninger og partiet. Fra 1880-tallet er målet et sosialistisk samfunn. Det diskuteres hva dette er og hvordan kampen skal føres. Noen vil følge spillereglene, det borgerlige demokratiet. Andre vil masseaksjoner, generalstreik og revolusjon. I 1922 var AP for revolusjon.

Andre del er Velferdskapitalismen. Nygaardsvoldregjeringa hadde lovet sosialisme om det ble flertall for det på Stortinget. I 1945 fikk AP + NKP 52,9 %. Skulle regjeringa starte nasjonaliseringen av produksjonsmidlene? Det skjedde ikke. AP, med Gerhardsen og Tranmæl i spissen hadde deltatt i et «spill» der de avtalte med borgerskapet: dere får beholde produksjonsmidlene om dere godtar en sterk velferdsstat. Mye tyder på at selv finansministeren, ikke var klar over at sosialismen ikke skulle innføres.

Velferdskapitalismen ble en materiell suksesshistorie. Levekårene til den norske arbeiderklassen økte. Arbeidsfolk fikk del i den materialistiske revolusjonen.

Den globale kapitalismen gikk inn i krise etter Vietnamkrigen. I USA utviklet makteliten ideer om en råere kapitalisme, nyliberalismen. 

Tredje delen av boka handler om hvordan nyliberalismen ble innført i Norge fra 1980-tallet. Hva betydde nyliberalismen for arbeiderklassens visjoner om et annet samfunn? Jeg viser hvordan arbeiderklassen blir integrert i markedsøkonomien og fratas både visjoner og kampkraft. Partiene som fortsatt har sosialismen i programmet, SV og Rødt, blir mer og mer reformistiske.

I dette kapitlet lager jeg også ei klasseanalyse av det norske samfunnet og viser at arbeiderklassen er i tallmessig tilbakegang og sammensatt på en helt annen måte enn for 50 år siden. Samtidig er globaliseringen av kapitalismen kraftig og store deler av industrien flyttes fra Vesten til Asia og andre tidligere koloniland. I denne delen av verden er det etablert en stadig større og mer klassebevisst arbeiderklasse som lever under forhold arbeiderklassen i vår del av verden levde på for 100 år siden.

Når arbeiderklassen i vår del av verden og i den tidligere 3.verden samarbeider, kan igjen nye visjoner om et sosialistisk samfunn settes på dagsorden.

Peder Martin