Tuesday, December 14, 2021

Eiendomsselskap, innsyn og demokratiske holdninger

 

Vil Linaro bli lagt til eiendomsselskapet?

Rødt er mot å legge kommunale eiendommer ut i et aksjeselskap. Norge er full av dårlige historier hvor felleskapets verdier er blitt solgt til spottepris til spekulanter via aksjeselskap.


Når flertallet (alle unntatt SV og Rødt) vil ha eiendomsselskap er vi opptatt av mest mulig profesjonell styring av verdiene og å sikre selskapet mot kameraderi og korrupsjon. 


Vi forventet derfor en sak til kommunestyret om styresammensetning, lønn og oppdragene selskapet skulle få.  Slik vi får årlig i forkant av generalforsamling i 

Remonter som er det andre kommunale aksjeselskapet.  I steden fikk vi orientering om hvem som skulle bli arbeidende styreleder for selskapet i et lukket formannskapsmøte. Ikke noe mer.


I ettertid er det kjent at styresammensetningen er omstridt. Kandidater har trukket seg fordi de synes styret ble for lite profesjonelt. En av tre medlemmer av valgkomiteen trakk seg fra arbeidet, bare daværende ordfører og varaordfører ble sittende.


Lønn er ikke diskutert med noen vi vet om.  

Oppdragene er uklare. Enkle spørsmål som om selskapet skal få eiendomsretten til historiske bygninger som  Linaro og To gård er ikke avklart, men sannsynlig.  Historielaget spurte om hvorfor det ikke står et ord i stiftelsesdokumentet om å forvalte kulturhistorisk ansvar. Ingen mulighet til å spørre før stiftelsesmøtet og intet svar etterpå.


Stiftelsesmøtet, som består av ordfører alene, velger styret, fastsetter lønn og vedtar stiftelsesdokument. Ingen diskusjon, ingen orientering på forhånd til innbyggerne slik at de kunne få gitt innspill. ( En sak på dagsorden til formannskap har i det minste interesserte innbyggere en uke til å sette seg inn i.)


Om dette juridisk sett er lovlig overlater vi til andre å bedømme.  Om dette er i demokratiets ånd, derimot, er vårt politiske ansvar å ta opp.  Skal vi fortsette med et system hvor det meste foregår på bakrommet og hvor innbyggerne blir holdt helt utenfor? Det er den politiske utfordringen.


Rødt vil foreslå at spørsmål om styresammensetning, lønn og oppdrag/oppdragsbeskrivelse legges opp til behandling i kommunestyret etter at innbyggerne får anledning til å uttaler seg til forslagene. Så får ordfører holde ekstraordinær generalforsamling for å rette opp vedtakene etterpå.


Helge Seeser-Hoff

Geir Christensen

Saturday, December 11, 2021

Strupingen av kommunene

I minst 20  år har kommunebudsjetter handlet om å jakte på innsparingsmuligheter og "effektivisering". Med flytting på promiller og store ord om svømmebasseng som er langt utenfor mulighetene.

Kommunene er bærere av velferden som gjør landet effektivt og godt å bo i. Vi møter kommunen før vi blir født når foreldre er på svangerskapskurs og etter at vi er døde på kirkegården. I mellom ligger barnehage, skole, primærhelsetjeneste sosiale tjenester osv. For Rødt er det viktig å bevare og styrke velferdsordningene og dermed redusere forskjellene mellom folk. Kutt rammer de svakeste først. De som er avhengig av felleskapet, uføretrygdede, arbeidsløse, boligløse osv.

Hvorfor er kommunene  i økonomiske vansker?

Det gjennomføres nesten årlig reformer som overfører oppgaver fra stat til kommune. De er sjelden fullfinansiert. I år er det barnevernet, hvor kommunen får nye oppgaver. Ca 2 millioner mangler  i finansiering som kommunen da må spare på andre områder for å opprettholde standarden i barnevernet. Før har det vært samhandlingsreform, rusreform osv.

I tillegg har skattesystemet blitt endret. I mange, mange år har vi  betalt 28% kommuneskatt  som ble fordelt til kommunene og fylkeskommunene. Det er endret og nå blir stadig større del av denne skatten overført til staten.  

Det er selvfølgelig ikke mulig å si eksakt hva skatteinntektene hadde vært dersom  28% kommuneskatt hadde bestått, men her kommer en liten illustrasjon: Hvis vi anslår kommunens andel til mellom 22 og 24% så ville kommunen i 2022 hatt inntekter av dette på mellom 1,35 og 1,45 milliarder. Skatt og rammetilskudd utgjør for 2022 1,2 milliarder. Mellomlegget på mellom 150 og 250 millioner hadde tilfalt kommunen. 


Nesodden kommune drives godt innenfor de trange rammene kommunene har, men hadde vi fått det som rettmessig tilhører kommunen, hadde vi ikke trengt å diskutere kutt i barne og ungdomspsykiatri, sykehjem, barnevern eller hjemmetjenestene. Vi hadde ikke vært nødt å spare på tjenester til de som trenger det mest, og vi kunne ha klart å bygge både svømmebasseng, skole og idrettshall!

Hva hjelper det med fin bil?

I Norge har vi hatt voldsom vekst i privat forbruk(selv om den blir stadig mer skjevt fordelt) og en kjemperik stat. Kommunene taper.  Det er alltid hyggelig å kunne skryte av å ha stor båt og fin bil. Men det hjelper deg ikke når du trenger en sykehjemsplass som ikke finnes. Det hjelper ikke barnet med dyseleksi når kommunen ikke har råd til skikkelige hjelpetiltak.   Hva er viktigst for oss?

Solbergregjeringens budsjett for 2022 la opp til vekst i privat forbruk på 11,1%. Offentlig forbruk skulle reduseres med 0,1%.  Støreregjeringen har gjort noen små endringer i forhold til dette. Men ikke snudd kursen.

Rødt ønsker en kampanje for å få øket kommunenes andel av skattepengene og 100% kompensasjon for alle oppgaver vi har fått pålagt av staten. 

Det er trist å se hvor mange politikere som ender opp som kuttister i steden for å ta kampen om å bevare velferdsstaten. 

Vil det være mulig å få oppmerksomheten om det store spørsmålene?


Olga Papalexiou

Geir Christensen