Er det mere våpen Ukraina trenger?

 Stoltenberg og USA sitt løp:

Av USA og NATO får vi framstilt krigen slik at fredforhandlinger er nederlag og at Russland blir kastet ut av Ukraina er eneste løsningen. Våpenmangel kan bety nederlag for Ukraina.

Hvordan ser dette ut i virkeligheten?
Det svenske fredsforskningsinstituttet har offentligjort oversikt over verdens militærutgifter i 2021:

Styrkeforholdet mellom Russland og NATO:

NATO: ca 1050 milliarder dollar ca 51% av verdens militærutgifter (Hvor av USA 801)
Russland 66 milliarder dollar ca 3,1% av verdens militærutgifter

Produksjon av våpen er ikke identisk med militærutgifter. Som store selgere har nok USA og NATO en enda mer dominerende rolle i våpenproduksjonen.

Styrkeforhold NATO - Russland 16 til 1

Ukrainas tilgang til våpen:

Militær støtte og lån fra NATO siste år overgår størrelsen på det norske oljefondet
Ukraina får praktisk talt alt de ber om unntatt kampfly så langt

Forslaget om Rødt sitt engasjement handlet om luftvern. Ukraina har tilgang til luftvern fra så godt som alle NATOland. Hva Rødt kan bidra med her er litt uforståelig. Og utenfor NATO er i strid med NATObestemmelsene så det er ikke mulig.

Hvis tilgangen på våpen skulle avgjøre burde Russerne være jaget for lengst.

Hvorfor våpenpropagandaen?

NATO har ført en langvarig politikk for å ruste opp NATO og prøve å støtte opp USAs vaklende verdensherredømme. Husk kampen for å få militærbudsjettene opp i 2% av bnp. Det er også en strid for å holde NATO samlet og givende.

Forslaget Rødt må ta stilling til er om vi skal støtte NATOkampanjen eller motarbeide den. Det er trist at så mange ledende Rødtere ser ut til å ha svelget NATOpropagandaen.

Påstand: Om Ukraina skulle tape krigen er det garantert ikke på grunn av manglende tilgang på våpen

Hva kan føre til tap for Ukraina?

Dette har jeg skrevet om før se: https://roedt.blogspot.com/2023/01/det-enkleste-er-pistol-men-er-det-det.html

Kortversjonen her:

3 forutsetninger for å vinne:

*Svekke moralen hos fienden (Russland)
*Internasjonal støtte
*Samlet folk

Her er Ukrainas svakheter:

*NATO sitt engasjement samler Russland og hindrer internasjonal støtte
*Ukraina var i utgangspunktet sterkt splittet og rasismen og den medfølgende undertrykkingen av rusisktalende og minioriteter har forsterket splittelsen

Skal vi bidra til samling av Ukraina må vi på til en prosess i Ukraina rundt dette. Det vil ta tid. I første omgang må vi bidra til fredsforhandlinger og våpenstillstand.

Hvorfor ville Høyre umyndiggjøre kommunestyret?

Rødt kritiserte Høyre for å ha sørget for å hindre behandling av alle forslag om å omsone arealer til næring når vi behandlet arealplanen. (Omsoning er å gi områder et spesielt formål: næring, bolig, landbruk osv og er en forutsetning for å få byggetillatelser)

Til det svarer Høyre i AMTA 24. februar at «vi må forholde oss til kommunens spilleregler. Det gjør ikke Rødt.»

Saken er som følger: Etter høringsrunden på kommuneplanens arealdel, hvor det kom inn svært mange forslag til endringer, går administrasjonen gjennom forslagene og lager en innstilling. Den var i hovedsak å avvise. En rekke av de innsendte forslagene var foreslått opprettholdt av både Rødt og Høyre med flere. Men et knapt flertall på 16 - i hovedsak bestående av den vanlige alliansen med AP, H og FrP – stemmer ned å behandle dem.

Vi som tilhørte mindretallet på 15 forholder oss visst ikke til spillereglene? Hvilke spilleregler Høyre? Loven sier: (§11-15) Kommunestyret selv vedtar kommuneplanen. Dersom kommunestyret vil treffe vedtak om kommuneplanens arealdel som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen, må de deler av planen som ønskes endret, tas opp til ny behandling. 

Det er første gang jeg har opplevd at det ikke blir ny høringsrunde etter kommunestyrets behandling av kommuneplanen og de endringene som der er gjort. Det er å umyndiggjøre kommunestyret og opphøye administrasjonen til allmektig. Samt å gjøre narr av alle de som har lagt tid og krefter i å sende inn høringssvar.

Påstanden om at vi i tilfelle står uten kommuneplan er usann. Eksisterende kommuneplan gjelder til ny blir vedtatt. Kommuneplanen kan vedtaes med unntak av de spørsmålene som må til ny høring.

Høyre varsler sak om delplan for å omsoning av tomter til næring. Det ser vi positivt på. Men vi må følge spillereglene. (De virkelige, ikke de oppdiktede) Endringer av kommuneplanen kan bare gjøres ved å behandle kommuneplanen på nytt. Det hadde vært fint. Kan vi oppfatte det som en selvkritikk fra Høyres side og et varsel om ny behandling?

Geir Christensen

Rødt

Her er Høyres innlegg som ovennevnte er svar på:  

Jo, Høyre har konkrete tiltak for mer næring på Nesodden

næringspolitikk

- Dette er et tilsvar til: Næringspolitikk: Skryt uten tiltak?

I Amta får Høyre kritikk av Rødt fordi vi ikke sonet om tomter til næring da arealplanen ble behandlet i desember. Selv om Høyre selvsagt ønsker mer næring på Nesodden, må vi forholde oss til kommunens spilleregler. Det gjør ikke Rødt.

Nesodden trenger flere arealer til næring, både for at nye aktører skal kunne etablere seg og for at eksisterende skal kunne utvide virksomheten sin. Dette var grunnen til at Høyre foreslå å sone om flere tomter til næring da arealplanen ble behandlet. Vi fikk imidlertid klar beskjed fra kommunens administrasjon om at behandling av forslagene ville utløse krav om en ny høringsrunde. Da ville vi stått uten en arealplan på ubestemt tid, og all utvikling i kommunen ville stoppet opp. Dette valgte Høyre, i motsetning til Rødt, å lytte til.

Nå må vi se fremover, og i neste kommunestyremøte vil Høyre – sammen med FrP, Sp og KrF – fremme forslag om å igangsette en delplan for omsoning av tomter til næring. Vi håper at Rødt vil støtte dette initiativet.

Selv om Høyre deler Rødts utålmodighet, må vi forholde oss til spillereglene for kommunale prosesser. Det er i hvert fall viktig for et styringsparti som Høyre.

Og at Høyres næringspolitikk er tiltaksløs, er en urimelig anklage fra Rødt. I flere av våre alternative budsjetter har vi blant annet foreslått å redusere skatten på næringseiendom, mens Rødt har ønsket å øke skatten. I tillegg er Høyre opptatt av å gi næringsdrivende forutsigbarhet, og gjøre Nesodden til et mer attraktivt sted å skape jobber.

Mens vår grunnholdning er «ja», har Rødt sin som regel vært «nei».

Trude Thorsdatter Evensen,

Kommunestyrerepresentant og

leder for Nesodden Høyre, Jaer

En merkelig reportasje om ny leieavtale for Signalen

 

Den 27/1 trykker AMTA en lang artikkel om kommunestyrets behandling av leieavtalen kommunen har med Signalen sjøbad AS. En merkelig artikkel, som ikke refererer synspunktene til oss som var skeptisk til endringene.

Eiers mulighet til banklån for å finansiere driften av restauranten.

Endringene gjaldt forlengelse av leieavtalen, mulighet for pantsettelse av bygget og fastsettelse av et sum som kommunen skal kunne kjøpe bygget ved leieavtalens opphør eller ved konkurs.

Flere av oss politikere hadde betenkeligheter om de endringene innebar risiko for kommunens skattepenger. Et notat fra et advokatfirma hadde vurdert risikospørsmålet og kom med anbefalinger. Vår skepsis var basert på dette. 

Rødts viktigste bekymringer for kontrakten:  

- kommunen ikke skal påta seg noen risiko for ekstrakostnader eller tvist med långiveren ved en eventuell konkurs. 

- at det skal ligge en garanti for at leietaker skal faktisk oppfylle vilkårene i kontrakten ved kontraktens opphør. Det er ikke mange år siden den forrige leietaker på Signalen tomten påførte kommunen kostnader ved oppsigelse.

- at kommunen ikke behøver å binde seg til kjøp av Signalen-bygget for 10 millioner, uten at det foreligger vedlikeholdskrav og uten at slitasjen som reduserer verdien av bygningen tas med i beregning.

I steden for å opplyse innbyggerne om innholdet i  argumentasjonen drar artikkelen en lang harrang om saken blir sendt til lovlighetskontroll, til tross for at ingen har tatt til orde for det. I tillegg gjør AMTA det til en diskusjon om Tjersland sin fortreffelighet, noe ingen har trukket i tvil.

Likebehandlingsprinsippet

Kommunen skal behandle alle interessenter likt og opptre skikkelig overfor deltagere i konkurranse. Utleie av Signalen-tomta ble annonsert som restaurantdrift med leiekontrakt på 5 år og krav om riving ved kontraktsslutt. Alle intersenter (14?) trakk seg fordi dette ble oppfattet som umulige vilkår for å drifte lønnsomt. Unntatt Tjærsland som fikk avtalen på disse vilkårene. Heller ikke han kunne drifte lønnsomt etter inngått avtale og har nå to ganger fått endret avtalen i sin favør. De andre interessentene er utestengt. Det svekker omdømme til kommunen som seriøs avtale og forhandlingspartner.

Ingen av disse spørsmålene finner AMTA interessante. Det hadde vært fint å ha et organ som prøvde å ta for seg debatten. Et lokalt Se og Hør kan være tidtrøyte, men er det det som er lokalpressens rolle?

Olga Papalexiou

Geir Christensen

43 år etterpå - tilbakeblikk

ELLOS EATNU

På samenes dag i går var jeg å så filmen "la elva leve". Det var rart å  være i Oslo og se samekofter på annenhver kinostol, høre surret av stemmer på et språk jeg ikke forstår et kvidder av og se Alta-aksjonistene hyllet som helter og forbilder. 

Slik var det ikke i 1980.  Vi som forvillet oss til Alta ble behandlet som farlige kriminelle. Å kreve at et urfolk skulle ha vetorett i forhold til bruk av land og vann var en alvorlig trussel mot samfunnet og demokratiet. Over 600 politifolk ble sendt til Alta for å stoppe demonstrasjonene.  Store deler av samfunnet ble hisset opp mot dette truende kravet. Statsminister Brundtland svingte pisken. Elva  ble demmet opp og lagt i rør.  Reindrift, laksefiske og samisk kultur ble skadelidende.  Jeg følte ikke at jeg var på seierherrenses lag da jeg kom hjem.

Mitt lille bidrag var å montere elektrisk lys på utedoene på Gargia fjellstue, hjelpe andre søringer med å gjøre livet komfortabelt i snøhuler og en bot på kr 3500,- for å ha gått på ski inn i forbudt område.  En nokså ubetydelig innsats. 

43 år etterpå har jeg følelsen av å ha vært tilstede da historiens gang ble endret.  Altakampen var starten på en samisk reising. Urfolks rettigheter i lovverket og Sametinget er blant endringene som har kommet.  Og ikke minst selvrespekten jeg kunne se i går.  Det var framtidshåp i talene som ble holdt. Det fyller meg med en stor glede.

Den samiske kulturen er fortsatt truet. I 2021  avsa Høyesterett dom i Fosen-saken. Det var staten (ved regjeringsavdvokaten) og utbyggerne av de store vindturbinanleggene på Fosen mot samene. Høyesterett slo fast at reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27, var krenket. Vedtakene om konsesjon til å bygge og ekspropriasjon av land var derfor ugyldige.

Turbinbene durer fortsatt halvannet år senere. Reindriften strever med midlertidige nødløsninger. Så langt gjelder ufolks rettigheter bare dersom det ikke truer fortjenesten til rike investorer. Stadig nye landområder blir kolonialisert.

Det er enda et langt stykke å gå før lov og rett trumfer store penger.