Rødt

"Kan hende det gjelder å redde vår jord"

2012-01-03T07:48:00.000-08:00

Nærmere 30 mennesker hadde møtt opp på Nesodden samfunnshus 2. januar for å høre Pål Steigan snakke om sin siste bok "Sammenbruddet", eller, som den heter på svensk "En gång skal jorden bliva vår". Han snakket om sammenhengen mellom de økonomiske stormene som blåser over kloden og de økologiske krisene vi er inne i og ser foran oss. Møtet var arrangert av Rødt. Øyvind Solum fra MdG og Christian Hintze-Holm fra SV var invitert for å kommentere, og holdt tankevekkende innlegg.

Steigan innledet med å gjennomgå den økonomiske krisa i USA og Europa. Han påpekte at "veksten" i USA siden 70-tallet er basert på lån, så vel for staten som for lønnstakere. Staten finansierer to kriger ved lån, Irak-krigen og den fremdeles pågående Afghanistan-krigen. Kina er USAs største kreditor, og krigene USA har startet, KAN ikke vinnes. USAs middelklasse opprettholdt lenge sin levestandard ved å belåne sin faste eiendom til langt over pipa. Så begynte det å rase, og med Lehman Brothers´ konkurs gikk USAs økonomi på en krise langt verre enn krisa i 30-årene. Suppekjøkken besøkes nå i stadig sterkere strøm av tidligere middelklasse. Steigan fortalte at okkupantene på Tharir-plassen i Egypt hadde sendt økonomiske bidrag til arbeidere i USA som streiken for retten til fagorganisering! Mer upside-down er det vel vanskelig å forestille seg! Så gikk det fra vondt til verre også i Europa, spesielt i eurolandene. De finansielle og produktive sentra flyttes fra USA og Europa til Asia, spesielt til Kina og India. Verdens gjeld er nå 10 ganger større enn verdens årlige verdensproduksjon! Den gjelden kan aldri betales. Alle pyramidespill raser før eller siden. Nå raser vår verdens pyramidespill overende. Grunnleggende er dette drevet fram av vårt økonomiske system, kapitalismen, hvor alle måltall for utvikling er innrettet på maksimal profitt. Mest mulig vekst, uansett konsekvenser, må gå galt. Og det gjør det nå, foran øynene våre.

Heller ikke forbruksmessig kan vi vokse inn i himmelen. Kloden har begrensede ressurser som vi i dag forbruker i et svimlende tempo. De syv viktigste miljøkrisene er
- Klimakrise med stadig økende utslipp og global oppvarming
- Oljeproduksjonen har nådd toppen og faller
- Biologisk mangfold - arter utryddes i et stadig større tempo
- Nitrogen/fosforutslippene øker samtidig som fosformangelen rykker nærmere
- Ferskvann blir en stadig knappere ressurs
- Jorda utpines og matproduksjonen står i fare
- Livet i verdenshavene trues
Miljøkrisene viser at en vekstøkonomi bygget på økende ressursbruk er umulig.
Debatten ble livlig, heftig - og konstruktiv. At vårt økonomiske system er løpt helt ut av kontroll og at vi ødelegger våre egne livsbetingelser økologisk var det stor enighet om.
Som den gamle opprører han er ser Steigan for seg at endringen må komme nedenfra. Vi må slutte å tro på "pyramide-modellen", ikke minst på politikere flest som er mest interessert i å bli gjenvalgt. Folkelige bevegelser fra grasrota er Steigans svar - og så blir det jo opp til hver enkelt av oss å gjøre Rudolf Nilsens ord til våre: "Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blandt dere er kalt".
Rødt kommer til å følge opp debatten med å prøve å se hva vi kan gjøre her og nå på Nesodden. Neste møte 6. februar blir om Aftenspostens oppslag: Nesodden – Norges Manhattan? – eller???

Nu går alt så meget bedre...

2011-12-27T06:40:00.001-08:00

23.desember skriver vår nye ordfører, Nina Sandberg, for første gang om budsjettet til Nesodden kommune. I to måneder har budsjettet vært diskutert og kritikk reist, uten at hun har sett det som sin oppgave å forklare sine standpunkter. To uker etter vedtak oppløfter hun for første gang sin stemme og skrytere uhemmet av vedtaket AP fikk til sammen med FrP Høyre og Venstre. Med unntak av noen punkter det var enstemmighet om (Ventilasjon Nesoddtangen, kunstgress Fagerstrand, kulturskolen, kyststien og Bjørnemyrhallen) er hun ikke konkret på et eneste punkt og imøtegår ikke kritikken som er reist offentlig. Å heve seg over å diskutere realitetene og overhøre alle kritiske røster er å bruke to herskerteknikker:

-usynliggjøring av alle som ønsker å debattere realitetene.
-Tilbakeholding av informasjon

Denne overlegne oppførselen synes jeg hun skal legge av seg og isteden svare på noen av spørsmålene hun har fått:
For tredje gang gjennomfører kommunen flate kutt i lønnsbudsjettet. Skoler, barnehager, teknisk avdeling og helse- og sosialavdelinger får mindre lønnsmidler og vil derved yte mindre. Er dette bra for befolkningen? Hvorfor stemte du ned å få utredet konsekvensene av disse kuttene?

Med samhandlingsreform stilles store krav til kommunen. I budsjettet er kostnadene til å flytte sykehjemsbeboere hjem når ny avdeling åpner og en post for å dekke økningen i antallet eldre lagt inn. Ellers finnes ingen av de tingene som er nødvendig for å møte samhandlingsreformens krav til kommunen, slik som økt behov for forebygging lagt inn. Hjemmetjenestene får f.eks bare kutt. Er dette forsvarlig?

Velforbundet fikk kuttet sine sedvanlige 200 000 kroner de har fått for å støtte lokale vel med dekking av utgifter til utbedring av veier m.m. Er det fornuftig? Er det hevn for at Velforbundet fikk stoppet privatiseringen av vedlikeholdet av velveiene?

I tilleg til våre spørsmål synes vi det er påfeallende at ordføreren ikke har svart på bl.a. innleggene fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet.
Geir Christensen
Rødt

Om å gjemme redusert velferd bak flate kutt

2011-12-13T10:45:00.001-08:00

Undervisningsforbundet og Fagforbundet går i AMTA 12. desember til angrep på kommunes flate kutt i driftsbudsjettene. Tre år med kutt (1%) i lønnsbudsjettet er langt mer enn hva avdelingene kan fikse med litt omrokkeringer. Når en skole mister lønnsmidler tilsvarende en halv stilling så blir det mindre undervisning. Når hjemmetjenestene mister mere enn et halvt årsverk så blir det mindre hjelp å få.

Når kommunen drives så hardt at avdelingene stadig får kutt, må polikerne se på konsekvensene av kuttene og ta på seg ansvaret for hva de gjør. Rødt har i sitt budsjettforslag fjernet hele det flate kuttet på 6 millioner og i steden bedt rådmannen om et forslag til spesifiserte kutt på 2,2 millioner med utredet konsekvens for tilbudet. (Vi skulle gjerne ha fjernet hele, men det klarte vi ikke å finne inndekning for)

Vi vil også fremme forslag om at alle kuttforslag for fremtiden må være spesifiserte og at konsekvensene er utredet.

Så får vi se hvem i kommunestyret som vil diskutere realiteter og hvem som vil gjemme seg bak tall de ikke vet hva betyr.

Geir Christensen
Rødt

Alt til alle?

2011-12-11T11:34:00.001-08:00

Kommunestyreflertallet (FrP,H,AP og V) har levert sitt budsjettforslag. De har de store vyer, men overhodet ingen realistiske planer for å få finansiering på plass:
Nye omsorgsboliger på Skoklefall
Nye omsorgsboliger (og sykehjem?) på Fagerstrand
Nytt kulturhus
Ny kirke
Alt har fått smuler til planlegging (til sammen 1,3 mil på 4 år). Ikke en krone til bygging ligger inne. Dette er prosjekter for mange hundre millioner. Kommunekassa er bunnskrapt og har store vansker med å klare å levere tilfredstillende tjenester. Særlig Høyre har signalisert at å stille krav til staten om penger er uaktuelt. Jeg finner det nødvendig å spørre dere om:

- Hva vil dere prioritere først?
- Hvordan skal dere finansiere dette?

Vi frykter at dette blir litt som badelandet i Frogn som vedtas utredet for millioner år etter år men forblir et luftslott. Det går selvfølgelig an å vinne valg på drømmer, men de er vanskelig å bade i.

Rødt prioriterer omsorgsboliger(sykehjem) og har levert en plan for finansiering uten å selge våre grøntarealer.

Frivilligheten - ikke med kommunestyrets hjelp

2011-12-11T11:05:00.001-08:00

De frivillige organisasjonene, fra vel via idrettslag til frivilligsentralen gjør et stort arbeid for å gjøre Nesodden til et godt sted å bo. En undersøkelse fra Ås viser at det nedlegges flere dugnadstimer i frivillige organisasjoner enn det kommunalt ansatte får lønn for. Å støtte opp under det frivillige arbeidet er noe av det mest fornuftige en kommune kan gjøre. Nesoddens politikere synes ikke det. Velforbundet har en beskjeden søknad om 200 000 som de vil bruke til tilskudd til vel som gjør veisikringstiltak. Rådmannen avslo dette i sitt budsjettforslag og bare Rødt og KrF ser ut til å foreslå at denne støtten fortsatt blir gitt. Frivilligsentralen søkte om 890 000 til alt fra administrasjon til leksehjelp. Rådmannen innstiller på 311 000. Bare Rødt og KrF har fremmet forslag om mer. En av oppgavene det ønskes støtte til er volontører. Ungdom fra Europa som arbeider et år nesten gratis og som hjelper til med mange oppgaver som sårt trengs. Nesten to årsverk for 200 000 skulle en tro var en god investering, men i kommunestyret er det liten interesse. Vi utfordrer de øvrige partiene til å vise at frivilligheten faktisk er verdifull og trenger støtte.

PS - I AMTAs referat mandag fra kommunestyrets budsjettdebatt nevnes det ikke at bl.a Rødt, SV og KrF har lagt fram egne budsjettforslag. At det finnes alternative forslag, f.eks som nevnt her mener jeg er av allmen interesse.

Manglende hjemmetjenester, samhandlingsreform og fornøyde politikere.

2011-11-28T04:03:00.000-08:00

To modige damer har stått fram i AMTA med vanskene de har hatt med å få hjelp fra hjemmetjenestene til Nesodden kommune. Vi takker. Begge er sterke damer, og deres krav til hjelp er nokså beskjedne. De viser toppen av et isfjell. Vi kjenner til mennesker med alvorlig sykdom og manglende nettverk har opplevelser som er langt alvorligere. Både for hjemmetjenester og når det gjelder sykehjemsplass har kommunen økt kravene for å yte hjelp.

Om noen uker trår første del av samhandlingsreformen i kraft. Skrytet rundt reformen handler om å drive forebyggende arbeid i kommunen slik at belastningen på sykehusene blir mindre. Her er hjemmetjenesten selvfølgelig et nøkkelledd. At kommunale hjemmetjenester rykker ut når alvorlige situasjoner oppstår. er en viktig del av forebygging. Da holder det ikke å snakke om tildelingsteamet og rettferdige vedtak. Forutsigbarhet og trygghet for brukerne er avgjørende for den enkeltes helse og for om fyndordene i samhandlingsreformen skal ha noen mening. Da holder det ikke å si at hjemmehjelp ikke er lovpålagt.

Det er over et år siden administrasjonen slo alarm om at hjemmetjenestene på Nesodden er underbemannet. I budsjettet for 2011 prøvde Rødt, Kr. F og MDG å få inn 1,5 årsverk ekstra. Det fikk ingen respons fra andre partier. Avdelingen får i år millionoverskridelser og de ansatte yter betydelig mer omsorg en politikerne i kommunestyret har gitt de lov til. I budsjett for 2012 er det meldt behov for 6 ekstra årsverk i hjemmesykepleien, et årsverk til psykisk helse samt midler til matombringing som det ikke er funnet midler til. Så langt er Rødt alene om å fremme forslag om styrking av budsjettet for hjemmetjenestene i 2012.

Når Tangenten åpnes og skrytetalene kommer vil ingen nevne hvor pengene er hentet fra. Tiltak for å styrke sykehjemmet medisinsk/faglig for å klare å ta imot utskrevne pasienter fra sykehus på dagen, slik samhandlingsreformen krever, mangler det også mange millioner for å klare. Høyre (Adland) var tydelige i formannskapet på at han mislikte Rødt sin «syting». At kommunen drives flott, har store budsjett og at å be staten om mere penger er uaktuelt, understreket han. I samme innlegg takket han Arbeiderpartiet for støtten.

Rødt sin spådom om at skryt-ordene i samhandlingsdreformen om forebygging osv bare er til pynt og at dette virkelig er en sparereform hvor kommunen skal være dørvokter som stenger folk ute fra helsetjenester ser ut til å være skremmende aktuell. En test på om lokalpolitikerne er villige til å være dørvokterne, vil være reaksjonen på Rødt sitt forslag til uttalelse:

SAMHANDLINGSREFORMEN
Målene i samhandlingsreformen er:
- Å forebygge framfor å reparere
- Tidlig innsats framfor sein innsats
- Få ulike ledd i helsetjenesten til å arbeide bedre sammen
- Sterkere brukermedvirkning

Hensikten med fokuset på lokalt forebyggende arbeidet er bl.a. å få færre sykehusinnleggelser, slik at den kommunale medfinansieringen av sykehusinnleggelsene kan bli lavere. Et vellykket forebyggende arbeid betyr at kommunen må styrke lokale tiltak ytterligere på bekostning av overføring av midler til de regionale helseforetakene. I utgangspunktet en sjølforsterkende effekt.

I tillegg innebærer reformen at kommunen får betalingsansvaret for utskrivingsklare pasienter fra helseforetakene. En effekt av dette vil være at kommunen sannsynligvis vil motta flere utskrevne pasienter med omfattende somatiske lidelser og behov for rehabilitering. Dette vil bl.a. krever flere øremerkede korttidsplasser. Skal Nesodden kommune lykkes med dette arbeidet allerede fra 2012, må både budsjettet for sjukeheim og hjemmetjenester styrkes. Vi har ikke økonomi til å innarbeide bl.a. følgende tiltak i økonomiplanen for 2012-2015

- Styrking av hjemmesykepleien/psykisk helse med 7 årsverk
- Sykehjem
- Lokal legevakt
- Andre forebyggende aktiviteter

Mange av utgiftene, særlig til forebyggende tiltak, kommer betydelig før utgiftene kan reduseres i forhold til innleggelser.De statlige overføringene til kommunen for å gjennomføre reformen er ikke i samsvar de oppgavene kommunen er blitt pålagt. Skal Nesodden kunne ta det ansvaret Stortinget ønsker å pålegg oss, krever det minst 20 millioner i økte overføringer for 2012 for forebyggende arbeid og forbedret lokalt helsetilbud.Uten en slik øking i overføringene vil kommunen få alvorlige vansker med å ta på seg det ansvaret reformen forutsetter.

Svaret på dette får vi torsdag.

Geir Christensen
Rødt

Om å jage bort befolkningen.

2011-11-02T09:46:00.000-07:00

På Nesodden har det vært god skikk for kommunestyret å ta hensyn til publikum. Ordfører har i mange år flyttet de sakene som publikum har villet hør på opp på dagsorden så ventetiden har blitt kortest mulig for de som er tilhørere.

Torsdag ble spørsmålet om å avskaffe retten for innbyggere til å kreve folkeavstemning behandlet. Selv om AMTA ikke hadde sagt et ord om dette i forkant var det noen 10-talls tilhørere tilstede, som hadde fått vite dette på forhånd. Ordfører ble spurt om å ta saken opp tidlig. Det kom ingen reaksjon. Så ble det fra flere representanter forespurt om den kunne flyttes fram. Ingen reaksjon. Til slutt ble det forlangt avstemning om saken. Det ble motvillig holdt og 19 representanter (AP, H, FrP) stemte, uten et eneste argument, mot. Av de tilhørererne som møtte opp kl 17:15 var det noen igjen når saken ble behandlet kl 21:30. Mange, spesielt eldre, hadde gitt opp.

Spørsmål til ordfører Sandberg:

- Hvorfor bryter du med den lange tradisjonen om å ta hensyn til publikum?
-Ønsker du ikke engasjerte innbyggere?

Geir Christensen
Rødt

Til de 21 som vet bedre enn innbyggerne

2011-10-06T10:04:00.000-07:00

Vi har hatt en folkeavstemning om hvem som bør bli ordfører. Den vant Hinze Holm. Et flertall på 21 i kommunestyret har valgt en annen ordfører.

Noen bortforklaringer er prøvd:

- Folket gav to forskejllige råd fordi vi fikk fleste partistemmer. Men det var to avstemninger som gav hvert sitt resultat. Dere mener det er viktig å ha ordfører fra det største partiet. Det mente ikke velgerne.
- Resultatet var uklart fordi mange ikke stemte osv. All demokratisk tradisjon går ut på at den som fikk flest stemmer vinner.

Når bortforklasringene er skrellet av så sitter vi igjen med den enkle sanheten: Dere har tatt dere retten til å overprøve befolkningens mening uttrykt i folkeavstemning. Det er et angrep på grunnleggende demokratiske prinsipper. Alle har en stemme hver. Folkeviljen uttrykt gjennom avstemning kan ikke overprøves av noen form for elite.

De 21 som stemte mot befolkningens vilje har opphøyd seg til overdommere over befolkningen på Nesodden. Med hvilke rett gjør dere det?

Spørsmålet går til de 21 som nektet å svare på dette spørsmålet i kommunestyremøtet: Nina Sandberg, Petter Moen, Tonje Westby, Yvonne Schilling, Rikke Lind, Peter-Andre Rasmussen, Finn Erik Thune, Astrid Driva Røsand, Sun Sand, Anne Berit Smørås, Truls Andre Enger, Kjell Gudmundsen, Harald Tronvik, Constanse Elmenhorst, Erik AdlandInga Beate, Fahre, Thor Ivar Bratli Amundsen, Mai Bjørke, Torun Elisabeth Belsen, Ivar Hoftevedt, og Bjørn Vatn.

Geir Christensen
Rødt

Dypblå allianse (og)/eller rå posisjonskamp?

2011-10-06T10:02:00.000-07:00

Det sentrale spørsmålet i ordførervalget er om å vise respekt for velgerne eller om folkevalgte kan tillate seg å se bort fra velgernes dom i valg. Men Arbeiderpartiets argumenter om “styringsdyktig flertall” i AMTA 27/9 er avslørende for partiet.

“Styringdyktig flertall” krever selvfølgelig en stor politisk enighet.

Er AP enige med f.eks Venstre og Høyre i å privatisere kommunale oppgaver og å føre en markedsliberalistisk politikk? Har dere det samme fagforeningsfientlige utgangspunktet?

Har AP samme syn som FrP og Høyre på miljøvern?

Hører AP hjemme i en dypblå allianse?

Lista med spørsmål kan gjøres lengre.

Dessverre viser avstemningene i forrige periode AP passer i en dypblå allianse. AP stemte mest sammen med FrP og Høyre.(Venstre hadde noen avvik og stemte mest sammen med SV) Selv om AP benektet at partiet er dypblått i valgkampen er det jo bedre sent en aldri å bekrefte det.

Skulle AP fortsette benektelsen av sin dypblåe farge og hevde at det bare er et valgteknisk samarbeid som er inngått, har de ikke noe styringsdyktig flertall. Hele begrunnelsen for ordførerkuppet blir borte. Da overkjører de velgerne bare av ren maktkåtskap.

Minst en av disse forklaringsmodellene må derfor Arbeiderpartiet stå for. Å benekte begge er logisk ikke mulig. (Derimot kan begge forklaringene være sanne.)

Jeg avventer forklaringer på hva dette “styringsdyktige flertallet” går ut på.

Geir Christensen
Rødt

AMTA fortier

2011-10-06T10:00:00.000-07:00

Rådgivende folkeavstemninger har enlang tradisjon i Norge. I tillegg til de to Stortinget har arrangert om EU har det antakeligvis blitt avholdt noen tusen kommunale folkeavstemninger over alle slags spørsmål fra alkoholsalg, målform og kommunesammenslåinger for å nevne noe. Hensikten er å sikre demokratiet i å fungere slik at befolkningen blir hørt i saker derdet er tvil om kommunestyreflertallet er i takt med folkemeningen. Formelt er det kommunestyret som avgjør, men så langt jeg kjennertil *har det ikke hendt noen gang at folkets råd ikke har blitt respektert *av de folkevalgte.

Det AP, H, Frp og V på Nesodden gjør nå, med å se bort fra resultatet av folkeavstemningen, er derfor dessverre historisk. De 21 i kommunestyret er antagelig de første som bryter den uskrevne reglen om at folket i avstemning er den øverste dommeren. De har, med unntak av Venstre, også sagt i flere sammenhenger at de vil respektere avstemningen. Demokrati betyr folkestyre. Nesodden AP, H, Frp og V vil endre dette slik at de kan overprøve befolkningen.

Alle medier i Norge fra VG til NRK har gjort spørsmålet om at folkeviljen settes til side til hovedsak i ordførerspørsmålet.

Unntaket er AMTA. AMTA gjør spørsmålet om kjønn og hvem som sa hva i forhandlinger til hovedsaken.Spørsmålet om velgerforakten de 21 viser får en setning nederst i siste spalte. Alt annet blir fortiet. Deretter mener AMTA på lederplass at det avgjørende spørsmålet om holdningen til demokrat iikke bør mases mere med.

“Monopolaviser” som AMTA har et samfunnsansvar. Det er greit at AMTA er et AP-organ. Det er ikke greit å prøve å undertrykke debatt om viktige samfunsspørsmå lfor å verne AP fra kritikk. Det er uetisk og svært skadelig for en demokratisk debatt.

Geir Christensen
Rødt

Rådgivende folkeavstemning

2011-10-06T09:57:00.000-07:00

Rådgivende folkeavstemninger brukes ispørsmål som er viktig for befolkningen og hvor det er tvil ombesluttende organ er i tråd med folkeviljen.

Jeg har deltatt i 5 rådgivendefolkeavstemninger. På landsplan to om medlemskap i EU. Begge gangervar det solid jaflertall på Stortinget. Men en sterk oponion ifolket tvang fram avstemning. Begge ganger ble det et knaptneiflertall i folket. Ingen på Stortinget tenkte på muligheten av åtrosse folket i avstemning. (Kanskje noe mange flere mennesker erglade for i dag)

På Nesodden har jeg deltatt i 3.

Om boligbygging på Tangenbrygga.
Her hadde et knapt kommunestyreflertall presset gjennom bygging. Folkeavstemningen sa nei og det ble rerspektert.

Om giftdumping i Oslofjorden som også et flertall i kommunestyret gav grønt lys for, men som folket sa nei til i rådgivende folkeavstemning. Det ble, med litt om og men, også akseptert, selv om vi ikke fikk sentrale myndigheter med oss på å ta fra dumperne konsesjonen.

Rådgivende folkeavstemning om ordfører i høst. Her har et flertall av de folkevalgte tenkt å se bort fra velgernes råd og velge en annen ordfører enn det folket anbefalte. Det er historisk, En viktig ordning som har bidradd til å korrigere folkevalgte når de har vært i utakt med folket som har valgt dem, blir overprøvd.

Holdningen har utviklet seg over tidmen står nå krystallklart fram:
Når vi er valgt for 4 år gjør vi hva vi vil og trenger ikke lytte til hva befolkningen mener.

Er dette en holdning til velgerne somdu synes er akseptabel? Er dette en form for demokratur du som velger vilakseptere?

Geir Christensen
Rødt

Bevar Skoklefallåsen og Bergerskogen

2011-09-12T03:41:00.000-07:00

Det foreligger store utbyggingplaner i Skoklefallåsen (omsorgsboliger, base for hjemmetjenester, dagtilbud m.m.) og Bergerskogen (80 nye boenheter).

Bak forslagene ligger det en lang strid mellom tilhengere av å verne 100metersskogene, det biologiske mangfoldet m.m. og vekst-tilhengere.

Her er Rødt sine forslag:

Skoklefallåsen:

Skoklefallåsen sones til LNF-område.(Landbruk, natur og friluftsliv)
Da vi tapte kampen om det og området ble regulert til omsorgsboliger, la vi fram følgende forslag:
Kommunestyret ber om at det legges større vekt på å ivareta landskapsverdiene og rekreasjonsområdene på Skoklefall.
Dette ble ikke stemt over, men vedlagt møteboka.
Da Erik Adland (H) la fram forslag om betydelig utvidet utbygging - uten saksforberedelser - på kommunestyremøtet 14 april, stemte Rødt (sammen med en SV-representant) imot.

Rødt ønsker å bevare Skoklefallåsen som LNF-område. Men flertallet har skapt en alvorlig problem. Det haster med å få ferdig omsorgsboliger til en del multifunksjonshemmede barn. Flertallet i kommunestyret har nedstemt en rekke andre tomter som kunne brukes til denne typen formål, så andre plasseringer kan være vanskelig uten store forsinkelser.
Rødt ønsker å finne løsninger som både sikrer raskest mulig bygging av omsorgsboliger og vern av Skoklefallåsen. Vi trenger hjelp til å finne en god løsning på dette.

Bergerskogen:

Rødtforslag: Bergerskogen sones til LNF-område.
Da det falt foreslo vi at rekkefølgebestemmelsene, som sa at det var byggeforbud så lenge Berger skole hadde kapasitetsproblemer, ble opprettholdt. Begge deler ble nedstemt av kommunestyret med «betongkameratene» i spiss.

Nå kommer planene fra Selvaag til regulering. Fremdeles er det mulig å avslå reguleringsforslag. Både hensynet til å ivareta biologisk mangfold og krav i forhold til hensyn til barn kan begrunne avslag. Rødt vil støtte slike forslag og ønsker at skogen igjen reguleres til LNF-område.

Vekst eller vern?

Konfliktene på Skoklefall og Berger føyer seg inn i en lang rekke lignende utbyggings diskusjoner på Nesodden. Tangen sentrum, Svestad og Fagerstrand inneholder lignende saker under behandling. Nesodden er en av Norges minste kommuner, men en av de tettest befolkede med 281 innbyggere pr. kvadratkilometer. Vi kan ikke vokse mye mer uten å bli by. Berger og Skoklefall kan være eksempler på utviklingen. Bygges disse områdene ned, hvor skal framtidige kommunale institusjoner bygges? Nesoddmarka?

Vi kan ta vare på grønne Nesodden. Da må vi avvise planen om å flytte
400 000 nye mennesker til Oslo/Akershus de neste 20 årene. Hvorfor skal vi plassere inn nesten 30% av Norges befolkning på ca 2% av landarealet vårt og avfolke mye av resten av landet? Utkantkommuner og «innkantkommuner» som Nesodden har felles interesse av å stoppe denne voldsomme sentraliserings-planen. Det skaper press og utbyggings smerter noen steder og avfolking og forfall andre steder.

Nesodden Rødt
Geir Christensen

Lokal legevaktordning på Nesodden - NÅ!

2011-09-05T06:13:00.000-07:00

På kommunestyremøte 1. september fremmet KrF og Rødt forslag om å få på plass en lokal legevaktordning på Nesodden i 2012. Dette er det et klart behov for i vår kommune. Ut fra valgløftene trodde vi "alle" ville støtte et slikt forslag. Likevel var det bare Venstre og Miljøpartiet de Grønne som støttet oss.

Noen representanter hevdet de var for, men ville likevel ikke støtte forslaget. Andre deler av flertallet ga uttrykk for at nåværende tilbud var godt nok! Samlet sett var det ingen vilje til å forplikte seg på en dato for gjennomføring av et slikt tiltak. De ville heller "vente og se" uten å ta konkrete grep.

Om vi skal få legevakt er det nå opp til befolkningen på Nesodden å avgjøre. Enten ved
å støtte de partiene i kommunevalget som ønsker legevakt nå, eller
å sette press på de representantene i kommune-styret som gikk mot legevakt nå.

Kanskje vil det nye kommunestyret da gå inn for å forplikte seg på en dato? Vi har ikke tenkt å gi oss.
Vi trenger en lokal legevaktordning på Nesodden!

Å javel, nei?
Nesten alle partiene på Nesodden sier at de er for å få legevakt og ambulanse tilbake til Nesodden. Men å få til et vedtak i kommunestyret om å sette i gang ser ut til å være helt umulig.

Her kommer noen sitater fra debatten i kommunestyret:

Tronvik, Høyre:
Legevaktordningen vi har i dag er egentlig god, bra, godt nok.
Kommunestyret har tatt en prinsippavgjørelse i saken

Sandberg, AP:
Vi hadde legevakt på programmet denne perioden også.

Maus, SV
Vi kan ikke prøve å innbille folk at det blir bedre å prøve å løse oss opp fra hele den faglige bredden som finnes på Ski.

Harbosen, Frp
Vi er kommet opp i den skvisen. Skal vi si fra oss det gode tilbudet og få et dårligere tilbud her?
Det er like langt fra Fagerstrand til Tangen som til Ski.

Fornye Nesodden med 82% Frp-politikk?

2011-08-31T21:43:00.000-07:00

I kommunestyret velger vi kurs for Nesodden. Arbeiderpartiet har lansert seg selv som den store fornyeren av politikken. Vi nesoddinger venter spent på hvilke konkrete resultater dette får.

Fra siste valg og fram til juni har vi hatt 428 avstemninger over forslag. (Der det ikke er enstemmighet) Det er interessant å se hvem som er eige med hvem:

APs nærmeste våpendrager har, i hele fireårs-perioden, vært FrP, som de har stemt sammen med 392 ganger, det vil si i hele 82 % av avstemningene. Tett på følger Høyre (76 %) og Venstre(72 %). Dette er flertallet som i alle vesentlige spørsmål har styrt Nesodden. For eksempel gjelder det alle de fire siste årenes budsjetter. Betongkameratene har styrt Nesodden og fått flertall for sin politikk med støtte av Venstre.

I den andre enden av skalaen stemmer AP bare sammen med Rødt i 20 % av sakene og med MDG i 37 % av sakene.

Uenighetene om å bevare Nesodden grønt og miljøvern generelt er kjent.

To andre felt vil kanskje overraske leserne:

Sosialpolitikken kan vises gjennom holdningen til graderte satser for betaling i barnehagene:

Her var Aps ordførerkandidat Nina Sandberg drivkraft i å fjerne mesteparten av prisreduksjonen for lavinntektsfamiliene. Rødt var sammen med MDG og KrF motparten som prøver å bevare og forbedre de sosiale ordningene. Hvorfor SV brøt med sitt program og støttet høyresiden i denne saken, må SV selv svare på.

Holdningen til ansatte i kommunen kan vises med dette eksempelet: Rødt sitt forslag til kommuneplanen: «Kommunen skal satse på egne ansatte og ikke legge til rette for privatisering.» For: R, MDG, SV og KrF (12 stemmer) Mot: FrP, H, AP og V (15 stemmer).

Dette voldsomme fokuset på "fornyelse" virker noe selvmotsigende. Hvordan de som har tilhørt det politiske flertallet og har styrt Nesodden de siste 4 årene skal fornye Nesodden, er muligens uforståelig for flere enn oss? Hva tar AP selvkritikk på og vil endre? Vi i Rødt ønsker Ap hjertelig velkommen til å bytte side og skape et bedre Nesodden for ALLE nesoddinger.

Da må dere slutte å blinke til venstre og samtidig kjøre til høyre.

Kommunevalget handler om å velge side.

Rødt
Kjellaug Myhre
Geir Christensen

Et mer elitepreget kommunestyre?

2011-08-31T00:11:00.000-07:00

Torsdag 1. september skal kommunestyretbehandle nytt forslag til organisering. Rådmannen (og flertallet?)drar i retning av å gjøre det vanskeligere for folk å engasjereseg.

Blant forslagene er:

- Alle kommunestyremedlemmer må i tillegg sitte i et utvalg og andre enn disse skal ikke få være med i kommunale hovedutvalg.

- Antall utvalg skal kuttes ned fra 5 til 3 slik at arbeidsmengden i utvalgene blir større.

Begge deler bidrar til at bare de med mye tid og anledning til å ta fri fra jobb kan være med i kommunestyret. Tendensen til at et lite skikt av politikere styrer vil forsterke seg. For vanlige mennesker må det nødvendigvis blivanskeligere å få kontakt med disse «superpolitikerne»

Rødt advarer mot denne tenkingen. Viønsker flere med i politisk arbeid. Da må kommunestyret organiseres slik at det er lett å delta, både med mange som får oppgaver og så små krav som mulig til tidsbruk for å være med.

Vi er ikke forundret over at konservative partier tenker i elitepregede tankebaner, men støtte fra SV overrasker oss. Det er enda ikke for sent å snu.

Geir Christensen
Rødt

Folkestyre eller lukkede rom?

2011-08-26T06:22:00.000-07:00

Rødt ønsker at kunnskapene til innbyggerne og de målene vi samler oss om, skal være styrende i samfunnsutviklingen også. For å styrke folks innflytelse ønsker Rødt:
- Sterkere innflytelse for vel, miljøorganisasjoner, fagforeninger, brukerorganisasjoner osv.
- Vi ønsker at aksjongrupper, (feks i forhold til vei tiltak for myke trafikanter) skal få lett tilgang til kommunalt apparat og få støtte til utredninger osv. Her er vi 100% på kollisjonskurs med AP. De håper at alle aksjonsgrupper blir nedlagt og at all politisk virksomhet for framtiden skal gå gjennom partiene. H og Frp opplever vi som støttespillere.
- Vi ønsker å bevare adgangen for befolkningen til å omstøte politiske beslutninger når kommunestyret er i utakt med folkemeningen. Retten for 10% av velgerne til å kreve folkeavstemning om omstridte spørsmål kan være svært viktig. Det gir mindre sjanse for gutteklubben grei til å styre i lukkede rom. Det kan gjelde for viktige velferdsspørsmål også. Dersom lokal legevakt blir nedstemt i kommunestyret enda en gang, kan det være et aktuelt spørsmål å kreve folkeavstemning om. Her tror vi at kommunestyret er i utakt med befolkningen.
- Vi ønsker ikke at Nesodden slåes sammen med andre kommuner til noen slags storkommune.

Hvor mye bestemmer du når du putter en stemmeseddel i urna hvert fjerde år? Valg i seg selv er ikke nok til at befolkningen styrer utviklingen. Hvis engasjementet er lavt og et fåtall politikere kan forhandle med de som har økonomisk makt, uten særlig innsyn, så kan gutteklubben grei få det meste som de vil, uavhengig av befolkningens behov og ønsker.

Vedtaksforslag fra Rødt:

Her er en del av Rødt sine forslag som vi vil følge opp i perioden som kommer hvis du gir oss mulighet til det:

Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som har betydning for brukere og ansatte. (Vedtatt enstemmig)
Lokaldemokratiet utvikles ved å ta i bruk flere demokratiske arbeidsmåter, bl.a. - regelmessige møter med vel, miljøorganisasjoner og brukerorganisasjoner. (12 stemmer – nedstemt av H, Frp, AP og V)
Nesodden kommune skal ikke slåes sammen med andre kommuner. (11 stemmer – nedstemt av H, Frp, AP og V)
Kommunen skal lage en plan for brukermedvirkning. (5 stemmer. Nedstemt av H, Frp, AP, V og SV)
Kommunen skal holde rådgivende folkeavstemning om ordførervalg etter samme system som sist. (Nedstemt mot 12 stemmer. Først to ganger helt avvist av H, Frp, AP og V for deretter – etter Fylkesmannens pålegg – vedtatt i en avstemningform som gjør ordførervalget vanskelig for små partier.)
Dissens (mindretallforslag) synliggjøres i dokumenter som sendes ut på høring. (12 stemmer, nedstemt av H, Frp, AP og V)

Om å få svar og å bli hørt....

2011-08-25T05:24:00.000-07:00

Vi har fått mange meldinger om at det er vont å komme i kontakt med kommunen. Det gjelder både enkle ting som å få svar på spørsmål og å få kommet i dialog om forslag. Av egen erfaring tok det 30 dager å få ut hva slags avtale som fantes mellom Nesodden kommune og Sunnås om bruk av svømmebaseng. Da er det ikke lett å svare bekymrede brukere. Noen saker har vært så vanskelige at krav har gått til fylkesmannen før svar/dialog har kommet istand.

Kommunen er offentlig og skal være gjennomsiktig og åpen slik at innbyggerne kan vite hva som planlegges og at det er lett å engasjere seg. I virkeligheten er det ikke alltid slik. To forhold gjør ting vanskelig:

- En presset kommuneadministrasjon. Å håndtere mange tusen henvendelser årlig tar tid. Uten en administrasjon med kapasitet, blir svar sene og lite gjennomarbeide.
- En tendens blant politikere til å ønske seg arbeidsfred fra innpåslitne pressgrupper. Det er svært lett å falle for fristelsen til å ordne ting og fatte avgjørelsene uten å måtte gjennom den demokratiske kverna som både er slitsom, arbeidskrevende og kan gi resultater du ikke liker.

For Rødt er nettopp at folk får anledning til å engasjere seg, svært viktig. Da må åpenheten være slik at folk får innsyn i planer i god tid før beslutningene treffes. Framgangsmåten må være tydelig og enkel for de som vil fremme synspunkter.
For å bedre folks innsyn vil Rødt ha følgende tiltak:

-At alle henvendelser skal få svar innen 14 dager dersom ikke svardato er oppgitt. (F.eks barnehageplass har søknadsfrist og svartidspunkt oppgitt)
-At midlertidige svar angir når en beslutning kan forventes.
-At forslag til vedtak angir hvordan publikum har fått innsyn og muligheter for å uttale seg.

Vi diskutere gjerne hva som skal til for å få større innflytelse for innbyggerne.

Hva du har krav på?

Offentlighetsloven:
Innsynsrett i alle offentlige dokumenter og all saksbehandling med få unntak som krever spesiell begrunnelse.

Forvaltningsloven:
Kommunen har veiledningsplikt når du henvender deg. Hjelp til å finne rett innstans og med skjemaer m.m.
Kommunen skal svare «uten ugrunnet opphold». I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.
Det betyr ikke at hvilken som helst grunn til utsettelse blir godtatt. Hva som er «uten ugrunnet opphold» varierer med saktype osv. Du kan klage til fylkesmannen dersom du ikke får svar i rimelig tid. Dersom du ikke får svar etter purring kan også Sivilombudsmannen ta saken.

En perle i Oslofjorden

2011-08-21T11:56:00.000-07:00

Å komme fra Oslo med båten er å komme til et landlige liv med rolig hvilepuls. Med byens støy tilbakelagt er det nå haløyens vakrenatur og kulturlandskap som åpnerseg Harmoniske boligområder m grønne lunger, skoger, landbruk,og en fantastiskstrandlinje. Vi har fremdeles et stort biologisk mangfold, som gir rikeopplevelses muligheter i gang avstand fra der folk bor. Alt dette har sitt egetverd, men også så stor betydning for våre barns oppvekst forhold, både i dag ogfor fremtiden. Vi har en helhet og harmoni. Denne perlen må vi pusse og ta vare på.
Den må utvikles med varsomhet og kløkt. Vi må tenke langsiktig og bærekraftig. Vi må ivareta arealene våre slik at verdiene bevares. Vi må tenke globalt og handle lokalt. Her er utfordringene vi står over for og Rødt sine svar:

Nedbygging

Osloregionen planlegger 400 000 nye innbyggere de neste 20 årene. Hvis politikere og næringsliv lykkes med å få til denne folkevandringen, blir det trangt og mye natur legges under asfalt og betong. Prøv å tegne inn 10 000 nye boliger på nesoddkartet å se hva som blir igjen av ro og landlig liv. Hvilke markagrenser kan bevares?
Å ivareta «grønne Nesodden» kreves langsiktig planlegging og sterke vernebestemmelser. Små skritt er tatt i denne retningen de siste fire årene. Rødt fikk, på hengende håret, vern av marka inn som tema i kommuneplanen. Hensynssone Nesoddmarka er vedtatt og litt utvidet i forhold til opprinnelig plan. Men «hensynssone» betyr bare at miljøhensyn må utredes litt før vedtak om bygging gjøres. Den legger ingen begrensinger på hva kommunestyret tillater.
Rødt foreslår: Lav befolkningsvekst/boligbygging. En Nesoddmark med forbindelseslinjer til sjøen som er vernet i markaloven. En kyst som er åpen for almenheten Bremsene på i å bygge ned strandsonen gjennom dispensasjoner.

Ensidig utvikling.

Fortjenesten er størst på å bygge boliger for velstående. Da blir ungdommen og de som vil etablere arbeidsplasser jaget bort.
Rødt foreslår:
Vektlegging på å bygge billige boliger og å tilrettelegge for etablering av arbeidsplasser ved å få etableringskostnadene så lave som mulige. Planlegge for et helhetlig samfunn hvor næring, kultur, idrett og møteplasser blir framtredende.
Et oljedrevet samfunnMed økende pendling, både til jobb, fritidsaktiviteter, sykehjem, barnehage osv blir vi stadig mer oljedrevet samfunn. I tillegg til utslippene som skaper uoverskuelige miljøbelastninger blir det en voldsom omstilling når verdens oljereserver er tømt i løpet av de neste 50 årene. 74% av utslippene på Nesodden kommer fra oljeforbrenning. Mest fra bil men også mye fra kollektivtrafikk.
Tilrettelegge Nesodden for å være et mer helhetlig samfunn. Kommuneplaner etter modell av «det gangbare samfunn» Dersom det meste du trenger finnes innenfor en radius på 800 meter blir reisebehovet lite. Sett passeren i sentrum for våre 6 skolekretser og se hva du får med. Finnes det innenfor disse områdene arbeidsplasser, skole, barnehage, butikk, legekontor osv vil reisebehovet bli mye mindre.

Biologisk fattigdom

Med utbyggingspress er det fort å ødelegge livsgrunnlaget for plante og dyrearter. Svært mye av vårt økologiske mangfold mangler kommunen oversikt over. En rekke områder miljøorganisasjoner mente har verdifull natur ble ikke lagt inn under natursoner fordi kommunen ikke hadde kapasitet til å undersøke. Plan om å bevare økologisk mangfold er foreløpig nedstemt. Miljøvern gjøres etter innfallsmetoden fra sak til sak, og blir stilt opp mot «gode saker» som barnehager, idrettsplasser osv.. Handlefriheten til å få til «utvikling» er overordnet.
Rødt vil:
Lage kommunedelplan for å ivareta biologisk mangfold.
Streng holdning til nedbygging.

Det kreves sterk vilje for å ta styringen fra hissige eiendomsspekulanter med profitt i blikket. Rødt ber deg om hjelp til å skaffe kommunen det. Kommunen trenger
En planavdeling med kapasitet til å lage planer selv, ikke overlate det til store utbyggere
Et kommunestyre som tar grep om egen utvikling vekk fra soveby og til et helhetlig samfunn.

Arbeidsplasser til Nesodden - hva kreves?

2011-08-18T11:06:00.000-07:00

Høyre, SV og AP prøver i tur og orden i AMTA å skryte av det næringspolitiske arbeidet til Nesodden kommune, særlig av seg sjøl. Det er riktig at det er kommet i gang en liten aktivitet på området, men det er lenge til vi har noen grunn til å skryte. Nesodden er på 416 plass av Norges 430 kommuner når det gjelder sysselsetting av egne innbyggere. Mer enn halvparten av oss pendler ut hver dag.

Både miljømessig og sosialt er pendling en tung belastning. 74 % av utslippene på Nesodden kommer fra såkalte ”mobile kilder. Bil er verstingen, men vår omfattende kollektivtrafikk er også en stor forurenser. Skal vi ha noen sjanse til å redusere utslippene er redusert behov for daglig reising det aller viktigste. Sosialt er det å forlenge arbeidsdagen med 2,5 time (vanlig arbeidsreise til Oslo) en nokså stor belastning. Det blir mye stress med barnehagelevering , båttider m.m. ut av det. Kortreist hverdag er altså strategisk viktig å planlegge for.

Ut fra dette har Rødt lagt stor vekt på å få flere arbeidsplasser på Nesodden. Det er selvfølgelig hyggelig å få skryt av Næringsrådet for å ha det mest konkrete programmet om næringsutvikling, men det er hensynet til miljøet og å få hverdagslivet til å gå opp, som er styrende for oss.

Det har vært stor enighet om prosjektet på Sandvoll i kommunen. At det ser ut til å lykkes så godt henger nøye sammen med at lokalene er noenlunde rimelige å leie.

Hvis vi ser på hva som er spesielt for Nesodden er kunnskapsrike og initiativrike innbyggere vår beste forutsetning for å utvikle lokal næring.

Våre hindere er transportmessig usentral beliggenhet samt mangel på og svært dyre næringslokaler. (På Tangen kan husleie fort bli over kr 3000,- pr kvadratmeter)

Billige næringslokaler

Å sørge for flere og billigere næringslokaler er kommunens viktigste oppgave. Kommunen har ikke flere bygninger å leie bort for selvkost(slik som Sandvoll).

Størst profitt på Nesodden er det i dag på boligmarkedet for velstående mennesker (I bladet næringseiendom skrev den ikke helt ukjente Gjeldsten at han forventer en årlig avkastning på sine eiendomsprosjekter på 30-40%) Alle eiendomsspekulanter satser på det. De som ønsker å etablere næring på Nesodden må i eiers marked konkurrere med disse prisene. Det er det svært få som finner lønnsomt. Da kan man like gjerne etablere seg i Oslo.

Markedet må styres

Skal vi få til billige næringslokaler (eller billige boliger) må kommunen inn å styre markedet.Det kan kommunen gjøre gjennom kommuneplanen. Rødt har stilt flere forslag om dette. Å gå gjennom alle «ledige» tomter over 6 mål for omregulering til næring samt krav om utbyggingsavtale er det viktigste, i tillegg til å være strenge på at næringsarealer ikke ender opp som boligkomplekser med 2 vaktmestere)

I dette spørsmålet er frykten for å tråkke de store eiendomsspekulantene (Norges gruppen, Aspelin-Ramm og Statoil) stor. Da velger flertallet heller å la lokale grundere møte veggen. Skal vi fortsette med det?

Geir Christensen
Rødt

Tid for ettertanke...

2011-08-03T02:35:00.000-07:00

La sorgen og sinnet bli til handling:
Vitrenger en folkebevegelse mot rasisme og muslimhets.

Selv om sorgen enda er lammende, føler jeg et sterkt behov for å reise debatt om hva som kan gjøres for å sørge for at de tankene som ligger bak terroren ikke får næring.

Anders Behring Breivik lever i en konspirasjonsteori. Han sier det finnes en muslimsk plan om å skape Eurabia. Hvor innvandring skal sørge for at Islam overtar Europa. Og hvor "kulturmarxistene" (alle som ikke er enige i denne teorien?) er med på konspirasjonen. Han vill skape en "tempelridderorden" som skal lede an i krigen for at Europeisk Sivilisasjon skal overleve.

Galskap?

Selvfølgelig, men ikke så anderledes galskap enn ideologiene som på 30-tallet fikk masseoppslutning. Da var det jødebolsjevikene som varsyndebukkene. Nå er det muslimene. Da lå en økonomisk krise og nedgangstider som bakteppe. Hva står vi foran i Europa nå?

Det aller mest skremmende ved Breivik er at vi har hørt mesteparten av hans ideologiske tankegods før. Om ikke så ofte som en sammenfattet ideologi så drypp som passer inn i hans tankespinn.

Tydelige uttalelser om den "muslimske invasjonen" av typen: "Vimå ruste opp heimevernet for å motstå den muslimske invasjonen".(http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1045624.ece) er ikke til å misforstå.

Grumset som Brevik får næring fra

Å fremstille Breivik som en kristendomsforkjemper er en fornærmelse mot kristne mennesker. Før han ble arrestert var jeg sikkert ikke helt alene om å tenke at her stod noen slags "islamister" bak. Ordet har sneket seg inn i mitt vokabular. Er ikke dette ordet like fornærmende overfor en milliard mennesker? Terror er en politisk handling og kan ikke henges på en religion. Er ikke "islamister" et ord som hjelper til med å bygge opp under syndebukktenkingen?

En fryktmelding fikk jeg på jobben i sommer. En av gutta hadde sett litt for langt etter en vakker jente på Oslo S. Da dukket en gullbehengt mørkhudet ung mann opp med en melding om å ligge unna dama hans, samtidig som han dro jakka til side og viste fram gønneren i bukselinningen. Skal vi la «muslingene» få overta gata i Oslo, var utbruddet. Jeg lot det passere og orket ikke ta oppdiskusjonen for n.te gang. Jeg sa ikke at det hadde skremt meg også og at gønnere i bukselinninga vil vi ikkke ha i Oslo. Men gullbeheng og gønner i bukselinningen antakelig er langt mer amerikansk gangstertradisjon enn noe muslimsk. Kanskje vi skulle enesom å sloss mot ganstergjengene, uansett om det er B-gjengen eller miljøet rundt NOKASranerne? At det er handlingene vi skal bekjempe og ikke gjøre alle med en annen hudfarge eller religion til syndebukker?

En folkebevegelse mot rasisme og muslimhets

Hvergang vi lar slike tankespinn passere lar vi grums ligge som ideologien til Brevik kan finne næring i. Vi trenger å rydde opp. Uro og frykt må taes på alvor og møtes med kunnskap, ikke fordømmelse. Vi trenger en antirasistisk folkebevegelse. Ingen spiserom, møteplasser eller nettsteder må gi næring for Breiviks tankegods. Kontante og tydelige svar må trenge inn over alt. Det kan ikke politi eller politikere ordne. Det kan vi bare få til ved atvanlige folk tar grep. Jeg ønsker meg en antirasistisk folkebevegelse som organiserer på tvers av partier, etnisitet, religion og kjønn. Som kan møte uro og frykt med kunnskap og virkelige løsninger. Som kan stoppe syndebukktenkingen offensivt.

Da vil ingen kunne få fristeder til å tro at de har folket med seg i sin rasisme og at problemet egentlig bare er noen som konspirerer. Tvert imot – at å finne syndebukker å skylde på, bare vekker avsky hos alle.

Det er tid for å hedre de dreptes minne. Jeg ber deg tenke gjennom hva du kan bidra med.

Geir Christensen

Sorgens dag

2011-07-24T02:23:00.000-07:00

Nesodden Rødt vil uttrykke sin dype medfølelse med Nesodden Arbeiderparti i den katastrofen som har rammet AUF spesielt og hele Norge generelt. Det som har hendt, er et tragisk anslag mot all politisk virksomhet i Norge. Tankene går til dem som så meningsløst er revet bort, til alle de sårede som nå kjemper for sine liv og helse, til de pårørende, og til hele Arbeiderpartiet.

Geir Christensen
Nesodden Rødt

Kvalitet i barnehagene

2011-07-18T12:14:00.000-07:00

Bjørg Lobben Røed skriver i AMTA (28 juni) om vanskene med å opprettholde et godt pedagogisk tilbud i de private barnehagene. Hun beskriver utfordringene i barnehagene bedre enn jeg kan. Rødt deler hennes bekymring.

De offentlige barnehagene har vært utsatt for en rekke budsjettkutt og reduserte kvalitetskrav. Kommunen har spart penger, men vi frykter at innsparingene går ut over kvaliteten. Etter som betalingen til private gis i forhold til kostnadene i offentlige barnehager, vil tilsvarende innsparinger tvinge seg fram der. Vi vil oppfordre eiere, ansatte og foreldre i private barnehager til å samarbeide med Utdanningsforbundet, Fagforbundet og foreldreutvalg i offentlige barnehager om krav til standard, pedagogisk opplegg og økonomi for barnehagene. Gode oppvekstvilkår for våre barn er den viktigste investeringen vi kan gjøre for framtiden.

De aller fleste private barnehagene drives på idealistisk basis. Som styrer i en Steinerbarnehage og sentral i Steinerbarnehageforbundet hører du absolutt til dem.

Dessverre er det alltid noen som har andre hensikter. Akkurat nå reises det rettssak mot to barnehageiere i Asker for å ha misbrukt offentlige tilskudd til privat luksus. På Nesodden er det bare en eier, Trygge Barnehager a/s, som kan mistenkes for å ha profittmotiv som drivkraft. Med registrering av eiendomsselskap i skatteparadis og en komplisert selskapsstruktur på sine barnehager, må det være lov å stille spørsmål om hva de offentlige tilskuddene går til. Vi tror det kan være klokt å avgrense seg fra denne typen barnehageiere hvis diskusjonen om størrelsen på tilskudd skal få nødvendig tyngde. Vi oppfordrer dere som driver seriøst til å stille krav om åpne regnskaper, norskregistrerte eierselskap og offentlig innsyn hos alle leverandører til barnehagene. Da kan vi unngå mistenkeliggjøring av de aller fleste, idealistiske, foretakene.

Geir Christensen
Rødt

Nina Sandberg er redd for virkningene av Arbeiderpartiets barnehagepolitikk!

2011-07-05T11:49:00.000-07:00

På siste kommunestyremøte uttrykte Nina Sandberg stor bekymring for de private barnehagene og om vi risikerte dårligere kvalitet og eventuelle konkurser der.

Betalingsreglene som kommunen forholder seg til er laget av Stoltenbergregjeringen og regulerer betalingen til private barnehager i forhold til hva kostnadene er i de offentlige barnehagene. Hva for noe galt mener Nina Sandberg det er med regjeringens betalingsbestemmelser?

Innsparinger i offentlige barnehager på Nesodden vil altså medføre lavere betaling til de private. Som leder av Skole og oppvekstutvalget har Nina Sandberg, som vanlig sammen med Høyre og FrP(samt SV de to siste årene), foreslått en rekke nedskjæringstiltak i skole- og oppvekstsektoren. Dette er bl.a:
- Budsjettkutt på 1% i 2010 og 1% i 2011 for skole- og oppvekstsektoren.
- Erstatte støttepedagoger med ufaglærte
- Redusere arealnormer for småbarna fra 6 til 5,4 meter, noe som gir mulighet til å stable flere barn inn i hver avdeling.

Vi skal alltid lete etter muligheter for å levere offentlige tjenester billigere, men Rødt er redd disse innsparingene handler om å gi barna dårligere omsorg. Når de private må tilpasse seg disse nedskjæringene vil de selvfølgelig måtte gjøre lignende tiltak. Hvis Nina Sandberg virkelig er bekymret, må hun altså sørge for at Arbeiderpartiet med støttespillere(Høyre og FrP) blir byttet ut med noen som er opptatt av kvalitet i barnehagene. På Nesodden har Kr.F, Rødt og MDG stemt mot de fleste av kuttene.

Rødt er urolig for kvaliteten, både i de offentlige og de private barnehagene. Å bruke penger på våre barns fremtid er ikke sløsing men noe av den mest samfunnsnyttige investeringen vi kan gjøre. Å betrakte barnehager med bedriftsøkonomiske øyne, slik Ap, H og FrP gjør (for tiden sammen med SV), er kortsiktig politikk.

Geir Christensen
Rødt

Legevaktknuserne og troverdigheten.

2011-05-13T11:46:00.000-07:00

Åpent brev til ordførerkandidat Nina Sandberg AP

I AMTA annonserer Arbeiderpartiet 1.maifrokost, bl.a. med parolen
Legevakt og lennsmannskontor tilbake til Nesodden.

Nå er det kommunestyret som suverent vedtar hva slags legevaktordning
vi skal ha. Kommunestyret har stemt over spørsmålet 5 ganger i denne
perioden.

1. Budsjett 2008. Fellesforslag fra KrF, MDG og Rødt
2. Budsjett 2009 Fellesforslag fra KrF, MDG og Rødt
3. Budsjett 2011 Forslag fra Rødt.
4. Kommunestyrebehandling 5/3-2009 etter utredning fra Rådmanne.
Fellesforslag om innføring av heldøgnslegevakt fra R, KrF, V, MDG og
FrP. Forslaget falt da både H, SV og AP (17) stemte imot. Dersom AP
hadde støttet forslaget ville det fått flertall. AP er derfor som
parti dirkete og ensidig ansvarlig for at legevakt ikke har kommet
til Nesodden.
5. Forslag fra Rødt om kveldsåpne legekontor etter at døgnåpen
legevakt var nedstemt. (3/12-2009) . Oversendt Helse- og
sosialutvalget og nedstemt der.

Alle 5 gangene har Nina Sandberg og AP(samlet) stemt mot legevakt til
Nesodden sammen med Høyre og SV. De har ikke fremmet egne forslag.

Hvordan henger det sammen med at legevakt blir en 1.mai-parole 4
måneder før kommunevalget?
Hvorfor stemte du mot alle forslag om legevakt tilbake til Nesodden?
Har du endret standpunkt? Hvorfor skal vi tro på at du ikke skifter
standpunkt å stemmer mot legevakt nestegang det kommer opp?

Geir Christensen
Rødt

Respekten for lover og kampanjen mot å la innbyggerne velge ordfører.

2011-05-13T11:43:00.000-07:00

AP driver kampanje i AMTA mot direkte ordførervalg. Tydeligvis noe de frykter sterkt. Det er morsomt å se alle argumentene de finner på:
- man skal ha respekt for at Stortinget gir lover og regler.....skriver AP (Erling Hagen) i AMTA 27/4.

Jaha, Stortinget vedtok i 2009:

§ 39b. Lokale folkeavstemninger
1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger.

Dette gjelder alle spørsmål kommunen måtte ønske, innklusive valg av ordfører. Vil AP respektere at Stoprtinget har gitt oss denne retten og det reglementet som kommunestyret har vedtatt for hvilke spørsmål som skal sendes til folkeavstemning?

Hagen frykter også en situasjon hvor det blir et annet politisk flertall i kommunestyret enn det ordføreren representerer. Det er jo ikke noe nytt på Nesodden. AP har sammen med sine nære politiske meningsfeller - FrP og H - styrt Nesodden i mange år. De siste 4 med nødvendig støtte av Venstre. Har en ordfører med et noe annet syn, men med en grunnleggende demokratisk holdning, gjort situasjonen uutholdelig for AP?

Det har åpenbart bidradd til større åpenhet og mer innflytelse for innbyggerne. Den famøse bryggesaken, giftdumpingen i Oslofjorden osv. har vist dette. Men det har jo ikke akkurat bidratt til framgang for AP.

Maktpartienes kamp mot åpenhet og folkelig innflytelse er ikke noe vakkert skue.

Geir Christensen
Rødt

Fattigdom og politikk

2011-05-04T23:21:00.000-07:00

NRK melder i dag (4.mai) at alle partier er like gjerrige overfor de fattige i Norge. SVordfører Holm på Nesodden blir brukt som det ene ytterpunktet og FrP i Bamble som det andre. Begge gir like lite i sosialihjelp og holder seg til statens ministesatser. Etter statens definisjoner har Nesodden 792 fattige med årsinntekt under 130 680 kroner. NRK har rett i at SV har solgt kampen mot fattigdom til fordel for regjeringstaburetter. Men det er ingen tverrpolitisk enighet på Nesodden. Rødt, KrF og MDGF har ved de 4 siste budsjettbehandlingene fremmet forslag om å øke sosialhjelpssatsene opp til det som Statens institutt for forbruksforskning mener er nødvendig for å klare seg. (+ ca 2000 kroner i måneden)
Desverre har forslaget bare fått disse partienes stemmer. Resten av kommunestyret fra SV til Frp har vært enige om minimale sosialhjelpssatser.

Geir Christensen
Rødt

Kommunestyret - en arena for spesielt interesserte?

2011-04-22T06:47:00.000-07:00

Vi opplever kommunestyret som et samlingssted for spesielt interesserte personer.
Vi er redd for at forsamlingen kan bli litt selvhøytidelige, litt "seg selv nok", sier Rødt sine kommunestyremedlemmer Rønnaug Stensrud og Geir Christensen.

Vi er forskrekket over hvor få som deltar i beslutningsprosessene. Rekrutteringen til politiske verv er skjev. Hvorfor oppstår det avstand mellom velgerne og de folkevalgte? Det er for oss påfallende at gruppelederne blir innkalt til møte med Statoil/Linsow når de har utbyggingsønsker, mens "pressgrupper" blir oppfattet som en uting av mange kommunestyrepolitikere. Å få de som bestemmer i tale, kan for mindre mektige være vanskelig.

Kommunestyret har også begynt diskusjonen om framtidig utvalgsstruktur. Ideen om at bare kommunestyremedlemmer skal sitte i hovedutvalg har stor støtte, særlig fra Høyre og SV. Det betyr å redusere antallet aktive i kommunens hovedutvalg fra nærmere 60 til 31. Samtidig blir det å delta i kommunepolitikken en tyngre oppgave. Forslaget vil bidra til å konsentrere makten og lage svakere forbindelse mellom kommunestyret og befolkningen.

Rødt ønsker ikke denne utviklingen. Vi vil ha mange engasjert i beslutningsprosessene og et politisk apparat hvor det er kort vei inn til makta. Vi vil heller bygge ut enn å innskrenke mulighetene for å delta i kommunale beslutningsprosesser.

Brukere og ansatte - ikke helt til å stole på?

2011-04-22T06:45:00.000-07:00

For et år siden vedtok kommunestyret (mot Rødt sine stemmer) å ta ut brukerrepresentanter og ansattes representanter fra plankomiteer.

Forslag om sterkere samarbeid med de ansatte om utvikling av kommunen får heller ikke særlig oppslutning. Fra Høyre og FrP er dette en uttalt ideologi. Ansatte må konkurranseutsettes og holdes under pisken for å få resultater. Andre partier sier ikke dette like høyt, men skepsisen er lett å føle.

Rødt ønsker å gå motsatt vei. Vi mener tettere samarbeid, trygge arbeidsplasser og aktiv deltakelse er den beste måten å få en effektiv kommune på. Forslaget om å bli modellkommune har vi tatt ut av lesten til Fagforbundet.

Brukere og pårørende er en ressurs. Hjertebakken er et eksempel på hva ivrige foreldre kan organisere. Det er ingen grunn til at ikke kommunen skal la brukere/pårørende være drivkraft i kommunale prosjekter som de nye omsorgsboligene på Skoklefall eller utviklingen av omsorgsboliger/sykehjem på Fagerstrand.

Motvilje mot likelønn

2011-04-22T06:42:00.000-07:00

Fjorårets lønnsoppgjør handlet om likelønn. Noe alle er for, unntatt i praksis. Kommunenes sentralforbund, med støtte fra Nesodden sine politikere, la opp et løp for å øke lønnsforskjellene. Flere forbund i offentlig sektor streiket. Streiken hjalp til å snu utviklingen, men betydde bare museskritt i riktig retning.

Avgjørende her var regjeringen Stoltenberg. Likelønnskommisjonen sa at på landsbasis trengs det i overkant av 3 milliarder for å få til likelønn blant offentlig ansatte. Stoltenberg kom ikke på bordet med noen likelønnspakke, og hjalp slik Kommunenes sentralforbund i kampen mot likelønn. Vi fikk bare et museskritt i steden for et sjumilssteg.

I Nesodden kommune er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i gjennomsnitt ca. 16 000 kroner i grunnlønn. Etter tillegg ca 10 000 kroner, antakelig fordi det er mest kvinner som jobber turnus. Nesodden ligger i Akershus midt på treet.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn varierer mellom kommunene fra nesten ingen ting til over 33 000,- Forskjellene handler i stor grad om forskjell på yrkesgrupper, etter som arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt. Førskolelærere tjener for eksempel mindre enn ingeniører.

Å løfte 730 kvinnelige ansatte med kr 10 000 koster ca. 7,3 millioner. Er det en umulig oppgave gjennom fire lokale lønnsoppgjør? Hvorfor er ikke dette ønskelig?
Spørsmålet går til SV ved ordfører Christian Holm og Aps Yvonne Schilling. (Høyre og FrP er det ingen grunn til å spørre hvorfor de motarbeider likestilling)
Rødt

Pensjon på anbud?

2011-04-22T06:40:00.000-07:00

Etter et benkeforslag under budsjettdebatten fikk Høyre flertall for å utrede å legge pensjon til kommunens ansatte ut på anbud. I følge Høyre handlet dette bare om å få mest mulig igjen for pengene. I virkeligheten dreier det seg mest andre ting.

Skal kommunene (via Kommunal Lands Pensjonskasse) ta seg av pensjonene selv og beholde kontrollen, eller legge pensjonene ut i markedet.
Konkurranse kan fort ende opp som med vikarbyråene – at de som er meste kreative i å avslå pensjonsgodtgjørelser vinner i konkurransen.
Konkurranse som ikke handler om pensjonsutbetalingene handler bare om administrasjonskostnader ved ordningen. De er kjent. KLP er billigst.

Pensjon er av de spørsmålene Rødt ønsker kommunen skal ta hånd om selv. KLP er en felles pensjonskasse for 331 kommuner. Den står til ansvar overfor kommunene som eier den. Det er kommunene som har ansvaret for arbeidsforhold og pensjon. Å overlate dette til et pensjonsmarked hvor lønnsomheten ligger i å utbetale minst mulig, kan ha konsekvenser vi ikke overskuer.

Det du ikke får høre

2011-04-22T06:37:00.000-07:00

Kommuneplanen er nå sendt ut til innbyggerne på høring. I forkant behandlet kommunestyret ca 80 forslag om hva planen skulle inneholde. Ca halvparten ble vedtatt. Med 14 mot 13 stemmer ble Rødt sitt forslag om at at "små sosiale forskjeller" skulle inn i kommunens verdier vedtatt. (Gjett hvem som stemte mot dette?). Dette blir derfor lagt ut på høring. SVs forslag om at "Kommunesammenslåinger betyr større avstand mellom befolkningen og beslutningstakerne" ble nedstemt (15 mot - 12 for)

Et knapt flertall, Betongkameratene (AP,H og FrP) sammen med Venstre, fikk nedstemt at mindretallsforslag skulle være med på høringen som gjennomføres. Dette betyr at spørsmålet om kommunessammenslåinger ikke er noe det blir informert om at kommunestyret er uenige om og at et flertall i alle fall ikke utrykker noen negativ holdning til det.

Av andre forslag som ikke kommer ut på høring er:
- Forslag om å utvide "hensynsone marka" til også å gjelde friområdene langs kysten og korridorer mellom disse og innlandsskogene.
- Forslag om å forberede for sosial boligbygging (billige boliger)
- Forslag om å satse på langt mer arealer til næring
- Forslag om å gi virkelig vern (Få Nesoddmarka inn under markaloven)

Mange viktige forslag, som de samme partiene i stor grad fikk nedstemt, blir ikke lagt ut og blir derfor fort glemt i høringsuttalelsene også. Denne holdningen føyer seg inn i en lang tradisjon fra disse partienes side om å ordne opp i lukkede rom framfor å legge sakene fram for innbyggerne til diskusjon. En autoritær tenking som Rødt håper mister sitt flertall ved høstens valg.

Kommuneplanen

2011-04-22T06:35:00.000-07:00

kommuneplanen trenger ny kurs:
Fra sovekommune til levende samfunn

Våre tre målsettinger med kommuneplanen er:
Nesodden skal ha en bærekraftig klimapolitikk og redusere klimautslippene med minst 50%
Nesodden kommune skal være et allsidig, samfunn hvor det kan leves hele liv.
Nesodden skal være for alle slags folk, ikke bare tilrettelegges for velstående mennesker.

Disse målsetningene er uforenlig med en markedsøkonomisk styring av samfunnsutviklingen. Nå styres utviklingen av utbyggere som er ute etter maksimal profitt på sine investeringer. Det betyr at all oppmerksomhet rettes mot de mest kjøpekraftige.
Det forsterker utviklingen på Nesodden mot:
- sovekommune hvor flertallet av innbyggerne lever og jobber utenfor kommunen
- folk uten fet lommebok blir utestengt fra boligmarkedet.
- bidrar til økende klimautslipp, først og fremst ved økt pendling.

Markedsrettingen av offentlig sektor, både innen kommunen og blant de vi er avhengige av, forsterker den negative utviklingen. Et grelt eksempel er sykehusene som styrer etter et lovverk tilsvarende aksjeloven. Byråkratiet vokser og evnen til å ivareta innbyggernes behov er svekket. Styringsmodellen kan bidra til at Sunnaas flyttes bort fra Nesodden.

At Norge er et godt land å bo i skyldes en rekke styringsmekanismer som setter markedslovene til side. Kommuneplanverket er en av disse. Rødt mener Nesodden kommune skal bruke denne muligheten til å styre utviklingen mot de tre målsetningene vi har stilt opp.

For å klare å snu utviklingen i denne retningen ønsker Rødt følgende inn i kommuneplanen:

Nesodden skal bevare grendestrukturen og planlegge ut fra "gangbare samfunn"
Tomtepriser, både til næring og boliger skal gjøres så billige som mulig.
Boligbygging skal legge til rette for at bygdas ungdom skal få muligheter til å etablere seg her. Et program for sosial boligbygging må utvikles.
Nesodden trenger ikke befolkningsvekst.
Det vedtas varige markagrenser og vern av biologisk mangfold, helst knyttet til lov.
Det skal tilrettelegges næringstomter med plass til 5000 nye arbeidsplasser.
Nesodden skal arbeide for å fjerne sosiale forskjeller. En start er å bli en likelønnskommune.
Nesodden skal forsterke de kommunale velferdsordningene og hindre forskjellsutvikling ved at kjøpetjenester overtar for de velstående. For å få til dette må innbyggere og ansatte mobiliseres til forsvar for velferdskommunen og mot nedbygging av velferdsgodene.
Det viktigste som skjer i kommunen, er det som skjer mellom ansatt og bruker av tjenestene. Resten er et støtteapparat for å få dette så bra som mulig.Alle ansatte må ha rett og plikt til å legge fram forslag, kritikk og ideer til politikere og offentlighet. NesoddensÅ hindre ansatte i dette oppfattes som tjenesteforsømmelse
Nesodden bruker ikke bestiller - utførermodellen.
Nesodden vil motsette seg kommunesammenslåing.
Offentlige primærtjenester som legevakt, ambulansetjeneste og lensmannskontor må tilbake.

Vedtovedtaket mot EUs postdirektiv, demokraturet og maktas jernlov.

2011-04-16T01:27:00.000-07:00

Neisiden jubler over at Arbeiderpartilandsmøtet vedtok å nedlegge veto mot EUs postdirketiv. Postkom har sensasjonelt vunnet mot Arbeiderpartiets ledelse etter en svært omfattende og dyktig ledet kampanje. Jeg satt hjemme og feiret og følte meg som et bitte lite hjul i seiersmaskinen. Etter forslag fra Rødt vedtok kommunestyret på Nesodden enstemmig å si nei til Postdirektivet - et lite bidrag i maskineriet som endte med nei på APs landsmøte.

Hvorfor er seieren en sensasjon eller sjokk som Dagbladet skriver over første side?

LO hadde sagt nei. 18 av 19 fylkeslag i AP hadde sagt nei. Av de APmedlemmene som hadde satt seg inn i spørsmålet var neifolket i overveldende flertall. Jasiden besto av en liten strimepolitikere og maktmennesker. Alle som tror at AP er et demokratisk parti må jo ta denne seieren som en selvfølge. I et demokrati bestemmer jo flertallet av medlemmene politikken?

Å gjøre seieren til en sensasjon er ensbetydende med å erklære Arbeiderpartiet som et udemokratisk parti hvor ledelsen normalt kan piske et landsmøte til å stemme mot sin egentlige mening. Det er også realitetene. Maktmenneskene som styrer Arbeiderpartiet, slikesom Stoltenberg, Bjerke (DNB) og Røkke har mange tusen flere stemmer enn menige medlemmer. At flertallet faktisk fikk flertall var, som de fleste avisene skriver, både en kraftig nedvurdering og et dårlig håndtverk fra maktas side.

Litt av maktmetodene er blitt beskrevet bl.a. i Klassekampen: En partiledelse som gikk fra bord til bord på landsmøtefesten og presset delegatene. I redaksjonskomiteen ble det presset frem et "kompromissforslag" som gav makta til partiledelsen og både Postkom og AUF ble tvunget til å bøye seg. Pisken består som regel i meldinger om at din politiske framtid avhenger av at du er på lag med makta. I et parti fullt av karrierister er det selvfølgelig særs effektivt.

Av gulerøttene nevner Klassekampen tilbud om Hardangerbru til Hordaland i bytte mot å unngå vedtovedtak. Møre og Romsdal skal ha blitt lovet sykehus, osv.

Dette er altså politiske metoder en ledelse får lov å bruke uten at det engang blir nevnt som overgrep. Ingen stiller spørmål om slik bøllete opptreden er forenlig med lederverv.

Har denne ledelsesformen noe med demokrati å gjøre? For hundre år siden utformet
Robert Michels "Oligarkiets jernlov". (1911)
I alle organisasjoner av en viss størrelse utvikles avstand mellom ledelse og medlemmer.
Lederne utvikler egne interesser i strid med medlemmenes.
Fåmannsveldet (oligarkiet) av ledere har den virkelige makten i organisasjon.
Hans jernlov er en analyse av borgerskapets metoder. Å knytte lederne i Fagbevegelse, "Arbeiderpartier" og folkeorganisasjoner til seg økonomisk, sosialt og juridisk er en viktig del av borgerskapets maktutøvelse. Da forsvarer de borgerskapets interesser mot medlemmene. Dette er en av de sentrale metodene som gjør at borgerskapet kan utøve sitt diktatur i Norge under en formell demokratisk fasade. Styreformen i organisasjonslivet under disse systemene innebærer systematiske overgrep mot demokrati og menige medlemmer. Å rette søkelyset mot dette og å bekjempe denne typen overgrep er en viktig kamparena for å svekke borgerskapets makt.

Da må søkelyst settes inn i krokene. Da må oppmerksomheten rettes mot lederne som tilbyr seg å kjøpe stemmene til Hordalandsbenken for løfte om Hardangerbro. Hva slags demokratisyn har dere? Er det å love bort statens penger mot politisk underdanighet en akseptabel politisk metode? Er det lov å true partimedlemmer? Denne utvidede kampen mot mobbing og trakassering er en av de mest undervurderte kamparenaene. Klistre bøllene til sine overgrep er svært virkningsfullt, men metodene er så vanlige at vi ikke ser skogen for bare trær. Jeg utfordrer alle revolusjonæret til en kampanje rundt å ulovliggjøre denne typen maktmisbruk i alle typer organisasjoner.

Har vi vunnet kampen mot postdirektivet? Kanskje på kort sikt. Men det er vel med denne saken som med folkeavstemninger om EU. Når EUforslag får flertall er de vedtatt for evig tid. Dersom folket stemmer nei, er det bare spørsmål om tid før det kommer en ny avstemning. For hensikten er slett ikke at folk skal bestemme. Vitsen er bare å skape legitimitet for maktas beslutninger. Da holder to timers jaflertall. Med kontroll over propagandaapparatet er det stort sett ikke vanskelig. Når postdirektivet kommer opp neste gang og hvilke "endrede betingelser" som saken blir bortforklart med, skal bli morsomt å se. Norge er det eneste landet som har sagt Nei til EU to ganger og hvor motstanden er så sterk at tredje avstemning muligens blir utsatt til etter at EU bryter sammen. Det gir håp for postverket.

Geir Christensen
medlem i Rødt

Billige boliger

2011-02-13T07:15:00.000-08:00

Bjørn Vatn(FrP) forstår ikke hvordan det skal gå an å bygge billige boliger, spesielt hvis det ikke bygges mange. Nå er det umulig for Nesodden å bygge så mange boliger at markedet får et krakk. Det planlegges å flytte 400 000 nye mennesker til Oslo/Akershus de neste årene, og om vi så fylte Nesodden med høyblokker, så ville det ikke monne. Om vi bygger 50 eller 100 boliger i året har for ingen praktisk betydning for prisen i markedet.

Svaret på hvordan vi får til billige boliger ligger litt tilbake i historien, før FrP sammen med nesten hele Stortinget ødela den sosiale boligbyggingen.
Da jeg kjøpte min første bolig, i 1973 (4 roms borettslagsleilighet), lånte jeg så mye penger at jeg sov dårlig om natten. Til innskudd og møbler måtte jeg låne 35 000 kroner, tilsvarende en halv årslønn for et postbud dengangen. Husleie var vippet over 200 kroner.

Hvorfor skal ikke vi kunne få til noe tilsvarende 40 år seinere og svært mange oljemilliarder senere? Hvorfor må vi finne oss i 10-dobbelt pris - ofte 5 årslønner?
Boliger selges i dag til langt høyere pris en det det koster å bygge dem. Dette fordi FrP (sammen med resten av Stortinget) har gitt eiendomsspekulanter, eiendomsutviklere, bankene og Staten lov til å skattlegge boligkjøpere grovt.

Konkret:

1. En boligtomt koster nå på Nesodden over 1 million for målet uten at eiendomsspekulanter har påkostet den en øre. Dette må kjøper betale, ikke for arbeid, men som en slags skatt til eier som sitter i en monopolsituasjon. Et nylig eksempel var barnehagetomten på Skoklefall som en spekulant prøvde å hundredoble prisen på på 2-3 år. Kommunen kan gjøre mye for å få ned tomteprisene.

2. Den ikke ukjente Bjørn Rune Gjelsten anslår i bladet Næringseiendom at 20 - 40% profitt på risikokapital er vanlig for investorer innen eiendomsutvikling. Betales i sin helhet av boligkjøpere.

3. Da Husbanken ble opprettet etter krigen var rente 2% og avdragstiden 50 år. Stortinget bestemte renta på boliglån gjennom vedtak. Nå er den sluppet løs i markedet og du må betale mer rente jo mindre penger du har. Ofte betaler du på boligen din flere millioner i renter før den er nedbetalt.

4. Innføring av MOMS (Statsskatt) på all boligbygging har økt prisen med 24%. Sosial boligbygging var før skattefritt.

Rødt ønsker å fjerne denne private og ofentlige beskattningen på sosial boligbygging. Det vil kunne gi oss boliger til mye under halve prisen av det markedt gir i dag. Slike billige boliger må forbli billige ved at de gjøres til borettslag med husleieregulerte priser. Da vil de gå billig videre til neste kjøper. Selv om du ikke får verdiøking på boligen, vil du med under halv pris kunne spare til neste boligkjøp.

Kan en slik sosial boligbygging gjenninnføres utenfor "markedet"? Det bestemmes politisk og handler om hvem partiene er til for. Er det folks bobehov som skal styre eller profitt"retten" til spekulanter?

Mange av disse tiltakene avgjøres av Stortinget, men kommunestyret har innflytelse på tomtepriser, kostnadene til eiendomsutvikling, vann og kloak samt har muligheter i forhold til husbanken. I kommunestyret ble Rødt nokså alene om å stemme for tiltak for å forberede sosial boligbygging. På noen punkter fikk vi støtte av MDG og KrF. Resten av kommunestyret støttet FrP i å fortsatt la markedet bestemme alt. Planen skal nå ut på høring. Da er det mulig å gå inn for at kommunen tilrettelegger for at det bygges billige boliger utenfor boligmarkedet slik at bygdas ungdom får mulighet til å bli boende her.

Geir Christensen
Rødt

Komuneplanen 2011-2023: Forstsatt sovebyutvikling

2011-02-13T07:12:00.000-08:00

Nytt høringsforslag til kommuneplan skal behandles torsdag i kommunestyret. I visjonene er det kommet litt nytt om å leve hele liv, kortreist hverdsag og klima og miljøhensyn.

Ordene får lite gjennsomslag i tiltak. Fortsatt sovebyutvikling med stor boligbygging og ikke noe reelt vern av marka er realitetene. Et av forslagene til slagord for kommunen er: Nesodden kommune - Norges Manhatten. Det har nok flere tilhengere blant utbyggere og kommunestyremedlemer enn vi tror. Får de holde på, blir vi nok heller Norges Bronx.

Rødt ønsker bl.a. følgende endringer:
- Utvide "hensynssone marka" fra skogsområdene innenfor gårdene til også å omfatte friområdene langs kysten og med tydelige forbindelseslinjer mellom sjøområdene og skogen. Særlig forbindelseslinjene mellom kystnaturen og skogen er det viktig å få vernet før alt er bygget igjen.
- Få hensysnsonen inn under markaloven. Det gir mye sterkere føringer en en hensynssone som kommunestyret når som helst kan se bort fra. (Hensynet til marka må vurderes, men det er ingen forpliktelser)
- Få en storsatsing på å gjøre Nesodden levende på dagtid. Åpne for næringsvirksomhet i mange områder som nå er sonet til bolig. Det aller meste av arbeidsplassene vi kan få her er lett forenlig med bo-områder. Hverken arkitektkontorer eller datafirma behøver å virke negativt på et bomiljø.
- Bygg ned sosiale forskjeller. Program for rimelige boliger(med husleieregulering slik at de forblir rimelige) lages. De ekstreme boligprisene er den viktigste årsaken til økt fattigdom i Norge.
- Sikre kvaliteten på de kommunale velferdstjenestene mot nedbygging begrunnet med dårlig økonomi i kommunen.
- Satse på de ansatte i kommunen fram for privatisering.

På torsdag avgjør kommunestyret om Rødt sine forslag skal være med blant de som sendes ut på høring. Kjenner vi betongkameratene rett, vil de nok helst slippe å få disse temaene opp til debatt.

Rødt
Geir Christensen

"Papirløse flyktninger" - AP mot AP

2011-02-13T07:08:00.000-08:00

Styret i Nesodden Arbeiderparti tar i AMTA 19/1 til orde for å endre regelverket for "papirløse". Saken om Maria Amelie er bakgrunnen.

Arrestasjonen av Maria Amelie gjorde norsk asylpolitikk med ett ubehagelig konkret for mange av oss. Maria Amelie ble pågrepet av åtte politimenn like etter at hun hadde holdt foredrag på Nansenskolen. Hun fikk bare så vidt tid til å rope at noen måtte ringe kjæresten og advokaten. Hun rakk ikke å finne tingene sine. Deretter ble hun tatt med til utlendingsinternatet på Trandum, der hun ble strippet naken og kroppsvisitert.

"Det var helt latterlig. Jeg har jo verken drept eller voldtatt noen, jeg har skrevet en bok", som hun selv sa til NTB. Sammenlikningen er ikke helt god; norsk politi ville aldri utkommandert åtte mann for å pågripe en voldtektsmann. Maria Amelies forbrytelse er langt mer alvorlig: Hun har stått fram og gitt et ansikt til de tusenvis av papirløse som lever i Norge. Svært få kjente til situasjonen for de papirløse før Maria Amelie sto fram. Saken deres var overhodet ikke på dagsorden. Mer effektivt enn tusen underskriftskampanjer har Maria Amelie vist fram realitetene i norsk asylpolitikk. Hun har gjort de usynlige synlige. Derfor ble hun politisk problem for regjeringa – og hun måtte fjernes.

Regjeringa vil statuere et eksempel med denne saken. Fengsling og utkastelse løser imidlertid ingenting. Vi er nå i ferd med å få en varig papirløs underklasse i Norge bestående av mennesker som lever på ubestemt tid, tilnærmet uten rettigheter. De har verken rett til opphold, til å ta seg arbeid eller legebehandling. Det eneste resultatet av den brutale aksjonen mot Maria Amelie er at andre papirløse går enda lenger under jorda.

Norge skiller seg ut i Europa ved å ha en av de strengeste tilnærmingene til papirløse. Ap, SV og Sps asylpolitikk på dette området er inhuman og urettferdig. Det er en skam at en såkalt rødgrønn regjering fører en slik politikk. Nå er det på tide å ta til vettet. Regjeringa må utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn. Det må også slås fast at barn som har levd i Norge i lengre tid, skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie. Regjeringa må også utarbeide en bestemmelse som sikrer at det blir en grense for hvor lenge mennesker i Norge kan være ulovlige, uansett alder.
Norge må følge etter andre europeiske land, og innføre en amnestiordning for de papirløse. Dette handler både om de sterke humanitære hensynene som gjør seg gjeldende for mennesker som har levd papirløst gjennom en årrekke, og om å motvirke en stor, svart arbeidssektor der sårbare mennesker blir utnyttet. De tusener av papirløse flyktninger som i dag lever under jorda, forsvinner ikke ut av landet, selv om Stoltenberg-regjeringa fører en aldri så streng og inhuman politikk. De er kommet for å bli. Derfor må vi nå finne politiske løsninger som er bra for dem, og bra for samfunnet.

2011 skulle bli det store Nansen-året. Vi skulle hylle polfarer Fridtjof Nansen, som skrev ut sine Nansen-pass til over 450.000 papirløse flyktninger. Regjeringas politikk har ført til at Nansen-året bare varte i 12 dager.

Når Nesodden Arbeiderparti nå tar til orde for endringer er det positivt og viser at det finnes sprekkdannelser i Arbeiderpartiet. Ap har gått i FrP sine fotspor og vært en av drivkreftene for den brutale flyktningepolitikken vi har i Norge. Hvis Nesodden Ap mener alvor så må de gå i krig med sitt eget parti. Ellers står de i fare for bare å bli nyttige stemmesankere for akkurat den politikken de her distanserer seg fra.

Geir Christensen
Rødt
Rødt

Barnehager og tomtespekulasjon

2011-02-13T07:07:00.000-08:00

Det har gått en debatt i AMTA om Trygge Barnehager kontra kommunal drift for den nye barnehagen på Skoklefallsletta som nå bygges. En liten side ved saken er tomtespekulasjon. I 2007 kjøpte en lokal investor Vestre Skoklefall gård (500 mål) for landbrukspris, ca kr 10 000 pr mål. Kommunen ønsket å kjøpe 15 mål til barnehage også til landbrukspris. Investor ønsket heller å selge ca 10 mål til en barnehage som Trygge Barnehager skulle bygge for nærmere 1 million pr mål. Han ville i tilfelle fått hundredoblet prisen på 3 år. En viktig grunn til at privat drift i dette tilfelle ville blitt svært dyrt for kommunen er altså at renter og avdrag på tomtekostnader på nesten 10 millioner ville måtte dekkes av kommunens årlige driftsstøtte. Pengene ville gått rett i lomma på en tomtespekulant.

Når Harald Johnsen samt Høyre og FrP ville bruke 10 millioner skattekroner på dette framfor å ekspropriere til landbrukspris, slik heldigvis flertallet gikk for, så er det selvfølgelig et ideologisk valg.

De samme partiene og Johnsen er opptatt av frihet til å velge. I steden for å prøve å tving Nesoddens skattebetalere til å betale gjennomsnitlig 1000 skattekroner hver til en lokal spekulant kunne de jo gjøre det til et frivillig spørsmål?

Noen synes det er et forferdelig overgrep at han ikke får særlig mer igjen for tomten en han selv har betalt. La de som vil få betale tapet til tomtespekulanten som ikke får lov å 100doble prisen på tomten. Alle som gjerne gir 1000 kroner til dette formålet bør stemme Høyre eller FrP.

Når disse partiene snakker om privatisering så er det retten til sugerør i kommunekassa for spekulanter det handler om.

Høyre klarte å få flertall for å utrede å legge kommunens pensjoner ut på anbud i siste møte. De ansatte i kommunen har all grunn til å frykte hva det betyr.
Geir Christensen
Rødt

Uenighet om Nesoddbudsjettet 2011

2011-01-07T04:19:00.000-08:00

Av Amtas referat fra kommunestyret kan det virke som om det ikke fantes alternativer til kommunenes vedtatte budsjett. Jeg vil derfor gi noen tilleggsopplysninger:

Selv om de som tradisjonelt har styrt pengebruken på Nesodden, AP, H og FrP (Betongkameratene) nå har fått støtte fra Venstre og SV så ble det fremmet 3 alternative budsjettforslag. Fra henholdsvis KrF, Rødt samt et fellesforslag fra KrF, R og MDG.

Fra Rødt sin side ønsket vi først og fremst tiltak som:

1. Motvirke økende forskjeller/fattigdom. På Nesodden har ca 17% av myndige innbyggere under 100 000 i årlig inntekt. Jens Stoltenberg har lykkes i sin høyrepolitikk med å bekjempe de fattige. Mange titusen nye barn har i Norge kommet med blant de som OECD definerer som fattige i hans regjeringstid.

Vi foreslo bl.a.( gjenn)innføring av graderte satser i barnehager og SFO, høyere sosialhjelpssatser og mer pedagogisk innsats i barnehagene/skolene.

2. Mer omfattende klimatiltak. Bl.a. planleggingsressurser for å legge til rette for mindre pendling og for å utbygge kollektivtilbudet.

3. Legevakt tilbake til Nesodden

4. Støtt til og tettere samarbeid med frivillige organisasjoner som Frivilligsentralen, Velforbundet, Næringsrådet osv.

Vi ønsket også å legge press på regjeringen for å øke andelen av skatteinntektene som kommunen får beholde, slik at kommunen evner bedre å ivarte alle sine velferdsoppgaver.

Flertallet fra SV til FrP stemte mot dette, men jeg synes alikevel forslagene er såpass viktige at Amtas lesere bør få vite om dem.

Geir Christensen
Rødt

Barnehager og tomtespekulasjoner

2011-01-07T04:15:00.000-08:00

Kommunal sløsing

2010-11-05T12:29:00.000-07:00

Arne Kjensli (15/10) og Dag Johannessen (20/10) kritiserer den kommunale sløsingen med investeringsmidler. Det er det god grunn til. Budsjettsprekk og enorme overskridelser er mer regel enn unntak hos oss.

Før jeg kommer til årsaker til og mottiltak mot kommunens sløsing, må jeg rette opp en misforståelse. Vedtaket om Bjørnemyrhall, som Rødt var forslagstiller for, handlet bare om at det skulle bygges stor hall med håndballmål, ikke bare en liten gymsal som idretten ville få begrenset nytte av. Kombiløsninger er på sikt billigere enn å tenke disse to behovene hver for seg. Prisen må kommunestyret ta stilling til når anbudene kommer inn.

Årsaken til de kommunale budsjettsprekkene ligger i ledende politikere sin selvgodhet og tilknytting til særinteresser.
Nylig avgått kommunerevisor, Johansen, beskriver problemet slik: "Når man starter på seks millioner kroner og slutter på 30, blir det en fin kunstgressbane, men viste politikerne egentlig hva de gjorde da de sa ja til prosjektet".
Men betongkammeratene fikk et knapt flertall for å "frikjenne" seg selv for skandalen og be kontrollkomiteen ryke og reise med sin kritikk. Normalt ville en plankomite som styrte mot en slik økonomisk sprekk få totalforbud mot å røre skattepenger. På Nesodden er det motsatt. Lederen av plankomiten for kunstgressbane , Kjell Gudmundsen (H), er nå leder for plankomiteen for Bjørnemyrhallen. Sammen med Erik Adland (H) og Erik Moe (AP) er de kommunestyrets plankomiteledere.

Sjølbilde til kommunestyret er på dette område så oppblåst at de har vedtatt at bare politikere skal sitte i plankomiteene. Ansatte og brukere er kastet ut og redusert til "høringsinstanser".
Rødt har motsatt syn. Vi mener brukere og ansatte er viktige ressusrser for å få brukt kommunens ressurser så godt som mulig og at vi trenger dem med som beslutningstakere.
Til Bjørnemyrhallen foreslo vi en av foreldrene ved skolene, som har barn som spiller håndball og som er arkitekt. Vi mente det var viktigere kunnskaper å ha i en plankomite enn partibok. Det ble avvist med massivt flertall.

Dernest er det i kommunen en kultur med lureri av typen bordet fanger. Kommunehuset er vedtatt med en budsjettramme på 360 millioner. Men kommunestyret har i tillegg brukt ca 10 millioner på planlegging som er avskrevet. Og nå er kommunestyret varslet om andre sprekk som er på 6,4 millioner. I formannskapet fikk Rødt sitt forslag om at alle utgifter må dekkes innenfor budsjettrammene (selvfølge?) 2 stemmer. Resten forbereder andre runde med tilleggsbevilgninger. Hvor vil vi ende?

Dette viser en lemfeldig omgang med penger Rødt ikke liker. Når du er tillitsvalgt som skal ivareta andre menneskers skattepenger må du gå til den jobben med stor ansvarsfølelse. Vår holdning om dette slår bl.a. ut i at vi stemte mot garantiene til Tennishall, til tross for at dette er et godt, samfunnsnyttig tiltak. Grunnen er at budsjettet til Tennisklubben er på bare halvparten av hva som er vanlige kostnader for et slikt byggt. Tennisklubben har ikke har dokumentert at de sitter med de spesielle forutsetningene som skal til for å bygge så billig. Da vi ikke fikk flertall for å utsette saken for å få fram slik dokumentasjon, stemte vi mot for å unngå enda en gallopperende kostnadssprekk.

Flertallets holdning kan illustres av Erik Moe sin uttalelse: "Jeg vil ikke være overdommer over tennisklubbens prosjekt." Når du bevilger folks skattepenger – skal ikke vi som politikere være akkurat det?

Geir Christensen
Rødt

Næringsplanen og bøygen

2010-10-21T11:07:00.000-07:00

Utvalget som har utredet en næringsplan for Nesodden kommune, har levert sin innstilling. Det har vært sammensatt av medlemmer fra Høyre, AP og SV, sammen med næringslivrepresentanter. Innstillingen er enstemmig. Planen inneholder en rekke fornuftige tiltak. Men utvalget går utenom det mest sentrale spørsmålet:

Hvordan skal det bli lønnsomt å etablere næring på Nesodden?

Først og fremst må leiene ligge på et nivå som gjør det mulig for små firmaer å drive lønnsomt. En rekke konkurser og andre nedleggelser på Tangen-senteret de senere årene har sin bakgrunn i høye leiekostnader. Nesodden er næringsmessig en utkantkommune, uten det fortrinnet utkantkommuner normalt har med lave tomtekostnader og derav lave oppstarts- og driftskostnader.

Tomtespekulantene presser prisene på eiendom i været og tilrettlegger for ensidig salg av tomter til boligbygging, og til priser som bare "velbemidlede" kan betale. Alle andre blir tapere i denne konkurransen.

Dette er ikke noe lokalt fenomen. Finanskrisa, som ruller fremdeles, startet med at et oppblåst boligmarked i USA sprakk. Hele kapitalismen rystes av at pengene flyttes fra kreativt og produktivt arbeid og over i spekulasjonsvirksomhet.
Også på Nesodden rammes kreative ideer og produksjon av å måtte betale dyrt til spekulanter.

Selv kommunen er utsatt. Et eksempel er Heia barnehage. Her har kommunen ekspropriert 15 mål landbrukseiendom til barnehagen. Grunneieren ønsket ikke dette. Han foretrekker naturlig nok å selge til en privat utbygger som er villig til å betale rundt 10 millioner kroner for 10 mål av arealet. I første rettsinnstans tapte grunneieren. Dersom anken ikke fører fram, får eieren igjen det han har betalt for området, noen hundre tusen kroner. Høyre og FrP gikk imot ekspropriasjonsvedtaket og var altså villige til å la en privat spekulant berike seg enormt på skattebetalernes bekostning. 10 millioner kroner tilsvarer rundt 1000 kroner pr skattebetaler i Nesodden. (Det er kommunen som mått betalt renter og avdrag på de 10 millionene gjennom driftsbidraget til den private barnehagen) En slik "gavepakke" ville innebære nedtrapping av kommunens velferdsoppgaver. Og man kan få SVÆRT mye velferd ut av 10 millioner kroner.

Dette eksemplet illustrerer meget klart at kommunen, gjennom sine kommuneplaner og sin reguleringspolitikk, har en sterk påvirkningskraft når det dreier seg om prisnivået på tomtearealer. At kommunen i god tid hadde regulert nevnte område til offentlig virksomhet gjorde at det ikke kunne legges ut til spekulasjonsvirksomhet.

Det er fortåelig at næringsrådet, som jo favner både produktiv, kreativ og spekulativ virksomhet, ikke setter dette spørsmålet øverst på dagsorden. Men det er verd å merke seg følgende: Statoil har på Nesodden sluttet med produksjon og driver nå med tomtespekulasjon. Sunnås Sykehus (Helse Sør-Øst) driver i tillegg til sykehusvirksomheten med planer om salg av tomter til boligbygging. Norgesgruppen bygger ut Tangen sentrum. Flere andre større eiendomsutviklere har planer.

Som politikere er det vår plikt å ivareta samfunnets, ikke den enkelte spekulants, interesser. At ingen politikere har satt dette spørsmålet på dagsorden, er derfor oppsiktsvekkende. Dersom spekulantene får styre slik som nå, vil Nesodden utvikle seg til en ensidig drabantby som er død på dagtid. Hvis Nesodden skal bli et allsidig samfunn med næring, kultur og et selvstendig liv, så må kommunestyret faktisk ta på seg jobben med å styre utviklingen av Nesoddsamfunnet.

Rødt vil foreslå som næringsplanens viktigste punkt:
" Nesodden kommune skal legge til rette for at tomtekostnader og andre etableringskostnader blir så lave som mulig".

Geir Christensen
Rødt

Måna-Holt: Miljøsvik fra betongkameratene

2010-09-29T12:14:00.000-07:00

Nesodden er en halvøy. For å bevare våre naturområder, er åpne grøntforbindelser til Frogn og Follomarka helt avgjørende. Tettets dette sambandet igjen med motorvei og næringsbygg, blir Nesodden faktisk naturmessig en øy. Akkurat dette vil Frogn kommune sin plan om å legge et gigantisk næringsareal på Holt samt bygge ut Måna bidra vesentlig til. Å opprettholde brede grøntkorridorer til og gjennom Frogn er Rødt svært opptatt av.

Miljøkonsekvensene av utbyggingsplanene underslo Frogn ved behandlingen av saken første gang. Etter flere anker og behandling hos sivilombudsmannen ble Frogn tvunget til å legge fram konsekvensutredningen og behandle saken på nytt. Konsekvensutredningen gir entydig råd om ikke å bygge ned Holt og er svært kritisk til planene på Måna. Nesodden kommune er høringsinstans.

Når formannskapet behandlet saken hørtes det ut fra alle partier som de støtte konsekvensutredningen sin konklusjon om at utbygging av Holt var svært skadelig. Mot å varsle innsigelse (anke) ble det bare argumentert formelt av betongkammeratene (H, AP og FrP). Vi kunne ikke det før vi fikk selve utbyggingssaken til uttalelse.

Flertallet stemte derfor spørsmålet om anke ned, og vedtok:
"Nesodden kommune registrerer at de faglige anbefalingene støtter opp om Nesodden kommunes uttalelse i 2006 om å sikre en bred grønnstruktur-korridor mellom Seierstenmarka og LNF-områdene i de sentrale markaområdene i Nordre Frogn og Nesodden kommune. Nesodden kommune ber Frogn kommune vektlegge de faglige rådene i konsekvensutredningen i det videre arbeide med kommuneplanen.

Dette høres fint ut, men er den politiske måten å si vi må late som vi er tilhengere av miljøvern, men la Frogn bygge alt de orker. Nå har Frogn kommunestyre behandlet og vedtatt utbygging av Holt og Måna uten at Nesodden fikk planen til uttalelse. Kommentaren i saksframlegget om Nesodden sin uttalelse er avslørende: "Merknaden gir ikke grunnlag for endring av planvedtaket." Vedtaket er gjort med stemmene til Frogn sine betongkammerater -- der også bestående av Høyre, Frp og AP.

SV og Rødt har fremmet forslag til kommunestyremøtet torsdag om å vedta å gi innsigelse. Det er eneste mulighet til å hindre utbygging som vil skade Nesodden sine grøntområder og friluftsmuligheter alvorlig.

Den avstemningen vil avsløre hvem som har den svakeste interesse for miljøvern og hvem som støtter all utbygging, uansett hvor skadelig det er. Høyres Harald Tronvik får nå anledning til å vise om han virkelig har noe miljøvernengasjement.
Geir Christensen
Rødt

Vilje til likelønn i Nesodden kommune?

2010-09-29T12:11:00.000-07:00

Vårens lønnsoppgjør handlet om likelønn. Kommunenes Sentralforbund (som er arbeidsgiverorganisasjonen i kommunesektoren) kom med et tilbud som ville komme til å øke lønnsforskjellene. Nesoddens politikere, som har arbeidsgiveransvaret i kommunen, var loyale mot KS sitt forsøk på å få til økte lønnskiller.

Fagforeningene i kommunene ville ikke finne seg i det, og reagerte med streik. Streiken hjalp med å sette problemet på dagsorden og til å snu utviklingen, men betydde bare museskritt i riktig retning.

På forhånd hadde Likelønnskommisjonen regnet ut at vi ville trenge i overkant av tre milliarder kroner for å få likelønn mellom menn og kvinner. (NOU nr.6/2008).
Regjeringen Stoltenberg kom ikke med noen likelønnpakke og hindret at likelønnsarbeidet fikk fart.

Rødt vi utfordre Nesoddens politikere til å ta sitt arbeidsgiveransvar på alvor!
Når kommunestyret skal behandle lønnspolitiske retningslinjer i sitt møte denne uka, forslår vi at kommunen skal ha som mål å ha oppnådd likelønn i 2013.

Partssammensatt utvalg innstiller på dette, med stemmene til fagforeningsrepresentantene, AP og Rødt. SV, H og Frp stemte mot.
I Nesodden kommune er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i gjennomsnitt
10 000 kr. Å løfte 730 kvinnelige ansatte med 10 000 kr skulle koste ca. 7.3 millioner. Er det en umulig oppgave gjennom fire lokale lønnsoppgjør?

Vi forventer at Nesodden kommune som arbeidsgiver i framtiden stiller krav til KS om likelønn, og stemmer mot forhandlingstilbud som ikke tar skikkelige skritt i denne retningen.

Til slutt: Målsetninger er vel og bra, men betyr ingen ting hvis de ikke tas på alvor.
Vi utfordrer AP til å gå lengre enn å slutte seg til likelønn som en god målsetning.

Fattes det vedtak om en slik målsetting, forventer vi også en plan for å gjennomføre det.

Rødt

Rønnaug Stensrud
Geir Christensen

Dårlige sjefer, mobbing, uførhet og fagbevegelsens evne til å støtte de som blir utsatt for overgrep.

2010-08-18T08:49:00.000-07:00

Psykiske lidelser er det som koster samfunnet mest. Mange blir uføretrygdet etter trakassering av dårlige sjefer. Å få stoppet dette er kanskje det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å holde folk i Norge friske.

Fagbevegelsen og lokale tillitsvalgte er nøkkelspillere for å stoppe denne typen overgrep. Klarer den det? Eller er makten til arbeidsgiverne og behovet for ”gode samarbeidsforhold” slik at mange som utsettes for overgrep ofres på samarbeidets alter. Er maktstrukturene i arbeidslivet slik at å ødelegge andre mennesker aksepteres som en del av ledelsesfunksjonen?

Hva handler det om?
Eksempelet jeg omtaler her kan være typisk:

Geir var en konduktør som var utadvent og godt likt. Han snakket rett fra levra og forestilte seg ikke.

Når jernbanen skulle moderniseres og fasaden pusses opp kom hans rettframme stil fort i konflikt med ledelsens krav om ”loyalitet” og underdanighet.

Konflikten startet med en søknad om velferdspermisjon i forbindelse med en alvorlig hodeopperasjon hans mor skulle gjennom, sendt flere uker i forveien.
Etter som operasjonen nærmet seg og ikke noe svar forelå, purret han opp saken flere ganger, men sjefen som satt på søknaden var ikke mulig å få kontakt med. 2 dager før operasjonen meldte han fra til tjenestekontoret at han måtte reise uansett og at de måtte skaffe avløser til skiftene hans. Ingen reaksjon.

Vel tilbake etter 2 dagers permisjon (Operasjonen gikk bra) kommer reaksjonen, lønntrekk og trussel om oppsigelse dersom det ble mer ”skoft”. Søknaden om permisjon ble aldri besvart.

Saken handlet i ettertid ikke om en sjef som i løpet av 2-3 uker ikke klarer å gi en ansatt svar på en permisjonssøknad og derved utsetter en mann for en håpløs pressituasjon. Neida, det var skulk det handlet om…..

Deretter ballet det seg på med kontroll og insinuasjoner. For å komme med ubehøvlede kommentarer på kurs. Feil måte å melde seg syk på. osv. Opplevelsen av overvåking og forfølging resulterte i sykemeldinger.

I foreningen møtte han likegyldighet. Noen halvhjertede henvendelser til bedriften og så intet.

Situasjonen ble slik at han ble syk av forholdene. Og etter som tiden gikk og ingen avklaringer og svar var mulig å få – i uføretrygd.

Fremdeles går hjernen i svart når det er behov for kontakt med gammel arbeidsplass eller fagforening. Det låser seg.

Geir sitt tilfelle er et av svært mange eksempler på dårlige sjefer som ødelegger livene til folk. Fagforeningen jabbet, men tok aldri ta noe oppgjør med denne sjefen. Det var for nære forbindelser og ville koste for mye.

Det finnes mange tusen saker som ligner Geir sin. Ca 1/3 - over 200 000 av våre uføretrygdede har psykiske grunner til uførheten. Svært mange av disse er knyttet til ”personalkonflikter”.

To spørsmål er naturlig å stille:

- Gir lederrolle i vårt samfunn en frihet til å behandle folk dårlig? Fins det så mange skjulte maktmekanismer at normale krav til anstendig oppførsel kan unngåes hvis du som leder vil misbruke makten din? Er det mulig å få søkelyst på disse mekanismene og utvikle effektive mottiltak?
- Har fagbevegelsen nok distanse til lokale ledere til å klare å håndtere slike konflikter? Eller er tillitsvalgte mange steder så tett knyttet opp til ledere at de ikke klarer å trå til i forhold til denne typen maktmisbruk. Hva skal til for at fagbevegelsen skal klare å spille en større rolle i disse sakene?

Geir Christensen

Er Venstre markavenner?

2010-08-18T08:48:00.000-07:00

Erik Lundby i Frogn Venstre (AMTA 19.juli) er fornærmet fordi Svein Landmark i sin store artikkel om befolkningsveksten i Oslo/Akershus ikke nevner Frogn Venstre sin innsats for å bevare kommunens miljøverdier. Det er forståelig. Av hva jeg leser i AMTA gjør Frogn Venstre en stor innsats for å forsvare marka. Det virker på meg som om Venstre i Frogn spiller omtrent samme rolle i plankomite og kommunestyret som De Grønne og Rødt på Nesodden.

Imidlertid er det jo flere meninger enn medlemmer i Venstre. På Nesodden er Venstre med noen få unntak i allianse med våre lokale betongkamerater.
På fylkesplan hører jeg heller ikke et pip om å stoppe den gigantiske folkevandringen på 380 000 mennesker til Oslo/Akershus som blir planlagt. Det kan ha sammenheng med at Venstre er et liberalistisk parti. Det betyr at mennesker med makt og penger skal få gjøre hva de vil og at vanlige mennesker ikke skal få lov å bry seg. Konkret at gutteklubben Grei skal få legge arbeidsplasser hvor de vil og at samfunnet bare skal legge til rette for dem. Da blir hovedkontorene og de attraktive arbeidsplassene plassert i passe avstand fra rikmannsgettoene i Oslo/Bærum/Asker og tilhørende golfbaner. Oslo har over 200 000 arbeidstakere de ikke har plass til å bosette.

Litt styring – f. eks etableringsstopp i Oslo og noen beskjeder om å plassere større arbeidsplasser andre steder ville gjort susen. Men slike begrensinger på gutteklubben Grei vil vel ikke Venstre gjøre bare for å spare miljøet? (For de som husker helt tilbake til 70-tallet så sank folketallet i Oslo bl.a. som følge av en offensiv distriktspolitikk)

Erik Lundby utfordres til å prøve å styre litt mer enn reguleringsplanen i Frogn. Men å styre Venstre er kanskje en umulig oppgave?

Geir Christensen
Rødt

Sosialismens fantastiske resultater

2010-08-17T13:07:00.000-07:00

Sjøl om overmakta er stor, har vi mange eksempler på at når folk står sammen kan overmakta bekjempes.

Kamper som er kjempa fram i Norge:
- Sjølbestemt abort var en folkelig bevegelse som vant fram.
- Norsk sjølråderett mot EU. Nei i 1972 og 1994 trass massivt press fra næringsliv, politisk elite og media.
- Norsk sjølråderett mot nazismen under 2.verdenskrig
- Kvinnelig stemmerett
- 8 timers arbeidsdag, pensjonsordninger m.m.
- Diverse streikekamper

Verden forøvrig:
- Den afro-amerikanske kampen i USA mot apartheid/rasisme.
- Den Sør-Afrikanske kampen mot apartheid
- Den Vietnamesiske frigjøringa fra amerikansk imperialisme

Vi skal se litt på de største forsøkene som er gjort for å skape en annen verden:

Sosialismens erfaringer – en stolt historie!
Mennesker har slåss for frihet i mange tusen år. Først med kapitalismen og den moderne arbeiderklassen har vi fått et samfunn som er så høyt utvikla at det er mulig for flertallet å ta over som økonomisk og politisk herskende klasse. Derfor var det først under kapitalismen, rundt midten av 1800-tallet, at Karl Marx kunne formulerte den moderne sosialismens tanke: Arbeiderklassens frigjøring må være dens eget verk. Den marxistisk inspirerte sosialismen vant enorm oppslutning i europeisk arbeiderbevegelse gjennom siste halvdel av 1800-tallet. Epoken med reelle forsøk på sosialisme er i historisk sammenheng svært kort. Vi vil i denne artikkelen ikke drøfte den negative utviklingen som skjedde i disse landene etter at indre og ytre motsigelser førte til at kontrarevolusjonære fra stats-og partibyråkrati kom til makta. Vi mener at de negative sidene er svært godt belyst i en mengde bøker og artikler. Derimot er det et behov for å belyse noen av de faktiske framskritt som ble oppnådd på ulike områder. Betydningen disse har hatt for både folk i landa som kalte seg sosialistiske og for folk i de kapitalistiske landa er enorme. Etter vår mening viser dette mulighetene som ligger i en organisering av samfunnet som ikke baserer seg på kapitalismens begrensninger.

Sovjet var det første landet som innførte sosialisme, og gjorde voldsomme framskritt. Fra å være et fattig bondeland, hvor tsaren (keiseren) hadde all makt i staten og hvor folk sulta og led nød, skapte arbeiderne og bøndene et sosialistisk samfunn med utdanning, helsevesen og enorme økninger i levestandard og levealder. 5 årsplaner med planlagt industrialisering gjorde at sovjet i løpet av noen tiår kunne utfordre kapitalismen både teknologisk og økonomisk, i tillegg til de enorme sosiale forbedringene. Denne utviklingen førte også til at Sovjet i kraft av sin styrke stod for hoveddelen av krigsinnsatsen som knuste Hitler og nazityskland.

Det samme skjedde i Kina under Mao. Kineserne klarte å kaste ut Japan og andre stormakter som undertrykka Kina og de klarte å ta makta fra de store landeierne og kapitalistene. Dette var en bonderevolusjon og den ble gjennomført etter tjue år med folkekrig. Kooperativene og deretter folkekommunene skapte en helt annen form for demokrati og medbestemmelse for vanlige bønder og arbeidere.

Dette var menneskehetens første erfaringer med sosialisme og det var i hovedsak gode erfaringer. Forutsetningene lå ikke til rette for at dette kunne opprettholdes. Bl.a. intervensjonskriger og fiendtlige kapitaliststater gjorde at Sovjet måtte bruke betydelige ressurser på å forsvare seg sjøl som stat og sitt system. Manglende demokratiske tradisjoner (rester fra Tsar-systemet videreført i statsadministrasjon og byråkrati m.m.), alvorlige feil i den politiske ledelsen og en ny undertrykkerklasse som vokste frem fra byråkrati og statsbedrifter tok knekken på sosialismen. Dette er som nevnt godt dokumentert, men hva de faktisk fikk til er ukjent for flertallet i verden i dag.

Jordreformer, industrialisering, utdanningsrevolusjon, bedre helseforhold og langt større sosial trygghet for arbeidsfolk blei oppnådd i landa der revolusjonene fant sted. Revolusjonene innebar også en eksplosjon i folks skaperkraft og det ble oppnådd mye også i kulturell og demokratisk utvikling. Disse forsøkene dro store områder ut av det kapitalistiske verdensmarkedet og ut av merverdi- og profittskapingen. De internasjonale ringvirkningene av revolusjonene var også betydelige, og de ga inspirasjon og bedre vilkår for frigjøringskamper i den tredje verden. Eksistensen av disse statene var medvirkende til at arbeidere i andre land, i særdeleshet randstatene til Sovjet, lettere kunne kjempe frem sosiale og demokratiske reformer i sine egne land. ”Trusselen” om sosialistisk revolusjon gjorde at borgerskapet måtte gi innrømmelser. Det var alltid en fare for at det skulle oppstå store bevegelser som kunne dra enda noen områder ut av det kapitalistiske verdensmarkedet og svekke kapitalismen slik at den faktisk kunne falle helt sammen som system. Dette var et sterkt press som førte til at de kapitalistiske statene selv tok opp i seg metoder som var blitt utviklet i de sosialistiske statene for å imøtekomme arbeiderklassens behov, det ble et visst sosialistisk innslag også i mange kapitalistiske stater. Vi så utvikling av sosial kapitalisme og til dels velferdskapitalisme noen steder.
På den ene siden holdt dette disse statene innenfor den kapitalistiske leiren, på den andre siden la det visse bånd på kapitalen.

RUSSLAND OG SOVJETUNIONEN

Den russiske revolusjon i 1917 skapte muligheten for menneskelig frigjøring. Det revolusjonære bolsjevikpartiet tok statsmakta under parolen "All makt til sovjetene!" (sovjetene var demokratiske organer på arbeidsplassene, blant bøndene og soldatene, som valgte representanter nedenfra til høyere sovjeter på lokalt og sentralt nivå), og bolsjevikene lovte folket Fred, Jord og Brød. Dermed var det ikke en eierklasse som satt med makta i Russland. Det var et revolusjonært parti, med stor støtte fra både arbeiderne og den overlegent største befolkningsgruppa: bøndene. Den sosialistiske retningen i Sovjet hadde fratatt de gamle jordeierne statsmakten og hindret det svake borgerskapet i å ta den. Isteden opprettet et mindretall på noen ganske få prosent av befolkningen, nemlig arbeiderklassen, sin statsmakt i Sovjet i samarbeid med et folkeflertall som bestod av store deler av bøndene og andre små selvstendige næringsdrivende.

Bolsjevikene skaffa folket fred, og de legitimerte jordreformen som alt var godt i gang på landsbygda, der småbønder konfiskerte og delte opp eiendommene til jordherrene - de ga altså brød. Bolsjevikene gikk inn for ei videreutvikling av rådssystemet (sovjetsystemet) – arbeidsfolk sine egne organer skulle bli ryggraden i den nye staten. Bolsjevikstyret innførte en rekke viktige tiltak - for eksempel sjølbestemt abort og verdens mest progressive familielovgiving allerede i 1918. Revolusjonen skapte ei vårløsning for intens samfunnsdebatt og nyskapende kunstnere.

Framskritt, omveltning og industrialiseringUmiddelbart under revolusjonen, borgerkrigen og opprettelsen av sovjetstaten skjedde enorme forandringer og framskritt i det russiske samfunnet. 8 timersdagen var blant de første dekretene som ble vedtatt, og dette utløste også innføringen av 8-timersdagen i Europa som en del av kampen for å svekke revolusjonsiveren blant arbeiderne og styrke de reformistiske tendensene. (I 1927, på tiårsdagen for revolusjonen, ble 7 timersdagen innført for industriarbeidere, men dette ble trukket tilbake under forberedelsene til 2.verdenskrig.)

- Store sosiale framskritt, spesielt for kvinner sine rettigheter. De fikk stemmerett, rett til skillsmisse og Sovjet ble det første landet i verden med sjølbestemt abort. Fokus på familieplanlegging/prevensjon
- Innføring av omfattende trygderettigheter som alderspensjon og sjukepensjon. Grunnlaget for den moderne velferdsstaten som vi nyter godt av i Norge og store deler av Europa
- Byplanlegging og bygging av hus ble underlagt politisk kontroll og man eksperimenterte med å skape mer kollektive boformer.
- Kulturen blomstret og innenfor film, musikk og malerier var sovjetiske kunstnere helt i spissen.
- Hele folket hadde stemmerett og valgte medlemmer av sovjetene. Disse kunne kalles tilbake hvis velgerne ble misfornøyde.
- Arbeidere fikk en rekke rettigheter til å delta i styringen av bedriftene og fagforeningene fikk en selvsagt plass i administrasjon.
- Skoler, utdanning og alfabetisering ble spredt til hele landet og folket.
Altså førte Sovjetstaten til en rekke formelle rettigheter som selv i dag er begrenset i de fleste land. Mye av familie-, sosial- og kulturpolitikken ville fortsatt i dag bli sett på som radikal. Her i Norge har vi mye å takke Sovjetunionen for, for eksempel er enhetsskolen, mange av rettighetene for kvinner, helsevesen, trygdeordninger osv. direkte resultat av Sovjet som var et foregangsland på disse områdene.

Sovjet ble opprettet (i 1923) i et svært tilbakeliggende samfunn. De aller fleste var fattige bønder, levestandarden var svært lav og økonomien var svak. Sovjet satsa på tungindustri og kollektivisering av landjorda. Jorda skulle eies av kollektiver eller staten. Under Stalin ble industrialisering av landet satt som hovedoppgaven. Fra midten av 20-tallet og til andre verdenskrig, økte produksjonen i Sovjetunionen voldsomt. Ingen land har noensinne blitt industrialisert så raskt, og Sovjet gikk fra å være tilbakeliggende og fattig jordbruksland, til å bli en stormakt, både økonomisk og militært, til tross for at staten fra starten av eksisterte i en konstant unntakstilstand omringet av fiendtlige stater.
Den økonomiske krisa som rysta Vesten på 30-tallet, rammet aldri den sosialistiske Sovjetøkonomien. Den var frikoplet fra den kapitalistiske verdensøkonomien, mens krakket fikk fatale konsekvenser for eksempel i Tyskland.

Kvinner i Sovjet
Kvinnene var blitt trukket ut i arbeidslivet før og under første verdenskrig. I løpet av krigen ble mennene sendt til fronten, og kvinnene ble så å si alene på fabrikkene. Dette førte til en vesentlig forverring av arbeidsforholdene, og kvinnene begynte å organisere seg rundt krav om kortere normalarbeidsdag, økonomisk støtte til mødre, bedre arbeidsforhold - og slutt på krigen. Det var kvinnelige tekstilarbeidere i Petrograd som tok initiativet til den massive streikebølgen som førte til tsarens fall, opprettelsen av arbeiderråd og endelig oktober-revolusjonen. De samme kvinnene ledet en demonstrasjon med 90.000 arbeidere som fungerte som en enorm inspirasjon for alle russiske arbeidere.

Kvinnenes aktivitet før og under revolusjonen gjenspeilte seg i politikken som ble ført etter at arbeiderne hadde seiret. Skilsmisse ble fridd fra religiøse bånd, og kvinner fikk anledning til å kreve skilsmisse på lik linje med menn. Familiens institusjonaliserte husarbeid og barnepass ble trukket ut av hjemmene og inn i kommunale ordninger som billige vaskerier og spisesteder, gratis barnehager og egne krybberom for spedbarn på arbeidsplassene, slik at mødrene kunne amme når barna trengte det. Kvinner som skulle føde, fikk penger tilsvarende en dagslønn slik at de kunne "kjøpe fri" en venn eller venninne til å være med på sykehuset og støtte henne under fødselen. Det ble innført 16 ukers betalt svangerskapspermisjon, og abort ble legalisert.

Ikke i noe annet land var kvinnene i nærheten av å ha slike rettigheter tidlig i århundret. Som Lenin sa: ”Uten at kvinnene trekkes inn som selvstendige mennesker, ikke bare i politisk arbeid men også i de daglige pliktene, er det meningsløst å snakke - ikke bare om sosialisme, men også om et gjennomført og stabilt demokrati.”

Helsevesen
Allerede i 1918 ble det etablert et sentralt sovjetisk helsekommissariat. I forbindelse med første verdenskrig og borgerkrigen var ti millioner mennesker døde av epidemier, og i 1920 erklærte Lenin at «enten vil sosialismen knuse lusa, eller så vil lusa knuse sosialismen!». De ti første årene med sovjetmakt tredoblet antall leger, og på slutten av 1920-tallet var epidemitrusselen i hovedsak borte. Under Stalin ble det lagt fokus på helsetjenester ved bedriftene, med det mål å øke produktiviteten for å nå de ambisiøse industrielle produksjonsmålene. Spedbarnsdødeligheten var lavere på 60-tallet i Sovjetunionen enn den var i vesten.

Det sovjetiske helsesystemet var basert på et høyt antall legesentre i boligstrøk der borgerne kunne få poliklinisk behandling. Innbyggerne kunne velge om de ville motta legetjenester der eller i bedriftshelsetjenestene. Det var ikke brukerbetaling, men for medisiner var det en liten egenandel. Det var sykehus i de fleste byer, selv om kvaliteten kunne være varierende.

Legetettheten var høy i Sovjetunionen. På slutten av 1980-tallet hadde landet dobbelt så mange leger pr. innbygger som USA (dette tallet lyver imidlertid litt, da sovjetiske leger ofte hadde arbeidsoppgaver som i andre land ble utført av annet helsepersonell slik som fysioterapeuter). Legeyrket ble ansett som et kvinneyrke i Sovjetunionen, allerede fra 1930-tallet var over 70 prosent av legene kvinner. Dette tallet holdt seg stabilt helt til 1980-tallet.

KINA
Til tross for mye kritikk fra vesten og borgerlige politikere, er Mao fortsatt svært populær i Kina. Man husker at det under hans ledelse ble satt i gang en rekke velferdstiltak, som blant annet gratis skolegang, gratis helsetjeneste, garantert arbeid. Fattigdommen gikk drastisk ned, den utbredte analfabetismen ble på kort tid kraftig redusert og levealderen steg.

Folkerepublikken Kina ble opprettet 1. oktober 1949
En av de første lovene som ble innført var ekteskapsloven i 1950. Den gikk ut på at menn og kvinner selv kunne bestemme hvem de ville gifte seg med, det var bare lov å ha en ektefelle, og den ga også rett til å skille seg. Livet til millioner av kvinner og menn forandret seg. Drukning av jentebabyer og salg av slaver eller prostituerte var også strengt forbudt. Mao var også fast bestemt på modernisering av Kina. I stedet for at kvinnene skulle gjøre de tradisjonelle arbeidsoppgavene i hjemmet, ville Mao utnytte deres arbeidskraft ute i arbeidslivet, og det skulle menn og kvinner skulle få samme lønn for samme type arbeid.

Bøndene får sin egen jord 1950 – 69
Maos slagord var "jorda tilhører den som dyrker den". Han innførte jordreformloven som gikk ut på at bøndene innenfor spesielle områder selv skulle dele jorden mellom seg.
Målet var bl.a. likhet og likestilling i samfunnet. Men alle var ikke like heldige med dyrkingen. De som fikk god jord kjøpte fra andre, dermed begynte det å gå tilbake til "gamle vaner". De som solgte ble til "leid arbeidskraft". Dette ville kommunistpartiet hindre. Pga denne delingen av de rike og "leid arbeidskraft" (selgerne) organiserte Kina kollektivbruk. Bøndene i områder slo sammen jorden sin til kollektivt drevne storgårder for å utnyttejord og redskaper best mulig. De største kollektivbrukene kunne bestå av nærmere 300 familier. Dette økte produksjonen og utjevnet forskjellene dramatisk.

Samtidig økte folketallet raskt. Mye av grunnen til dette var effektiv medisinsk hjelp, bl.a. gjennom såkalte barfotleger. Etter ett 3 ukers kurs som lege, ble de sendt ut å hjelpe trengende mennesker. De var ikke så godt utstyrt og var ofte barbeint, men gikk over hele landet og lærte mennesker om helse og hygiene. I en periode ble barnedødeligheten redusert med 75 %, og var dermed et utrolig effektivt og nyttig tiltak.

I 1957 var mesteparten av kollektivreformen gjennomført. Landet var sterkere enn det hadde vært på 100 år. For første gang på mange år hadde Kina en sterk regjering som kontrollerte hele landet. Jordeierklassen (storbøndene) var borte og kollektivbruk var innført. 80 % av kineserne kunne nå lese. Industrien ble bygd ut kraftig for å reise Kina som en industrinasjon, flere mennesker ble mette og dødeligheten ble redusert. Folk sine liv, og i særdeleshet kvinnenes, var forandret til det positive.

Folkekommunene
Det ble opprettet ca. 30.000 folkekommuner i landet. Hver folkekommune skulle være selvforsynt, og det ble opprettet industri på landsbygda for å hindre tilstrømning til byene, det ble bygd vanningsanlegg, terrasser, fabrikker og kommunikasjoner. Folkekommunene ga folk i hele landet både rett og plikt til å være med å styre fra sitt eget lokalsamfunn, og var et enormt demokratisk fremskritt i et tilbakeliggende føydalt u-land.

EPILOG
Stammesamfunn uten organiserte stater har vart i hundretusener av år. Slavesamfunn og føydalisme i 5-10.000 år. Kapitalisme og markedsøkonomi i 250-300 år. De første sosialistiske forsøkene i noen 10år.

Disse samfunnene var preget av hard klassekamp under svært vanskelige forhold og med en ekstremt fiendtlig omverden. De ble gjort som nybrottsarbeid, uten noen erfaringer å trekke på. Her skjedde fantastiske, tragiske, utrolige, idiotiske og geniale ting. Vi prøver ikke her å oppsummere historien, bare å peke på noen av de mer storslåtte resultatene vi kjenner til. Vi trenger kunnskaper og har mye å lære. På mange områder var disse forsøkene langt mer politisk avanserte enn den norske venstresiden er i dag. Å avskrive disse forsøkene og å prøve å forbigå dem i stillhet er en støtte til borgerskapets kampanje for å gjøre opprør vanskelig. Mot frykteliggjøringen av forsøkene med sosialisme, må vi stille kunnskap, ikke begynne å plapre etter borgerskapet. I sin korte historie oppnådde faktisk sosialismen fantastiske resultater!

Alle klassesamfunn har motsetninger som bærer i seg kimen til omveltninger og nye samfunn, også samfunnet vi har i dag, selv om de som sitter med makta ynder å fremstille det som et evig og uforanderlig samfunn. Men vi har ikke kommet til historiens slutt. Menneskets historie er historien om klassekamp, der omveltninger, revolusjoner og endring er det normale, ikke stillstand. Derfor vet vi at en annen verden er mulig.

Les og studer erfaringene.

Sigmund Espedal og Geir Christensen

Noen lesetips:

John Reed: Ti dager som rystet verden ISBN 82-530-1219-5 (h.)
Nikolay Ostrovsij: Hvordan stål ble herdet. Oktober ISBN 82-7094-044-5
V. Popov: Stål og slagg Proletærkultur Gøteborg
Aleksandr Serafimovitsj: Jernstrømmen Oktober ISBN 82-7094-103-4
S. Mstislavskij: Forårsbebuderen. Oktober Danmark ISBN 87-87587-17-3
Genhardij Fisj: Erobringa av Kimasjärvi. Oktober ISBN 82-7094-987-6
Nordal Grieg: Ung må verden ennu være. Gyldendal ISBN 82-05-17027-4
Stefan Heym: 5 dager i juni. Oktober ISBN 82-7094-251-0

Edgar Snow: Rød stjerne over Kina Bind 1 og 2 oktober 2: ISBN 82-530-0476-1
J.S. Horn: Fei vekk alle skadedyr! Oktober ISBN 82-7094-059-3
Han Suyin: Morgonens flod. Nordsted & Söners Förlag ISBN 91-1-733182-X
Jan Myrdal: Rapport fra en kinesisk landsby 1969
En kinesisk landsby 20 år efter: rapport med spørsmålstegn
En fast i Liu Lin (32 år etter) Oktober ISBN 82-7094-689-3
Chu Po: Spor i snøen Bind 1 til 3 Oktober

Lenin: Utvalgte verker i 12 bind / Lenin. - Oslo : Oktober, 1976 ISBN 82-7094-184-0 (h.)
Mao Tsetung: Verker i utvalg Oktober 1977
Stalin: Sovjetunionens Kommunistiske Partis (bolsjevikenes historie) Oktober ISBN 82-7094-080-1

Nettsteder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Sovjetunionen

http://no.wikipedia.org/wiki/Kina

http://www.marxists.org/archive/index.htm#bolsheviks

Monstermaster, profitt, miljøvern og livet som løpegutter

2010-08-12T05:02:00.000-07:00

Monstermastene i Hardanger har laget et voldsomt mediaoppstyr. Uansett om høyspent er faget mitt, så klarer jeg ikke å se på høyspentmaster som vakre. Jeg forstår de som mener mastene i Hardanger vil ødelegge naturopplevelser og skade turistnæring.

I forhold til de store miljøutfordringene: sulten som følge av økende hvetepriser vi leser om i disse dager, klimautslippene som kan ødelegge livsgrunnlaget vårt osv er noen stygge master en liten sak.

At Statkraft og andre kapitalistforetak ønsker seg den billigste utbyggingen er ingen overraskelse. Når de påstår at det er den eneste løsningen driver de politisk utpressing og lyver. Jeg var med å monterte en av de første lange sjøkablene. I 1976 skjøtte vi Danmark og Norge sammen med en 12 mil lang, 250 kilovolts stor, kabel. Den gangen var det et risikoprosjekt. Det var trøbbel i starten med fiskebåter som fikk kabelen i trålen og ødela den. Så fikk de gravd den ned i sanden i grunne områder. Siden da har det vært stabile driftsforhold. 34 år senere er dette velprøvd teknologi med få problemer. Statkraft påstår at feil kan medføre lange driftavbrudd. I 1976 brukte vi en uke på å skjøte den samme kabelen midt ute i Skagerak. Hvis Statkraft trenger 3 måneder nå, er det ikke av tekniske grunner, men fordi de sliter med enorme byråkratiske problemer. Produksjonstid på mange år virker også underlig på meg. Ved produksjonsanlegget i Halden lagde vi en mil kabel på 14 dager i 1976. Hvorfor trenger vi flere år nå?

På godt norsk så prøver kraftindustrien å få den løsningen som for dem gir størst profitt ved hjelp av bløffer.

Det opprørende ved saken er egentlig at regjeringen opptrer som pressetalsmann for Statkraft. De har repetert synspunktene til Statskraft rå og er regjering for dem, ikke for Norge og befolkningen. Regjeringen later som den er rød/grønn, men prøver ikke en gang å skjule at den blir styrt av kapitalen. Hvor mange høyrepartier trenger vi i Norge?

Det skal bli spennende å se hva en alternativ utredning bringer fram. Vil den virkelig være uavhengig, eller vil Statkraft klare å styre konklusjonene i den også? Vår regjering gjør jo forskning mer avhengig av næringslivet. Alle forskninginstitusjoner må holde seg inne med gutteklubben Grei som tildeler dem oppdrag. Kritiske vurderinger blir vanskeligere og vanskeligere for forskere som vil ha oppdrag i framtiden.

Direktørene i Statkraft og NHO må le godt når Stoltenberg står på 1. mai å synger arbeidersanger. Mer interessant er hvordan Stoltenberg og resten av regjeringen opplever det å være løpegutter for gutteklubben Grei?

Geir Christensen
elektromontør

Veien til Gornetti

2010-07-19T05:15:00.000-07:00

Reisebrev fra Nepal

Dag 1

Helselag til Nepal er i gang med sitt tredje prosjekt knyttet til Gornetti sykehus i Rolpa. Det er en mor/barn-prosjekt i Ota ”kommune” med hovedformål å redusere en dramatisk høy spedbarndødelighet og barseldødelighet.

3 år etter siste besøk skal vi tilbake til sykehuset. Turen starter i provinshovedstaden Gohrai (11 timers busstur fra Kathmandu) Inntil Maoistene organiserte dugnad for å bygge vei under borgerkrigen var det 3 dagsmarsjer til Gornetti i usedvanlig ulendt terreng.. I dette området hadde Maoistene hovedkvarter under borgerkrigen, og noen av de hardeste kampene foregikk her. Kongehæren landsatte over 10 000 soldater i området for å knekke geriljaen. Det var en gedigen tabbe. I disse fjellene og med en sammensveiset befolkning hadde de ingen sjanse. Men de påførte befolkningen dype sår. Mange drepte landsbyboere og mange voldtekter.

Veien er stort sett bygget med hakke og spade, og er plaget av mye jord og steinras, spesielt nå under monsuntiden. Nå er martyrveien 95 km lang, og minner mest om en dårlig kjærrevei. Vi brukte 7 timer med jeep på de 95 km til Gharti Gau, den foreløpige endestasjonen. Både lastebiler og busser trafikkerer veien, men sjåførene må nok planlegge litt mer enn vi er vant til i Norge. En reserve mellomaksling hører med til standardutstyret. Folk i Rolpa er umåtelig stolte av veien sin.

Ettersom diaré hører med til dagens orden, drikker vi flaskevann eller brus. Men slikt var ikke å oppdrive når vi prøvde på kafeene langs veien. Så det var bare å ta sjansen. Vi fryktet også å bare få Nepals standard-rett: Dahl-Bat, slik vi opplevde sist. Det er ris med poteter og linsesuppe. De serverer det gjerne til frokost, lunsj og middag. Etter noen dager ble vi norske litt desperate og spurte etter kjøtt. Da fikk vi Dahl-Bat med kylling. Det var samme rett med 4 biter kyllingbein(fot). Så denne gangen prøvde vi alt annet. Hardkokte egg og noe de kaller Sel. Det er en slags smultringer av rismel. Smaker faktisk godt.

Vi kom ikke fram til Gharti Gau før det mørknet og måtte overnatte før fotturen. Prisen på ”hotellet” var ikke forskrekkelig, 18 kroner pr. seng. Men standarden lå litt under det vi er vant til. Et langt 3 meter bredt bygg med den en langside langs veien og den andre hvilende på 8 meter lange bambusstokker nedi skråningen under. Heldigvis var det så mørkt at vi ikke så gjennom gulvet i det luftige bygget av råplank. I den ene enden var 5 senger til utleie og i den andre enden bodde familien som drev stedet. Doen var bak nærmeste busk og baderommet en vannkran 100 meter unna. Alt dette til å leve med, men plankesengen med et gammelt skittent teppe, uten madrass og laken var litt tyngre. Sjelden har jeg vært mer glad for å ha med turistforeningens lakenpose. Vi sovnet allikevel før kl 21:00 etter risteturen og jeg holdt ut hele natten inni lakenposen på tross av varmen.

Dag 2. formiddag

Etter å ha rotert ca 500 ganger for å finne sovestillingen som gjorde minst vont for en gammel rygg startet dagen kl 05:00, bare en halv time etter at Nepalerne var i gang med morgenstellet. Etter frokost av sel var vi klar for det Nepalerne regnet som en lett tur på 3 timer opp til Gornetti.

Litt opp i lia passerte vi den første skolen. Der stimlet skolebarna i ring rundt oss og glodde. Den gamle visa til Hillybillys om ”en neger på Ål stasjon” slo meg som en passende forklaring. Rare hvite mennesker på tur.

Det er et uttall av stier, og stidele stort sett ved hver gård. Så vi stoppet, hilste på nepalsk og spurte Gornetti? Hyggelige og hjelpsomme svar fra mange forundrede bondekoner.

Gårdene i området lignet hverandre. Et par vannbøffeler, noen geiter og høner og åkerlapper i terrasser i skråningene. Nede ved elva dyrket de ris, høyere oppe var det mais om sommeren, hvete om høsten og poteter om vinteren. Der er det maismat om sommeren, brød om høsten og poter om vinteren etter som avlingene blir modne. De er nesten vegetarianere, kjøtt er luksus. Dårlig avling betyr sult. Tidligere var det litt attåtnæringer, kastebestemt. Dalittene (lavkaste) lagde kniver og sigder mens høykaster drev med gullsmedarbeider. Det har moderne industriproduksjon tatt knekken på. Nå koster et knivemne like mye som en ferdig industrikniv. Isteden har det blitt vanlig å sende ut en sønn som fremmedarbeider til Kathmandu, Malaysia eller Gulfen. Da kommer det penger hjem til nødtørftige investeringer og mat hvis det kniper. Også dette er på vei ut. Når internasjonal økonomi kommer i krise er det fremmedarbeiderne som blir sendt hjem først. Og for bøndene her betyr det nød.
Alt gårdsarbeidet gjøres manuelt. Ikke en maskin finnes.

Før vi startet på den siste lange oppstigningen til Gornetti. Der stod det et nytt leirhus som det durte fra. Mikrokraftverket surret og gikk.

Mikrokraftverket

For 3 år siden, sommeren 2007, satt vi med stearinlys en sedvanlig mørk sydenkveld på Gornetti og diskuterte med sykehusledelsen om hva Helselag til Nepal kunne bidra med. Vi gikk gjennom opplæringsprogram for barfotlegene her, medisinsk utstyr de trengte osv. Som gammel elektromontør kunne jeg ikke la være å undres på om ikke mangelen på strøm la store begrensinger på utviklingen av sykehuset. Selv om de tok røntgenbilder med pedalaggregat osv, så måtte strøm gjøre driften enklere. Det var de enige i, men det var minst 5 mil til noe nasjonalt strømnett, så det så de på som en fjern drøm. Den kvelden oppstod tanken om et mikrokraftverk i en av småelvene rundt sykehuset.

Ting ballet fort på seg. Brev til fagforeninger om bevilgninger gikk ut, støtte fra Utenriksdepartementet ble søkt om og lokale krefter gikk i gang med planlegging og søknad om Nepalske midler gikk inn. 300 000 kroner fra norske fagforeninger var motoren som fikk det hele i gang.

Nå er utbyggingen komplett. Å få turbin og generator m.m. inn, var en prestasjon. Stedet er for bratt til at de kunne bruke helikopter, så det måtte transporteres ved hjelp av hester og muskelkraft. Kraftverket startet opp i fjor, men de siste av de 160 bøndene som også får strøm fra kraftverket fikk ikke linjene fram før i vår, noen måneder forsinket. Til og med en ”gatelykt” – riktignok litt enklere enn våre – har de satt opp strategisk plassert mellom skolegården og den nye skoledoen de bygger.

Foreløpig brukes strømmen mest til lys. Avanserte hjelpemidler som kjøleskap er fremdeles utenfor det som tenkes på her. Men sykehuset har strøm og antakeligvis over 1000 av innbyggerne tilgang til lys og stikkontakt. Det gir muligheter.

Kraftverket er driftssikkert sier lederen for kraftverk-komiteen Pravad Gharti Magar. Som vanlig i de Maoistdominerte områdene i Nepal styres kraftverket av en komité på 10 medlemmer. De finansierer en ”maskinsjef”, vedlikehold og linjetilsyn av en liten avgift de tar fra bøndene, mens sykehuset får gratis strøm.

10 fattigbønder, de fleste uten skolegang og uten en eneste maskin i gårdsdriften, styrer nå et mikrokraftverk. De viser stolt fram vannstyring, voltmetre og annet teknisk utstyr. Pågangsmot og lærenemhet er det ingen ting i veien med. Kraftverket håper jeg er en port mot framtiden som har åpnet seg.

Det var forunderlig, senere på kvelden å stå på plassen utenfor Gornetti å se lys i vinduene og utelys fra gårdene omkring.

Tilbake til oppstigningen.

Fra kraftverket gikk det rett opp. Etter 5 timers hard gange fra Gharti Gau var vi nesten framme. Da oppdaget vi at kameraet manglet. Tilbake nedover lia for å se på rasteplassene. Etter 20 minutter gav vi opp og tenkte vi fikk lete når vi skulle tilbake. Så var det 40 minutter oppstigning igjen før vi tungpustet kom opp på plassen foran Gornetti, som etter sigende skal ligge på 2700 meters høyde i det Nepalerne kaller ”bakkelandet”.

3 timers gange? Ikke norske timer i alle fall. Enda verre ble det. En av ungdommene spurte hvordan kameraet så ut, og forsvant. Etter en time sto han smilende der og fortalte at det lå rett ovenfor kraftverket. Han så verken svett ut, eller virket andpusten. Det var til å ergre seg grønn over for en som regner seg som en sporty norsk fjellvandrer.

På Gornetti ble vi tatt imot som hedersgjester. Vi ble installert i gjestehuset hvor de hadde fantastiske ting som baderom med dusj og vanndo. Riktignok av asiatisk type hvor du må sitte på huk. De synes våre doer hvor alle sitter på samme ringen er grisete. Men for en gammel stiv elektromontør er det å sitte på huk nesten håpløst.

Etter lunsj (sedvanlig Dahl-Bat) var det tikkasermoni. Det er et rødt stoff du får plassert i panna og er en form for æresbevisning. .

Vi gikk rett på intervju med lederen for mor-barn prosjektet:

Mor/barn prosjekt i Ota

Intervju med Chunauti Ghanti, oversykepleier på Gornetti og leder av mor-barn prosjektet.

Helselag til Nepal har samlet inn penger til et mor-barn, prosjekt i Ota ”kommune” i Rolpa.
I et land hvor over 6 % av kvinnene dør i barsel og spedbarndødeligheten er enda høyere er dette kanskje det viktigste kvinnespørsmålet. I Ota var barnedødeligheten i 2007 25 %.

Første halvår 2010 er vi kommet ned i 15 % sier Chunauti. Men prosjektet har bare pågått i 8 måneder, så vi skal komme mye lenger.

Når det gjelder kvinnedødelighet har de ikke noe statistikk på dette pr i dag men det har også blitt bedre.

Hva gjør dere med mor/barn prosjektet i dag?

Her på sykehuset samler vi inn data og fører statistikk. Det viktigste arbeidet gjøres i de 9 bygdelagene Ota er oppdelt i. Her er det lokale helsekomiteer med 10 medlemmer som driver det daglige arbeidet. Vi reiser rundt og holder møter en gang i måneden i alle bygdelagene. Der snakker vi med både kvinner og menn og gir råd.

Om hva?

Enkle tiltak som rengjøring av toaletter. Betydningen av å gi riktige doser medisin til barna, hensikten med 3.månderskontroll for gravide vi har på sykehuset. Betydningen av jerntabletter under svangerskapet, er noen eksempler.

Er det vanskelig å få kvinnene til å snakke?

I starten var det vanskelig. Skammelige tema å snakke om. Men vi sa vi vet grunnen til at spedbarn og kvinner dør og til andre helseplager. Vi kan gjøre noe med det. Etter et par måneder løsnet det.

Har dere møtt motstand fra mennene?

Nei, hvorfor det? Vi snakker med både kvinnene og mennene. Mennene vil at både barn og koner skal leve. De er glade for alle råd og veiledning som blir gitt.

Hvor føder kvinnene?

Det velger kvinnene selv, de fleste føder nå på sykehuset, men en god del hjemme enda. Da får de hjelp fra lederen for helsekomiteen. Dersom det oppstår vansker flyttes de hit. Vi hadde en dødfødsel for 10-12 dager siden. Mor ønsket sterkt å føde hjemme, men hun fikk trøbbel med å få ut barnet, så lederen for helsekomiteen fikk overtalt henne til å komme hit. Vi klarte å få ut barnet, men mor ville hjem med en gang. Den vanskelige fødselen gjorde at barnet døde på hjemvei.

Hva er de vanligste helseplagene ellers?

Til sykehuset kommer de med alt fra vont i magen og nedover. F. eks er livmorprolaps (? Jeg oppfattet ordet slik men er usikker på om oversettelsen er riktig) svært vanlig. 80 % av pasientene på sykehuset er nå kvinner. Flere og flere pasienter kommer til sykehuset for rådgiving.

Så nærmer kvelden seg og Chunauti må gjøre seg klar. Hun skal ut på bygdelagsbesøk i morgen og hun overnatter i landsbyene underveis så rundturen tar over en uke.

Dag 2 ettermiddagen

Etterpå var det omvisning på bygdas siste stolthet: Nybygd skole med elever fra 1. til 8. klasse, i alt 300 elever. Den også bygd på dugnad av landsbyen. Gamleskolen (30 år gammel og den første skolen i området) ble for liten og skal rives. De forteller at skolen har 8 lærere, 3 betalt av staten og de øvrige 5 av spleiselag i bygda. De får 3000 rupi i måneden (280 kroner) noe som betyr at de i tillegg må dyrke maten sin sjøl. Doene var siste byggetrinn som også er en del av helseprosjektene i landsbyene i Ota. Det å få bygd septiktanker og egne do-rom med vann og såpe betyr mye for helsen. 35 000 rupi (3200 kroner) koster det å få bygd en slik do med septiktank. Da må bøndene selv hente sand og stein i elva og knuse stein til passende pukk. En lokal murer får 200 rupi (18 kroner) dagen for støpearbeidene og resten er til sement, rør, slanger, kran og ”asiapotte”. Systemet er utviklet av vår norsk/iranske sykepleier/akupunktør/lege Hamiid som har vært gratis helsearbeider på sykehuset de siste to årene.

Dagen avsluttes med et møte med medlemmer av ”geiteavlslagene”

Geiteavlslagene i Ota

Helselag til Nepal har finansiert oppstarten av mor/barn-prosjektet i Ota. Men en viktig del av tenkingen er at det skal utvikles lokal finansiering til å overta prosjektet. Derfor er geiteavlslagene en viktig del. Alle de 9 bygdelagene i Ota har fått litt over 3000 kroner for å starte geiteoppdrett. Som vanlig styres det hele av en komité på 10 medlemmer i hver bygd. Disse har kjøpt inn 15-16 dyr som de har ansvaret for oppdrett av. Meningen er at salg av geiter/slakt skal gi inntekter til bl.a. drift av helseprosjektet. Betalingen for et geiteslakt varierer fra 800 rupi (75 kroner) til 2500 rupi (220 kroner) avhengig av kvaliteten og vekten sier de.

På møte med ca 10-11 medlemmer av 3 av lagene får vi høre at driften går bra. De har beite nok, det er overkommelig arbeidsmessig og de har fått bra avlsdyr. Det eneste de frykter er sykdommer som krever medisin. Det er dyrt å vanskelig å få tak i. De har valgt å satse på geit framfor gris fordi det for-messig er lettere. Geitene beiter sjøl, grisen krever mer arbeid.

Går alt overskuddet til helsearbeid spør vi?

Overskuddet er det vi som bestemmer over, svarer de. Det er litt urettferdig overfor de andre landsbyboerne, men det er vi som gjør jobben så det kan forsvares.

Får dere pengene sjøl, spør vi?

Nei, de skal gå til sosiale tiltak for bygda. Men det kan f. eks være skolebøker, svarer de, synlig stolte over ansvaret de har fått.

Av lederne på sykehuset får vi bekreftet framstillingen. De 9 komiteene bestemmer selv hva slags sosiale tiltak overskuddet skal gå til, men det betyr i praksis skole og helse. At mor/barn prosjektet vil ha så god virkning at komiteene vil bevilge penger til det i framtiden, når oppstartsmidlene fra Norge tar slutt, var de på sykehuset ikke i tvil om.

Så kom middagen. Da skulle vertskapet gjøre riktig stas på oss, så de hadde slaktet en gris. Det ble Dahl-Bat med grisekjøtt. Spiselig, absolutt. Klokka 21:00 var vi stuptrøtte og sovnet, selv om sengene her heller ikke hadde madrasser.

Hjemreise og tilbakeblikk

Som vanlig frokost med Dahl-Bat og avmarsj klokken 6:00. Da stod sykehuspersonalet oppstilt med tikka og blomsterkranser til hilsen.

Nedover gikk bakkene det atskillig lettere enn opp. Etter knappe 4 timer var vi nede ved veien og etter syv timer til i Jeep var vi tilbake i Gohrai og kunne nyte livet med moderne ting som sittedo og madrass.

På turen ned kunne jeg ikke la være å undre på:

Har bøndene i Ota noen framtid?

De hører med til verdens ca 2 milliarder fattigbønder. Som i hovedsak lever av det de klarer å dyrke sjøl. Men som i tillegg desperat leter etter attåtnæringer for å skaffe penger til investeringer og ekstra mat. Du møter dem på ferie med ”spesial price for you”, som tiggere eller i TV-reportasjene om hungersnød. De har ikke kjøpekraft og får ikke lønnsarbeid så kapitalismen har ikke bruk for dem. Kapitalismen hiver dem bokstavelig talt på søppeldynga. Lar de sulte hjemme eller prøve lykken i slummen rundt storbyene. Det eneste kapitalismen interesserer seg for er ressursene som finnes i områdene de bor. Så de store internasjonale selskapene allierer seg med lokale landeiere og føydalherrer for å få kloa i verdiene.

Det var mot føydalherrer folkekrigen i Rolpa startet. Her oppe i Ota var det skogeierne som var utsugerne. De bodde i Kathmandu og hadde fått området som skatteland av kongen. All bruk av skogen var avgiftsbelagt for bøndene og slik ble det lille overskuddet som fantes tatt. Eiernes skogvoktere var innkrevere. Opprøret startet med at skogvokterne ble jaget. Da ble selvfølgelig politiet mobilisert mot opprørske bønder. Som svar samlet 2000 bønder seg og jaget politiet og brant ned politistasjonen. En historie som likner mer på det vi leser om i Robin Hood enn noe vi kan sammenligne med i Norge.

Nå driver bøndene skogen som allmenning og de gamle skogeierne har ikke turt å prøve seg.

Godt organisert har fattigbøndene i Ota kommet godt i gang med å skape seg en framtid. De har startet på 4 grunnleggende moderniseringsoppgaver: vei, strøm, skoler og helsestell. Det som gjenstår er å utvikle næringsvirksomhet. Som kollektiv kan de klare det. Geitoppdrett i stor stil for salg lenger unna enn nabolandsbyene? Skrenter med gras har de nok av. Felles allmenningssag? Nå taes bare ut skog til lokal bruk og grovplanken sages med håndkraft på langs. En sag kunne gitt inntekter som kunne bidra til mer moderne landbruksdrift og gitt nye arbeidsplasser. Flere kraftverk i elvene? Mineraler i fjellet? Medisinplanter blant de mange spesielle vekstene i området? Tanker jeg gjør meg om hvordan befolkningen i Ota kan få til en modernisering i felleskap, slik at ingen jages fra gård og grunn, men alle bidrar med sitt overskudd. Slik de kinesiske folkekommunene la grunnlaget for Kinas økonomiske vekst.

Alternativet er skremmende. Med skogeierne tilbake ved makten er det slutt. Da går overskuddet ut av Ota igjen og livet vil falle tilbake til førrevolusjonære tilstander. Skog og mineralrettigheter vil bli solgt til utenlandske selskaper hvis det ligger penger i det. Sulten vil komme og fattigbøndene vil måtte velge mellom å prøve å leve med den, eller flytte til byslum.

Dette handler den Nepalske revolusjonen om. Selv om Maoistene vant valget, så har partier som forsvarer føydalherrene mandater nok til å blokkere en ny grunnlov. Og hele det gamle maktsystemet som den avsatte kongen utviklet sitter i sine maktposisjoner, fra Hærstaben, via politiet til rettsvesen og sivilt statsapparat. I tillegg har de sterke støttespillere i stormaktene India og USA.

Hvordan det vil gå?
Ingen vet, men for fattigbøndene står det om livsgrunnlaget.

Geir Christensen

Støtt likelønnskampen!

2010-06-05T12:27:00.002-07:00

Det er streik i kommunene. Hovedsakelig fordi Kommunens Sentralforbund gikk til offensiv for å øke forskjellene på kvinne og mannslønninger midt oppe i et oppgjør som fagbevegelsen har forberedt som et liikelønnsoppgjør.
KS gjør dette gjennom to lønnsvilkår:

Lønnsoppgjøret i kommunene skal ikke ha høyere tillegg enn i andre oppgjør. Kommunene har svært mange kvinnelige ansatte i lavtlønnsyrker. Skal de få noe løft i forhold til menn må potten være større enn i områder hvor det er mest høytlønte og menn.
”Likelønnspotten” skal fordeles lokalt istedenfor som minstelønnsheving og heving av grupper. Så da skal Rådmennene vurdere om pengene skal brukes på hans nærmeste menn i ledergruppen eller på renholdere, hjelpepleiere osv. Du kan gjette hvem som vil få brorparten?

Det er trist at arbeidsgiverne i kommunesektoren provoserer fram en streik på denne måten og derved skyver tredjepart foran seg. Enda tristere er det at kommunestyret på Nesodden støtter denne politikken. Hver gang Rødt har prøvd å få kommunale organer til å ta standpunkter har vedtak blitt unngått. Dermed kan KS si de opptrer på vegne av Nesodden kommune i denne konflikten. Nå er det på tide at kommunens politikere, særlig SV og AP, åpner munnen. Hva mener dere om likelønn og KS sin opptreden?

Geir Christensen

Puddel eller bulldog?

2010-06-05T12:27:00.001-07:00

”Og i rikspolitikken er det vi som vil bidra til at den rød-grønne regjeringen blir rød og grønn” er det første Bjørnar Moxnes sier offentlig etter at han ble valgt til nestleder i Rødt. Noe av dette var tema på landsmøtet. Her utfordret jeg landsmøtet på om oppgaven til Rødt var å henge i Aps venstre arm for å dra partiet til venstre, eller å stille seg den litt større oppgaven å nedkjempe innflytelsen til sosialdemokratiet. Det bunner i forskjellig syn på hva Arbeiderpartiet er. Moxnes omtaler AP og SV som ”venstresiden” når han snakker om Oslo bystyre og diskuterer spørsmålet om ”venstresidens” orførerkandidat. (Da snakker han ikke om Erling Folkvord, men hvem AP vil nominere)

Jeg oppfatter AP som et klart markedsliberalistisk parti og kapitalens for tiden viktigste maktinstrument. Arbeiderpartiets særskilte rolle er å holde arbeiderklassen i ro. Det betyr at partiet kan presses når det er tydelige venstrestrømninger i arbeiderklassen, og at vi kortvarig kan oppleve venstresvinger for å få tilbake kontrollen, slik vi så rundt dannelsen av den rød-grønne regjeringen. Like sikkert er den påfølgende høyresvingen og at rollen som løpegutt for kapitalen ikke kan endres. Derfor blir det å nedkjempe sosialdemokratiets innflytelse oppgaven vår. I forhold til å bringe misfornøyde arbeidere ut av FrP sine klør, er også det å bygge opp et parti som kan være tydeligere, mer forståelig, og sannferdig i sin fordømmelse av makta, særlig Arbeiderpartiet, avgjørende.

I Arbeiderpartiets venstre arm henger SV. De spreller i løse lufta og blir med på høyresvingen fordi de bygger ”makta” si på Aps premisser. Et parti til som henger lengre ut i venstre arm er det liten plass til. Hvorfor skal noen stemme på et lite parti som drar i Aps venstre arm når det finnes et større som til og med har formell makt?

Derimot er det stort behov for et parti som kan gå i spissen for kampen mot Aps markedsliberalistiske reformer. Som kan samle misfornøyde arbeidsfolk på et venstregrunnlag mot AP. Derfor stiller jeg Moxnes to spørsmål:
Skal det være Rødt sin oppgave å prøve å gjøre AP rødt og grønt? Hva er din analyse av Arbeiderpartiet?
Skal Rødt være en alliert for de rød-grønne eller en motstander?

Geir Christensen
Medlem av Rødt

Hvordan kan Israel ture fram?

2010-06-03T22:44:00.000-07:00

Israel har nok en gang demonstrert sin totale forakt for menneskerettigheter, menneskeliv og internasjonal rett forøvrig. Reaksjonen fra FNs sikkerhetsråd er, som ventet, svært mild. USA ville ikke ha noen direkte kritikk av Israel. Tenk det… Men en hel verden, med FNs generalsekretær i spissen, er ”sjokkert”. Israels ambassadør til Norge er kalt inn på teppet. Og hva så? Det spiller faktisk ingen rolle, Israel har lang tradisjon for å gi blaffen i FN-resolusjoner og andre reaksjoner på en handlemåte som bryter internasjonale konvensjoner på rekke og rad. Det kan Israel trygt gjøre, så lenge USA lar det skje og fortsetter den massive økonomiske og ”moralske” støtten, godt bakket opp av NATO, Norge inkludert. Norges utenriksminister – Gahr Støre – gråter offentlig av og til krokodilletårer over overgrepene mot Palestina, men realiteten er at Norge støtter Israel i tykt og tynt. Oljefondet investerer villig, Israel inviteres inn i OECD og Eurovision Song Contest osv. Norske våpendeler havner i Israel, oftest via USA. Slik sett kan regjeringen holdes som medskyldig i det massemordet som ble gjort natt til mandag. Jeg lurer på hvordan Gahr Støre føler det å være med på å forsyne og finansiere slik terror?

Norge kan skifte kurs.
Gahr Støre og Stoltenberg kan stå på dekk når neste hjelpeforsyning prøver å trenge gjennom til Gaza og sende egne skip.
Norge kan foreslå å kaste Israel ut av OECD og show som Eurovision Song Contest.
Norge kan vedta å opprette konsulat i Gaza og ta konflikten med Israel om det.
Norge kan kreve sluttbruker-erklæring på sine våpensalg og stoppe videresending til Israel.
Norge kan stoppe å investere i Israel og boykotte staten økonomisk.

Inntil hjelpen vi gir Israel er stoppet og slike tiltak er gjort, er vi som nasjon faktisk medskyldig i terror.
Geir Christensen
Rødt

Blir Aker sykehus nedlagt?

2010-05-17T11:18:00.000-07:00

Nesodden kommune er på sykehusjakt – hvor hører vi egentlig hjemme?

Hva som blir fremtidens sykehustilbud til Nesoddens befolkning er høyst uklart. Hvordan det skal gå med Sunnaas er også et åpent spørsmål. På tross av dette avslo formannskapet Rødt sitt forslag om å sette sykehussituasjonen på dagsorden til kommunestyret. Både Høyre og SV uttrykte stor tillit til Helse SørØst. Men Rødt er urolig, svært urolig.

Helse SørØst har vedtatt å overføre Follo til Akershus Universitetssykehus i Lørenskog. Men kapasiteten der er sprengt og det er usikkert når og om det i det hele tatt lar seg gjøre. Aker sykehus, som vi hører til nå, er vedtatt nedlagt. Vedtaket har vakt massive protester i Oslo. Bak nedleggelsesvedtaket ligger Helse SørØst sine planer om å samle virksomheten i et gigantsykehus på Ullevål. Den samme planen vil i neste omgang true Sunnaas. Akkurat de samme argumentene som brukes for å nedlegge Aker kan og vil bli brukt for å nedlegge Sunnaas og flytte rehabiliteringsvirksomheten til Ullevål.

Nå mangler Helse Sør-Øst mange milliarder for å klare å finansiere den utbyggingen på Ullevål som må til. Derfor er utfallet av denne konflikten enda åpent. Rødt ønsker at denne debatten taes grundig i forhold til Follo og Nesodden sine behov.

Aktivister for lokalsykehus
En meget pågående aktivist på Nesodden, Johannes Moe, har lenge drevet lobbyvirksomhet for å få til støtte til Aker sykehus i Follo. Vi trenger mange aktivister som han. Den omfattende nedleggelsen av lokalsykehus som foregår på tross av regjeringens løfter skaper stor motstand. Sikker og skikkelig sykehusbehandling er en grunnleggende menneskerett. Blårusstenkingen i helsevesenet truer denne. Helsereformen som Arbeiderpartiet gjennomførte med støtte fra Høyre og FrP tok sykehusene vekk fra fylkeskommunene og staten og erstattet det med helseforetak. De har et styringssystem hentet rett ut av aksjeloven. Systemet har ikke vært særlig effektivt verken i USA eller Storbritannia. Skottene kastet ut hele foretaksmodellen i 2004. Men Stoltenberg viker ikke. Tvert imot, den nye ”samhandlingsreformen” ser ut til å fortsette i samme sporet.

Hva blir lokalsykehusenes skjebne?
En ny ”bombe” sprang forleden: Helsedepartementet har hvert år gitt helseforetakene beskjed om at lokalsykehusene er fredet. Men i 2010 er den beskjeden tatt bort. Siden 2005 har regjeringen lagt inn et avsnitt om lokalsykehus og akuttfunksjoner i oppdragsdokumentet som helseforetakene skal styre etter. Dokumentet har også inneholdt formuleringen «ingen lokalsykehus skal legges ned», som er hentet fra Soria Moria-erklæringen. I oppdragsdokumentet for 2010 er imidlertid hele avsnittet om lokalsykehus fjernet! Heller ikke på foretaksmøtene har helseministeren gitt beskjed om å følge regjeringserklæringen når det gjelder lokalsykehus.

Vi er urolige og ønsker en grundig debatt om sykehustilbudet for Nesoddens befolkning.

Les mer om aksjoner for lokalsykehusene her: http://lokalsykehus.blogspot.com/

Hvem styrer Nesodden?

2010-05-17T11:15:00.000-07:00

Ved kommunevalget i 2007 tapte den gamle alliansen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet flertallet.
Nesodden er en av meget få kommuner hvor disse tre partiene til sammen ikke har flertall. Likevel er det sentrale politikere fra Høyre og Arbeiderpartiet som styrer utviklingen på Nesodden, fordi også Venstre som oftest stemmer med dem.
Høyresiden regjerer
Arbeiderpartiet er vant til å styre, de ligger i mange saker til høyre for Høyre. Og sammen legger høyrepartiene til rette for private utbyggere, boliger og prosjekter som Tangensenteret og kunstgressbanen. Politikken utøves etter prinsippet «Har man sagt A, må man si B». Og partiene på høyresiden sier dessverre ofte A til prosjekter som skader kommuneøkonomien.

Fåmannsvelde
Når mange av beslutningene fattes på bakrommet blir det ofte noen få sentrale politikere som avgjør. De som leder byggekomiteer og kan legge premisser blir en liten klubb med langt større innflytelse enn resten av kommunestyremedlemmene. Adland (H), Gudmundsen (H) og Moe (AP) er antakelig de viktigste. Når de snakker med ordfører, varaordfører og leder av planutvalget er det meste bestemt.

Noe spillerom
Det politiske spillerommet i politikken på Nesodden består i at fraksjonene ikke er helt faste. Men det er ingen grunn til å tro at SV-ordfører Christian Hintze Holm er en spydspiss for en sosialistisk politikk i kommunen. Som ordfører ønsker han først og fremst å være samlende. Rollen hans som ordfører er preget av en svært demokratisk innstilling og et ønske om å være minst mulig splittende. Men hans sterke ønske om å være demokratisk hjelper lite mot de som gjør avtaler på bakrommet.

Nesodden trenger arbeidsplasser, ikke befolkningsvekst

2010-05-17T11:13:00.000-07:00

Et samfunn der folk både bor og jobber er et levende samfunn. Samtidig sparer det miljøet for utslipp fra pendlertrafikk.
Nesten 5000 personer pendler ut av Nesodden kommune hver dag. Vi må gjøre det mulig å leve hele livet på Nesodden – ikke bare fritiden.
Fra bolig til næring
I år har vi opplevd vedtak om nedlegging av Statoils smøreoljefabrikk på Fagerstrand og konkurs hos karosseriprodusenten Urianstad. Vi ser Helse Sør-Øst sine planer om gigantsykehus på Ullevål, og vet at det ikke bare truer Aker sykehus, men også Sunnaas sykehus på Nesodden rundt neste sving. Samtidig er boligbyggingen på Nesodden på vei opp igjen etter et par år med stillstand. Rødt ønsker at bruken av de knappe arealene vi har skal styres bort fra bolig og i retning av næring. Hvis næringstomtene har en overkommelig pris, går det an å etablere mange flere nye arbeidsplasser i kommunen.

Trenger en tydelig næringsplan
Et utvalg jobber nå med en næringsplan som skal vedtas i 2011. Rødt ønsker en tydelig næringsplan. Det betyr å prioritere det å tiltrekke oss arbeidsplasser på tvers av de økonomiske interessene til tomteeiere og eiendomsutviklere.
Vi ser nå at sterke økonomiske interesser driver fram en drabantbyutvikling. Tomtespekulanter driver opp prisene, og det ligger mest penger i boligbygging. Næringsbygg gir dårligere profitt, og det er også noen omkostninger ved å legge virksomhet «utenfor allfarvei». Skal vi snu utviklingen med stor vekst i næringsvirksomhet, må disse sterke økonomiske kreftene temmes.

Billige tomter – utvalgte næringer
Rødt har to konkrete krav til næringsplanen i kommunen: Næringseiendommer og næringsarealer må være billige. Og Nesodden må satse på næringstyper vi har særlige forutsetninger for.
I praksis betyr dette at store tomtearealer må omreguleres fra bolig til næring, og tomtemarkedet må reguleres så stramt at det å sitte på tomter i påvente av bedre tider, blir ulønnsomt. Når næring skal etableres på Nesodden, må vi legge vekt på at kommunen har noen helt klare fordeler. Befolkningen er godt utdannet, og kommunen har en beliggenhet og natur som er mangelvare rundt Oslo. Intellektuelt arbeid som ikke krever stor konsentrasjon av folk – som for eksempel forlagsvirksomhet eller arkitektkontorer – er eksempler på næringstyper som utmerket godt kan etableres flere av på Nesodden. Da kan behovet for pendling bli det omvendte av nå; daglig arbeid på Nesodden og pendling til Oslo, Drammen eller Moss ved behov.

Velkommen som turist
Rødt understreker at vi må bevare kystarealene og utnytte styrkene til Nesodden. I stedet for å bygge boliger tett i tett og så nær strandkanten som mulig, burde vi invitere Oslo-folk på tur til Nesodden og gi dem opplevelsen av å være «nærturister» en hyggelig båttur unna byen der de bor. Nærturisme knyttet til kysten vår, grønne Nesodden og kulturkommunen Nesodden vil kreve at vi utvikler et så omfattende tilbud at folk velger å ta turen til oss. Opprettelsen av et kunst- og kulturnæringssenter på Sandvold er ett eksempel på hva vi snakker om. Men mange flere tilbud må utvikles. Dette krever en helhetlig plan som gjør at nesoddbåtene blir fulle begge veier. Utviklingen må skje i et samarbeid som styrker alle. Og kommunen må forbli grønn og kysten må bli bedre tilgjengelig. Og dersom kollektivtilbudet utvikles i takt med nye arbeidsplasser, kan innbyggerne lettere velge å leve bilfritt.

Norges største folkevandring

2010-05-16T22:00:00.000-07:00

Statssekretær Heidi Sørensen (SV) har presentert planene om en gigantisk folkevandring for Follorådet. Som leder i samordningsorganet mellom stat, Oslo, Akershus og kommunene i Akershus var Heidi Sørensens budskap at vi skal forberede oss på en befolkningsvekst på 380 000 mennesker i Oslo-området de neste 20 årene, og at oppgaven vi står overfor er å tilrettelegge for denne masseforflytningen av folk.

Sørensen kaller framtidsvisjonene for norgeshistoriens største folkevandring. For kommunene betyr folkevandringen omkring befolkningsvekst på ca 35% hvis økningen fordeles jevnt. Mye tyder på at det kommer til å legges opp til konsentrerte utbygginger. Forslaget om å bygge metrolinje mellom Oslo og Fagerstrand og Drøbak må tolkes i dette perspektivet.

Foran skjema

Politikerne i Follo protesterte ikke mot framtidsvisjonene som regjeringens og statens talskvinne presenterte. – Fylkesordfører Jegstad (H) skrøt tvert imot at veksten i Akershus er sterkere. Akershus ligger foran planen, var Jegstads melding.

Rødt er nokså alene om å sette spørsmålstegn ved den voldsomme sentraliseringen som vi kan forvente med en økning på 35 prosent i innbyggertallet de neste 20 årene.
Misforholdet øker– Norge har 30.000 tomme boliger i utkantstrøk, men mangler om lag 50.000 boliger i sentrale strøk. Folkevandringen vil øke dette misforholdet voldsomt. Utkantkommuner sliter med skolenedleggelser og døende bygder. Såkalte innkantkommuner som Follokommunene mangler barnehageplasser, sykehjemsplasser, har dårlig infrastruktur og kommunebudsjetter som ikke tåler de investeringene befolkningsveksten krever. Norge har god plass og flott natur, men innkantkommunene plages av nedbygging av grøntområder, forurensning og køer. Samfunnsmessig er sentraliseringsplanen miljøfiendtlig, menneskefiendtlig og ekstremt dyr.

«Voks eller dø»

Hvorfor er sentraliseringsplanen ønsket av et samlet næringsliv og politikerkorps. Det unngår alle å svare på – og later som det er noen slags naturlov. Kanskje er tanken om bærekraftige regioner i Europa ett av svarene. Kravet om økonomisk vekst blir videreført til samfunnsplanleggingen – der «voks eller dø» blir tankegangen. Det er riktig at industri i sin tid krevde sentralisering. Akers Mekaniske Verksted med over 1000 ansatte er ett av mange eksempler på hvorfor Vika ble by. Men nå er industrien flyttet ut. Etter industrietableringen krevde byråkrati og utdanning byer. Statsadministrasjon og universitetet fikk Oslo til å vokse. Men nå lever vi i dataalderen. Det er ingenting i veien for å spre universitet og høyskoler rundt i landet – og flytte fiskeridepartementet til Vardø og miljødepartementet til Ås og Nesodden.
RikmannsghettoerFor makteliten betyr rikmannsghettoene i Holmenkollen, Bærum og Asker mye. Og skal bedriftens administrasjon ligge i passende avstand fra bolig og golfbane, blir det i området rundt indre Oslofjord at alle feite jobber må plasseres. Rødt mener de må styres. I sin tid forlangte direktør Hermansen at Telenor skulle få sitt hovedkvarter med 3000 ansatte på Fornebu. Slik ble det. Et Storting med litt vilje til å tenke samfunnsmessig hadde for eksempel sagt at siden han skryter så fælt av småbruket sitt på Løten, kunne han legge hovedkvartere dit. Området trenger arbeidsplasser, har god plass og det er kortere til Gardermoen. Da ville utbyggingspresset rundt Oslofjorden blitt betydelig mindre.

Framtiden handler om kvalitet

Innkant- og utkantkommuner har felles interesse av at sentraliseringsplanene stoppes. I framtiden blir ikke kvantitet, altså mer penger, flere, større og høyere bygg det viktige. I framtiden blir stikkordet kvalitet: Bedre, mer sosialt, mer menneskevennlig og miljøvennlig er framtidas planmål.

Geir Christensen
Rødt i Akershus

Nesoddmarkas venner?

2010-03-21T04:35:00.001-07:00

I AMTA 19. mars lanserer Liv Klungsøyr ideen om å starte Nesoddmarkas venner. Det støttes. Utbyggingspresset er stort og Nesodden en knøttliten kommune. På overtid (etter å ha blitt nedstemt i første runde) fikk vi flertall for å utrede spørsmålet om sammenhengende grøntområder/markagrenser i neste kommuneplanrulering. (14 mot 13 stemmer). Som vanlig stemte betongkammeratene (FrP, AP og Høyre) mot. Hvordan saken går når det foreligger en utredning er høyst uvisst. Uten et organisert og sterkt forsvar vil naturen tape. Hvem tar initiativet?

Rødt Nesodden
Geir Christensen

Løpet er kjørt - for Rønsen!

2010-03-12T11:46:00.000-08:00

Arild Rønsen skriver i Klassekampen 4. mars at løpet er kjørt for Rødt. Han viser til at Rødt nå er et lite, maktesløst sosialdemokratisk parti. Et parti som er SV + 20%. Det blir uviktig for de som søker innenfor systemet. Da er det like godt å være med eller stemme på et parti minus 20 %, men med makt.

At Rødt, i likehet med Rønsen, har tatt mange skritt i sosialdemokratisk retning er jeg enig i. Men fremdeles finnes mange revolusjonære av oss i Rødt. At leflingen med sosialdemokratiet gjorde Rødt uviktig i valget og førte til stagnasjon i 2009, på et tidspunkt hvor vi hadde alle muligheter til å kle sosialdemokratiet nakent, er nitrist. Er svaret å gi seg? Det avhenger av verdensbildet.

Det finnes et skille i verden og det går på tvers over grenser og land. På en side står kapitalmakta, på den andre hver utbyttet kvinne og mann (Pendlerne), sang vi i min ungdom.

Sosialdemokratiet, både AP, SV (og deler av Rødt) velger å styre på premissene til USA, NATO, WTO, EU og øvrige maktredskaper til den internasjonale monopolkapitalen.

Når Rønsen mottar sin neste strømregning kan han glede seg over at han støtter et parti (enstemmig Storting etter initiativ fra AP)) som har lagt krafta vår ut i markedet og gitt krafteierne rett til å ågre med en begrenset ressurs. Om det ikke plager Rønnsen noe særlig så kan det kanskje streife ham at det økende antallet fattige som Stoltenberg har lykkes med å skape, vil bli plaget?

Jeg vet ikke om Rønsen tror på pratet om at Norske soldater er i Afghanistan for å spre demokrati og kvinnefrigjøring. For oss som mener Norge er i Afghanistan for å hjelpe USA å holde verdensherredømme og kontroll med olja er det litt annerledes. USA vil ikke slutte å terrorisere fattige land. Når bevilgningene til krigen blir enstemmig vedtatt på Stortinget så kan Rønsen glede seg over med sin stemmegiving å ha bidratt til å få drept enda flere afghanske fattigfolk.

Dette er to områder hvor det fremdeles er grunnleggende forskjell på Rødt og de Rød-grønne. Selv om tøyset til Rødt med å støtte en Rød-grønn regjering uansett, selvfølgelig svekker betydningen og tåker til skillet i verden.

I Rønsens liberale verden blir påstander om at en stemme til de rød-grønne er en støtte til utbytting, krig og terror selvfølgelig latterlig. Men hans sikkert morsomme svar til denne påstanden, stopper ikke et eneste bombefly. "Proletariatets diktatur" har blitt Rønsens kodeord og selvforsvar for å gi opp tanken om noen som helst form for sosialisme og å akseptere kapitalens herredømme.

For oss som ikke vil bli ”hvit mann” er dette utfordringen: Hvordan vi skal få Rødt til å slutte å leke puddel for Stoltenberg og igjen stille oppgaven med å nedkjempe den sosialdemokratiske hegemoniet i arbeiderklassen. Denne debatten må Rødt ta.

Et parti som ikke lar seg binde av kapitalens mange armer, politiske, juridiske, sosiale og økonomiske, er det stort behov for. Selv om Rønnsen har mistet grepet om skillet i verden peker utviklingen mot behovet for revolusjonære løsninger. Selv i Norge, verdens Bærum.

Geir Christensen
Medlem av Rødt

Strømprisene - markedsliberalismens triumf

2010-03-12T11:45:00.000-08:00

Akershus energi produserer strøm for ca 14 øre kvt timen. Produksjonskostnadene har ikke steget i vinter. Det er kontrollen over en begrenset ressurs : billig vannkraft som gjør at eierne kan drive med ågervirksomhet og ta urimelige priser av oss nå. Som de fleste markedsliberalistiske reformene gir den en liten gruppe monopolister rett til å utbytte folk på det groveste.

Bakgrunnen er at et enstemmig storting i 1991 vedtok å skape et ”kraftmarked” og en kraftbørs. En typisk markedsliberalistisk reform som erstattet den tidligere stortingsvedtatte prisen fra Statskraft (23 øre kvt)

Billig strøm fra vannkraft skal i prinsippet kunne selges til markedspris hvor som helst. Enda er ikke nettet bygget ut slik at eksporten til Europa går uhemmet. Så snart overføringslinjene er på plass vil vårens priser bli mer permanente. Det vil gjøre eierne av kraftselskapene styrtrike, forbrukerne fattigere og gode miljøtiltak vanskeligere.

Vårens urimelige priser kan fjernes med et stortingsvedtak om å fjerne kraftbørsen og styre prisene. Ingen partier på Stortinget engang lufter dette. De er alle – fra SV til FrP – sterke tilhengere av eiernes utbyttingsrett og setter den foran innbyggerne og samfunnets behov.

Akershus Rødt
Geir Christensen

Hva er vi uenige om i kommunestyret?

2010-01-24T12:23:00.002-08:00

Grete Maus gir i AMTA 14/1 staten skylden for budsjettnedskjæringene. Grunnleggende for at Nesodden kutter i velferden og må diskutere om vi har råd til å rehabilitere skoler eller bygge bibliotek er selvfølgelig at staten utarmer kommunen. Staten tar stadig mer av skatteinntektene som kommunene fikk tidligere. Jeg håper SV og Rødt kan enes om en kampanje mot regjeringen for å tvinge fram bedre forhold for kommunene. Vil SV være med på en kritikk av Stoltenbergregjeringen for å føre en velferdsfientlig høyrepolitikk i forhold til kommunene?

I innlegget bortforklarer når Grete Maus at SV nå langt på vei har slått seg sammen med betongkammeratene (AP, H og FrP) og støtter store velferdskutt:

Holder dette i praksis Maus å si nei til:

- Å sette av en krone i investeringsmidler for å få ordnet opp med forfalne skolebygg de neste 4 årene (og antakelig mange flere). Skoleforfallet skal fortsette på ubestemt tid.
- Å sette av penger til nytt sykehjem/omsorgsboliger sør i bygda. Prognosene sier at de nye 24 plassene på Nesoddtunet vil være overfylt før de er bygget ferdig.
- Å sette av midler til å drifte gjestehuset som omsorgsboliger for folk med dobbeltdiagnose. (psykiatri)
- Til å opprettholde uteskolen på dagens nivå
- Å beholde graderte barnehagesatser på dagens nivå
- Å ansette lærlinger
- Å brøyte velveier som nå
- Å satse mer på ungdomsarbeide
- Å opprettholde pedagogtilbudet i barnehagene

Bl.a. dette fant Rødt sammen med KrF og MDG plass til å gjøre, innenfor de statlige rammene. Vårt budsjett/økonomiplanforslag var gjort opp med overskudd, men farlig nær null. (Vi klarte bl.a. ikke å sette av penger til fond som vi er pålagt.) Å framstille dette som ”liksompenger” slik Grete Maus gjør – er bare å skjule egen politikk. De som ønsker det kan lese hele budsjettforslaget her:http://innsyn.e-kommune.no/innsyn_nesodden/wfdocument.aspx?journalpostid=2009019030&dokid=84243&versjon=1&variant=P&ct=RA-PDF

Dette må selvfølgelige koste noe, og det koster først og fremst reduksjoner i prestisjeprosjektet på Tangen. Mindre kontorplass i det nye rådhuset og utsatt bibliotek. Bak ligger en lang kamp om prioriteringer.

Rødt mener en fattig kommune skal prioritere investeringsmidler slik:

Helseinstitusjoner, barnehager og skoler
Bibliotek
Kulturhus
Kontorarbeidsplasser.

(Det er ikke fordi vi synes vår gamle brakke på Varden har gode nok arbeidsforhold, men fordi kontorarbeidsplasser er det som er lettest å leie.) Rødt har flere ganger foreslått at kommunen skal gå gjennom sine samlede investeringsbehov og lage en helhetlig prioritering, men blitt nedstemt på dette.

Betongkammeratene valgte å satse på Rådhus og har kjørt kontorarbeidsplasser i spiss gjennom intrigene for å få til dette bygget. For å få aksept for Rådhuset har de måttet krydre med ny ungdomsskole og bibliotek. Nå har SV akseptert dette løpet og det får på sikt dramatiske virkninger for Nesodden sin mulighet til å ivareta innbyggernes behov.

Betongkammeratene pleier å framstille motstanderne sine som tåpelige, nekte å diskutere, skylle på andre for konsekvensene av egen politikk og skryte av prestisjeprosjektene uhemmet. Vi håper SV ikke vil synke ned på samme nivå, men faktisk argumentere for hvorfor de mener kontorbygg og bibliotek er viktigere enn å rehabilitere skoler og bygge nytt sykehjem/omsorgsboliger.

”Må i noen grad låne penger” – skriver Maus om administrasjonsbygget. Administrasjonsbygget med skole og bibliotek koster foreløpig litt over 320 millioner og øker kommunens lånegjeld med akkurat samme beløp. Når kommunestyreflertallet vedtar propaganda om at rester av fond og salg av eiendom brukes til å finansiere dette bygget og lånefinansierer barnehage og sykehjemspåbygg så er det selvfølgelig bare tekniske finurligheter for å skjule realitetene. Vi kan med større rett si at eiendomssalg og rester av fond finansier barnehage, ungdomsskole og sykehjemspåbygg som vi er lovpålagt å ha, og at rådhuset er det kommunestyret velger som tvinger fram økte låneopptak.

Geir Christensen

Nesodden Rødt

Monopolet er avskaffet – kaoset øker!

2010-01-24T12:23:00.001-08:00

Monopolet består, skriver Blime (Høyre) i RB 12. januar om jernbanedriften. Høyre lever i fortiden. Blime har enda ikke oppfattet at mesteparten av jernbanemonopolet ble avskaffet i 1996. Det finnes i dag mange godstogselskap og flere persontogselskap. Interessen for å kjøre persontog er nokså begrenset. I tillegg er det meste av Jernbaneverket sitt arbeid satt ut på anbud.

Konkurransefrislippet har ført til mer forsinkelser og kaos i Norge som i alle land som har prøvd det før oss. Det kaoset vi opplever nå er altså bl.a. et resultat av markedsliberalistisk styring av jernbanedriften som bl.a. Høyre (Ofte sammen med FrP, V og AP) har gått i spissen for. Kaoset øker fordi:

- Med anbud har kostnadene for vedlikehold og fornying økt dramatisk. Målinger som ble gjort av antall kilometer med skinner, sviller som ble byttet m.m tyder på at effektiviteten falt til under halvparten av det som var før konkurranseutsettingen. Pengene går isteden til anbudsregning, forhandlinger, profitt, administrasjon og kontroll som det nye regimet brakte med seg. I 1985 var det ca 3100 vedlikeholdsarbeidere i banevirksomheten med under 600 administratorer. Nå er det antakelig under 1000 produksjonsarbeidere med over 2000 administratorer. Det er selvfølgelig produksjonsarbeidere i firmaene som har vunnet anbud, men også store administrasjoner.

- Ved anbud på vedlikehold ligger fortjenesten som kjent i å gjøre minst mulig av det du har forpliktet deg til. Mange av fjordårets forsinkelser kan direkte tilbakeføres til ”billigløsninger” knyttet til anbud: F.eks Sandvika 18. april faller kjøreledning ned på grunn av at utbygger, Balfour Beatty a/s har brukt for dårlige materialer. 19 april hadde Norsk Jernbanedrift a/s anbud på ombygging av signaler på Oslo S. De tok gammelt signal ut av bruk, men fjernet ikke strømtilkopling slik at kabler kom i klem og laget jordfeil på Oslo S. Firmaet Strukton Rail AS forårsaket flere nedkjøringer på Oslo S da isolasjonsavstandene mellom høyspentseksjoner de har bygd om ikke har vært tilstrekkelig stor og komponenter har blitt feilmontert i anlegget.

- Mange kokker gir mye søl, særlig i et komplekst anlegg som jernbanen. Det gjelder både i vedlikeholdet og for trafikken.

Høyre vil fjerne de siste produksjonsarbeiderne i jernbanen og anbudsutsette de siste delene av persontrafikken. Neste gang du venter på toget som ikke kommer så tenk på alle de som ved bl.a. Høyres hjelp har tjent seg rike på systemet som lager kaos.

Tenk gjennom hvorfor du må se på halvtomme flytoget kjøre videre mens du må vente på et lokaltog du får lov å reise med. Forskjellige selskaper med satsing få forskjellige markeder skaper jo effektivitet på jernbanesporet???

Skal pendlerne få levelige forhold og jernbanen kunne utnytte sitt miljøfortrinn trengs det stikk motsatte av Høyres pengegalopp: Jernbanedriften må igjen samordnes. Samfunnsnytte må erstatte profitt som økonomisk målestokk for driften.

Geir Christensen

Rødt

Hvem er de virkelige Nei-partiene?

2009-12-28T03:33:00.000-08:00

I oppslagene fra årets budsjettmøte i Nesodden kommunestyre handler det meste om de som "ordnet" nytt bibliotek mot "nei"-partiene. Alt som betongkameratene (H, FrP, Ap, V med SV på tilnærmet samme kurs) sa nei til har blitt borte. De sa nei til:

- Å sette av en krone i investeringsmidler for å få ordnet opp med forfalne skolebygg de neste 4 årene (og antakelig mange flere). Skoleforfallet skal fortsette på ubestemt tid.

- Å sette av penger til nytt sykehjem/omsorgsboliger sør i bygda. Prognosene sier at de nye 24 plassene på Nesoddtunet vil være overfylt før de er bygget ferdig.

- Å sette av midler til å drifte gjestehuset som omsorgsboliger for folk med dobbeltdiagnose. (psykiatri)

- Til å opprettholde uteskolen på dagens nivå

- Å beholde graderte barnehagesatser på dagens nivå

- Å ansette lærlinger

- Å brøyte velveier som nå

- Å satse mer på ungdomsarbeide

- Å opprettholde pedagogtilbudet i barnehagene

Bare for å nevne litt. (Innstrammingene i forhold til tildeling av omsorgstjenester er antakelig verst, men det er formelt sett ikke et budsjettvedtak)

I stor grad ofres alt dette for å "redde" et ekstremt dyrt rådhusprosjekt på Tangen med en gullerot til publikum. Bibliotek er et svært viktig tilbud som kan skape aksept for mye. Jeg har barn som er ferdig med barneskolen og er blant de som "skal leve lenge jeg, men gammel skal jeg aldri bli". (Sykehjemmet virker enda fjernt.) Da blir bibliotek det kommunale tilbudet som jeg bruker mest og er mest glad i. Å bli den som må stemme mot føles svært rart, men det er en grense for hva som ofres. og hvor langt ned i grøfta kommunen skal kjøres.

Husk hver gang takstein faller ned i skolegården, du må pusse opp klasserom på dugnad eller en av dine kjære får avslag på kommunale omsorgtjenester så er det politisk vedtatt. Betongkammeratene har valgt å prioritere sitt prestisjeprosjekt framfor de grunnleggende og nødvendige kommunale virksomhetene. Forfallet og avslagene er vedtatt av Nei-partiene.

Geir Christensen

Rødt

Kommunens økonomiplan - uten skoleoppussing og sykehjem

2009-12-12T06:39:00.000-08:00

To spørsmål er helt ute av forslaget til kommunebudsjett og økonomiplan de neste 4 årene.

- Det står ikke en krone til videre skoleoppussing etter det som nå gjøres med krisepenger. Krisepengene gav oss i overkant av 20 millioner av de ca 100 millionene som skolene trenger i oppussing. De resterende må vi tydeligvis vente på til det nye administrasjonsbygget er ferdig – og sansynligvis til det er nedbetalt også. Når det i tillegg kuttes to stillinger i teknisk, må vi forvente at også vaktmestertjenestene blir dårligere.

- Det står ikke et ord om omsorgsboliger/sykehjem sør i bygda. Det er ikke engang med at det skal påbegynnes planlegging før etter 2013. De ekstra plassene vi nå dessverre må bygge på Nesoddtunet kommer der bare fordi nåværende sykehjem er overfylt og vi har bråhast med nye plasser. I 2013 vil vi med stor sikkerhet på ny være i manko på sykehjemsplasser og fremdeles mangle omsorgsboliger som kan avlaste.

Årsaken til at disse sentrale oppgavene ikke er med på investeringsbudsjettet er åpenlyst. De siste kronene (og litt til) som Nesodden hadde på bok er brukt på det nye rådhuset. Det prosjektet har bunnskrapt kommunekassa. Kommunestyreflertallet vil nok kappes om å klippe snora når herligheten står ferdig. Skrytet over hva vi har fått for, foreløpig 290 millioner, vil nok ingen ende ta. De samme vil nok ikke går rundt skolebygningene for å plukke takstein og glasskår. Om noen vil reise å besøke de som blir plassert på sykehjem i f.eks Ås er like lite sannsynlig. Heller ikke de som ligger hjemme fordi inntaksreglene blir innskjerpet kan forvente noen hjelpende hånd fra den siden.

Rødt har fremmet forslag om å sette av midler til skolerehabilitering og nytt sykehjem på økonomiplanen. Dette må i tilfelle taes fra rådhuset som må reduseres noe.

Geir Christensen

Rødt

Kjære Jens

2009-12-12T06:36:00.000-08:00

Vi sitter her å strever med å lage budsjett for Nesodden kommune. Rammene våre har du diktert gjennom statsbudsjettet og andre vedtak.

Vi skal

- Bygge ny barnehage og drifte den for å få full barnehagedekning (bra)

- Bygge og drifte bistandsboliger til folk med rus- og psykiatriske problemer etter at statlige institusjoner er bygget ned.

- Bygge og drifte boliger for personer med forskjellige former for bistandbehov, også etter at statlige institusjoner bygges ned.

- Bygge og drifte omsorgsboliger og nye sykehjemsplasser som følger av økende antall eldre. Ta stadig flere pasienter som du betalte for før på sykehusene

Dette er pålegg vi skal løse samtidig som du sier at inntektene til kommunene skal stå praktisk talt stille de neste årene. Det er selvfølgelig ikke mulig uten å kutte grovt i andre velferdsoppgaver.

Rådmannen har hos oss lett med mikroskop etter oppgaver å skjære i. Han foreslår bl.a:

- Nesten helt å fjerne graderte satser i barnehagene. Det betyr å gjøre flere barn fattige når foreldre med lave inntekter får mange tusenlapper i året i økte barnehageregninger

- Fjerne pedagoger fra barnehager som i utgangspunkte har svært få førskolelærere og å dytte enda flere barn inn i overfylte barnehager.

- Fjerne mye av tilbudet til barn som trenger spesiell oppfølging i skolen (uteskolen)

- Slutt på inntak av lærlinger

- Kutt på tilskudd for frivillighetssentralen

- Økte priser på kulturskolen.

- Slutt på kommunalt betalt brøyting av velveier. Enda en kommunal tjeneste blir helprivatisert og overlatt beboerne.

- Ikke penger til å drifte tilbud for dobbeltdiagnosepasienter (rus og psykiatri)

- Press på inntak – redusert tilbud uforsvarlig lavt budsjett for pleie og omsorg.

Mesteparten av dette blir vedtatt fordi kommunestyreflertallet på Nesodden er mer lojale mot deg enn mot befolkningen vi representerer.

Dette er som sum en tydelig nedbygging av velferd og bidrag til økt fattigdom midt i Norges enorme rikdom.

I årene som kommer vil du – hvis ikke planene endres – tvinge kommunen til å gå løs med enda mer brutale kutt. Jeg hører med til de som ikke tror dette er noen tilfeldighet. At statsbudsjettet satser på mer krig i Afghanistan, større overføringer til næringslivet og full fart på markedsliberalistiske reformer er naturlig for Norges fremste blåruss.

Allikevel forundrer disse angrepene på gode velferdssystemer meg. Hva er drivkraften din? Hva er det du brenner så stekt for at du vil bygge ned velfungerende kommuner?

Geir Christensen

Rødt

Statoilnedleggelsen - rød-grønn markedsliberalisme!

2009-12-01T03:13:00.000-08:00

En lønnsom arbeidsplass på Fagerstrand skal legges ned. For Nesodden og Norge er nedleggelsen av Statoils fabrikk på Fagerstrand et svært kostbart vedtak. Enda færre arbeidsplasser i en av Norges mest næringsfattige kommuner skaper store utgifter til økt pendling og omstillingstiltak. Disse utgiftene er antakelig minst 10 ganger så store som de kronene Statoil ”tjener” på å samle produksjonen i Sverige. Dette før vi tenker på belastningen for de ansatte som nå mister arbeidet.

Ordfører Hintze Holm sier til Østlandssendingen at det er beklagelig at en offentlig eid bedrift bare tenker på bunnlinjen i budsjettet og ikke ser på samfunnsvirkningene. Svært godt sagt. Men tør du tenke tanken helt ut?

Hvem bestemmer i Statoil og er ansvarlig?

Hovedaksjonær i Statoil er staten. Stoltenberg-regjeringen bestemmer på generalforsamlingen hvem som skal være styre og hvilke retningslinjer de skal få. Stoltenberg er enig med de blå om at regjeringen ”ikke skal legge seg opp i foretningsdriften”. Sagt på en annen måte så er det regjeringens beskjed til Statoilstyret at de skal blåse i samfunnsvirkninger å bare være kremmere på markedet og ikke bry seg om annet enn ”bunnlinjen”. Stoltenberg er slik sett den ansvarlige for nedleggelsen på Fagerstrand.

Vil Hintze-Holm bryte med den markedsliberalistiske regjeringen vi har og delta i arbeidet med å bygge opp et politisk alternativ? ”Rød-grønn” markedsliberalisme svir akkurat like hardt som den åpne blå utgaven.

Geir Christensen

Rødt

Barnefattigdommen blir vedtatt!

2009-11-27T11:08:00.000-08:00

Barnefattigdommen har økt i perioden hvor fattigdommen ellers har vært stabil. Dette viser at barnefamiliene er særlig sårbare. Er politikere og myndigheter tilstrekkelig opptatt av barns levekår når de utvikler politikk og tiltak mot fattigdom?

Dette spørsmålet stilles i FAFOrapport nr 45-2009 om barnefattigdom. Etter EUs fattigdomsdefinisjon har antallet fattige barn i Norge økt fra 50 000 til 85 000 fra 2000 til 2006. Tallet øker fortsatt, og er ingen tilfeldighet. De springer rett ut av kutt i offentlige ytelser som skal redusere de økonomiske belastningene ved det å ha barn. Dette gjøres ikke bare fra statens side.

Slik har foreldrebetalingen for barnehageplass blitt øket av kommunestyret på Nesodden:

(G= grunnbeløpet i folketrygden = 72 000 i år)

År >3G 3-5G 5-7G <7G

2006 250 950 1550 2250

2007 330 1030 1630 2330

2008 495 1545 2330 2330

2009 600 1700 2330 2330

2010 1330 2330 2330 2330 (rådmannens forslag)

Barnehagebetalingen for de under 3G (216 000 i årsinntekt) øker altså med 11 880 kroner i året, og for de opp til 5G (360 000 i årsinntekt) med 15 180 kroner, mens de med høyere inntekter praktisk talt ikke får noen øking.

Rødt ønsker ikke noen påplussing av barnehagebetalingen i 2010 for de med lave inntekter, og vil foreslå at satsene for inneværende år fryses. Vi blir litt skremt av at også lokalpolitikere fra SV og AP forsvarer tiltak som opplagt gir økt barnefattigdom. Det er ikke for sent å snu.

Geir Christensen

Rødt Nesodden

Sviktes barnehjemsbarn for tredje gang?

2009-10-25T08:18:00.000-07:00

Når kommunen går inn og overtar omsorgen for barn har den et stort ansvar. Uten familie til å støtte seg, er barnehjemsbarn helt avhengig av at kommunen passer på og utøver kontroll med at omsorgsforholdene er skikkelige. De fleste barnehjemsbarn har hatt det bra. Men historiene om de som ikke ble ivaretatt er dessverre ikke få og ofte svært stygge. Det handler bl.a.om mishandlig, voldsbruk og seksuelle overgrep. For de som er sviktet, ofte først av sine nærmeste, deretter av de som skulle være redningen, er dette svært dramatisk.

Aksjon oppreising har arbeidet for å få til kommunale oppreisingsordninger. Dette handler både om moralsk og økonomisk oppreising. Over 70 kommuner har til nå laget slike ordninger hvor tidligere barn får vurdert omsorgssvikt og etter vedtak får en form for moralsk og økonomisk oppreising. Dette omfatter alle de store kommunene slik at ordningene omfatter et flertall av innbyggere i Norge. En kommune har (Sandefjord) har avslått. Nesodden kommunestyre skal behandle saken på torsdag. Skal vi tro på formannskapets innstilling ligger vi an til å bli den andre kommunen i Norge som sier nei. Rådmannen anslår at det er mellom 10 til 17 av våre tidligere barnehjemsbarn som vil oppfylle kravene. Innstillingen er at de ikke skal få noen oppreising fra vår kommune.

Unnskyldningen er en henvisning til staten som har en ordning med ”billighetserstatning”. Den statlige ordningen er en økonomisk kompensasjon, relativt lav, og uten noen form for moralsk oppreising eller læringsprosess for de som hadde ansvaret, kommunene. Ettersom de fleste tidligere barnehjemsbarn omfattes av kommunale ordninger i tillegg, vil vi få forskjellsbehandling. En av de som ønsker oppreising fra Nesodden var ved Solgry – et barnehjem som er omtalt i Oslo kommunes rapport og et sted hvor flere barna allerede har fått kommunal oppreising fra andre kommuner.

Det er Nesodden kommune sine barnevernsnemder som har hatt ansvar for de tidligere barnehjemsbarna som ønsker oppreising. De har fattet vedtak om plassering og hatt ansvaret for at barna fikk ”forsvarlig pleie, oppfostring og opplæring”. De var totalt avhengig av at kommunen tok sin ”foreldrerolle” alvorlig og hadde ingen andre i verden å støtte seg på. Mange barn hadde det bra på barnehjem. Men noen barn fikk livene sine totalt ødelagt som følge av grov omsorgssvikt - av oss.

Flertallsforslaget fra formannskapet betyr så langt jeg kan se omtrent følgende erklæring: Vi tok ansvar for livene deres og ødela dem fullstendig. Det blåser vi i og håper noen andre vil bistå dere. Selv om vi havner i bås sammen med Sandefjord så vil den lukta det følger med et slikt vedtak være svært stygg.

Nesodden kommune er som kjent en fattig kommune med svært kostbare byggeprosjekter på gang. Det er grunn til å mistenke noen politikere for å ville ofre hensynet til de svakeste for å redde i land prosjekter som kommunen egentlig ikke har økonomi til å bære. De får i tilfelle for ettertiden stå til ansvar for hvem de var villige til å ofre.

Nesodden Rødt
Geir Christensen

Vil du ha grunnleggende endringer på Stortinget

2009-09-09T07:52:00.000-07:00

Rødt vil:

Bryte enstemmigheten i utenrikspolitikken og hente soldatene hjem fra Afghanistan. Vi vil foreslå å stoppe Norges forsyninger til Israel med penger og våpen.

Bryte enigheten rundt pensjonsforliket og sloss for å bevare en solidarisk pensjonsordning og uføretrygd.

Bryte enigheten rundt å bruke oljepengene til å stimulere aksjemarkedet og heller styrke offentlig sektor

Bryte enigheten rundt å la spekulanter flå deg når du kjøper bolig. Vi vil gjenreise den sosiale boligbyggingen å få mange boliger ut av markedet.

Bryte enigheten rundt regjeringens privatisering i helsevesenet. Avskaffe helseforetakene og legge sykehusene under politisk styring. Stoppe mulighetene for å kjøpe seg forbi helsekøene.

Bryte ”oljepartiets” totale makt og tvinge fram omlegging av energipolitikken til en fosilfri framtid. Hvor fornybar energi erstatter dagens sløsing med olje.

Vil du?

Frykter du høyrebølgen? Stem til venstre!

Geir Christensen

Ufrivillig deltid og kommunal smålighet.

2009-09-06T23:09:00.000-07:00

Arbeidsretten har fastslått at en som har to jobber i kommunen (For eksempel 50% stilling på SFO og vakter på sykehjem i helger) skal få dette beregnet som en stilling og få overtid m.m. ut fra det. Dette handler i hovedsak om lavtlønnsyrker. Nå må Fagforbundet gå til rettsak mot bl.a. fem follokommuner for å få etterbetalt det de ansatte har krav på. At Høyre- og FrP styrte kommuner sloss for å unngå ekstra betalinger til lavtlønte er ikke så merkelig. Men ordfører i Ås, Johan Alnes (AP), hvorfor ordner ikke du opp i minnelighet med Fagforbundet?

Geir Christensen
Rødt i Akershus

Sperregrense og taktikk

2009-09-05T10:55:00.000-07:00

I dag er en liten milepæl for Rødt med Gallup over 3 % for første gang i en valgkamp. Dagbladet gav oss 3,2 %. Vi kan snakke seriøst om mulighetene for å nå sperregrensa på 4 %. Det vil utløse mellom 6 og 7 stortingsrepresentanter. Akershus vil spille en stor rolle og ha muligheter for utjevningsmandat. For å nå sperregrensa(på landsbasis) vil resultatene i alle fylker og alle stemmer å telle. Hvilke fylker som eventuelt får utjevningsmandat for Rødt er helt åpent. Jeg ber deg om hjelp til å få spredd meldingen om at det kan være svært taktisk lurt å stemme Rødt. Klarer Rødt sperregrensen er det antakelig det viktigste tiltaket som er mulig å gjøre for å holde Siv og Erna utenfor regjeringsmakt.

Gallupene spriker alle veier om dagen og mange er useriøse. Men på gjennomsnittet av galluper er Rødt også på stigende kurs og vil lande mellom 2 og 3 % denne uka. Mange er usikre. Mange er skuffet over de Rød/Grønne og på leting etter alternativer. En god valginnspurt kan få noen tusen av disse til å stemme Rødt.

Alternativet er hjemmesitting eller FrP. Jeg møtte 2 jenter som gikk på Helsefag på videregående i går, som vil stemme på Siv fordi de var så misfornøyd med lønnsnivået i helsesektoren og de trodde Siv var løsningen.

Litt om Erling Folkvords forslag til likelønnspott når han satt på Stortinget og om hva FrP sin markedsliberalisme betyr for lønningene, gjør at jeg har godt håp om at de snudde 180 %.

Vil du bidra til mange slike diskusjoner?

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus.

Stensby sykehus og politikerløfter

2009-09-02T00:44:00.000-07:00

Ingen har skrevet forsvar Stensby sykehus flere ganger en Sonja Sjøli. Allikevel er hennes og Høyres helsepolitikk direkte ansvarlig for at sykehuset nå er akutt truet av nedleggelse.

I sykehuspolitikken arbeider Jens og Jensen sammen på et helblått privatiseringslag.. Helsereformen som Arbeiderpartiet gjennomførte med støtte fra Høyre og FrP tok sykehusene vekk fra fylkeskommunene og staten og erstattet det med helseforetak. De har et styringssystem hentet rett ut av aksjeloven.

Økonomer og byråkrater har tatt over styringen av sykehusene, som nå drives som selvstendige bedrifter uten direkte folkevalgt kontroll. Hovedfokus har blitt økonomisk inntjening og kvantitet på bekostning av befolkningens behov. Denne reformen gjorde kampen for lokale sykehus vanskelig. Politikere som ikke fremmer kravet om å nedlegge helseregionene og å føre sykehusene tilbake til folkevalgt kontroll, kan sitte om 4 år igjen å love å støtte all verden, mens de lar blåruss ta jobben med å nedlegge.

Jeg utfordrer derfor stortingskandidatene Anniken Huitfeldt, Bård Vegard Solhjell, Dagfinn Sundsbø, Knut Arild Hareide, Borghild Tenden, Sonja Sjølie og Morten Høglund:

- Vil dere fjerne aksjeloven og blårussen og ta politisk direkte styring med sykehusene?

- Vil dere ta personlig ansvar for at Stensby sykehus opprettholdes?

Geir Christensen

1. kandidat for Rødt i Akershus

Jens - kjøp Think og redd arbeidplassene!

2009-08-29T12:41:00.000-07:00

Mens fremtidsrettet næring sliter toer regjeringen hendene. Det markedsliberalistiske mantraet om at staten ikke skal involvere seg direkte i næringsvirksomhet er de helt lydige mot. De overlater til bankene, som er direkte ansvarlig for den krisa vi er, til å gjøre langsiktige investeringer. Det gjør ikke bankene og slik ender Think på billigsalg for oppkjøp av utenlandske konkurrenter.

Nå er siste sjanse for å redde arbeidsplassene i Aurskog. Kjøp fabrikken.

Det er absurd å se regjeringspartiet Senterpartiet si at Norge nå skal bli «ledende på elbil». Vårt forslag om nasjonalisering av Think-fabrikken i Aurskog-Høland gjorde de ingenting med. Det har heller ikke kommet noen statlige lånegarantier eller noe statlig garantiinstitutt for elbilindustrien (GIEL), to mer «moderate» krav som vi i Rødt Akershus også har støtta. Regjeringa kunne ha forhindra at Think havna i skifteretten.

Det er vel og bra at Senterpartiet nå sier at de skal jobbe for at en femdel av bilparken i Norge skal bestå av elbiler innen 2015. Men utspillet blir tragikomisk med tanke på hvor lite regjeringa foretok og foretar seg i forhold til Think.

Elbilprodusenten Think havna nylig i skifteretten. Selskapet unngikk konkurs, men produksjonen flyttes nå til Finland. Staten har bidratt med 12 millioner kroner gjennom det statlige investeringsselskapet Investinor, noe som har ført til en eierandel i Think Holding på 5,5 prosent. Dette skal i følge statssekretær Rikke Lind i Nærings- og handelsdepartementet sikre videre drift av hovedkontoret i Norge. Men sjølve produksjonen blir altså flagga ut.

– Det er ille at norske arbeidsplasser som stod bak elbilproduksjon nå flagges ut til Finland, og at rundt 85 personer mister jobben. Det er allerede 3 746 arbeidsløse i Akershus. Dersom det er noe samsvar mellom regjeringas miljøretorikk og den politikken som regjeringa faktisk fører, så stopper de utflaggingen.

Stopp privatiseringen av helsevesenet

2009-08-25T05:55:00.000-07:00

ødt vil stanse privatiseringen av helsevesenet.

Sentrale krav for å få til dette er:

- Få bort sykehuskøene
- Så lenge de finnes: Køstyring ut fra behov, ikke lommebok.
- Beholde og utvikle lokalsykehusene.
- Avvikle helseforetakene og få sykehusene tilbake under folkevalgt ledelse
- Stykkpris-systemet fjernes.

Køene i helsevesenet gjør at vi stadig oftere får valget mellom lang ventetid eller betale for helseoppgaver av egen lomme. Dette er en del av en bevist politikk for å privatisere helsetjenestene. Systemet vil slik det fungerer nå, systematisk utvikle oss fra et helstilbud som er likt for alle til ett som er styrt av lommeboka.

I Akershus er kampen for et nytt Follo lokalsykehus redusert til en kamp for å redde restene av Ski sykehus. Stensby sykehus er under avvikling. Blakstad sykehus er truet.

Med den varslede ”samhandlingsreformen” ser det ut til at regjeringen vil erstatte lokalsykehus med ”forsterkede” sykehjem. Med det tar de bort et viktig ledd i helsetilbudene.

I sykehuspolitikken arbeider Jens og Jensen sammen på et helblått privatiseringslag.. Helsereformen som Arbeiderpartiet gjennomførte med støtte fra Høyre og FrP tok sykehusene vekk fra fylkeskommunene og staten og erstattet det med helseforetak. De har et styringssystem hentet rett ut av aksjeloven. Økonomer og byråkrater har tatt over styringen av sykehusene, som nå drives som selvstendige bedrifter uten direkte folkevalgt kontroll.

Hovedfokus har blitt økonomisk inntjening og kvantitet på bekostning av faglig kvalitet, utdanning og forskning. Dette fokuset demoraliserer helsepersonellet, går utover de mest syke og har ført til nedlagt akuttberedskap og avdelinger flere steder. Sykehusreformen har videre fremmet framveksten av mange nye private sykehus, sykehus som gir de friskeste syke økt prioritet, og ikke utdanner nye helsearbeidere eller har akuttberedskap fordi dette er ulønnsomt. Byråkratiet vokser på bekostning av helsearbeidet.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Østfoldbanen lokalbane eller moderne Europabane?

2009-08-24T14:19:00.000-07:00

Etter at SV nå offentlig har støttet kravet om høyhastighetsplanlegging mellom Oslo og Ski vil Rødt utfordrer AP, SP, KrF, V, H og FrP: Vil dere gi pålegg til Jernbaneverket om å dimensjonere Follotunnelen slik at det blir mulig å kjøre i minst 300 km i timen ?

15. september legges den svenske høyhastighetsutredningen ut til høring og Riksdagsbehandling. Hovedpunktene i forslaget er kjent:
Bygging av ny Europabane fra Stockholm til København
Fart: 320 km i timen
Pris: Mer enn 100 milliarder
Europabanen er den overlegent viktigste trafikksatsingen i Sverige gjennom tidene. Det er der framtidens trafikk skal gå. Derfor har planen allerede solid flertall i Riksdagen.

Norge mangler en tilsvarende totalplan for vår europaforbindelse, som fanger opp alle trafikkstrømmen og utnytter hele jernbanens potensiale.

I Norge har Stortinget endelig begynt å snakke om høyhastighetstog. Men alle planer er helt i det blå. Det er vedtatt å bygge ut for nærmere 20 milliarder på Østfoldbanen, men den blir bare diskutert som lokalbane. Det blir for dumt.

Østfoldbanen skal ta våre behov for lokaltrafikk. I tillegg skal den bli livsnerven vår til Europa. Derfor må den bygges ut som en moderne høyhastighetsbane.

Vi må planlegge for å dekke følgende behov minst:

15 minutters rute på lokaltogene
30 minutters rute til Halden med stopp i alle bysentra.
Timesrute til København
Nattotog til Paris, Roma med mer.
Tilnærmet all utenlands godtrafikk på tog – minst firedobling av godstrafikk. (Europatrailere på E-6 må bli noe eksotisk – slik vi tar bilder av for å minnes gamle dager.)

Skal dette bli mulig må kurver, stigningsforhold og tunnelstørrelser dimensjoneres for hastigheter på minst 300 km i timen. Særlig tunneler som støpes til gir begrensinger i hva slags hastigheter som er mulig i ofte 100 år framover.

Hvorfor tog?

Alle vet at olje og gass forurenser og at oljeforbrenning er hovedårsaken til våre dramatisk klimaendringer. Selv for de som blåser i det, er det nå allment akseptert at oljeforekomstene er begrenset. At olja(og etter hvert gassen) tar slutt. Peak oil – toppproduksjon – diskuterer de om vi har nådd alt eller om den ikke kommer før om 20 år. Uansett vil det bli en gigantisk sprekk mellom etterspørsel og tilbud på olje. Prisene vil stige til det det koster å dyrke den og vil etter hvert konkurrere med matproduksjonen i en verden med omfattende sult.

Omlegging til trafikk basert på fornybar energi er derfor helt nødvendig. Spørsmålet er bare om vi skal planlegge og bygge ut togsporene før krisa er der. Før olja må rasjoneres.
Å bygge et moderne høyhastighetsnett i Norge tar flere 10-år. Norges Europabane er viktigst. Starter vi ikke nå, kan vi stå akterutseilt som nasjon om noen år.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt til Stortingsvalget

Heller tog i 300 km/t enn bil i 120

2009-08-23T08:40:00.000-07:00

7 tiltak for kollektivtrafikken i Akershus

* Det må bygges høyhastighetsspor mellom Oslo og Ski, som et første trinn i bygginga av en høyhastighetsbane til København. Tilsvarende må nye spor mellom Eidsvoll og Hamar være starten på en høyhastighetsbane til Trondheim.

* En jernbanering må knytte Eidsvoll og Ullensaker sammen med Gardermoen. Det må komme på plass en ny stasjon, Jessheim Syd, med tilknytning til Gardermoen. En start er å forlenge togene som nå går til Dal til Eidsvoll, og som pendel tilbake over Gardermoen.

* Det må bygges togspor til Fornebu, og togene som snur på Skøyen må forlenges dit.

* Det må bygges t-bane til Kolsås og Ahus i Lørenskog, raskt.

* Lokaltogene må gå oftere og busstilbudet må bedres betraktelig.

* Månedskort for ungdom og studenter i kollektivtrafikken i Akershus skal ikke koste mer enn 200 kroner.

* Billettprisene må senkes på alle typer billetter, inkludert billetter for enkeltreiser.

Kollektivtrafikk er framtiden

God kollektivtransport er noe samfunnet har behov for, ikke noe private selskaper skal tjene penger på. Anbudssystemet i kollektivtrafikken gjør at fortjenesten ligger i å gjøre minst mulig av det man har forplikta seg til å gjøre, for å spare inn penger.

Sammenlikna med andre land har Norge mye ressurser. Vi mangler bare vilje til å bruke nok ressurser til kollektivtilbygging. Med høyhastighetstog kan du kjøre fort på en sikker måte. FrP vil ha høyere fart på motorveiene, noe som vil føre til flere dødsulykker i trafikken.

Det er klart av vi kan få på plass et moderne og framtidsretta kollektivtilbudet her i landet – dersom det bare er politisk vilje til å ta de nødvendige grepene. Nå må kollektivtrafikken bygges ut moderne og konkurransedyktig.

Kollektivnettet må bygges ut på en måte som er styrt av oss som brukere. Det er på tide å få anbudene og profittkostnadene ut av kollektivtrafikken.

Geir Christensen

Fattigdommen kan fjernes - men ikke av markedsliberalister.

2009-08-20T13:41:00.000-07:00

Kristin Halvorsen løper fra Soria Moria-erklæringen om å fjerne fattigdommen. Nå sier hun at det ikke går an.

Hva i all dager hindrer en styrtrik norsk regjering i å fjerne behovet for å gå på fattighuset for å få mat, eller å skaffe folk tak over hodet?
Penger mangler hun ikke, mat mangler hun ikke, ledige bygningsarbeidere er det.

Vennene hennes er problemet. Hun regjerer på nåde fra rikfolk, EU, USA og markedsliberalismen. Hun er tatt inn i varmen på forutsetningene om at hun skal hjelpe aksjeeierne å få systemet til å fungere.

Det har hun gjort. Når finaskrisa kom og direktør Bjerke hadde kjørt DnB NOR praktisk talt konkurs med spekulasjonene sine, fikk han låne gullkortet av regjeringen.
Da vedtok Stortinget, etter forslag fra Kristin, å sette mer oljepenger i aksjer – for å stimulere aksjemarkedet. Hele oljeformuen vår er satt på spill.

Å hjelpe fattigfolk er å hjelpe dem mot markedet. F.eks å ta boliger ut av et ekstremt dyrt boligmarked. Å starte sosial boligbygging hvor tomtespekulanter, eiendomsutvikler, banker osv ikke får sugerør i lommebøkene våre.

Det er vanskelig å ri to hester – Kristin.
Hvilken side står du på?

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Stopp bolighaiene - gjenreis den sosiale boligbyggingen

2009-08-20T05:30:00.001-07:00

I pressområder som Oslo og Akershus kan et fåtall bolighaier tjene seg styrtrike på dem som må ut på boligjakt. Boligmangelen skaper kunstig høye priser som kalles for «markedspris». Nå stopper krisa bolibygginga, sjøl om boligmangelen er like stor. Rødt Akershus vil ha sosial boligpolitikk i Norge. Vi vil at boligsøkende og beboere skal bestemme over boligpolitikken sammen med folkevalgte organer.

Fram til 1986 ble det drevet en omfattende sosial bolibygging i Oslo og Akershus, etter press fra arbeiderbevegelsen. Den sosiale boligpolitikken i etterkrigstida gjorde at man kunne få en 3-4 roms borettslagsleilighet til en pris som i dag tilsvarer rundt 250 000 kr. I 1986 ble endringene til såkalt «fritt boligmarked» gjennomført. Prisene eksploderte.

– Vi i Rødt Akershus vil at staten skal finansiere et boligprogram for billige boliger gjennom Husbanken. Dette må innebære langsiktige lån til lav, fast rente og momsfritak på boliger med rimelig standard. Vi vil dessuten få tilbake en husleiereguleringslov som sikrer lave husleier på utleieboliger, sier Anders Hamre Sveen, leder av Rødt Akershus.

Program for sosial boligpolitikk:
* Rødt Akershus vil stoppe sentraliseringa rundt Oslo. Det står 30 000 boliger tomme andre steder.
* Staten skal finansiere et boligprogram for billige boliger gjennom Husbanken. Det innebærer lån til lav rente – maks 4 %. Det skal ytes lån til infrastruktur. Momsfritak på boliger med en rimelig standard.
* Kommunene skal ha ansvar for å framskaffe rimelige boligtomter. De skal tilrettelegge arealer og bygge ut vann, kloakk og infrastruktur.
* Boligene må prisreguleres slik at de også blir billige for kjøper nummer 2,3 osv. og ha mekanismer som stopper betaling «under bordet».
* Det innføres rett til bolig med rimelig standrad liknende det Husbanken har definert. Kommuner som ikke kan skaffe boliger får etableringsbegrensinger.
* Det gjeninnføres husleiereguleringslov som sikrer lave husleier på utleieboliger.

Hva er samhandlingsreformen?

2009-08-16T11:07:00.000-07:00

Regjeringen snakker om samhandlingsreformen som det som skal redde et skakkjørt helsevesen. Den innføres 1.1.2012. Da skal 20 % av sykehusenes budsjett overføres til kommunene. Disse midlene kan kommunene enten bruke til å betale opphold på sykehus for sine innbyggere eller få pasientene over i det kommunale helsevesen.

Regjeringen kaller dette kommunesatsing. Reformen vil med nødvendighet vil føre til nedlegging av sykehus. Ski og Stensby er av de mest utsatte i Akershus. Hele logikken er jo en sentralisering og nedbygging av spesialisthelsetjenesten(sykehusene) til fordel for en oppbygging av forsterkede sykehjem, noen steder kalt helsehus. Det tjener ikke befolkningen at de får lengre avstand den dagen det skjer noe alvorlig.

Det ligger i reformen at terskelen for å komme inn på sykehus skal bli høyere. Tanken er at kommunene nå får økonomiske motiv for å holde igjen. De får en portvaktrolle. Færre inn, raskere ut. Mitt tips er at fastlegenes rett til å rekvirere spesialistundersøkelser og henvisning, vil bli redusert.

Ikke er det en distriktsreform. Ikke er det en helsereform. Det er en innsparingsreform under falskt flagg. Det er et politisk eksperiment som sykehusreformen og NAV-reformen. Foreløpig helt uten debatt.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus.

Et tap som svir - om et Utidig båtselskap

2009-08-08T15:06:00.000-07:00

Nesoddbåtene startet som privat selskap, men ble – som så mange samfunnsnødvendige virksomheter – etter hvert kommunalt eid og styrt. Den viktige båtforbindelsen med Oslo angår hele samfunnet vårt, så det er naturlig. At vi som innbyggere skulle kunne være med på å styre utviklingen av båttrafikken er et viktig demokratisk spørsmål.

Med NBDS hadde vi det. Båtselskapets styre, som har vært oppnevnt av kommunestyret, har vært talerør for våre behov og har sloss for å utvikle båttrafikken. Det var ikke fortjeneste og profitt som var målet, men å skaffe befolkningen et best mulig tilbud. Lysakerruta og hurtigbåtene hadde ikke kommet uten at vi hadde dette styret som drev prosessene. De utviklet og solgte inn ideene. De bearbeidet havnemyndigheter og fylkespolitikere. Det var gull verdt. Nå står vi uten. Våre muligheter til å påvirke rutetilbudet på fjorden er betydelig redusert.

Det skal vi i årene som kommer få merke tydelig. Vi vet ikke hva vi har hatt før vi mister det. Og vi har allerede mistet hurtigbåttilbudet på kvelden.

Innkjøringsproblemer

Tides innkjøringsproblemer har vært mye større enn vi i våre villeste fantasier kunne forestille oss: ulykker, nestenulykker, motorstanser, manøvreringsproblemer og sikkerhetsvester som ramler ut. Hvorfor? Kan det være fordi det private selskapet Tide ikke greide å få båter på plass tidsnok til at mannskapet har kunnet få den nødvendige opplæringa? Er det sånn at sikkerheten både for passasjerer og mannskap kommer i annen rekke? Og arrogansen fra Tideledelsen er svært irriterende: elendig informasjon til de reisende, og hakk i plata: ”Dette bør ikke skje”. Det har vært flere kanselleringer av avganger de siste 4-5 ukene enn det var i løpet av 20 år med NBDS!

Nå er det tid for ettertanke. Hvorfor tapte Nesoddbåtene på tross av at selskapet både hadde god kompetanse og kvalitet?

Det var tre troll som spilte oss - befolkningen på Nesodden - og vårt selskap NBDS ut over sidelinjen:

EØS-avtalen og konkurranseutsetting

Anbud etter EØSavtalen handler ikke om å konkurrere på kvalitet, kompetanse eller pris. Det er et system som gir de med pengemakt alle fordeler og som utelukket et kommunalt eid selskap fra å kunne konkurrere på noenlunde like vilkår som tilbyder. Aksjeflertallet som kommunen hadde i NBDS ble solgt for at det skulle være mulig å legge inn anbud. EØS-avtalen legger til rette for at privat kapital skal overta offentlige oppgaver og å svekke innbyggernes styring med samfunnet. Nedleggelsen av NBDS er et godt stykke på vei styrt fra Brüssel.

Et maktarrogant RUTER (tidligere SL) som verken liker båttrafikk eller Nesodden, og som dessverre styrer Fylkestinget i mye større grad enn det som skulle vært det motsatte.

FrP, H og AP på Nesodden som stemte ned å overdra selskapet til Fylket og derved gav fylkesstingets flertall den unnskyldningen de trengte for å legge driften ut på anbud. Og de tradisjonelt borgerlige partiene på Fylkestinget som ivret for såkalt konkurranseutsetting.

Ingen ting skjer bare som noen slags naturlov. I politikken er det alltid krefter og mennesker som står bak det som skjer. Å kjenne dem er nødvendig for at vi som befolkning igjen skal få innflytelse.

I dag ser vi hva vi har mistet – et selskap eid og i stor grad styrt av kommunen, men der nå det meste er utenfor vår kontroll. Dette systemet ønsker Rødt å bekjempe! Jo mer som forsvinner fra demokratisk, folkevalgt kontroll, jo mer har vi tapt. Bli med i kampen mot dette systemet!

Kravene som må reises nå er:

· Full åpen gransking av anbudskonkurransen til Ruter
· Dersom det konstateres alvorlige brudd på avtalen, må den oppheves
· Fylkeskommunen må vurdere å overta driften
· Gi oss hurtigbåter tilbake på kvelden
· Norge må si opp EØS-avtalen som tvinger fram denne typen anbud

Geir Christensen
1. kandidat til Stortingsvalget for Rødt i Akershus

Drap - og de norske styrkene sin holdning til lokalbefolkningen i Afganistan

2009-08-06T13:58:00.001-07:00

Åpent brev til Forsvarets Forskningsinstitutt.

Lørdag for 2 uker siden skjøt og drepte norske styrker en sivil afghaner på motorsykkel, mens hans lille sønn satt bakpå. Det er blitt bekreftet at mannen var ubevæpnet. Det er vanskelig å forestille seg noe selvmord med barnet bakpå. Vi må derfor gå ut fra at han ikke oppfattet eller forstod stoppordrene som, de for han fremmede, soldatene ga.Dersom de norske soldatene fulgte ”ordre”, så må altså den stående ordren være at man skal skyte for å drepe, dersom afghanere ikke reagerer ”riktig” på soldatenes ordre.Det blir påstått at vi er i Afghanistan for å hjelpe befolkningen. Dette drapet kan vanskelig oppfattes som hjelp.Ordre som bygger på at alle innbyggere i Afghanistan skal oppfattes som fiender til det motsatte er bevist, tyder ikke på at forholdet mellom de utenlandske soldatene og lokalbefolkningen er særlig fortrolig.Forsvarets Forskningsinstitutt har en fast stasjonert rådgiver i Afghanistan, som har som oppgave å hjelpe militærkommandoen med dens analyser og strategi. Hva slags stående ordre som soldatene skal ha må være blant de naturlige analysespørsmålene for en slik rådgiver. Dette er spørsmål som ikke bare er militærtaktiske. De handler også om menneskesynet som soldatene skal formidle og representere. Det er naturlig at slike etiske spørsmål blir diskutert åpent.Jeg utfordrer derfor FFI til å legge fram de analyser og tilrådinger som deres representant har gitt til militærkommandoen offentlig, slik at vi kan få en offentlig debatt om dette.

Geir Christensen,
1. kandidat for Rødt Akershus

Å ta fra de svakeste....

2009-08-02T10:51:00.000-07:00

Å TA FRA DE SVAKESTE....

Bergertoppen fikk til dels alvorlige merknader når Helstilsynet hadde kontroll i vår. Denne saken handler om multihandikappede barn med store omsorgsbehov. Nå har kommunestyret endelig gitt stedet lov til å ansette tre fagfolk. Men bevilgningen var bare til en stilling, så fremdels må de pines med underskudd og stadige formaninger om billigere drift.
Historien om Bergertoppen handler om et kommunestyreflertall som dessverre presser de svakeste innbyggerne i forhold til tjenester.

For noen år siden anket flere foreldre med multihandikappede barn kommunens avslag på avlastning inn for fylkesmannen. I Nesoddens politisk oppnevnte klageorgan var det ingen støtte å få.
Fylkesmannen ga foreldrene medhold, og påla kommunen å gi nødvendig avlastning. Bergertoppen har stått for mye av denne avlastningen.
I løpet av 2007 økte antallet barn på institusjonen fra 6 til 12. Ingen nye stillinger fulgte med. Vikarbudsjettet løp løpsk, og styrer ga bekymringsmelding til kommunen. Foreldrene skrev til HOSutvalget og til kommunestyret. Rødt hadde en grundig artikkel om stedet i vår avis som ble utdelt i desember. (se http://www.nesodden.roedt.no/materiell/roedtnytt_nesodden.pdf)

Saken ble stemt over i kommunestyrets budsjettmøte i desember, og penger til tre nye stillinger ble nedstemt mot 5 stemmer.
Alle de 22 (FrP, H, V, AP og SV) som stemte mot nye stillinger hadde fått grundig informasjon om forholdene, men valgte likevel å drive omsorg med noen av kommunens aller svakeste på et uforsvarlig lavt nivå.
Ingen ting skjer før kommunen får en flengende kritikk fra Helserådet! Da må kommunen gjøre noe, men som innledningen viser – minimalt. Penger til å drive forsvarlig gjenstår.

Nesodden er fattig. Våre helse- og sosialtjenester forbruker 23 millioner mindre enn i sammenlignbare kommuner. Dette må medføre problemer. Men kommunen leter ikke etter de manglene som så lave budsjettrammer må medføre. Tvert imot!
Etter forslag fra Høyre satte kommunestyret i gang en jakt på om vårt ”høye” forbruk på tre kommunale sektorer (hvorav en helse/omsorg) ga noen nytteverdi. Da tallene ble gransket,viste det seg ikke helt overraskende at to av tre ”kostbare” tjenester bare fantes i politikeres hode, ikke i den virkelige verden.

På noen områder driver Nesodden med så lave budsjetter at det kommer til å bli underskudd uansett hvor mye de ansatte blir pisket: Hjemmetjenester, boliger med bistand (bl.a. Bergertoppen) og sosialtjenester (ikke tatt hensyn til økende arbeidsløshet). I tillegg drives barnevernet svært billig.

Vi kan ikke ha det slik at helsetjenester i kommunen drives uforsvarlig og at det ikke reageres før offentlig tilsyn griper inn. Vi må få til en situasjon hvor bekymringsmeldinger blir tatt hensyn til og kommunen selv tar ansvar for kvaliteten på tjenestene. Vi vil derfor utfordre de fem partiene (FrP, H, V, AP og SV) som vedtok budsjettet:
- Hvorfor godtok dere å drive omsorgtilbudet på Bergertoppen på et uforsvarlig lavt nivå?
- Dersom dere ønsker å endre en situasjon med uforsvarlig lave budsjetter på flere områder – hvilke tiltak vil dere gjøre framover?

Enn så lenge kan vi bare oppfordre pårørende og brukere av tjenestene til å følge godt med og å samarbeide slik at systematiske mangler avdekkes raskt.

Geir Christensen og Rønnaug Stensrud
Rødt Nesodden

En bortskjemt snobb

2009-07-29T11:43:00.000-07:00

Stein Erik Hagen er født med sølvskje i munnen. Pengene han arvet er brukt godt. Ikke til å skape arbeidsplasser, men til å skaffe seg en monopolsituasjon og ved hjelp av den kunne hove inn kjempeprofitter. Det er eierne av de 3-4 kjedene som har kontroll med dagligvareomsetningen som tjener penger. De presset ut småbutikkene ved avtaler som tvang produsentene til å gi de små høyere priser og ved å ta kontroll med distribusjonen. Både matvarearbeiderne og butikkansatte har dårlig betalt. Det er de som har skapt verdien Hagen tok ut av ICA-konsernet.

Høsten 2004 solgte Hagen 20% eierandeler i ICAkonsernet for 6,3 milliarder kroner. For å sikre Hagen at dette kunne gjøres uten å betale en krone av aksjegevinsten i skatt, foreslo Per-Kristian Foss at den nye loven med fritaksregler skulle gies tilbakevirkende kraft. Grunnloven forbyr dette. Stortingsflertallet tilbakedaterte likevel loven slik at statskassa ble snytt for 1, 75 milliarder. Hagen takker nå..

Hagen må gjerne flytte ut. Hvorfor kan han tru med å ta med seg verdiene som a mange norske slitere har skapt? Fordi vi har innført fri flyt av verdier. Fram til 80-tallet måtte du søke Norges Bank dersom du ville ta ut store verdier fra Norge. Med EØS og WTO har all slik styring blitt opphevet. Her skyter altså Stoltenberg seg sjøl i foten. Når Stoltenberg har gått i spissen for å oppheve norsk styring med verdiene, så kan rikfolk fritt bli skatteflyktninger og 0-skatteytere. Da kan media drive en kvasidebatt om hvem som er flinkest til å sy puter under armene på bortskjemte snobber.

Krav om at rikfolk skal betale skatt som alle andre, er bare svada så lenge vi ikke har lover som kan hindre dem i å flytte pengene til skatteparadiser. Rødt er mot fri flyt av kapital og vil at felleskapet skal ha styringen med verdiene som skapes i Norge.

Geir Christensen

Er det bare eplene som mangler?

2009-07-28T13:51:00.001-07:00

I AMTA sin leder om valgkampen 28/7 skriver AMTA om den rød-grønne regjeringen: ”på plussiden kommer også overføringene til kommunene, som er økt med rød-grønn regjering”
Nesodden sin begredelige økonomi er velkjent. Det står ikke særlig bedre til på landsbasis:
I 2003, det verste Bondevikåret, var underskuddet for kommunene 17 milliarder. I 2008 var underskuddet for kommunene ca 23 milliarder. Ingen kan drive lenge med underskudd. Stoltenberg har nok fortsatt i Bondevik sine fotspor og lesset på kommunene oppgaver uten at pengene har fulgt med, og derved lagt et solid grunnlag for svekket velferd.

”og måten finanskrisa er håndtert på, vitner også om politisk handlekraft.”.

Handlekraften var stor for å redde bankene. Det har reddet bankdirektørenes
gigantlønninger og sluttpakker samt aksjeeiernes penger. For de 6350 arbeidsløse i Akershus er ikke hjelpen like rundhåndet. Noe direkte statlig inngripen for å skape næringsvirksomhet blir sett på som fy av alle markedsliberalister, inklusive regjeringen. De overlater til det samme kredittvesenet som spekulerte seg bankerott å ordne opp med sysselsettingen. Det virker ikke.

Stoltenberg lovet en snuoperasjon. Når det å få fart på aksjemarkedet er styringsmålet i økonomien, er det umulig.

Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus

Si det, mene det, men gjøre det?

2009-07-28T12:27:00.000-07:00

Bjørn Jacobsen er fortørnet over at Klassekampen ikke referer innleggene hans på Stortinget hvor han sier er mot at Norge opptrer som krigsprofitør og mot kampflyvalget til Norge.

Slik prøver Jacobsen å få SV til å framstå som et antikrigsparti.

Jeg tror Jacobsen både sier og mener å være krigsmotstander. Men gjør han motstand?

Hvilke krigsbevilgninger til Afghanistan har SV(eller Jacobsen) stemt mot?
Hvilke forslag har SV reist om utmelding av NATO? (Det er gjennom NATO Norge er krigsprofitør)

Før denne lista ligger på bordet vil nok SV framstå som et parti som protesterer for all verden, men som er villig med på ferden. Hvor NATO og ”partner for USA” er kjøpt som en del av vilkåret for å være med i regjering.

Norge trenger krigsmotstandere på Stortinget uten knebel og forslagsforbud.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Sykehusreform for byråkrati og privatisering.

2009-07-14T01:45:00.000-07:00

VG skriver i dag (14. juli) at sykehusene de siste 10 årene har fått 3400 nye i administrasjonen og 2500 nye leger. (Som også må bruke stadig mer av arbeidsdagen siden på administrative oppgaver.) Helsekøene øker mens kronene ruller.

Byråkratiseringen er politisk vedtatt av AP, H og FrP på Stortinget og heter helseforetak. Når helseforetak ble vedtatt betydde det at politisk styring ble avviklet og at sykehusene skulle styres på samme måte som aksjeselskap. Stykkpris og bedriftsstyrer ble innført for å tilrettelegge for konkurranse. Da må sykdom veies og måles og legges ut på anbud. Til det trengs en hær av økonomer og regnskapsmedarbeidere og kontrollører. Det kan internasjonal helseindustri og noen nasjonale helsespekulanter tjenes seg rike på.
Taperne er offentlige skattekroner og pasientene. Vi som pasienter blir redusert til vare og får stykkpris.

Av all slags privatisering er vel å privatisere helsevesenet og å styre det etter aksjeloven det mest håpløse. I Skottland har de snudd og opphevet systemet med Helseforetak.

Jeg utfordrer Stortingskandidatene i Akershus til å si klart fra om de vil fortsette med helseforetak og privatisering av helsevesenet eller om de vil støtte Rødt sitt krav om at sykehusene må tilbakeføres til politisk styring.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Garanti-institutt for el.biler

2009-07-11T09:50:00.000-07:00

28 mai utfordret jeg 1.kandidatene i Akershus til å ta stilling til forslaget om garantiinstitutt for el.biler.

Situasjonen for Think er slik at de har produktet, de har produksjonslokaler de har solgt biler. De har vansker med, som mange virksomheter for tiden, å få banklån til deler og lønn slik at de kan produsere. Ønsket er en lånegaranti fra kjøpet er gjort til bilen leveres. Ingen offentlig utgift, men en egentlig liten risiko.( Tilsvarende garanti-instituttet for båter vi en gang hadde.)

For Romerike kan dette avgjøre om vi får beholde en framtidsrettet næring. Ingen unntatt ”Fremskrittspartiet” fant det bryet vært å svare. Fremskrittspartiet fant forslaget tåpelig. De vill overlate til ”markedet” å styre industriutviklingen i Norge. Så hvis bankene heller vil fortsette med spekulasjone sine framfor å investere i næringsutvikling så vil ikke FrP legge fingrene i mellom. Greit – bli arbeidsløs med FrP.

Resten av Stortingspartiene svarer ikke et knyst. Er det et uttrykk for at dere som vanlig er enig med FrP, men ikke vil si det høyt? Er El.bilproduksjon en for liten bagatell til å ofre noen linjer på?
Hvor er dere, Anniken Huitfeldt, Bård Vegard Solhjell, Dagfinn Sundsbø, Knut Aril Hareide, Borghild Tenden og Jan Tore Sander?

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Splinten i sin nestes øye

2009-07-07T13:46:00.000-07:00

Gjems Onstad beskriver (Budstikka 24. juni) forferdelighetene han og andre møtte på mottak for flyktninger i England. Eksempelt er to dagers forhør i ”Sing Sing”(Patriotic School) før løslatelse. Det var greier det. Ikke sånn som dagens flyktninger i Norge som bare må sitte i mottak inntil 2 år. Ærlig talt tror jeg ikke det var på mottaket i England som våre Englandsfarere fikk de tunge belastningene.

Det er tydelig at Gjems Onstad ikke liker å bli sammenlignet med flyktninger som kommer til Norge i dag.

”De fleste av de som kommer til Norge i dag er ikke virkelige politiske flyktninger, men mennesker som rømmer for å komme bort fra krig, nød og fattigdom”, skriver han.

Da som nå flykter mennesker av forskjellige grunner. Da som nå er forfølgelse og krig en vesentlig årsak til flyktningestrømmene. Da som nå organiserer noen flyktninger motstandsarbeid mens andre har nok med å komme seg bort. Da som nå finnes det flyktninger av alle slag. Da som nå finnes det fremmedfrykt

Da som nå stiller noen opp for flyktningene, mens andre stikker nesen i været og tråkker på dem.

Gjems Onstad vet noe om å sitte på mottak med lua i hånda. Det er fint han bruker sine kunnskaper til å fortelle hvor traumatisk våre Englandsflyktninger opplevde å være i flyktningemottak. I Norge handler debatten i alt for stor grad handler om angsten vi nordmenn har for fremmede. Livssituasjonen til flyktningene blir glemt. Den må løftes fram.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
(som ikke bruker Englandutgaven av navnet som ble skrevet med K.)

En trist dag!

2009-07-07T13:45:00.000-07:00

Nesoddbåtene startet som private initiativ, men ble – som så mange samfunnsnødvendig virksomhet – etter hvert kommunalt eid. Forbindelsen med Oslo angår hele samfunnet vårt, så det er naturlig.

Det er viktig at vi som bor her har innflytelse over hvordan den utvikler seg. Med NBDS har vi hatt det. Båtselskapets styre, som har vært oppnevnt av kommunestyret, har vært talerør for våre behov og har sloss for å utvikle båttrafikken. Lysakerruta og hurtigbåtene hadde ikke kommet uten at vi hadde et organ som drev prosessene. Som utviklet og solgte inn ideene. Som bearbeidet havnemyndigheter og fylkespolitikere.

Det var gull verdt. Nå står vi uten. Og våre muligheter til å påvirke rutetilbudet på fjorden er betydelig redusert.

Det skal vi i årene som kommer få merke tydelig. Vi vet ikke hva vi har hatt før vi mister det. Dere kommer til å bli dypt savnet.

Da skal dere huske på uhyrene som spilte oss ut over sidelinjen.

Konkurranseutsetting og EØS-avtale som gir forrett til kapitalen framfor lokalbefolkningens behov.
Et maktarrogant RUTER som ikke liker båttrafikk eller Nesodden og som dessverre mer styrer fylkestinget enn omvendt.
Betongkammeratene på Nesodden som stemte ned å overdra selskapet til Fylket og derved gav fylkesstingets flertall den unskyldningen de trengte for å legge driften ut på anbud.

Ingen ting skjer bare som noen slags naturlov. I politikken er det alltid krefter og mennesker som står bak det som skjer.

Å kjenne dem er nødvendig for at vi som befolkning igjen skal få innflytelse.

Da takker jeg DFDS for god innsats.
Så får livet gå videre og vi må forberede oss på takene som kommer.

Geir Christensen

Regjeringsvalg? Dette er alternativene

2009-07-07T13:31:00.000-07:00

Klassekampen har skrevet spaltemeter om hva som skal til for å unngå FrP/H-regjering til høsten. Senest 24. juni skriver Anders Horn at det står mellom Jens og Jensen. Svært få av Klassekampens lesere vil stemme på FrP eller Høyre. De er selvfølgelig ikke ønsket, men er et av de minst sannsynlige regjeringsalternativet.

På Aardals gjennomsnittsberegning av alle meningsmålinger for juni får de to partiene til sammen 39,5 % av stemmene og 71 mandater. Flertall krever 87 mandater og oppslutning på nærmere 50 %. Normalt faller FrP på slutten av valgkampen. Denne gangen må de ikke bare stå løpet men stige dramatisk hvis spørsmålet skal bli aktuelt. Selv ikke med støtte av KrF med 5,8 % og 9 mandater er dette særlig sannsynlig.

Spørsmålet er derfor ikke verdt mye spalteplass, men bare egnet til å få oppmerksomheten bort fra regjeringens høyrepolitikk og å få radikale mennesker til å stemme mer konservativt enn de mener.

Ny rød-grønn regjering er det andre oppblåste alternativet. De har hos Aardals gjennomsnittsberegning 46,0 % og 80 mandater. Det er altså mulig, men heller ikke særlig sannsynlig.

Da sitter vi igjen med andre alternativer. I følge Aardals gjennomsnitt er det:

AP alene (32,9 % og 59 mandater bak seg)
AP, SP, V og KrF (49,3 % og 86 mandater – kan gi flertallsregjering )
H, V og KrF (24,8 % og 40 mandater)

Dette er de tre mest sannsynlige regjeringsalternativene etter valget. Hvorfor diskuterer vi ikke holdningen til dem?

Tar vi bort det taktiske behovene til høyresiden – en felles fiende i regjeringen - og behovet til regjeringen om å fjerne oppmerksomheten fra sin egen høyrepolitikk er det disse alternativene det handler om.

Men realitetene spiller liten rolle når partitaktikkerne sprer propaganda. Behøver Klassekampen å være ekko?

Geir Christensen
Medlem av Rødt

PS - Klassekampen så ingen grunn til å trykke dette.

Høyhastighetstog

2009-06-09T06:48:00.000-07:00

TØI som propagandist for fly og biltrafikk

Harald Minken framstiller Transportøkonomisk institutt (TØI) som en nøytral institusjon som bare har påvist svakheter i argumentasjonen til de som sloss for høyastighetstog.(KK 5.juni) Tvert imot har TØI aktivt spredd synspunkter om høyhastighetstog som er svært lite etterettelige, og som setter TØIs faglige omdømme i et merkelig lys. Dette har fungert som en kampanje for å beskytte bil- og flyselskapene fra å få konkurranse av høyhastighetstog. To eksempler:

Overgang fra flytrafikk:

TØI-rapport 611/2002 hevdet at utbygging av høyhastighetstog ville føre til minimal overgang fra fly til tog (under 15 %) Påstanden ble bygget på en norsk beregningsmodell jeg har bedt om å få tilgang til flere ganger uten at det har lykkes. Mistanken er sterk om at den bygger på at reisetidsforkortelser på 10 minutter på togtider rundt 6- 7 timer har minimal virkning, og så har TØI bare ganget opp disse minimale vikningene og funnet ut høyhastighetstog ikke tar flytrafikk. Nå er det sant at om du forkorter reisetiden fra 7 til 6 timer så fortsetter folk å fly, og at norsk klatteutbedring av jernbanespor ikke virker. Når du derimot reduserer fra 4 til 3 timer så er overgangen enorm for da blir reisetiden fra sentrum til sentrum kortere med tog en med fly. Her har TØI ikke vært villig til å diskutere, bare slått i bordet med en undersøkelse som ikke har vært mulig å etterprøve. Nå finnes det altså mange andre undersøkelser, og først og fremst 30 års faktisk erfaring som sier at høyhastighetstog overtar nesten all flytrafikken når reisetiden blir under 3 timer.
Her har altså TØI spredd påstander som var motbevist allerede når de ble lansert, og derved drevet med propaganda for flytrafikk istedenfor seriøs forskning. Dette var det dominerende avviket i beregningene av passasjergrunnlaget mellom Norsk Bane (2 820 000 passasjerer fra fly) og TØI (200 000 fra fly).

Miljøgevinster og energiforbruk

TØI lanserte i 2006 den engelske professoren Roger Kemp som sannhetsvitne for at høyhastighetstog skal ha svært høyt energiforbruk. Faktisk litt høyere pr passasjersete enn et fly har. Hans utredning ble brukt aktivt i kampanjen mot høyhastighetstog i Norge. Det eneste problemet med Kemp sine påstander er at de var hans private beregninger som viste et energiforbruk 3 til 5 ganger høyere en de høyhastighetstogene som faktisk er i trafikk på sammenlignbare strekninger. Hans egne kollegaer ved Railway Research Center på universitetet i Birmingham motbeviste påstandene raskt. Høyhastighetstog bruker ikke særlig mer energi enn de togene vi har i trafikk i dag. TØI har altså spredd påstander om at det ikke er betydelig miljøgevinst ved høyhastighetstog som også var motbevist før de ble lansert i Norge.

Det er mange spørsmål som bør utredes nærmere om hvordan et Norsk høyhastighetsnett bør bygges ut og rapporten fra Deutsche Bahn (gjort på oppdrag fra Norsk Bane) bør studeres kritisk. Utgangspunktet må være riktig gjengivelse av Deutsche Bahn sine beregninger. Minkens ”nå forutsetter man at staten skal skyte til 16 milliarder hvert år bare på de to strekningene Oslo-Trondheim og Oslo-Bergen”, gir inntrykk av stor bedriftsøkonomisk ulønnsomhet. Det er sant at deres prosjekt ikke er helt bedriftsøkonomisk lønnsomt. Investeringene Oslo- Trondheim er bare beregnet å forente seg med 4,2 % ikke 4,5 % som er statens krav til lønnsomhet på investeringer. Dette er bedre enn nesten samtlige prosjekter i Norsk Transportplan. På Haukelibanen er avkastningen 2,4 % dersom alle utgifter på strekningen Oslo-Notodden belastet Haukelibanen. Dersom dette deles med en utbygd Sørlandsbane blir resultatet bedre. De økonomiske resultatberegningene er altså bare hårfint forskjellige fra de som tidligere er lansert til tross for utvidelse fra ett til to spor.

Minken utfordres til å forklare hvorfor TØI har spredd så mange håpløst feilaktige påstander i høyhastighetsdebatten.

Geir Christensen
Medlem av Rødt

Offentlig pensjon: Ta vare på seieren

2009-06-07T09:14:00.000-07:00

Med godt samarbeid og sterk streikevilje klarte fagorganisasjonene i offentlig sektor å skjerme pensjonsavtalene mot mesteparten av raseringen som pensjonsforliket i Stortinget innebærer. Den nye avtalen sikrer fortsatt det viktige prinsippet om minst 66 % pensjon av sluttlønna når du fyller 65 år for alle. Gjennom at dagens regler for AFP i offentlig sektor videreføres sikres retten til å gå av ved 62 år med en AFP det går an å leve av.

Minuset er at det skal gjøres «nødvendige tilpasninger» med indeksering og levealdersjustering. Indeksering betyr at pensjonsnivået (i praksis grunnbeløpet) justeres med mindre enn lønnsstigningen. Levealdersjustering betyr at pensjonsnivået justeres etter antall år en forventes å være pensjonist. Om levealderen i Norge går opp, vil pensjonen bli mindre.

Det er viktig at fagbevegelsen ikke har bøyd av for det enorme presset fra regjeringen. Det viser styrken og kraften i en uavhengig fagbevegelse der medlemmene setter makt bak kravene fra grunnplanet. Gledelig er det også at LO ikke har opptrådt som nikkedukker for Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen, slik det skjedde i fjor under AFP-saken i privat sektor.

På forhånd håpet Stoltenberg ”at offentlig ansatte også ville få del i det gode pensjonssystemet Stortinget hadde vedtatt for privat sektor”. Vi syntes det var svært klokt av forhandlerne å si nei takk til dette tilbudet, som ville ført til store årlige tap for de som måtte gå av tidlig.

Det er trist at fagbevegelsen må sloss med en såkalt rød-grønn regjering om å beholde velferdsgoder. Stortinget trenger representanter som vil forsvare kravet om minst 66 % til alle framover.

Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus

FrP om El.bil-industrien

2009-05-31T23:04:00.000-07:00

I Aurskog-Høland er det 179 arbeidsløse, på Romerike 2000. Det bekymrer meg. Når det står en ferdig fabrikk med kunder nok, ser jeg en mulighet. Når Norge har utviklet en fremtidrettet teknologi ser jeg også et behov for å ta vare på den. Aspmyr/Fremskrittspartiet synes vi skal overlate dette til markedet, og vil ikke forstyrre det med statlige tiltak. Det er en markedsliberalistisk holdning som preger alle partiene på Stportinget og gjør de ute av stand til å gjøre effektive tiltak mot krisa.
Hvor skal folk bo mens markedet sier at vi ikke skal bygge boliger?
Hvor skal folk jobbe mens markedet sier vi ikke skal drive industri?
Hvorfor er hensynet til markedet viktigere en hensynet til folk for ”Fremskrittspartiet”?

Geir Christensen

Få el.bil-produksjonen i gang raskt

2009-05-31T23:03:00.000-07:00

Garantinstitutt for elbilindustrien (GIEL)!
Rødt utfordrer listetoppene i Akershus til å bli med å støtte kravet om at det opprettes garantiinstitutt for el.bilindustrien, og at det kommer raskt.
Det er stille i Think sine produksjonslokaler i Aurskog og fabrikken risikerer å bli solgt til utlandet. På tross av at alt er klart til produksjon og de har kjøpere til bilene. Finanskrisa betyr at bankene ikke er villig til å gi lån til innkjøp og produksjon.
Et garantiinstitutt er en statlig ordning som garanterer for lån frå kjøpekontrakt er inngått til bilen er levert. På den måten kan staten med liten risiko sørge for at produksjonen kommer i gang.
El.bilproduksjon er en fremtidsrettet industri som Norge og Akershus trenger.
Anniken Huitfeldt, Bård Vegard Solhjell, Dagfinn Sundsbø, Knut Aril Hargjerde, Borghild Tenden, Jan Tore Sander og Morten Høglund – hva gjør dere?

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Regjeringen har ikke stoppet privatiseringen av Jernbaneverket.

2009-05-21T10:53:00.001-07:00

Togkaoset henger sammen med privatiseringen som pågår.

Ågot Valle harselerer over innlegget til Anders Hamre Sveen (KK 13.mai) og ramser opp alle regjeringens fortreffeligheter. Sveen får svare for seg, men siden jeg arbeider i Jernbaneverket vil jeg gjerne kommentere påstanden om at regjeringen har stoppet privatiseringen hos oss.

Drift og vedlikehold av vår infrastrukturer er historisk gjort med egne ansatte. Bondevik 2 ved samferdselsminister Skogsholm fikk flertall for å avvikle dette helt, og å legge alt vedlikehold ut på anbud. Stoltenberg skryter av å ha stoppet dette. Når sant skal sies, var det Skogholm som satte på bremsene etter at planen skar seg fullstendig. Fagfolkene i jernbaneverket sluttet i stor målestokk, og få private hadde kunnskaper til å overta. Hun laget en vedlikeholdskrise og måtte fossro bort. Det var bare formalitetene som de rødgrønne rettet opp.

Har privatiseringen tatt slutt?

20 års ansettelsestopp merkes. På min gamle arbeidsplass, ledningsavdelingen i Ski, er det trappet ned fra 12 ansatte til 4 i dag, hvorav 2 forbereder sine 60årsdager. Du trenger ingen glasskule eller privatiseringsvedtak for å se at avdelingen er i ferd med å pensjoneres.

I 1985 var det ca 3100 vedlikeholdsarbeidere i banevirksomheten med under 600 administrativt ansatt. I 1999 var tallene 2000 vedlikeholdsarbeidere med 1200 administrativt. I dag er trolig ca 1000 i produktivt arbeid i sporet og ca 2000 administrativt ansatt.
Private overtar stadig støtte deler av arbeidet, også under de Rød-grønne.
Togkaoset i Norge er politisk vedtatt og er nøye knyttet sammen med konkurranseutsettingen av jernbanevirksomheten som vi har hatt siden 1996. Kaoset kom først i England etter det store privatiseringsprosjektet der. Fra en litt militær oppbygget komando-organisasjon er Jernbanesystemet omdannet til et markedsliberalistisk anbudsystem med svært mange aktører. Oppdelingen skjedde midt på 90-tallet. Ved anbud på vedlikehold ligger fortjenesten som kjent i å gjøre minst mulig av det du har forpliktet deg til.
Flere av de siste stoppene på trafikken kan direkte tilbakeføres til ”billigløsninger” knyttet til anbud:F.eks Sandvika 18. april faller kjøreledning ned på grunn av at utbygger, Balfour Beatty a/s har brukt for dårlige materialer.19 april hadde Norsk Jernbanedrift a/s anbud på ombygging av signaler på Oslo S. De tok gammelt signal ut av bruk, men fjernet ikke strømtilkopling slik at kabler kom i klem og laget jordfeil på Oslo S.Tidligere har firmaet Strukton Rail AS forårsaket flere nedkjøringer på Oslo S da isolasjonsavstandene mellom høyspentseksjoner de har bygd om ikke har vært tilstrekkelig stor og komponenter har blitt feilmontert i anlegget.
Regjeringen Stoltenberg har ikke stoppet privatiseringen. De har tatt seg mer tid og brukt mange hundre millioner på å bygge opp private aktører til å drive bygging og vedlikehold av jernbanen. De er altså dyktigere til å privatisere en Bondevik sitt bajasforsøk. Så er da Jens en langt dyktigere høyremann en Erna.
Siste nytt fra Stoltenberg er å ta ut Jernbaneverket i et pilotprosjekt for å innføre ”lønnsomhetsregnskap” i staten. Det betyr å måle jernbaneverket som en privat bedrift – avkastning på kapital - framfor samfunnsnytte. I et så komplekst system som jernbane med svært mye spesialkunnskap er anbud og konkurranse mer en sedvanlig dumt. Det blir mange kokker og usedvanlig mye søl. .

Skal pendlerne få levelige forhold og jernbanen kunne utnytte sitt miljøfortrinn trengs en grunnleggende organisasjonsendring:- Oppdelingen mellom forvaltning og produksjon må fjernes og administrasjonen forenkles.
- Klare ansvarsforhold må gjeninnføres. Den som tar beslutninger må ha ansvaret for resultatet (for trafikkantene).- Minst 500 administrativt ansatte må igjen settes til produktivt arbeid.- Vedlikehold gjøres i hovedsak av egne ansatte og anbud innskrenkes til supplement.
- Samfunnsnytte må være økonomisk målestokk for virksomheten

Skal privatisering stoppes, ikke bare gjøres mer dyktig, må nok andre koster inn en Jens sine komme i posisjon..Geir Christensen1. kandidat for Rødt i Akershus

Papirløse flyktninger

2009-05-17T12:20:00.001-07:00

Nils Mathisen skriver (Budstikka 28/4)om den forferdelige situasjonen at mange flyktninger kommer uten pass og papirer. Min far kom som flyktning uten pass og papirer. Han oppgav falskt navn da han kom. I fire år levde han med en løgn som en landløs eksilregjering oppfordret ham til å spre
Skulle han vært utvist og sendt hjem?
Landet var England, årstallet var 1941 og eksilregjeringen var den norske som ba alle som ble innrullert i Lingekompaniet eller Fallskjermstyrkene om å endre navnet slik at familiene hjemme ikke skulle bli utsatt for represalier hvis tyskerne fikk fatt i navn.

Skulle min far og andre Englandsflyktninger som f.eks. Max Manus bli behandlet som kjeltringer? Skal dagens flyktninger, som ofte kommer fra forhold adskillig mer brutale enn det som var i Norge da vi var okkupert, ha andre reaksjoner enn de vi selv fikk da vi trengte det?

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Nesoddmarka i fare

2009-05-17T12:16:00.000-07:00

Kommunestyret stemte ned å gjøre biologisk mangfold og vern av Nesoddmarka til et av spørsmålene som blir foreslått behandlet i rulleringen av kommuneplanen. Kommuneplanen er lagt ut på høring med frist for svar til 1. juli. Det er nå opp til høringssvarene om spørsmålet kommer inn i andre runde. Uten en verneplan kan Nesodden lett forvandles til mest asfalt og betong.

Med våre 61 kvadratkilometer er Nesodden norges 10 minste landkommune. Med våre 281 innbyggere pr. kvadratkilometer er vi blant de tettest befolkede, tettere en de fleste norske byer. Med dette som utgangspunkt har kommunestyret vedtatt:
- Å regulere områder med plass til ca 1500 boliger til boligbygging. (Mot Rødt sine ønsker)Når kommunen har regulert så kommer boligene når utbygger ønsker det.
- Sette i gang et omfattende arbeid for å få arbeidsplasser til Nesodden og herunder reguler betydelige arealer til næring i planen som kommer nå. (Med Rødt sin støtte.)

At dette vil bety betydelig press på friområdene i kommunen må en være politiker for å unngå å se. Bare i år har vi gjort 4 inngrep i det som regnes som marka. (ATV-bane, idrettsbanen på Fagerstrand, Bjørnemyrhallen og Barnehagen på Skoklefall.) Gode formål, men gjør vi slike inngrep hvert år, så er Nesoddmarka borte i løpet av noen 10år. Det spesielle med Nesodden er at det er langt til andre store skogsområder. Uten egne skoger vil innbyggerne miste viktige rekreasjonsmuligheter.

Vekst er dynamisk. Når boligene og arbeidsplassene er der så må infrastuktur, skoler, kulturbygg, sykehjem osv bygges. Og når det ikke er plass andre steder så må vi bare… Uhemmet vekst er ikke et gode. Vi må tenke kvalitet framfor kvantitet, og begrense vekst til det som trengs for å gjøre Nesodden til et sosialt og miljømessig bedre sted å bo.

Rødt utfordrer alle som er opptatt av å bevare Nesodden sitt grønne særpreg til å være med å få kommunestyret til å tenke litt lenger en nesa rekker.

Geir Christensen

Togkaoset - og blå stær.

2009-05-12T04:46:00.000-07:00

Isak Oksvold, Venstre, bommer på virkeligheten i innlegget: Togkaoset – sosialisme i praksis i Østlandets Blad 30. april. Myten er at offentlige ansatte er monopolansatte som gjør dårlig jobb. Den politiske sykdommen Blå Stær gjør at hans grep om virkeligheten blir dårlig.

Arbeidere i Jernbaneverket produksjon m.m. kan ikke dra til en skrue uten vedlikeholdskontrakt og kontonummer å føre det på. Forvaltningsdelen styrer alle pengene og deler ut kontrakter til statsansatte og private firma etter EU-reglene om konkurranse. Dette har vært systemet siden 1996.

Trøbbelet med anbud er at de som får anbudet ikke har noe ansvar for helheten i jernbanesystemet, bare for kontrakten. Fortjenesten ligger i å gjøre minst mulig..

Flere av de siste stoppene på trafikken kan direkte tilbakeføres til ”billigløsninger” knyttet til anbud:
F.eks Sandvika 18. april faller kjøreledning ned på grunn av at utbygger,
Balfour Beatty a/s har brukt for dårlige materialer.
19 april hadde Norsk Jernbanedrift a/s anbud på ombygging av signaler på Oslo S. De tok gammelt signal ut av bruk, men fjernet ikke strømtilkopling slik at kabler kom i klem og laget jordfeil på Oslo S.
Tidligere har firmaet Strukton Rail AS forårsaket flere nedkjøringer på Oslo S da isolasjonsavstandene mellom høyspentseksjoner de har bygd om ikke har vært tilstrekkelig stor og komponenter har blitt feilmontert i anlegget.

For å få togkaos som følge av slike feil til å skyldes ”sosialisme” som i Oksvolds hode er lik offentlig ansatte som har monopol, skal du være usedvanlig indoktrinert og unngå å undersøke fakta.

Det er ikke riktig at Venstre har planlagt å si opp alle vedlikeholdsarbeidere, skriver Oksvold. Det gjorde faktisk den forrige regjeringen, og så mange sluttet at det ble krise i vedlikeholdet før Skogsholm måtte sette på bremsene. Venstre gjentok akkurat i TV-debatt at de ønsket å skille ut produksjon til eget aksjeselskap nå igjen.

Nå koster det litt over 500 kroner timen å leie Jernbaneverkets ansatte til sikkerhetsoppdrag. På privat side nærmer prisene seg 1000 kroner timen. Allikevel har de private gode tider og flust med oppdrag. Med ansettelsestopp som for mange avdelinger har vart i nesten 20 år har ikke Jernbaneverket engang mannskaper til å ta jobber selv om de er betydelige under det private i pris.

At Jernbaneverket har egne ansatte fungerer likevel til at det kan holdes et visst press på prisene i markedet.
Når Venstre vil fjerne resten av de jernbaneansatte arbeiderne vil denne muligheten for priskontroll bli borte. Venstres forslag skaper altså ikke konkurranse, men fjerner en part og legger mulighetene til rette for at flere private bedrifter kan erobre monopolsituasjoner.

I jernbanevirksomhet er vi usedvanlig avhengig av at den ene hånda vet hva den andre gjør. Nå opplever vi mange kokker og svært mye søl. En langt større andel egne ansatte for å holde det grunnleggende vedlikeholdet og ombyggingsoppdrag unna anbud ville blitt atskillig billigere.

Sykdommen Blå Stær angriper mest økonomer og politikere som lever i ensidige miljøer med mye propaganda og papirer og med lav kunnskap om praktisk arbeid. Den hemmer synsevnen så mye at gamle propagandabilder kommer på netthinnen uansett hva som er foran deg. Når slike mennesker får politisk makt kan de med gode intensjoner bidra til å sløse med offentlige midler og hjelpe fram profitører som snylter på skattepengene våre.

Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus

1. mai tale i Asker

2009-05-09T09:54:00.000-07:00

Pensjon

Jeg har 61 lønninger igjen til pensjon, dersom ikke pensjonsforliket på Stortinget presser gjennom tariffendringer som tar fra meg den muligheten.

Jeg har aldri før bekymret meg for pensjonstiden. Med 66% lønn, særaldersgrense, og en brukbar uførepensjonsordning har vi hatt en velferdsordning som har gitt trygghet. Hvor lenge du klarer å klatre i master (eller jobbe nattskift) vet en jo aldri, så sikkerheten er viktig.. Derfor er solidarisk system hvor alle får så de klarer seg viktig for meg og alle med tunge jobber du ikke vet hvor lenge du holder ut i.

Det såkalte pensjonsforliket på Stortinget tenker helt annerledes. Sikkerhet og fellesansvar skal erstattes av sparesystem hvor du skal få igjen etter hvor mye du har betalt inn. Ingen solidaritet. Høy lønn og god helse så får du høy pensjon. Lav lønn og eller dårlig helse gir lav pensjon.

Forliket tar heller ikke hensyn til at det er forskjell på folk, men skal ”stimulere” til å stå lenger i jobb. Nå kan du ikke stimulere bort en ødelagt rygg, eller annen uførhet så virkeligheten er å premiere god helse.

Det er dramatiske forskjeller på folk
Prester (Og gjetter jeg på en svært lik yrkesgruppe – politikere) lever lengst i snitt til over 80
Kokker og renholdsarbeidere kortest – i snitt knapt over 70.
Når pensjonsordningen lukker øya for dette og sier at alle skal jobbe lengst mulig så får noen ytterst få kokker og renholdsarbeidere en valgmulighet. De som ikke er utslitt når de er 62 kan også velge å gå av med AFP og bli fattige – bli fratatt svært mye pensjon.
Skulle du ha god helse kan du jobbe til du blir 70 – til din dødsdag og ikke få pensjon i det hele tatt.
Prester og politikere derimot, kan jobbe så lenge stemmebåndet og rumpa holder. De får et valg. De kan gå av på 70, få opp mot 100% pensjon og leve 10 rike år. Eller gå av enda før å få 18 nokså rike år.

Jeg behøvde ikke å gjøre pensjonsspørsmålet til et klassespørsmål sa en av Akershus arbeiderparti sine sekretærer til meg . Å ja vel nei. Er det noe som er et klassespørsmål så er det pensjon.
Pensjonsreformen er helt i ånden til Sherifen av Nottingham. Den er et brutalt ran av arbeidfolk og en gavepakke til de som flytter oppå og ikke sliter seg ut.

I dette tariffoppgjøret står det om de offentlige pensjonene. Her skal vi tilpasses pensjonsforliket og dets krav om 20% innsparinger. Samtidig skal ordningen med minst 66% bruttolønn videreføres. Dette er rett og slett ikke mulig. Her er uforenlige krav satt opp. Jeg oppfordrer dere til å lese det med liten skrift i oppgjøret som kommer nøye.
Vi skal ikke ha omtrent 66%, ikke gjennomsnittlig 66% ikke 66% for de som orker å stå til pensjonsalder. Alle skal ha minst 66% av sluttlønnen. Dersom ikke oppgjøret er helt tydelig på det så stem nei.

Og ikke minst. Kanskje du skulle sørge for at det kom noen andre på Stortinget enn FrP som sier Nei til pensjonsforliket. Noen som faktisk mener at pensjon skal være et solidarisk system som sikrer alle en verdig alderdom. Som ikke mener at de som er dårlig lønnet eller har dårlig helse skal straffes med fattigdom som pensjonister. Da finnes bare Rødt som alternativ. Dette kommer jeg tilbake til.

Et mer brutalt samfunn.

Norge har hatt mange gode år. De aller fleste av oss har fått bedre råd, statskassa renner nesten over og næringslivet har gått på høygir. Det skal god rygg til å bære gode tider.

Allikevel opplever vi at brutaliteten i Norge øker. Et eksempel er Rødt sin andrekandidat i Akershus 20 år gamle Linda Strandmyr som skulle stått her i dag. Hun ble i påsken banket opp av 6 unge gutter utenfor en pub i Oslo. De lot sitt hat gå ut over noen de opplevde som et ”lovlig” offer for sitt opparbeidete sinne. En lespe kan du ta ut hatet ditt på en frustrert lørdagskveld.

Mobbing i skolen har økt med 30% de siste 10 årene. Økende intolleranse, f.eks slik vi ser det i forhold til flyktninger og flyktningemottak i Bærum er påtagelig.

Bak dette ligger en uro som vokser i befolkningen. Med god grunn. Samfunnets spilleregler endrer seg. Endringene kommer ovenfra.

Det er ikke lenger bra nok å gjøre som Prøysen sa i griskokkvisa – gå trøstig inn i bingen å slå til mat i åt grisom. Alt slaks ærlig arbeid er ikke bra nok.

Nå har vi en ny moral i ledelsen for Norge

Du skal starte aksjeselskap. Gjerne få noen litauer hit til å jobbe 12timersdag for deg og snyte dem for en i utganspunkte dårlig lønn etterpå. Da får du får råd til båt med enda ett flydekk.

Og du blir et forbilde i kreativitet og skaperkraft.

Når makta i Norge, Røkke, Banksjefene, Siv Jensen, Erna Solberg har som ideal å griske og svindle til seg rikdom og å utnytte sine medmennsker så betyr det at samfunnet blir mer brutalt. Så betyr det at denne tankegangen brer om seg også i andre lag av befolkningen.

Norge har ikke tålt de gode tidene og står derfor dårlig rustet til å klare de dårlige som det ser ut som ligger foran oss.

Finanskrise og andre kriser

Finanskrisa begynner nå for alvår å gi økt ledighet i Akershus. Den er en overproduksjon- og systemkrise i kapitalismen.

Nesten hele det politiske systemet sloss aktivt for å bevare det økonomiske systemet som bygger på dette menneskesynet – markedsliberalismen (kapitalismen).

Når finanskrisa var i gang i fjor vår fremmet Kristin Halvorsen forslag om å øke oljefondets aksjeinvesteringer fra 40 til 60%. For å bidra til å stimulere markedet. Bankvesenet kollapset og var ikke lenger var i stand til å låne ut penger. Da går ikke staten inn å løste oppgavene bankene ikke klart Nei de reddet banksjefene fra sin egen kollaps. En fattig faen som ikke skikker sitt bo, som ikke klarer huslånet han blir slått konkurs og må leve på gjeldsordning som fattigmann i mange år. Banksjef Rune Bjerke kjører i realiteten DNBNor ut i konkurs og sølte bort noen 10talls miliarder i spekulasjoner. Han blir ikke satt på gjeldsordning. Over 100 milliarder er sprøytet inn i bankene for at de skal overleve og ”markedet fungere”. Det gjør at banskjefene beholder sine astronomiske lønninger, selv om de ikke får økt dem enda mer akkurat nå, og at DNBNor sitt nye bankpalass i Bjørvika. Men å tro at bankene dermed skal drive sosialhjelp overfor kriserammet industri er i beste fall blåøyd.

Rødt vil ikke redde banksjefene, vi vil redde arbeidsplasser. Da må krisepenger kanaliseres rett ut til de som trenger det. Til industri som trenger det med stramme vilkår. El.bilprodusenten Think i Akershus er et eksempel på framtidsrettet industri regjeringen burde hjelpe, men som vi nå riskerer flyttes utenlands. Og til kommunene, som bare har fått smuler som syselsettingstiltak.

Det er trist at en såkalt Rød/Grønn regjering legger seg flat for markedskreftene og bruker all sin energi på å redde kapitalismen.

Finanskrisa, særlig i Norge, er blåbær. De store internasjonale krisene er

- Miljøkrisa som truer med å ødelegge mye av livsgrunnlaget.
- Matvarekrisa som gjør at antallet sultende mennesker i verden er i ferd med å øke fra 1 milliard til 2 milliarder.

Norge er en av USA sine mest nyttige idioter i internasjonal politikk. Vi deltar lydig med å hjelpe verdensbanken/USA å tvinge fattige land til å åpne seg for internasjonal kapital og derved legge til rette for den matvarekrisa vi ser nå. Når USA går til krig mot Irak og Afghanistan for å sikre sin verdenskontroll med oljeressursene er vi villig med på lasset. Stortinget ofrer villig og enstemmig sine soldater for å hjelpe til med dette.

Bryt enstemmigheten

I forhold til krisene er det svært viktig å bryte enstemmigheten på Stortinget. Det er viktig at alternativene til å fortsette dansen rundt gullet kommer frem:

Stortinget sier: Hjelp markedet

- Øk andelen av oljefondet som settes i aksjer
- Hjelp banksjefene til å fortsette spekulasjonsøkonomien
- Be folk bruke sparepengene i markedet

Rødt svarer: Ut av markedet

- La oljefondet ligge under Nordsjøen
- Overta bank-konkursboene og ta statlig styring med finansene
- Sett i gang tiltak utenfor markedene, som for eksempel sosial boligbygging i stor målestokk

Stortinget sier : Hjelp til med utbyttingen av fattige

- Støtt Telenor i Bangladesh mot krav om tilbakekjøp fra de lokale partnerne.
- Støtt Statoil sine investeringer mot Venezuelas forsøk på nasjonalisering
- Still krav til privatisering overfor fattige land i WTOforhandlingene

Rødt svarer: Støtt landenes rett til å utvikle seg sjøl mot imperialistisk utbytting

- Gi telenettet i Bangladesh tilbake til lokale partnere
- Forsvar alle lands rett til å styre sine egne naturressurser
- Bryt med WTO og si opp EØSavtalen.

Stortinget sier: Mer krig og undertrykking

- Mer aktive i krigshandlingene i Afghanistan
- Støtt Israel med investeringer og våpen
- Støtt Schengen og ”festning Europa”

Rødt svarer: Ut av krigene og demokratiser

- Hent soldatene hjem fra Afghanistan
- Forby våpensalg og handel med Israel
- Bekjemp Schengenavtalen, åpne grensene

I motsetning til partiene på Stortinget mener Rødt at de krisene vi nå opplever både når det gjelder finanser, miljø og matpriser viser at kapitalismen som system er modent for å kaste på skraphaugen. Et system med folkelig kontroll, der hensynet til miljø, ressurser, en rettferdig fordeling og de virkelige behovene til folk må komme i stedet. Det er det vi kaller sosialismen.

Hvordan bekjempe FrP

Talere etter meg vil snakke om behovet for å slippe en Høyre/FrP regjering etter valget til høsten. Selv om dette bare er et – og antakelig det minst sansynlige – av 7 mulige regjeringskonstelasjoner til høsten er det viktig å unngå.

Spørsmålet er hvordan vi møter FrP. Da er det viktig å ha noen noen fakta klart i hode:

FrP er norges nest største Arbeiderparti med stor oppslutning blant arbeidsfolk, særlig i privat sektor. Mange – antakelig et flertall av FrPs velgere står til venstre for regjeringen i velferds/klassespørsmål. De ønsker bedre sykehjem, bedre pensjonsordning, reversert sykehusreform osv.

Hvordan skal disse taes fra FrP

- Når regjeringen inngår ett pensjonsforlik med alle partier untatt FrP som er det eneste partiet som kritiserer pensjonsforliket og høres ut som om de vil ta vare på gode pensjonsordninger. Vi som står her vet at dette er falsk retorikk, og at FrPs pensjonsalternativ – minstepensjoner og ellers privat – er enda verre. Men arbeidervelgerne til FrP vet ikke det. Og de får ikke vite det, når tilsynelatende alle andre politiske retninger snakker varmt for en svært arbeiderfientlig reform.
- Uuten at det finnes stortingspolitikere som kan stå fram med et skikkelig alternativ.
- F.eks det enkle kravet om minimum 66% pensjon av sluttlønna til alle.
- Når jeg kritiserer Stortinget for den historisk dumme vedtaket fra mars i fjor om å øke aksjeandelen i oljefondet til 60% så svarer FrP meg flott i Akershusavisne at de stemte mot. Det er også sant og den eneste opposisjonen på Stortinget mot den rådende politikken til regjeringen.
-
Det er stor misnøye med regjeringen fordi den lefler for mye med makredskreftene , kapitalistene og tar for lite hensyn til arbeidsfolk. At denne misnøyen i så stor grad går til FrP er tragisk.

Det er en tung utfordring for oss sosialister. Vi må skape et venstrealternativ som fanger opp denne misnøyen. Det er den eneste muligheten for å stoppe FrP.
Rødt er det beste utgangspunktet. De stedene Rødt har politisk styrke, som Oslo og Nesodden hvor jeg kommer fra, er FrP betydelig svakere enn på landsbasis.

Derfor er min oppfordring:

Bli med å skape et sosialistisk alternativ som kan ta misfornøyde arbeidervelgere fra FrP
Sørg for at Rødt kommer på Stortinget.

Togkaoset - markedsliberalismens pris

2009-05-04T11:00:00.000-07:00

Mange pendlere sliter med togkaoset som oppstår med ujevne mellomrom rundt Oslo. I mange land kan du stille klokka etter togene. Togkaoset i Norge er politisk vedtatt og er nøye knyttet sammen med konkurranseutsettingen av jernbanevirksomheten som vi har hatt siden 1996. Kaoset kom først i England etter det store privatiseringsprosjektet der.

Fra en litt militær oppbygget komando-organisasjon er Jernbanesystemet omdannet til et markedsliberalistisk anbudsystem med svært mange aktører. Nesten ingen har ansvaret for noe annet en å tjene penger. Ved anbud på vedlikehold ligger fortjenesten som kjent i å gjøre minst mulig av det du har forpliktet deg til. Samferdselminister Skogsholm (V) prøvde i 2005 å si opp alle vedlikeholdsarbeidere i Jernbaneverket for at også de som nå har et slags internt anbud skulle bort. Det utviklet seg til et sammenbrudd i vedlikeholdet så raskt at hun måtte stoppe prosessen etter bare noen måneder. Antallet fagfolk ble dramatisk lavt.

Jernbaneverket er delt i forvaltning(eier) og produksjonsdeler med et stadig økende antall organisasjonsledd. Stadig mer tid brukes på krangler mellom avdelinger som alle prøver å fraskrive seg ansvar og dytte arbeidet over på andre. Stadig mindre produktivt arbeid gjøres.

Oppdelingen skjedde midt på 90-tallet. Statistikk over hvor mye skinner, sviller, sporveksler, kontaktledning og signalanlegg som byttes viser at produksjonen stupt dramatisk. Bytte av skinner sank fra ca 44 km årlig til ca 10 km årlig som eksempel.

I 1985 var det ca 3100 vedlikeholdsarbeidere i banevirksomheten med under 600 administrativt ansatt. I 1999 var tallene 2000 vedlikeholdsarbeidere med 1200 administrativt. I dag er trolig ca 1000 i produktivt arbeid i sporet og ca 2000 administrativt ansatt.

I et så komplekst system som jernbane med svært mye spesialkunnskap er anbud og konkurranse mer en sedvanlig dumt. Nå må vi gjenreise Jernbanen som en totalorganiasjon med avdelinger som har ansvar for resultatet. I steden fortsetter privatiseringstenkingen. Produktiviteten synker og systemet forbedres lite tross økt pengetilførsler. Pengene går rett gjennom og ned i lommene på private profitører.

Skal pendlerne få levelige forhold og jernbanen kunne utnytte sitt miljøfortrinn trengs en grunnleggende organisasjonsendring.

Oppdelingen mellom forvaltning og produksjon må fjernes og adminstrasjonen forenkles. To organisasjonsledd – sentral forvaltning og lokal driftsavdeling er nok.
Klare ansvarsforhold må gjeninnføres. Den som tar beslutninger må ha ansvaret for resultatet.
Minst 500 administrativt ansatte må igjen settes til produktivt arbeid.
Vedlikehold gjøres i hovedsak av egne ansatte og anbud innskrenkes til supplement.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Hvor mange liv må gå tapt?

2009-04-18T11:03:00.001-07:00

En norsk offiser er drept i Afghanistan, fredag 17.04, muligens av en selvmordbomber. – Dette gjør det enda tydeligere at Norge må hente soldatene hjem. I dag deltar vi i en okkupasjon i Afghanistan som verken Norge eller det afghanske folk er tjent med. – Mine kondolanser går til familien til den omkomne.
Anne Grete Strøm Erichsen tar nyheten med åpenbar sorg. Men som forsvarsminister er hun medansvarlig for at norske soldater blir brukt i en imperialistisk okkupasjon som sprer krigens vold og ulykke til stadig nye områder. Hun er medansvarlig for at norsk vernepliktig ungdom utsettes for systemisk propaganda for deltakelse i en håpløs krigføring som mest kommer gamle mafiøse krigsherrer til nytte. Hvor store tap er Strøm Erichsen forberedt på å godta?
Rødt krever at norske styrker trekkes ut av Afghanistan.

Geir Christensen
1 kandidat for Rødt i Akershus til stortingsvalget

Arbeiderpartiet sløser bort oljepengene, ikke Rødt

2009-04-18T10:59:00.000-07:00

Men bruke dem, det vil de. Slik skriver Thomasgård (AP) i ett tilsvar til bl.a. mitt innlegg med kritikk av at 633 milliarder av vår oljeformue ble tapt på børsen i 2008. Her stod alle stortingspartiene så godt som samlet bak å spille med oljeformuen vår. Rødt ba for over et år siden regjeringen trekke pengene ut av børsen. I denne situasjonen har en AP-leder nerver til å kritisere Rødt for å ville bruke for mye av oljepengene. Samt å kalle det ekstremisme å ville bremse utvinningtakten å la mer av formuen vår forbli under Nordsjøen? Det er vel omtrent som å kalle det ekstremt å kjøre i under 130 på motorveien. I den reelle politikken er både AP og FrP markedsliberalistiske partier som står sammen om det aller meste. Det er riktig at AP på 70-tallet var en pådriver for å bygge opp en nasjonal oljeindustri og for å ta nasjonal kontroll med olja slik land som f. eks Venezuela prøver å gjøre nå. Siden den gang har Statoil blitt privatisert og lagt på børs etter forslag fra AP.. Statoil arbeider seg inn i en rekke land for å drive samme imperialistiske utbyttingspolitikk som selskapet en gang ble laget for å beskytte Norge mot. 70-tallets sosialdemokratiske politikk blir brukt som argument for å støtte AP i dag. Men AP i dag har forlatt de tiltakene som skapte rikdommen vår og slått seg på markedsliberalisme. Politikken fra 70-tallet, mens AP enda hadde planer om samfunnsbygging, var bl.a.: - Bruke oljepengene til å bygge Norge, ikke til å spekulere på børsen med. - Arbeide for lands rett til å styre sine egne (olje)ressurser og ikke la seg bli utnyttet av griske internasjonale selskaper. Hvis du støtter dette kan du nok ikke stemme verken Arbeiderpartiet eller FrP. Da er nå Rødt eneste alternativet.

Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus