I det programmet som siste SV-landsmøte vedtok, kan vi lese om "USA, som i dag er den største trusselen mot verdensfreden". Likevel har SV i de siste 4 årene ment at det er riktig av Norge med okkupasjonsstyrker i Afghanistan. Bare en norsk offiser har mistet livet fordi andre NATO-land har tatt den delen av krigen hvor tapstallene er høyest. Nå sender regjeringen spesialstyrker for "å bidra til forsvaret av Kabul".
Det er grunn til å se på noen av merkesteinene SV har passer på veien dit:
Desember 1995: SVs fraksjon i Utenrikskomiteen på Stortinget erklærer "at NATO-samarbeidet forblir ankeret i norsk sikkerhetspolitikk".
Mars 1999: SV sier JA til norsk krig mot Jugoslavia. Med to presise setninger på landsmøtet slår partileder Kristin Halvorsen knockout på krigsmotstanderne: "Problemet for dere er ikke at Erik [Solheim] er for krigen. Problemet for dere er at jeg er enig med Erik."
12. september 2001, sier Kristin Halvorsen og resten av den utvida utenrikskomiteen i Stortinget JA til at NATO for første gong skulle ta i bruk Artikkel 5 i NATO-pakta. De forplikter Norge til militær gjengjelding som svar på terroraksjonene i USA dagen før. SV erklærer krig før de veit hvem de skal føre krig mot.
11. april 2002: E enstemmig forsvarskomité sier ja til å sende soldater til Afghanistan. SVs Bjørn Jacobsen er enig med resten av forsvarskomiteen om at "norske allianseforpliktelser gjør det nødvendig at Norge bidrar til kampen mot internasjonal terrorisme. Komiteen støtter Regjeringens syn på at merutgifter knyttet til Forsvarets terrorberedskap og internasjonal deltakelse som det redegjøres for i proposisjonen, må dekkes ved økning av statsbudsjettet for 2002." SV stemte samtidig mot bevilgningene til den delen av norske styrker som ble satt direkte under amerikansk kommando.
6. august 2005: Jens Stoltenberg seier til Dagsrevyen at "SV har gjort det klart at de ønsker å bygge videre på medlemskapet i NATO".
Etter at USA i 2005 bad NATO å overta det militære ansvaret i hele Afghanistan har regjeringa trappet opp den norsk NATO-innsatsen.
I dag er det lett å se at Erik Solheim og Paul Chaffey markerte en framsynt kursendring da de for 11 år siden erklærte på vegne av SV "at NATO-samarbeidet forblir ankeret i norsk sikkerhetspolitikk". Kan vi si at den kursendringa er nesten fullført nå, etter at nestleder Audun Lysbakken sist onsdag kvitterte ut norske spesialstyrker til "forsvaret av Kabul" med å si til Dagsrevyen at "SV tjener mer på å sitte i regjering enn på å la være".
Rundt 4000 sivile Afghanere ble drept under de anslagsvis 2000 bombetoktene NATO gjennomførte i 2006 i følge Senlis Counsil. Hvor mange med hilsen fra Norge vet vi ikke. At innsatsen hjelper USA til å frigjøre styrker til krigen i Irak vet vi.
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
Thursday, February 15, 2007
I fremmede makters tjeneste.
Høyre og Frp liker ikke at regjeringa legger seg bort i hvor de norske styrkene skal slåss.
I Grunnloven kan vi lese: «Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. .... Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, ....uden Storthingets Samtykke.»
Er de nevnte partier mer lojale mot USA enn mot Norges grunnlov?
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
I Grunnloven kan vi lese: «Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. .... Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, ....uden Storthingets Samtykke.»
Er de nevnte partier mer lojale mot USA enn mot Norges grunnlov?
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
I fremmede makters tjeneste.
Høyre og Frp liker ikke at regjeringa legger seg bort i hvor de norske styrkene skal slåss.
I Grunnloven kan vi lese: «Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. .... Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, ....uden Storthingets Samtykke.»
Er de nevnte partier mer lojale mot USA enn mot Norges grunnlov?
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
I Grunnloven kan vi lese: «Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. .... Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, ....uden Storthingets Samtykke.»
Er de nevnte partier mer lojale mot USA enn mot Norges grunnlov?
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
Tuesday, February 13, 2007
Hva betyr en RV-liste? Et møte med Aurskog/Høland SV
utbre RV. Trusselen om å se Siv Jensen spasere inn på statsministerkontoret i 2009 er et slikt spørsmål. Å samle kreftene kan bære en god ide hvis det stopper henne. Problemet er at nærsynthet rundt egen svakhet kan føre til det motsatte. Et usynlig RV er den beste gavepakken Siv Jensen kan få. Hvordan kan jeg påstå det? Her kommer analysen:
FrP koden er enkel
FrP tar fatt i virkelige problemer og sier sannheten om dem på godt norsk. Fordi de er de eneste som sier sannheten om saken blir løsningene ikke sjekket noe særlig. Og FrP blir partiet for arbeidsfolk. Noen eksempler:
1. Med vår oljeformue finnes det ikke noe velferdsproblem som ikke enkelt kan løses. Oljepengene kan brukes og vi har råd både til eldreomsorg skoler og pensjoner. De partiene som sier det motsatte er hyklere som juger for å
rappe godene fra folk.
2. Strømprisene med det nye regimet er for jævlige. Regjeringens politikk er forkastelig.
3. Boligprisene er for jævlige. Regjeringens politikk er forkastelig.
Alle eksemplene er lette omskrivinger/forkortinger fra leserbrevene i Romerike Blad i høst.
Fortsett, så har du FrP for folk flest. Poenget er at hele det politiske etablishamentet sier til folk at nei - FrP tar helt feil. Uansett hvor godt du argumenterer mot FrPs løsninger, blir du ikke trodd dersom du er uenig i disse enkle sannhetene. Her er SVs problem. SV kan ikke si at oljepengene kan brukes og velferdsproblemene løses.
Regjeringens politikk er ikke det. SV kan ikke si at mangelen på sykehjemsplasser skyldes at finansministeren er en ondskapsfull politiker som stæler fra de gamle for å hjelpe Statoil å rappe oljeverdiene fra fattige land, for å bruke FrP-språk.
SV kan ikke si at de høye strømprisene skyldes en forferdelig markedsliberalistisk politikk med å gjøre norsk strøm til en vare på det europeiske markedet. Det er en politikk de i sin tid stemte for og som regjeringen har erklært skal fortsette fordi EØS-avtalen ligger fast. Da er de uten konstruktive løsninger. Og SV svarer ikke på FrPs 10-15 leserbrev om saken i høst
Da kan de heller ikke si at FrP sin løsning - lavere energiskatt – ikke hjelper en dritt. (Når Akershus Energi kan selge strømmen dyrt i Europa så bestemmer markedet i Europa prisen og skatten avgjør bare hvor mye av
profitten staten får. Mindre skatt gir fortjeneste rett i lomma på eierne, ikke en øre til kjøperne.
Boligprisene har samme logikk.
Å sitte i regjering gir SV en hånd på rattet. Det har noen fordeler. Men bakdelene - kamelene som følger med - har skadelige bivirkninger. En av dem er at du blir ansvarlig for regjeringens politikk og ikke kan ta igjen på mange av FrPs angrep.
Det finnes bare en måte å stoppe FrP på. Det er å gripe fatt i samme problemstillinger som irriterer folk og gi virkelige løsninger. Her er ett synlig RV som klarer å snakke norsk avgjørende. Det viktige - og for meg
skremmende - er at det ikke finnes andre politiske krefter som kan ta kampen med FrP på arbeidsfolk sine premisser. Det er et tungt ansvar som jeg tynt ber om hjelp til. Alle offentlige stemmer som kan ta tak i dette betyr noe.
Bortkastet med RV?
Å brøyte nytt RVland er tungt. Veien til mandat er lang. Har det noen hensikt. Er ikke risikoen for å skade SV større enn muligheter for at RV-lista skal bety noe? Noen argumenter mot dette:
1. Stemmekunnskap er viktig. Alle RV-velgere har ikke SV som andrevalg. Faktisk under halvparten. Alternativet for mange er hjemmesitting. Ellers vil både AP, FrP og V få stemmer.
2. RV med i valgdebatten har andre virkninger enn RV-stemmer. - FrP vil få større vansker med demagogien sin. Det vil demme opp for stemmeflukt fra særlig AP til FrP.
- Sosialistiske alternativer vil kunne bli reiset med større tyngde. Det vil gjøre partier som oppfattes som sosialistiske partier mer attraktive.
-Mange som vil synes synspunktene våre er fornuftige, vil likevel nøle med å gå så langt som til å stemme på oss. Særlig SV vil høste av det.
RV i lokalvalget vil altså ha vesentlig betydning ut over stemmene vi får. Vi vil virke inn på styrkeforholdet mellom de andre partiene. Sånn sett mener jeg sannsynligheten for at RV-liste vil styrke AP og SV er mye større
enn at SV vil tape.
La oss være konkrete. I Aurskog-Høland vil RV sannsynligvis få mellom 40 og 200 stemmer. Under halvparten av disse (mellom 15 og 90?) vil vi hente fra SV. Med vår deltagelse vil vi forhåpentligvis lage trøbbel for FrP sin
parademarsj. Hvor mange kan vi hindre i å stemme FrP? Hvor mange vil møte synspunktene våre med sympati men ende opp med AP eller SV tross alt i stedet? Antakelig flere.
Å lage RV kan føles som å gå ut i skogen aleine, som litt ørkesløst. Men det har faktisk omfattende politisk virkning.
Geir Christensen
Thursday, January 25, 2007
En moderne Follobane
Jernbanesporet som planlegges mellom Oslo og Ski er tilpasset forrige århundres behov. Uten høyere hastigheter vil Jernbanen ikke bli konkurransedyktig på avgjørende områder.
Sporene mellom Oslo og Ski er overbelastet og nytt dobbeltspor er nødvendig for å kunne øke trafikken. Follobanen kommer. Men togspor/trasseer blir liggende i hundre år. Rammene Jernbaneverket har fått politisk gjør sporet foreldet før det er påbegynt.
De trafikkmengdene en moderne Follobane kan overta er:
- Avlaste motorveiene fra pendlere fra Ytre Follo og Østfold.
- Få trailerne til og fra Europa bort fra E6/E18 og inn på tog.
- Få forurensende fly- og båttrafikk til Danmark over på spor og store mengder biltrafikk til Göteborg, Sør-Sverige og Danmark over på tog.
- Få ryddet nåværende trase for langdistansetog slik at lokaltrafikken kan få flere avganger.
Avgjørende for å få fjerntrafikk(både gods og person) er hastighet. Europeiske erfaringer tilsier at ca 90 % av reisende velger tog framfor fly når reisetiden fra sentrum til sentrum blir under 3 timer. For godstransporten er også leveringshastighet og punktlighet avgjørende. Her er forbindelsen mellom Oslo og sentraleuropa ett nøkkelspørsmål. Oslo-Ski er starten på togturen til København. Sporet skal spille en rolle for alle. Om togturen til Kolbotn tar 10 eller 15 minutter avgjør lite. Her er antall avganger avgjørende. Om toget til København tar 3 eller 7 timer, derimot er avgjørende for folks valg av transportmiddel. Å bygge en ny linje som ikke planlegger for denne trafikken vil være tragisk.
Daværende samferdselsminister Opseth (AP) fikk stoppet all planlegging av høyhastighetstog i Norge. Han fikk politisk oppslutning om å satse på fly og vei. 34 år etter at Frankrike åpnet den første strekningen for TGV-tog med marsjfart på 300 km i timen og etter at snart alle land i Europa er godt i gang med utbygging av høyhastighetstog, er endelig utredning av høyhastighetsalternativ for strekningen mellom Oslo og Göteborg vedtatt. Strekningen Göteborg - København er for lengst under bygging og vil stå ferdig lenge før det nye sporet mellom Oslo og Ski. Sverige har allerede satset mye over 100 milliarder på å bygge nye høyhastighetslinjer.
De planene som foreligger for Oslo-Ski er ikke sett i sammenheng med høyhastighetsutredningen. Det må de bli.
Hastighet på 300 km og reisetid ned mot 6 minutter mellom Oslo og Ski vil bety at banen ikke bare vil trekke pendlertrafikk men være starten på å få langdistansetrafikken bort fra veiene og luften. Sammenkoplingsprosjektet på Kolbotn må i tilfelle sløyfes og sporet må for de meste legges i tunnel. Jeg tror det blir ett lite tap sammenlignet med den reduserte bilplagen og økte framkommeligheten dette vil bety for beboerne i området.
Når Oslo-Ski ble elektrifisert rundt 1930 ble kjøreledningen planlagt for hastigheter på 50 km i timen. At planleggerne den gangen ikke forutså at dette vil skape problemer rundt 1980 når togene hadde toppfart over 100 km og anlegget var 50 år gammelt, er forståelig. For reisende i Follo fikk denne kjøreledningen beklagelige konsekvenser. At politikerne beordrer utbygging i 2010 etter hastigheter og krav som forlengst er gammeldags finnes ingen unnskyldning for.
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
Sporene mellom Oslo og Ski er overbelastet og nytt dobbeltspor er nødvendig for å kunne øke trafikken. Follobanen kommer. Men togspor/trasseer blir liggende i hundre år. Rammene Jernbaneverket har fått politisk gjør sporet foreldet før det er påbegynt.
De trafikkmengdene en moderne Follobane kan overta er:
- Avlaste motorveiene fra pendlere fra Ytre Follo og Østfold.
- Få trailerne til og fra Europa bort fra E6/E18 og inn på tog.
- Få forurensende fly- og båttrafikk til Danmark over på spor og store mengder biltrafikk til Göteborg, Sør-Sverige og Danmark over på tog.
- Få ryddet nåværende trase for langdistansetog slik at lokaltrafikken kan få flere avganger.
Avgjørende for å få fjerntrafikk(både gods og person) er hastighet. Europeiske erfaringer tilsier at ca 90 % av reisende velger tog framfor fly når reisetiden fra sentrum til sentrum blir under 3 timer. For godstransporten er også leveringshastighet og punktlighet avgjørende. Her er forbindelsen mellom Oslo og sentraleuropa ett nøkkelspørsmål. Oslo-Ski er starten på togturen til København. Sporet skal spille en rolle for alle. Om togturen til Kolbotn tar 10 eller 15 minutter avgjør lite. Her er antall avganger avgjørende. Om toget til København tar 3 eller 7 timer, derimot er avgjørende for folks valg av transportmiddel. Å bygge en ny linje som ikke planlegger for denne trafikken vil være tragisk.
Daværende samferdselsminister Opseth (AP) fikk stoppet all planlegging av høyhastighetstog i Norge. Han fikk politisk oppslutning om å satse på fly og vei. 34 år etter at Frankrike åpnet den første strekningen for TGV-tog med marsjfart på 300 km i timen og etter at snart alle land i Europa er godt i gang med utbygging av høyhastighetstog, er endelig utredning av høyhastighetsalternativ for strekningen mellom Oslo og Göteborg vedtatt. Strekningen Göteborg - København er for lengst under bygging og vil stå ferdig lenge før det nye sporet mellom Oslo og Ski. Sverige har allerede satset mye over 100 milliarder på å bygge nye høyhastighetslinjer.
De planene som foreligger for Oslo-Ski er ikke sett i sammenheng med høyhastighetsutredningen. Det må de bli.
Hastighet på 300 km og reisetid ned mot 6 minutter mellom Oslo og Ski vil bety at banen ikke bare vil trekke pendlertrafikk men være starten på å få langdistansetrafikken bort fra veiene og luften. Sammenkoplingsprosjektet på Kolbotn må i tilfelle sløyfes og sporet må for de meste legges i tunnel. Jeg tror det blir ett lite tap sammenlignet med den reduserte bilplagen og økte framkommeligheten dette vil bety for beboerne i området.
Når Oslo-Ski ble elektrifisert rundt 1930 ble kjøreledningen planlagt for hastigheter på 50 km i timen. At planleggerne den gangen ikke forutså at dette vil skape problemer rundt 1980 når togene hadde toppfart over 100 km og anlegget var 50 år gammelt, er forståelig. For reisende i Follo fikk denne kjøreledningen beklagelige konsekvenser. At politikerne beordrer utbygging i 2010 etter hastigheter og krav som forlengst er gammeldags finnes ingen unnskyldning for.
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
Valla som mobber og mobbeoffer.
(eller den lille og den store mobbesaken) Det finnes en ukultur i LO med toppstyring og til tider lav takhøyde . Som radikal tillitsvalgt har jeg flere ganger fått valget mellom å være lojal oppover eller oppleve total utfrysing. Et eksempel, av mange, på at dårlige tradisjoner lever fremdeles, selv om klimaet er blitt bedre de siste 10 årene. Jeg ønsker velkommen en debatt om hva som bør endres i LO.
Men når jeg på alle forsider leser en samordnet kampanje bak kravet om at Valla må gå, men lite om hva som bør endres i lederstilen i LO blir jeg redd. Valla er ikke en mer bøllete sjef en vanlig i LO. Hun har, som noe nytt, av og til talt makta i mot. Da regjeringen prøvde seg på åpenlys FrPpolitikk med angrep på sykelønnsordningen, satte hun foten ned. Når APs spill for å få ryggdekning for å gjennomføre EUs tjenestedirketiv møter sterk motstand i LOs rekker, aksepterer hun å utsette saken og la diskusjonen gå. Dette er for makta i AP og Norge utålelig. Derfor blir Yssensaken blåst ut av alle proporsjoner. Når Aftenposten lager hovedoppslag på forsiden om at Valla skal ha uttalt seg ufint på ett møte holdt for 15 år siden, handler det ikke lenger om saklig kritikk. Når mengder av eldgamle historier som dette stables oppå hverandre tar det form av personforfølgelse. Da blir velfortjent kritikk snudd til en regissert "fei henne ut" kampanje. Da har omsorgen for dårlig behandlede medarbeidere veket for en enda styggere mobbekampanje mot en LO-leder som ikke oppfattes som tilstrekelig lojal mot makta.
For oss som er opptatt av å stoppe mobbing er dette trist. Når sentrale politiske aktører som Aftenposten/VG misbruker en personalsak til å knekke en politisk motstander med ufine metoder, blir både demokratiet og arbeidet mot mobbing skadelidende.
Desverre virker metoden bedre enn å politisk prøve å få oppslutning om å ødelegge sykelønnsordningen eller å innføre direktiv som legaliserer sosial dumping. Machiavelli har mange lærenemme elever i Norge.
Geir Christensen
Leder i Akershus RV
Men når jeg på alle forsider leser en samordnet kampanje bak kravet om at Valla må gå, men lite om hva som bør endres i lederstilen i LO blir jeg redd. Valla er ikke en mer bøllete sjef en vanlig i LO. Hun har, som noe nytt, av og til talt makta i mot. Da regjeringen prøvde seg på åpenlys FrPpolitikk med angrep på sykelønnsordningen, satte hun foten ned. Når APs spill for å få ryggdekning for å gjennomføre EUs tjenestedirketiv møter sterk motstand i LOs rekker, aksepterer hun å utsette saken og la diskusjonen gå. Dette er for makta i AP og Norge utålelig. Derfor blir Yssensaken blåst ut av alle proporsjoner. Når Aftenposten lager hovedoppslag på forsiden om at Valla skal ha uttalt seg ufint på ett møte holdt for 15 år siden, handler det ikke lenger om saklig kritikk. Når mengder av eldgamle historier som dette stables oppå hverandre tar det form av personforfølgelse. Da blir velfortjent kritikk snudd til en regissert "fei henne ut" kampanje. Da har omsorgen for dårlig behandlede medarbeidere veket for en enda styggere mobbekampanje mot en LO-leder som ikke oppfattes som tilstrekelig lojal mot makta.
For oss som er opptatt av å stoppe mobbing er dette trist. Når sentrale politiske aktører som Aftenposten/VG misbruker en personalsak til å knekke en politisk motstander med ufine metoder, blir både demokratiet og arbeidet mot mobbing skadelidende.
Desverre virker metoden bedre enn å politisk prøve å få oppslutning om å ødelegge sykelønnsordningen eller å innføre direktiv som legaliserer sosial dumping. Machiavelli har mange lærenemme elever i Norge.
Geir Christensen
Leder i Akershus RV
Valla som mobber og mobbeoffer.
(eller den lille og den store mobbesaken) Det finnes en ukultur i LO med toppstyring og til tider lav takhøyde . Som radikal tillitsvalgt har jeg flere ganger fått valget mellom å være lojal oppover eller oppleve total utfrysing. Et eksempel, av mange, på at dårlige tradisjoner lever fremdeles, selv om klimaet er blitt bedre de siste 10 årene. Jeg ønsker velkommen en debatt om hva som bør endres i LO.
Men når jeg på alle forsider leser en samordnet kampanje bak kravet om at Valla må gå, men lite om hva som bør endres i lederstilen i LO blir jeg redd. Valla er ikke en mer bøllete sjef en vanlig i LO. Hun har, som noe nytt, av og til talt makta i mot. Da regjeringen prøvde seg på åpenlys FrPpolitikk med angrep på sykelønnsordningen, satte hun foten ned. Når APs spill for å få ryggdekning for å gjennomføre EUs tjenestedirketiv møter sterk motstand i LOs rekker, aksepterer hun å utsette saken og la diskusjonen gå. Dette er for makta i AP og Norge utålelig. Derfor blir Yssensaken blåst ut av alle proporsjoner. Når Aftenposten lager hovedoppslag på forsiden om at Valla skal ha uttalt seg ufint på ett møte holdt for 15 år siden, handler det ikke lenger om saklig kritikk. Når mengder av eldgamle historier som dette stables oppå hverandre tar det form av personforfølgelse. Da blir velfortjent kritikk snudd til en regissert "fei henne ut" kampanje. Da har omsorgen for dårlig behandlede medarbeidere veket for en enda styggere mobbekampanje mot en LO-leder som ikke oppfattes som tilstrekelig lojal mot makta.
For oss som er opptatt av å stoppe mobbing er dette trist. Når sentrale politiske aktører som Aftenposten/VG misbruker en personalsak til å knekke en politisk motstander med ufine metoder, blir både demokratiet og arbeidet mot mobbing skadelidende.
Desverre virker metoden bedre enn å politisk prøve å få oppslutning om å ødelegge sykelønnsordningen eller å innføre direktiv som legaliserer sosial dumping. Machiavelli har mange lærenemme elever i Norge.
Geir Christensen
Leder i Akershus RV
Men når jeg på alle forsider leser en samordnet kampanje bak kravet om at Valla må gå, men lite om hva som bør endres i lederstilen i LO blir jeg redd. Valla er ikke en mer bøllete sjef en vanlig i LO. Hun har, som noe nytt, av og til talt makta i mot. Da regjeringen prøvde seg på åpenlys FrPpolitikk med angrep på sykelønnsordningen, satte hun foten ned. Når APs spill for å få ryggdekning for å gjennomføre EUs tjenestedirketiv møter sterk motstand i LOs rekker, aksepterer hun å utsette saken og la diskusjonen gå. Dette er for makta i AP og Norge utålelig. Derfor blir Yssensaken blåst ut av alle proporsjoner. Når Aftenposten lager hovedoppslag på forsiden om at Valla skal ha uttalt seg ufint på ett møte holdt for 15 år siden, handler det ikke lenger om saklig kritikk. Når mengder av eldgamle historier som dette stables oppå hverandre tar det form av personforfølgelse. Da blir velfortjent kritikk snudd til en regissert "fei henne ut" kampanje. Da har omsorgen for dårlig behandlede medarbeidere veket for en enda styggere mobbekampanje mot en LO-leder som ikke oppfattes som tilstrekelig lojal mot makta.
For oss som er opptatt av å stoppe mobbing er dette trist. Når sentrale politiske aktører som Aftenposten/VG misbruker en personalsak til å knekke en politisk motstander med ufine metoder, blir både demokratiet og arbeidet mot mobbing skadelidende.
Desverre virker metoden bedre enn å politisk prøve å få oppslutning om å ødelegge sykelønnsordningen eller å innføre direktiv som legaliserer sosial dumping. Machiavelli har mange lærenemme elever i Norge.
Geir Christensen
Leder i Akershus RV
Tuesday, January 9, 2007
Billig lokkevare eller virkelig satsing på kolektivtrafikken?
Hvert år legger politikerne til noen promille i forhold til fylkesrådmannens budsjettforslag. I år ble det 34 millioner ekstra(av budsjett på 3,3 milliarder) til kollektivtrafikken.
KrFs fylkestingsrepresentanter skryter uhemmet av at ungdomskortet blir satt ned med 100 kroner og at det skal startes forsøk med takstreduksjoner for å få flere reisende.(RB i desember) Bra tiltak som RV støtter. Men innlegget virker til å skjule at kollektivtrafikken systematisk svekkes i konkurransen med bil.
- Takstene skal i gjennomsnitt økes med 2,75% - 1% mer enn forventet prisstigning – slik det er gjort i mange år. (Månedskort øker med mellom 3 og 4%). Det blir stadig mindre lønnsomt å reise kollektivt i forhold til å bruke bil
- Økonomiplanen forutsetter reduserte tilskudd til kollektivtrafikken framover
- Utgiftene til drift av buss øker dramatisk (Kostnadsøkningen på busskontraktene var fra 1/7-2006 5,2%) Dette henger selvfølgelig sammen med det fordyrende anbudssystemet.
KrFs skryt virker som det vanlig reklametrikset med en billig lokkevare i en ekstremt dyr butikk. I lengden fungerer det ikke. I stedet for reklametriks – vil KrF og de rød-grønne virkelig satse på kollektivtrafikken? Det krever:
- Frysing eller reduksjon av takstene.
- Utbygging av tilbudet slik at det blir attraktivt for flere.
- Driftsformer som ikke er så dyre som det markedsliberalistiske anbudssystemet Fylkestinget i dag besverger seg til.
Rød Valgallianse
Geir Christensen
Saturday, December 16, 2006
SORIA MORIA FORSVINNER I DISEN
Nesodden klommune har i årevis vært herjet av nedskjæringer og skandaler. I
sommer dekket AMTA en sterkt pleietrengende som ikke fikk sykehjemsplass og
etter lang kamp fikk plass på badet. Kommunen tapte for ikke lenge siden en
sak hvor handikappede barn ikke engang fikk den minimumsavlastning som de
etter loven hadde krav på. Nesten 10% av lærerstillingene i Nesoddenskolene
er fjernet de siste 2 årene. På denne bakgrunnen blir smilende
gruppeledere fra Høyre og SV som jubler over ett antatt overskudd på 13
millioner i år ganske kvalmt. Det er penger kommunen har klart å ta fra noen
av de svakeste innbyggerne våre.
Regjeringen skryter på seg Soria Moria for kommunene i året som kommer.
Kommunene har fått litt mer å rutte med i 2006. Ikke på grunn av en gavmild
regjering, men fordi norsk økonomi går så det suser. Mange i jobb og mye
lønn betyr økte skatteinntekter. Det blir noen milliarder ekstra i
kommunekassen.
Norge er et steinrikt land som har mulighet til å lage et mønstersamfunn med
trygghet og muligheter for alle. En viktig bit av dette er kommunene. To
felt er sentrale:
- Grunnutdanning. Livsutviklingen de første 16 årene avgjøres i stor grad av
det tilbudet som kommunene har å gi.
- Helse og eldreomsorg. Med vår rikdom følger medisinske nyvinninger som
gjør at vi blir stadig eldre. Det betyr stort behov for å bygge ut omsorgs-,
helse- og legetjenestene.
Soria Moria må bety at en økende del av landets inntekter går til disse to
nøkkelområdene.
Hva gjør regjeringen når kommunene får noen muligheter? De setter ned
kommunenes skatteøre med over 1 % i 2007. Det betyr at Staten vil inndra
mange milliarder skattekroner som ellers ville tilfalt kommune. Det betyr at
nesten ingen ting av den økte velstanden i samfunnet vil tilfalle kommunen
selv om høykonjunkturen vil fortsette å holde skatteinntektene høye. Soria
Moria forsvinner i tåka til fordel for å prøve å holde tritt med veksten i
antall eldre. For Nesodden betyr endringen i skatteøret tapte inntekter på
ca 30 millioner. I 2007 kan vi forhåpentligvis gjøre noen tiltak for å
styrke pleie- og omsorgssektoren, men så fort det er slutt på
høykonjunkturen i arbeidslivet, vil det være full krise i kommuneøkonomien
igjen.
Dersom ungdom og eldre er nødvendige satsingsfelter bør store deler av
overskuddet i samfunnet brukes på dette. Men Stortinget sier nei. Og
flertallet i kommunestyret på Nesodden følger lojalt med på ferden. Det har
vi ikke råd til.
Det merkelige er da hva staten har råd til. Inntekter på aksjeutbytte er
blant det vi skattelegger minst. 28 % flat skatt er det. Noe lønnstakere
bare kan drømme om. Men Stortinget synes dette var for dyrt og innførte
derfor et skattelettebidrag. I 2005 fikk altså store aksjeeiere tilbakeført
fra staten like mye som de betalte i aksjeskatt - i alt 28 milliarder
kroner. Mesteparten av pengene gikk til folk som hadde over 1 million i
inntekter på aksjeutbytte. (Fra i år er lovverket endret slik at alle skal
betale aksjeskatt unntatt de med store penger som ikke har lyst. Med det
mener vi at lovverket inneholder en rekke utveier for å få skattefritak)
Å gi slike gudegaver til de rikeste i Norge er ikke forenlig med Soria
Moria. Vi må velge:
- et solidarisk skattesystem og å oppfylle alle drømmene fra Soria Moria -
eller
- gi rikfolk alle privilegier og la egenandeler og kommunal fattigdom flå
folk.
Dersom du ønsker at alternativ 2 skal fortsette kan du stemme på et annet
parti enn RV.
I kommunestyret reiste RV følgende spørsmål for igjen å få blikket til å
vendes mot Soria Moria:
Utdanning
Nesodden sitt budsjett og økonomiplan har ingen elementer av noe mål om
Soria Moria i seg. Det nærmeste er et forsøk på å løse det eneste løftet med
noe vyer i: barnehageplass til alle i løpet av 2007. Nesodden ser ikke ut
til å klare det, men det er i alle fall ambisjoner om å komme dit i løpet av
2008. Løftet om ytterligere prisreduksjon slik at ingen blir utestengt av
økonomiske grunner, har regjeringen så langt løpt fra.
Skolene skal fortsatt få nedskjæringer. Det rammer som alltid de svakeste.
Tilbudene til elever med lærevansker og spesielle behov halter. Opp mot
dette vil RV stille en visjon om å satse på grunnopplæringen. Det betyr på
sikt:
* Gratis barnehage til alle barn. I første omgang å ikke øke prisene og
beholde graderte satser. Sette av penger for kompetanseheving for de ansatte
i barnehagene etter innføringen av ny rammeplan. Kjøkkenhjelpstillinger i
alle barnehager med tre avdelinger eller mer.
* Gratis skole. Neste år graderte satser på SFO. Målet er at all skolegang
(inklusive SFO som var et viktig element ved innføringen av
grunnskolereformen i 97) skal være gratis.
* Øke lærertettheten betydelig slik at individuelt tilpasset opplæring
faktisk kan gjennomføres.
Eldre/omsorg/helse
Plassmangelen i eldreomsorgen er stor. I tillegg til den planlagte nye
etasjen i Håkonkastet må nytt sykehjem planlegges og bygges. Kommunens
tjenestetilbud må være tilpasset den enkeltes behov. Det må bygges
omsorgsboliger og boliger for voksne autister og psykisk utviklingshemmede.
Det må opprettes lovpålagt rehabilitering/korttid/avlastningsseksjon.
Det bør opprettes en ekstra ny stilling som kommunefysioterapeut.
Vi må få tilbake heldøgns legevakt i kommunen.
Og kommunen må engasjere seg sterkt for å få bygget et nytt sykehus i Follo.
Selv etter skrytet av den fantastiske kommuneøkonomien ble de fleste av
disse kravene avvist av flertallet i kommunen. Koalisjonen AP/SV/Frp ser ut
til å overta for det tradisjonelle samarbeidet mellom AP, H og FrP.
Eivind Reiersen
Geir Christensen
Nesodden RV
sommer dekket AMTA en sterkt pleietrengende som ikke fikk sykehjemsplass og
etter lang kamp fikk plass på badet. Kommunen tapte for ikke lenge siden en
sak hvor handikappede barn ikke engang fikk den minimumsavlastning som de
etter loven hadde krav på. Nesten 10% av lærerstillingene i Nesoddenskolene
er fjernet de siste 2 årene. På denne bakgrunnen blir smilende
gruppeledere fra Høyre og SV som jubler over ett antatt overskudd på 13
millioner i år ganske kvalmt. Det er penger kommunen har klart å ta fra noen
av de svakeste innbyggerne våre.
Regjeringen skryter på seg Soria Moria for kommunene i året som kommer.
Kommunene har fått litt mer å rutte med i 2006. Ikke på grunn av en gavmild
regjering, men fordi norsk økonomi går så det suser. Mange i jobb og mye
lønn betyr økte skatteinntekter. Det blir noen milliarder ekstra i
kommunekassen.
Norge er et steinrikt land som har mulighet til å lage et mønstersamfunn med
trygghet og muligheter for alle. En viktig bit av dette er kommunene. To
felt er sentrale:
- Grunnutdanning. Livsutviklingen de første 16 årene avgjøres i stor grad av
det tilbudet som kommunene har å gi.
- Helse og eldreomsorg. Med vår rikdom følger medisinske nyvinninger som
gjør at vi blir stadig eldre. Det betyr stort behov for å bygge ut omsorgs-,
helse- og legetjenestene.
Soria Moria må bety at en økende del av landets inntekter går til disse to
nøkkelområdene.
Hva gjør regjeringen når kommunene får noen muligheter? De setter ned
kommunenes skatteøre med over 1 % i 2007. Det betyr at Staten vil inndra
mange milliarder skattekroner som ellers ville tilfalt kommune. Det betyr at
nesten ingen ting av den økte velstanden i samfunnet vil tilfalle kommunen
selv om høykonjunkturen vil fortsette å holde skatteinntektene høye. Soria
Moria forsvinner i tåka til fordel for å prøve å holde tritt med veksten i
antall eldre. For Nesodden betyr endringen i skatteøret tapte inntekter på
ca 30 millioner. I 2007 kan vi forhåpentligvis gjøre noen tiltak for å
styrke pleie- og omsorgssektoren, men så fort det er slutt på
høykonjunkturen i arbeidslivet, vil det være full krise i kommuneøkonomien
igjen.
Dersom ungdom og eldre er nødvendige satsingsfelter bør store deler av
overskuddet i samfunnet brukes på dette. Men Stortinget sier nei. Og
flertallet i kommunestyret på Nesodden følger lojalt med på ferden. Det har
vi ikke råd til.
Det merkelige er da hva staten har råd til. Inntekter på aksjeutbytte er
blant det vi skattelegger minst. 28 % flat skatt er det. Noe lønnstakere
bare kan drømme om. Men Stortinget synes dette var for dyrt og innførte
derfor et skattelettebidrag. I 2005 fikk altså store aksjeeiere tilbakeført
fra staten like mye som de betalte i aksjeskatt - i alt 28 milliarder
kroner. Mesteparten av pengene gikk til folk som hadde over 1 million i
inntekter på aksjeutbytte. (Fra i år er lovverket endret slik at alle skal
betale aksjeskatt unntatt de med store penger som ikke har lyst. Med det
mener vi at lovverket inneholder en rekke utveier for å få skattefritak)
Å gi slike gudegaver til de rikeste i Norge er ikke forenlig med Soria
Moria. Vi må velge:
- et solidarisk skattesystem og å oppfylle alle drømmene fra Soria Moria -
eller
- gi rikfolk alle privilegier og la egenandeler og kommunal fattigdom flå
folk.
Dersom du ønsker at alternativ 2 skal fortsette kan du stemme på et annet
parti enn RV.
I kommunestyret reiste RV følgende spørsmål for igjen å få blikket til å
vendes mot Soria Moria:
Utdanning
Nesodden sitt budsjett og økonomiplan har ingen elementer av noe mål om
Soria Moria i seg. Det nærmeste er et forsøk på å løse det eneste løftet med
noe vyer i: barnehageplass til alle i løpet av 2007. Nesodden ser ikke ut
til å klare det, men det er i alle fall ambisjoner om å komme dit i løpet av
2008. Løftet om ytterligere prisreduksjon slik at ingen blir utestengt av
økonomiske grunner, har regjeringen så langt løpt fra.
Skolene skal fortsatt få nedskjæringer. Det rammer som alltid de svakeste.
Tilbudene til elever med lærevansker og spesielle behov halter. Opp mot
dette vil RV stille en visjon om å satse på grunnopplæringen. Det betyr på
sikt:
* Gratis barnehage til alle barn. I første omgang å ikke øke prisene og
beholde graderte satser. Sette av penger for kompetanseheving for de ansatte
i barnehagene etter innføringen av ny rammeplan. Kjøkkenhjelpstillinger i
alle barnehager med tre avdelinger eller mer.
* Gratis skole. Neste år graderte satser på SFO. Målet er at all skolegang
(inklusive SFO som var et viktig element ved innføringen av
grunnskolereformen i 97) skal være gratis.
* Øke lærertettheten betydelig slik at individuelt tilpasset opplæring
faktisk kan gjennomføres.
Eldre/omsorg/helse
Plassmangelen i eldreomsorgen er stor. I tillegg til den planlagte nye
etasjen i Håkonkastet må nytt sykehjem planlegges og bygges. Kommunens
tjenestetilbud må være tilpasset den enkeltes behov. Det må bygges
omsorgsboliger og boliger for voksne autister og psykisk utviklingshemmede.
Det må opprettes lovpålagt rehabilitering/korttid/avlastningsseksjon.
Det bør opprettes en ekstra ny stilling som kommunefysioterapeut.
Vi må få tilbake heldøgns legevakt i kommunen.
Og kommunen må engasjere seg sterkt for å få bygget et nytt sykehus i Follo.
Selv etter skrytet av den fantastiske kommuneøkonomien ble de fleste av
disse kravene avvist av flertallet i kommunen. Koalisjonen AP/SV/Frp ser ut
til å overta for det tradisjonelle samarbeidet mellom AP, H og FrP.
Eivind Reiersen
Geir Christensen
Nesodden RV
Follosykehuset og SV.
Om SV virkelig vil forlate kravet om eget lokalsykehus for Follo til fordel for et felles sykehus for Østfold og Follo var spørsmålet mitt. Svaret fra ordfører Hintze Holm kan oppfattes som en bekreftelse.
Nærhet er ikke det eneste stikkordet for nytt Follosykehus. Utbygging av offentlige sykehus er avgjørende for å stå imot den privatiseringsbølgen som nå skyller over helsevesenet.
Medisinsk utvikling betyr nå at livet blir forlenget for mange mennesker. Den medisinske utviklingen vil fortsette og vil komme hele befolkningen til gode dersom det offentlige velger å øke sin innsats. Det gjør ikke regjeringen. Sykehusene Norge rundt er i krise og kutter i den medisinske behandlingen. Helse Øst kutter og anbefaler færre sykehus. I dette bildet er det mange på Stortinget som anser Follo lokalsykehus som dødt og begravet. At de privatiseringskåte er i flertall på Stortinget er ikke noen nyhet. Det betyr ikke at de kan gjøre som de vil. Nedbyggingen av det offentlige helsevesenet er særdeles lite populært og folkebevegelser til forsvar av lokalsykehus har presset privatiseringstilhengerne på defensiven. Kravet om lokalsykehus i Follo vil helt sikkert blomstre opp igjen og har gode muligheter til å få gjennomslag. Det fordrer at alle gode krefter forenes. På dette laget ønsker jeg SV.
Å gå inn for ett sykehus for Østfold/Follo med en befolkning på nærmere 400 000 mennesker tilrettelegger for sentralisering og nedbygging. Å slåss for eget lokalsykehus i Follo i tillegg til østfoldsykehus stiller krav om et mer omfattende offentlig helsevesen og større offentlige investeringer. I tillegg sikrer det nærhet.
Hintze Holm gjør et stort poeng av at de opprinnelige vedtaksforslaget var mer uklart i synet på lokalisering en det som ble vedtatt. Han kan ikke forsvare at Nesoddens befolkning får sykehus i Fredrikstad. Det må i tilfelle ligge i Follo, sier han. Da kan han altså akseptere at folk fra Kornsjø får sykehuset sitt i Ski. Er en SV-ordfører bare lokalpatriot og uten solidarisk tankegang?
Follo er faktisk i den ene enden av området som et eventuelt Østfold/Follosykehus skal betjene. Å kreve at sykehuset legges i utkanten av området oppfatter jeg som særs lite realistisk. Østfold har fått vedtatt nedlagt alle sine lokalsykehus til fordel for ett fylkessykehus tross stor motstand. Forslaget om felles Østfold/Follosykehus plasert i Follo betyr garantert krig. Høyst sannsynlig oppnår våre svikefulle Follo-ordførere ikke å flytte Østfoldsykehuset en meter. Bare å legitimere nedbygging og sentralisering av det offentlige helsevesenet.
At Høyreordførere prøver seg på å vri sykehusdebatten over fra utbyggingskrav til krangler om hvor et redusert tilbud skal legges, er naturlig. Det skaffer privat helseindustri profitt. Det er dumt om SV lar seg forlede til å være med på denne avledningsmanøveren. Jeg utfordrer Nesoddens ordfører til i stedet å støtte Follo Sykehus Venner og Folkebevegelsen for lokalsykehusene.
Geir Christensen
Akershus RV
Nærhet er ikke det eneste stikkordet for nytt Follosykehus. Utbygging av offentlige sykehus er avgjørende for å stå imot den privatiseringsbølgen som nå skyller over helsevesenet.
Medisinsk utvikling betyr nå at livet blir forlenget for mange mennesker. Den medisinske utviklingen vil fortsette og vil komme hele befolkningen til gode dersom det offentlige velger å øke sin innsats. Det gjør ikke regjeringen. Sykehusene Norge rundt er i krise og kutter i den medisinske behandlingen. Helse Øst kutter og anbefaler færre sykehus. I dette bildet er det mange på Stortinget som anser Follo lokalsykehus som dødt og begravet. At de privatiseringskåte er i flertall på Stortinget er ikke noen nyhet. Det betyr ikke at de kan gjøre som de vil. Nedbyggingen av det offentlige helsevesenet er særdeles lite populært og folkebevegelser til forsvar av lokalsykehus har presset privatiseringstilhengerne på defensiven. Kravet om lokalsykehus i Follo vil helt sikkert blomstre opp igjen og har gode muligheter til å få gjennomslag. Det fordrer at alle gode krefter forenes. På dette laget ønsker jeg SV.
Å gå inn for ett sykehus for Østfold/Follo med en befolkning på nærmere 400 000 mennesker tilrettelegger for sentralisering og nedbygging. Å slåss for eget lokalsykehus i Follo i tillegg til østfoldsykehus stiller krav om et mer omfattende offentlig helsevesen og større offentlige investeringer. I tillegg sikrer det nærhet.
Hintze Holm gjør et stort poeng av at de opprinnelige vedtaksforslaget var mer uklart i synet på lokalisering en det som ble vedtatt. Han kan ikke forsvare at Nesoddens befolkning får sykehus i Fredrikstad. Det må i tilfelle ligge i Follo, sier han. Da kan han altså akseptere at folk fra Kornsjø får sykehuset sitt i Ski. Er en SV-ordfører bare lokalpatriot og uten solidarisk tankegang?
Follo er faktisk i den ene enden av området som et eventuelt Østfold/Follosykehus skal betjene. Å kreve at sykehuset legges i utkanten av området oppfatter jeg som særs lite realistisk. Østfold har fått vedtatt nedlagt alle sine lokalsykehus til fordel for ett fylkessykehus tross stor motstand. Forslaget om felles Østfold/Follosykehus plasert i Follo betyr garantert krig. Høyst sannsynlig oppnår våre svikefulle Follo-ordførere ikke å flytte Østfoldsykehuset en meter. Bare å legitimere nedbygging og sentralisering av det offentlige helsevesenet.
At Høyreordførere prøver seg på å vri sykehusdebatten over fra utbyggingskrav til krangler om hvor et redusert tilbud skal legges, er naturlig. Det skaffer privat helseindustri profitt. Det er dumt om SV lar seg forlede til å være med på denne avledningsmanøveren. Jeg utfordrer Nesoddens ordfører til i stedet å støtte Follo Sykehus Venner og Folkebevegelsen for lokalsykehusene.
Geir Christensen
Akershus RV
Thursday, December 14, 2006
Høye boligpriser – resultat av FrP politikk.
Ib Thomsen fra FrP gråter krokodilletårer over de høye boligprisene i RB
11/12. FrP var ideologisk spydspiss for den liberaliseringen av
boligmarkedet som har skapt de høye boligprisene. Høyre og AP var
gjennomførerne. Fram til slutten av 80-tallet var boligmarkedet styrt av
brukerne (boligbyggelagene) sammen med stat og kommune. Prisene –
framskrevet etter konsumprisindeksen til dagens kroner – liggå på innskudd
under 200 000 kroner og under 2000 kroner i husleie for en 3 roms
leilighet. Etter at styring ble erstattet av marked eksploderte prisene og
antall boliger som ble bygget årlig sank fra 40 000 til ca 20 000.
Det nyetablerte betaler mer enn ovennevnte priser er profitt til
tomtespekulanter, utbyggere og banker samt skatter til kommuner og stat.
Hver gang du betaler banklånet og/eller husleie så send en tanke til FrP, H
og AP og takk dem for at boligspekulantene får lov å flå deg.
Grunnlaget for de høye boligprisene er boligmangel. De store utbyggerne og
bankene reduserer boligbyggingen så fort de øyner fare for prisfall.
”Fritt boligmarked” betyr bare frihet for de med ressurser til å styre
utviklingen av markedet. For oss andre betyr det frihet til å bli flådd.
FrPs propaganda om at ett ”enda friere” marked vil føre til stor utbygging
og prisfall er altså usann dersom du ikke knekker de som har makt til å
styre markedet. FrP snakker også om det slitsomme offentlige byråkratiet
som plager mange. Det bør det ryddes opp i. Men omfattende boligbygging må
planlegges. Det må bygges vann og kloakk, veier, barnehager, skoler,
eldreinstitusjoner, planlegges friområder – bare for å nevne litt. . Dette
vet FrP og argumentet om å fjerne ”rigide reguleringsplaner” kan derfor
brukes til evig tid uten at prisene faller en øre. God planlegging, som
betyr sammenheng mellom bolig, barnehage, skole, servisetilbud og jobb slik
at ikke hverdagen går med til timevis med reising er faktisk mangelvare.
Alternativet til markedsmakt er at du får makt. Gjennom boligbyggelag eller
velforeninger, og/eller politisk gjennom vedtak i kommunestyrer og
Storting. Det kalles styring eller demokrati. Da kan beslutninger som
dette fattes:
1. Statlig finansieringsprogram for billige boliger. MOMSfritak slik det
var før og billige rentegaranterte boliglån.
2. Kommunal framskaffelse av rimelige tomter og utbygging av vann, kloakk
og infrastruktur. (Krever bedre kommuneøkonomi så de kan subsidiere
boligbygging slik de gjorde før. Ikke som i dag spekulere i å velte
kostnader over på boligkjøpere.
3. Utbygging av brukerne og brukerstyrte organisasjoner som boligbyggelag.
Stopp ågervirksomheten. (Den ikke ukjente Bjørn Rune Gjeldsten uttaler at
han forventer 30-40% avkastning på sine investeringer. Finansierer han
bygging av bolig for en million i ett år vil han altså ha 3-400 000 ekstra
av kjøper. Dette er en kostnad vi kan kutte bort)
4. Distriktspolitikk. Oslo/Akershus utgjør 1,6 % av Norges areal og huser
22 % - godt over 1 million – av innbyggerne. Det er tull å skape
pressområder og bygge ned Oslomarka her, når det står ca 30 000 tomme
boliger i andre deler av Norge.
Dette er innspill til å gjenreise en sosial boligpolitikk. Boligkostnadene
i Norge kan raskt reduseres dramatisk. Det krever bare at de
markedsliberalistiske kameratene i til de store tomteeierne, store
boligspekulantene og bankene kastes ut av kommunestyrer og Storting.
Beboerne må ta kontrollen med boligpolitikken og ta den fra de som
kontrollerer det ufrie markedet.
Rød Valgallianse i Akershus
Geir Christensen
Follo sykehus og SV
Follosykehuset og SV.
Om SV virkelig vil forlate kravet om eget lokalsykehus for Follo til fordel for et felles sykehus for Østfold og Follo var spørsmålet mitt. Svaret fra ordfører Hintze Holm kan oppfattes som en bekreftelse.
Nærhet er ikke det eneste stikkordet for nytt Follosykehus. Utbygging av offentlige sykehus er avgjørende for å stå imot den privatiseringsbølgen som nå skyller over helsevesenet.
Medisinsk utvikling betyr nå at livet blir forlenget for mange mennesker. Den medisinske utviklingen vil fortsette og vil komme hele befolkningen til gode dersom det offentlige velger å øke sin innsats. Det gjør ikke regjeringen. Sykehusene Norge rundt er i krise og kutter i den medisinske behandlingen. Helse Øst kutter og anbefaler færre sykehus. I dette bildet er det mange på Stortinget som anser Follo lokalsykehus som dødt og begravet. At de privatiseringskåte er i flertall på Stortinget er ikke noen nyhet. Det betyr ikke at de kan gjøre som de vil. Nedbyggingen av det offentlige helsevesenet er særdeles lite populært og folkebevegelser til forsvar av lokalsykehus har presset privatiseringstilhengerne på defensiven. Kravet om lokalsykehus i Follo vil helt sikkert blomstre opp igjen og har gode muligheter til å få gjennomslag. Det fordrer at alle gode krefter forenes. På dette laget ønsker jeg SV.
Å gå inn for ett sykehus for Østfold/Follo med en befolkning på nærmere 400 000 mennesker tilrettelegger for sentralisering og nedbygging. Å slåss for eget lokalsykehus i Follo i tillegg til østfoldsykehus stiller krav om et mer omfattende offentlig helsevesen og større offentlige investeringer. I tillegg sikrer det nærhet.
Hintze Holm gjør et stort poeng av at de opprinnelige vedtaksforslaget var mer uklart i synet på lokalisering en det som ble vedtatt. Han kan ikke forsvare at Nesoddens befolkning får sykehus i Fredrikstad. Det må i tilfelle ligge i Follo, sier han. Da kan han altså akseptere at folk fra Kornsjø får sykehuset sitt i Ski. Er en SV-ordfører bare lokalpatriot og uten solidarisk tankegang?
Follo er faktisk i den ene enden av området som et eventuelt Østfold/Follosykehus skal betjene. Å kreve at sykehuset legges i utkanten av området oppfatter jeg som særs lite realistisk. Østfold har fått vedtatt nedlagt alle sine lokalsykehus til fordel for ett fylkessykehus tross stor motstand. Forslaget om felles Østfold/Follosykehus plasert i Follo betyr garantert krig. Høyst sannsynlig oppnår våre svikefulle Follo-ordførere ikke å flytte Østfoldsykehuset en meter. Bare å legitimere nedbygging og sentralisering av det offentlige helsevesenet.
At Høyreordførere prøver seg på å vri sykehusdebatten over fra utbyggingskrav til krangler om hvor et redusert tilbud skal legges, er naturlig. Det skaffer privat helseindustri profitt. Det er dumt om SV lar seg forlede til å være med på denne avledningsmanøveren. Jeg utfordrer Nesoddens ordfører til i stedet å støtte Follo Sykehus Venner og Folkebevegelsen for lokalsykehusene.
Geir Christensen
Akershus RV
Om SV virkelig vil forlate kravet om eget lokalsykehus for Follo til fordel for et felles sykehus for Østfold og Follo var spørsmålet mitt. Svaret fra ordfører Hintze Holm kan oppfattes som en bekreftelse.
Nærhet er ikke det eneste stikkordet for nytt Follosykehus. Utbygging av offentlige sykehus er avgjørende for å stå imot den privatiseringsbølgen som nå skyller over helsevesenet.
Medisinsk utvikling betyr nå at livet blir forlenget for mange mennesker. Den medisinske utviklingen vil fortsette og vil komme hele befolkningen til gode dersom det offentlige velger å øke sin innsats. Det gjør ikke regjeringen. Sykehusene Norge rundt er i krise og kutter i den medisinske behandlingen. Helse Øst kutter og anbefaler færre sykehus. I dette bildet er det mange på Stortinget som anser Follo lokalsykehus som dødt og begravet. At de privatiseringskåte er i flertall på Stortinget er ikke noen nyhet. Det betyr ikke at de kan gjøre som de vil. Nedbyggingen av det offentlige helsevesenet er særdeles lite populært og folkebevegelser til forsvar av lokalsykehus har presset privatiseringstilhengerne på defensiven. Kravet om lokalsykehus i Follo vil helt sikkert blomstre opp igjen og har gode muligheter til å få gjennomslag. Det fordrer at alle gode krefter forenes. På dette laget ønsker jeg SV.
Å gå inn for ett sykehus for Østfold/Follo med en befolkning på nærmere 400 000 mennesker tilrettelegger for sentralisering og nedbygging. Å slåss for eget lokalsykehus i Follo i tillegg til østfoldsykehus stiller krav om et mer omfattende offentlig helsevesen og større offentlige investeringer. I tillegg sikrer det nærhet.
Hintze Holm gjør et stort poeng av at de opprinnelige vedtaksforslaget var mer uklart i synet på lokalisering en det som ble vedtatt. Han kan ikke forsvare at Nesoddens befolkning får sykehus i Fredrikstad. Det må i tilfelle ligge i Follo, sier han. Da kan han altså akseptere at folk fra Kornsjø får sykehuset sitt i Ski. Er en SV-ordfører bare lokalpatriot og uten solidarisk tankegang?
Follo er faktisk i den ene enden av området som et eventuelt Østfold/Follosykehus skal betjene. Å kreve at sykehuset legges i utkanten av området oppfatter jeg som særs lite realistisk. Østfold har fått vedtatt nedlagt alle sine lokalsykehus til fordel for ett fylkessykehus tross stor motstand. Forslaget om felles Østfold/Follosykehus plasert i Follo betyr garantert krig. Høyst sannsynlig oppnår våre svikefulle Follo-ordførere ikke å flytte Østfoldsykehuset en meter. Bare å legitimere nedbygging og sentralisering av det offentlige helsevesenet.
At Høyreordførere prøver seg på å vri sykehusdebatten over fra utbyggingskrav til krangler om hvor et redusert tilbud skal legges, er naturlig. Det skaffer privat helseindustri profitt. Det er dumt om SV lar seg forlede til å være med på denne avledningsmanøveren. Jeg utfordrer Nesoddens ordfører til i stedet å støtte Follo Sykehus Venner og Folkebevegelsen for lokalsykehusene.
Geir Christensen
Akershus RV
Skatteparadiset
Venstres skattelette for de rike og skatteøkninger for fattigfolk.
Terje Johansen fra Venstre mener Arbeiderpartiets påstand om at Bondevikregjeringen gav skattelette til rikfolk er feil.(ØB 3. november) Sannheten er at stortingspartiene sammen har laget Norge til ett skatteparadis for rikfolk og har skjerpet beskatningen av fattigfolk.
To eksempler:
1. Mens lønnsinntekter beskattes progressivt i Norge har arbeidsfrie inntekter av typen avkastning på aksjer en flat skatt på 28 %. Her har Stortinget gått inn for å beskatte rikfolk langt lavere enn ærlig arbeid. Men det var ikke nok for Terje Johansen og Stortinget. De siste årene har derfor aksjeeierne fått ett skattelettebidrag. Dette bidraget er identisk med 28 % aksjeskatt. De har altså fått tilbakeført hele sitt skattebidrag og har i realiteten ikke bidradd med en krone. I 2005 ble 27,8 milliarder kroner tilbakeført til aksjeeiere. Over 18 milliarder gikk til eiere som hadde over 1 million kroner i avkastning. Fra 2006 er reglene endret. Skattelettebidraget er i år fjernet og erstattet av ett nytt regelverk som gjør det noe vanskeligere for små aksjeeiere å slippe unna de 28 % skatt på utbytte. For store derimot, er det frivillig å betale skatt på aksjeavkastning.
2. Den raskest økende skatten i Norge kalles gebyrer. Oppfinnsomheten er stor, både i fattige kommuner og i ett fatig offentlig helsevesen. Disse gebyrene rammer de fattigste hardest. Eksempelvis handikappede som ikke er arbeidsdyktige. De blir tidlig trygdet og møter gebyrveldet med de dårligste forutsetningene. Samlede inntekter på gebyrer utgjorde i 2006 tilfeldigvis ca 27 milliarder kroner.
Det triste er at de fleste Stortingsvedtak som har skapt denne bakvendte verden er gjort enstemmig. Jeg vil derfor utfordre Venstre og de andre stortingspartiene til følgende:
1. Sikre minimum 28 % skatt på aksjeavkastning. 2. Avskaffe gebyrsystemet så langt som mulig. (Gratis reseptmedisin og medisinsk behandling, gratis barnehager og SFO osv.) 3. La det resterende overskuddet gå til kommunene slik at de kan utvikle bedre skoler og omsorgstilbud.
Dette er ett enkelt forslag som er lett å gjennomføre. Bør kunne støttes av alle som ikke er kjøpt og betalt av sheriffen av Nottingham eller noen av hans etterkommere.
Geir Christensen Akershus Rød Valgallianse
Terje Johansen fra Venstre mener Arbeiderpartiets påstand om at Bondevikregjeringen gav skattelette til rikfolk er feil.(ØB 3. november) Sannheten er at stortingspartiene sammen har laget Norge til ett skatteparadis for rikfolk og har skjerpet beskatningen av fattigfolk.
To eksempler:
1. Mens lønnsinntekter beskattes progressivt i Norge har arbeidsfrie inntekter av typen avkastning på aksjer en flat skatt på 28 %. Her har Stortinget gått inn for å beskatte rikfolk langt lavere enn ærlig arbeid. Men det var ikke nok for Terje Johansen og Stortinget. De siste årene har derfor aksjeeierne fått ett skattelettebidrag. Dette bidraget er identisk med 28 % aksjeskatt. De har altså fått tilbakeført hele sitt skattebidrag og har i realiteten ikke bidradd med en krone. I 2005 ble 27,8 milliarder kroner tilbakeført til aksjeeiere. Over 18 milliarder gikk til eiere som hadde over 1 million kroner i avkastning. Fra 2006 er reglene endret. Skattelettebidraget er i år fjernet og erstattet av ett nytt regelverk som gjør det noe vanskeligere for små aksjeeiere å slippe unna de 28 % skatt på utbytte. For store derimot, er det frivillig å betale skatt på aksjeavkastning.
2. Den raskest økende skatten i Norge kalles gebyrer. Oppfinnsomheten er stor, både i fattige kommuner og i ett fatig offentlig helsevesen. Disse gebyrene rammer de fattigste hardest. Eksempelvis handikappede som ikke er arbeidsdyktige. De blir tidlig trygdet og møter gebyrveldet med de dårligste forutsetningene. Samlede inntekter på gebyrer utgjorde i 2006 tilfeldigvis ca 27 milliarder kroner.
Det triste er at de fleste Stortingsvedtak som har skapt denne bakvendte verden er gjort enstemmig. Jeg vil derfor utfordre Venstre og de andre stortingspartiene til følgende:
1. Sikre minimum 28 % skatt på aksjeavkastning. 2. Avskaffe gebyrsystemet så langt som mulig. (Gratis reseptmedisin og medisinsk behandling, gratis barnehager og SFO osv.) 3. La det resterende overskuddet gå til kommunene slik at de kan utvikle bedre skoler og omsorgstilbud.
Dette er ett enkelt forslag som er lett å gjennomføre. Bør kunne støttes av alle som ikke er kjøpt og betalt av sheriffen av Nottingham eller noen av hans etterkommere.
Geir Christensen Akershus Rød Valgallianse
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
