(En liten kommentar til debatten i Romerike Blad om veggreklamen for Kanarifuglene)
Jeg skal ikke blande meg bort i debatten om LSK-veggen er stygg eller ikke. Men hva er galt med Harry og hans kultur? Han er jo en solid sliter og arbeidsmann. Harryturene viser på god økonomistyring og sparsommelighet. Ikke la snobbene ødelegge ryktet hans.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Friday, June 22, 2007
Dyr folkeavstemning eller dyre politikere?
Sissel Tjernshaugen (AP) klager over at folkeavstemningen om giftdeponeringen ved Malmøykalven var dyr. Det er å snu saken på hode. Sissel Tjernshaugen hørte til det flertallet i kommunestyret som vedtok en jurdisk bindende tillatelse til giftutslippene. I folkeavstemningen fikk dette flertallet støtte av over 350 innbyggere. Å ha politkere som blåser i folkemeningen og forplikter oss til å ta imot gift vi ikke vil ha er dyrt.
Dette har hent før. Omtrent det samme flertallet vedtok en storstilt boligbygging på brygga. Folkemeningen blåste de i og skrev kontrakt med Ragnar Evensen. Når folkeavstemningen gav stopp så vedtok de samme politkerne å utbetale en milionerstatning til Evensen. Når folket er så trassige at de ikke aksepterer betongkameratene (AP, FrP og H) sine vedtak må det betales.
Nå nylig har stort sett det samme flertallet vedtatt kjempeutbygging av Tangen sentrum med nytt rådhus som førsteprioritet. Skulle folket mene at oppussing/nybygging av skole på Myklerud og nye sykehjemsplasser er viktigere så har allerede betongkameratene tvunget dem bak i køen. Å selge Varden før kostnadene ved nytt rådhus er forsvarlig beregnet er ikke spesielt seriøst.
Har Nesodden råd til slike politikere?
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Dette har hent før. Omtrent det samme flertallet vedtok en storstilt boligbygging på brygga. Folkemeningen blåste de i og skrev kontrakt med Ragnar Evensen. Når folkeavstemningen gav stopp så vedtok de samme politkerne å utbetale en milionerstatning til Evensen. Når folket er så trassige at de ikke aksepterer betongkameratene (AP, FrP og H) sine vedtak må det betales.
Nå nylig har stort sett det samme flertallet vedtatt kjempeutbygging av Tangen sentrum med nytt rådhus som førsteprioritet. Skulle folket mene at oppussing/nybygging av skole på Myklerud og nye sykehjemsplasser er viktigere så har allerede betongkameratene tvunget dem bak i køen. Å selge Varden før kostnadene ved nytt rådhus er forsvarlig beregnet er ikke spesielt seriøst.
Har Nesodden råd til slike politikere?
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Monday, May 28, 2007
AP som miljøsinke.
Dette er en liten kommentar til Nesodden AP sin håndtering av dumpingen i Oslofjorden.
AP som miljøsinke.
Runar Todok (AP) går i AMTA 3 mai til angrep på noe han kaller SVs handlingslammelse i deponisaken. I motsetning til APs kommunestyregruppe, som var avgjørende for at slamdeponeringen på Malmøykalven ble tillat, er Todok motstander av deponeringen. Etter folkeavstemningen hevder Todak "at ordføreren og hans parti har en spesiell forpliktelse til å påse at administrasjonen følger opp kommunsetyrets vedtak om å forberede en omregulering siden det var ordførerens vedtak som ble vedtatt." Det Todok tydeligvis ikke vet, er at kommunestyret vedtok et lite tillegg etter forslag fra Arbeiderpartiet om at omreguleringen ikke skulle påføre kommunen utgifter. En omregulering koster penger i seg selv og å trekke tilbake en gitt tillatelse kan lett føre med seg erstatningsansvar. Dette lille tillegget påførte altså ordføreren håndjern. Etterpå kritiserer Runar Todok på vegne av Arbeiderpartiet ordføreren fordi han ikke bruker armene. Hvis Todok ønsker fart i deponisaken må han dessverre først og fremst rydde opp i egen partigruppe.
Hans eneste poeng er at miljøvernministeren som ikke griper inn, tilhører SV. Men også i regjeringen har AP rent flertall og kan ordne opp hvis partiet vil. Her bruker de høyst sansynlig makten sin til det motsatte. Vi på venstresiden kan kritisere SV for å ha latt seg binde til masta uten å få hånda på roret i for mange saker. Men et AP-medlem som kritiserer SV for å ha gitt AP sin reaksjonær miljøpolitikk for mye spillerom blir ikke helt troverdig.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
AP som miljøsinke.
Runar Todok (AP) går i AMTA 3 mai til angrep på noe han kaller SVs handlingslammelse i deponisaken. I motsetning til APs kommunestyregruppe, som var avgjørende for at slamdeponeringen på Malmøykalven ble tillat, er Todok motstander av deponeringen. Etter folkeavstemningen hevder Todak "at ordføreren og hans parti har en spesiell forpliktelse til å påse at administrasjonen følger opp kommunsetyrets vedtak om å forberede en omregulering siden det var ordførerens vedtak som ble vedtatt." Det Todok tydeligvis ikke vet, er at kommunestyret vedtok et lite tillegg etter forslag fra Arbeiderpartiet om at omreguleringen ikke skulle påføre kommunen utgifter. En omregulering koster penger i seg selv og å trekke tilbake en gitt tillatelse kan lett føre med seg erstatningsansvar. Dette lille tillegget påførte altså ordføreren håndjern. Etterpå kritiserer Runar Todok på vegne av Arbeiderpartiet ordføreren fordi han ikke bruker armene. Hvis Todok ønsker fart i deponisaken må han dessverre først og fremst rydde opp i egen partigruppe.
Hans eneste poeng er at miljøvernministeren som ikke griper inn, tilhører SV. Men også i regjeringen har AP rent flertall og kan ordne opp hvis partiet vil. Her bruker de høyst sansynlig makten sin til det motsatte. Vi på venstresiden kan kritisere SV for å ha latt seg binde til masta uten å få hånda på roret i for mange saker. Men et AP-medlem som kritiserer SV for å ha gitt AP sin reaksjonær miljøpolitikk for mye spillerom blir ikke helt troverdig.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Wednesday, May 23, 2007
Høyhastighetstog - middel til frihet og miljøtrussel?
Dette innlegget er skrevet til en miljødebatt som pågår i Rødt:
Kommunisme = frihet, også til å reise.
Å kunne se verden, å oppsøke hvem en vil og å jobbe hvor en vil er viktige friheter for de fleste av oss. Å kunne få min sønn på besøk 7 ganger i året fra Kirkenes har gitt meg muligheter våre foreldre ikke hadde. Å kunne sette seg på toget i Oslo - og 7 dager senere gå av toget i Bejing gir meg også glede og en følelse av frihet. Vi må se på muligheten til å reise som en viktig frihet vi skal sloss for.
Frihet uten miljøkatastrofe?
Trafikken vi har utviklet er en sentral årsak til miljøkatastrofen som utvikler seg. Den må vi stoppe og vi må være villige til å bruke kraftige virkemidler. Dette står i motstning til reisefriheten. Men en god transportpolitikk kan minimere motsetningene. Beregningene for Haukelibanen viser at 62% av trafikken beregnes å erobres fra fly og bil. Bare 26% er nyskapt trafikk. Reelt blir dette lavere fordi deler av den nyskapte trafikken vil taes fra andre reisemål. (Tar toget fra Oslo til Haukeli 90 minutter vil flere starte (ski)turen sin der framfor å kjøre til andre fjellområder) Hvis vi blir kvitt halvparten av flytrafikken i området og en betydelig mengde biltrafikk vil forurensingsgevinst være betydelig større en belastningen med noe økt reising. På toppen av dette kommer muligheten til å få mye tungtransport bort fra veiene.
Trafikkgrunnlag?
Hovedargumentet mot høyhastighetstog i Norge har vært vår lille befolkning ikke gir trafikk nok til så store investeringer som dette krever. Enkle oversikter over hvor mye vi faktisk reiser motbeviser dette. Men det stiller spesielle krav til utbyggingen. Vi må ha gods og persontrafikk på samme spor og stort sett ha enkeltsporete strekninger. Det begrenser valgmulighetene i teknologi noe.
Økonomi?
De store kostnadene til utbygging er det andre argumentet. Å bygge ut hele sørnorge anslår Norsk Bane til 120 milliarder. Det er mye penger. Men det er mindre enn Sverige allerede har brukt på moderne jernbane de siste 20 årene. En kollega som undret seg over den offentlige fattigdommen i Norge. Han hadde akkurat kommet hjem fra Vietnam og sett deres storstilte høyhastighetsprosjekt mellom Hanoi og Ho Chi Mindbyen. De skal satse 300 milliarder på denne hovedforbindelsen gjennom landet. Men Norge?
Mulighetene....
Høyhastighetstog planlegges i mange land. Det er 33 år siden TGV-togene i Frankrike ble satt i drift. Teknologien er velprøv. Planene må sikre at toget vinner flytrafikken. Her er erfaringene entydig. Når reisetiden fra sentrum til sentrum blir under 3 timer vinner toget nesten alt. Bare noe transfeer blir igjen som flytrafikk. Mellom Øst og Vestlandet vil 300 kilometer i timen sikre dette. Derfor bør høyhastighetsutbygging starte her. Så får vi se litt lenger fram på vår framtidige stamline fra Kornsjø(Halden) til Grens Jakobs elv (Murmansk) Her kan vi vurdere ny teknologi. TGV satte fartsrekord med 576 km i timen i vinter. Kanskje vi kan ta nattoget til Murmansk eller Roma?
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Haukelibanen – hva er prosjektet?
Haukelibanen er det mest detaljerte forslaget som Norsk Bane har fremmet. Flere andre prosjekter bidrar til å samle Sør-Norge. (Oslo-Trondheim-Ålesund samt baner på Østlandet). Her følger sentrale data: Enkeltsporet jernbane fra Oslo over Bø i Telemark og Haukeli til Haugesund og Bergen bygd for 300 km i timen.
Økonomi:
Byggekostnader: 29 milliarder
Driftinntekter 4,5 milliarder
Driftskostnader 2,3 milliarder
Driftsoverskudd 2,2 milliarder til å betale investeringer
Reisetider
Bergen–Oslo 2:25
Bergen–Skien 2:06
Stavanger–Oslo 2:59
Skien–Oslo 1:01
Haugesund–Oslo 2:03
Odda–Bergen 0:35
Kristiansand–Oslo 2:40
Kongsberg–Oslo 0:36
Bergen–Arendal 3:00
Sauda–Stavanger 1:17
Ordinær 2. klasse billett:
Kr 12 + kr 1,38 pr km. Gir Oslo- Bergen kr 662,-
Trafikk
År 3 etter åpning 2900 millioner personkilometer
Herav:
Overført flytrafikk: 1100 millioner personkilometer
Overført biltrafikk 725 millioner personkillometer
Tog og båt i dag 300 millioner personkillometer
Nyskapt trafikk 775 millioner personkillometer
Hentet frå Høgfartsbanen over Haukeli på www.norskbane.no
Kommunisme = frihet, også til å reise.
Å kunne se verden, å oppsøke hvem en vil og å jobbe hvor en vil er viktige friheter for de fleste av oss. Å kunne få min sønn på besøk 7 ganger i året fra Kirkenes har gitt meg muligheter våre foreldre ikke hadde. Å kunne sette seg på toget i Oslo - og 7 dager senere gå av toget i Bejing gir meg også glede og en følelse av frihet. Vi må se på muligheten til å reise som en viktig frihet vi skal sloss for.
Frihet uten miljøkatastrofe?
Trafikken vi har utviklet er en sentral årsak til miljøkatastrofen som utvikler seg. Den må vi stoppe og vi må være villige til å bruke kraftige virkemidler. Dette står i motstning til reisefriheten. Men en god transportpolitikk kan minimere motsetningene. Beregningene for Haukelibanen viser at 62% av trafikken beregnes å erobres fra fly og bil. Bare 26% er nyskapt trafikk. Reelt blir dette lavere fordi deler av den nyskapte trafikken vil taes fra andre reisemål. (Tar toget fra Oslo til Haukeli 90 minutter vil flere starte (ski)turen sin der framfor å kjøre til andre fjellområder) Hvis vi blir kvitt halvparten av flytrafikken i området og en betydelig mengde biltrafikk vil forurensingsgevinst være betydelig større en belastningen med noe økt reising. På toppen av dette kommer muligheten til å få mye tungtransport bort fra veiene.
Trafikkgrunnlag?
Hovedargumentet mot høyhastighetstog i Norge har vært vår lille befolkning ikke gir trafikk nok til så store investeringer som dette krever. Enkle oversikter over hvor mye vi faktisk reiser motbeviser dette. Men det stiller spesielle krav til utbyggingen. Vi må ha gods og persontrafikk på samme spor og stort sett ha enkeltsporete strekninger. Det begrenser valgmulighetene i teknologi noe.
Økonomi?
De store kostnadene til utbygging er det andre argumentet. Å bygge ut hele sørnorge anslår Norsk Bane til 120 milliarder. Det er mye penger. Men det er mindre enn Sverige allerede har brukt på moderne jernbane de siste 20 årene. En kollega som undret seg over den offentlige fattigdommen i Norge. Han hadde akkurat kommet hjem fra Vietnam og sett deres storstilte høyhastighetsprosjekt mellom Hanoi og Ho Chi Mindbyen. De skal satse 300 milliarder på denne hovedforbindelsen gjennom landet. Men Norge?
Mulighetene....
Høyhastighetstog planlegges i mange land. Det er 33 år siden TGV-togene i Frankrike ble satt i drift. Teknologien er velprøv. Planene må sikre at toget vinner flytrafikken. Her er erfaringene entydig. Når reisetiden fra sentrum til sentrum blir under 3 timer vinner toget nesten alt. Bare noe transfeer blir igjen som flytrafikk. Mellom Øst og Vestlandet vil 300 kilometer i timen sikre dette. Derfor bør høyhastighetsutbygging starte her. Så får vi se litt lenger fram på vår framtidige stamline fra Kornsjø(Halden) til Grens Jakobs elv (Murmansk) Her kan vi vurdere ny teknologi. TGV satte fartsrekord med 576 km i timen i vinter. Kanskje vi kan ta nattoget til Murmansk eller Roma?
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Haukelibanen – hva er prosjektet?
Haukelibanen er det mest detaljerte forslaget som Norsk Bane har fremmet. Flere andre prosjekter bidrar til å samle Sør-Norge. (Oslo-Trondheim-Ålesund samt baner på Østlandet). Her følger sentrale data: Enkeltsporet jernbane fra Oslo over Bø i Telemark og Haukeli til Haugesund og Bergen bygd for 300 km i timen.
Økonomi:
Byggekostnader: 29 milliarder
Driftinntekter 4,5 milliarder
Driftskostnader 2,3 milliarder
Driftsoverskudd 2,2 milliarder til å betale investeringer
Reisetider
Bergen–Oslo 2:25
Bergen–Skien 2:06
Stavanger–Oslo 2:59
Skien–Oslo 1:01
Haugesund–Oslo 2:03
Odda–Bergen 0:35
Kristiansand–Oslo 2:40
Kongsberg–Oslo 0:36
Bergen–Arendal 3:00
Sauda–Stavanger 1:17
Ordinær 2. klasse billett:
Kr 12 + kr 1,38 pr km. Gir Oslo- Bergen kr 662,-
Trafikk
År 3 etter åpning 2900 millioner personkilometer
Herav:
Overført flytrafikk: 1100 millioner personkilometer
Overført biltrafikk 725 millioner personkillometer
Tog og båt i dag 300 millioner personkillometer
Nyskapt trafikk 775 millioner personkillometer
Hentet frå Høgfartsbanen over Haukeli på www.norskbane.no
AP som miljøsinke
Runar Todok (AP) går i AMTA 3 mai til angrep på noe han kaller SVs handlingslammelse i deponisaken. I motsetning til APs kommunestyregruppe, som var avgjørende for at slamdeponeringen på Malmøykalven ble tillat, er Todok motstander av deponeringen. Etter folkeavstemningen hevder Todak "at ordføreren og hans parti har en spesiell forpliktelse til å påse at administrasjonen følger opp kommunsetyrets vedtak om å forberede en omregulering siden det var ordførerens vedtak som ble vedtatt." Det Todok tydeligvis ikke vet, er at kommunestyret vedtok et lite tillegg etter forslag fra Arbeiderpartiet om at omreguleringen ikke skulle påføre kommunen utgifter. En omregulering koster penger i seg selv og å trekke tilbake en gitt tillatelse kan lett føre med seg erstatningsansvar. Dette lille tillegget påførte altså ordføreren håndjern. Etterpå kritiserer Runar Todok på vegne av Arbeiderpartiet ordføreren fordi han ikke bruker armene. Hvis Todok ønsker fart i deponisaken må han dessverre først og fremst rydde opp i egen partigruppe.
Hans eneste poeng er at miljøvernministeren som ikke griper inn, tilhører SV. Men også i regjeringen har AP rent flertall og kan ordne opp hvis partiet vil. Her bruker de høyst sansynlig makten sin til det motsatte. Vi på venstresiden kan kritisere SV for å ha latt seg binde til masta uten å få hånda på roret i for mange saker. Men et AP-medlem som kritiserer SV for å ha gitt AP sin reaksjonær miljøpolitikk for mye spillerom blir ikke helt troverdig.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Hans eneste poeng er at miljøvernministeren som ikke griper inn, tilhører SV. Men også i regjeringen har AP rent flertall og kan ordne opp hvis partiet vil. Her bruker de høyst sansynlig makten sin til det motsatte. Vi på venstresiden kan kritisere SV for å ha latt seg binde til masta uten å få hånda på roret i for mange saker. Men et AP-medlem som kritiserer SV for å ha gitt AP sin reaksjonær miljøpolitikk for mye spillerom blir ikke helt troverdig.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Monday, May 7, 2007
Omsorg for prostituerte?
Rød Valgallianse har lenge arbeidet for et lovforbud mot sexkjøp, og vi er glade for at forslaget nå kan bli virkelighet. Det er den som kjøper sex som utnytter et annet menneskes sårbare livssituasjon. Penger er makt. Sexkjøperen bruker sitt maktovertak til å få misbruke et annet menneskes kropp. Uten etterspørsel hadde det ikke vært noen prostitusjon. Kjøperen har en tendens til å bli usynlig. Å kriminalisere sexkjøp vil plassere fokuset og ansvaret der det hører hjemme – på den som kjøper, den som utnytter et annet menneske.
Det er flott at SV og nå AP etter mange år kommer etter og er villig til å forby denne formen for overgrep.
I debatten rundt kriminalisering er det plutselig en rørende omtanke for de prostituerte. De utroligste hensyn blir trukket fram.
”Økt bruk av vold fryktes” skriver Gunhild Lærum (RB 29. april) med bakgrunn i at det mest er gateprostitusjonen som forsvinner ved ett forbud. Det er nettopp de gateprostituerte som er mest utsatt for vold. Fjernes den, dempes voldsnivået – øker det ikke.
”…utøverne vil miste oversikt og forutsigbarhet over kundene” hevder Lærum. Kan hun forklare meg hvor oversikt og forutsigbarhet er mindre enn ved gateprostitusjon?
”Selv om Sverige og Finland, som har et slikt forbud, kan vise til gode ”offentlige” statistikker er det en kjent sak at mørketallene er store” skriver Gunhild Lærum. Her insinuerer hun at svensk politi og sosialvesen ikke har dekning for deres meldinger om betydelig reduksjon. (30-50%) Men det finnes ikke en eneste forskningsrapport eller undersøkelse som engang antyder dette. Hvorfor fremmes slike insinuasjoner helt uten dekning?
”Menneskehandel og trafficking kan bekjempes på andre måter enn ved å kriminalisere horekundene. Det er allerede lovbestemmelser…..” skriver Lærum. Synes hun de lovbestemmelsene har fungert til å stoppe eller bremse menneskehandlen de siste årene?
”De (prostituerte) ønsker ikke ett forbud” skriver Lærum. Mange prostituerte er naturlig nok redde for å miste de inntektene de trenger for å klare et tøft og helseskadelig liv. Hjelp til omstilling må naturlig følge med ett forbud. Er denne frykten noe godt argument for å la misbruk være tillatt?
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
Det er flott at SV og nå AP etter mange år kommer etter og er villig til å forby denne formen for overgrep.
I debatten rundt kriminalisering er det plutselig en rørende omtanke for de prostituerte. De utroligste hensyn blir trukket fram.
”Økt bruk av vold fryktes” skriver Gunhild Lærum (RB 29. april) med bakgrunn i at det mest er gateprostitusjonen som forsvinner ved ett forbud. Det er nettopp de gateprostituerte som er mest utsatt for vold. Fjernes den, dempes voldsnivået – øker det ikke.
”…utøverne vil miste oversikt og forutsigbarhet over kundene” hevder Lærum. Kan hun forklare meg hvor oversikt og forutsigbarhet er mindre enn ved gateprostitusjon?
”Selv om Sverige og Finland, som har et slikt forbud, kan vise til gode ”offentlige” statistikker er det en kjent sak at mørketallene er store” skriver Gunhild Lærum. Her insinuerer hun at svensk politi og sosialvesen ikke har dekning for deres meldinger om betydelig reduksjon. (30-50%) Men det finnes ikke en eneste forskningsrapport eller undersøkelse som engang antyder dette. Hvorfor fremmes slike insinuasjoner helt uten dekning?
”Menneskehandel og trafficking kan bekjempes på andre måter enn ved å kriminalisere horekundene. Det er allerede lovbestemmelser…..” skriver Lærum. Synes hun de lovbestemmelsene har fungert til å stoppe eller bremse menneskehandlen de siste årene?
”De (prostituerte) ønsker ikke ett forbud” skriver Lærum. Mange prostituerte er naturlig nok redde for å miste de inntektene de trenger for å klare et tøft og helseskadelig liv. Hjelp til omstilling må naturlig følge med ett forbud. Er denne frykten noe godt argument for å la misbruk være tillatt?
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
Wednesday, May 2, 2007
Stopp Stoltenbergs pensjonsran - 1. maitale på Nesodden
Din jobb bestemmer hvor lenge du lever. Om det skyldes moralen vet jeg ikke, men prest(mann) er yrket med høyeste gjennomsnittlig levealder jeg vet om. 81 år er ikke dårlig. På bunnen finner vi renholdere(menn). De dør 10 år før - som 71åringer. Tett fulgt av verkstedarbeider, elektrikere osv. Dette virker inn på hvor lenge du ønsker eller klarer å stå i jobb. Som elektromontør og skiftarbeider er AFP som 62åring min mulighet til å få noen gode år før jeg blir pakket i pennalet. Verkstedarbeiderne på Jernbanen undersøkte hvor gamle medlemmene deres var når de gikk av. Over 60 % gikk av med uførepensjon før de ble 62.
Pensjonsreformen skal "stimulere" oss til å jobbe lenger – helst til vi er 70. I tilfelle vil renholdere spare opp pensjon som de praktisk talt ikke får brukt. Prestene får et fett pensjonsfond til mange lykkelige pensjonsår som renholdsbetjentene gir dem. Å gi "like" pensjonsvilkår til samfunnets slitere og til de som cruiser gjennom livet er så urettferdig. Den styggeste forskjellsbehandlingen du kan gjøre mot arbeidsfolk. Nå vil de fleste renholdere fortsatt måtte slutte lenge før de når 70. Regjeringen vet råd. Å bli utslitt skal straffes.
En gjennomsnittsinntekt på 300 000 vil med den nye reformen gi deg en pensjon på kr 120 000 i året ved avgang 62 år og kr 267 000 i året ved avgang 72 år Presten vil altså få 10 fete år og renholdsarbeideren 10 magre år. Lønnsforskjellen gjør realitetene verre.
Derfor vet jeg ikke om jeg får råd til å gå av om 85 lønninger.
Pensjonsreformen har 4 prinsipper som endrer pensjonen vår ut over å legge opp til omfattende private pensjoner(tjenestepensjoner):
1. Indeksering: Betyr pensjonene økes bare med halvparten av lønnsveksten.
2. Levealdersjustering. Øker levealderen med 1 år så reduseres pensjonen med 4,5%
3. Alleårsregelen. Gjør at totalinntekt bestemmer pensjonen. Rammer lavtlønt og de som har vært ute av arbeidlivet i perioder.
4. Avkorting betyr at du må betale din egen førtidspensjon. Går du av på 62 så må de 5 årene taes av samlet pensjon.
9 mai skal vi streike mot regjeringen som gjennomfører et stygt angrep på arbeidsfolk.
2 partier har vedtatt å gå mot pensjonsreformen. Det er arrangørene i dag på Nesodden
RV – som vil utvikle folketrygden og
SV – riktignok etter indre strid.
FrP synes at pensjonsreformen går for kort. De ønsker minstepensjon for alle og overlate alt annet til private tiltak.
Allikevel vil Stortinget antakelig vedta pensjonsforliket, som vil ta fra svært mange arbeidsfolk en verdig avslutning på arbeidslivet, mot FrP sine stemmer.
Gjennom regjeringssamarbeidet ble SV bundet til masta i pensjonsspørsmålet. De fikk ikke en finger på roret.
RV er ikke på Stortinget.
FrP vet å utnytte regjeringen sitt svik. De blafrer med motstand mot en av de 4 hovedstolpene i pensjonsforliket, at pensjonene ikke skal økes i takt med lønningene.
Da får vi altså den forferdelige situasjonen at de eneste som støtter pensjonistforbundet (med 1,3 millioner medlemmer) sitt krav om at pensjonene skal følge den allminnelige lønnsutviklinger er FrP. På Stortinget blir FrP faktisk det partiet som yter noe motstand mot denne forferdelige markedslivberalistiske reformen og støtter kravet fra folket.
Mange frykter at Siv Jensen skal toge inn i regjeringskontorene i 2009. Dersom hun får fronte den folkelige motstanden som pensjonsreformen så kommer hun akkurat dit. FrP kommer til å stå på alle torg og snakke om denne forferdelige behandlingen av pensjonister. Og de vil ha rett i kritikken. Hennes eget alternativ vil hun ikke fronte på samme måte – fordi det er enda verre. Men hun vil blafre med støtte til de mest synlige kravene til folk.
Hun må ikke få dette rommet aleine. Det er venstresiden som må komme i front av kritikken mot regjeringens markedsliberalistiske reformer.
Det krever at vi driver aktivt støtte til fagforeningsaksjonen og streiken som planlegges 9 mai. Og at vi tørr å kalle Stoltenberg det han alltid har vært, en ihuga markedsliberalist.
Det er brennende nødvendig å få synlige tilhengere av en solidarisk pensjon fra venstresiden inn i Stortinget
Da må SV klare å bryte seg løs fra surringen til masta og/eller så må RV/Rødt inn på Stortinget.
En svinebunnet og/eller svak venstreopposisjon er FrP sin viktigste forutsetning for å kunne bli et regjeringsparti. Vi må sørge for at lenkene brister og at venstresiden fronter kampen mot pensjonsreformen og samarbeider med de store folkelige organisasjonene.
Skal vi stoppe Siv, må vi klare det.
Pensjonsreformen skal "stimulere" oss til å jobbe lenger – helst til vi er 70. I tilfelle vil renholdere spare opp pensjon som de praktisk talt ikke får brukt. Prestene får et fett pensjonsfond til mange lykkelige pensjonsår som renholdsbetjentene gir dem. Å gi "like" pensjonsvilkår til samfunnets slitere og til de som cruiser gjennom livet er så urettferdig. Den styggeste forskjellsbehandlingen du kan gjøre mot arbeidsfolk. Nå vil de fleste renholdere fortsatt måtte slutte lenge før de når 70. Regjeringen vet råd. Å bli utslitt skal straffes.
En gjennomsnittsinntekt på 300 000 vil med den nye reformen gi deg en pensjon på kr 120 000 i året ved avgang 62 år og kr 267 000 i året ved avgang 72 år Presten vil altså få 10 fete år og renholdsarbeideren 10 magre år. Lønnsforskjellen gjør realitetene verre.
Derfor vet jeg ikke om jeg får råd til å gå av om 85 lønninger.
Pensjonsreformen har 4 prinsipper som endrer pensjonen vår ut over å legge opp til omfattende private pensjoner(tjenestepensjoner):
1. Indeksering: Betyr pensjonene økes bare med halvparten av lønnsveksten.
2. Levealdersjustering. Øker levealderen med 1 år så reduseres pensjonen med 4,5%
3. Alleårsregelen. Gjør at totalinntekt bestemmer pensjonen. Rammer lavtlønt og de som har vært ute av arbeidlivet i perioder.
4. Avkorting betyr at du må betale din egen førtidspensjon. Går du av på 62 så må de 5 årene taes av samlet pensjon.
9 mai skal vi streike mot regjeringen som gjennomfører et stygt angrep på arbeidsfolk.
2 partier har vedtatt å gå mot pensjonsreformen. Det er arrangørene i dag på Nesodden
RV – som vil utvikle folketrygden og
SV – riktignok etter indre strid.
FrP synes at pensjonsreformen går for kort. De ønsker minstepensjon for alle og overlate alt annet til private tiltak.
Allikevel vil Stortinget antakelig vedta pensjonsforliket, som vil ta fra svært mange arbeidsfolk en verdig avslutning på arbeidslivet, mot FrP sine stemmer.
Gjennom regjeringssamarbeidet ble SV bundet til masta i pensjonsspørsmålet. De fikk ikke en finger på roret.
RV er ikke på Stortinget.
FrP vet å utnytte regjeringen sitt svik. De blafrer med motstand mot en av de 4 hovedstolpene i pensjonsforliket, at pensjonene ikke skal økes i takt med lønningene.
Da får vi altså den forferdelige situasjonen at de eneste som støtter pensjonistforbundet (med 1,3 millioner medlemmer) sitt krav om at pensjonene skal følge den allminnelige lønnsutviklinger er FrP. På Stortinget blir FrP faktisk det partiet som yter noe motstand mot denne forferdelige markedslivberalistiske reformen og støtter kravet fra folket.
Mange frykter at Siv Jensen skal toge inn i regjeringskontorene i 2009. Dersom hun får fronte den folkelige motstanden som pensjonsreformen så kommer hun akkurat dit. FrP kommer til å stå på alle torg og snakke om denne forferdelige behandlingen av pensjonister. Og de vil ha rett i kritikken. Hennes eget alternativ vil hun ikke fronte på samme måte – fordi det er enda verre. Men hun vil blafre med støtte til de mest synlige kravene til folk.
Hun må ikke få dette rommet aleine. Det er venstresiden som må komme i front av kritikken mot regjeringens markedsliberalistiske reformer.
Det krever at vi driver aktivt støtte til fagforeningsaksjonen og streiken som planlegges 9 mai. Og at vi tørr å kalle Stoltenberg det han alltid har vært, en ihuga markedsliberalist.
Det er brennende nødvendig å få synlige tilhengere av en solidarisk pensjon fra venstresiden inn i Stortinget
Da må SV klare å bryte seg løs fra surringen til masta og/eller så må RV/Rødt inn på Stortinget.
En svinebunnet og/eller svak venstreopposisjon er FrP sin viktigste forutsetning for å kunne bli et regjeringsparti. Vi må sørge for at lenkene brister og at venstresiden fronter kampen mot pensjonsreformen og samarbeider med de store folkelige organisasjonene.
Skal vi stoppe Siv, må vi klare det.
Sunday, April 15, 2007
85 lønninger igjen til pensjon - eller Stoltenberg som markedsliberalist
(innlegg til Klassekampen)
Som elektromontør og helkontinuerlig skiftarbeider er pensjon noe jeg Ser fram til. Jeg skal gå av så fort jeg kan - når jeg fyller 62 - trodde jeg. Hvorfor? Din jobb bestemmer hvor lenge du lever. Om det skyldes moralen vet jeg ikke, men prest(mann) er yrket med høyeste gjennomsnittlig levealder jeg kjenner til. 81 år er ikke dårlig. På bunnen finner vi renholdere(menn). De dør 10 år før - som 71åringer. Tett fulgt av verkstedarbeider, elektrikere osv. Dette virker selvfølgelig inn på hvor lenge du ønsker eller klarer å stå i jobb. AFP som 62åring er min mulighet til å få noen gode år før jeg blir pakket i pennalet. Verkstedarbeiderne på Jernbanen undersøkte hvor gamle medlemmene deres var når de gikk av. Over 60 % gikk av med uførepensjon før de ble 62. Pensjonsreformen skal stimulere oss til å jobbe lenger. La gjerne prestene jobbe til de blir 70 for meg. Men å kreve det samme av renholdere eller verkstedarbeidere? Akkurat dette legger den nye pensjonsreformen, som Arbeiderpartiet er strategene bak, opp til. Alle skal behandles "likt". Likt i denne sammenhengen er å prøve å få alle til å jobbe til de er 70. Da vil renholdere spare opp pensjon som de praktisk talt ikke får brukt. Prestene får et fett pensjonsfond til mange lykkelige pensjsonsår som renholdsbetjentene gir dem. Å gi like pensjonsvilkår til samfunnets slitere og til de som cruiser gjennom livet er akkurat så urettferdig. Den styggeste forskjellsbehandlingen du kan gjøre mot arbeidsfolk. Nå vil det antakelig ikke være mulig å få renholdere til å stå i jobb til de er 70. Fremdeles vil de bli uføre lenge før det. Men regjeringen vet råd. Å stå i jobb lenge skal belønnes. Eller for å si det motsatt. Å bli utslitt skal straffes.
Å gå av tidlig gjør deg fattig.
Hvis du har en gjennomsnittsinntekt på 300 000 vil den nye
Pensjonsreformen gi deg en pensjon på
kr 120 000 i året hvis du går av ved 62 år og
kr 267 000 i året hvis du går av ved 72 år
Presten vil altså få 10 fete år(gjennomsnittlig) og renholdsarbeideren 10 svært magre år(gjennomsnittlig) dersom de hadde hatt lik lønn. Lønnsforskjellen gjør realitetene mye verre.
Derfor skriver jeg at jeg trodde jeg skulle gå av om 85 lønninger. Nå vet jeg ikke om jeg får råd.
Streik mot regjeringen
9 mai skal vi streike mot den rød-grønne regjeringen som gjennomfører et av de styggeste angrepene på arbeidsfolk etter krigen. Bare 2 partier i Norge er mot pensjonsforliket på Stortinget. Det ene er FrP. De har valgt å kritisere noen sider ved forliket og går ut med krav som gir en mer sosial pensjon enn det regjeringen legger opp til. Siv Jensen er i ferd med å erobre arbeiderstemmene i Norge. Pensjonssaken gir henne en glimrende anledning. Her kan hun framstå som et arbeidervennlig alternativ til en regjering som vil rappe pensjonspengene til arbeidsfolk og dele de ut til de velstående. Trøbbelet med FrP er selvfølgelig at støtten i hovedsak er feika og at deres alternativ er rent taktisk og ikke rokker ved noe av det grunnleggende reaksjonære ved pensjonsreformen.
Det andre er Rødt/RV som faktisk vil forsvare folketrygden og systemet vi har. Rødt er det eneste partiet som virkelig ønsker en god pensjonsordning for arbeidsfolk. Det eneste alternativet for de som vil sloss for en anstendig avslutning på arbeidslivet. De eneste som kan gi protestene mot regjeringens reaksjonære politikk en mening.
FrP i regjering i 2009?
Mange ser med skrekk på muligheten for at Siv Jensen marsjerer inn i regjeringskontorene i 2009. Noen av disse synes kritikk av regjeringen er utidig. En av dem er Jørgen Lie i AUF som 11. april går til rasende angrep på Kenneth Fuglemsmo fordi han "utroper Arbeiderpartiet og regjeringa til viljeløse og svikefulle administratorer av nyliberalismen".
Kanskje han kan forklare meg hvordan pensjonsreformen er en "radikal samfunnsendring, bort fra nyliberalismen, til beste også for arbeiderklassen"?
I samme avis siterer Rønsen også Fuglemsmo: "I mine øyne er ikke statsministeren og finansministeren en del av alliansen mot nyliberalismen. Tvert imot er de to de fremste nyliberalistene i Norge…" Uttalelsene til Fuglemsmo over er vist så forferdelige at Rønsen aldri mer vil stemme RV/Rødt.
Ja vel, men vi skal altså streike mot regjeringens nyliberalistiske pensjonspolitikk 9 mai. Hva ville skje om de eneste protestene mot pensjonsreformen kom fra FrP? Om Rødt ikke blir en sterk synlig opposisjon til regjeringens markedsliberalisme?
Skal opposisjonen mot regjeringens ikke bare gå til FrP, men i noen grad slå til venstre, kreves en vestreopposisjon som kaller en spade for en spade og Jens for en markedsliberalist. Jens rapper pensjonspengene og alderdommen vår, og gir det til folket på solsiden.Klarer ikke vi på venstresiden å si det, har Siv vunnet. Lie og Rønsen sine besvergelser gir FrP alle muligheter.
Geir Christensen
Rødt Akershus
Som elektromontør og helkontinuerlig skiftarbeider er pensjon noe jeg Ser fram til. Jeg skal gå av så fort jeg kan - når jeg fyller 62 - trodde jeg. Hvorfor? Din jobb bestemmer hvor lenge du lever. Om det skyldes moralen vet jeg ikke, men prest(mann) er yrket med høyeste gjennomsnittlig levealder jeg kjenner til. 81 år er ikke dårlig. På bunnen finner vi renholdere(menn). De dør 10 år før - som 71åringer. Tett fulgt av verkstedarbeider, elektrikere osv. Dette virker selvfølgelig inn på hvor lenge du ønsker eller klarer å stå i jobb. AFP som 62åring er min mulighet til å få noen gode år før jeg blir pakket i pennalet. Verkstedarbeiderne på Jernbanen undersøkte hvor gamle medlemmene deres var når de gikk av. Over 60 % gikk av med uførepensjon før de ble 62. Pensjonsreformen skal stimulere oss til å jobbe lenger. La gjerne prestene jobbe til de blir 70 for meg. Men å kreve det samme av renholdere eller verkstedarbeidere? Akkurat dette legger den nye pensjonsreformen, som Arbeiderpartiet er strategene bak, opp til. Alle skal behandles "likt". Likt i denne sammenhengen er å prøve å få alle til å jobbe til de er 70. Da vil renholdere spare opp pensjon som de praktisk talt ikke får brukt. Prestene får et fett pensjonsfond til mange lykkelige pensjsonsår som renholdsbetjentene gir dem. Å gi like pensjonsvilkår til samfunnets slitere og til de som cruiser gjennom livet er akkurat så urettferdig. Den styggeste forskjellsbehandlingen du kan gjøre mot arbeidsfolk. Nå vil det antakelig ikke være mulig å få renholdere til å stå i jobb til de er 70. Fremdeles vil de bli uføre lenge før det. Men regjeringen vet råd. Å stå i jobb lenge skal belønnes. Eller for å si det motsatt. Å bli utslitt skal straffes.
Å gå av tidlig gjør deg fattig.
Hvis du har en gjennomsnittsinntekt på 300 000 vil den nye
Pensjonsreformen gi deg en pensjon på
kr 120 000 i året hvis du går av ved 62 år og
kr 267 000 i året hvis du går av ved 72 år
Presten vil altså få 10 fete år(gjennomsnittlig) og renholdsarbeideren 10 svært magre år(gjennomsnittlig) dersom de hadde hatt lik lønn. Lønnsforskjellen gjør realitetene mye verre.
Derfor skriver jeg at jeg trodde jeg skulle gå av om 85 lønninger. Nå vet jeg ikke om jeg får råd.
Streik mot regjeringen
9 mai skal vi streike mot den rød-grønne regjeringen som gjennomfører et av de styggeste angrepene på arbeidsfolk etter krigen. Bare 2 partier i Norge er mot pensjonsforliket på Stortinget. Det ene er FrP. De har valgt å kritisere noen sider ved forliket og går ut med krav som gir en mer sosial pensjon enn det regjeringen legger opp til. Siv Jensen er i ferd med å erobre arbeiderstemmene i Norge. Pensjonssaken gir henne en glimrende anledning. Her kan hun framstå som et arbeidervennlig alternativ til en regjering som vil rappe pensjonspengene til arbeidsfolk og dele de ut til de velstående. Trøbbelet med FrP er selvfølgelig at støtten i hovedsak er feika og at deres alternativ er rent taktisk og ikke rokker ved noe av det grunnleggende reaksjonære ved pensjonsreformen.
Det andre er Rødt/RV som faktisk vil forsvare folketrygden og systemet vi har. Rødt er det eneste partiet som virkelig ønsker en god pensjonsordning for arbeidsfolk. Det eneste alternativet for de som vil sloss for en anstendig avslutning på arbeidslivet. De eneste som kan gi protestene mot regjeringens reaksjonære politikk en mening.
FrP i regjering i 2009?
Mange ser med skrekk på muligheten for at Siv Jensen marsjerer inn i regjeringskontorene i 2009. Noen av disse synes kritikk av regjeringen er utidig. En av dem er Jørgen Lie i AUF som 11. april går til rasende angrep på Kenneth Fuglemsmo fordi han "utroper Arbeiderpartiet og regjeringa til viljeløse og svikefulle administratorer av nyliberalismen".
Kanskje han kan forklare meg hvordan pensjonsreformen er en "radikal samfunnsendring, bort fra nyliberalismen, til beste også for arbeiderklassen"?
I samme avis siterer Rønsen også Fuglemsmo: "I mine øyne er ikke statsministeren og finansministeren en del av alliansen mot nyliberalismen. Tvert imot er de to de fremste nyliberalistene i Norge…" Uttalelsene til Fuglemsmo over er vist så forferdelige at Rønsen aldri mer vil stemme RV/Rødt.
Ja vel, men vi skal altså streike mot regjeringens nyliberalistiske pensjonspolitikk 9 mai. Hva ville skje om de eneste protestene mot pensjonsreformen kom fra FrP? Om Rødt ikke blir en sterk synlig opposisjon til regjeringens markedsliberalisme?
Skal opposisjonen mot regjeringens ikke bare gå til FrP, men i noen grad slå til venstre, kreves en vestreopposisjon som kaller en spade for en spade og Jens for en markedsliberalist. Jens rapper pensjonspengene og alderdommen vår, og gir det til folket på solsiden.Klarer ikke vi på venstresiden å si det, har Siv vunnet. Lie og Rønsen sine besvergelser gir FrP alle muligheter.
Geir Christensen
Rødt Akershus
Thursday, April 12, 2007
Skole, rådhus, bibliotek og kulturhus på Tangen. Hva handler saken om?
Striden om kommunenes byggeplaner på Tangen (Nesodden) kan være forvirrende. Her er ett forsøk på oppsummering.
Ny ungdomskole på Tangen er tvingende nødvendig. Den gamle tyskerbrakka på Varden er moden for kondemnering. Mer moderne lokaler er ett stort behov. Et moderne bibliotek trenger vi på Nesodden og et kulturhus vil bety et stort løft.
Det er stor enighet om at alle elementene som byggekomiteen har lansert trengs. Hvorfor skaper saken da så stor strid?
Prioriteringer
Først å fremst fordi kommunen har dårlig råd og ikke er i stand til å finansiere halvparten av prosjektet en gang. Kampen står derfor om prioriteringer. RV ønsker å prioritere skole først og muligens bibliotek som nummer 2.
Høyre, FrP og AP vil selge det gamle kommunehuset med tomt før planene foreligger ferdig utarbeidet. Når kommunehuset har fått rivingsdato tvinger det selvfølgelig politikerne i ettertid til å prioritere rådhus først.
Det er også dramatiske mangler på sykehjemsplasser på Nesodden. Bygging av flere sykehjemsplasser enn det som inngår i kommunens planer er tvingende nødvendig hvis ikke flere skandaler av den typen AMTA skrev om i sommer skal komme i masseomfang. Å løse dette blir svært vanskelig hvis nytt rådhus har satt kommunen i gjeld til over pipa.
Kommuneøkonomi
Når kommuneadministrasjon, kontrollutvalg m.m. skriker stygt, er det fordi de ser for seg økonomisk krise. Kommuneskatten går stort sett til oppvekst(grunnskole, barnehager, SFO med mer) og helse (sykehjem, hjemmehjelp, sosialhjelp m.m.). Med 10årig skole, full barnehagedekning og eldrebølge er dette områder vi må bruke mer penger på i årene som kommer. Men regjeringen(e)s politikk er motsatt. Kommunenes andel av BNP er sunket fra 18 % i 1980 til 14 % nå. Den høykonjunkturen vi opplever med lønnsøkninger og flere i arbeid gir økte skatteinntekter. Det kommer kommunene til gode også. Men fremdeles er kommunene taperne i kampen om ressurser. Her er veksten minst. Skole og helse kommer sist i vårt samfunn sine prioriteringer. Nesodden kommune er fremdeles lutfattig. Rød Valgallianse ønsker å gjøre noe med det. Vi vil at kommunenes andel av skattepengene skal øke. Det er vi helt alene om på Nesodden..
Vi betaler alle 28 % inntektsskatt (28 øre av hver krone du har i skattbar inntekt.) Før skattereformen het dette kommuneskatt og gikk i sin helhet til fylker og kommuner. I 2006 var Nesodden sin del av dette litt over 12 % eller 12 øre av vær krone du har i skattbar inntekt. 1 2007 er dette redusert til ca 11 % eller 11 øre.
For en med skattbar inntekt på kr 300 000 betyr dette at hun betaler ·84 000 i inntektsskatt
I 2006 fikk Nesodden 36 000 av dette
I 2007 får Nesodden 33 000 av dette
Mellomlegget på kr 3000 går i statskassa isteden. Med over 16 000 innbyggere betyr endringen tap på over 20 millioner årlig for Nesodden.
Selv om fortsatt økonomisk oppgang kan betyr at kommune får like mange kroner i skatt, taper kommunene i forhold til alle andre sektorer. Med sterk lønnsvekst vil ikke skattekronene strekke til.
Dette ønsket RV at kommunestyret skulle protestere mot. Forslaget fikk bare RVs stemme. SV og AP er lojale mot regjeringen og vil ikke protestere. Høyresiden ønsker nedbygging av kommunal velferd. Selv om en protest ikke nødvendigvis endrer Stortingets holdning er akseptering en garanti for fortsatt kommunal fattigdom. Her vinket altså kommunestyret farvell til mye av Tangenprosjektet.
Bysentrum?
Med utbyggingsplanene for kjøpesenteret og det nye storbygget kommunen har foreslått der ungdomsskolen ligger nå vil Tangen sentrum bli forvandlet fra ett åpent områd til et bylignende sentrum med asfalt og betong. Dette ivrer Høyre AP og FrP for. RV ønsker ikke en byutvikling på Nesodden.
Bak taktikk og prestisje handler altså saken om 3 ting:
- Hva skal en fattig kommune prioritere?
- Skal oppvekst og helse fortsatt komme siste på samfunnets prioritetsliste?
- Skal vi fremelske en byutviling av Tangen sentrum?
Dette er kanskje sentrale spørsmål til valget i høst? Du velger
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Ny ungdomskole på Tangen er tvingende nødvendig. Den gamle tyskerbrakka på Varden er moden for kondemnering. Mer moderne lokaler er ett stort behov. Et moderne bibliotek trenger vi på Nesodden og et kulturhus vil bety et stort løft.
Det er stor enighet om at alle elementene som byggekomiteen har lansert trengs. Hvorfor skaper saken da så stor strid?
Prioriteringer
Først å fremst fordi kommunen har dårlig råd og ikke er i stand til å finansiere halvparten av prosjektet en gang. Kampen står derfor om prioriteringer. RV ønsker å prioritere skole først og muligens bibliotek som nummer 2.
Høyre, FrP og AP vil selge det gamle kommunehuset med tomt før planene foreligger ferdig utarbeidet. Når kommunehuset har fått rivingsdato tvinger det selvfølgelig politikerne i ettertid til å prioritere rådhus først.
Det er også dramatiske mangler på sykehjemsplasser på Nesodden. Bygging av flere sykehjemsplasser enn det som inngår i kommunens planer er tvingende nødvendig hvis ikke flere skandaler av den typen AMTA skrev om i sommer skal komme i masseomfang. Å løse dette blir svært vanskelig hvis nytt rådhus har satt kommunen i gjeld til over pipa.
Kommuneøkonomi
Når kommuneadministrasjon, kontrollutvalg m.m. skriker stygt, er det fordi de ser for seg økonomisk krise. Kommuneskatten går stort sett til oppvekst(grunnskole, barnehager, SFO med mer) og helse (sykehjem, hjemmehjelp, sosialhjelp m.m.). Med 10årig skole, full barnehagedekning og eldrebølge er dette områder vi må bruke mer penger på i årene som kommer. Men regjeringen(e)s politikk er motsatt. Kommunenes andel av BNP er sunket fra 18 % i 1980 til 14 % nå. Den høykonjunkturen vi opplever med lønnsøkninger og flere i arbeid gir økte skatteinntekter. Det kommer kommunene til gode også. Men fremdeles er kommunene taperne i kampen om ressurser. Her er veksten minst. Skole og helse kommer sist i vårt samfunn sine prioriteringer. Nesodden kommune er fremdeles lutfattig. Rød Valgallianse ønsker å gjøre noe med det. Vi vil at kommunenes andel av skattepengene skal øke. Det er vi helt alene om på Nesodden..
Vi betaler alle 28 % inntektsskatt (28 øre av hver krone du har i skattbar inntekt.) Før skattereformen het dette kommuneskatt og gikk i sin helhet til fylker og kommuner. I 2006 var Nesodden sin del av dette litt over 12 % eller 12 øre av vær krone du har i skattbar inntekt. 1 2007 er dette redusert til ca 11 % eller 11 øre.
For en med skattbar inntekt på kr 300 000 betyr dette at hun betaler ·84 000 i inntektsskatt
I 2006 fikk Nesodden 36 000 av dette
I 2007 får Nesodden 33 000 av dette
Mellomlegget på kr 3000 går i statskassa isteden. Med over 16 000 innbyggere betyr endringen tap på over 20 millioner årlig for Nesodden.
Selv om fortsatt økonomisk oppgang kan betyr at kommune får like mange kroner i skatt, taper kommunene i forhold til alle andre sektorer. Med sterk lønnsvekst vil ikke skattekronene strekke til.
Dette ønsket RV at kommunestyret skulle protestere mot. Forslaget fikk bare RVs stemme. SV og AP er lojale mot regjeringen og vil ikke protestere. Høyresiden ønsker nedbygging av kommunal velferd. Selv om en protest ikke nødvendigvis endrer Stortingets holdning er akseptering en garanti for fortsatt kommunal fattigdom. Her vinket altså kommunestyret farvell til mye av Tangenprosjektet.
Bysentrum?
Med utbyggingsplanene for kjøpesenteret og det nye storbygget kommunen har foreslått der ungdomsskolen ligger nå vil Tangen sentrum bli forvandlet fra ett åpent områd til et bylignende sentrum med asfalt og betong. Dette ivrer Høyre AP og FrP for. RV ønsker ikke en byutvikling på Nesodden.
Bak taktikk og prestisje handler altså saken om 3 ting:
- Hva skal en fattig kommune prioritere?
- Skal oppvekst og helse fortsatt komme siste på samfunnets prioritetsliste?
- Skal vi fremelske en byutviling av Tangen sentrum?
Dette er kanskje sentrale spørsmål til valget i høst? Du velger
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Thursday, February 15, 2007
SV: Fra fredsparti til Bush-hjelpere
I det programmet som siste SV-landsmøte vedtok, kan vi lese om "USA, som i dag er den største trusselen mot verdensfreden". Likevel har SV i de siste 4 årene ment at det er riktig av Norge med okkupasjonsstyrker i Afghanistan. Bare en norsk offiser har mistet livet fordi andre NATO-land har tatt den delen av krigen hvor tapstallene er høyest. Nå sender regjeringen spesialstyrker for "å bidra til forsvaret av Kabul".
Det er grunn til å se på noen av merkesteinene SV har passer på veien dit:
Desember 1995: SVs fraksjon i Utenrikskomiteen på Stortinget erklærer "at NATO-samarbeidet forblir ankeret i norsk sikkerhetspolitikk".
Mars 1999: SV sier JA til norsk krig mot Jugoslavia. Med to presise setninger på landsmøtet slår partileder Kristin Halvorsen knockout på krigsmotstanderne: "Problemet for dere er ikke at Erik [Solheim] er for krigen. Problemet for dere er at jeg er enig med Erik."
12. september 2001, sier Kristin Halvorsen og resten av den utvida utenrikskomiteen i Stortinget JA til at NATO for første gong skulle ta i bruk Artikkel 5 i NATO-pakta. De forplikter Norge til militær gjengjelding som svar på terroraksjonene i USA dagen før. SV erklærer krig før de veit hvem de skal føre krig mot.
11. april 2002: E enstemmig forsvarskomité sier ja til å sende soldater til Afghanistan. SVs Bjørn Jacobsen er enig med resten av forsvarskomiteen om at "norske allianseforpliktelser gjør det nødvendig at Norge bidrar til kampen mot internasjonal terrorisme. Komiteen støtter Regjeringens syn på at merutgifter knyttet til Forsvarets terrorberedskap og internasjonal deltakelse som det redegjøres for i proposisjonen, må dekkes ved økning av statsbudsjettet for 2002." SV stemte samtidig mot bevilgningene til den delen av norske styrker som ble satt direkte under amerikansk kommando.
6. august 2005: Jens Stoltenberg seier til Dagsrevyen at "SV har gjort det klart at de ønsker å bygge videre på medlemskapet i NATO".
Etter at USA i 2005 bad NATO å overta det militære ansvaret i hele Afghanistan har regjeringa trappet opp den norsk NATO-innsatsen.
I dag er det lett å se at Erik Solheim og Paul Chaffey markerte en framsynt kursendring da de for 11 år siden erklærte på vegne av SV "at NATO-samarbeidet forblir ankeret i norsk sikkerhetspolitikk". Kan vi si at den kursendringa er nesten fullført nå, etter at nestleder Audun Lysbakken sist onsdag kvitterte ut norske spesialstyrker til "forsvaret av Kabul" med å si til Dagsrevyen at "SV tjener mer på å sitte i regjering enn på å la være".
Rundt 4000 sivile Afghanere ble drept under de anslagsvis 2000 bombetoktene NATO gjennomførte i 2006 i følge Senlis Counsil. Hvor mange med hilsen fra Norge vet vi ikke. At innsatsen hjelper USA til å frigjøre styrker til krigen i Irak vet vi.
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
Det er grunn til å se på noen av merkesteinene SV har passer på veien dit:
Desember 1995: SVs fraksjon i Utenrikskomiteen på Stortinget erklærer "at NATO-samarbeidet forblir ankeret i norsk sikkerhetspolitikk".
Mars 1999: SV sier JA til norsk krig mot Jugoslavia. Med to presise setninger på landsmøtet slår partileder Kristin Halvorsen knockout på krigsmotstanderne: "Problemet for dere er ikke at Erik [Solheim] er for krigen. Problemet for dere er at jeg er enig med Erik."
12. september 2001, sier Kristin Halvorsen og resten av den utvida utenrikskomiteen i Stortinget JA til at NATO for første gong skulle ta i bruk Artikkel 5 i NATO-pakta. De forplikter Norge til militær gjengjelding som svar på terroraksjonene i USA dagen før. SV erklærer krig før de veit hvem de skal føre krig mot.
11. april 2002: E enstemmig forsvarskomité sier ja til å sende soldater til Afghanistan. SVs Bjørn Jacobsen er enig med resten av forsvarskomiteen om at "norske allianseforpliktelser gjør det nødvendig at Norge bidrar til kampen mot internasjonal terrorisme. Komiteen støtter Regjeringens syn på at merutgifter knyttet til Forsvarets terrorberedskap og internasjonal deltakelse som det redegjøres for i proposisjonen, må dekkes ved økning av statsbudsjettet for 2002." SV stemte samtidig mot bevilgningene til den delen av norske styrker som ble satt direkte under amerikansk kommando.
6. august 2005: Jens Stoltenberg seier til Dagsrevyen at "SV har gjort det klart at de ønsker å bygge videre på medlemskapet i NATO".
Etter at USA i 2005 bad NATO å overta det militære ansvaret i hele Afghanistan har regjeringa trappet opp den norsk NATO-innsatsen.
I dag er det lett å se at Erik Solheim og Paul Chaffey markerte en framsynt kursendring da de for 11 år siden erklærte på vegne av SV "at NATO-samarbeidet forblir ankeret i norsk sikkerhetspolitikk". Kan vi si at den kursendringa er nesten fullført nå, etter at nestleder Audun Lysbakken sist onsdag kvitterte ut norske spesialstyrker til "forsvaret av Kabul" med å si til Dagsrevyen at "SV tjener mer på å sitte i regjering enn på å la være".
Rundt 4000 sivile Afghanere ble drept under de anslagsvis 2000 bombetoktene NATO gjennomførte i 2006 i følge Senlis Counsil. Hvor mange med hilsen fra Norge vet vi ikke. At innsatsen hjelper USA til å frigjøre styrker til krigen i Irak vet vi.
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
I fremmede makters tjeneste.
Høyre og Frp liker ikke at regjeringa legger seg bort i hvor de norske styrkene skal slåss.
I Grunnloven kan vi lese: «Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. .... Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, ....uden Storthingets Samtykke.»
Er de nevnte partier mer lojale mot USA enn mot Norges grunnlov?
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
I Grunnloven kan vi lese: «Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. .... Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, ....uden Storthingets Samtykke.»
Er de nevnte partier mer lojale mot USA enn mot Norges grunnlov?
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
I fremmede makters tjeneste.
Høyre og Frp liker ikke at regjeringa legger seg bort i hvor de norske styrkene skal slåss.
I Grunnloven kan vi lese: «Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. .... Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, ....uden Storthingets Samtykke.»
Er de nevnte partier mer lojale mot USA enn mot Norges grunnlov?
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
I Grunnloven kan vi lese: «Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. .... Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, ....uden Storthingets Samtykke.»
Er de nevnte partier mer lojale mot USA enn mot Norges grunnlov?
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
Tuesday, February 13, 2007
Hva betyr en RV-liste? Et møte med Aurskog/Høland SV
utbre RV. Trusselen om å se Siv Jensen spasere inn på statsministerkontoret i 2009 er et slikt spørsmål. Å samle kreftene kan bære en god ide hvis det stopper henne. Problemet er at nærsynthet rundt egen svakhet kan føre til det motsatte. Et usynlig RV er den beste gavepakken Siv Jensen kan få. Hvordan kan jeg påstå det? Her kommer analysen:
FrP koden er enkel
FrP tar fatt i virkelige problemer og sier sannheten om dem på godt norsk. Fordi de er de eneste som sier sannheten om saken blir løsningene ikke sjekket noe særlig. Og FrP blir partiet for arbeidsfolk. Noen eksempler:
1. Med vår oljeformue finnes det ikke noe velferdsproblem som ikke enkelt kan løses. Oljepengene kan brukes og vi har råd både til eldreomsorg skoler og pensjoner. De partiene som sier det motsatte er hyklere som juger for å
rappe godene fra folk.
2. Strømprisene med det nye regimet er for jævlige. Regjeringens politikk er forkastelig.
3. Boligprisene er for jævlige. Regjeringens politikk er forkastelig.
Alle eksemplene er lette omskrivinger/forkortinger fra leserbrevene i Romerike Blad i høst.
Fortsett, så har du FrP for folk flest. Poenget er at hele det politiske etablishamentet sier til folk at nei - FrP tar helt feil. Uansett hvor godt du argumenterer mot FrPs løsninger, blir du ikke trodd dersom du er uenig i disse enkle sannhetene. Her er SVs problem. SV kan ikke si at oljepengene kan brukes og velferdsproblemene løses.
Regjeringens politikk er ikke det. SV kan ikke si at mangelen på sykehjemsplasser skyldes at finansministeren er en ondskapsfull politiker som stæler fra de gamle for å hjelpe Statoil å rappe oljeverdiene fra fattige land, for å bruke FrP-språk.
SV kan ikke si at de høye strømprisene skyldes en forferdelig markedsliberalistisk politikk med å gjøre norsk strøm til en vare på det europeiske markedet. Det er en politikk de i sin tid stemte for og som regjeringen har erklært skal fortsette fordi EØS-avtalen ligger fast. Da er de uten konstruktive løsninger. Og SV svarer ikke på FrPs 10-15 leserbrev om saken i høst
Da kan de heller ikke si at FrP sin løsning - lavere energiskatt – ikke hjelper en dritt. (Når Akershus Energi kan selge strømmen dyrt i Europa så bestemmer markedet i Europa prisen og skatten avgjør bare hvor mye av
profitten staten får. Mindre skatt gir fortjeneste rett i lomma på eierne, ikke en øre til kjøperne.
Boligprisene har samme logikk.
Å sitte i regjering gir SV en hånd på rattet. Det har noen fordeler. Men bakdelene - kamelene som følger med - har skadelige bivirkninger. En av dem er at du blir ansvarlig for regjeringens politikk og ikke kan ta igjen på mange av FrPs angrep.
Det finnes bare en måte å stoppe FrP på. Det er å gripe fatt i samme problemstillinger som irriterer folk og gi virkelige løsninger. Her er ett synlig RV som klarer å snakke norsk avgjørende. Det viktige - og for meg
skremmende - er at det ikke finnes andre politiske krefter som kan ta kampen med FrP på arbeidsfolk sine premisser. Det er et tungt ansvar som jeg tynt ber om hjelp til. Alle offentlige stemmer som kan ta tak i dette betyr noe.
Bortkastet med RV?
Å brøyte nytt RVland er tungt. Veien til mandat er lang. Har det noen hensikt. Er ikke risikoen for å skade SV større enn muligheter for at RV-lista skal bety noe? Noen argumenter mot dette:
1. Stemmekunnskap er viktig. Alle RV-velgere har ikke SV som andrevalg. Faktisk under halvparten. Alternativet for mange er hjemmesitting. Ellers vil både AP, FrP og V få stemmer.
2. RV med i valgdebatten har andre virkninger enn RV-stemmer. - FrP vil få større vansker med demagogien sin. Det vil demme opp for stemmeflukt fra særlig AP til FrP.
- Sosialistiske alternativer vil kunne bli reiset med større tyngde. Det vil gjøre partier som oppfattes som sosialistiske partier mer attraktive.
-Mange som vil synes synspunktene våre er fornuftige, vil likevel nøle med å gå så langt som til å stemme på oss. Særlig SV vil høste av det.
RV i lokalvalget vil altså ha vesentlig betydning ut over stemmene vi får. Vi vil virke inn på styrkeforholdet mellom de andre partiene. Sånn sett mener jeg sannsynligheten for at RV-liste vil styrke AP og SV er mye større
enn at SV vil tape.
La oss være konkrete. I Aurskog-Høland vil RV sannsynligvis få mellom 40 og 200 stemmer. Under halvparten av disse (mellom 15 og 90?) vil vi hente fra SV. Med vår deltagelse vil vi forhåpentligvis lage trøbbel for FrP sin
parademarsj. Hvor mange kan vi hindre i å stemme FrP? Hvor mange vil møte synspunktene våre med sympati men ende opp med AP eller SV tross alt i stedet? Antakelig flere.
Å lage RV kan føles som å gå ut i skogen aleine, som litt ørkesløst. Men det har faktisk omfattende politisk virkning.
Geir Christensen
Thursday, January 25, 2007
En moderne Follobane
Jernbanesporet som planlegges mellom Oslo og Ski er tilpasset forrige århundres behov. Uten høyere hastigheter vil Jernbanen ikke bli konkurransedyktig på avgjørende områder.
Sporene mellom Oslo og Ski er overbelastet og nytt dobbeltspor er nødvendig for å kunne øke trafikken. Follobanen kommer. Men togspor/trasseer blir liggende i hundre år. Rammene Jernbaneverket har fått politisk gjør sporet foreldet før det er påbegynt.
De trafikkmengdene en moderne Follobane kan overta er:
- Avlaste motorveiene fra pendlere fra Ytre Follo og Østfold.
- Få trailerne til og fra Europa bort fra E6/E18 og inn på tog.
- Få forurensende fly- og båttrafikk til Danmark over på spor og store mengder biltrafikk til Göteborg, Sør-Sverige og Danmark over på tog.
- Få ryddet nåværende trase for langdistansetog slik at lokaltrafikken kan få flere avganger.
Avgjørende for å få fjerntrafikk(både gods og person) er hastighet. Europeiske erfaringer tilsier at ca 90 % av reisende velger tog framfor fly når reisetiden fra sentrum til sentrum blir under 3 timer. For godstransporten er også leveringshastighet og punktlighet avgjørende. Her er forbindelsen mellom Oslo og sentraleuropa ett nøkkelspørsmål. Oslo-Ski er starten på togturen til København. Sporet skal spille en rolle for alle. Om togturen til Kolbotn tar 10 eller 15 minutter avgjør lite. Her er antall avganger avgjørende. Om toget til København tar 3 eller 7 timer, derimot er avgjørende for folks valg av transportmiddel. Å bygge en ny linje som ikke planlegger for denne trafikken vil være tragisk.
Daværende samferdselsminister Opseth (AP) fikk stoppet all planlegging av høyhastighetstog i Norge. Han fikk politisk oppslutning om å satse på fly og vei. 34 år etter at Frankrike åpnet den første strekningen for TGV-tog med marsjfart på 300 km i timen og etter at snart alle land i Europa er godt i gang med utbygging av høyhastighetstog, er endelig utredning av høyhastighetsalternativ for strekningen mellom Oslo og Göteborg vedtatt. Strekningen Göteborg - København er for lengst under bygging og vil stå ferdig lenge før det nye sporet mellom Oslo og Ski. Sverige har allerede satset mye over 100 milliarder på å bygge nye høyhastighetslinjer.
De planene som foreligger for Oslo-Ski er ikke sett i sammenheng med høyhastighetsutredningen. Det må de bli.
Hastighet på 300 km og reisetid ned mot 6 minutter mellom Oslo og Ski vil bety at banen ikke bare vil trekke pendlertrafikk men være starten på å få langdistansetrafikken bort fra veiene og luften. Sammenkoplingsprosjektet på Kolbotn må i tilfelle sløyfes og sporet må for de meste legges i tunnel. Jeg tror det blir ett lite tap sammenlignet med den reduserte bilplagen og økte framkommeligheten dette vil bety for beboerne i området.
Når Oslo-Ski ble elektrifisert rundt 1930 ble kjøreledningen planlagt for hastigheter på 50 km i timen. At planleggerne den gangen ikke forutså at dette vil skape problemer rundt 1980 når togene hadde toppfart over 100 km og anlegget var 50 år gammelt, er forståelig. For reisende i Follo fikk denne kjøreledningen beklagelige konsekvenser. At politikerne beordrer utbygging i 2010 etter hastigheter og krav som forlengst er gammeldags finnes ingen unnskyldning for.
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
Sporene mellom Oslo og Ski er overbelastet og nytt dobbeltspor er nødvendig for å kunne øke trafikken. Follobanen kommer. Men togspor/trasseer blir liggende i hundre år. Rammene Jernbaneverket har fått politisk gjør sporet foreldet før det er påbegynt.
De trafikkmengdene en moderne Follobane kan overta er:
- Avlaste motorveiene fra pendlere fra Ytre Follo og Østfold.
- Få trailerne til og fra Europa bort fra E6/E18 og inn på tog.
- Få forurensende fly- og båttrafikk til Danmark over på spor og store mengder biltrafikk til Göteborg, Sør-Sverige og Danmark over på tog.
- Få ryddet nåværende trase for langdistansetog slik at lokaltrafikken kan få flere avganger.
Avgjørende for å få fjerntrafikk(både gods og person) er hastighet. Europeiske erfaringer tilsier at ca 90 % av reisende velger tog framfor fly når reisetiden fra sentrum til sentrum blir under 3 timer. For godstransporten er også leveringshastighet og punktlighet avgjørende. Her er forbindelsen mellom Oslo og sentraleuropa ett nøkkelspørsmål. Oslo-Ski er starten på togturen til København. Sporet skal spille en rolle for alle. Om togturen til Kolbotn tar 10 eller 15 minutter avgjør lite. Her er antall avganger avgjørende. Om toget til København tar 3 eller 7 timer, derimot er avgjørende for folks valg av transportmiddel. Å bygge en ny linje som ikke planlegger for denne trafikken vil være tragisk.
Daværende samferdselsminister Opseth (AP) fikk stoppet all planlegging av høyhastighetstog i Norge. Han fikk politisk oppslutning om å satse på fly og vei. 34 år etter at Frankrike åpnet den første strekningen for TGV-tog med marsjfart på 300 km i timen og etter at snart alle land i Europa er godt i gang med utbygging av høyhastighetstog, er endelig utredning av høyhastighetsalternativ for strekningen mellom Oslo og Göteborg vedtatt. Strekningen Göteborg - København er for lengst under bygging og vil stå ferdig lenge før det nye sporet mellom Oslo og Ski. Sverige har allerede satset mye over 100 milliarder på å bygge nye høyhastighetslinjer.
De planene som foreligger for Oslo-Ski er ikke sett i sammenheng med høyhastighetsutredningen. Det må de bli.
Hastighet på 300 km og reisetid ned mot 6 minutter mellom Oslo og Ski vil bety at banen ikke bare vil trekke pendlertrafikk men være starten på å få langdistansetrafikken bort fra veiene og luften. Sammenkoplingsprosjektet på Kolbotn må i tilfelle sløyfes og sporet må for de meste legges i tunnel. Jeg tror det blir ett lite tap sammenlignet med den reduserte bilplagen og økte framkommeligheten dette vil bety for beboerne i området.
Når Oslo-Ski ble elektrifisert rundt 1930 ble kjøreledningen planlagt for hastigheter på 50 km i timen. At planleggerne den gangen ikke forutså at dette vil skape problemer rundt 1980 når togene hadde toppfart over 100 km og anlegget var 50 år gammelt, er forståelig. For reisende i Follo fikk denne kjøreledningen beklagelige konsekvenser. At politikerne beordrer utbygging i 2010 etter hastigheter og krav som forlengst er gammeldags finnes ingen unnskyldning for.
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
Valla som mobber og mobbeoffer.
(eller den lille og den store mobbesaken) Det finnes en ukultur i LO med toppstyring og til tider lav takhøyde . Som radikal tillitsvalgt har jeg flere ganger fått valget mellom å være lojal oppover eller oppleve total utfrysing. Et eksempel, av mange, på at dårlige tradisjoner lever fremdeles, selv om klimaet er blitt bedre de siste 10 årene. Jeg ønsker velkommen en debatt om hva som bør endres i LO.
Men når jeg på alle forsider leser en samordnet kampanje bak kravet om at Valla må gå, men lite om hva som bør endres i lederstilen i LO blir jeg redd. Valla er ikke en mer bøllete sjef en vanlig i LO. Hun har, som noe nytt, av og til talt makta i mot. Da regjeringen prøvde seg på åpenlys FrPpolitikk med angrep på sykelønnsordningen, satte hun foten ned. Når APs spill for å få ryggdekning for å gjennomføre EUs tjenestedirketiv møter sterk motstand i LOs rekker, aksepterer hun å utsette saken og la diskusjonen gå. Dette er for makta i AP og Norge utålelig. Derfor blir Yssensaken blåst ut av alle proporsjoner. Når Aftenposten lager hovedoppslag på forsiden om at Valla skal ha uttalt seg ufint på ett møte holdt for 15 år siden, handler det ikke lenger om saklig kritikk. Når mengder av eldgamle historier som dette stables oppå hverandre tar det form av personforfølgelse. Da blir velfortjent kritikk snudd til en regissert "fei henne ut" kampanje. Da har omsorgen for dårlig behandlede medarbeidere veket for en enda styggere mobbekampanje mot en LO-leder som ikke oppfattes som tilstrekelig lojal mot makta.
For oss som er opptatt av å stoppe mobbing er dette trist. Når sentrale politiske aktører som Aftenposten/VG misbruker en personalsak til å knekke en politisk motstander med ufine metoder, blir både demokratiet og arbeidet mot mobbing skadelidende.
Desverre virker metoden bedre enn å politisk prøve å få oppslutning om å ødelegge sykelønnsordningen eller å innføre direktiv som legaliserer sosial dumping. Machiavelli har mange lærenemme elever i Norge.
Geir Christensen
Leder i Akershus RV
Men når jeg på alle forsider leser en samordnet kampanje bak kravet om at Valla må gå, men lite om hva som bør endres i lederstilen i LO blir jeg redd. Valla er ikke en mer bøllete sjef en vanlig i LO. Hun har, som noe nytt, av og til talt makta i mot. Da regjeringen prøvde seg på åpenlys FrPpolitikk med angrep på sykelønnsordningen, satte hun foten ned. Når APs spill for å få ryggdekning for å gjennomføre EUs tjenestedirketiv møter sterk motstand i LOs rekker, aksepterer hun å utsette saken og la diskusjonen gå. Dette er for makta i AP og Norge utålelig. Derfor blir Yssensaken blåst ut av alle proporsjoner. Når Aftenposten lager hovedoppslag på forsiden om at Valla skal ha uttalt seg ufint på ett møte holdt for 15 år siden, handler det ikke lenger om saklig kritikk. Når mengder av eldgamle historier som dette stables oppå hverandre tar det form av personforfølgelse. Da blir velfortjent kritikk snudd til en regissert "fei henne ut" kampanje. Da har omsorgen for dårlig behandlede medarbeidere veket for en enda styggere mobbekampanje mot en LO-leder som ikke oppfattes som tilstrekelig lojal mot makta.
For oss som er opptatt av å stoppe mobbing er dette trist. Når sentrale politiske aktører som Aftenposten/VG misbruker en personalsak til å knekke en politisk motstander med ufine metoder, blir både demokratiet og arbeidet mot mobbing skadelidende.
Desverre virker metoden bedre enn å politisk prøve å få oppslutning om å ødelegge sykelønnsordningen eller å innføre direktiv som legaliserer sosial dumping. Machiavelli har mange lærenemme elever i Norge.
Geir Christensen
Leder i Akershus RV
Valla som mobber og mobbeoffer.
(eller den lille og den store mobbesaken) Det finnes en ukultur i LO med toppstyring og til tider lav takhøyde . Som radikal tillitsvalgt har jeg flere ganger fått valget mellom å være lojal oppover eller oppleve total utfrysing. Et eksempel, av mange, på at dårlige tradisjoner lever fremdeles, selv om klimaet er blitt bedre de siste 10 årene. Jeg ønsker velkommen en debatt om hva som bør endres i LO.
Men når jeg på alle forsider leser en samordnet kampanje bak kravet om at Valla må gå, men lite om hva som bør endres i lederstilen i LO blir jeg redd. Valla er ikke en mer bøllete sjef en vanlig i LO. Hun har, som noe nytt, av og til talt makta i mot. Da regjeringen prøvde seg på åpenlys FrPpolitikk med angrep på sykelønnsordningen, satte hun foten ned. Når APs spill for å få ryggdekning for å gjennomføre EUs tjenestedirketiv møter sterk motstand i LOs rekker, aksepterer hun å utsette saken og la diskusjonen gå. Dette er for makta i AP og Norge utålelig. Derfor blir Yssensaken blåst ut av alle proporsjoner. Når Aftenposten lager hovedoppslag på forsiden om at Valla skal ha uttalt seg ufint på ett møte holdt for 15 år siden, handler det ikke lenger om saklig kritikk. Når mengder av eldgamle historier som dette stables oppå hverandre tar det form av personforfølgelse. Da blir velfortjent kritikk snudd til en regissert "fei henne ut" kampanje. Da har omsorgen for dårlig behandlede medarbeidere veket for en enda styggere mobbekampanje mot en LO-leder som ikke oppfattes som tilstrekelig lojal mot makta.
For oss som er opptatt av å stoppe mobbing er dette trist. Når sentrale politiske aktører som Aftenposten/VG misbruker en personalsak til å knekke en politisk motstander med ufine metoder, blir både demokratiet og arbeidet mot mobbing skadelidende.
Desverre virker metoden bedre enn å politisk prøve å få oppslutning om å ødelegge sykelønnsordningen eller å innføre direktiv som legaliserer sosial dumping. Machiavelli har mange lærenemme elever i Norge.
Geir Christensen
Leder i Akershus RV
Men når jeg på alle forsider leser en samordnet kampanje bak kravet om at Valla må gå, men lite om hva som bør endres i lederstilen i LO blir jeg redd. Valla er ikke en mer bøllete sjef en vanlig i LO. Hun har, som noe nytt, av og til talt makta i mot. Da regjeringen prøvde seg på åpenlys FrPpolitikk med angrep på sykelønnsordningen, satte hun foten ned. Når APs spill for å få ryggdekning for å gjennomføre EUs tjenestedirketiv møter sterk motstand i LOs rekker, aksepterer hun å utsette saken og la diskusjonen gå. Dette er for makta i AP og Norge utålelig. Derfor blir Yssensaken blåst ut av alle proporsjoner. Når Aftenposten lager hovedoppslag på forsiden om at Valla skal ha uttalt seg ufint på ett møte holdt for 15 år siden, handler det ikke lenger om saklig kritikk. Når mengder av eldgamle historier som dette stables oppå hverandre tar det form av personforfølgelse. Da blir velfortjent kritikk snudd til en regissert "fei henne ut" kampanje. Da har omsorgen for dårlig behandlede medarbeidere veket for en enda styggere mobbekampanje mot en LO-leder som ikke oppfattes som tilstrekelig lojal mot makta.
For oss som er opptatt av å stoppe mobbing er dette trist. Når sentrale politiske aktører som Aftenposten/VG misbruker en personalsak til å knekke en politisk motstander med ufine metoder, blir både demokratiet og arbeidet mot mobbing skadelidende.
Desverre virker metoden bedre enn å politisk prøve å få oppslutning om å ødelegge sykelønnsordningen eller å innføre direktiv som legaliserer sosial dumping. Machiavelli har mange lærenemme elever i Norge.
Geir Christensen
Leder i Akershus RV
Tuesday, January 9, 2007
Billig lokkevare eller virkelig satsing på kolektivtrafikken?
Hvert år legger politikerne til noen promille i forhold til fylkesrådmannens budsjettforslag. I år ble det 34 millioner ekstra(av budsjett på 3,3 milliarder) til kollektivtrafikken.
KrFs fylkestingsrepresentanter skryter uhemmet av at ungdomskortet blir satt ned med 100 kroner og at det skal startes forsøk med takstreduksjoner for å få flere reisende.(RB i desember) Bra tiltak som RV støtter. Men innlegget virker til å skjule at kollektivtrafikken systematisk svekkes i konkurransen med bil.
- Takstene skal i gjennomsnitt økes med 2,75% - 1% mer enn forventet prisstigning – slik det er gjort i mange år. (Månedskort øker med mellom 3 og 4%). Det blir stadig mindre lønnsomt å reise kollektivt i forhold til å bruke bil
- Økonomiplanen forutsetter reduserte tilskudd til kollektivtrafikken framover
- Utgiftene til drift av buss øker dramatisk (Kostnadsøkningen på busskontraktene var fra 1/7-2006 5,2%) Dette henger selvfølgelig sammen med det fordyrende anbudssystemet.
KrFs skryt virker som det vanlig reklametrikset med en billig lokkevare i en ekstremt dyr butikk. I lengden fungerer det ikke. I stedet for reklametriks – vil KrF og de rød-grønne virkelig satse på kollektivtrafikken? Det krever:
- Frysing eller reduksjon av takstene.
- Utbygging av tilbudet slik at det blir attraktivt for flere.
- Driftsformer som ikke er så dyre som det markedsliberalistiske anbudssystemet Fylkestinget i dag besverger seg til.
Rød Valgallianse
Geir Christensen
Saturday, December 16, 2006
SORIA MORIA FORSVINNER I DISEN
Nesodden klommune har i årevis vært herjet av nedskjæringer og skandaler. I
sommer dekket AMTA en sterkt pleietrengende som ikke fikk sykehjemsplass og
etter lang kamp fikk plass på badet. Kommunen tapte for ikke lenge siden en
sak hvor handikappede barn ikke engang fikk den minimumsavlastning som de
etter loven hadde krav på. Nesten 10% av lærerstillingene i Nesoddenskolene
er fjernet de siste 2 årene. På denne bakgrunnen blir smilende
gruppeledere fra Høyre og SV som jubler over ett antatt overskudd på 13
millioner i år ganske kvalmt. Det er penger kommunen har klart å ta fra noen
av de svakeste innbyggerne våre.
Regjeringen skryter på seg Soria Moria for kommunene i året som kommer.
Kommunene har fått litt mer å rutte med i 2006. Ikke på grunn av en gavmild
regjering, men fordi norsk økonomi går så det suser. Mange i jobb og mye
lønn betyr økte skatteinntekter. Det blir noen milliarder ekstra i
kommunekassen.
Norge er et steinrikt land som har mulighet til å lage et mønstersamfunn med
trygghet og muligheter for alle. En viktig bit av dette er kommunene. To
felt er sentrale:
- Grunnutdanning. Livsutviklingen de første 16 årene avgjøres i stor grad av
det tilbudet som kommunene har å gi.
- Helse og eldreomsorg. Med vår rikdom følger medisinske nyvinninger som
gjør at vi blir stadig eldre. Det betyr stort behov for å bygge ut omsorgs-,
helse- og legetjenestene.
Soria Moria må bety at en økende del av landets inntekter går til disse to
nøkkelområdene.
Hva gjør regjeringen når kommunene får noen muligheter? De setter ned
kommunenes skatteøre med over 1 % i 2007. Det betyr at Staten vil inndra
mange milliarder skattekroner som ellers ville tilfalt kommune. Det betyr at
nesten ingen ting av den økte velstanden i samfunnet vil tilfalle kommunen
selv om høykonjunkturen vil fortsette å holde skatteinntektene høye. Soria
Moria forsvinner i tåka til fordel for å prøve å holde tritt med veksten i
antall eldre. For Nesodden betyr endringen i skatteøret tapte inntekter på
ca 30 millioner. I 2007 kan vi forhåpentligvis gjøre noen tiltak for å
styrke pleie- og omsorgssektoren, men så fort det er slutt på
høykonjunkturen i arbeidslivet, vil det være full krise i kommuneøkonomien
igjen.
Dersom ungdom og eldre er nødvendige satsingsfelter bør store deler av
overskuddet i samfunnet brukes på dette. Men Stortinget sier nei. Og
flertallet i kommunestyret på Nesodden følger lojalt med på ferden. Det har
vi ikke råd til.
Det merkelige er da hva staten har råd til. Inntekter på aksjeutbytte er
blant det vi skattelegger minst. 28 % flat skatt er det. Noe lønnstakere
bare kan drømme om. Men Stortinget synes dette var for dyrt og innførte
derfor et skattelettebidrag. I 2005 fikk altså store aksjeeiere tilbakeført
fra staten like mye som de betalte i aksjeskatt - i alt 28 milliarder
kroner. Mesteparten av pengene gikk til folk som hadde over 1 million i
inntekter på aksjeutbytte. (Fra i år er lovverket endret slik at alle skal
betale aksjeskatt unntatt de med store penger som ikke har lyst. Med det
mener vi at lovverket inneholder en rekke utveier for å få skattefritak)
Å gi slike gudegaver til de rikeste i Norge er ikke forenlig med Soria
Moria. Vi må velge:
- et solidarisk skattesystem og å oppfylle alle drømmene fra Soria Moria -
eller
- gi rikfolk alle privilegier og la egenandeler og kommunal fattigdom flå
folk.
Dersom du ønsker at alternativ 2 skal fortsette kan du stemme på et annet
parti enn RV.
I kommunestyret reiste RV følgende spørsmål for igjen å få blikket til å
vendes mot Soria Moria:
Utdanning
Nesodden sitt budsjett og økonomiplan har ingen elementer av noe mål om
Soria Moria i seg. Det nærmeste er et forsøk på å løse det eneste løftet med
noe vyer i: barnehageplass til alle i løpet av 2007. Nesodden ser ikke ut
til å klare det, men det er i alle fall ambisjoner om å komme dit i løpet av
2008. Løftet om ytterligere prisreduksjon slik at ingen blir utestengt av
økonomiske grunner, har regjeringen så langt løpt fra.
Skolene skal fortsatt få nedskjæringer. Det rammer som alltid de svakeste.
Tilbudene til elever med lærevansker og spesielle behov halter. Opp mot
dette vil RV stille en visjon om å satse på grunnopplæringen. Det betyr på
sikt:
* Gratis barnehage til alle barn. I første omgang å ikke øke prisene og
beholde graderte satser. Sette av penger for kompetanseheving for de ansatte
i barnehagene etter innføringen av ny rammeplan. Kjøkkenhjelpstillinger i
alle barnehager med tre avdelinger eller mer.
* Gratis skole. Neste år graderte satser på SFO. Målet er at all skolegang
(inklusive SFO som var et viktig element ved innføringen av
grunnskolereformen i 97) skal være gratis.
* Øke lærertettheten betydelig slik at individuelt tilpasset opplæring
faktisk kan gjennomføres.
Eldre/omsorg/helse
Plassmangelen i eldreomsorgen er stor. I tillegg til den planlagte nye
etasjen i Håkonkastet må nytt sykehjem planlegges og bygges. Kommunens
tjenestetilbud må være tilpasset den enkeltes behov. Det må bygges
omsorgsboliger og boliger for voksne autister og psykisk utviklingshemmede.
Det må opprettes lovpålagt rehabilitering/korttid/avlastningsseksjon.
Det bør opprettes en ekstra ny stilling som kommunefysioterapeut.
Vi må få tilbake heldøgns legevakt i kommunen.
Og kommunen må engasjere seg sterkt for å få bygget et nytt sykehus i Follo.
Selv etter skrytet av den fantastiske kommuneøkonomien ble de fleste av
disse kravene avvist av flertallet i kommunen. Koalisjonen AP/SV/Frp ser ut
til å overta for det tradisjonelle samarbeidet mellom AP, H og FrP.
Eivind Reiersen
Geir Christensen
Nesodden RV
sommer dekket AMTA en sterkt pleietrengende som ikke fikk sykehjemsplass og
etter lang kamp fikk plass på badet. Kommunen tapte for ikke lenge siden en
sak hvor handikappede barn ikke engang fikk den minimumsavlastning som de
etter loven hadde krav på. Nesten 10% av lærerstillingene i Nesoddenskolene
er fjernet de siste 2 årene. På denne bakgrunnen blir smilende
gruppeledere fra Høyre og SV som jubler over ett antatt overskudd på 13
millioner i år ganske kvalmt. Det er penger kommunen har klart å ta fra noen
av de svakeste innbyggerne våre.
Regjeringen skryter på seg Soria Moria for kommunene i året som kommer.
Kommunene har fått litt mer å rutte med i 2006. Ikke på grunn av en gavmild
regjering, men fordi norsk økonomi går så det suser. Mange i jobb og mye
lønn betyr økte skatteinntekter. Det blir noen milliarder ekstra i
kommunekassen.
Norge er et steinrikt land som har mulighet til å lage et mønstersamfunn med
trygghet og muligheter for alle. En viktig bit av dette er kommunene. To
felt er sentrale:
- Grunnutdanning. Livsutviklingen de første 16 årene avgjøres i stor grad av
det tilbudet som kommunene har å gi.
- Helse og eldreomsorg. Med vår rikdom følger medisinske nyvinninger som
gjør at vi blir stadig eldre. Det betyr stort behov for å bygge ut omsorgs-,
helse- og legetjenestene.
Soria Moria må bety at en økende del av landets inntekter går til disse to
nøkkelområdene.
Hva gjør regjeringen når kommunene får noen muligheter? De setter ned
kommunenes skatteøre med over 1 % i 2007. Det betyr at Staten vil inndra
mange milliarder skattekroner som ellers ville tilfalt kommune. Det betyr at
nesten ingen ting av den økte velstanden i samfunnet vil tilfalle kommunen
selv om høykonjunkturen vil fortsette å holde skatteinntektene høye. Soria
Moria forsvinner i tåka til fordel for å prøve å holde tritt med veksten i
antall eldre. For Nesodden betyr endringen i skatteøret tapte inntekter på
ca 30 millioner. I 2007 kan vi forhåpentligvis gjøre noen tiltak for å
styrke pleie- og omsorgssektoren, men så fort det er slutt på
høykonjunkturen i arbeidslivet, vil det være full krise i kommuneøkonomien
igjen.
Dersom ungdom og eldre er nødvendige satsingsfelter bør store deler av
overskuddet i samfunnet brukes på dette. Men Stortinget sier nei. Og
flertallet i kommunestyret på Nesodden følger lojalt med på ferden. Det har
vi ikke råd til.
Det merkelige er da hva staten har råd til. Inntekter på aksjeutbytte er
blant det vi skattelegger minst. 28 % flat skatt er det. Noe lønnstakere
bare kan drømme om. Men Stortinget synes dette var for dyrt og innførte
derfor et skattelettebidrag. I 2005 fikk altså store aksjeeiere tilbakeført
fra staten like mye som de betalte i aksjeskatt - i alt 28 milliarder
kroner. Mesteparten av pengene gikk til folk som hadde over 1 million i
inntekter på aksjeutbytte. (Fra i år er lovverket endret slik at alle skal
betale aksjeskatt unntatt de med store penger som ikke har lyst. Med det
mener vi at lovverket inneholder en rekke utveier for å få skattefritak)
Å gi slike gudegaver til de rikeste i Norge er ikke forenlig med Soria
Moria. Vi må velge:
- et solidarisk skattesystem og å oppfylle alle drømmene fra Soria Moria -
eller
- gi rikfolk alle privilegier og la egenandeler og kommunal fattigdom flå
folk.
Dersom du ønsker at alternativ 2 skal fortsette kan du stemme på et annet
parti enn RV.
I kommunestyret reiste RV følgende spørsmål for igjen å få blikket til å
vendes mot Soria Moria:
Utdanning
Nesodden sitt budsjett og økonomiplan har ingen elementer av noe mål om
Soria Moria i seg. Det nærmeste er et forsøk på å løse det eneste løftet med
noe vyer i: barnehageplass til alle i løpet av 2007. Nesodden ser ikke ut
til å klare det, men det er i alle fall ambisjoner om å komme dit i løpet av
2008. Løftet om ytterligere prisreduksjon slik at ingen blir utestengt av
økonomiske grunner, har regjeringen så langt løpt fra.
Skolene skal fortsatt få nedskjæringer. Det rammer som alltid de svakeste.
Tilbudene til elever med lærevansker og spesielle behov halter. Opp mot
dette vil RV stille en visjon om å satse på grunnopplæringen. Det betyr på
sikt:
* Gratis barnehage til alle barn. I første omgang å ikke øke prisene og
beholde graderte satser. Sette av penger for kompetanseheving for de ansatte
i barnehagene etter innføringen av ny rammeplan. Kjøkkenhjelpstillinger i
alle barnehager med tre avdelinger eller mer.
* Gratis skole. Neste år graderte satser på SFO. Målet er at all skolegang
(inklusive SFO som var et viktig element ved innføringen av
grunnskolereformen i 97) skal være gratis.
* Øke lærertettheten betydelig slik at individuelt tilpasset opplæring
faktisk kan gjennomføres.
Eldre/omsorg/helse
Plassmangelen i eldreomsorgen er stor. I tillegg til den planlagte nye
etasjen i Håkonkastet må nytt sykehjem planlegges og bygges. Kommunens
tjenestetilbud må være tilpasset den enkeltes behov. Det må bygges
omsorgsboliger og boliger for voksne autister og psykisk utviklingshemmede.
Det må opprettes lovpålagt rehabilitering/korttid/avlastningsseksjon.
Det bør opprettes en ekstra ny stilling som kommunefysioterapeut.
Vi må få tilbake heldøgns legevakt i kommunen.
Og kommunen må engasjere seg sterkt for å få bygget et nytt sykehus i Follo.
Selv etter skrytet av den fantastiske kommuneøkonomien ble de fleste av
disse kravene avvist av flertallet i kommunen. Koalisjonen AP/SV/Frp ser ut
til å overta for det tradisjonelle samarbeidet mellom AP, H og FrP.
Eivind Reiersen
Geir Christensen
Nesodden RV
Follosykehuset og SV.
Om SV virkelig vil forlate kravet om eget lokalsykehus for Follo til fordel for et felles sykehus for Østfold og Follo var spørsmålet mitt. Svaret fra ordfører Hintze Holm kan oppfattes som en bekreftelse.
Nærhet er ikke det eneste stikkordet for nytt Follosykehus. Utbygging av offentlige sykehus er avgjørende for å stå imot den privatiseringsbølgen som nå skyller over helsevesenet.
Medisinsk utvikling betyr nå at livet blir forlenget for mange mennesker. Den medisinske utviklingen vil fortsette og vil komme hele befolkningen til gode dersom det offentlige velger å øke sin innsats. Det gjør ikke regjeringen. Sykehusene Norge rundt er i krise og kutter i den medisinske behandlingen. Helse Øst kutter og anbefaler færre sykehus. I dette bildet er det mange på Stortinget som anser Follo lokalsykehus som dødt og begravet. At de privatiseringskåte er i flertall på Stortinget er ikke noen nyhet. Det betyr ikke at de kan gjøre som de vil. Nedbyggingen av det offentlige helsevesenet er særdeles lite populært og folkebevegelser til forsvar av lokalsykehus har presset privatiseringstilhengerne på defensiven. Kravet om lokalsykehus i Follo vil helt sikkert blomstre opp igjen og har gode muligheter til å få gjennomslag. Det fordrer at alle gode krefter forenes. På dette laget ønsker jeg SV.
Å gå inn for ett sykehus for Østfold/Follo med en befolkning på nærmere 400 000 mennesker tilrettelegger for sentralisering og nedbygging. Å slåss for eget lokalsykehus i Follo i tillegg til østfoldsykehus stiller krav om et mer omfattende offentlig helsevesen og større offentlige investeringer. I tillegg sikrer det nærhet.
Hintze Holm gjør et stort poeng av at de opprinnelige vedtaksforslaget var mer uklart i synet på lokalisering en det som ble vedtatt. Han kan ikke forsvare at Nesoddens befolkning får sykehus i Fredrikstad. Det må i tilfelle ligge i Follo, sier han. Da kan han altså akseptere at folk fra Kornsjø får sykehuset sitt i Ski. Er en SV-ordfører bare lokalpatriot og uten solidarisk tankegang?
Follo er faktisk i den ene enden av området som et eventuelt Østfold/Follosykehus skal betjene. Å kreve at sykehuset legges i utkanten av området oppfatter jeg som særs lite realistisk. Østfold har fått vedtatt nedlagt alle sine lokalsykehus til fordel for ett fylkessykehus tross stor motstand. Forslaget om felles Østfold/Follosykehus plasert i Follo betyr garantert krig. Høyst sannsynlig oppnår våre svikefulle Follo-ordførere ikke å flytte Østfoldsykehuset en meter. Bare å legitimere nedbygging og sentralisering av det offentlige helsevesenet.
At Høyreordførere prøver seg på å vri sykehusdebatten over fra utbyggingskrav til krangler om hvor et redusert tilbud skal legges, er naturlig. Det skaffer privat helseindustri profitt. Det er dumt om SV lar seg forlede til å være med på denne avledningsmanøveren. Jeg utfordrer Nesoddens ordfører til i stedet å støtte Follo Sykehus Venner og Folkebevegelsen for lokalsykehusene.
Geir Christensen
Akershus RV
Nærhet er ikke det eneste stikkordet for nytt Follosykehus. Utbygging av offentlige sykehus er avgjørende for å stå imot den privatiseringsbølgen som nå skyller over helsevesenet.
Medisinsk utvikling betyr nå at livet blir forlenget for mange mennesker. Den medisinske utviklingen vil fortsette og vil komme hele befolkningen til gode dersom det offentlige velger å øke sin innsats. Det gjør ikke regjeringen. Sykehusene Norge rundt er i krise og kutter i den medisinske behandlingen. Helse Øst kutter og anbefaler færre sykehus. I dette bildet er det mange på Stortinget som anser Follo lokalsykehus som dødt og begravet. At de privatiseringskåte er i flertall på Stortinget er ikke noen nyhet. Det betyr ikke at de kan gjøre som de vil. Nedbyggingen av det offentlige helsevesenet er særdeles lite populært og folkebevegelser til forsvar av lokalsykehus har presset privatiseringstilhengerne på defensiven. Kravet om lokalsykehus i Follo vil helt sikkert blomstre opp igjen og har gode muligheter til å få gjennomslag. Det fordrer at alle gode krefter forenes. På dette laget ønsker jeg SV.
Å gå inn for ett sykehus for Østfold/Follo med en befolkning på nærmere 400 000 mennesker tilrettelegger for sentralisering og nedbygging. Å slåss for eget lokalsykehus i Follo i tillegg til østfoldsykehus stiller krav om et mer omfattende offentlig helsevesen og større offentlige investeringer. I tillegg sikrer det nærhet.
Hintze Holm gjør et stort poeng av at de opprinnelige vedtaksforslaget var mer uklart i synet på lokalisering en det som ble vedtatt. Han kan ikke forsvare at Nesoddens befolkning får sykehus i Fredrikstad. Det må i tilfelle ligge i Follo, sier han. Da kan han altså akseptere at folk fra Kornsjø får sykehuset sitt i Ski. Er en SV-ordfører bare lokalpatriot og uten solidarisk tankegang?
Follo er faktisk i den ene enden av området som et eventuelt Østfold/Follosykehus skal betjene. Å kreve at sykehuset legges i utkanten av området oppfatter jeg som særs lite realistisk. Østfold har fått vedtatt nedlagt alle sine lokalsykehus til fordel for ett fylkessykehus tross stor motstand. Forslaget om felles Østfold/Follosykehus plasert i Follo betyr garantert krig. Høyst sannsynlig oppnår våre svikefulle Follo-ordførere ikke å flytte Østfoldsykehuset en meter. Bare å legitimere nedbygging og sentralisering av det offentlige helsevesenet.
At Høyreordførere prøver seg på å vri sykehusdebatten over fra utbyggingskrav til krangler om hvor et redusert tilbud skal legges, er naturlig. Det skaffer privat helseindustri profitt. Det er dumt om SV lar seg forlede til å være med på denne avledningsmanøveren. Jeg utfordrer Nesoddens ordfører til i stedet å støtte Follo Sykehus Venner og Folkebevegelsen for lokalsykehusene.
Geir Christensen
Akershus RV
Thursday, December 14, 2006
Høye boligpriser – resultat av FrP politikk.
Ib Thomsen fra FrP gråter krokodilletårer over de høye boligprisene i RB
11/12. FrP var ideologisk spydspiss for den liberaliseringen av
boligmarkedet som har skapt de høye boligprisene. Høyre og AP var
gjennomførerne. Fram til slutten av 80-tallet var boligmarkedet styrt av
brukerne (boligbyggelagene) sammen med stat og kommune. Prisene –
framskrevet etter konsumprisindeksen til dagens kroner – liggå på innskudd
under 200 000 kroner og under 2000 kroner i husleie for en 3 roms
leilighet. Etter at styring ble erstattet av marked eksploderte prisene og
antall boliger som ble bygget årlig sank fra 40 000 til ca 20 000.
Det nyetablerte betaler mer enn ovennevnte priser er profitt til
tomtespekulanter, utbyggere og banker samt skatter til kommuner og stat.
Hver gang du betaler banklånet og/eller husleie så send en tanke til FrP, H
og AP og takk dem for at boligspekulantene får lov å flå deg.
Grunnlaget for de høye boligprisene er boligmangel. De store utbyggerne og
bankene reduserer boligbyggingen så fort de øyner fare for prisfall.
”Fritt boligmarked” betyr bare frihet for de med ressurser til å styre
utviklingen av markedet. For oss andre betyr det frihet til å bli flådd.
FrPs propaganda om at ett ”enda friere” marked vil føre til stor utbygging
og prisfall er altså usann dersom du ikke knekker de som har makt til å
styre markedet. FrP snakker også om det slitsomme offentlige byråkratiet
som plager mange. Det bør det ryddes opp i. Men omfattende boligbygging må
planlegges. Det må bygges vann og kloakk, veier, barnehager, skoler,
eldreinstitusjoner, planlegges friområder – bare for å nevne litt. . Dette
vet FrP og argumentet om å fjerne ”rigide reguleringsplaner” kan derfor
brukes til evig tid uten at prisene faller en øre. God planlegging, som
betyr sammenheng mellom bolig, barnehage, skole, servisetilbud og jobb slik
at ikke hverdagen går med til timevis med reising er faktisk mangelvare.
Alternativet til markedsmakt er at du får makt. Gjennom boligbyggelag eller
velforeninger, og/eller politisk gjennom vedtak i kommunestyrer og
Storting. Det kalles styring eller demokrati. Da kan beslutninger som
dette fattes:
1. Statlig finansieringsprogram for billige boliger. MOMSfritak slik det
var før og billige rentegaranterte boliglån.
2. Kommunal framskaffelse av rimelige tomter og utbygging av vann, kloakk
og infrastruktur. (Krever bedre kommuneøkonomi så de kan subsidiere
boligbygging slik de gjorde før. Ikke som i dag spekulere i å velte
kostnader over på boligkjøpere.
3. Utbygging av brukerne og brukerstyrte organisasjoner som boligbyggelag.
Stopp ågervirksomheten. (Den ikke ukjente Bjørn Rune Gjeldsten uttaler at
han forventer 30-40% avkastning på sine investeringer. Finansierer han
bygging av bolig for en million i ett år vil han altså ha 3-400 000 ekstra
av kjøper. Dette er en kostnad vi kan kutte bort)
4. Distriktspolitikk. Oslo/Akershus utgjør 1,6 % av Norges areal og huser
22 % - godt over 1 million – av innbyggerne. Det er tull å skape
pressområder og bygge ned Oslomarka her, når det står ca 30 000 tomme
boliger i andre deler av Norge.
Dette er innspill til å gjenreise en sosial boligpolitikk. Boligkostnadene
i Norge kan raskt reduseres dramatisk. Det krever bare at de
markedsliberalistiske kameratene i til de store tomteeierne, store
boligspekulantene og bankene kastes ut av kommunestyrer og Storting.
Beboerne må ta kontrollen med boligpolitikken og ta den fra de som
kontrollerer det ufrie markedet.
Rød Valgallianse i Akershus
Geir Christensen
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
