Etter mye trøbbel med anbudssystemet gikk et skjørt flertall i fylkestinget inn for å drive båttrafikken i fylkeskommunal regi. Forutsetningene var at de fikk overta Nesodden sine aksjer i Nesoddbåtene vederlagsfritt.
"Betongkammeratene" på Nesodden (H, FrP og AP) kunne ikke akseptere dette og ville isteden tjene penger på Båtselskapet. Nå sitter vi med ett anbud for de neste 15 til 25 årene og aksjer i ett verdiløst rederi.
Når anbudskontrakten ble kjent er hurtigbåttilbudet på kvelden borte og det mangler tilfredsstillende reservebåtopplegg ved is m.m. Lenge før anbudet har trådd i kraft er det altså tydelig at tilbudet til de reisende blir dårligere.
Anbudssystemet innebærer at fortjenesten til selskapet er avhengig av at driften gjøres billigst mulig. Vi kan derfor regne med flere konflikter rundt å få akseptable reisevilkår. Erfaringene fra Frogn med anbud på renhold tyder på trøbbel og sparing på alt.
Avgjørende for at trafikken drives godt at oppdragsgiver – Fylkestinget – tar ansvar. Så langt har vi ikke klart å finne ett eneste rav fra noe organ i Fylkestinget til rutetilbudet. De har bare fått SLs anbudsgrunnlag til høring, strengt konfidensielt - med forbud mot å drøfte det med trafikkantene, og returnert det med ett ok. Det virker som om SL styrer Fylkestinget, ikke motsatt.
I AMTA(22. august) sier fylkesvaraordfører Siri Hov Eggen (AP) "Jeg kan ikke instruere SL i enkeltruter. Sånn går det ikke an å gjøre det"
Hva skal vi med politikere som ikke kan instruere bedriftene de eier på våre vegne? Er det ikke Akershus Fylkesting som har vedtatt konkurranseutsetting og står ansvarlig for vilkårene?
Båttilbudet, og kvaliteten på det, er av stor betydning for Nesodden. Vi må organisere oss for å sikre god drift. Støtt opp om båtpendleraksjonen.
RV vil på kort sikt:
Foreslå hurtigbåt på kveldrutene til Nesodden og at ytterligere hurtigbåtruter utredes.
Kreve tilfredsstillende reservebåtløsninger
På lang sikt vil vi anbudsordningen til fordel for fylkeskommunal drift.
Ett samarbeid mellom en aktiv båtpendleraksjon og støttespillere i Fylkestinget er en kraft som kan sørge for fortsatt utvikling av båttilbudet.
Rød Valgallianse på Nesodden
Rød Valgallianse i Akershus
Sunday, September 23, 2007
AP og Høyre med valgbløff om kulturhus
I vår vedtok "betongkameratene" (H, Ap, Frp med V på slep) å selge Varden og å starte utbygging av rådhus/ungdomsskole, bibliotek og kulturhus på Tangen. Det eneste forpliktende i vedtaket er salget av Varden som tvinger fram nytt rådhus som prioritet én. Å vedta en utbygging som det mangler minimum 160 millioner på at kommunen kan betale er oppsiktsvekkende. At de blåser i administrasjonens utredninger som sier at dette ikke kan gjennomføres uten betydelige skadevirkninger for omsorg og opplæring er uansvarlig. At de ikke tar hensyn til kontrollutvalget sin enstemmige (inklusive AP og Høyres medlemmer) advarsel om at vedtak ikke måtte fattes før finansieringen er på plass er tragisk.
Når Amta spør partiene om finansiering, svarer AP og Høyre ikke noe konkret. De vet at de ikke har penger, og ljuger for velgerne. I virkeligheten har de torpedert kulturhusideen ved å kjøre fram prioritering av nytt rådhus. I motsetning til FrP som innrømmer at pengene ikke finnes, later de som om kulturhuset kan bygges.
Luftslott hører hjemme i drømmer – ikke i valgprogrammer. Vi utfordrer AP og Høyre til å:
Legge fram en finansieringspakke som er troverdig og forteller hvor pengene skal hentes. Eller
innrømme at kulturhuset bare er valgbløff.
Nytt rådhus kommer først på dagsorden. Det blir sikkert et fint ordførerkontor. Tenk da på de eldre som ikke får sykehjemsplass og ungdommene som faller utenfor fordi lærerne ikke lenger har tid til å ta seg av dem. Det er de som må betale prisen.
Rød Valgallianse ønsker å være ansvarlige, og vil ha en fullstendig finansieringsplan for dette prosjektet, som ikke skal gå på bekostning av alle de tjenestene kommunen skal yte til sine innbyggere.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Når Amta spør partiene om finansiering, svarer AP og Høyre ikke noe konkret. De vet at de ikke har penger, og ljuger for velgerne. I virkeligheten har de torpedert kulturhusideen ved å kjøre fram prioritering av nytt rådhus. I motsetning til FrP som innrømmer at pengene ikke finnes, later de som om kulturhuset kan bygges.
Luftslott hører hjemme i drømmer – ikke i valgprogrammer. Vi utfordrer AP og Høyre til å:
Legge fram en finansieringspakke som er troverdig og forteller hvor pengene skal hentes. Eller
innrømme at kulturhuset bare er valgbløff.
Nytt rådhus kommer først på dagsorden. Det blir sikkert et fint ordførerkontor. Tenk da på de eldre som ikke får sykehjemsplass og ungdommene som faller utenfor fordi lærerne ikke lenger har tid til å ta seg av dem. Det er de som må betale prisen.
Rød Valgallianse ønsker å være ansvarlige, og vil ha en fullstendig finansieringsplan for dette prosjektet, som ikke skal gå på bekostning av alle de tjenestene kommunen skal yte til sine innbyggere.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Hva vil SV gjøre med at vi ikke har råd til kulturhus?
RV og SV er helt enige om at det er dumt å vedta et kjempeprosjekt med rådhus, skole og kulturhus på Tangen uten å kunne si hvordan det skal betales. I en kommune som har en serie skandaler med manglende omsorgtilbud og nedskjæringer i skolen bak seg, må akutte omsorgs- og skolebehov komme først.
Men: Vårt gamle bibliotek trenger sårt nye lokaler og omfattende opprustning. Bedre scene og forsamlingslokaler enn det vi har i vårt slitte Samfunnshus er slett ikke noe urimelig ønske. Kulturhus må med på den lange lista over investeringer Nesodden kommune trenger. Og lista er mye lenger og krever penger Nesodden ikke har: ny Tangenåsen ungdomsskole, opprusting og oppussing av øvrige skoler, 32 nye sykehjemsplasser, omsorgsboliger/lavterskelboliger for folk med rus- og psykiatriproblemer, rådhus ...og i tillegg en rekke investeringer vi ikke må ha, men gjerne ønsker oss.
Vi må enten stå fram med økonomiske måter å løse investeringsbehovene på eller si at moderne bibliotek og scene ikke hører med til det en kommune i søkkrike Norge kan unne seg.
Finansminister Halvorsen la beslag på over 30 skattemillioner da hun satte ned skatteøret til kommunene fra 2007. Dette er siste struping av kommunene som fra 1980 til i dag har fått redusert sin andel av Norges ressurser fra 18% til 14%.
Før forrige kommunevalg snakket SV om sivil ulydighet og kamp mot Bondevikregjeringen for å få mulighet til å drive kommunen forsvarlig. I høst stemte de mot RVs forslag om å protestere på senkingen av skattøret. Vi spør SV:
Er kulturhus – i tillegg til å løse alle de akutte behovene innen skole og omsorg – et tilbud Nesoddens befolkning skal kunne forvente?
I tilfelle – hvordan vil dere skaffe finansiering?
Rød Valgallianse ønsker at kommunene skal få tilbake den andelen av "kommuneskatten" som Stortinget gjennom de siste 15 årene har vedtatt å overføre til staten. I første omgang 20 milliarder….
Geir Christensen
Men: Vårt gamle bibliotek trenger sårt nye lokaler og omfattende opprustning. Bedre scene og forsamlingslokaler enn det vi har i vårt slitte Samfunnshus er slett ikke noe urimelig ønske. Kulturhus må med på den lange lista over investeringer Nesodden kommune trenger. Og lista er mye lenger og krever penger Nesodden ikke har: ny Tangenåsen ungdomsskole, opprusting og oppussing av øvrige skoler, 32 nye sykehjemsplasser, omsorgsboliger/lavterskelboliger for folk med rus- og psykiatriproblemer, rådhus ...og i tillegg en rekke investeringer vi ikke må ha, men gjerne ønsker oss.
Vi må enten stå fram med økonomiske måter å løse investeringsbehovene på eller si at moderne bibliotek og scene ikke hører med til det en kommune i søkkrike Norge kan unne seg.
Finansminister Halvorsen la beslag på over 30 skattemillioner da hun satte ned skatteøret til kommunene fra 2007. Dette er siste struping av kommunene som fra 1980 til i dag har fått redusert sin andel av Norges ressurser fra 18% til 14%.
Før forrige kommunevalg snakket SV om sivil ulydighet og kamp mot Bondevikregjeringen for å få mulighet til å drive kommunen forsvarlig. I høst stemte de mot RVs forslag om å protestere på senkingen av skattøret. Vi spør SV:
Er kulturhus – i tillegg til å løse alle de akutte behovene innen skole og omsorg – et tilbud Nesoddens befolkning skal kunne forvente?
I tilfelle – hvordan vil dere skaffe finansiering?
Rød Valgallianse ønsker at kommunene skal få tilbake den andelen av "kommuneskatten" som Stortinget gjennom de siste 15 årene har vedtatt å overføre til staten. I første omgang 20 milliarder….
Geir Christensen
Nesoddbåtene: Anbud betyr dårligere tilbud
Høyre og Frp, godt hjelpet av Arbeiderpartiet på Nesodden og Venstre i fylkestinget sørget for å få lagt båttrafikken ut på anbud. Når avtalen ble kjent viste det seg at hurtigbåten på kveldsrutene var borte og at reserveløsning ved is for lysakerruta ikke fantes. Anbud tilgodeser billige selskaper. Det betyr svært ofte dårligere tilbud. Det vi ser nå er sansynligvis bare starten. Båtanbudet kan godt utvikle seg til ett mareritt som ligner på hva Frogn har opplevd etter at kommunalt renhold ble gitt til ISS.
Sviker fylkestingspartiene Nesodden?
Fylkestinget forutsatte at rutetilbudet skulle opprettholdes ved overgang til anbud. Dette er ett tragisk dårlig utgangspunkt når trafikken 15 til 25 år fram i tid skal planlegges. Å opprettholde tilbudet i en region med sterk befolkningsvekst er ikke akkurat satsing på kollektivtrafikk. På toppen har SL nå i kontrakten tatt bort hurtigbåten om kvelden og reserverutene til Lysaker ved is. I virkeligheten har altså anbudutsettingen allerede nå gjort tilbudet mye dårligere. "Betongpartiene" ,AP, H og FrP,har gjort stor skade for Nesodden sine pendlere ved at de tvang fram anbud.
SL og eierne – Akershus Fylkesting - står fremdeles ansvarlig for vårt rutetilbud. Vi mener det må taes initiativ til en folkeaksjon for å tvinge fram mer hurtigbåt og sikring av Lysaker-ruta.
I AMTA 22. august sier fylkesvaraordfører Siri Hov Eggen:
Jeg kan ikke instruere SL i enkeltruter. Sånn går det ikke an å gjøre det.
Hva skal vi med politikere som ikke kan instruere bedriftene de eier på våre vegne? Er det ikke Akershus Fylkesting som har vedtatt konkurranseutsetting og instruert SL om vilkårene som skal gjelde?
Jeg vil utfordre Fylkespartiene til å svare på følgende.
Er å fjerne hurtigbåten på kveldene og manglende beredskap på Lysakerruta ved is ett brudd med forutsetningene fylkestinget satte for konkurranseutsetting?
- Vil dere pålegge SL å få tilbake disse ordningene
Rød Valgallianse vil, dersom vi igjen blir representert i fylkestinget, fremme forslag om at hurtigbåttilbudet skal opprettholdes og forsøkes utvidet. Reserveruter ved is må også være tilfredsstillende.
Geir Christensen
Pendler og 1.kandidat for RV
Sviker fylkestingspartiene Nesodden?
Fylkestinget forutsatte at rutetilbudet skulle opprettholdes ved overgang til anbud. Dette er ett tragisk dårlig utgangspunkt når trafikken 15 til 25 år fram i tid skal planlegges. Å opprettholde tilbudet i en region med sterk befolkningsvekst er ikke akkurat satsing på kollektivtrafikk. På toppen har SL nå i kontrakten tatt bort hurtigbåten om kvelden og reserverutene til Lysaker ved is. I virkeligheten har altså anbudutsettingen allerede nå gjort tilbudet mye dårligere. "Betongpartiene" ,AP, H og FrP,har gjort stor skade for Nesodden sine pendlere ved at de tvang fram anbud.
SL og eierne – Akershus Fylkesting - står fremdeles ansvarlig for vårt rutetilbud. Vi mener det må taes initiativ til en folkeaksjon for å tvinge fram mer hurtigbåt og sikring av Lysaker-ruta.
I AMTA 22. august sier fylkesvaraordfører Siri Hov Eggen:
Jeg kan ikke instruere SL i enkeltruter. Sånn går det ikke an å gjøre det.
Hva skal vi med politikere som ikke kan instruere bedriftene de eier på våre vegne? Er det ikke Akershus Fylkesting som har vedtatt konkurranseutsetting og instruert SL om vilkårene som skal gjelde?
Jeg vil utfordre Fylkespartiene til å svare på følgende.
Er å fjerne hurtigbåten på kveldene og manglende beredskap på Lysakerruta ved is ett brudd med forutsetningene fylkestinget satte for konkurranseutsetting?
- Vil dere pålegge SL å få tilbake disse ordningene
Rød Valgallianse vil, dersom vi igjen blir representert i fylkestinget, fremme forslag om at hurtigbåttilbudet skal opprettholdes og forsøkes utvidet. Reserveruter ved is må også være tilfredsstillende.
Geir Christensen
Pendler og 1.kandidat for RV
Rimeligere kollektivtrafikk
Rimeligere kollektivpriser – utfordring til partiene i Akershus
Mange partier snakker høyt om rimeligere kollektivpriser nå i valgkampen, i skarp kontrast til det de samme partiene har stått for i Fylkestinget. På ti år (fra 1997 til 2007) er takstene økt med 55 % - tre ganger så mye som gjennomsnittlig prisstigning. Akershus (og Norge) har verdens dyreste kollektivtrafikk. Bak denne prisstigningen står alle partiene i fylkestinget med to unntak: Høyre og FrP har foreslått enda dyrere billetter. Valgkamputspillene om rimeligere kollektivpriser er derfor ikke særlig troverdig.
Vi har heller ikke sett noe forslag til hvordan Fylkeskommunen skal finansiere priskuttene.
For de reisende er det viktig å vite hva de ulike partiene forplikter seg til i neste periode. RV har derfor skrevet til alle partiene i Akershus, og bedt om tilslutning til følgende:
Ingen kollektivtakster skal økes den neste fylkestingsperioden.
I løpet av 2 år skal takstene ha priskutt på minimum 30 % - lik den forsøksordningen som nå er på utvalgte ruter.
Prisen på ungdomskortet settes ytterligere ned fra 2008.
Vi har i tillegg oppfordret partiene til å legge frem forslag på hvordan priskutt i kollektivtrafikken skal finansieres.
RV imøteser svarene med stor interesse.
Geir Christensen
Mange partier snakker høyt om rimeligere kollektivpriser nå i valgkampen, i skarp kontrast til det de samme partiene har stått for i Fylkestinget. På ti år (fra 1997 til 2007) er takstene økt med 55 % - tre ganger så mye som gjennomsnittlig prisstigning. Akershus (og Norge) har verdens dyreste kollektivtrafikk. Bak denne prisstigningen står alle partiene i fylkestinget med to unntak: Høyre og FrP har foreslått enda dyrere billetter. Valgkamputspillene om rimeligere kollektivpriser er derfor ikke særlig troverdig.
Vi har heller ikke sett noe forslag til hvordan Fylkeskommunen skal finansiere priskuttene.
For de reisende er det viktig å vite hva de ulike partiene forplikter seg til i neste periode. RV har derfor skrevet til alle partiene i Akershus, og bedt om tilslutning til følgende:
Ingen kollektivtakster skal økes den neste fylkestingsperioden.
I løpet av 2 år skal takstene ha priskutt på minimum 30 % - lik den forsøksordningen som nå er på utvalgte ruter.
Prisen på ungdomskortet settes ytterligere ned fra 2008.
Vi har i tillegg oppfordret partiene til å legge frem forslag på hvordan priskutt i kollektivtrafikken skal finansieres.
RV imøteser svarene med stor interesse.
Geir Christensen
Tuesday, August 28, 2007
Uansvarlige politikere
Kunstgresskomiteen var ledet av Kjell Gudmundsen fra Høyre. Han stråler somen sol over resultatet. Og det er ingen tvil om at banen er bra forfotballen på Nesodden. Den er et viktig tiltak for barn og unge på Nesodden.Men utviklingen av økonomien i prosjektet er ikke bra for kommunekassa påNesodden. En pinlig historie som eksempel på uansvarlige politikere.
Reguleringsplanen ble sendt til sluttbehandling i kommunestyret 30 november2004 og fikk stor tilslutning. Saken hadde ikke økonomiske spørsmål tilbehandling, men vedlagt saken var en kostnadskalkyle fra konsulent som anslokostnadene til knappe 7 millioner. Tomt og tilleggskostnader gjorde at kommunestyret fikk forståelse av en totalpris på vel 9 millioner hvoravkommunen skulle bidra med ca 4.7 millioner. RV stemte i budsjettmøtet idesember 04 for prosjektet med denne kostnadsrammen som forutsetning. Men imars 2006 kommer saken tilbake, og prosjektet skal koste 16.2 millionerhvorav kommunen skal bidra med 8.3 millioner. I vår kom enda en ny regning,så nå er kostnadene totalt nesten 20 millioner!Idrettslaget har gjort en kjempejobb med dugnad og pengerulling. De har allære av sin innsats for banen. Men at politikere ikke klarer å styreøkonomien og ender opp med å akseptere at det er blitt over dobbelt så dyrt,er det grunn til å stille spørsmålstegn ved.
Kjell Gudmundsen er med på et mye større utbygging nå, rådhus, skole ogkulturhus på Tangen. Budsjett og planlegging er ikke på plass.Men vedtaket om salg av Varden er gjort slik at prosjektet er i gang. Detforeligger en konsulentrapport som anslår kostnadene til 385 millioner. Riktignok men det lille forbeholdet fra konsulentene om at tallene bygger påsvært tynne informasjoner og ikke inneholder alle utgifter. Kjell Gudmundsenvar er en ivrig agitator for prosjektet som ble vedtatt ved hjelp av betongkameratene H, FrP og Ap. Det første ekstra kostnadsoverslaget kom etter to måneder. Riktignok "bare" på 35 millioner.Jeg vil spørre Kjell Gudmundsen om:
1.. Hvor mye tror du prosjektet sprekker med denne gangen?
2.. Føler du deg skikket til å styre kommunens investeringer?
Geir Christensen
Nesodden Rød Valgallianse
Reguleringsplanen ble sendt til sluttbehandling i kommunestyret 30 november2004 og fikk stor tilslutning. Saken hadde ikke økonomiske spørsmål tilbehandling, men vedlagt saken var en kostnadskalkyle fra konsulent som anslokostnadene til knappe 7 millioner. Tomt og tilleggskostnader gjorde at kommunestyret fikk forståelse av en totalpris på vel 9 millioner hvoravkommunen skulle bidra med ca 4.7 millioner. RV stemte i budsjettmøtet idesember 04 for prosjektet med denne kostnadsrammen som forutsetning. Men imars 2006 kommer saken tilbake, og prosjektet skal koste 16.2 millionerhvorav kommunen skal bidra med 8.3 millioner. I vår kom enda en ny regning,så nå er kostnadene totalt nesten 20 millioner!Idrettslaget har gjort en kjempejobb med dugnad og pengerulling. De har allære av sin innsats for banen. Men at politikere ikke klarer å styreøkonomien og ender opp med å akseptere at det er blitt over dobbelt så dyrt,er det grunn til å stille spørsmålstegn ved.
Kjell Gudmundsen er med på et mye større utbygging nå, rådhus, skole ogkulturhus på Tangen. Budsjett og planlegging er ikke på plass.Men vedtaket om salg av Varden er gjort slik at prosjektet er i gang. Detforeligger en konsulentrapport som anslår kostnadene til 385 millioner. Riktignok men det lille forbeholdet fra konsulentene om at tallene bygger påsvært tynne informasjoner og ikke inneholder alle utgifter. Kjell Gudmundsenvar er en ivrig agitator for prosjektet som ble vedtatt ved hjelp av betongkameratene H, FrP og Ap. Det første ekstra kostnadsoverslaget kom etter to måneder. Riktignok "bare" på 35 millioner.Jeg vil spørre Kjell Gudmundsen om:
1.. Hvor mye tror du prosjektet sprekker med denne gangen?
2.. Føler du deg skikket til å styre kommunens investeringer?
Geir Christensen
Nesodden Rød Valgallianse
Arbeiderpartiets makt og manglende respekt for ungdommen
Emil Flakk fra AUF og AP på Nesodden synes det er en god start at Nesodden kommune tar inn to lærlinger i helsesektoren. (AMTA 14.august) Nå er det 30 elever som i år avsluttet VK1 i helsefag på Nesodden, hvorav bare halvparten får plass på VK2 for å få generell studiekompetanse. 15 elever er tiltenkt læretid. Noen får kanskje kontrakt i nabokommuner, men flertallet får ikke fullført opplæringen de har begynt på. RV synes det er svært respektløst overfor ungdommer som har brukt to år på en utdanning, at de ikke får muligheter for å avslutte den. Det er sløsing med både offentlige midler og ungdommens tid.
Så mye var APslagordet – alle skal med – verdt.
Når Flakk ikke svarer på spørsmålet mitt om AP vil støtte RVs interpellasjon om at Nesodden kommune skal ta inn så mange lærlinger som det er pedagogisk forsvarlig, regner jeg det som ett nei fra Arbeiderpartiet.
På toppen er det stor mangel på kvalifisert helsepersonell.
Arbeiderpartiet har makten
Flakk har ikke helt fått med seg at Arbeiderpartiet har makten på Nesodden. Det er flertallet i kommunestyret og ikke ordføreren som bestemmer. Arbeiderpartiet, SV og RV har 15 mandater og solid flertall dersom ”sosialistisk flertall” var ett poeng for Arbeiderpartiet. Dette har ikke AP ønsket. SV og RV har derfor som oftest kommet i mindretall.
Arbeiderpartiet har i de fleste kontroversielle sakene på Nesodden alliert seg med Høyre og Fremskrittspartiet. Denne blokken – betongpartiene – har også 15 mandater. De har stått for alle kontroversielle vedtak i siste periode. Høyre og FrP har ikke flertall alene. Vedtakene har bare kunnet bli fattet med APs støtte. Derfor bestemmer Arbeiderpartiet i Nesoddenpolitikken. De har alliert seg med Høyresiden og sørget for høyreflertall i viktige spørsmål som
Avfallsdeponeringen i fjorden
Blokker i Vanntårnåsen
Å kjøre trafikken til det nye Tangen senteret gjennom boligområde.
Å selge Varden og på den måten tvinge kommunen til å prioritere rådhus foran sykehjem og skoleoppussing.
Å presse fram anbud på Nesoddbåtene
Geir Christensen Nesodden Rød valgallianse
Så mye var APslagordet – alle skal med – verdt.
Når Flakk ikke svarer på spørsmålet mitt om AP vil støtte RVs interpellasjon om at Nesodden kommune skal ta inn så mange lærlinger som det er pedagogisk forsvarlig, regner jeg det som ett nei fra Arbeiderpartiet.
På toppen er det stor mangel på kvalifisert helsepersonell.
Arbeiderpartiet har makten
Flakk har ikke helt fått med seg at Arbeiderpartiet har makten på Nesodden. Det er flertallet i kommunestyret og ikke ordføreren som bestemmer. Arbeiderpartiet, SV og RV har 15 mandater og solid flertall dersom ”sosialistisk flertall” var ett poeng for Arbeiderpartiet. Dette har ikke AP ønsket. SV og RV har derfor som oftest kommet i mindretall.
Arbeiderpartiet har i de fleste kontroversielle sakene på Nesodden alliert seg med Høyre og Fremskrittspartiet. Denne blokken – betongpartiene – har også 15 mandater. De har stått for alle kontroversielle vedtak i siste periode. Høyre og FrP har ikke flertall alene. Vedtakene har bare kunnet bli fattet med APs støtte. Derfor bestemmer Arbeiderpartiet i Nesoddenpolitikken. De har alliert seg med Høyresiden og sørget for høyreflertall i viktige spørsmål som
Avfallsdeponeringen i fjorden
Blokker i Vanntårnåsen
Å kjøre trafikken til det nye Tangen senteret gjennom boligområde.
Å selge Varden og på den måten tvinge kommunen til å prioritere rådhus foran sykehjem og skoleoppussing.
Å presse fram anbud på Nesoddbåtene
Geir Christensen Nesodden Rød valgallianse
Tuesday, August 7, 2007
Hvitsnippranet.
210 millioner kroner, tilsvarende nesten fire NOKAS-ran, var styret i Norsk Hydros gave til 35 toppledere. Administrerende direktør Eivind Reiten fikk sjølsagt mest, 27,7 millioner kroner. I tillegg fikk han et lønnspåslag på 1 millioner kr pr år. Det smaker fugl av slikt!
For regjeringa ble situasjonen såpass kritisk at næringsminister Dag Terje Andersen måtte avbryte ferien, og ha oppklarende møte med styreleder Jan Reinås torsdag 2.august. Her ble det raskt enighet om hvem som var ansvarlig for styrevedtaket. Styret i Hydro hadde ansvaret, men regjeringa var orientert om hvordan opsjonsavtalene skulle avsluttes. Dermed var skapet satt på plass, og regjeringa kunne frikjennes. - Sådan er kapitalismen i Norge.
Adel
Opsjons- og fallskjermadelen i Norge har gjennom mange år, fra jappetida starta på 80-tallet, fått grafse til seg milliardbeløp. Dette har skjedd i både private og offentlig eide bedrifter. Hver gang slike tilfeller blir offentlig kjent (ikke alle blir det) så er det en voldsom blest - og den store trusselen blir dratt fram: «Dette kan true moderasjonen i lønnsoppgjørene». Men så har det hele blitt roet ned igjen. For det hele er en del av den formidable snuoperasjonen i Norge med overføring av verdiskapning i Norge fra arbeidstakersida til eierne og lederne.
Moral og politikk
«Vi kan ikke bryte inngåtte avtaler», sier minister Andersen. Men det holder ikke å dekke seg bak jussen i denne saken. Først og fremst dreier det seg om moral og politikk. Grådige ledere har ingen jobb uten eiernes tillit.
Uansett hva man måtte mene om opsjonsavtaler, så er det åpenbart for alle at premissene for utbetaling i dag er vesensforskjellig fra da avtalene ble inngått. Det er først og fremst India og Kina som er årsaken til den formidable aksjekursstigningen i industriselskap som Norsk Hydro. En vesentlig del av opsjonspengene burde derfor vært sendt dit. I tillegg er en viktig årsak sammenslutningen av Statoil og Hydro. Uansett hvor udugelig ledelsen i selskapet hadde vært, ville selskapet hatt en stor aksjekursstigning. Selvsagt kunne derfor opsjonsavtalene ha blitt reforhandlet.
Handlekraft???
Stoltenbergregjeringen vil ikke stanse utbetalingene. De nøyer seg med at pensjonisten Reinås trekker seg litt før tiden, og at Reiten avstår fra knappe 8 millioner slik at opsjonsfesten bare blir på 202 millioner. Skal slikt skremme grådige ledere fra å fortsette festen? Dette er bare avlat etter mediakjøret. Vi trenger en politisk kraft som ikke bare blinker til venstre men faktisk har tenkt å svinge også?
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
For regjeringa ble situasjonen såpass kritisk at næringsminister Dag Terje Andersen måtte avbryte ferien, og ha oppklarende møte med styreleder Jan Reinås torsdag 2.august. Her ble det raskt enighet om hvem som var ansvarlig for styrevedtaket. Styret i Hydro hadde ansvaret, men regjeringa var orientert om hvordan opsjonsavtalene skulle avsluttes. Dermed var skapet satt på plass, og regjeringa kunne frikjennes. - Sådan er kapitalismen i Norge.
Adel
Opsjons- og fallskjermadelen i Norge har gjennom mange år, fra jappetida starta på 80-tallet, fått grafse til seg milliardbeløp. Dette har skjedd i både private og offentlig eide bedrifter. Hver gang slike tilfeller blir offentlig kjent (ikke alle blir det) så er det en voldsom blest - og den store trusselen blir dratt fram: «Dette kan true moderasjonen i lønnsoppgjørene». Men så har det hele blitt roet ned igjen. For det hele er en del av den formidable snuoperasjonen i Norge med overføring av verdiskapning i Norge fra arbeidstakersida til eierne og lederne.
Moral og politikk
«Vi kan ikke bryte inngåtte avtaler», sier minister Andersen. Men det holder ikke å dekke seg bak jussen i denne saken. Først og fremst dreier det seg om moral og politikk. Grådige ledere har ingen jobb uten eiernes tillit.
Uansett hva man måtte mene om opsjonsavtaler, så er det åpenbart for alle at premissene for utbetaling i dag er vesensforskjellig fra da avtalene ble inngått. Det er først og fremst India og Kina som er årsaken til den formidable aksjekursstigningen i industriselskap som Norsk Hydro. En vesentlig del av opsjonspengene burde derfor vært sendt dit. I tillegg er en viktig årsak sammenslutningen av Statoil og Hydro. Uansett hvor udugelig ledelsen i selskapet hadde vært, ville selskapet hatt en stor aksjekursstigning. Selvsagt kunne derfor opsjonsavtalene ha blitt reforhandlet.
Handlekraft???
Stoltenbergregjeringen vil ikke stanse utbetalingene. De nøyer seg med at pensjonisten Reinås trekker seg litt før tiden, og at Reiten avstår fra knappe 8 millioner slik at opsjonsfesten bare blir på 202 millioner. Skal slikt skremme grådige ledere fra å fortsette festen? Dette er bare avlat etter mediakjøret. Vi trenger en politisk kraft som ikke bare blinker til venstre men faktisk har tenkt å svinge også?
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
Friday, July 27, 2007
Farvell til hurtigbåten?
Ikke noe skulle endre seg med overgang til anbud, meldte de privatiseringsivrige. Den første meldingen vi får etter anbudsinngåelse er at hurtigbåten på kveldstid skal vekk. For meg som jobber skift betyr det en halv times lengre reisetid. Uvesentlig detalj?
Nå er løpet atskillig mer utspekulert enn det. Vi loves halvtimesruter med konvensjonelle båter med plass til 600 passasjerer på kveldstid som erstatning for Prinsen som tar under 300 passasjerer. Disse vil da være mindre enn halvfulle. Hvor lenge vil det gå før SL vil spare penger ved å gå tilbake til timesruter? Å kjøre en nesten tom ferge kan da ikke være vits i?
Neste del av operasjonen vil være for n-te gang å foreslå ruta til Vollen nedlagt. Å bygge egen hurtigbåt for å trafikkere denne strekningen 3 turer morgen og ettermiddag vil bli ekstremt dyrt. Da vil nedleggelse kunne forsvares. Og når båten er borte/ikke bygget, vil ikke Nesodden kunne slåss for å få den i drift hos oss heller.
Sjakk matt!
Fikenbladet til SL heter miljø. Når merkelappen miljø brukes går det an å håpe på at ingen stiller spørsmål ved påstanden. ”En utslippsreduksjon på 30 % veide tyngre for SL” hevder Hellik Hoff i SL (AMTA 20. juli) Men han legger ikke fram noen forklaring på påstanden. Når 1 liten hurtigbåt erstattes av 2 tunge stålbåter med plass til 600 hundre passasjerer skal utslippene reduseres? Har SL sammenlignet moderne stålbåter med gammeldags hurtigbåtteknologi? Hva ville utslippene bli med gassdrevne hurtigbåter? SL burde holde seg for god til å slenge om seg med udokumenterte påstander. Skal miljøspørsmål drøftes må alle fakta på bordet. Før det har skjedd tar jeg SLs påstander som en sleip måte å drive politikk på.
Jeg støtter Kaptein Arild Brun sitt krav om å beholde hurtigbåten. Jeg utfordrer Pendlerforeningen til å starte en underskriftskampanje snarest. Klarer vi ikke å få hurtigbåten fra start, er den tapt for lang tid. Vi var lovet å beholde rutetilbudet vårt og den lovnaden har SL brutt. Det kan ikke aksepteres.
Geir Christensen
Rød Valgallianse på Nesodden
Nå er løpet atskillig mer utspekulert enn det. Vi loves halvtimesruter med konvensjonelle båter med plass til 600 passasjerer på kveldstid som erstatning for Prinsen som tar under 300 passasjerer. Disse vil da være mindre enn halvfulle. Hvor lenge vil det gå før SL vil spare penger ved å gå tilbake til timesruter? Å kjøre en nesten tom ferge kan da ikke være vits i?
Neste del av operasjonen vil være for n-te gang å foreslå ruta til Vollen nedlagt. Å bygge egen hurtigbåt for å trafikkere denne strekningen 3 turer morgen og ettermiddag vil bli ekstremt dyrt. Da vil nedleggelse kunne forsvares. Og når båten er borte/ikke bygget, vil ikke Nesodden kunne slåss for å få den i drift hos oss heller.
Sjakk matt!
Fikenbladet til SL heter miljø. Når merkelappen miljø brukes går det an å håpe på at ingen stiller spørsmål ved påstanden. ”En utslippsreduksjon på 30 % veide tyngre for SL” hevder Hellik Hoff i SL (AMTA 20. juli) Men han legger ikke fram noen forklaring på påstanden. Når 1 liten hurtigbåt erstattes av 2 tunge stålbåter med plass til 600 hundre passasjerer skal utslippene reduseres? Har SL sammenlignet moderne stålbåter med gammeldags hurtigbåtteknologi? Hva ville utslippene bli med gassdrevne hurtigbåter? SL burde holde seg for god til å slenge om seg med udokumenterte påstander. Skal miljøspørsmål drøftes må alle fakta på bordet. Før det har skjedd tar jeg SLs påstander som en sleip måte å drive politikk på.
Jeg støtter Kaptein Arild Brun sitt krav om å beholde hurtigbåten. Jeg utfordrer Pendlerforeningen til å starte en underskriftskampanje snarest. Klarer vi ikke å få hurtigbåten fra start, er den tapt for lang tid. Vi var lovet å beholde rutetilbudet vårt og den lovnaden har SL brutt. Det kan ikke aksepteres.
Geir Christensen
Rød Valgallianse på Nesodden
Norsk soldat drept
I dag kom meldingen om at den første norske soldaten er drept i Afghanistan. Det er tragisk. Det var ett spørsmål om tid. Flere vil dø dersom Norge ikke trekker seg ut av denne USA-ledete krigen. Det hviler et tungt ansvar på Norges regjering og Storting som ofrer norske soldaters liv i okkupasjon og angrepskrig. Vi ber om støtte til kampanjen "hent soldatene hjem". http://hentsoldatenehjem.org
Geir Christensen
Rød Valgallianse i Akershus
Geir Christensen
Rød Valgallianse i Akershus
Thursday, July 26, 2007
Lærlingestopp og fagarbeiderkrise
Marit Astrup Bakke klager over at det er umulig å få lærlingplass på Nesodden etter 2 år på videregående på helse- og sosialfaglinjen.(AMTA 18. juli) Det er misbruk av ungdommens tid og utdanningssystemet at ungdom ikke får sluttført den utdannelsen de har begynt på. Rød Valgallianse vil lovfeste retten til lærlingplass.
Hensynet til helsetjenestene på Nesodden gjør denne saken enda verre. Mangelen på fagfolk er akutt. Hjelpepleierutdanningen avvikles til fordel for lærlingordningen Marit prøver å få. Kommunene sloss om faglært personale. Vår ”sosialistiske” helseminister var i vår ute og antydet at vi måtte hente store menger helsepersonell fra Afrika. Kommunenes Sentralforbund mener at 1 lærling pr tusen innbyggere bør kommunene ha. Det skulle bli 17 på Nesodden. Kommunen har ingen og skal ta inn 2. Her holder Nesodden på å bli totalt akterutseilt og å bli sittende med svarteper når eldrebølgen ruller inn over oss.
Mange ting kan ikke kommunen gjøre av fattigdom, men å ta inn lærlinger er (dessverre for lærlingene) nesten gratis. De får i gjennomsnitt bare halv fagarbeiderlønn (som i kommunene er latterlig lav) i læretiden. I tillegg får kommunen over 90 000 i tilskudd pr. lærling. Økonomisk har altså kommunen alle fordeler av å ta inn mange lærlinger.
Når Nesodden kommune ikke sloss for å få maksimalt med lærlinger må evnen til å møte utfordringene vi står over for, være særdeles svak. Rød Valgallianse vil reise saken som interpellasjon i første kommunestyremøte og kreve at kommunen tar inn så mange lærlinger som det er pedagogisk forsvarlig.
Når Nesodden kommune ikke sloss for å få maksimalt med lærlinger må evnen til å møte utfordringene vi står over for, være særdeles svak. Rød Valgallianse vil reise saken som interpellasjon i første kommunestyremøte og kreve at kommunen tar inn så mange lærlinger som det er pedagogisk forsvarlig.
Geir Christensen
1. kandidat for Rød Valgallianse
Hensynet til helsetjenestene på Nesodden gjør denne saken enda verre. Mangelen på fagfolk er akutt. Hjelpepleierutdanningen avvikles til fordel for lærlingordningen Marit prøver å få. Kommunene sloss om faglært personale. Vår ”sosialistiske” helseminister var i vår ute og antydet at vi måtte hente store menger helsepersonell fra Afrika. Kommunenes Sentralforbund mener at 1 lærling pr tusen innbyggere bør kommunene ha. Det skulle bli 17 på Nesodden. Kommunen har ingen og skal ta inn 2. Her holder Nesodden på å bli totalt akterutseilt og å bli sittende med svarteper når eldrebølgen ruller inn over oss.
Mange ting kan ikke kommunen gjøre av fattigdom, men å ta inn lærlinger er (dessverre for lærlingene) nesten gratis. De får i gjennomsnitt bare halv fagarbeiderlønn (som i kommunene er latterlig lav) i læretiden. I tillegg får kommunen over 90 000 i tilskudd pr. lærling. Økonomisk har altså kommunen alle fordeler av å ta inn mange lærlinger.
Når Nesodden kommune ikke sloss for å få maksimalt med lærlinger må evnen til å møte utfordringene vi står over for, være særdeles svak. Rød Valgallianse vil reise saken som interpellasjon i første kommunestyremøte og kreve at kommunen tar inn så mange lærlinger som det er pedagogisk forsvarlig.
Når Nesodden kommune ikke sloss for å få maksimalt med lærlinger må evnen til å møte utfordringene vi står over for, være særdeles svak. Rød Valgallianse vil reise saken som interpellasjon i første kommunestyremøte og kreve at kommunen tar inn så mange lærlinger som det er pedagogisk forsvarlig.
Geir Christensen
1. kandidat for Rød Valgallianse
Friday, June 22, 2007
Hva er galt med Harry?
(En liten kommentar til debatten i Romerike Blad om veggreklamen for Kanarifuglene)
Jeg skal ikke blande meg bort i debatten om LSK-veggen er stygg eller ikke. Men hva er galt med Harry og hans kultur? Han er jo en solid sliter og arbeidsmann. Harryturene viser på god økonomistyring og sparsommelighet. Ikke la snobbene ødelegge ryktet hans.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Jeg skal ikke blande meg bort i debatten om LSK-veggen er stygg eller ikke. Men hva er galt med Harry og hans kultur? Han er jo en solid sliter og arbeidsmann. Harryturene viser på god økonomistyring og sparsommelighet. Ikke la snobbene ødelegge ryktet hans.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Dyr folkeavstemning eller dyre politikere?
Sissel Tjernshaugen (AP) klager over at folkeavstemningen om giftdeponeringen ved Malmøykalven var dyr. Det er å snu saken på hode. Sissel Tjernshaugen hørte til det flertallet i kommunestyret som vedtok en jurdisk bindende tillatelse til giftutslippene. I folkeavstemningen fikk dette flertallet støtte av over 350 innbyggere. Å ha politkere som blåser i folkemeningen og forplikter oss til å ta imot gift vi ikke vil ha er dyrt.
Dette har hent før. Omtrent det samme flertallet vedtok en storstilt boligbygging på brygga. Folkemeningen blåste de i og skrev kontrakt med Ragnar Evensen. Når folkeavstemningen gav stopp så vedtok de samme politkerne å utbetale en milionerstatning til Evensen. Når folket er så trassige at de ikke aksepterer betongkameratene (AP, FrP og H) sine vedtak må det betales.
Nå nylig har stort sett det samme flertallet vedtatt kjempeutbygging av Tangen sentrum med nytt rådhus som førsteprioritet. Skulle folket mene at oppussing/nybygging av skole på Myklerud og nye sykehjemsplasser er viktigere så har allerede betongkameratene tvunget dem bak i køen. Å selge Varden før kostnadene ved nytt rådhus er forsvarlig beregnet er ikke spesielt seriøst.
Har Nesodden råd til slike politikere?
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Dette har hent før. Omtrent det samme flertallet vedtok en storstilt boligbygging på brygga. Folkemeningen blåste de i og skrev kontrakt med Ragnar Evensen. Når folkeavstemningen gav stopp så vedtok de samme politkerne å utbetale en milionerstatning til Evensen. Når folket er så trassige at de ikke aksepterer betongkameratene (AP, FrP og H) sine vedtak må det betales.
Nå nylig har stort sett det samme flertallet vedtatt kjempeutbygging av Tangen sentrum med nytt rådhus som førsteprioritet. Skulle folket mene at oppussing/nybygging av skole på Myklerud og nye sykehjemsplasser er viktigere så har allerede betongkameratene tvunget dem bak i køen. Å selge Varden før kostnadene ved nytt rådhus er forsvarlig beregnet er ikke spesielt seriøst.
Har Nesodden råd til slike politikere?
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Monday, May 28, 2007
AP som miljøsinke.
Dette er en liten kommentar til Nesodden AP sin håndtering av dumpingen i Oslofjorden.
AP som miljøsinke.
Runar Todok (AP) går i AMTA 3 mai til angrep på noe han kaller SVs handlingslammelse i deponisaken. I motsetning til APs kommunestyregruppe, som var avgjørende for at slamdeponeringen på Malmøykalven ble tillat, er Todok motstander av deponeringen. Etter folkeavstemningen hevder Todak "at ordføreren og hans parti har en spesiell forpliktelse til å påse at administrasjonen følger opp kommunsetyrets vedtak om å forberede en omregulering siden det var ordførerens vedtak som ble vedtatt." Det Todok tydeligvis ikke vet, er at kommunestyret vedtok et lite tillegg etter forslag fra Arbeiderpartiet om at omreguleringen ikke skulle påføre kommunen utgifter. En omregulering koster penger i seg selv og å trekke tilbake en gitt tillatelse kan lett føre med seg erstatningsansvar. Dette lille tillegget påførte altså ordføreren håndjern. Etterpå kritiserer Runar Todok på vegne av Arbeiderpartiet ordføreren fordi han ikke bruker armene. Hvis Todok ønsker fart i deponisaken må han dessverre først og fremst rydde opp i egen partigruppe.
Hans eneste poeng er at miljøvernministeren som ikke griper inn, tilhører SV. Men også i regjeringen har AP rent flertall og kan ordne opp hvis partiet vil. Her bruker de høyst sansynlig makten sin til det motsatte. Vi på venstresiden kan kritisere SV for å ha latt seg binde til masta uten å få hånda på roret i for mange saker. Men et AP-medlem som kritiserer SV for å ha gitt AP sin reaksjonær miljøpolitikk for mye spillerom blir ikke helt troverdig.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
AP som miljøsinke.
Runar Todok (AP) går i AMTA 3 mai til angrep på noe han kaller SVs handlingslammelse i deponisaken. I motsetning til APs kommunestyregruppe, som var avgjørende for at slamdeponeringen på Malmøykalven ble tillat, er Todok motstander av deponeringen. Etter folkeavstemningen hevder Todak "at ordføreren og hans parti har en spesiell forpliktelse til å påse at administrasjonen følger opp kommunsetyrets vedtak om å forberede en omregulering siden det var ordførerens vedtak som ble vedtatt." Det Todok tydeligvis ikke vet, er at kommunestyret vedtok et lite tillegg etter forslag fra Arbeiderpartiet om at omreguleringen ikke skulle påføre kommunen utgifter. En omregulering koster penger i seg selv og å trekke tilbake en gitt tillatelse kan lett føre med seg erstatningsansvar. Dette lille tillegget påførte altså ordføreren håndjern. Etterpå kritiserer Runar Todok på vegne av Arbeiderpartiet ordføreren fordi han ikke bruker armene. Hvis Todok ønsker fart i deponisaken må han dessverre først og fremst rydde opp i egen partigruppe.
Hans eneste poeng er at miljøvernministeren som ikke griper inn, tilhører SV. Men også i regjeringen har AP rent flertall og kan ordne opp hvis partiet vil. Her bruker de høyst sansynlig makten sin til det motsatte. Vi på venstresiden kan kritisere SV for å ha latt seg binde til masta uten å få hånda på roret i for mange saker. Men et AP-medlem som kritiserer SV for å ha gitt AP sin reaksjonær miljøpolitikk for mye spillerom blir ikke helt troverdig.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Wednesday, May 23, 2007
Høyhastighetstog - middel til frihet og miljøtrussel?
Dette innlegget er skrevet til en miljødebatt som pågår i Rødt:
Kommunisme = frihet, også til å reise.
Å kunne se verden, å oppsøke hvem en vil og å jobbe hvor en vil er viktige friheter for de fleste av oss. Å kunne få min sønn på besøk 7 ganger i året fra Kirkenes har gitt meg muligheter våre foreldre ikke hadde. Å kunne sette seg på toget i Oslo - og 7 dager senere gå av toget i Bejing gir meg også glede og en følelse av frihet. Vi må se på muligheten til å reise som en viktig frihet vi skal sloss for.
Frihet uten miljøkatastrofe?
Trafikken vi har utviklet er en sentral årsak til miljøkatastrofen som utvikler seg. Den må vi stoppe og vi må være villige til å bruke kraftige virkemidler. Dette står i motstning til reisefriheten. Men en god transportpolitikk kan minimere motsetningene. Beregningene for Haukelibanen viser at 62% av trafikken beregnes å erobres fra fly og bil. Bare 26% er nyskapt trafikk. Reelt blir dette lavere fordi deler av den nyskapte trafikken vil taes fra andre reisemål. (Tar toget fra Oslo til Haukeli 90 minutter vil flere starte (ski)turen sin der framfor å kjøre til andre fjellområder) Hvis vi blir kvitt halvparten av flytrafikken i området og en betydelig mengde biltrafikk vil forurensingsgevinst være betydelig større en belastningen med noe økt reising. På toppen av dette kommer muligheten til å få mye tungtransport bort fra veiene.
Trafikkgrunnlag?
Hovedargumentet mot høyhastighetstog i Norge har vært vår lille befolkning ikke gir trafikk nok til så store investeringer som dette krever. Enkle oversikter over hvor mye vi faktisk reiser motbeviser dette. Men det stiller spesielle krav til utbyggingen. Vi må ha gods og persontrafikk på samme spor og stort sett ha enkeltsporete strekninger. Det begrenser valgmulighetene i teknologi noe.
Økonomi?
De store kostnadene til utbygging er det andre argumentet. Å bygge ut hele sørnorge anslår Norsk Bane til 120 milliarder. Det er mye penger. Men det er mindre enn Sverige allerede har brukt på moderne jernbane de siste 20 årene. En kollega som undret seg over den offentlige fattigdommen i Norge. Han hadde akkurat kommet hjem fra Vietnam og sett deres storstilte høyhastighetsprosjekt mellom Hanoi og Ho Chi Mindbyen. De skal satse 300 milliarder på denne hovedforbindelsen gjennom landet. Men Norge?
Mulighetene....
Høyhastighetstog planlegges i mange land. Det er 33 år siden TGV-togene i Frankrike ble satt i drift. Teknologien er velprøv. Planene må sikre at toget vinner flytrafikken. Her er erfaringene entydig. Når reisetiden fra sentrum til sentrum blir under 3 timer vinner toget nesten alt. Bare noe transfeer blir igjen som flytrafikk. Mellom Øst og Vestlandet vil 300 kilometer i timen sikre dette. Derfor bør høyhastighetsutbygging starte her. Så får vi se litt lenger fram på vår framtidige stamline fra Kornsjø(Halden) til Grens Jakobs elv (Murmansk) Her kan vi vurdere ny teknologi. TGV satte fartsrekord med 576 km i timen i vinter. Kanskje vi kan ta nattoget til Murmansk eller Roma?
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Haukelibanen – hva er prosjektet?
Haukelibanen er det mest detaljerte forslaget som Norsk Bane har fremmet. Flere andre prosjekter bidrar til å samle Sør-Norge. (Oslo-Trondheim-Ålesund samt baner på Østlandet). Her følger sentrale data: Enkeltsporet jernbane fra Oslo over Bø i Telemark og Haukeli til Haugesund og Bergen bygd for 300 km i timen.
Økonomi:
Byggekostnader: 29 milliarder
Driftinntekter 4,5 milliarder
Driftskostnader 2,3 milliarder
Driftsoverskudd 2,2 milliarder til å betale investeringer
Reisetider
Bergen–Oslo 2:25
Bergen–Skien 2:06
Stavanger–Oslo 2:59
Skien–Oslo 1:01
Haugesund–Oslo 2:03
Odda–Bergen 0:35
Kristiansand–Oslo 2:40
Kongsberg–Oslo 0:36
Bergen–Arendal 3:00
Sauda–Stavanger 1:17
Ordinær 2. klasse billett:
Kr 12 + kr 1,38 pr km. Gir Oslo- Bergen kr 662,-
Trafikk
År 3 etter åpning 2900 millioner personkilometer
Herav:
Overført flytrafikk: 1100 millioner personkilometer
Overført biltrafikk 725 millioner personkillometer
Tog og båt i dag 300 millioner personkillometer
Nyskapt trafikk 775 millioner personkillometer
Hentet frå Høgfartsbanen over Haukeli på www.norskbane.no
Kommunisme = frihet, også til å reise.
Å kunne se verden, å oppsøke hvem en vil og å jobbe hvor en vil er viktige friheter for de fleste av oss. Å kunne få min sønn på besøk 7 ganger i året fra Kirkenes har gitt meg muligheter våre foreldre ikke hadde. Å kunne sette seg på toget i Oslo - og 7 dager senere gå av toget i Bejing gir meg også glede og en følelse av frihet. Vi må se på muligheten til å reise som en viktig frihet vi skal sloss for.
Frihet uten miljøkatastrofe?
Trafikken vi har utviklet er en sentral årsak til miljøkatastrofen som utvikler seg. Den må vi stoppe og vi må være villige til å bruke kraftige virkemidler. Dette står i motstning til reisefriheten. Men en god transportpolitikk kan minimere motsetningene. Beregningene for Haukelibanen viser at 62% av trafikken beregnes å erobres fra fly og bil. Bare 26% er nyskapt trafikk. Reelt blir dette lavere fordi deler av den nyskapte trafikken vil taes fra andre reisemål. (Tar toget fra Oslo til Haukeli 90 minutter vil flere starte (ski)turen sin der framfor å kjøre til andre fjellområder) Hvis vi blir kvitt halvparten av flytrafikken i området og en betydelig mengde biltrafikk vil forurensingsgevinst være betydelig større en belastningen med noe økt reising. På toppen av dette kommer muligheten til å få mye tungtransport bort fra veiene.
Trafikkgrunnlag?
Hovedargumentet mot høyhastighetstog i Norge har vært vår lille befolkning ikke gir trafikk nok til så store investeringer som dette krever. Enkle oversikter over hvor mye vi faktisk reiser motbeviser dette. Men det stiller spesielle krav til utbyggingen. Vi må ha gods og persontrafikk på samme spor og stort sett ha enkeltsporete strekninger. Det begrenser valgmulighetene i teknologi noe.
Økonomi?
De store kostnadene til utbygging er det andre argumentet. Å bygge ut hele sørnorge anslår Norsk Bane til 120 milliarder. Det er mye penger. Men det er mindre enn Sverige allerede har brukt på moderne jernbane de siste 20 årene. En kollega som undret seg over den offentlige fattigdommen i Norge. Han hadde akkurat kommet hjem fra Vietnam og sett deres storstilte høyhastighetsprosjekt mellom Hanoi og Ho Chi Mindbyen. De skal satse 300 milliarder på denne hovedforbindelsen gjennom landet. Men Norge?
Mulighetene....
Høyhastighetstog planlegges i mange land. Det er 33 år siden TGV-togene i Frankrike ble satt i drift. Teknologien er velprøv. Planene må sikre at toget vinner flytrafikken. Her er erfaringene entydig. Når reisetiden fra sentrum til sentrum blir under 3 timer vinner toget nesten alt. Bare noe transfeer blir igjen som flytrafikk. Mellom Øst og Vestlandet vil 300 kilometer i timen sikre dette. Derfor bør høyhastighetsutbygging starte her. Så får vi se litt lenger fram på vår framtidige stamline fra Kornsjø(Halden) til Grens Jakobs elv (Murmansk) Her kan vi vurdere ny teknologi. TGV satte fartsrekord med 576 km i timen i vinter. Kanskje vi kan ta nattoget til Murmansk eller Roma?
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Haukelibanen – hva er prosjektet?
Haukelibanen er det mest detaljerte forslaget som Norsk Bane har fremmet. Flere andre prosjekter bidrar til å samle Sør-Norge. (Oslo-Trondheim-Ålesund samt baner på Østlandet). Her følger sentrale data: Enkeltsporet jernbane fra Oslo over Bø i Telemark og Haukeli til Haugesund og Bergen bygd for 300 km i timen.
Økonomi:
Byggekostnader: 29 milliarder
Driftinntekter 4,5 milliarder
Driftskostnader 2,3 milliarder
Driftsoverskudd 2,2 milliarder til å betale investeringer
Reisetider
Bergen–Oslo 2:25
Bergen–Skien 2:06
Stavanger–Oslo 2:59
Skien–Oslo 1:01
Haugesund–Oslo 2:03
Odda–Bergen 0:35
Kristiansand–Oslo 2:40
Kongsberg–Oslo 0:36
Bergen–Arendal 3:00
Sauda–Stavanger 1:17
Ordinær 2. klasse billett:
Kr 12 + kr 1,38 pr km. Gir Oslo- Bergen kr 662,-
Trafikk
År 3 etter åpning 2900 millioner personkilometer
Herav:
Overført flytrafikk: 1100 millioner personkilometer
Overført biltrafikk 725 millioner personkillometer
Tog og båt i dag 300 millioner personkillometer
Nyskapt trafikk 775 millioner personkillometer
Hentet frå Høgfartsbanen over Haukeli på www.norskbane.no
AP som miljøsinke
Runar Todok (AP) går i AMTA 3 mai til angrep på noe han kaller SVs handlingslammelse i deponisaken. I motsetning til APs kommunestyregruppe, som var avgjørende for at slamdeponeringen på Malmøykalven ble tillat, er Todok motstander av deponeringen. Etter folkeavstemningen hevder Todak "at ordføreren og hans parti har en spesiell forpliktelse til å påse at administrasjonen følger opp kommunsetyrets vedtak om å forberede en omregulering siden det var ordførerens vedtak som ble vedtatt." Det Todok tydeligvis ikke vet, er at kommunestyret vedtok et lite tillegg etter forslag fra Arbeiderpartiet om at omreguleringen ikke skulle påføre kommunen utgifter. En omregulering koster penger i seg selv og å trekke tilbake en gitt tillatelse kan lett føre med seg erstatningsansvar. Dette lille tillegget påførte altså ordføreren håndjern. Etterpå kritiserer Runar Todok på vegne av Arbeiderpartiet ordføreren fordi han ikke bruker armene. Hvis Todok ønsker fart i deponisaken må han dessverre først og fremst rydde opp i egen partigruppe.
Hans eneste poeng er at miljøvernministeren som ikke griper inn, tilhører SV. Men også i regjeringen har AP rent flertall og kan ordne opp hvis partiet vil. Her bruker de høyst sansynlig makten sin til det motsatte. Vi på venstresiden kan kritisere SV for å ha latt seg binde til masta uten å få hånda på roret i for mange saker. Men et AP-medlem som kritiserer SV for å ha gitt AP sin reaksjonær miljøpolitikk for mye spillerom blir ikke helt troverdig.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Hans eneste poeng er at miljøvernministeren som ikke griper inn, tilhører SV. Men også i regjeringen har AP rent flertall og kan ordne opp hvis partiet vil. Her bruker de høyst sansynlig makten sin til det motsatte. Vi på venstresiden kan kritisere SV for å ha latt seg binde til masta uten å få hånda på roret i for mange saker. Men et AP-medlem som kritiserer SV for å ha gitt AP sin reaksjonær miljøpolitikk for mye spillerom blir ikke helt troverdig.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Monday, May 7, 2007
Omsorg for prostituerte?
Rød Valgallianse har lenge arbeidet for et lovforbud mot sexkjøp, og vi er glade for at forslaget nå kan bli virkelighet. Det er den som kjøper sex som utnytter et annet menneskes sårbare livssituasjon. Penger er makt. Sexkjøperen bruker sitt maktovertak til å få misbruke et annet menneskes kropp. Uten etterspørsel hadde det ikke vært noen prostitusjon. Kjøperen har en tendens til å bli usynlig. Å kriminalisere sexkjøp vil plassere fokuset og ansvaret der det hører hjemme – på den som kjøper, den som utnytter et annet menneske.
Det er flott at SV og nå AP etter mange år kommer etter og er villig til å forby denne formen for overgrep.
I debatten rundt kriminalisering er det plutselig en rørende omtanke for de prostituerte. De utroligste hensyn blir trukket fram.
”Økt bruk av vold fryktes” skriver Gunhild Lærum (RB 29. april) med bakgrunn i at det mest er gateprostitusjonen som forsvinner ved ett forbud. Det er nettopp de gateprostituerte som er mest utsatt for vold. Fjernes den, dempes voldsnivået – øker det ikke.
”…utøverne vil miste oversikt og forutsigbarhet over kundene” hevder Lærum. Kan hun forklare meg hvor oversikt og forutsigbarhet er mindre enn ved gateprostitusjon?
”Selv om Sverige og Finland, som har et slikt forbud, kan vise til gode ”offentlige” statistikker er det en kjent sak at mørketallene er store” skriver Gunhild Lærum. Her insinuerer hun at svensk politi og sosialvesen ikke har dekning for deres meldinger om betydelig reduksjon. (30-50%) Men det finnes ikke en eneste forskningsrapport eller undersøkelse som engang antyder dette. Hvorfor fremmes slike insinuasjoner helt uten dekning?
”Menneskehandel og trafficking kan bekjempes på andre måter enn ved å kriminalisere horekundene. Det er allerede lovbestemmelser…..” skriver Lærum. Synes hun de lovbestemmelsene har fungert til å stoppe eller bremse menneskehandlen de siste årene?
”De (prostituerte) ønsker ikke ett forbud” skriver Lærum. Mange prostituerte er naturlig nok redde for å miste de inntektene de trenger for å klare et tøft og helseskadelig liv. Hjelp til omstilling må naturlig følge med ett forbud. Er denne frykten noe godt argument for å la misbruk være tillatt?
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
Det er flott at SV og nå AP etter mange år kommer etter og er villig til å forby denne formen for overgrep.
I debatten rundt kriminalisering er det plutselig en rørende omtanke for de prostituerte. De utroligste hensyn blir trukket fram.
”Økt bruk av vold fryktes” skriver Gunhild Lærum (RB 29. april) med bakgrunn i at det mest er gateprostitusjonen som forsvinner ved ett forbud. Det er nettopp de gateprostituerte som er mest utsatt for vold. Fjernes den, dempes voldsnivået – øker det ikke.
”…utøverne vil miste oversikt og forutsigbarhet over kundene” hevder Lærum. Kan hun forklare meg hvor oversikt og forutsigbarhet er mindre enn ved gateprostitusjon?
”Selv om Sverige og Finland, som har et slikt forbud, kan vise til gode ”offentlige” statistikker er det en kjent sak at mørketallene er store” skriver Gunhild Lærum. Her insinuerer hun at svensk politi og sosialvesen ikke har dekning for deres meldinger om betydelig reduksjon. (30-50%) Men det finnes ikke en eneste forskningsrapport eller undersøkelse som engang antyder dette. Hvorfor fremmes slike insinuasjoner helt uten dekning?
”Menneskehandel og trafficking kan bekjempes på andre måter enn ved å kriminalisere horekundene. Det er allerede lovbestemmelser…..” skriver Lærum. Synes hun de lovbestemmelsene har fungert til å stoppe eller bremse menneskehandlen de siste årene?
”De (prostituerte) ønsker ikke ett forbud” skriver Lærum. Mange prostituerte er naturlig nok redde for å miste de inntektene de trenger for å klare et tøft og helseskadelig liv. Hjelp til omstilling må naturlig følge med ett forbud. Er denne frykten noe godt argument for å la misbruk være tillatt?
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
Wednesday, May 2, 2007
Stopp Stoltenbergs pensjonsran - 1. maitale på Nesodden
Din jobb bestemmer hvor lenge du lever. Om det skyldes moralen vet jeg ikke, men prest(mann) er yrket med høyeste gjennomsnittlig levealder jeg vet om. 81 år er ikke dårlig. På bunnen finner vi renholdere(menn). De dør 10 år før - som 71åringer. Tett fulgt av verkstedarbeider, elektrikere osv. Dette virker inn på hvor lenge du ønsker eller klarer å stå i jobb. Som elektromontør og skiftarbeider er AFP som 62åring min mulighet til å få noen gode år før jeg blir pakket i pennalet. Verkstedarbeiderne på Jernbanen undersøkte hvor gamle medlemmene deres var når de gikk av. Over 60 % gikk av med uførepensjon før de ble 62.
Pensjonsreformen skal "stimulere" oss til å jobbe lenger – helst til vi er 70. I tilfelle vil renholdere spare opp pensjon som de praktisk talt ikke får brukt. Prestene får et fett pensjonsfond til mange lykkelige pensjonsår som renholdsbetjentene gir dem. Å gi "like" pensjonsvilkår til samfunnets slitere og til de som cruiser gjennom livet er så urettferdig. Den styggeste forskjellsbehandlingen du kan gjøre mot arbeidsfolk. Nå vil de fleste renholdere fortsatt måtte slutte lenge før de når 70. Regjeringen vet råd. Å bli utslitt skal straffes.
En gjennomsnittsinntekt på 300 000 vil med den nye reformen gi deg en pensjon på kr 120 000 i året ved avgang 62 år og kr 267 000 i året ved avgang 72 år Presten vil altså få 10 fete år og renholdsarbeideren 10 magre år. Lønnsforskjellen gjør realitetene verre.
Derfor vet jeg ikke om jeg får råd til å gå av om 85 lønninger.
Pensjonsreformen har 4 prinsipper som endrer pensjonen vår ut over å legge opp til omfattende private pensjoner(tjenestepensjoner):
1. Indeksering: Betyr pensjonene økes bare med halvparten av lønnsveksten.
2. Levealdersjustering. Øker levealderen med 1 år så reduseres pensjonen med 4,5%
3. Alleårsregelen. Gjør at totalinntekt bestemmer pensjonen. Rammer lavtlønt og de som har vært ute av arbeidlivet i perioder.
4. Avkorting betyr at du må betale din egen førtidspensjon. Går du av på 62 så må de 5 årene taes av samlet pensjon.
9 mai skal vi streike mot regjeringen som gjennomfører et stygt angrep på arbeidsfolk.
2 partier har vedtatt å gå mot pensjonsreformen. Det er arrangørene i dag på Nesodden
RV – som vil utvikle folketrygden og
SV – riktignok etter indre strid.
FrP synes at pensjonsreformen går for kort. De ønsker minstepensjon for alle og overlate alt annet til private tiltak.
Allikevel vil Stortinget antakelig vedta pensjonsforliket, som vil ta fra svært mange arbeidsfolk en verdig avslutning på arbeidslivet, mot FrP sine stemmer.
Gjennom regjeringssamarbeidet ble SV bundet til masta i pensjonsspørsmålet. De fikk ikke en finger på roret.
RV er ikke på Stortinget.
FrP vet å utnytte regjeringen sitt svik. De blafrer med motstand mot en av de 4 hovedstolpene i pensjonsforliket, at pensjonene ikke skal økes i takt med lønningene.
Da får vi altså den forferdelige situasjonen at de eneste som støtter pensjonistforbundet (med 1,3 millioner medlemmer) sitt krav om at pensjonene skal følge den allminnelige lønnsutviklinger er FrP. På Stortinget blir FrP faktisk det partiet som yter noe motstand mot denne forferdelige markedslivberalistiske reformen og støtter kravet fra folket.
Mange frykter at Siv Jensen skal toge inn i regjeringskontorene i 2009. Dersom hun får fronte den folkelige motstanden som pensjonsreformen så kommer hun akkurat dit. FrP kommer til å stå på alle torg og snakke om denne forferdelige behandlingen av pensjonister. Og de vil ha rett i kritikken. Hennes eget alternativ vil hun ikke fronte på samme måte – fordi det er enda verre. Men hun vil blafre med støtte til de mest synlige kravene til folk.
Hun må ikke få dette rommet aleine. Det er venstresiden som må komme i front av kritikken mot regjeringens markedsliberalistiske reformer.
Det krever at vi driver aktivt støtte til fagforeningsaksjonen og streiken som planlegges 9 mai. Og at vi tørr å kalle Stoltenberg det han alltid har vært, en ihuga markedsliberalist.
Det er brennende nødvendig å få synlige tilhengere av en solidarisk pensjon fra venstresiden inn i Stortinget
Da må SV klare å bryte seg løs fra surringen til masta og/eller så må RV/Rødt inn på Stortinget.
En svinebunnet og/eller svak venstreopposisjon er FrP sin viktigste forutsetning for å kunne bli et regjeringsparti. Vi må sørge for at lenkene brister og at venstresiden fronter kampen mot pensjonsreformen og samarbeider med de store folkelige organisasjonene.
Skal vi stoppe Siv, må vi klare det.
Pensjonsreformen skal "stimulere" oss til å jobbe lenger – helst til vi er 70. I tilfelle vil renholdere spare opp pensjon som de praktisk talt ikke får brukt. Prestene får et fett pensjonsfond til mange lykkelige pensjonsår som renholdsbetjentene gir dem. Å gi "like" pensjonsvilkår til samfunnets slitere og til de som cruiser gjennom livet er så urettferdig. Den styggeste forskjellsbehandlingen du kan gjøre mot arbeidsfolk. Nå vil de fleste renholdere fortsatt måtte slutte lenge før de når 70. Regjeringen vet råd. Å bli utslitt skal straffes.
En gjennomsnittsinntekt på 300 000 vil med den nye reformen gi deg en pensjon på kr 120 000 i året ved avgang 62 år og kr 267 000 i året ved avgang 72 år Presten vil altså få 10 fete år og renholdsarbeideren 10 magre år. Lønnsforskjellen gjør realitetene verre.
Derfor vet jeg ikke om jeg får råd til å gå av om 85 lønninger.
Pensjonsreformen har 4 prinsipper som endrer pensjonen vår ut over å legge opp til omfattende private pensjoner(tjenestepensjoner):
1. Indeksering: Betyr pensjonene økes bare med halvparten av lønnsveksten.
2. Levealdersjustering. Øker levealderen med 1 år så reduseres pensjonen med 4,5%
3. Alleårsregelen. Gjør at totalinntekt bestemmer pensjonen. Rammer lavtlønt og de som har vært ute av arbeidlivet i perioder.
4. Avkorting betyr at du må betale din egen førtidspensjon. Går du av på 62 så må de 5 årene taes av samlet pensjon.
9 mai skal vi streike mot regjeringen som gjennomfører et stygt angrep på arbeidsfolk.
2 partier har vedtatt å gå mot pensjonsreformen. Det er arrangørene i dag på Nesodden
RV – som vil utvikle folketrygden og
SV – riktignok etter indre strid.
FrP synes at pensjonsreformen går for kort. De ønsker minstepensjon for alle og overlate alt annet til private tiltak.
Allikevel vil Stortinget antakelig vedta pensjonsforliket, som vil ta fra svært mange arbeidsfolk en verdig avslutning på arbeidslivet, mot FrP sine stemmer.
Gjennom regjeringssamarbeidet ble SV bundet til masta i pensjonsspørsmålet. De fikk ikke en finger på roret.
RV er ikke på Stortinget.
FrP vet å utnytte regjeringen sitt svik. De blafrer med motstand mot en av de 4 hovedstolpene i pensjonsforliket, at pensjonene ikke skal økes i takt med lønningene.
Da får vi altså den forferdelige situasjonen at de eneste som støtter pensjonistforbundet (med 1,3 millioner medlemmer) sitt krav om at pensjonene skal følge den allminnelige lønnsutviklinger er FrP. På Stortinget blir FrP faktisk det partiet som yter noe motstand mot denne forferdelige markedslivberalistiske reformen og støtter kravet fra folket.
Mange frykter at Siv Jensen skal toge inn i regjeringskontorene i 2009. Dersom hun får fronte den folkelige motstanden som pensjonsreformen så kommer hun akkurat dit. FrP kommer til å stå på alle torg og snakke om denne forferdelige behandlingen av pensjonister. Og de vil ha rett i kritikken. Hennes eget alternativ vil hun ikke fronte på samme måte – fordi det er enda verre. Men hun vil blafre med støtte til de mest synlige kravene til folk.
Hun må ikke få dette rommet aleine. Det er venstresiden som må komme i front av kritikken mot regjeringens markedsliberalistiske reformer.
Det krever at vi driver aktivt støtte til fagforeningsaksjonen og streiken som planlegges 9 mai. Og at vi tørr å kalle Stoltenberg det han alltid har vært, en ihuga markedsliberalist.
Det er brennende nødvendig å få synlige tilhengere av en solidarisk pensjon fra venstresiden inn i Stortinget
Da må SV klare å bryte seg løs fra surringen til masta og/eller så må RV/Rødt inn på Stortinget.
En svinebunnet og/eller svak venstreopposisjon er FrP sin viktigste forutsetning for å kunne bli et regjeringsparti. Vi må sørge for at lenkene brister og at venstresiden fronter kampen mot pensjonsreformen og samarbeider med de store folkelige organisasjonene.
Skal vi stoppe Siv, må vi klare det.
Sunday, April 15, 2007
85 lønninger igjen til pensjon - eller Stoltenberg som markedsliberalist
(innlegg til Klassekampen)
Som elektromontør og helkontinuerlig skiftarbeider er pensjon noe jeg Ser fram til. Jeg skal gå av så fort jeg kan - når jeg fyller 62 - trodde jeg. Hvorfor? Din jobb bestemmer hvor lenge du lever. Om det skyldes moralen vet jeg ikke, men prest(mann) er yrket med høyeste gjennomsnittlig levealder jeg kjenner til. 81 år er ikke dårlig. På bunnen finner vi renholdere(menn). De dør 10 år før - som 71åringer. Tett fulgt av verkstedarbeider, elektrikere osv. Dette virker selvfølgelig inn på hvor lenge du ønsker eller klarer å stå i jobb. AFP som 62åring er min mulighet til å få noen gode år før jeg blir pakket i pennalet. Verkstedarbeiderne på Jernbanen undersøkte hvor gamle medlemmene deres var når de gikk av. Over 60 % gikk av med uførepensjon før de ble 62. Pensjonsreformen skal stimulere oss til å jobbe lenger. La gjerne prestene jobbe til de blir 70 for meg. Men å kreve det samme av renholdere eller verkstedarbeidere? Akkurat dette legger den nye pensjonsreformen, som Arbeiderpartiet er strategene bak, opp til. Alle skal behandles "likt". Likt i denne sammenhengen er å prøve å få alle til å jobbe til de er 70. Da vil renholdere spare opp pensjon som de praktisk talt ikke får brukt. Prestene får et fett pensjonsfond til mange lykkelige pensjsonsår som renholdsbetjentene gir dem. Å gi like pensjonsvilkår til samfunnets slitere og til de som cruiser gjennom livet er akkurat så urettferdig. Den styggeste forskjellsbehandlingen du kan gjøre mot arbeidsfolk. Nå vil det antakelig ikke være mulig å få renholdere til å stå i jobb til de er 70. Fremdeles vil de bli uføre lenge før det. Men regjeringen vet råd. Å stå i jobb lenge skal belønnes. Eller for å si det motsatt. Å bli utslitt skal straffes.
Å gå av tidlig gjør deg fattig.
Hvis du har en gjennomsnittsinntekt på 300 000 vil den nye
Pensjonsreformen gi deg en pensjon på
kr 120 000 i året hvis du går av ved 62 år og
kr 267 000 i året hvis du går av ved 72 år
Presten vil altså få 10 fete år(gjennomsnittlig) og renholdsarbeideren 10 svært magre år(gjennomsnittlig) dersom de hadde hatt lik lønn. Lønnsforskjellen gjør realitetene mye verre.
Derfor skriver jeg at jeg trodde jeg skulle gå av om 85 lønninger. Nå vet jeg ikke om jeg får råd.
Streik mot regjeringen
9 mai skal vi streike mot den rød-grønne regjeringen som gjennomfører et av de styggeste angrepene på arbeidsfolk etter krigen. Bare 2 partier i Norge er mot pensjonsforliket på Stortinget. Det ene er FrP. De har valgt å kritisere noen sider ved forliket og går ut med krav som gir en mer sosial pensjon enn det regjeringen legger opp til. Siv Jensen er i ferd med å erobre arbeiderstemmene i Norge. Pensjonssaken gir henne en glimrende anledning. Her kan hun framstå som et arbeidervennlig alternativ til en regjering som vil rappe pensjonspengene til arbeidsfolk og dele de ut til de velstående. Trøbbelet med FrP er selvfølgelig at støtten i hovedsak er feika og at deres alternativ er rent taktisk og ikke rokker ved noe av det grunnleggende reaksjonære ved pensjonsreformen.
Det andre er Rødt/RV som faktisk vil forsvare folketrygden og systemet vi har. Rødt er det eneste partiet som virkelig ønsker en god pensjonsordning for arbeidsfolk. Det eneste alternativet for de som vil sloss for en anstendig avslutning på arbeidslivet. De eneste som kan gi protestene mot regjeringens reaksjonære politikk en mening.
FrP i regjering i 2009?
Mange ser med skrekk på muligheten for at Siv Jensen marsjerer inn i regjeringskontorene i 2009. Noen av disse synes kritikk av regjeringen er utidig. En av dem er Jørgen Lie i AUF som 11. april går til rasende angrep på Kenneth Fuglemsmo fordi han "utroper Arbeiderpartiet og regjeringa til viljeløse og svikefulle administratorer av nyliberalismen".
Kanskje han kan forklare meg hvordan pensjonsreformen er en "radikal samfunnsendring, bort fra nyliberalismen, til beste også for arbeiderklassen"?
I samme avis siterer Rønsen også Fuglemsmo: "I mine øyne er ikke statsministeren og finansministeren en del av alliansen mot nyliberalismen. Tvert imot er de to de fremste nyliberalistene i Norge…" Uttalelsene til Fuglemsmo over er vist så forferdelige at Rønsen aldri mer vil stemme RV/Rødt.
Ja vel, men vi skal altså streike mot regjeringens nyliberalistiske pensjonspolitikk 9 mai. Hva ville skje om de eneste protestene mot pensjonsreformen kom fra FrP? Om Rødt ikke blir en sterk synlig opposisjon til regjeringens markedsliberalisme?
Skal opposisjonen mot regjeringens ikke bare gå til FrP, men i noen grad slå til venstre, kreves en vestreopposisjon som kaller en spade for en spade og Jens for en markedsliberalist. Jens rapper pensjonspengene og alderdommen vår, og gir det til folket på solsiden.Klarer ikke vi på venstresiden å si det, har Siv vunnet. Lie og Rønsen sine besvergelser gir FrP alle muligheter.
Geir Christensen
Rødt Akershus
Som elektromontør og helkontinuerlig skiftarbeider er pensjon noe jeg Ser fram til. Jeg skal gå av så fort jeg kan - når jeg fyller 62 - trodde jeg. Hvorfor? Din jobb bestemmer hvor lenge du lever. Om det skyldes moralen vet jeg ikke, men prest(mann) er yrket med høyeste gjennomsnittlig levealder jeg kjenner til. 81 år er ikke dårlig. På bunnen finner vi renholdere(menn). De dør 10 år før - som 71åringer. Tett fulgt av verkstedarbeider, elektrikere osv. Dette virker selvfølgelig inn på hvor lenge du ønsker eller klarer å stå i jobb. AFP som 62åring er min mulighet til å få noen gode år før jeg blir pakket i pennalet. Verkstedarbeiderne på Jernbanen undersøkte hvor gamle medlemmene deres var når de gikk av. Over 60 % gikk av med uførepensjon før de ble 62. Pensjonsreformen skal stimulere oss til å jobbe lenger. La gjerne prestene jobbe til de blir 70 for meg. Men å kreve det samme av renholdere eller verkstedarbeidere? Akkurat dette legger den nye pensjonsreformen, som Arbeiderpartiet er strategene bak, opp til. Alle skal behandles "likt". Likt i denne sammenhengen er å prøve å få alle til å jobbe til de er 70. Da vil renholdere spare opp pensjon som de praktisk talt ikke får brukt. Prestene får et fett pensjonsfond til mange lykkelige pensjsonsår som renholdsbetjentene gir dem. Å gi like pensjonsvilkår til samfunnets slitere og til de som cruiser gjennom livet er akkurat så urettferdig. Den styggeste forskjellsbehandlingen du kan gjøre mot arbeidsfolk. Nå vil det antakelig ikke være mulig å få renholdere til å stå i jobb til de er 70. Fremdeles vil de bli uføre lenge før det. Men regjeringen vet råd. Å stå i jobb lenge skal belønnes. Eller for å si det motsatt. Å bli utslitt skal straffes.
Å gå av tidlig gjør deg fattig.
Hvis du har en gjennomsnittsinntekt på 300 000 vil den nye
Pensjonsreformen gi deg en pensjon på
kr 120 000 i året hvis du går av ved 62 år og
kr 267 000 i året hvis du går av ved 72 år
Presten vil altså få 10 fete år(gjennomsnittlig) og renholdsarbeideren 10 svært magre år(gjennomsnittlig) dersom de hadde hatt lik lønn. Lønnsforskjellen gjør realitetene mye verre.
Derfor skriver jeg at jeg trodde jeg skulle gå av om 85 lønninger. Nå vet jeg ikke om jeg får råd.
Streik mot regjeringen
9 mai skal vi streike mot den rød-grønne regjeringen som gjennomfører et av de styggeste angrepene på arbeidsfolk etter krigen. Bare 2 partier i Norge er mot pensjonsforliket på Stortinget. Det ene er FrP. De har valgt å kritisere noen sider ved forliket og går ut med krav som gir en mer sosial pensjon enn det regjeringen legger opp til. Siv Jensen er i ferd med å erobre arbeiderstemmene i Norge. Pensjonssaken gir henne en glimrende anledning. Her kan hun framstå som et arbeidervennlig alternativ til en regjering som vil rappe pensjonspengene til arbeidsfolk og dele de ut til de velstående. Trøbbelet med FrP er selvfølgelig at støtten i hovedsak er feika og at deres alternativ er rent taktisk og ikke rokker ved noe av det grunnleggende reaksjonære ved pensjonsreformen.
Det andre er Rødt/RV som faktisk vil forsvare folketrygden og systemet vi har. Rødt er det eneste partiet som virkelig ønsker en god pensjonsordning for arbeidsfolk. Det eneste alternativet for de som vil sloss for en anstendig avslutning på arbeidslivet. De eneste som kan gi protestene mot regjeringens reaksjonære politikk en mening.
FrP i regjering i 2009?
Mange ser med skrekk på muligheten for at Siv Jensen marsjerer inn i regjeringskontorene i 2009. Noen av disse synes kritikk av regjeringen er utidig. En av dem er Jørgen Lie i AUF som 11. april går til rasende angrep på Kenneth Fuglemsmo fordi han "utroper Arbeiderpartiet og regjeringa til viljeløse og svikefulle administratorer av nyliberalismen".
Kanskje han kan forklare meg hvordan pensjonsreformen er en "radikal samfunnsendring, bort fra nyliberalismen, til beste også for arbeiderklassen"?
I samme avis siterer Rønsen også Fuglemsmo: "I mine øyne er ikke statsministeren og finansministeren en del av alliansen mot nyliberalismen. Tvert imot er de to de fremste nyliberalistene i Norge…" Uttalelsene til Fuglemsmo over er vist så forferdelige at Rønsen aldri mer vil stemme RV/Rødt.
Ja vel, men vi skal altså streike mot regjeringens nyliberalistiske pensjonspolitikk 9 mai. Hva ville skje om de eneste protestene mot pensjonsreformen kom fra FrP? Om Rødt ikke blir en sterk synlig opposisjon til regjeringens markedsliberalisme?
Skal opposisjonen mot regjeringens ikke bare gå til FrP, men i noen grad slå til venstre, kreves en vestreopposisjon som kaller en spade for en spade og Jens for en markedsliberalist. Jens rapper pensjonspengene og alderdommen vår, og gir det til folket på solsiden.Klarer ikke vi på venstresiden å si det, har Siv vunnet. Lie og Rønsen sine besvergelser gir FrP alle muligheter.
Geir Christensen
Rødt Akershus
Thursday, April 12, 2007
Skole, rådhus, bibliotek og kulturhus på Tangen. Hva handler saken om?
Striden om kommunenes byggeplaner på Tangen (Nesodden) kan være forvirrende. Her er ett forsøk på oppsummering.
Ny ungdomskole på Tangen er tvingende nødvendig. Den gamle tyskerbrakka på Varden er moden for kondemnering. Mer moderne lokaler er ett stort behov. Et moderne bibliotek trenger vi på Nesodden og et kulturhus vil bety et stort løft.
Det er stor enighet om at alle elementene som byggekomiteen har lansert trengs. Hvorfor skaper saken da så stor strid?
Prioriteringer
Først å fremst fordi kommunen har dårlig råd og ikke er i stand til å finansiere halvparten av prosjektet en gang. Kampen står derfor om prioriteringer. RV ønsker å prioritere skole først og muligens bibliotek som nummer 2.
Høyre, FrP og AP vil selge det gamle kommunehuset med tomt før planene foreligger ferdig utarbeidet. Når kommunehuset har fått rivingsdato tvinger det selvfølgelig politikerne i ettertid til å prioritere rådhus først.
Det er også dramatiske mangler på sykehjemsplasser på Nesodden. Bygging av flere sykehjemsplasser enn det som inngår i kommunens planer er tvingende nødvendig hvis ikke flere skandaler av den typen AMTA skrev om i sommer skal komme i masseomfang. Å løse dette blir svært vanskelig hvis nytt rådhus har satt kommunen i gjeld til over pipa.
Kommuneøkonomi
Når kommuneadministrasjon, kontrollutvalg m.m. skriker stygt, er det fordi de ser for seg økonomisk krise. Kommuneskatten går stort sett til oppvekst(grunnskole, barnehager, SFO med mer) og helse (sykehjem, hjemmehjelp, sosialhjelp m.m.). Med 10årig skole, full barnehagedekning og eldrebølge er dette områder vi må bruke mer penger på i årene som kommer. Men regjeringen(e)s politikk er motsatt. Kommunenes andel av BNP er sunket fra 18 % i 1980 til 14 % nå. Den høykonjunkturen vi opplever med lønnsøkninger og flere i arbeid gir økte skatteinntekter. Det kommer kommunene til gode også. Men fremdeles er kommunene taperne i kampen om ressurser. Her er veksten minst. Skole og helse kommer sist i vårt samfunn sine prioriteringer. Nesodden kommune er fremdeles lutfattig. Rød Valgallianse ønsker å gjøre noe med det. Vi vil at kommunenes andel av skattepengene skal øke. Det er vi helt alene om på Nesodden..
Vi betaler alle 28 % inntektsskatt (28 øre av hver krone du har i skattbar inntekt.) Før skattereformen het dette kommuneskatt og gikk i sin helhet til fylker og kommuner. I 2006 var Nesodden sin del av dette litt over 12 % eller 12 øre av vær krone du har i skattbar inntekt. 1 2007 er dette redusert til ca 11 % eller 11 øre.
For en med skattbar inntekt på kr 300 000 betyr dette at hun betaler ·84 000 i inntektsskatt
I 2006 fikk Nesodden 36 000 av dette
I 2007 får Nesodden 33 000 av dette
Mellomlegget på kr 3000 går i statskassa isteden. Med over 16 000 innbyggere betyr endringen tap på over 20 millioner årlig for Nesodden.
Selv om fortsatt økonomisk oppgang kan betyr at kommune får like mange kroner i skatt, taper kommunene i forhold til alle andre sektorer. Med sterk lønnsvekst vil ikke skattekronene strekke til.
Dette ønsket RV at kommunestyret skulle protestere mot. Forslaget fikk bare RVs stemme. SV og AP er lojale mot regjeringen og vil ikke protestere. Høyresiden ønsker nedbygging av kommunal velferd. Selv om en protest ikke nødvendigvis endrer Stortingets holdning er akseptering en garanti for fortsatt kommunal fattigdom. Her vinket altså kommunestyret farvell til mye av Tangenprosjektet.
Bysentrum?
Med utbyggingsplanene for kjøpesenteret og det nye storbygget kommunen har foreslått der ungdomsskolen ligger nå vil Tangen sentrum bli forvandlet fra ett åpent områd til et bylignende sentrum med asfalt og betong. Dette ivrer Høyre AP og FrP for. RV ønsker ikke en byutvikling på Nesodden.
Bak taktikk og prestisje handler altså saken om 3 ting:
- Hva skal en fattig kommune prioritere?
- Skal oppvekst og helse fortsatt komme siste på samfunnets prioritetsliste?
- Skal vi fremelske en byutviling av Tangen sentrum?
Dette er kanskje sentrale spørsmål til valget i høst? Du velger
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Ny ungdomskole på Tangen er tvingende nødvendig. Den gamle tyskerbrakka på Varden er moden for kondemnering. Mer moderne lokaler er ett stort behov. Et moderne bibliotek trenger vi på Nesodden og et kulturhus vil bety et stort løft.
Det er stor enighet om at alle elementene som byggekomiteen har lansert trengs. Hvorfor skaper saken da så stor strid?
Prioriteringer
Først å fremst fordi kommunen har dårlig råd og ikke er i stand til å finansiere halvparten av prosjektet en gang. Kampen står derfor om prioriteringer. RV ønsker å prioritere skole først og muligens bibliotek som nummer 2.
Høyre, FrP og AP vil selge det gamle kommunehuset med tomt før planene foreligger ferdig utarbeidet. Når kommunehuset har fått rivingsdato tvinger det selvfølgelig politikerne i ettertid til å prioritere rådhus først.
Det er også dramatiske mangler på sykehjemsplasser på Nesodden. Bygging av flere sykehjemsplasser enn det som inngår i kommunens planer er tvingende nødvendig hvis ikke flere skandaler av den typen AMTA skrev om i sommer skal komme i masseomfang. Å løse dette blir svært vanskelig hvis nytt rådhus har satt kommunen i gjeld til over pipa.
Kommuneøkonomi
Når kommuneadministrasjon, kontrollutvalg m.m. skriker stygt, er det fordi de ser for seg økonomisk krise. Kommuneskatten går stort sett til oppvekst(grunnskole, barnehager, SFO med mer) og helse (sykehjem, hjemmehjelp, sosialhjelp m.m.). Med 10årig skole, full barnehagedekning og eldrebølge er dette områder vi må bruke mer penger på i årene som kommer. Men regjeringen(e)s politikk er motsatt. Kommunenes andel av BNP er sunket fra 18 % i 1980 til 14 % nå. Den høykonjunkturen vi opplever med lønnsøkninger og flere i arbeid gir økte skatteinntekter. Det kommer kommunene til gode også. Men fremdeles er kommunene taperne i kampen om ressurser. Her er veksten minst. Skole og helse kommer sist i vårt samfunn sine prioriteringer. Nesodden kommune er fremdeles lutfattig. Rød Valgallianse ønsker å gjøre noe med det. Vi vil at kommunenes andel av skattepengene skal øke. Det er vi helt alene om på Nesodden..
Vi betaler alle 28 % inntektsskatt (28 øre av hver krone du har i skattbar inntekt.) Før skattereformen het dette kommuneskatt og gikk i sin helhet til fylker og kommuner. I 2006 var Nesodden sin del av dette litt over 12 % eller 12 øre av vær krone du har i skattbar inntekt. 1 2007 er dette redusert til ca 11 % eller 11 øre.
For en med skattbar inntekt på kr 300 000 betyr dette at hun betaler ·84 000 i inntektsskatt
I 2006 fikk Nesodden 36 000 av dette
I 2007 får Nesodden 33 000 av dette
Mellomlegget på kr 3000 går i statskassa isteden. Med over 16 000 innbyggere betyr endringen tap på over 20 millioner årlig for Nesodden.
Selv om fortsatt økonomisk oppgang kan betyr at kommune får like mange kroner i skatt, taper kommunene i forhold til alle andre sektorer. Med sterk lønnsvekst vil ikke skattekronene strekke til.
Dette ønsket RV at kommunestyret skulle protestere mot. Forslaget fikk bare RVs stemme. SV og AP er lojale mot regjeringen og vil ikke protestere. Høyresiden ønsker nedbygging av kommunal velferd. Selv om en protest ikke nødvendigvis endrer Stortingets holdning er akseptering en garanti for fortsatt kommunal fattigdom. Her vinket altså kommunestyret farvell til mye av Tangenprosjektet.
Bysentrum?
Med utbyggingsplanene for kjøpesenteret og det nye storbygget kommunen har foreslått der ungdomsskolen ligger nå vil Tangen sentrum bli forvandlet fra ett åpent områd til et bylignende sentrum med asfalt og betong. Dette ivrer Høyre AP og FrP for. RV ønsker ikke en byutvikling på Nesodden.
Bak taktikk og prestisje handler altså saken om 3 ting:
- Hva skal en fattig kommune prioritere?
- Skal oppvekst og helse fortsatt komme siste på samfunnets prioritetsliste?
- Skal vi fremelske en byutviling av Tangen sentrum?
Dette er kanskje sentrale spørsmål til valget i høst? Du velger
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
