De ubesvarte spørsmålene

Ett år etter ordførervalget og fjerningen av retten til folkeavstemninger:

 

Demokrati betyr dirkete oversatt fra latin folkestyre. For noen av oss betyr det at det er folket/velgerne som skal bestemme. Vi som folkevalgte er bare velgernes redskap og kan aldri heve oss over velgernes dom.

For andre er ordet «demokrati» noe man pynter seg med i festtaler, men ellers i hverdagen ikke tar så nøye med hvordan man praktiserer. . Det er for eksempel vanlig å snakke om valg og folkeavstemninger som legaliseringsinstrumenter. Altså en måte å få legitimitet til beslutninger som økonomiske maktsentra eller politikere allerede har tatt i lukkede rom.

Ved kommunevalget for et år siden hadde vi folkeavstemning om ordfører. Christian Hintze Holm vant valget soleklart.

AP, H, Frp og V brukte sin makt til å sette ordførervalget til side å trumfe gjennom en annen ordfører. Ingen av disse har noen gang besvart spørsmålet om med hvilken rett de kan overprøve folket i valg. Heller ikke sier de hvorfor de vil nekte folket gjennom folkeavstemninger å bestemme der hvor det er tvil om politikerne er i takt med folkemeningen.

Skal folket ha makt må det ha innsyn i hvordan sine representanter tenker. Det krever at spørsmål blir besvart og besvart ærlig.Ingen av de som overprøvde velgerne har forklart hvorfor de mener å ha rett til å gjøre dette.

Først når de gjør det kan debatten om demokrati komme i gang. Først når den debatten er ført kan sårene som overgrepet mot velgerne i fjor skapte, begynne å leges.

Arne O Sørby (sist i AMTA 10/12) og Anita Mydland velger isteden å komme med sterke angrep på en av de som gir uttrykk for sinne mot overgrepet. Med slike angrep forsterker de sårene som Nesoddsamfunnet er påført.

Dere utfordres derfor også til å svare på det grunnleggende spørsmålet:

Har noen rett til å overprøve velgerne i valg og i tilfelle hvorfor og hvordan? Ordførerovergrepet vil ligge som en verkebyll helt til disse spørsmålene er godt besvart. 

Geir Christensen
Rødt 

 

Statlig og privat rikdom - kommunal fattigdom.

Nesodden kommune går med underskudd i 2012 og leverer et budsjett for 2013 som ikke er realistisk.

 

Hjemmetjenestene går 10 millioner i underskudd p.g.a. at det er flere som får hjemmesykepleie med mer, etter regler som kommunen er forpliktet til å følge.(Lovfestede rettigheter) Tilbudet er langt fra luksuriøst. Rådmannen plusser reelt på 3 stillinger i 2013 og håper det beste.

Boliger med bistand går med 4,5 millioner i underskudd i 2012 og rådmannen øker bemanningen med ett årsverk og håper det beste.

Sykehjemmet sprekker med 4,5 millioner pga flere innleggelser enn kommunen har planlagt, selv om vilkårene for å komme på sykehjem er vesentlig tøffere enn for få år siden.

 

Skole og barnehagesektoren sprekker, mest p.g.a. at de praktisk talt ikke har hatt vikarbudsjett. Rådmannen plusser på halvparten av sprekken i 2013 og håper det beste.

 

Miljøtiltak er strøket av dagsorden. De 250 tusen årlig til å sette kommunens egen klima og miljøplan ut i livet er borte. Midler til planlegging av gang- og sykkelveier ute, osv.

 

Vedlikehold av kommunale anlegg og boliger blir prioritert så lavt at vi kan se for oss voksende rehabiliteringsbehov. En nokså dum måte å «spare» på.

 

Kommunen prøver å kutte utgifter over alt hvor det går an for å komme i balanse, ofte med dumme virkninger. Å avslå helsetilbud helt til det blir så stor krise at kommunen må gå inn, fører ofte til at hjelpebehovet øker. Det blir å spare på kronene og la millionene fly.

 

Vil vi ha det slik, eller vil vi ha velferdstjenester hvor du kan få rimelig standard og rimelige vurderinger som tar vare på hele mennesker, ikke bare lovtolkninger slik at ikke noe overstiger minimumskravene? Dette handler debatten om kommune- og statsbudsjett om.

 

Ordfører Nina Sandberg jublet over at kommunen fikk økt sine inntekter med ca 50 millioner fra 2012 til 2013 og lovpriser de rød-grønne for det. Men skraper vi bak de store talls lov og ser på realitetene er det som følger:

-30 millioner er bare til dekning av lønns- og prisvekst. (Inflasjon)
-13 millioner går med til økt befolkning. (Hvis vi vokser med 1,25% som planlagt – mer vekst tar mer. Flere mennesker krever større budsjett hvis like mye velferd skal finnes pr. Innbygger)
-Realveksten er altså ca 7 millioner, og det skal dekke alle kostnader ved oppgaver som staten har overført fra statlig ansvar til kommunen.

 

Bare samhandlings-reformen betyr store direkte kostnader for kommunen som er «lovet» fullfinansiert, men som sprekker allerede år en. I tillegg kommer en rekke indirekte kostnader som følge av at spesialisthelsetjenesten avvikler tilbud. I tillegg vokser kostnadene på gamle reformer enda. En stor del av kostnadsveksten i helseområdet kan tilskrives oppgaver kommunene har fått tilført fra staten. Langt mer enn de 7 millionene vi har som «realvekst» i budsjettet.

 

Rødt ønsker en tydelig melding fra Nesodden kommune til staten om at de oppgavene vi blir pålagt å overta fra staten blir fullfinansiert slik at vi kan opprettholde et forsvarlig nivå på velferdstjenestene og unngå den kommunale fattigdomsfella.

 

Så langt møter vi liten støtte i kommunestyret for dette. Det ser ut som høyrepartiene ønsker mindre kommunal velferd og i isteden erstatte det med private ordninger. Og at AP lokalt er så nesegrus i sin støtte til den «rød-grønne»regjeringen sin høyrepolitikk at de er villig til å ta jobben som kuttister. For en bedriftsøkonom vil jo velferd alltid være«unødige» utgifter.

 

Geir Christensen

Rødt

Løesfeltet og kommunalt vedlikehold

Forfallet på de kommunale boligene på Løes-feltet har blitt kommentert av mange. Hvorfor kommunen ikke pusser opp og vedlikeholder til akseptabel standard er vanskelig å forstå. Så vidt jeg vet har kommunen et overskudd på sine boliger på ca 4,4 millioner årlig. Dette overskuddet brukes ikke til å holde boligene i orden, men går inn i kommunens vanlige driftsbudsjett. Forslag fra SV og Rødt om å bruke overskuddet på kommunale boliger til vedlikehold ble nedstemt i kommunestyret tidligere i høst.

Rådmannen har i sitt budsjett avsatt sedvanlig sum til vedlikehold og ekstraordinært en million til oppussing av to boliger. Ingen satsing som kan få opp standaren på et akseptabelt nivå generelt og på lang sikt. Rødt foreslår en million ekstra til vedlikehold av kommunale boliger årlig, slik at kommunen etter hvert kan øke standaren. Heller ikke dette ser ut til å få noen særlig støtte.

Forfalne kommunale leiligheter ser altså ut til å bli politisk støttet av et solid flertall med AP og Høyre i spissen.

 

Geir Christensen

Rødt

Et spark bak til småbarnsforeldre

Etter at Høyre og AP trumfet gjennom nedleggelse av Blomsterveien barnehage har begge partiene hatt behov for å gi inntrykk av å være opptatt av å skaffe barnehageplasser til de mange i som står i barnehagekø. Elmenhorst sa i AMTA 18/9 at Høyre vil "ta tak" "sjekke behov" og "finne gode løsninger" . Rett etterpå var Henrik Thune ute i AMTA og meldte at AP er svært oppsatt på å finne løsninger slik at alle ettåringer får plass.

Rødt fremmet interpellasjon om å gjennåpne Blomsterveien i oktober. Både Høyre og AP stemte mot. Nå foreligger budsjettforslagene for de to partiene. Ingen av dem har en krone ekstra til å skaffe plasser. Ingen nye barnehageplasser er planlagt åpnet før i 2015. De neste to årene vil det altså bli vanskeligere å få barnehageplass ettersom tilbudet står stille og antallet barn vokser med tilflyttingen til Nesodden. I 2015 vil nye avdelinger på Sunhagen ta unna for befolkningsveksten, men ikke mer, etter rådmannens forslag

De to partiene, som har flertall i kommunestyret snakker altså ikke sant når de sier de vil løse løse problemene til de som står i barnehagekø. Vedtaket om at det er en målsetting at alle barn skal få plass fra fylte ett år er ikke verdt papiret det er skrevet på så lenge disse to partiene regjerer sammen.

Hvorfor er det for mye å forvente at du får barnehageplass når du trenger det?
Geir Christensen
Rødt

Det er helt stille

Her er Mads  Gilberg sin nattlige rapport fra Gaza:

Klokka passerte akkurat midnatt, døgnet etter våpenhvilen trådte I kraft.

En hane galer. Den gir seg ikke. Kanskje den er døgnvill? Etter ukelang, tung bombing er de fleste biologiske alarmsystemene i ulage. Kanskje denne nattas uvirkelige stillhet forvirrer hanens klokke?

Jeg kjenner stillheten som en svalende bris, et lindrende pust av lettelse. Kroppen har roet seg og adrenalinet har trukket seg tilbake til sitt vante lager i binyrene.

Nå sover kanskje alle? Alle Gazas barn med skrekkbildene og de uforståelige lydene etset inn i hver sansende celle, kanskje for alltid. Alle kvinnene med hjerter fylte av angst for sine, elle de nye enkene og de barnløse, mødrene til de 43 drepte barn og unge. Kanskje sovner også de over 400 skadde barna, de på sykehusenes overfylte sovesaler og de som er sendt hjem fordi det ikke var plass. Kanskje sovner de fra smerte og kvalme, fra angsten og gråten. Med halvåpne munner, på barns vis, slik våre trygge unger sover når vi ser til dem i våre stille netter.

Kanskje sover de utmatta ambulansearbeiderne og de unge frivillige som med dødsforakt kjørte ambulansene inn mot ruinene før støvet fra bombeeksplosjonene hadde lagt seg. De erfarne og uerfarne, som bar det de kunne finne av de 165 drepte menneskene, noen uten hode, armer og bein, noen forkullet, stivnet i groteske positurer, noen knapt pustende i livets siste minutter. Kanskje sover de nå, disse fryktløse livredderne, kanskje har de hengt av seg de blodstenkte uniformene og tatt på seg en nyvasket, duftende fotsid arabisk nattkjole i krisp, hvit bomull og lagt seg tett inntil sin ektefelle som knapt har pustet ett rolig åndedrag på en uke, fylt av angst for å miste. Kanskje har de sunket ned i den dypeste søvnens barmhjertige glemsel, uten marerittbildene – og lydene.

Jeg lytter igjen. Jeg hører ingen droner. Vepsen med det onde, blinde øyet har landet. Jeg hører ingen lyder. Ingen! Ingen ambulansesirener. Ingen høye rop. Ingen voldsomme drønn. Ingen skrik. Det drypper stillhet. Slik stillhet som Ole Lukkøye kom med når han dryppet lunken melk i øynene våre da vi var små, dråper som fikk oss til å sovne, sa de voksne. Nå drypper stillheten fra Gazas nattehimmel, ikke drønn og død.

Jeg gikk en sein visitt på «Male Surgical Ward» i tredje etasje på Shifa for to timer siden sammen med dr. Awad, en erfaren kirurg og venn. Vi hilste på flere av de mange krigsskadde som fyller alle avdelingene på kirurgen. Rommene er overfylte av pasienter og familiemedlemmer som passer sine skadde, sover på golvet og hjelper så godt de kan. Det kan de.

Nimer (43) som lå på et tre-mannsrom med broren ved sin side. Familiens hus i Nasser-distriktet ble bombet. Fem familier med over 40 mennesker ble husløse. Flere ble skadet. Nimer fikk multiple splintskader i buken. En hastig laparatomi (bukåpning) reddet livet hans. Det kirurgiske teamet sydde splintenes bløende revner i lever, bukspyttkjertel og magesekk. Blødningene stoppet. Dren innlagt. Antibiotika og væske gitt. Anestesiteamet våkent tilstede på sin side, minutt for minutt

- Jeg har vondt, men jeg kan gå oppe nå,
Alhamdulillah, gudskjelov, sier han.

　- Jeg er veltrent siden jeg jobber som lærer på idrettsfag på Islamic University i Gaza City. Det hjelper med god fysikk.

- Men hvor skal dere bo nå? Spør jeg.

- Vi må bare ordne det. Nå bor vi hos slektninger. Vi må holde sammen, mer vet jeg ikke.

Han er stabil og afebril. Minimalt på drenene. Riktig prioritering. Rask, livreddende og vellykka kirurgi. Broren er bekymret.

- Han har mye vondt.

- Epidural? spør jeg dr. Awad.

- Vi har ikke mulighet. For liten kapasitet nå. Vi har heller ikke rukket å innføre det. Vi blir avbrutt av bombekampanjene og har nok med å overleve og ta vare på pasientene våre.

Vi går videre til Mahmod Foad Abo Zoor (17). Han ligger ved vinduet omgitt av to yngre fettere. Han ble truffet av splinter som rev opp deler av leveren og magesekken da familiens hus i Zeitun i utkanten av Gaza by ble bombet av israelske regjeringsstyrker. Fire familiemedlemmer ble drept, 24 skadd. Jeg har allerede rapportert om de fire alvorlig hodeskadde søsknene hans fra intensiv. Hanadi (12) og Foad (5) er evakuerte med ambulansebil sørover til Egypt, Fatima (11) er på avdelingen og Mohammed (8) er fortsatt på intensiv, i koma men ute av respirator.

- Jeg har vondt, men det går bra, sier han stille mens han ser på meg med et fast blikk. Brødrene trekker opp den tradisjonelle som er nattkjolen hans for å vise meg. Ham har en lang bandasje i midtlinja.

- Splintskader han også, sier dr. Awad - Venstre nyre ble fjernet og leverriftene sydd. Han kan reise hjem i morgen, det er fjerde postopeative dag.

Hva vet han og småbrødrene om søsknenes framtid – alle fire med alvorlige – tidels svært alvorlige – hodeskader? Hva vet han om bombene som traff hjemmet hans? Hva vet han om årsaken? Vet han at israelske generaler sa de skulle bombe Gaza - landet hans – «tilbake til middelalderen»? Vet han at Vestens regjeringer – også min regjering – hele tiden har ropt om «Israels rett til å forsvare seg»? Vet han at ingen har snakket omhans og hele Abo Zoor-familiens rett til grunnleggende trygghet, beskyttelse og respekt? Vet han det? Vet han hvorfor huset hans ble bombet og familien nær utryddet?

Jeg orker ikke spørre.

Men dagen i dag var også en gledens dag. Nattas feiring av våpenhvilen fortsatte i dag, om enn i andre former. Gatene ble igjen fylt med mennesker, butikkene åpnet og markedene summet av travelhet. På ærverdige gamle Marna House der jeg nå har tatt losji er det en vakker hage-kafe. Den har vært tom, men i dag fyltes den raskt av unge og gamle palestinere. Samtalene gikk høylytt, vannpiperøyken lå tjukk som tåke. Latteren satt løst. -
Mabrok! hilste alle, gratulerer! – Hatta nasser, sa mange, det ble seier. Enorm lettelse også på sykehuset. Vi faller hverandre om halsen, kyssing og klemming på arabisk vis. Flokkene av hvileløse fotografer og TV-team er forduftet, fuglene fløyet til neste «hotspot», neste krig, katastrofe eller tragedie.

«Sov nu barn och sov soldater, vi er venner og kamerater», sang Monica Zetterlund. Jeg skrev det samme i januar 2009, for tre år siden. Jeg lengtet etter signaler om et felles grunnlag, noen menneskelige følelsen alle har, savn, redsel, omsorg, Midt-Østen-korrespondent Jørgen Lohne i Aftenposten hadde et oppslag i ettermiddag på aftenpostens.no under overskriften «Lettede israelske bakkesoldater drar hjem». Han intervjuer israelske reservesoldater som pakker sammen. – «Fint at det er over, selvsagt», sier sersjanten Eithan fra Tel Aviv, som ser frem til å komme hjem til familien og jobben som innkjøpssjef for et stort selskap. Men han presiserer at det her ikke er snakk om hva man personlig ønsker eller ikke ønsker, bare å gjøre sin plikt.

Kanskje skulle flere snakke om hva man personlig ønsker når det stilles krav om å gå til krig? Kanskje skulle folkene snakke sammen, over hodet på politikerne og profitthungrige våpenprodusenter, når våpen skal brukes til ødeleggelse og død, til dødbringende angrep mot sivile samfunn? Snakke mer om politiske løsninger enn å adlyde orde.

Øyelokkene er tunge nå. Jeg sovner.

Takk for følge. Det var fint å få snakke til dere disse nettene. Så får dere ta mine små noter som det de er: Betraktninger og følelser i utkanten av lyskjeglen, i den ettertenksomme timen etter forferdelse og innsats. Ufiltrert og nakent. Men jeg fastholder dette: Detmå finnes politiske løsninger. Vanviddet kan ikke fortsette. Det truer oss alle.

Gazas barn – alle Palestinas barn - kan ikke fortsatt bøte med blod, liv og framtid for at Israel skal ekspandere og holde et annet folk okkupert, under en militær og politisk jernhæl. Ingen barn, verken her eller i Israel eller i andre okkuperte konfliktområder i verden skal ha det slik Gazas barn har det og har hatt det i tiår på tiår.

Nå galer jaggu hanen igjen. Kanskje skal alt bli som før – stille netter og hanegal ved soloppgang. For alltid. Måtte Gazas hardt prøvde barn få oppleve akkurat det.
Gaza City, Gaza, okkupert Palestina, 23.11 2012 kl 01:11

Mads Gilbert

Boligsosial handlingslammelse

Kommunens boligsosiale handlingsplan er nå lagt ut til høring. Planen har mange gode beskrivelser av problemene på boligmarkedet. Men den er nesten uten handling. Kommunestyret sitter så fast i markedsliberalistisk tenking at all handling i forhold til å bygge rimelige boliger utenfor markedssystemet blir uforståelig.

Jeg kjøpte min første 4 roms borettslagsleilighet i 1973 for kr 30 000,- Det var nesten en halv årslønn for meg som var postbud. Dette var en leilighet bygget som en del av det boligsosiale handlingsprogrammet som fantes den gangen og gjorde det mulig for en enslig 21åring å handle seg en romslig leilighet. På 80tallet ble den sosiale boligbyggingen avskaffet og erstattet av et (u)fritt marked. Propagandaen for mere marked er som oftest at konkurranse gjør varer billigere. Nå ligger boligprisene for de billigste leilighetene på Nesodden på ca. 2 millioner, eller om lag 6 ganger årslønna for et postbud. Det (u)frie markedet har altså 12doblet inngangsbilletten til boligmarkedet. Resultatet er at minst et stort mindretall, muligens et flertall, av dagens unge aldri vil ha mulighet til å kjøpe sin egen bolig. Resultatet er at å bo har blitt den mest tyngende utgiften for folk flest og den absolutt største enkeltårsaken til fattigdom i vårt rike land.

Årsaken er ikke bygge kostnadene. Byggevareindeksen har ikke steget mer enn andre priser og lønningene til bygningsarbeidere har sakket akterut i lønnsgaloppen. Hvor ligger den voldsomme kostnadsveksten?

• Tomtekostnadene har gått til himmels pga. tilflyttingspresset rundt Oslo og monopolsituasjonen til de store tomteeierne som kan styre markedet.
• Spekulasjonsprofitt til utbyggere. Den ikke ukjente Gjeldsen sier offentlig at han forventer seg 40 % årlig avkastning på sine investeringer i eiendom.
• Rentekostnadene. Bankene har fått rett til å flå de fattigste (usikre betalere) og selv fastsette rentenivå.
• Offentlig skatter og avgifter. (Boliger innenfor husbankstandard var fritatt for skatt før men må nå betale 25 % moms)

Mye av dette er statlig politikk, men kommunen har faktisk et stort spillerom. Rødt sine forslag er:

• Det lages program for å bygge 300 billige boliger utenfor markedet fram til 2020. Delvis som kommunale utleieboliger og delvis som husleieregulerte borettslag. Tildeling gjennom kommunen. Prisnivået må være slik at kommunalt ansatte på minstelønn med egenkapital på kr100 000,- kan kjøpe/leie og samtidig ha livsmidler i følge SIFOs normer.
• Rådmannen bes legge fram forslag til pilotprosjekt ala Kløverveien med anslagsvis 50 boenheter våren 2013. Boligene beregnes ferdig i løpet av 2015.
• Det bygges 100 trygdeboliger utenfor markedet fram til 2020. Kommunalt eide boliger og husleieregulerte borettslag, men alle styrt gjennom kommunal boligtildeling.
• Rådmannen legger fram prosjekt om omsorgsboliger på Fagerstrand våren 2013. Boligene planlegges ferdig i 2015.
• Planlegging av boliger for autister på E-verkstomta starter umiddelbart. Skoklefallåsen stilles i bero.
• Øvrige særlige behov for omsorgsboliger utredes i løpet av 2013.

Er det politisk vilje til å gjøre noe med boligprisene?

Geir Christensen Rødt

Legevaktvegring - hvorfor?

En utfordring til Christian Hintze Holm

 

Kommunestyret stemte, med stemmene til AP,H og SV, ned forslaget fra Rødt, KrF, V, Frp og MDG om at:

Nesodden kommunestyre har som målsetting å etablere på Nesodden:

- døgnåpen legevakt.
- døgnåpent akuttilbud i henhold til føringene i samhandlings reformen. Tiltaket samlokaliseres og integreres med den lokale legevakten.

I isteden ble det vedtatt å utrede dette spørsmålet som en av flere mulige løsninger. Når vi kjenner kommunestyrets motvilje over år mot oppretting av lokal døgnlegevakt, vet vi hva ytterligere utredninger betyr.

 

Debatten viste også svært tydelige vegring mot å hente legevakten hjem. Høyres gjentok snakket om det store problemet med å få leger til å jobbe legevakt. Argumentene om hvordan dette kan løses, som bl.a. Har stått her i AMTA, forholdt de seg ikke til. «Det gode tilbudet i Ski» ble gjentatt av Vestbye(AP). Men hun og AP var jo som vanlig veldig for legevakt unntatt når de stemte.

 

Argumentene om hvorfor det er både viktig og samfunnsmessig lønnsomt å ha legevakt på Nesodden er det mange som kan forklare etter personlige erfaringer at jeg ikke skal bruke spalteplass på det.

 

Argumentene mot, derimot, er det viktig å prøve å forstå. I motsetning til AP og Høyre kjenner jeg Christian Hintze Holm som en svært ærlig og ryddig politiker, og ber han derfor om å svare på på de synspunktene jeg legger fram nedenfor.

 

Argumentene mot

 

Hovedargumentet hans var før kommunestyremøtet at det kan være vanskelig å få leger nok til å gå i legevakt. Jeg argumenterte for at dette absolutt var et løsbart spørsmål i AMTA 17/8. Mener du fortsatt at dette ikke er løsbart?

 

I kommunestyremøtet tok du ikke opp denne hansken, men snakket i isteden om:

- At det kunne bli vanskeligere å få lege på Nesodden når vi bare hadde en lege på vakt.

Mitt svar: Med en lege på 18 000 mennesker skal det bli vanskeligere å få hjelp enn når du har 2 på over 100 000 som sogner til Ski i dag?

- At det kunne bli færre hjemmebesøk. Feks hvis legen var på Fagerstrand og du ringte fra Fjordvangen.

Mitt svar: Er dette verre enn når den ene Ski-legen er i ytre Enebakk og den andre ikke kan forlate legevaktkontoret i Ski? Avstandsproblematikken gjør at det blir lettere med hjemmebesøk med lokal legevakt.

- At det kunne bli mer transport da mye ikke kan ordnes på Nesodden.

Mitt svar: De som må til poliklinikk på Ski eller til A-hus må reise i dag også. Men alle de som bare trenger en legekonsultasjon – de trenger jo nettopp ikke å reise.

 

Fint om du forfølger logikken her å summerer opp om motargumentene er reelle og vektige?

 

Spørre A-hus om lov?

 

Det er grunn til å kommentere det litt underlige i flertallsvedtaket: «Kommunestyret ber rådmannen utrede mulighet til egen avtale og gå i dialog med A-hus vedrørende øyeblikkelig hjelp døgn på Nesodden?

 

Hvorfor skal det utredes muligheten for? Det er kommunestyret på Nesodden som har ansvaret for å etablere døgnåpent akuttilbud. Vi kan velge å gjøre det selv eller sammen med Follo kommunene et annet sted. Våre kommunestyreavgjørelser har ikke et foretak som A-hus rett til å overprøve. Det ville være et overgrep mot folkevalgte beslutninger. Derimot er både A-hus og Nesodden kommune forpliktet til å lage en avtale om grensesnittet mellom lokalt tilbud og A-hus.

 

Frykter Holm at A-hus vil misbruke sin makt til å prøve å presse Nesodden til et annet standpunkt enn det som er best for innbyggerne våre?

 

Geir Christensen

Rødt

Legevakt: Gjør mangel på leger døgnlegevakt umulig?

Christian Hinze Holm viser i AMTA 11. oktober til at mangel på leger som kan delta er den store hindringen for å få til døgnlegevakt på Nesodden.

 

Hva trenger vi?

 8 leger som jobber en hverdagskveld/natt hver annen uke og deler hver fjerde helg med en kollega skulle dekke behovet. Vi lever i et av landene med best legedekning i verden og i det området av landet som har mest leger. Å skaffe åtte leger til en legevakt-turnus høres på meg ut som en oppgave som man må være politiker for ikke å klare.

 

Helt problemløst er det imidlertid ikke. Det var problemer med den gamle legevakten og mange av fastlegene på Nesodden ønsker ikke å gå legevakt. En årsak er at nesten alle har fulle lister og lange arbeidsdager som det er. Skal det bli kapasitet så trenger vi altså flere fastleger. Vil Holm/SV være med å foreslå dette?

 

Mange fastleger ønsker ikke skift/nattarbeid. Som tillitsvalgt for skiftarbeidere i 30 år vet jeg mye om plagene ved nattarbeid og har i forhandlinger søkt å redusere/avskaffe dette. Men for argumentet om at det ikke går an å drive togtrafikk mellom 8 og 16 har jeg selvfølgelig måttet gi meg. Tilsvarende er det i helsesektoren. Alle fastleger har i sin arbeidsavtale med kommunen en plikt til å gå legevakt (unntatt de over 55 år og gravide/ammende). Holm forutsetter at så mange av våre 17 fastleger (+ nye stillinger) ikke vil respektere den avtalen de har, at det oppstår problemer. Jeg oppfatter våre leger som særdeles ansvarsbeviste. Vil Holm/SV i legevaktdebatten forutsette at fastlegene vil sabotere avtalen sin?

 

Skulle fastlegene ikke kunne dekke all legevakt, står det kommunen fritt å rekruttere legevaktleger fra de flere tusen legene på Østlandet. Ser Holm det som en så vanskelig oppgave å rekruttere leger at vi ikke skal prøve?

 

Øyeblikkelig hjelp

 

Som følge av samhandlingsreformen må Nesodden etablere en øyeblikkelig hjelp avdeling for noen pasientgrupper som trenger overvåking men ikke nødvendigvis sykehusinnleggelse. Nesodden utreder om vi skal ha denne avdelingen her i bygda eller sammen med de andre Follokummunene et annet sted. Etablerer vi dette på Nesodden kreves døgntilgang på leger. Å tenke kombinert her kan skaffe oss både øyeblikkelig hjelp og døgnlegevakt.

 

Start arbeidet:

 

For begge oppgavene trengs flere leger, sykepleiere og kontorhjelp samt undersøkelsesrom. Alt kan lokaliseres på Nesoddtunet. Forutsetningen er at kommunen aktivt jobber for å skaffe til veie de ressursene som trengs. Flere leger som vil jobbe turnus er tydeligvis den største utfordringen. Da må kommunestyret jobbe for det.

 

Følgende forslag fremmes:

• Nesodden søker etter flere nye legestillinger
• Nye stillinger og ny utlysing av gamle fastlegehjemler gjøres med forutsetning at turnus for øyeblikkelig hjelp/legevakt som forutsetning.
• Det forhandles om avtaler både om øyeblikkelig hjelp og eventuelt støttefunksjoner for legevakt med A-hus parallelt.
 

Trenering?

 

Vi frykter at spørsmålet om utredning av øyeblikkelig hjelp bare fungerer som en måte å parkere legevaktspørsmålet til etter 2016. Dersom vi virkelig skal utnytte synergieffektene til å få til begge deler må vi vise vilje nå. Vi oppfordrere AMTAs lesere til å følge med på hvilke partier som jobber for lokal døgnlegevakt og hvilke som bruker alle slags unnskyldninger for å slippe.

 

Geir Christensen

Rødt

Legevakt - hva er egentlig argumentene mot?

Til Amta 26/9 sier ordfører Sandberg: ”Et stort flertall i kommunestyret har, etter gjentatte avveiinger, kommet til at dagens legevaktordning alt i alt sikrer en kvalitet, kontinuitet og bredde i legevakttilbudet som innbyggerne trenger. Argumentene for å beholde den interkommunale legevakten handler ikke bare om at det er vanskelig å rekruttere leger til en lokal legevakt, eller at en egen legevakt blir veldig dyr om den skal erstatte legevakten på Ski. Pasientenes behov er andre og høyere i dag enn da vi hadde en lokal ordning.”

Mindretallet i kommunestyret har gjentatte ganger foreslått gjeninnføring av døgnkontinuerlig legevaktordning på Nesodden, men blitt nedstemt med vikarierende argumenter. Rødt har sammen med andre partier hatt flere underskriftskampanjer for kravet, og fått tusenvis av svar på at dette er noe Nesoddens befolkning vil ha tilbake! Intervjuet med Sandberg er en ny ansvarsfraskrivelse. Oppslaget på samme side i Amta, og en rekke liknende oppslag de siste årene, viser jo klart behovet. Med den nye samhandlingsreformen burde dette være på plass NÅ.

Spørsmål til Sandberg og/eller andre politikere som har trenert dette i årevis:

- Hvilke behov er det befolkningen har som vi ikke kan dekke gjennom lokal legevakt?

 

- Sammenlignbare kommuner som har egen legevakt bruker om lag 5 millioner på dette. Nesodden betaler over 3 millioner for legevakttjenestene på Ski. Er mellomlegget på knappe 2 millioner "veldig dyrt". Er det grunn nok til å gå mot? Må vi regne med større utgifter på Nesodden enn i sammenlignbare kommuner?

 

- Er ikke Nesodden kommune i stand til å skaffe kvalifiserte leger til en legevaktordning?

 

- Ser du/dere ikke at det viktigste behovet er å ha legevakt i nærheten? Det er svært mange som har store problemer med å komme seg til Ski på kvelds- og nattetid.

Vi vil ha døgnåpen legevaktsordning tilbake til Nesodden NÅ!

Rødt Nesodden

Eivnd Reiersen

Geir Christensen

Informasjon til innbyggerne eller hemmelige premisser?

Vi har fått henvendelse fra mange innbyggere som synes det er vanskelig å få ut informasjon fra kommunen. Å hindre folk tilgang til informasjon er en vanlig herkserteknikk som fratar mennesker muligheter til å bruke sine demokratiske rettigheter. (Hvordan diskuterer du med folk som vet noe du ikke får vite noe om)

Også for Rødt er det vanskelig å få ut informasjon fra kommunen. Et eksempel er de 13 spørsmålene vi stilte Rådmannen til boligsosial handlingsplan. F.eks spurte vi om hvordan rådmannen kom fram til at behovet for boliger til unge i etableringsfasen er ca 40 enheter? Dersom det er så få ungdommer som har vansker på boligmarkedet så har jo ikke kommunen så stor oppgave.

Vi fikk langt om lenge svar hvor rådmannen sier:

«Et tall bygget på de erfaringer og henvendelser boligkontoret har fått«

Lett oversatt så har Rådmannen tippet med utgangspunkt i hvor mange som har tråkket ned dørene i kommunen fordi de er i akutt krise. Det gjør det selvfølgelig mye lettere å hevde at rådmannens antakelse er alt for lav og at kommunen må tenke større i sitt boligsosiale arbeide.

Viktigere er reaksjonen fra Høyres Harald Tronvik på spørsmålene Rødt stilte: Han skriver til formannskapet (og AMTA):

«Selv om jeg har en viss forståelse for spørsmålene fra Rødt, så synes jeg de går langt ned i detaljer, særlig med tanke på at planen skal på høring. Et mere prinsipielt spørsmål er: hvor mye kan det enkelte medlem/enkelte parti pålegge rådmannen av ekstra arbeid før saken blir behandlet? Er det ikke formelt sett behandlingen i formannskapet, som avgjør hva man mener er nødvendig av ekstra arbeid/avklaringer?»Han tok saken opp i formanskapet og fikk lovnad fra ordfører om at spørsmålet skulle komme opp i formanskapsmøte.

Her ønsker altså Tronvik en regulering av hva slags informasjon det skal være mulig for partier eller enkeltmennesker å få. I formannskapet har Høyre og AP rent flertall. Skal de få rett til å nekte andre partier eller inbyggere informasjon de synes de trenger for å kunne diskutere/behandle en sak? Skal de gi seg selv myndighet til å beholde informasjon bak lukkede dører?

Rødt ønsker å styrke kommunens plikt til å gi informasjon og å svare på spørsmål fra alle innbyggere. Vi krever av formannskapet at de skjerper inn administrasjonens plikter etter offentlighetsloven samt utvikler en åpenhetskultur slik at alle innbyggere får mulighet til å delta i offentlig debatt og påvirke beslutningene. Det er en selvfølge at poitikere og publikum får svar på spørsmål i god tid før beslutninger taes, slik at grunnlaget for beslutningene blir best mulig. Vi må snu tendensen til mer lukkethet. Var det ikke noen som nylig snakket om mer åpenhet og mer demokrati?

Geir Christensen
Rødt

115 barn i barnehagekø: Hullete fikenblad fra Høyre

Nesodden har nå, straks etter opptaket , 115 barn i barnehagekø. Køen vil øke mye fram mot neste års opptak ettersom ca 20 barn fyller ett år hver måned.

Constanse Elmenhorst (H) skriver i AMTA 18/9 at det var enighet i kommunestyret om en målsetting om at alle barn skal få plass fra fylte ett år. Ingen barn kan tilbringe dagen blant målsettinger. Når Elmenhorst sammen med resten av Høyre og Arbeiderpartiet samtidig vedtok å legge ned Blomsterveien barnehage slik at kommunen så vidt har nok plasser til å oppfylle lovens minimumskrav så betyr abstrakte målsettinger lite.  

Elmenhorst skylder på at rådmannen hadde satt seg ut over kommunestyrets vedtak slik at videre drift ble vanskelig. Det blir sant i det øyeblikket Høyre får kommunestyret med på en kraftig reprimande til rådmannen. Den kommer nok ikke. Rådmannen kunne ikke gjøre noe slikt uten å være sikker på at et flertall i kommunestyret ville støtte ham. Han hadde ganske sikkert fått godkjenning fra ordfører Sandberg (AP) og varaordfører Gudmundsen (H) for dette løpet.

Høyre vil "ta tak" "sjekke behov" og "finne gode løsninger" Hva slags svada er dette?

Blomsterveien barnehage står tom. Den kan ta ca 20 barn så fort det blir ansatt personale. Den kan ombygges til å ta mange flere raskt. Elmenhorst er en dyktig fagperson som forstår hva det handler om. Jeg vil utfordre henne til å være med å fremme følgende interpellasjon i neste kommunestyremøte:

1. Blomsterveien barnehage gjenåpnes så snart som mulig. Senest 1. januar

2. Rådmannen legger fram prosjekt for utbygging av Blomsterveien barnehage så snart som mulig.

Høyre og AP prioriterte ikke å løse de vanskene familiene uten barnehageplass får. Elmenhorst kan ta kampen internt. Flertallet for nedleggelse var på to stemmer.

Geir Christensen
Rødt 

PS: Kommunen har stor mangel på førskolelærere. Det henger nøye sammen med at yrket er et lavtlønnsyrke som betales betydelig dårligere enn andre med tilsvarende lang utdannelse. (Kvinnelønn) Kommunestyret vedtok akkurat å ta 350000 av lønnsreserven for å øke sine egne godtgjørelser. Disse pengene kan vi godt omdisponeres til barnehagene for å skaffe nok kvalifisert personale.

Å bo er en menneskerett

Rådmannen har lagt fram forslag til boligsosial handlingsplan, ett år forsinket. Handlingsplanen skal behandles av kommunestyret 6. september. Boligprisene, spesielt i pressområdene, er den største sosiale utfordringen vi har.
Hvordan en ung nyansatt barnehageassistent med mindre enn 300 000 kroner i årslønn skal klare å kjøpe seg en bolig på Nesodden, er blant de presserende spørsmålene kommunen skal svare på. I tillegg skal kommunen skaffe omsorgsboliger til mange grupper, og skaffe midler og bosted til de som økonomisk er ute av stand til å klare boligmarkedet.

Rødt mener rådmannen svarer uforpliktende på disse utfordringene. Det foreligger ikke en eneste klar målsetting om hva som skal bygges når. Ikke en eneste klar ansvarsangivelse i forhold til oppgavene kommunen har og ikke forslag om å bevilge en eneste krone til oppgaven. Derimot inneholder den en rekke “samordnings og utredningsforslag”.

Rødt ønsker en plan med klare standpunkter, ambisiøse målsettinger og konkrete, tidfestede tiltak. Vi vil gjerne ha hjelp til å utvikle dette. Her er noen av våre foreløpige forslag:

Utfordringen:
Prisnivået på boliger er kunstig høyt fordi styringen er overlatt private spekulanter som benytter markedskontroll til å ta monopolpriser. Prisene overskrider langt kostnadene med å bygge. De skyhøye prisene medfører at mange ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet samt at de fleste blir gjeldsslaver en stor del av livet. Nesodden kommune vil bidra til å motvirke høye boligpriser generelt og å skaffe mange boliger utenfor markedet til lave priser.

Krav til statlig boligpolitikk Staten må tilrettelegge for sosial boligbygging. Vi ber Stortinget om å gjennomføre følgende tiltak:

• Staten tilrettelegger slik at kommunene kan legge ut tomter for sosial boligbygging tilnærmet gratis.
• Det stilles krav om utbyggere som er «nonprofitt»organisasjoner av boligsøkende og at spekulanter stenges ute.
• Det garanteres langsiktige lån med bunden lav rente gjennom husbanken. Lån innvilges ut fra behov.
• Boliger organiseres som kommunale utleieboliger eller borettslag med husleieregulering maksimalt i tråd med konsumprisindeksen
• Under forutsetning av at disse vilkårene oppfylles gies det MOMS-utsettelse på boligene. MOMS betales dersom boligene selges til priser ut over husleiereguleringen.

Forslag:

• Det lages program for å bygge 300 billige boliger utenfor markedet fram til 2020. Delvis som kommunale utleieboliger og delvis som husleieregulerte borettslag. Tildeling gjennom kommunen. Prisnivået må være slik at kommunalt ansatte på minstelønn med egenkapital på kr100 000,- kan kjøpe/leie og samtidig ha livsmidler i følge SIFOs normerRådmannen bes.
• Rådmannen bes legge fram forslag til pilotprosjekt ala Kløverveien med anslagsvis 50 boenheter våren 2013. Boligene beregnes ferdig i løpet av 2015.
  
• Det bygges 100 trygdeboliger utenfor markedet fram til 2020. Kommunalt eide boliger og husleieregulerte borettslag, men alle styrt gjennom kommunal boligtildeling.
  
• Rådmannen legger fram prosjekt om omsorgsboliger på Fagerstrand våren 2013. Boligene planlegges ferdig i 2015.
  
• Husleieinntekter avsettes i sin helhet til oppussing og vedlikehold.
  
• Kommunen sørger for kriseboliger slik at bruk av hospitser, hotell m.m. Blir unødvendig. Skal være gjennomført i løpet av 2013.
  
• Rådmannen bes utrede ordninger for risikolån for de som i følge bank ikke har betalingsevne.

I dag er det en spekulantrett å kunne flå ungdommen på boligmarkedet. Kommunen kan bidra til å begrense dette og i større grad gi alle muligheter på boligmarkedet. Vi ser fram til at øvrige partier viser hvem de støtter.

Rønnaug Stensrud og Geir Christensen

Barnehageplan eller spareplan?

Kommunestyret har vedtatt barnehageplan og lagt den ut på høring. Mindretallsforslagene har man ikke funnet det verdt å informere om, så vi legger fram noen av disse her med noen kommentarer.


En barnehageplan skal etter Rødt sitt ønske handle om å skaffe gode barnehageplasser ut fra barnas og foreldrenes behov. Det vi har fått framlagt, er mer en spareplan for hvordan kommunen kan drive billig ved å utnytte alle muligheter for å gi begrensede tilbud.

Dette ble debattert mye før og under det siste kommunestyremøtet før sommeren. Det var i utgangspunktet lite vilje til å gjøre noe mer enn absolutt minimum. Etter press kom det noe bevegelse. Rødt sitt forslag: « Målet er at alle som søker om det skal få barnehageplass når de trenger det og i størst mulig grad i nærmiljøet.» ble nedstemt av AP, H og Frp.

Hvem får plass?

Isteden ble det vedtatt en rund formulering om at det er et mål at alle skal få tilbud om barnehageplass fra fylte ett år. Det betyr i klartekst at flertallet i kommunestyret mener at det er uproblematisk at nyinnflyttede barn må vente i inntil et og et halvt år for å få plass i barnehage. Og målvedtak får liten betydning når AP og Høyre straks bruker anledningen til å nedlegge Blomsterveien med ca 20 barnehageplasser. Antallet plasser ble dermed redusert til omtrent det minimum som kommunen lovmessig er forpliktet til å dekke. Altså gjelder det nå å sørge for å få barn før 1. september. Barn som blir født fra og med 2. september, kan risikere å måtte vente et helt år ekstra - til fylte to år - på plass i barnehage. Hvor er logikken?

Unnfallenheten viste seg også i neste avstemning: Rødts forslag: Kommunen tar i perioden sikte på å øke antallet barnehageplasser med 140, i hovedsak småbarnsplasser. Det ble nedstemt av de samme partiene.

Kommunen sitter derfor uten noen målsettinger om å skaffe flere barnehageplasser. Når kommunen nå "følger utviklingen", er det bare for å se til at Nesodden oppfyller de lovpålagte minimumskravene.

Blomsterveien

Blomsterveien er ferdig regulert og kan utbygges raskt: Rødt foreslo følgende: «Det utredes at Blomsterveien barnehage med tilhørende park bygges ut med flere avdelinger. Kommunestyret ber rådmannen om vurdering av mulighetene i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2013.» Forslaget ble nedstemt av AP og Høyre. Blomsterveien er nå helt ute av debatten. At Høyre gjorde kuvending i denne saken og hjalp AP med å nedlegge Blomsterveien barnehage etter først å ha stemt for videre drift, er egnet til å forundre.

Fra administrasjonen ble det hevdet at det ikke var søkere til Blomsterveien. I siste kommunestyremøte kunne Venstre legge frem en liste på 34 søkere. Administrasjonen - godt oppbacket av hovedverneombudet - gav inntrykk av at barnehagen var i så dårlig forfatning at den burde stenges av verne grunner. Videre drift ville kreve oppussing/investeringer for store beløp. Det var MEGET vanskelig å få utlevert «skrekkrapporten», men da man endelig fikk tak i den, skulle det ikke noen voldsom lesekunst til for å forstå at rapporten dreide seg om behov for vanlig vedlikehold, til bagatellmessigere forhold som vasking og sikre støpsler. Verken foreldre eller ansatte kjente seg igjen i "skrekkscenariet".

Jaer

Utbygging i Jaer krets ble også nedstemt.

Barnehageplass i nærområdet?

Forslag om formuleringer som fokuserte på nærbarnehager i gangavstand hvis det er mulig, ble også avvist. Det er eksempler på at foreldre har måttet takke nei til barnehageplass fordi de ble tilvist plass på Fagerstrand - og bor helt nord på Nesodden. Det ville ha betydd en forlengelse av "arbeidsdagen"på nær to timer for foreldre og barn som allerede sitter i "tidsklemma". Hva slags familiepolitikk er det? Og hva slags miljøpolitikk er det? at man skal måtte kjøre flere mil ekstra hver eneste dag for å få brakt og hentet barn i barnehage?

Her skulle det være mange spørsmål å gripe fatt i for foreldre og ansatte. Høringsfristen er 10 september.

Kjellaug Myhre og Geir Christensen

Rødt

Stoltenberg - for eller mot sosial dumping?

Her er fortsettelsen av KK-debatten:

Tar sosial dumping på alvor

Geir Christensen hevder i Klasse­kampen 8. august at jeg har påstått at «presset på avtaleverket vårt er fallende». Hvor han har det fra, aner jeg ikke. I det meste av det jeg har skrevet og sagt om arbeidsliv de siste årene har jeg snarere påpekt det stikk motsatte: At fremkjempede rettigheter er under press, og at utviklingen krever årvåkne fag­foreninger og politiske partier.
I motsetning til Christensen mener jeg imidlertid ikke at Arbeider­partiet «åpner slusene for å bruke lønnsforskjellene i Europa til å drive sosial dumping i stor stil». Jeg er også uenig med Christensen i hans påstand om at de ikke har innført et eneste tiltak mot sosial dumping siden de fikk regjeringsmakten sammen med SV og Sp for sju år siden – en påstand han åpenbart fremdeles står ved.
I Norge har vi, enn så lenge, en regjering som tar sosial dumping på alvor. Den har innført en rekke tiltak som har begrenset presset, og som har gitt både fagforeningene og de utenlandske arbeidskameratene våre gode redskaper til å bekjempe utviklingen. Det betyr ikke at kampen mot sosial dumping er vunnet, eller at vi er i nærheten av å vinne den. Akkurat det er nok ikke engang i Rødts makt å gjøre noe med – for sådan er dessverre kapitalismen.
Jonas Bals,
medlem, LO og Ap

DobbeltBals

I Jonas Bals innlegg om sosial dumping11/08 er det en mektig selvmotsigelse:

• Presset på avtaleverket er økende og sosial dumping er omseggripende.
• Vi har en regjering som tar sosial dumping på alvor og som har gjennomført en rekke tiltak som har begrenset presset.

Er regjeringen udugelig eller er sosialdumping umulig å bekjempe? Bals skylder på «kapitalismen». Men under kapitalismen må også ordninger settes ut i livet av noen. I Norge er det særlig EU med sin «frie flyt»  som driver fram dumping. Stoltenbergregjeringen legger fram for Stortinget  tusenvis av EU-direktiv som blir norsk lov. En stor andel av dem for å hjelpe til med å skape sosial dumping (fri konkurranse på arbeidskraft). Det er ingen naturlov med EØS-avtalen og at den norske regjeringen oppfører seg som den flinkeste gutten i EU-klassen. Det er noe somer mulig når  Bals og andre arbeidsfolk stemmer på AP eller andreEU partier.

Når Bals siterer mine spørsmål sompåstander blir det feil.  Fagbevegelsen med Oslo Bygning blant spissene, har presset fram noen tiltak fra regjeringen  mot de verste utslagene av sosial dumping.   Jeg har stor respekt for Bals sin innsats her.  Men for hver liten seier for fagbevegelsen kommer strømmer av nye EU-direktiver som fremmer dumping. Forholdet er antakelig noe slikt som en til mange hundre.  (Ikke mulig å ramse opp, men tjenestedirektiv, vikarbyrådirektiv, jernbanedirektiv osv. Lista er uendelig.)

Som  AP-medlem og støttespiller for Stoltenberg hjelper han til med å få innført disse  tiltakene for å fremme sosial dumping. Som politiker sparker Bals dermed sin fagforening og seg selv som fagforeningsmann på kjeften.
Geir Christensen

Nesoddveier til besvær

Kommunestyret sendte i juni forslaget til veiplan tilbake for å få grundigere vurderinger. Mye av Nesodden er bygget ut uten at veiene er utbedret for å tåle befolkningsveksten. At kommunen begyner å se på oppgaven er positivt. Men det er elangt fra å begynne å tenke til å ta en type grep som kan bringe kommunen ut av uføret. I forslaget som foreligger er det noen ting som bør få varsellampene til å blinke.
Trafikksikkerhet.

Langt ned på listen kommer noe om trafikksikkerhet og at det skal utarbeides en trafikksikkerhetsplan. Ikke noe om når eller hvordan det skal komme fortgang i dette arbeidet. Det haster med gang- og sykkelveier, trafikksikre kryss og busstoppesteder.  Vi ønsker at det skal lages en trafikksikkerhetsplan raskt og at det til den må knyttes tiltak som gjør at veiene blir sikre før annet bygges ut. Kommunen kan innføre rekkefølgebestemmelser som krever veiløsninger før byggetiltatelser blir gitt. Dette virkemiddelet bør brukes både i forhold til større entrepenører og Akershus Fylkeskommune. Rødt sitt forslag lød:
"Rådmannen bes legge fram egen plan for trafikksikringstiltak for hele veinettet på Nesodden i løpet av 2013. Planen inneholder forslag til komplett gang- og sykkelveinett, løsninger for farlige veikryssinger osv. Planenbør søke løsninger som hindrer vesentlig trafikkøking før trafikksikerheten er tilfredstillende."

Vintervedlikehold

Forslaget var nokså detaljert om hvilkle veier kommunen skulle overta ansvaret for og hvor kommunen skulle slutte med brøyting om vinteren. Ganske langt på vei var forslaget en omkamp på å privatisere veivedlikeholdet slik det ble prøvd for 2 år siden.

I tillegg sies det om veilys at kommunen fortsatt bekoster veilys inntil staten krever måling av strømforbruket. Etter som staten allerede har varslet at den vil kreve det, er dette en måte å si at veilys skal bli en privat oppgave for vei-eier. Det vil bli en ekstremt tungvint og dyr løsning etter som alle veistumper vil måtte ha egne målere og anlegg.
Rødt ønsker at kommunen tar ansvar for veilys og fortsetter brøyting som nå.

Opprydding

Planen inneholder en god del forslag til opprydding i eierforhold og vedlikeholdsrutiner som ut over dette er positive.

Ta initiativet

Vi oppfordrer velforeninger m.m. til å komme med innspill til saken slik at trafikksikkerhet og kommunal veidrift kan bli bedre. Alle forslag er tilgjengelige hos kommunen.

Rødt
Geir Christensen

Allmengjøring - redningen?

Debatten i klassekampen:

Tiltak som fungerer: Solidaransvar

Geir Christensen, medlem i Rødt og LO, hevder i Klassekampen 28. juli at den rødgrønne regjeringen ikke har gitt ”misfornøyde arbeidsfolk” andre virkemidler i kampen mot sosial dumping enn ”noen bestemmelser i Arbeidsmiljøloven for sju år siden”. Jeg kan ikke nekte Christensen å være misfornøyd, men begrunnelsen for misnøyen er nærmest absurd, og kan ikke få stå uimotsagt. De siste årene har den rødgrønne regjeringen gjennom flere handlingsplaner mot sosial dumping gjennomført en rekke tiltak med betydelig effekt. Her vil jeg særlig fremheve ett av dem: Solidaransvar for lønn og feriepenger.

I Oslo Bygningsarbeiderforening har vi siden 2004 organisert flere tusen arbeidsinnvandrere, og vi har bistått flere hundre av dem i å kreve arbeidsgiverne sine for utestående lønn og feriepenger. Til sammen har vi drevet inn gudene veit hvor mange millioner kroner. Lenge var dette en svært møysommelig prosess, der det bokstavelig talt kunne gå år og dag før arbeiderne fikk ut det de hadde krav på. Ofte fikk de ikke det engang, fordi tidsfristene for lengst var løpt ut. Vi opplevde også at mange entreprenører så gjennom fingrene med hva slags underleverandører de hadde på prosjektene sine, og møtte de samme halv- og helkriminelle konkursrytterne på den ene plassen etter den andre. Det endte ikke sjelden opp med at det var fellesskapet, i form av statens Lønnsgarantifond, som måtte betale lønna.

Med solidaransvar forandra dette seg: Ansvarsforholdene entreprenørene hadde gjort sitt beste for å pulverisere, gjenoppsto. Med solidaransvar hefter alle ledd opp til hovedentreprenøren for lønn og feriepenger i tråd med allmenngjort minstelønn, og betalingsfristen er kort. Det finnes ingen nåløyer i loven som gjør det mulig å krype unna eller trenere seg vekk fra ansvaret. Solidaransvar har kort sagt sikret arbeiderne bedre inndrivelsesmuligheter, og fungert svært disiplinerende på byggenæringa.

For å foregripe eventuelle innsigelser om at jeg skulle skrive dette fordi jeg selv er medlem av Arbeiderpartiet: Det forholder seg faktisk motsatt. For meg var det å ha en regjering som tar problematikken med sosial dumping på høyeste alvor, og som gjennomfører kraftige tiltak der det trengs, en avgjørende grunn til å melde seg inn.

At det så også finnes anledninger for misnøye og uenighet, som tilfellet er med vikarbyrådirektivet, for så være. Og selv her finnes det nå handlingsrom for misfornøyde arbeidsfolk: Tariffavtaler og lovverk byr nå på en rekke nye virkemidler, som vi må lære oss å bruke i kampen mot utleie av arbeidskraft og sosial dumping.

Jonas Bals, LO- og Ap-medlem

Vinner vi kampen mot sosial dumping?

Svar til Bals (KK 1/8)

Virker regjeringens handlingsplaner? Er det snart slutt på dumpingen? Er presset på avtaleverket vårt fallende? Bals mener vist det.

«I løpet av kort tid har dette problemet vokst sterkt i omfang» skriver for Velferdsstaten. «Sosial dumping dreier seg om å undergrave det organiserte arbeidslivet og den kollektive avtalens rolle, slik at arbeidsgiverne igjen kan fremme konkurranse om jobbene. I dagens Norge og Europa er det særlig de store lønnsforskjellene innad i det felles arbeidsmarkedet i EU/EØS som blir utnyttet av arbeidsgiverne til å fremme sosial dumping.»

De viktigste støttespillerne for arbeidsgiverne er AP og de andre EUpårdriverpartiene har sørget for å underlegge Norge EUs arbeiderfiendtlige lovverk. Fri flyt av varer, tjenester og arbeidskraft er grunnloven. En skog av EUdirketiver og norske lover bygger opp under dette.

Det norske systemet med en lønn til å leve av og arbeidsvilkår til å leve med kan i løpet av få år ha gått i oppløsning og blitt erstattet av mye råere utnytting av store deler av arbeiderklassen, er min vurdering.

Lovverket om alminneliggjøring av tariffavtaler (inklusive lov om solidaransvar) har blitt presset fram av fagbevegelsen når virkningene av vår underordning under EU har vist seg i praksis på arbeidsplassene. Bals og Oslo Bygnings arbeiderforening har gått i spissen. Jeg har stor respekt for dette nødvendige arbeidet. At fagbevegelsen har evne til å presse fram måter å lindre noen av skadene som underordningen under EU gir, er viktig, selv om tiltakene henger i en tynn tråd.

22.1-2012 falt den første dommen i EFTA-domstolen som delvis gir NHO medhold i at de norske allmengjøringsreglene er i strid med EUs lovverk. Det omfattende arbeidet som vi har nedlagt i å få til systemer som lindrer litt på virkningene, kan med et pennestrøk fjernes av denne domstolen. Stoltenberg behandler denne domstolen som guddommelig.

Sterke virkemidler?

Betyr allmengjøringslovene vi har fått at fagbevegelsen er på offensiven i forhold til arbeidsgiverne eller rygger vi bare litt saktere? Kan vi vinne kampen mot sosial dumping uten å stille helt andre offensive krav?

Av typen

• Ut av EØS
• Forbud mot vikarbyråer
• Fjern NUFsystemet
• Norsk juridisk arbeidsgiver som må stå til rette for norske domstoler.

Samt fram for alt arbeide for å frata arbeidsgiverne styringsretten.

Selv om Stoltenberg har gitt deg en sprettert er det viktig å se at arbeidsgiverne har fått tanks. Hvorfor hjelpe dem som gir arbeidsgiverne det?

Når du hjelper til med erstatningsrett saker for de som er blitt dyttet utfor stupet – er det ikke litt merkelig å heie på de som åpner slusene for å bruke lønnsforskjellene i Europa til å drive sosial dumping i stor stil?

Geir Christensen

Medlem av Rødt og LO

Fagbevegelsens muligheter ved valget i 2013

Jan Davidsen, leder i Fagforbundet, skriver(KK 19/6) om hva som skal til for at de Rød-grønne skal vinne valget i 2013. Hans oppskrift er enkel. Regjeringen må begynne å støtte fagbevegelsens krav. Så langt er vi enige.
Når han beskriver historien og regjeringens reelle politikk er hans påstander derimot ubegrunnede:
«På tross av fadesen med innføring av vikarbyrådirektivet....har regjeringen levert kraftige virkemidler og gitt fagbevegelsen gode redskaper i kampen mot sosial dumping» skriver han.
Hvilke virkemidler? (bortsett fra å gjeninnføre noen bestemmelser i Arbeidsmiljøloven for 7 år siden)
EUs «grunnlov» om fri flyt av arbeidskraft, varer og tjenester er motoren bak sosial dumping.
EU-direktivene innføres på løpende bånd. Regjeringen er den flinkeste gutten i klassen til å gjennomføre EUs krav. Hvilke avvik fra EUs prinsipper, unntatt saken ledelsen i AP så forsmedelig tapt for post.kom, er det som gir oss «kraftige virkemidler»?
Davidsen et stykke på veien når han skriver at mange i miljøene som skapte valgseieren i 2005 har mistet troen. Hvorfor har de det?

Langt på vei skisserer Davidsen en konkret politikk for å vinne valget som er 100% motsatt av regjeringen sin. Men noen ganger lander han på det absurde:
«Vi kan ikke la EØS-avtalen uthule regler for et anstendig arbeidsliv» skriver han. Det er vel å si at vi ikke kan la vann renne nedover. Før Norge sier opp EØS-avtalen så vil den virke til akkurat å uthule våre regler for et anstendig arbeidsliv.
Med litt innstramminger av denne typen er hans formuleringer et godt utgangspunkt for å kaste fagbevegelsens krav inn i valgkampen.

Trøbbelet er at kravene er et sviende angrep på realitetene i de rød-grønnes politikk. Vi har to markedsliberalistiske politiske blokker på Stortinget. En blokk som åpenlyst sier det og en blokk som sukrer sin markedsliberalistiske politikk med sosialt svada. Når folk er misfornøyd med en markedsliberalistisk politikk som blir framstilt som «sosial» og «fagforeningsvennlig» er det lett går naturligvis folk til det eneste andre synlige alternativet. Høyrebølgen er blant annet et resultat av at regjeringen Stoltenberg sin markedsliberalisme framstilles som rød-grønn.

Skal fagbevegelsen komme på offensiven må vi se i øynene at vi har svært få politiske støttespillere. Først da kan en realistisk strategi utformes.

Skal vi stoppe høyrebølgen må vi skape et politisk alternativ som er en sterkere kritiker av Stoltenbergs markedsliberalimse enn det Frp framstår som. En bevegelse som vil nedkjempe hans makt og framføre de motsatte løsningene av de som Frp og Stoltenberg i all hovedsak er enige om.
Rødt har en utmerket mulighet til å gå til frontalangrep på Stoltenberg regjeringen. Men da trenger vi en ledelse som ikke vil holde Stoltenberg i hånd. Vi trenger et arbeidrparti som stiller seg oppgaven med å knekke hans makt.

Geir Christensen
Medlem av Rødt og LO

Replikk om Samfunnshuset

Mine uttalelser om Samfunnshuset i kommunestyremøtet er litt ufullstendig gjengitt i AMTA 22/6 så jeg prøver å få fram hovedpoengene:  
Å få fram en sak knapt to måneder før skolestart om at Nesoddtangen skole må overta mesteparten av Samfunnshuset for å få plass til økende antall elever, er veldig uheldig. Kommunen har visst i noen år nå at det ble mange førsteklassinger fra høsten. Rødt har tatt opp spørsmålet om planlegging av ny skole og/eller utvidet skolekapasitet på nordre Nesodden i mange sammenhenger de siste 10-15 årene. Det har konsekvent blitt lagt til side eller nedstemt politisk av “betongkameratene”. De ivrer sterkt for økt boligbygging, men tar trøbbelet med infrastruktur først når krisene kommer. Det er helt umulig å få politisk flertall for at infrastrukturen skal planlegges og bygges først. Dette gjelder alt fra barnehager og skoler, til veier og trafikksikkerhetstiltak.

Dette er først og fremst et politisk ansvar og ikke noe det politiske flertallet kan laste administrasjonen for. Særlig Høyre og Arbeiderpartiet må ta ansvaret for at både introsenteret, lag og foreninger og næringsvirksomhet som fram til nå har holdt på i Samfunnshuset, kommer i alvorlig trøbbel. Når skolen står uten plass til nye elever fra høsten av, har vi  ikke noe særlig valg. Det eneste vi på kort varsel kunne hoste opp, var å utrede mulighetene for at introsenteret kan få plass i NBgården på Skoklefall. Da vil en av  partene kunne få  et brukbart alternativ.

På lengre sikt er det opp til velgerne å skaffe et politisk flertall som ikke insisterer på å gå inn i framtida med rompa først.

Barnehageplanen må bli konkret:

Bygg ut Blomsterveien og i Bjørnemyr

Om to måneder åpner Heia barnehage med plass til 192 for store barn. (Med mange småbarnsavdelinger er det plass til færre) Barnehagen er smekk full fra dag en.
Kommunen regner med 40 flere barn med lovfestet rett til plass de neste 4 årene i tillegg til de mange som ikke får plass i dag. Det krever mer enn "å følge situasjonen tett". Det krever planlegging og bygging av nye barnehager raskt.
Rødt foreslår:

1. Blomsterveien bygges ut så mye plassen (iberegnet barneparken) tillater.
Her er mangelen størst i dag og området er ferdig regulert til barnehageformål slik at utbygging kan starte raskt.. Alle grunnlagsinvesteringer er gjort så vi får bare byggekostnader. Rådmannen bes om sak i løpet av høsten.

2. Det planlegges ny barnehage i Bjørnemyrområde. Byggestart ønskes i 2014.

3. Ny barnehage i Berger eller Jaer krets utredes.

Behovsvurderingene i barnehageplanen må korrigeres for reisemønster og geografi. ( Det er alltid lettere å levere barn på vei til jobben enn å reise motsatt vei) Hvis vi korrigerer for dette vil vi komme til samme resultat som tallene fra opptak i 2012 viser: Etterspørselen etter plass er størst i Tangenområdet.

Rødt
Geir Christensen

Full barnehagedekning?

“Det er et mål for Nesodden kommune at alle som ønsker det skal få tilbud i sitt nærmiljø” vedtok kommunestyret i vinter. Rådmannen er ikke glad for det og vil heller at vi skal forholde oss til barnehagelovens § 12a når kommunestyret skal vedta ny barnehageplan 21. juni.

Han vil fraskrive seg kommunalt ansvar for 3 grupper barnehagebarn:

1. Tilflyttende barn kan nektes plass i opptil halvannet år. De som søker opptak etter fristen 1. februar kan nektes plass før august året etter. (Vi vet ikke om dette er juridisk holdbart, men blir tolket slik) I følge rådmannen handler dette om 60-70 plasser. Det han ikke skriver er at mange flytter ut av Nesodden også, så det kommunen trenger er et lite overskudd for å dekke innflyttingsoverskuddet. Gjetningsvis 10-20 plasser

2. De som fyller et år etter 1.september. Det er gjennomsnittlig 16 barn hver måned. Krever altså ca 16 ekstra plasser i september voksende til ca 160 plasser i juni. Dette er kostnadskrevende, men altså svært viktig for foreldrene som ikke har permisjonsrettigheter.

3. Barn under ett år. Vi har 44 uker (10 måneder) lønnet svangerskapspermisjon etter fødsel nå. Det vil bare være i unntakstilfelle som ved store sosiale problemer eller barseldød m.m. vi kan regne med søknader her. Av de gjennomsnittlig ca 32 barna som er 11 og 12 måneder vil de aller fleste foreldre ta ut 12 måneders permisjon med 80% lønn eller spe på med ferie, besteforeldre og hva som måtte være. Her vil også et lite mindretall søke plass. Anslagsvis under 5 plasser totalt. (Det er en diskusjon om det er ønskelig at så små barn går i barnehage. Det vil ikke vi ta stilling til, men overlate til foreldrene å vurdere ut fra deres totalsituasjon)

Rødt er svært glade for at flertallet i oppvekstkomiteen mente at det skulle være et mål for Nesodden at alle skulle få plass fra fylte 1. år Det tar tak i den aller største utfordringen. Vi synes likevel det er for snevert i forhold til foreldrenes behov.

Rødt vil holde fast på tidligere vedtak og foreslå:
Det er et mål for Nesodden kommune at alle som søker om det skal få barnehageplass når behovet oppstår, fortrinnsvis i nærmiljøet.

Nesodden Rødt
Geir Christensen