Plankomite som sandpåstrøingsorgan for spekulantene.

Plankomiteen og kommunestyret på Nesodden er planmyndighet og bestemmer hvordan Nesodden skal utvikle seg. På dette området er det kommunale selvstyret stort. Her blir fremtiden formet. Rundt reguleringsplaner og utbygging er det svært ofte strid. Utbyggingsinteresser står mot miljøvern og lokale behov. I nesten alle saker vinner spekulantene. De som vifter med penger får det som de vil og miljøet og lokale interesser taper. De viktige 100meterskogene forsvinner til fordel for utbygging for maksimal profitt. Hvorfor er det slik?

Formelt demokratisk, men…

Hele det kommunale systemet er formelt demokratisk, men gir i praksis pengeinteressene alle fordeler.
Det er vanlig at større utbyggere selv lager reguleringsplaner. Kommunen skal godkjenne dem. Men vår planavdeling er overarbeidet og alle undersøkelser i forhold til miljø, lekearealer, adkomst osv gjøres av utbygger – eller firma de leier til å gjøre jobben. Med forskning/utredning på bestilling får som regel bestiller de svarene som er ønsket. Den som betaler styrer hva som blir utredet og hvordan resultatene blir framstilt. En miljøverner av en miljøutreder som stadig sier oppdragsgiverne imot, blir raskt svartelistet. De som svarer slik det er ønsket, får jobbene. Ofte kan det leses ut av hvor mange utgaver det finnes av miljørapporter hvor mange ting oppdragsgiver har forlangt bortforklart. Her er det altså bukken og havresekken. Utbygger kan presentere nesten hva han vil, kommunen sjekker i liten grad innholdet og planavdelingen er ikke dimensjonert for noen kontroll.

Før møtene i planutvalget er det vanlig at utbyggere får presentere sine synspunkter. Det er også mulig for lokale initiativ å få si noe, men mye mindre utbredt og møtes i det politiske miljøet med langt mer rynket nese. Penger lukter godt, lokale krav derimot er «særinteresser». Dyrene og faunaen har ikke talerett og knapt noen som representerer dem.

Regelverket for plansaker er svært komplisert. En enkel byggesøknad må en «fattig stakker» oftest ha arkitekthjelp for å få inn på riktig måte. For de store utbyggerne – derimot – er regelverket et fortrinn. Har du spesialister og jurister er regelverket slik at også kommunen blir bondefanget. Systemet bygger opp under at de store firmaene med spesialkompetanse får alle fordelene. Befolkning og selv kommunens planavdeling har trøbbel med å holde tritt.

Et eksempel

Bergerås – området sør for Berger skole – kom til plankomiteen fra Selvaag. 48 boenheter er det i reguleringsplanen. De skulle i følge egen framstilling bygge grønt og innrettet på ungdom. Kommunen skriver "Utarbeidelsen av dette planforslaget er basert på vitenskaplige undersøkelser av naturmangfoldet i planområdet. "….Det er foretatt tilpassinger i planen for å redusere konsekvensene for naturmangfoldet ved at det er satt av grøntstrukturområder der det er funnet lokaliteter som er vurdert som viktige leveområder for rødlistearter. (Rødlistearter = utrydningstruede dyr og planter)
Dette kommer kommunen fram til etter å ha lest planforslaget fra Selvaagbygg. I planforslaget skriver Selvaagbygg: “Miljøkartleggingen konkluderte med at boligbygging innenfor planområdet ikke representerte betydelig konflikter hverken i forhold til landskap eller naturgrunnlag” De henviser til rapport utarbeidet av Biolog i 2010 og 2012. Rapporten hans, som kommer langt bak i papirhaugen på flere cm til plan komitemøtet, sier ikke akkurat det, men miljøkonfliktene er beskrevet med små bokstaver.

Ros analysen (Risiko og sårbarhet) som et annet firma lager konkluderer også med at virkningene for det biologiske mangfoldet er så små at utbygging er akseptabelt.
Nå gjør beboerne nær Bergerås noe uvanlig. De skrangler sammen 20 000 kroner og bestiller sin egen miljørapport. Ny biolog finner flere rødllistearter og konkluderer:
«Gjennomføring av utbygging slik planene foreligger pr. dags dato vil ha vesentlig negativ innvirkning på naturverdiene i området, hovedsakelig som følge av direkte nedbygging av viktige arealer for biologisk mangfold, men også som følge av fragmentering.»
Og: «I lys av de nye resultatene som har framkommet som følge av 2012-kartleggingen kan ikke vurderingen som er gjort i ROS-analysen sies å være dekkende for den reelle situasjonen.»
Litt enkelt sagt har utbygger gjennom sitt totale grep over informasjonsinnhenting og rapportlevering klart å skjule at vesentlige naturverdier vil bli ødelagt. Bare gjennom en spleis blant naboene på en egen undersøkelse har lureriet blitt synlig. Hvor ofte skjer det, og hvor ofte taper naturen og lokalmiljøet mot pengemakt?

Systemendring

Rødt vil endre systemet for reguleringsplaner “bukken og havresekken”.. Foreløpige ideer er følgende:
Selv om private reguleringsplaner skal betales av utbygger er det kommunen som bestiller og/eller utformer miljørapporter, Ros analyser m.m. Kommunen finner i samarbeid med miljøorganisasjoner,fagmiljøer og vel fram til egnede firma. Kommunen skal også godkjenne rapportene.
Vi diskuterer gjerne andre tiltak som kan skille bukken fra havresekken i utbyggingssaker og som gir naturen og lokalmiljøene sterkere innflytelse på utviklingen.

Nesodden Rødt
Geir Christensen

Velveier og privatiseringsiver

Bjørn A. Solheim irriterer seg i AMTA (12 mars) at det politiske flertallet tar omkamp om vedlikehold av velveier. Han misforstår hvem som vil avvikle dette.

Fortsatt måking av velveier lå inne i rådmannens budsjett forslag for 2013. FrPs forslag om saken i budsjett-debatten var en ren misforståelse. Alle partier støttet rådmannens forslag på dette punkt.

 

Derimot forsvinner vedlikeholdet dersom forslaget til veiplan, som nå er ute på høring, blir vedtatt.

Rådmannen foreslår å kutt snømåking på velveier -innsparing 800 000,-

 Opp mot dette foreslo Rødt:

- Vintervedlikeholdet fortsetter som nå.

Rødt fikk støtte av MDG, KrF og halvparten av Venstre (6 stemmer)

For å kutte vintervedlikeholdet var AP, H, Frp, SV og halve Venstre (25 stemmer)
 

Rådmannen vil avvikle driften av veilys på velveier når det kommer statlig krav om målere - innsparing 1 million.

Opp mot dette foreslo Rødt:

 -Veilys er en kommunal oppgave. Det gjøres avtale med veilag om kommunale veilys der det er nødvendig. Det søkes samarbeid med vegvesenet om utbygging av led lys.(energisparing)

Forslaget fikk støtte av MDG, KrF, V og SV. (12 stemmer)

For å kutte veilys var AP, H og Frp (19 stemmer)

Det hører med til historien at utgiftene for veilys antakelig kan kuttes til under 300 000 årlig ved utskifting til ledlys.
 

Alle 3 høyrepartier - Frp, H og Ap var enige om å privatisere kostnader ved velveier. Det stemmer godt med ideologien om å kutte i offentlige kostnader. Gi "skattelette" og isteden påføre innbyggerne større utgifter ved dyrere privatbetalt vedlikehold.
 

 

Striden står ikke rund den i underkant av 1% av Nesoddens budsjett som går til kulturtiltak(bibliotek, kulturskole osv) opp mot alle utgifter til velferdstiltak. Den står rundt om fellesoppgavene - slik som veiene våre - skal løses i felleskap eller om de skal privatiseres. Flertallet - høyrepartiene - vil privatisere, og slik blir det dersom vellene og innbyggerne ikke gir dem en på snuten slik at de ikke tør.

 

Geir Christensen

Rødt

Angrende betongkamerat?

Under overskriften «framtidens Nesodden» skriver Nina Sandberg (AP) vakkert om Nesodden som den «grønne perlen» hun vil ta vare på. Innlegget, med alle sine vakre adjektiver, oppsummerer på en god måte Rødt sin politikk for utvikling av Nesodden.

Innlegget inneholder imidlertid ikke en eneste konkret problemstilling eller et eneste konkret standpunkt. For å finne ut om hun og Arbeiderpartiet virkelig har skiftet standpunkt eller bare prøver å få de som ønsker å ta vare på naturen til å stemme på betongpolitikk spør jeg litt om hva hun faktisk har tenkt å stemme for av naturvern:

«Skrekkscenariet der Nesoddmarka bygges ut som ny bydel i Oslo er fullstendig uønsket og dessuten helt urealistisk « skriver Sandberg.

Planen om å bosette 400 000 tusen innbyggere i og rundt Oslo de neste 20 årene er et  samarbeidsprosjekt mellom Oslo, Akershus fylke og alle kommunene i Oslo. Er denne planen urealistisk? Vil du foreslå at Nesodden trekker seg ut av dette arbeidet?
Nesten alle skogsområder rundt Oslo er vernet av markaloven. Bare Nesodden og Frogn har vesentlig skog som ikke er vernet. Er det sannsynlig at presset for å bygge nye byer blir størst der Markaloven
ikke er til hinder? Vil du nå snu og støtte Rødt sitt forslag om at kommunestyret skal be om at Nesoddmarka legges inn under markaloven?

Ruter(Styreleder Stilluf Karlsen) har laget forslag om ring-T-bane til Nordstrand, Nesodden og Bygdøy. Oslo Havn (Styreleder Stilluf Karlsen) har fått i oppdrag av Oslo kommune om å utvide sitt prosjekt «Fjordbyen». Har du stilt spørsmål om hva slags befolkningstall som skal til for å forsvare en T-bane som krysser Bunnefjorden og Oslofjorden?

Helt tilfeldig har Oslo Havn foreslått en ny øy omtrent der en T-bane er tenkt å krysse Bunnefjorden. Gjør det deg litt skeptisk til Stilluf Karlsens øy? Har du/AP noen forslag til tiltak som kan begrense Oslo sin apetitt?

«Nesodden bør ikke slåes sammen med verken Oslo, Frogn eller andre kommuner.»

Nå går programkomiteen i AP mot at kommuner skal få vetorett og at Stortinget skal kunne tvangssammenslå kommuner. Dersom Nina Sandberg skulle anbefale noen å stemme på AP ved Stortingsvalget ber hun altså folk stemme for kommunesammenslåinger ved tvang. Da betyr det lite at hun lokalt ikke vil foreslå det. Vil Sandberg oppfordre til å boikotte partier som går for å ta fra kommunene styringsretten i forhold til sammenslåing?

« Nesodden Arbeiderparti vil skjerme skogen, marka, kystlinjen og kulturlandskapene som betyr så mye for oss alle».
«Moderat» vekst vil Sandberg likevel ha. Hvor vil hun bygge? Vil hun snu og støtte kravene fra beboerne i Bomannsvik, Berger, Skoklefall, Jørgen Berners vei, Svestad osv om bevaring av miljøet?

Nesodden er Norges 20 tettest befolkede kommune. Tettere befolket en de fleste norske byer. Mange ønsker vekst, men et annet sted en i sine egnen have, sin egen lekeplass og i sin egen  hundremeterskog. Imidlertid er snart alle utbygginger i noens hage eller hundremeterskog. De som vil ha utbygging må også ta ansvaret for å si hvor. Og å si hvor grensen går. De som ikke svarer på dette, blir i praksis spekulantenes hjelpere i å få bygge tettest og fortest mulig.

Norge har kjempegod plass. Det finnes ingen gode samfunnsmessige grunner til å dytte over 1,5 millioner – nesten 1/3 av befolkningen inn på knappe 2% av arealet rundt Oslo Rådhus. Det er usolidarisk mot utkantkommunene som mister innbyggere og uforsvarlig mot miljøet rundt
Oslo. Tvert imot – løsningen er å flytte attraktive arbeidsplasser og utdanningsplasser ut av Oslogryta. Det styrer hvor folk leter etter bolig.

«Vi mangler boliger for unge,eldre og vanskeligstilte. Vi mangler næringsliv."
Ja, det er bl.a. fordi eiendomsspekulantene får lov å bygge hva de vil. De velger det
som gir mest profitt og det er boliger for de med mest kjøpekraft. Ikke næringvirksomhet, ikke billige boliger til ungdom og vanskeligstilte eller kommunale eldreboliger. AP gikk mot Rødt sitt
forslag om å konsentrere boligbyggingen til «billige boliger» med særlig vekt på å skaffe kommunens ungdom mulighet til å bli. Vi har også vært uenige om tomtspekulanters ønsker om å omregulere fra
næring til bolig. (Fagerstrand brygge, Sunnås osv) Vil vi få endret holdning til disse spørsmålene fra AP?

Før vi får konkrete forslag som betyr å ta vare på naturen og allsidigheten på Nesodden oppfatter jeg Sandberg sine fagre ord som et forsøk på å bløffe innbyggerne.

Geir Christensen
Rødt

Veiplan?

Kommunestyret sender ny veiplan ut på høring. Siden mindretallets forslag ikke sendes ut, bruker jeg anledningen til å presentere uenigheten i kommunestyret her.

Veier egnet for allmen ferdsel må det offentlige ta ansvar for utviklingen av. Nesodden kommune har på dette området sviktet sin oppgave og tillat uhemmet boligvekst uten at veinettet har blitt
utviklet til å tåle det. For framtiden må infrastrukturen utvikles først.

Flertallet synes kommunen har vært generøs som har brøytet ca 70 km med velveier og vil slutte med det. Rødt synes kommunen har vært sløv som ikke har sørget for oppgradering av veiene og overtatt ansvaret for vedlikehold av dem. Derfor foreslo vi følgende endringer i veiplanen:

-Kommunen vil gjennomgå hvilke private veier/veistrekninger som er oppgradert til kommunal standard og overta disse der det er ønsket. For ikke oppgraderte veier vil kommunen gå i dialog med veilag for å få oppgradert disse.
-Veilys er en kommunal oppgave. Det gjøres avtale med veilag om kommunale veilys der det er nødvendig. Det søkes samarbeid med vegvesenet om utbygging av led lys.(energisparing)
-Vintervedlikehold fortsetter som nå.

I tillegg til drift- og vedlikehold er vi svært opptatt av trafikksikkerheten. Med sterk øking i biltrafikken har veiene blitt farligere for våre barn. For å få fart i trafikksikkerhetsarbeidet
foreslo vi:

- Rådmannen bes legge fram trafikksikkerhetsplan i løpet av 2013. Inneholdende bl. a: komplett gang- og sykkelveinett, løsninger for farlige veikryss og farlige veikyssinger.

Alt sammen ble nedstemt. (Frp, AP og H mot alle, ellers varierende)

Nå er det opp til befolkningen å si hvordan vi vil ha det på Nesodden. Kommunestyret vil nok fortsette å fraskrive seg ansvaret for veiene og trafikksikkerheten dersom reaksjonene ikke er usedvanlig tydelige.

Geir Christensen
Nesodden Rødt

Press på kommunale helse- og omsorgstilbud

De store overskridelsene på helse- og omsorgsbudsjettet i 2012 er
kjent. Vi frykter at kommende innsparingene skal ramme de som trenger
kommunal hjelp mest. Derfor fremmet vi, og fikk vedtatt, følgende i
kommunestyret 7. februar:
-Innsparinger skal ikke gå på bekostning av kvaliteten i tilbudene.
Dette er selvfølgelig ingen garanti for at du får den hjelpen du
trenger, men er i det minste et argument hvis kommunens tilbud virker
utilstrekkelige.

Geir Christensen
Rødt

Stilluf som premissgiver og kommunens ensidighet.

Stilluf Karlsen har presentert sine planer for ny øy på folkemøte og for formannskapet i Nesodden kommune. Stillluf Karlsen presenterer seg som styreleder i Oslo Havn KS. Oslos effektive pengemaskin med "Fjordbyen" som motor. Men han er også styreleder for RUTER som bl.a. har presentert forslag om T-bane over Bunnefjorden til Fagerstrand og Drøbak. Forutsetningen var at Fagerstrand skulle bli by med minst 25000 innbyggere.

I følge ham selv var det rent idealistiske grunner til at Oslo Havn ønsker å påta seg oppdraget om å deponere massene fra Follo-tunnelen for Jernbaneverket. Miljøutredningene som Jernbaneverket har fått laget for forskjellige deponityper synes Stilluf ikke det var noen grunn til at han skulle gjøre kjent når han presenterte saken.

Verre er det at formannskapet ikke ønsker å skaffe seg kunnskap om miljøkonsekvensene. Det ble foreslått å invitere biolog Bård Bredesen for å si noe om miljøkonsekvensene rundt et slikt prosjekt. Det ønsket ikke ordfører Nina Sandberg. Så langt er altså alt vi får høre hva Stilluf Karlsen, på vegne av Oslo Havn og/eller RUTER ønsker for noe.

Er det lurt å hindre andre synspunkter å bli kjent for kommunens folkevalgte? Sist gang Stilluf hadde forespørsler til Nesodden var det om å få dumpe litt "nesten ufarlige masser" i Bunnefjorden.
Giftdumpingen ble en skandale. Men utredningene på forhånd sa lite om giftproblemene.

Er vi nødt til å gjenta våre tabber? Hvorfor vil du ikke la motforestillinger slippe til Nina Sandberg?

Geir Christensen
Rødt

Samhandlingsreformen og kommunekassa

Samhandlingsreformen er full av fyndord og gode forsetter. Rødt oppfattet reformen først og fremst som en sparereform hvor økonomisk ansvar for pasienter skulle overlates til fattige kommuner uten at tilstrekkelig med penger fulgte med. Fyndordene er mest skrevet for å kaste blår i øynene på folk. Vi ble stående alene om å være kritisk.

Til budsjettbehandlingen i høst var virkeligheten kommet for en dag. Store overskridelser i helse- og omsorg i 2012, i hovedsak knyttet til samhandlingsreformen. Kostnadene er i ferd med å bli så store at tilbudet til alvorlig syke kan bli betydelig dårligere.Rødt prøvde å få kommunestyret med på et enkelt krav:

 

"Full dekning for oppgaver som blir overført fra stat til kommune."

 

Dette kravet stemte AP og Høyre ned(Falt med 14 mot 17 stemmer). Når Høyres Harald Tronvik en måned senere (25/1) står fram i AMTA som initiativtaker til at kommunen skal kreve kostnadene samhandlingsreformen har påført oss tilbake fra staten kan det oppleves litt forvirrende. I beste fall kan vi si velkommen etter. Desverre frykter vi at viljen til å sloss for kommuneøkonomien er langt mindre enn det høres ut for i lokalavisen. Tronviks løp kan godt ende opp som en tallkrangel mellom byråkrater. Det endrer ingen ting. Skal vi klare å opprettholde et godt helsetilbud må den politiske tenkingen på Stortinget endres. Det er regjeringen Stoltenberg som har kjørt helsereformene og som har sørget for at kommunene blir fattigere, men det har vært i full enighet med Høyre. Min utfordring til Tronvik er:

Er du villig til å vedta kravet om full dekning for oppgaver som blir overført fra stat til kommune nå i et forpliktende kommunestyrevedtak? Er du villig til å utfordre Jens og Erna for å få til dette?

Geir Christensen

Rødt

Løesfeltet, kommunalt vedlikehold og kommunebudsjetter.

Oppslagene i AMTA 16. og 17 januar om Løesfeltet påpeker et viktig problem, men forklarer dårlig hvorfor så lite skjer. Derfor noen fakta:


Kommunen har få boliger – for tiden 124, hvorav to er i så dårlig forfatning at de ikke kan beboes. Med økende boligpriser øker behovet for kommunale boliger. Mange får avslag på søknadene om kommunal bolig og køen er lang.

Kommunen har husleieinntekter på ca 8,5 millioner hvorav ca 4 går til drift og vedlikehold og ca 4,5 millioner er overskudd som går inn i den store kassa. Kommunen har altså stor profitt på boliger som er tildelt på sosialt grunnlag.

Bl.a. Rødt og SV har tatt opp om ikke overskuddet burde brukes til å utbedre de kommunale boligene, bl.a. på Løesfeltet. Et forslag om dette i kommunestyret 6. september ble nedstemnt av partiene AP, H, Frp, V og KrF.

Et nytt forsøk på å sette av en million ekstra til vedlikehold i budsjettet for 2013 fikk i desember bare Rødt sine stemmer.

Mangelen på oppussing og vedlikehold skyldes ikke bare vrangvilje. Kommunene er fattige og staten rik. Fordi staten pålegger kommunene stadig mer av velferdsordningene og fører ikke tilsvarende andel av skattepengene tilbake til kommunene. Feige kommunepolitikere som er mer loyale mot sine stortingspartier enn mot innbyggerne snakker ikke om dette. De velger heller å lukke øynene å kutte i vedlikehold for å kortsiktig slippe å kutte så mye i helse- og sosialtjenester eller i skole og barnehagetilbudet. Slik har kommunenorge opparbeidet et oppussingsbehov på mange hundre milliarder kroner. Det kommer til å slå ut i et dramatisk kutt i velferdstjenester – dersom vi ikke får et politisk opprør mot statens nedskjæringspolitikk. Derfor fremmet Rødt følgende som verbalforslag i budsjettdebatten:

«Full dekning for oppgaver som blir overført fra stat til kommune.»

Begrunnelsen var som følger:

Kommunestyret konstaterer at fratrukket lønns- og prisvekst og forventet befolkningsøkning øker kommunens skatteinntekter og overføringer fra staten med ca. 7 millioner fra 2012 til 2013. Dette skal dekke kostnader for tiltak som staten har overført til kommunene eller pålagt kommunene og økte kostnader som følge av endringer i befolkningssammensetningen.

Nesodden kommune, går i likhet med de fleste kommuner i betydelig underskudd på samhandlingsreformen direkte.

I tillegg blir en rekke tilbud i spesialisthelsetjenesten nedlagt og overlatt til om kommunene kan skaffe til veie nye tilsvarende tilbud. Bl.a. gjelder dette rehabilitering, tilbud til parkinsonpasienter, fysioterapi i varmebasseng osv.

Barnehagetilskuddet som nå er lagt inn i ramme bygger på de som har lovfestet rett, samtidig som kommunen må betale for barn uten rett som taes opp i private barnehager.

Kommunen får også fremdeles regningen for en rekke reformer hvor staten har overført ansvaret til kommunen.

Kostnadene som følge av økende antall eldre er betydelige.

Totalvirkningen av denne situasjonen er at kommunen ikke er i stand til å opprettholde velferdsnivået for innbyggerne, men må skjære ned på en rekke områder. Kommunesektoren er det området i nasjonaløkonomien som sakker mest akterut. Vi ber regjering og storting snu denne tendensen og sørge for at kommunene klarer å møte de økende behovene for velferdstjenester på minst like høyt nivå som før. Vi vil særlig kreve at:

- Samhandlingsreformen fullfinansieres også i forhold til oppgaver som spesialisthelsetjenesten nedlegger og nødvendige forebyggende folkehelsetiltak.

- At kommunene får økt ramme slik at barnehageplass for alle førskolebarn som ønsker det får dekning.

- At vedlikeholdet av kommunal eiendom kan drives forsvarlig.

Dette forslaget ble også nedstemt av AP og H i felleskap. (14 mot 17 stemmer).

I steden fikk AP flertall for et vedtak om å utrede et vedlikeholdsfond. Vel og bra, men verdiløst uten penger. Rødt frykter det er nok en runde på den velkjente APmetoden med å gi inntrykk av å ville løse saker og å fremme innholdsløse vedtaksforlag uten å gjøre noe praktisk.

Spørsmålene til Nina Sandberg og AP er:

Hvor mye penger vil dere foreslå inn i vedlikeholdsfondet? Hvor skal dere ta disse pengene fra?

Inntil de kan svare på dette vil nok Løesfeltet og andre kommunale boliger råtne på rot mens tungetalen fortsetter i politikken.

Geir Christensen

Rødt

De revolusjonæres utfordringer i Norge

Et forsøk på analyse ved inngangen på 2013.  Dette er en kladd som jeg svært gjerne vil ha kommentarer og synspunkter på.

Verden foran katastrofene.

I drøyt 20 år har kapitalismen hatt full kontroll over alle maktsentra i verden. Nesten alle land og markeder er åpne for finanskapitalen. Nasjonale skranker blir bygd ned i hurtigtogsfart. Ingen makt kan motsi internasjonal finanskapital uten å forvente seg bombekrig og terror.

Nesten straks synes konturene av at kapitalismen er i ferd med å nå sine grenser. Miljøkrisene og «finanskrisene» varsler om store sammenbrudd. Ødeleggelsen av kloden akselerer. Mesteparten av verdens «velferdsstater» er under full nedbygging. Hva er de store krisene?

• Overproduksjon og profittkrise. Mangelen på sammenheng mellom produksjonsevnen – som stiger til uant nivå – og konsum som ikke øker særlig – skaper vansker med å skape profitt. Den økende mengden spill/finansakrobatikk og bobler suger enda hardere på profitten som jo alltid kommer fra produksjon.
• Miljøkriser på løpende bånd. Noen av de katastrofale for menneskenes muligheter for å overleve på kloden vår. Les f.eks: Pål Steigan: Sammenbruddet (http://www.facebook.com/pages/Sammenbruddet/255637734461527)
• Menneskelig nød. Våre 2 milliarder fattigbønder har kapitalismen ikke bruk for. Massearbeidsløsheten sprer seg i den industrialiserte verden.

Norge kommer ikke til å forbli noen lykkelig øy i denne prosessen som nå pågår. Angrepene på arbeidsfolk kommer på sikt til å bli like brutale her. Uten å ta makta fra finanseliten (konkurranse, eiendomsrett, diktatur) og etablere en stat bygd på økologisk og menneskelig bærekraft og med kollektive løsninger vil vi få en lang brutal nedgangstid. Denne innsikten når etter hvert mange mennesker. Stadig flere ser systemendring som tvingende nødvendig. Hvorfor er det da nesten ingen diskusjon om hvordan slike grunnleggende samfunnsendringer skal la seg gjennomføre. Hvorfor er organisasjoner som kaller seg revolusjonære nesten tomme for revolusjonære perspektiver?

2020: Kapitalmakt økonomisk og militært, men ellers kaos og oppløsning

I deler av verden går statsdannelser mot oppløsning og kaos. Ressursene kontrolleres av imperialistiske stater med baser, bombefly, droner og annen terror. Vil dette systemet spre seg? Med stadig flere svake/underdanige land og områder med bare kaos? Lokalt: Vil EU gå i oppløsning? Hvordan vil de internasjonale selskapene da utøve kontroll i Europa?

Norge er under sterk utvikling som imperialistisk, terroristisk stat. Mens vi gråter over tapene etter terroren mot regjeringsbygget bomber vi gladelig regjeringsbyggene i Libya. Og dreper kontordamer, resepsjonister m.m. uten å engang diskutere om det er vår rett? Men vi er små. At kapitalen i EU, Russland og USA vil la oss beholde oljen, gassen, fisken, vannkrafta og andre ressurser i fred er tvilsomt. Det er alltid land som er rike på naturressurser som blir ranet sterkest og oftest. Uansett hvilke kapitalistgrupper som kontrollerer ressursene er det nokså sikkert at å dele godene med 5 millioner innbyggere ikke er aktuelt. Vi kan forestille oss sterkere og mer brutal maktutøvelse. Nedbygging i enda raskere tempo av handlingsrommet til folkevalgte organ og et reelt diktatur som får håpløsheten til å synke inn . Samtidig blir sjåvinistiske krefter bygd opp slik at vi får indre konflikter. Vi så tendensene i debatten om rom-folket i sommer. Mere konflikter, mer angrep på de svakeste.

Spådommer om framtida – som dette – blir alltid feil. Alt vi tenker slår ikke til, og mye klarer vi ikke å forestille oss. Men Norge omdannes raskt foran øynene våre. Etter 66 år med oppgang kan vi vont forestille oss noe annet. Men noe helt annet og ganske mye mer brutalt banker på døra.

Hva skal revolusjonære gjøre oppe i disse framtidsperspektivene?

På et vis er svaret lett: Vi kan finne fram de gamle skriftene om opprør og revolusjon. Studere marxismen og erfaringene fra Sovjet, Kina m.m. Kaste oss ut i klassekampen og starte arbeidet med å bygge opp partiet og enhetsfronten.

Samtidig er det vanskelig. Det er endrede vilkår. Krisene er annerledes, dypere, mer globale og økologiske. Klasseforholdene er endret. Vi får et mindre og sterkere monopolborgerskap, men et større vedheng av mennesker som nærer seg av restene/avfallet fra vår imperialistiske virksomhet. Vi får foreløpig dype skiller mellom den velfødde delen av arbeiderklassen og de fattige ytterkantene som liberaliseringen har utviklet. . Men hvor lenge? Prosessen mot å gjøre organisasjonslivet løsrevet fra medlemmene har kommet langt. Vi shopper, turistforeninger, fagforeninger og partier etter behov, mens makta ligger hos et lite utvalg av profesjonelle organisasjonsmennesker som i stor grad er avhengig av å ha et godt forhold til makta.

Ideologisk har borgerskapet svært godt grep om hodene til folk. Vårt vestlige terrorvelde blir av folk langt ut på venstresiden oppfattet som «demokratisk» og framskrittsvennlig. Nei til Atomvåpen støtte fredsprisen til verdens største terrorist – USAs president – fordi han formodentlig vil ruste ned atomvåpen-arsenalene. Samtidig med at han setter verdensrekord i opprustning og bruk av «taktiske» atomvåpen kommer sterkere inn i doktrinene.

Analytisk og ideologisk arbeid:

Av utfordringene våre er:

Integrere marxisme og økologi til en helhet
En bedre klasseanalyse av Norge
En bedre analyse av imperialismen i vår tid
En utviklet parti- og organisasjonsteori for det 21 århundre

Utvikle klassekampen

Dette kan selvfølgelig ikke gjøres bare teoretisk. Vi må skaffe oss klassekamp-erfaring og se hvilke instrumenter som virker. Vi som er arbeidsfolk i dette systemet slåss uansett. Hver dag på jobben går det konflikter rundt de sosiale normene som i samfunnet for øvrig. Hva er lov å slenge av dritt om asylsøkere. Hvordan snakker sjefen til deg. Vi må lære både teoretisk og praktisk å smelte dette sammen til en strategi for revolusjon og arbeidermakt. I alle klassesamfunn finnes parallellmakt. Jeg ble veldig sjokkert første gang jeg hørte ledelsen vår i NSB snakke om at nå måtte alle stå på og yte ekstra. Enda mer da vår fagforeningsleder reiste seg å var helt enig. Og helt forvirret da han under kaffen neste morgen erklærte ledelsen vår for tullinger og at jernbanesvette skulle de nok betale dyrt for. Det var før jeg forsto at sjefene hadde sine arenaer som vi ikke alltid utfordret med ord, men ofte i praksis. I lovverket har arbeidsgiver styringsrett, men fagforeninger er i prinsippet parallellmaktorganer som kan begrense mye. En strategi for å utvikle parallellmakten kan vi sikkert få til bare ved å oppsummere hva mange revolusjonære fagforeningsaktivister gjør.

Eksempler: En del fagforeninger har tatt grep om både fagopplæring og etterutdanning. Fått avtaler med arbeidsgiver som faktisk gir de styringsrett her. Hvor mye makt gir det?

Typografene skulle i gamle dager være med på alle nyansettelser. I annonsene stod det ring arbeidsleder eller klubbleder.

• Styrk fagforeningenes parallellmakt/motmakt.

Alle andre folkelige organisasjoner og dugnadskulturer

I tillegg til fagforeninger finnes det en hærskare av interesseorganisasjoner, solidaritetsforeninger, støttegrupper, foreldreforeninger, osv. Svært mange av disse er basert på å utvikle velferdstilbud for folk. Mitt tyngste tillitsverv hadde jeg i loppemarkedskomiteen for Nordre Nesodden skolekorps. En frivillig organisasjon til formål å skaffe barna musikkunnskap og musikkglede. Hvor mange timer jeg brukte på loppehenting vet jeg ikke, men disiplinen blant foreldrene i skolekorpset var jernhard – langt sterkere enn jeg noen gang opplevde i AKP.

På Nesodden har vi med hell mobilisert velforeningene (huseierforeninger!) til kamp mot privatisering av snøbrøyting m.m.

Dugnadskulturen i Norge står i grunnleggende konflikt med kapitalens salgsbehov og styringsform. Mange steder kan vi her utvikle parallellmakt som kan utfordre bestående kapital- og politikermakt. Som kan spille en rolle når kommunal velferd blir forsøkt avviklet eller bryter sammen. Som kan skape en egen økonomi med egne byttesystemer og velferdsvirksomhet når vi får massearbeidsløshet.

- Hva trenger vi å utvikle av parallellmaktorganisasjoner?

Sosiale normer

Mye av klassekampen handler om sosiale normer. I Europa kastes folk ut av leilighetene sine slik at områder ligger øde mens folk bor på gata. En viktig norm er da at leiligheter ikke skal stå tomme. De som har stått tomme mer en et halvt år er det rett å rimelig å okkupere av de som trenger dem. Hva slags organisering skal til for å få til dette? Folkelige bevegelser endrer samfunnet med føttene. Det var en lang vei fra fagforeningene på bl.a. Akers Mekaniske fikk tvunget fram en ordning med verneombud til Arbeidsmiljøloven ble landsdekkende. Abortloven (selvbestemt abort) er ikke noe annet en en legalisering av den praksisen som allerede hadde utviklet seg i «nemndene i løpet av 60-tallet, i følge Store Norske leksikon. Kvinnebevegelsens store seier.

Det er her en revolusjonær bevegelse må legge kreftene.

Framtidstro

Skal klassekampen utvikles konstruktivt er det nødvendig med en visjon om et samfunnssystem som kan løse trøbbelet kapitalismen setter folk i.

Teorien finnes – og heter kommunisme, med sosialisme som overgangssamfunnet.

Forsøk er gjort i noen svært fattige land. De oppnådde etter min mening fantastiske resultater, men de bukket under pga indre svakheter som ble svært store under et ekstremt ytre press fra en aggressiv imperialistisk omverden.

Kapitalismen brukte nesten 500 år fra de første kapitalistiske bystatene oppstod til kapitalismen ble et dominerende samfunnssystem. Hvor mange forsøk og eksperimenter som ble gjort har jeg ikke tall på. At sosialismen på første forsøk faktisk klarte å utfordre kapitalismen helt grunnleggende er oppsiktsvekkende. At første forsøk ikke lykkes er nærmest en selvfølge. Men kunnskapene, på godt og vont, er gull verd.

Massiv imperialistisk propaganda har satt disse forsøkene i diskreditt for å hindre folk i å lære av de og for å se på kapitalismen som evig og uforanderlig. Det finnes ingen enkel oppskrift på hvordan vi skal møte denne massive propagandaen på. Vi må faktisk stå opp og snakke om hva de fikk til(arbeid, sosial sikkerhet, utdanning, helse, velferd), og vi må ha analyser av hva som gikk galt(folkelig engasjement, drivkrefter for utvikling, styringssystem).

- Grunnleggende er å lære av disse forsøkene.

Parlamentarisk arbeid.

I Norge styres all politisk virksomhet mot å påvirke makta og mot parlamentariske organer. I Norge bestemmer kapitalen og parlamentariske organer er nyttige redskaper for å legalisere deres beslutninger. Vi har de så lenge det passer og det å gjøre kompromisser med folkelige krav er fornuftig. Det er et blindspor å tro at maktforholdene kan endres gjennom parlamentariske organer. De er sikret mot overraskende endringer av maktforhold i alle bauger og kanter. Allikevel er arbeid i disse organene en nødvendig del av en revolusjonær strategi. For å få til to ting:

• Avsløre kapitalismen og parlamentets udugelighet slik at støtten til å erstatte dem med demokratiske organer som har virkelig makt over samfunnsutviklingen vokser.
• Å bruke posisjoner i parlamentariske organer til å støtte opp klassekampen slik at «parallellmakt»-organisasjoner vinner kamper og får større makt.

Jeg ser ingen grunn til å støtte noen som går inn i folkevalgte forsamlinger for å kunne forandre samfunnet derfra. De ender med lovmessig sikkerhet opp som SV – som forsvarere av kapitalismen og dens maktorganer som Verdensbanken, NATO, WTO osv

Samordning og partiteori

Klassekampen pågår i Norge som i alle klassesamfunn. (Jeg spår at den vil tilta i styrke ettersom kapitalismen blir råere og mer desperat.) Men den er spontan og planløs. Vi trenger sterkt en kraft som stiller seg oppgaven å gi den retning og styrke. Ingen venstresideorganisasjoner av noen størrelse prøver på det . Det er det tragiske med tilstanden i Norge nå. Jeg utfordrer alle revolusjonære til å gjøre dette til sitt sentrale prosjekt. Det finnes nok av oppgaver å gå løs på. Det vil ta tid å samle de revolusjonære kreftene, men alle kan bidra med sine kunnskaper og analyser. Og du kan vurdere om arbeidet du gjør passer med en målsetting om å utvikle en slik kraft. Det finnes få steder som prøver å organisere noe slikt. Jeg kommer tilbake med å se på norsk «venstreside», men tåken er nokså tykk. Allikevel er det mange rom for å starte med oppgavene. Hva kan du bidra med?

Geir Christensen

De ubesvarte spørsmålene

Ett år etter ordførervalget og fjerningen av retten til folkeavstemninger:

 

Demokrati betyr dirkete oversatt fra latin folkestyre. For noen av oss betyr det at det er folket/velgerne som skal bestemme. Vi som folkevalgte er bare velgernes redskap og kan aldri heve oss over velgernes dom.

For andre er ordet «demokrati» noe man pynter seg med i festtaler, men ellers i hverdagen ikke tar så nøye med hvordan man praktiserer. . Det er for eksempel vanlig å snakke om valg og folkeavstemninger som legaliseringsinstrumenter. Altså en måte å få legitimitet til beslutninger som økonomiske maktsentra eller politikere allerede har tatt i lukkede rom.

Ved kommunevalget for et år siden hadde vi folkeavstemning om ordfører. Christian Hintze Holm vant valget soleklart.

AP, H, Frp og V brukte sin makt til å sette ordførervalget til side å trumfe gjennom en annen ordfører. Ingen av disse har noen gang besvart spørsmålet om med hvilken rett de kan overprøve folket i valg. Heller ikke sier de hvorfor de vil nekte folket gjennom folkeavstemninger å bestemme der hvor det er tvil om politikerne er i takt med folkemeningen.

Skal folket ha makt må det ha innsyn i hvordan sine representanter tenker. Det krever at spørsmål blir besvart og besvart ærlig.Ingen av de som overprøvde velgerne har forklart hvorfor de mener å ha rett til å gjøre dette.

Først når de gjør det kan debatten om demokrati komme i gang. Først når den debatten er ført kan sårene som overgrepet mot velgerne i fjor skapte, begynne å leges.

Arne O Sørby (sist i AMTA 10/12) og Anita Mydland velger isteden å komme med sterke angrep på en av de som gir uttrykk for sinne mot overgrepet. Med slike angrep forsterker de sårene som Nesoddsamfunnet er påført.

Dere utfordres derfor også til å svare på det grunnleggende spørsmålet:

Har noen rett til å overprøve velgerne i valg og i tilfelle hvorfor og hvordan? Ordførerovergrepet vil ligge som en verkebyll helt til disse spørsmålene er godt besvart. 

Geir Christensen
Rødt 

 

Statlig og privat rikdom - kommunal fattigdom.

Nesodden kommune går med underskudd i 2012 og leverer et budsjett for 2013 som ikke er realistisk.

 

Hjemmetjenestene går 10 millioner i underskudd p.g.a. at det er flere som får hjemmesykepleie med mer, etter regler som kommunen er forpliktet til å følge.(Lovfestede rettigheter) Tilbudet er langt fra luksuriøst. Rådmannen plusser reelt på 3 stillinger i 2013 og håper det beste.

Boliger med bistand går med 4,5 millioner i underskudd i 2012 og rådmannen øker bemanningen med ett årsverk og håper det beste.

Sykehjemmet sprekker med 4,5 millioner pga flere innleggelser enn kommunen har planlagt, selv om vilkårene for å komme på sykehjem er vesentlig tøffere enn for få år siden.

 

Skole og barnehagesektoren sprekker, mest p.g.a. at de praktisk talt ikke har hatt vikarbudsjett. Rådmannen plusser på halvparten av sprekken i 2013 og håper det beste.

 

Miljøtiltak er strøket av dagsorden. De 250 tusen årlig til å sette kommunens egen klima og miljøplan ut i livet er borte. Midler til planlegging av gang- og sykkelveier ute, osv.

 

Vedlikehold av kommunale anlegg og boliger blir prioritert så lavt at vi kan se for oss voksende rehabiliteringsbehov. En nokså dum måte å «spare» på.

 

Kommunen prøver å kutte utgifter over alt hvor det går an for å komme i balanse, ofte med dumme virkninger. Å avslå helsetilbud helt til det blir så stor krise at kommunen må gå inn, fører ofte til at hjelpebehovet øker. Det blir å spare på kronene og la millionene fly.

 

Vil vi ha det slik, eller vil vi ha velferdstjenester hvor du kan få rimelig standard og rimelige vurderinger som tar vare på hele mennesker, ikke bare lovtolkninger slik at ikke noe overstiger minimumskravene? Dette handler debatten om kommune- og statsbudsjett om.

 

Ordfører Nina Sandberg jublet over at kommunen fikk økt sine inntekter med ca 50 millioner fra 2012 til 2013 og lovpriser de rød-grønne for det. Men skraper vi bak de store talls lov og ser på realitetene er det som følger:

-30 millioner er bare til dekning av lønns- og prisvekst. (Inflasjon)
-13 millioner går med til økt befolkning. (Hvis vi vokser med 1,25% som planlagt – mer vekst tar mer. Flere mennesker krever større budsjett hvis like mye velferd skal finnes pr. Innbygger)
-Realveksten er altså ca 7 millioner, og det skal dekke alle kostnader ved oppgaver som staten har overført fra statlig ansvar til kommunen.

 

Bare samhandlings-reformen betyr store direkte kostnader for kommunen som er «lovet» fullfinansiert, men som sprekker allerede år en. I tillegg kommer en rekke indirekte kostnader som følge av at spesialisthelsetjenesten avvikler tilbud. I tillegg vokser kostnadene på gamle reformer enda. En stor del av kostnadsveksten i helseområdet kan tilskrives oppgaver kommunene har fått tilført fra staten. Langt mer enn de 7 millionene vi har som «realvekst» i budsjettet.

 

Rødt ønsker en tydelig melding fra Nesodden kommune til staten om at de oppgavene vi blir pålagt å overta fra staten blir fullfinansiert slik at vi kan opprettholde et forsvarlig nivå på velferdstjenestene og unngå den kommunale fattigdomsfella.

 

Så langt møter vi liten støtte i kommunestyret for dette. Det ser ut som høyrepartiene ønsker mindre kommunal velferd og i isteden erstatte det med private ordninger. Og at AP lokalt er så nesegrus i sin støtte til den «rød-grønne»regjeringen sin høyrepolitikk at de er villig til å ta jobben som kuttister. For en bedriftsøkonom vil jo velferd alltid være«unødige» utgifter.

 

Geir Christensen

Rødt

Løesfeltet og kommunalt vedlikehold

Forfallet på de kommunale boligene på Løes-feltet har blitt kommentert av mange. Hvorfor kommunen ikke pusser opp og vedlikeholder til akseptabel standard er vanskelig å forstå. Så vidt jeg vet har kommunen et overskudd på sine boliger på ca 4,4 millioner årlig. Dette overskuddet brukes ikke til å holde boligene i orden, men går inn i kommunens vanlige driftsbudsjett. Forslag fra SV og Rødt om å bruke overskuddet på kommunale boliger til vedlikehold ble nedstemt i kommunestyret tidligere i høst.

Rådmannen har i sitt budsjett avsatt sedvanlig sum til vedlikehold og ekstraordinært en million til oppussing av to boliger. Ingen satsing som kan få opp standaren på et akseptabelt nivå generelt og på lang sikt. Rødt foreslår en million ekstra til vedlikehold av kommunale boliger årlig, slik at kommunen etter hvert kan øke standaren. Heller ikke dette ser ut til å få noen særlig støtte.

Forfalne kommunale leiligheter ser altså ut til å bli politisk støttet av et solid flertall med AP og Høyre i spissen.

 

Geir Christensen

Rødt

Et spark bak til småbarnsforeldre

Etter at Høyre og AP trumfet gjennom nedleggelse av Blomsterveien barnehage har begge partiene hatt behov for å gi inntrykk av å være opptatt av å skaffe barnehageplasser til de mange i som står i barnehagekø. Elmenhorst sa i AMTA 18/9 at Høyre vil "ta tak" "sjekke behov" og "finne gode løsninger" . Rett etterpå var Henrik Thune ute i AMTA og meldte at AP er svært oppsatt på å finne løsninger slik at alle ettåringer får plass.

Rødt fremmet interpellasjon om å gjennåpne Blomsterveien i oktober. Både Høyre og AP stemte mot. Nå foreligger budsjettforslagene for de to partiene. Ingen av dem har en krone ekstra til å skaffe plasser. Ingen nye barnehageplasser er planlagt åpnet før i 2015. De neste to årene vil det altså bli vanskeligere å få barnehageplass ettersom tilbudet står stille og antallet barn vokser med tilflyttingen til Nesodden. I 2015 vil nye avdelinger på Sunhagen ta unna for befolkningsveksten, men ikke mer, etter rådmannens forslag

De to partiene, som har flertall i kommunestyret snakker altså ikke sant når de sier de vil løse løse problemene til de som står i barnehagekø. Vedtaket om at det er en målsetting at alle barn skal få plass fra fylte ett år er ikke verdt papiret det er skrevet på så lenge disse to partiene regjerer sammen.

Hvorfor er det for mye å forvente at du får barnehageplass når du trenger det?
Geir Christensen
Rødt

Det er helt stille

Her er Mads  Gilberg sin nattlige rapport fra Gaza:

Klokka passerte akkurat midnatt, døgnet etter våpenhvilen trådte I kraft.

En hane galer. Den gir seg ikke. Kanskje den er døgnvill? Etter ukelang, tung bombing er de fleste biologiske alarmsystemene i ulage. Kanskje denne nattas uvirkelige stillhet forvirrer hanens klokke?

Jeg kjenner stillheten som en svalende bris, et lindrende pust av lettelse. Kroppen har roet seg og adrenalinet har trukket seg tilbake til sitt vante lager i binyrene.

Nå sover kanskje alle? Alle Gazas barn med skrekkbildene og de uforståelige lydene etset inn i hver sansende celle, kanskje for alltid. Alle kvinnene med hjerter fylte av angst for sine, elle de nye enkene og de barnløse, mødrene til de 43 drepte barn og unge. Kanskje sovner også de over 400 skadde barna, de på sykehusenes overfylte sovesaler og de som er sendt hjem fordi det ikke var plass. Kanskje sovner de fra smerte og kvalme, fra angsten og gråten. Med halvåpne munner, på barns vis, slik våre trygge unger sover når vi ser til dem i våre stille netter.

Kanskje sover de utmatta ambulansearbeiderne og de unge frivillige som med dødsforakt kjørte ambulansene inn mot ruinene før støvet fra bombeeksplosjonene hadde lagt seg. De erfarne og uerfarne, som bar det de kunne finne av de 165 drepte menneskene, noen uten hode, armer og bein, noen forkullet, stivnet i groteske positurer, noen knapt pustende i livets siste minutter. Kanskje sover de nå, disse fryktløse livredderne, kanskje har de hengt av seg de blodstenkte uniformene og tatt på seg en nyvasket, duftende fotsid arabisk nattkjole i krisp, hvit bomull og lagt seg tett inntil sin ektefelle som knapt har pustet ett rolig åndedrag på en uke, fylt av angst for å miste. Kanskje har de sunket ned i den dypeste søvnens barmhjertige glemsel, uten marerittbildene – og lydene.

Jeg lytter igjen. Jeg hører ingen droner. Vepsen med det onde, blinde øyet har landet. Jeg hører ingen lyder. Ingen! Ingen ambulansesirener. Ingen høye rop. Ingen voldsomme drønn. Ingen skrik. Det drypper stillhet. Slik stillhet som Ole Lukkøye kom med når han dryppet lunken melk i øynene våre da vi var små, dråper som fikk oss til å sovne, sa de voksne. Nå drypper stillheten fra Gazas nattehimmel, ikke drønn og død.

Jeg gikk en sein visitt på «Male Surgical Ward» i tredje etasje på Shifa for to timer siden sammen med dr. Awad, en erfaren kirurg og venn. Vi hilste på flere av de mange krigsskadde som fyller alle avdelingene på kirurgen. Rommene er overfylte av pasienter og familiemedlemmer som passer sine skadde, sover på golvet og hjelper så godt de kan. Det kan de.

Nimer (43) som lå på et tre-mannsrom med broren ved sin side. Familiens hus i Nasser-distriktet ble bombet. Fem familier med over 40 mennesker ble husløse. Flere ble skadet. Nimer fikk multiple splintskader i buken. En hastig laparatomi (bukåpning) reddet livet hans. Det kirurgiske teamet sydde splintenes bløende revner i lever, bukspyttkjertel og magesekk. Blødningene stoppet. Dren innlagt. Antibiotika og væske gitt. Anestesiteamet våkent tilstede på sin side, minutt for minutt

- Jeg har vondt, men jeg kan gå oppe nå,
Alhamdulillah, gudskjelov, sier han.

　- Jeg er veltrent siden jeg jobber som lærer på idrettsfag på Islamic University i Gaza City. Det hjelper med god fysikk.

- Men hvor skal dere bo nå? Spør jeg.

- Vi må bare ordne det. Nå bor vi hos slektninger. Vi må holde sammen, mer vet jeg ikke.

Han er stabil og afebril. Minimalt på drenene. Riktig prioritering. Rask, livreddende og vellykka kirurgi. Broren er bekymret.

- Han har mye vondt.

- Epidural? spør jeg dr. Awad.

- Vi har ikke mulighet. For liten kapasitet nå. Vi har heller ikke rukket å innføre det. Vi blir avbrutt av bombekampanjene og har nok med å overleve og ta vare på pasientene våre.

Vi går videre til Mahmod Foad Abo Zoor (17). Han ligger ved vinduet omgitt av to yngre fettere. Han ble truffet av splinter som rev opp deler av leveren og magesekken da familiens hus i Zeitun i utkanten av Gaza by ble bombet av israelske regjeringsstyrker. Fire familiemedlemmer ble drept, 24 skadd. Jeg har allerede rapportert om de fire alvorlig hodeskadde søsknene hans fra intensiv. Hanadi (12) og Foad (5) er evakuerte med ambulansebil sørover til Egypt, Fatima (11) er på avdelingen og Mohammed (8) er fortsatt på intensiv, i koma men ute av respirator.

- Jeg har vondt, men det går bra, sier han stille mens han ser på meg med et fast blikk. Brødrene trekker opp den tradisjonelle som er nattkjolen hans for å vise meg. Ham har en lang bandasje i midtlinja.

- Splintskader han også, sier dr. Awad - Venstre nyre ble fjernet og leverriftene sydd. Han kan reise hjem i morgen, det er fjerde postopeative dag.

Hva vet han og småbrødrene om søsknenes framtid – alle fire med alvorlige – tidels svært alvorlige – hodeskader? Hva vet han om bombene som traff hjemmet hans? Hva vet han om årsaken? Vet han at israelske generaler sa de skulle bombe Gaza - landet hans – «tilbake til middelalderen»? Vet han at Vestens regjeringer – også min regjering – hele tiden har ropt om «Israels rett til å forsvare seg»? Vet han at ingen har snakket omhans og hele Abo Zoor-familiens rett til grunnleggende trygghet, beskyttelse og respekt? Vet han det? Vet han hvorfor huset hans ble bombet og familien nær utryddet?

Jeg orker ikke spørre.

Men dagen i dag var også en gledens dag. Nattas feiring av våpenhvilen fortsatte i dag, om enn i andre former. Gatene ble igjen fylt med mennesker, butikkene åpnet og markedene summet av travelhet. På ærverdige gamle Marna House der jeg nå har tatt losji er det en vakker hage-kafe. Den har vært tom, men i dag fyltes den raskt av unge og gamle palestinere. Samtalene gikk høylytt, vannpiperøyken lå tjukk som tåke. Latteren satt løst. -
Mabrok! hilste alle, gratulerer! – Hatta nasser, sa mange, det ble seier. Enorm lettelse også på sykehuset. Vi faller hverandre om halsen, kyssing og klemming på arabisk vis. Flokkene av hvileløse fotografer og TV-team er forduftet, fuglene fløyet til neste «hotspot», neste krig, katastrofe eller tragedie.

«Sov nu barn och sov soldater, vi er venner og kamerater», sang Monica Zetterlund. Jeg skrev det samme i januar 2009, for tre år siden. Jeg lengtet etter signaler om et felles grunnlag, noen menneskelige følelsen alle har, savn, redsel, omsorg, Midt-Østen-korrespondent Jørgen Lohne i Aftenposten hadde et oppslag i ettermiddag på aftenpostens.no under overskriften «Lettede israelske bakkesoldater drar hjem». Han intervjuer israelske reservesoldater som pakker sammen. – «Fint at det er over, selvsagt», sier sersjanten Eithan fra Tel Aviv, som ser frem til å komme hjem til familien og jobben som innkjøpssjef for et stort selskap. Men han presiserer at det her ikke er snakk om hva man personlig ønsker eller ikke ønsker, bare å gjøre sin plikt.

Kanskje skulle flere snakke om hva man personlig ønsker når det stilles krav om å gå til krig? Kanskje skulle folkene snakke sammen, over hodet på politikerne og profitthungrige våpenprodusenter, når våpen skal brukes til ødeleggelse og død, til dødbringende angrep mot sivile samfunn? Snakke mer om politiske løsninger enn å adlyde orde.

Øyelokkene er tunge nå. Jeg sovner.

Takk for følge. Det var fint å få snakke til dere disse nettene. Så får dere ta mine små noter som det de er: Betraktninger og følelser i utkanten av lyskjeglen, i den ettertenksomme timen etter forferdelse og innsats. Ufiltrert og nakent. Men jeg fastholder dette: Detmå finnes politiske løsninger. Vanviddet kan ikke fortsette. Det truer oss alle.

Gazas barn – alle Palestinas barn - kan ikke fortsatt bøte med blod, liv og framtid for at Israel skal ekspandere og holde et annet folk okkupert, under en militær og politisk jernhæl. Ingen barn, verken her eller i Israel eller i andre okkuperte konfliktområder i verden skal ha det slik Gazas barn har det og har hatt det i tiår på tiår.

Nå galer jaggu hanen igjen. Kanskje skal alt bli som før – stille netter og hanegal ved soloppgang. For alltid. Måtte Gazas hardt prøvde barn få oppleve akkurat det.
Gaza City, Gaza, okkupert Palestina, 23.11 2012 kl 01:11

Mads Gilbert

Boligsosial handlingslammelse

Kommunens boligsosiale handlingsplan er nå lagt ut til høring. Planen har mange gode beskrivelser av problemene på boligmarkedet. Men den er nesten uten handling. Kommunestyret sitter så fast i markedsliberalistisk tenking at all handling i forhold til å bygge rimelige boliger utenfor markedssystemet blir uforståelig.

Jeg kjøpte min første 4 roms borettslagsleilighet i 1973 for kr 30 000,- Det var nesten en halv årslønn for meg som var postbud. Dette var en leilighet bygget som en del av det boligsosiale handlingsprogrammet som fantes den gangen og gjorde det mulig for en enslig 21åring å handle seg en romslig leilighet. På 80tallet ble den sosiale boligbyggingen avskaffet og erstattet av et (u)fritt marked. Propagandaen for mere marked er som oftest at konkurranse gjør varer billigere. Nå ligger boligprisene for de billigste leilighetene på Nesodden på ca. 2 millioner, eller om lag 6 ganger årslønna for et postbud. Det (u)frie markedet har altså 12doblet inngangsbilletten til boligmarkedet. Resultatet er at minst et stort mindretall, muligens et flertall, av dagens unge aldri vil ha mulighet til å kjøpe sin egen bolig. Resultatet er at å bo har blitt den mest tyngende utgiften for folk flest og den absolutt største enkeltårsaken til fattigdom i vårt rike land.

Årsaken er ikke bygge kostnadene. Byggevareindeksen har ikke steget mer enn andre priser og lønningene til bygningsarbeidere har sakket akterut i lønnsgaloppen. Hvor ligger den voldsomme kostnadsveksten?

• Tomtekostnadene har gått til himmels pga. tilflyttingspresset rundt Oslo og monopolsituasjonen til de store tomteeierne som kan styre markedet.
• Spekulasjonsprofitt til utbyggere. Den ikke ukjente Gjeldsen sier offentlig at han forventer seg 40 % årlig avkastning på sine investeringer i eiendom.
• Rentekostnadene. Bankene har fått rett til å flå de fattigste (usikre betalere) og selv fastsette rentenivå.
• Offentlig skatter og avgifter. (Boliger innenfor husbankstandard var fritatt for skatt før men må nå betale 25 % moms)

Mye av dette er statlig politikk, men kommunen har faktisk et stort spillerom. Rødt sine forslag er:

• Det lages program for å bygge 300 billige boliger utenfor markedet fram til 2020. Delvis som kommunale utleieboliger og delvis som husleieregulerte borettslag. Tildeling gjennom kommunen. Prisnivået må være slik at kommunalt ansatte på minstelønn med egenkapital på kr100 000,- kan kjøpe/leie og samtidig ha livsmidler i følge SIFOs normer.
• Rådmannen bes legge fram forslag til pilotprosjekt ala Kløverveien med anslagsvis 50 boenheter våren 2013. Boligene beregnes ferdig i løpet av 2015.
• Det bygges 100 trygdeboliger utenfor markedet fram til 2020. Kommunalt eide boliger og husleieregulerte borettslag, men alle styrt gjennom kommunal boligtildeling.
• Rådmannen legger fram prosjekt om omsorgsboliger på Fagerstrand våren 2013. Boligene planlegges ferdig i 2015.
• Planlegging av boliger for autister på E-verkstomta starter umiddelbart. Skoklefallåsen stilles i bero.
• Øvrige særlige behov for omsorgsboliger utredes i løpet av 2013.

Er det politisk vilje til å gjøre noe med boligprisene?

Geir Christensen Rødt

Legevaktvegring - hvorfor?

En utfordring til Christian Hintze Holm

 

Kommunestyret stemte, med stemmene til AP,H og SV, ned forslaget fra Rødt, KrF, V, Frp og MDG om at:

Nesodden kommunestyre har som målsetting å etablere på Nesodden:

- døgnåpen legevakt.
- døgnåpent akuttilbud i henhold til føringene i samhandlings reformen. Tiltaket samlokaliseres og integreres med den lokale legevakten.

I isteden ble det vedtatt å utrede dette spørsmålet som en av flere mulige løsninger. Når vi kjenner kommunestyrets motvilje over år mot oppretting av lokal døgnlegevakt, vet vi hva ytterligere utredninger betyr.

 

Debatten viste også svært tydelige vegring mot å hente legevakten hjem. Høyres gjentok snakket om det store problemet med å få leger til å jobbe legevakt. Argumentene om hvordan dette kan løses, som bl.a. Har stått her i AMTA, forholdt de seg ikke til. «Det gode tilbudet i Ski» ble gjentatt av Vestbye(AP). Men hun og AP var jo som vanlig veldig for legevakt unntatt når de stemte.

 

Argumentene om hvorfor det er både viktig og samfunnsmessig lønnsomt å ha legevakt på Nesodden er det mange som kan forklare etter personlige erfaringer at jeg ikke skal bruke spalteplass på det.

 

Argumentene mot, derimot, er det viktig å prøve å forstå. I motsetning til AP og Høyre kjenner jeg Christian Hintze Holm som en svært ærlig og ryddig politiker, og ber han derfor om å svare på på de synspunktene jeg legger fram nedenfor.

 

Argumentene mot

 

Hovedargumentet hans var før kommunestyremøtet at det kan være vanskelig å få leger nok til å gå i legevakt. Jeg argumenterte for at dette absolutt var et løsbart spørsmål i AMTA 17/8. Mener du fortsatt at dette ikke er løsbart?

 

I kommunestyremøtet tok du ikke opp denne hansken, men snakket i isteden om:

- At det kunne bli vanskeligere å få lege på Nesodden når vi bare hadde en lege på vakt.

Mitt svar: Med en lege på 18 000 mennesker skal det bli vanskeligere å få hjelp enn når du har 2 på over 100 000 som sogner til Ski i dag?

- At det kunne bli færre hjemmebesøk. Feks hvis legen var på Fagerstrand og du ringte fra Fjordvangen.

Mitt svar: Er dette verre enn når den ene Ski-legen er i ytre Enebakk og den andre ikke kan forlate legevaktkontoret i Ski? Avstandsproblematikken gjør at det blir lettere med hjemmebesøk med lokal legevakt.

- At det kunne bli mer transport da mye ikke kan ordnes på Nesodden.

Mitt svar: De som må til poliklinikk på Ski eller til A-hus må reise i dag også. Men alle de som bare trenger en legekonsultasjon – de trenger jo nettopp ikke å reise.

 

Fint om du forfølger logikken her å summerer opp om motargumentene er reelle og vektige?

 

Spørre A-hus om lov?

 

Det er grunn til å kommentere det litt underlige i flertallsvedtaket: «Kommunestyret ber rådmannen utrede mulighet til egen avtale og gå i dialog med A-hus vedrørende øyeblikkelig hjelp døgn på Nesodden?

 

Hvorfor skal det utredes muligheten for? Det er kommunestyret på Nesodden som har ansvaret for å etablere døgnåpent akuttilbud. Vi kan velge å gjøre det selv eller sammen med Follo kommunene et annet sted. Våre kommunestyreavgjørelser har ikke et foretak som A-hus rett til å overprøve. Det ville være et overgrep mot folkevalgte beslutninger. Derimot er både A-hus og Nesodden kommune forpliktet til å lage en avtale om grensesnittet mellom lokalt tilbud og A-hus.

 

Frykter Holm at A-hus vil misbruke sin makt til å prøve å presse Nesodden til et annet standpunkt enn det som er best for innbyggerne våre?

 

Geir Christensen

Rødt

Legevakt: Gjør mangel på leger døgnlegevakt umulig?

Christian Hinze Holm viser i AMTA 11. oktober til at mangel på leger som kan delta er den store hindringen for å få til døgnlegevakt på Nesodden.

 

Hva trenger vi?

 8 leger som jobber en hverdagskveld/natt hver annen uke og deler hver fjerde helg med en kollega skulle dekke behovet. Vi lever i et av landene med best legedekning i verden og i det området av landet som har mest leger. Å skaffe åtte leger til en legevakt-turnus høres på meg ut som en oppgave som man må være politiker for ikke å klare.

 

Helt problemløst er det imidlertid ikke. Det var problemer med den gamle legevakten og mange av fastlegene på Nesodden ønsker ikke å gå legevakt. En årsak er at nesten alle har fulle lister og lange arbeidsdager som det er. Skal det bli kapasitet så trenger vi altså flere fastleger. Vil Holm/SV være med å foreslå dette?

 

Mange fastleger ønsker ikke skift/nattarbeid. Som tillitsvalgt for skiftarbeidere i 30 år vet jeg mye om plagene ved nattarbeid og har i forhandlinger søkt å redusere/avskaffe dette. Men for argumentet om at det ikke går an å drive togtrafikk mellom 8 og 16 har jeg selvfølgelig måttet gi meg. Tilsvarende er det i helsesektoren. Alle fastleger har i sin arbeidsavtale med kommunen en plikt til å gå legevakt (unntatt de over 55 år og gravide/ammende). Holm forutsetter at så mange av våre 17 fastleger (+ nye stillinger) ikke vil respektere den avtalen de har, at det oppstår problemer. Jeg oppfatter våre leger som særdeles ansvarsbeviste. Vil Holm/SV i legevaktdebatten forutsette at fastlegene vil sabotere avtalen sin?

 

Skulle fastlegene ikke kunne dekke all legevakt, står det kommunen fritt å rekruttere legevaktleger fra de flere tusen legene på Østlandet. Ser Holm det som en så vanskelig oppgave å rekruttere leger at vi ikke skal prøve?

 

Øyeblikkelig hjelp

 

Som følge av samhandlingsreformen må Nesodden etablere en øyeblikkelig hjelp avdeling for noen pasientgrupper som trenger overvåking men ikke nødvendigvis sykehusinnleggelse. Nesodden utreder om vi skal ha denne avdelingen her i bygda eller sammen med de andre Follokummunene et annet sted. Etablerer vi dette på Nesodden kreves døgntilgang på leger. Å tenke kombinert her kan skaffe oss både øyeblikkelig hjelp og døgnlegevakt.

 

Start arbeidet:

 

For begge oppgavene trengs flere leger, sykepleiere og kontorhjelp samt undersøkelsesrom. Alt kan lokaliseres på Nesoddtunet. Forutsetningen er at kommunen aktivt jobber for å skaffe til veie de ressursene som trengs. Flere leger som vil jobbe turnus er tydeligvis den største utfordringen. Da må kommunestyret jobbe for det.

 

Følgende forslag fremmes:

• Nesodden søker etter flere nye legestillinger
• Nye stillinger og ny utlysing av gamle fastlegehjemler gjøres med forutsetning at turnus for øyeblikkelig hjelp/legevakt som forutsetning.
• Det forhandles om avtaler både om øyeblikkelig hjelp og eventuelt støttefunksjoner for legevakt med A-hus parallelt.
 

Trenering?

 

Vi frykter at spørsmålet om utredning av øyeblikkelig hjelp bare fungerer som en måte å parkere legevaktspørsmålet til etter 2016. Dersom vi virkelig skal utnytte synergieffektene til å få til begge deler må vi vise vilje nå. Vi oppfordrere AMTAs lesere til å følge med på hvilke partier som jobber for lokal døgnlegevakt og hvilke som bruker alle slags unnskyldninger for å slippe.

 

Geir Christensen

Rødt

Legevakt - hva er egentlig argumentene mot?

Til Amta 26/9 sier ordfører Sandberg: ”Et stort flertall i kommunestyret har, etter gjentatte avveiinger, kommet til at dagens legevaktordning alt i alt sikrer en kvalitet, kontinuitet og bredde i legevakttilbudet som innbyggerne trenger. Argumentene for å beholde den interkommunale legevakten handler ikke bare om at det er vanskelig å rekruttere leger til en lokal legevakt, eller at en egen legevakt blir veldig dyr om den skal erstatte legevakten på Ski. Pasientenes behov er andre og høyere i dag enn da vi hadde en lokal ordning.”

Mindretallet i kommunestyret har gjentatte ganger foreslått gjeninnføring av døgnkontinuerlig legevaktordning på Nesodden, men blitt nedstemt med vikarierende argumenter. Rødt har sammen med andre partier hatt flere underskriftskampanjer for kravet, og fått tusenvis av svar på at dette er noe Nesoddens befolkning vil ha tilbake! Intervjuet med Sandberg er en ny ansvarsfraskrivelse. Oppslaget på samme side i Amta, og en rekke liknende oppslag de siste årene, viser jo klart behovet. Med den nye samhandlingsreformen burde dette være på plass NÅ.

Spørsmål til Sandberg og/eller andre politikere som har trenert dette i årevis:

- Hvilke behov er det befolkningen har som vi ikke kan dekke gjennom lokal legevakt?

 

- Sammenlignbare kommuner som har egen legevakt bruker om lag 5 millioner på dette. Nesodden betaler over 3 millioner for legevakttjenestene på Ski. Er mellomlegget på knappe 2 millioner "veldig dyrt". Er det grunn nok til å gå mot? Må vi regne med større utgifter på Nesodden enn i sammenlignbare kommuner?

 

- Er ikke Nesodden kommune i stand til å skaffe kvalifiserte leger til en legevaktordning?

 

- Ser du/dere ikke at det viktigste behovet er å ha legevakt i nærheten? Det er svært mange som har store problemer med å komme seg til Ski på kvelds- og nattetid.

Vi vil ha døgnåpen legevaktsordning tilbake til Nesodden NÅ!

Rødt Nesodden

Eivnd Reiersen

Geir Christensen

Informasjon til innbyggerne eller hemmelige premisser?

Vi har fått henvendelse fra mange innbyggere som synes det er vanskelig å få ut informasjon fra kommunen. Å hindre folk tilgang til informasjon er en vanlig herkserteknikk som fratar mennesker muligheter til å bruke sine demokratiske rettigheter. (Hvordan diskuterer du med folk som vet noe du ikke får vite noe om)

Også for Rødt er det vanskelig å få ut informasjon fra kommunen. Et eksempel er de 13 spørsmålene vi stilte Rådmannen til boligsosial handlingsplan. F.eks spurte vi om hvordan rådmannen kom fram til at behovet for boliger til unge i etableringsfasen er ca 40 enheter? Dersom det er så få ungdommer som har vansker på boligmarkedet så har jo ikke kommunen så stor oppgave.

Vi fikk langt om lenge svar hvor rådmannen sier:

«Et tall bygget på de erfaringer og henvendelser boligkontoret har fått«

Lett oversatt så har Rådmannen tippet med utgangspunkt i hvor mange som har tråkket ned dørene i kommunen fordi de er i akutt krise. Det gjør det selvfølgelig mye lettere å hevde at rådmannens antakelse er alt for lav og at kommunen må tenke større i sitt boligsosiale arbeide.

Viktigere er reaksjonen fra Høyres Harald Tronvik på spørsmålene Rødt stilte: Han skriver til formannskapet (og AMTA):

«Selv om jeg har en viss forståelse for spørsmålene fra Rødt, så synes jeg de går langt ned i detaljer, særlig med tanke på at planen skal på høring. Et mere prinsipielt spørsmål er: hvor mye kan det enkelte medlem/enkelte parti pålegge rådmannen av ekstra arbeid før saken blir behandlet? Er det ikke formelt sett behandlingen i formannskapet, som avgjør hva man mener er nødvendig av ekstra arbeid/avklaringer?»Han tok saken opp i formanskapet og fikk lovnad fra ordfører om at spørsmålet skulle komme opp i formanskapsmøte.

Her ønsker altså Tronvik en regulering av hva slags informasjon det skal være mulig for partier eller enkeltmennesker å få. I formannskapet har Høyre og AP rent flertall. Skal de få rett til å nekte andre partier eller inbyggere informasjon de synes de trenger for å kunne diskutere/behandle en sak? Skal de gi seg selv myndighet til å beholde informasjon bak lukkede dører?

Rødt ønsker å styrke kommunens plikt til å gi informasjon og å svare på spørsmål fra alle innbyggere. Vi krever av formannskapet at de skjerper inn administrasjonens plikter etter offentlighetsloven samt utvikler en åpenhetskultur slik at alle innbyggere får mulighet til å delta i offentlig debatt og påvirke beslutningene. Det er en selvfølge at poitikere og publikum får svar på spørsmål i god tid før beslutninger taes, slik at grunnlaget for beslutningene blir best mulig. Vi må snu tendensen til mer lukkethet. Var det ikke noen som nylig snakket om mer åpenhet og mer demokrati?

Geir Christensen
Rødt

115 barn i barnehagekø: Hullete fikenblad fra Høyre

Nesodden har nå, straks etter opptaket , 115 barn i barnehagekø. Køen vil øke mye fram mot neste års opptak ettersom ca 20 barn fyller ett år hver måned.

Constanse Elmenhorst (H) skriver i AMTA 18/9 at det var enighet i kommunestyret om en målsetting om at alle barn skal få plass fra fylte ett år. Ingen barn kan tilbringe dagen blant målsettinger. Når Elmenhorst sammen med resten av Høyre og Arbeiderpartiet samtidig vedtok å legge ned Blomsterveien barnehage slik at kommunen så vidt har nok plasser til å oppfylle lovens minimumskrav så betyr abstrakte målsettinger lite.  

Elmenhorst skylder på at rådmannen hadde satt seg ut over kommunestyrets vedtak slik at videre drift ble vanskelig. Det blir sant i det øyeblikket Høyre får kommunestyret med på en kraftig reprimande til rådmannen. Den kommer nok ikke. Rådmannen kunne ikke gjøre noe slikt uten å være sikker på at et flertall i kommunestyret ville støtte ham. Han hadde ganske sikkert fått godkjenning fra ordfører Sandberg (AP) og varaordfører Gudmundsen (H) for dette løpet.

Høyre vil "ta tak" "sjekke behov" og "finne gode løsninger" Hva slags svada er dette?

Blomsterveien barnehage står tom. Den kan ta ca 20 barn så fort det blir ansatt personale. Den kan ombygges til å ta mange flere raskt. Elmenhorst er en dyktig fagperson som forstår hva det handler om. Jeg vil utfordre henne til å være med å fremme følgende interpellasjon i neste kommunestyremøte:

1. Blomsterveien barnehage gjenåpnes så snart som mulig. Senest 1. januar

2. Rådmannen legger fram prosjekt for utbygging av Blomsterveien barnehage så snart som mulig.

Høyre og AP prioriterte ikke å løse de vanskene familiene uten barnehageplass får. Elmenhorst kan ta kampen internt. Flertallet for nedleggelse var på to stemmer.

Geir Christensen
Rødt 

PS: Kommunen har stor mangel på førskolelærere. Det henger nøye sammen med at yrket er et lavtlønnsyrke som betales betydelig dårligere enn andre med tilsvarende lang utdannelse. (Kvinnelønn) Kommunestyret vedtok akkurat å ta 350000 av lønnsreserven for å øke sine egne godtgjørelser. Disse pengene kan vi godt omdisponeres til barnehagene for å skaffe nok kvalifisert personale.