I slett lune, Driva Rødsand?

Driva Rødsand (AP) prøver i AMTA (18/6) å framstå som "ansvarlig politiker" i motsetning til Rødt. Innlegget inneholder beskyldninger om uansvarlighet og populisme fra vår side, men innlegget sier ingenting om hvilke saker Rødt fremmer som hun ikke kan være med på. Men for leserne kan  det er være ganske viktig. Er det legevakt eller fortsatt barnehagegrupper på maks 24 barn, eksempler på vårens uenighet, som vil drive kommunen til konkurs? Hva er  disse forferdelige forslagene som vår kommune ikke kan klare?  

 

Noen enkele påminnelser:

 

Rødt har de siste 6 årene levert komplette budsjettforslag med ofte bedre budsjettbalanse enn det AP har gjort. Når Driva Røsand  påstår at Rødt ikke har regnet på konsekvensene av forslagene våre snakker hun mot bedre vitende. 

Hun tilslører at AP og Rødt er uenige om prioriteringene. AP har bl.a. gått i spissen for prestisjebygg og feite politikerlønninger. Rødt har bl.a. gått i spissen for forsvarlig barnehagedrift, lokal legevakt og styrking av hjemmetjenestene.

 

Kommuneøkonomien 

 

Kommunens anstrengte økonomi skyldes i hovedsak at staten pålegger kommunene stadig flere oppgaver, uten at det følger nok penger med. I 2012 påførte bare samhandlingsreformen kommunen flere 10-talls millioner i kostnader som sykehusene har tatt før. Noe som betyr at det må skjæres ned på innsatsen innfor kommunens tradisjonelle oppgaver. Rødt har tatt til orde for å lage et opprør  mot denne svekkelsen av kommunenes evne til å ivareta velferdsoppgaver. AP(og Høyre) har prøvd å dempe dette ned - antakelig for å beskytte regjeringen mot kritikk. Dette er dypt uansvarlig overfor innbyggerne våre.

 

Rådmannen - eller de ansatte?

 

"..han står ikke tilbake for å angripe Rådmannen og administrasjonen", klager Driva Rødsand, som synes det ødelegger tilliten mellom kommunestyre og administrasjon.  Nå er det ikke alltid rådmenn eller direktører som vet best. Når rådmannen  prøver å øke barnegruppene fra 24 til 28 barn, uten å lytte til de ansatte, foreldre eller legge det frem til politisk behandling, ja så er Rødt med på å lage bråk.  Vi tror at alle de 1200 ansatte i kommunen har svært mye å bidra med.  Når de blir overkjørt av administrasjonen gjør det stor skade. Vi ønsker å ha våre lytteposter i ytterste ledd - hos de som yter tjenestene. Deres oppfattning er viktig for oss. Så får Rødsand ha det hyggelig med rådmannen. Den største sløsingen i vårt kapitalistiske samfunn er at så mange mennesker ikke får bruke vettet sitt. Her har både Driva Rødsand og rådmannen noe manglende innsikt.

 

Mange demonstrerer for helheten...

 

Ingen går i fakkeltog for helheten, skriver Rødsand. Det er forskjell på helheten og å redde APs budsjett. Når det demonstreres f.eks mot miljøgifter som Round-up i kommunestyret, er det en demonstrasjon mot å spre miljøgifter som kortsiktig sparer oss for arbeid, men på lang sikt truer vår genetiske bæreevne. Når foreldre demonstrerer mot å redusere kvaliteten i barnehagene er ønsket å satse langsiktig på barna våre, mot kortsiktige økonomiske innsparinger. 

Stadig flere ser at de økende sosiale forskjellene som følger med den markedsliberalistiske revolusjonen og de stadig mer alvorlige miljø-ødeleggelsene som truer menneskehetens eksistens og leter etter alternativer.  ÅP, derimot gir gass rett fram for et oljesmurt, kapitalistisk Norge som forbruker og ødelegger naturen i svimlende tempo og som  lager et forskjellsnorge vi ikke har sett siden mellomkrigstiden. Samtidig snakker de om ansvarlighet?

 

Flere som vil demonstrere for helheten ønskes velkommen.

 

Nesodden Rødt

Geir Christensen

Voksentetthet i barnehagene: Fra politikk til narrespill

Størrelsen på barnehagegruppene  er et viktig pedagogisk og politisk spørsmål.   Det er diskutert mye, og kritikken mot kommuner som sparer penger på dårlig bemanning som går ut over tilbudet til de minste er sterk. ( se tidligere leserbrev)På Nesodden prøver rådmannen å øke antall barn pr voksen for barn over 3 år fra 6 til 7 i våre barnehager.  Det er en grei debatt, selv om de partiene som vil være med på noe slikt, selvfølgelig vil møte mange sinte foreldre. 

 

Trøbbelet er at hele debatten og den politiske styringen av barnehagetilbudet blir forsøkt omgått. Rådmannen har, uten noen politisk godkjenning, gjort endringene og tatt opp barn ut fra nytt forholdstall  i årets opptak. 

 

Jorun Jensen deltok som rådmannens representant på møte i Skole og oppvekstutvalget og hevdet følgende: Barnegrupper på 28 barneekvivalenter har vi hatt lenge. Bl.a. på Kongleveien. Det er også vanlig i nabokommunene slik som Frogn.  Heia utnyttet ikke kapasiteten sin i fjor, men i årets opptak har vi utnyttet den. Dette er ikke noen endring av  vilkårene.

 

Merkelig:  Følgende står i godkjenningen for Heia (og Kongleveien)  barnehage:

 

«Bemanningen følger kommunal grunnbemanningsnorm, som er en pedagogisk leder pr 7 til 9 under eller 16 til 18 barn over 3 år. I tillegg arbeider to assistenter pr. avdeling. Det vil si at i barnegrupper med 14 små barn arbeider 2 pedagoger og 2 assistenter. I barnegrupper med 24 store barn arbeider 2 pedagoger og 2 assistenter. I barnegrupper med 18 store eller 9 små barn arbeider en pedagog og 2 assistenter.»

 

Når jeg spør om normer for bemanning for småbarnsavdelinger, storebarnsavdelinger og blandede avdelinger får jeg følgende svar:

Nesodden kommune bruker i dag 14/4 modell for barn under 3 år. Det vil si 4 voksne hvorav to er pedagoger i en gruppe med 14 barn som er under tre år..  Dette tilsvarer 28/4 for barn over 3 år.

 

Jeg ba ikke om gangetabellen, men gjentar spørsmålet om normer for store barn og blandede avdelinger:  Intet svar

Etter purring kom en lang liste med eksempler på barnehagegrupper hvor grupper hvor 4 voksne på 28 store barn dukker opp for første gang.  Administrasjonen svarer ikke på hva som faktisk er normer.  

 

Dette er tydeligvis et leit spørsmål for rådmannen. Svarer han at normen 24 store barn (og 24 barneekvivalenter for blandede grupper) så faller hele opplegget hans for inntak. Svarer han 28 store barn (eller 28 barneekvivalenter for blandede grupper) presenterer han ikke bare en bløff. Da blir det en loddrett løgn.  I stedet for ærlighet og en åpen debatt oppleves dette som politisk lureri

 

En liten telefon til Frogn (Tove Søvig) avslører at de bruker 1 voksen på 6 store barn (altså maksimalt 24 store barn på avdeling med 4 voksne) som norm. (Hun innrømmer at det har forekommet tilfeller der de etter nøye vurdering har tatt inn et barn ekstra)

 

Neste spørsmål  var:  Hvor mange store og små barn var på hver avdeling på Heia, Fagerstrand og Kongleveien barnehage etter opptak 2012 og hvor mange blir det etter opptak 2013?  Sett gjerne opp en tabell

 

Intet svar

 

Første purring      Intet svar

 

Andre purring: Liste over barnehagene som bekrefter at det i 2012 ikke fantes storebarnsavdelinger med mer enn 24 barn eller blandede grupper med mer en 24 barneekvivalenter.

 

Påstanden om at dette er noe vi har hatt lenge var en bløff.  Men i stedet for å la slike endringer bli demokratisk diskutert prøvde han å lure oss. Tradisjonelt har slik endringer blitt diskutert. Hvorfor er det unntatt demokratisk debatt og politiske beslutningsmuligheter nå?

 

3. spørsmål:  Når ble normene vedtatt av hvilket kommunale organ?

Intet svar

 

1. purring: Intet svar

 

2. purring : "Det er barnehagemyndigheten som vurderer om bemanningen er forsvarlig. Barnehagemyndigheten er i vår kommune delegert fra kommunestyret til rådmannen."

 

Rådmannen har delegert myndigheten til å godkjenne barnehagene, men er det han som fastsetter normene? Hvem har fastsatt disse? Det svarer han fremdeles ikke på. Hvem har myndighet til å gjøre vesentlige endringer på gjeldende normer? Det svarer han ikke på.

 

Det ville være underlig om ikke spørsmålet om kommunal grunnbemanning har vært til politisk behandling, Men det må være lenge siden. Minst 6 år, men muligens så langt til bake som i 1995 når vi fikk nåværende barnehagelov.   Det vil i tilfelle forklare vanskene med å svare.  Dersom det foreligger et politisk vedtak blir selvfølgelig rådmannens oppførsel ikke bare dypt urimelig, da blir den også illegitim.

 

Med sine tydelig villedende forklaringer  prøver altså rådmannen å dekke til at han gjør store endringer i barnehagedriften og å unngå at saken kommer til politisk behandling.  Det er ganske langt fra en Rådmann sin oppgave.   Hvordan kan han drive på slik? 

 

Hvis han ikke får en kraftig reprimande må det være for at  han har skaffet seg politisk godkjenning for dette på bakrommet. Etter som ordfører Sandberg(AP) i kommunestyret  har gått ut å forsvart rådmannens villedende forklaringer, vil mistanken naturlig falle på AP. At de i stedet for å stå fram med sin villighet til å ofre gode tilbud til barna for å få til innsparinger,  har avtalt med rådmannen at han skal  kjøre saken og ta støyten for dette angrepet på våre minste. AP har i mange år blitt angrepet for å drive politikk i lukkede rom og slik ødelegge vårt lokaldemokrati. Gjøre en ting i praksis, men å skjule det for velgerne gjennom triksing. Ser vi nå en ny omdreining på denne spiralen? Skal vi la  politikk forfalle og bli til narrespill?

 

Svaret på det får vi i kommunestyret 20. juni.

Barnehagekvalitet og voksentetthet

.For noen år siden hørte jeg på radioen om en større sosiologisk undersøkelse. Mange hundre intervjuer m.m. Konklusjonen var helt klar. Blide sjåfører kjørte bedre enn sinte sjåfører. Hvorfor man trengte en sosiologisk studie for å forstå det, er fortsatt litt uklart for meg.

 

Barn trenger voksene

 

Selv om barnehager er svært bra for barns utvikling, har det i mange år har det vært bekymring rundt bemanningen i barnehagene. Det er blitt sagt fra mange hold at det er for få voksne, men fattige kommuner har allikevel valgt å redde budsjetter gjennom innsparinger som går ut over våre aller minste. Bråket har blitt så stort at regjeringen valgte å nedsette en kommisjon for bl.a. å undersøke dette spørsmålet. Nå foreligger NOU 2012: 1 «Til barns beste». En rapport fra 13 lærde kvinner og menn på 400 sider om barnehagedrift med tilrådinger til regjeringen. De viser til «tilgjengelig forskning» som grunnlag for å ville lovfeste bedre grunnbemanning. Også her er jeg litt i stuss om hvorfor det trengs en rekke forskningsrapporter til å fastslå at barn har godt av mye voksenkontakt. At situasjonen blir ansett som så alvorlig at det anbefales å lage lovfestede minstenormer er uansett bra.. Utvalgets flertall foreslår å lovfeste 1 voksen på 3 barn under 3 år og 1 voksen på 6 barn over 3 år. Mindretallet foreslår 1 voksen på 2 barn under 3 år og en voksen på 5 barn over 3 år. (side 270). Begrunnelsen er bl.a.: «Økt voksentetthet vil gi mer tid til utvikling av barnas sosiale kompetanse, gi rom for gode samtaler, læringsforberedende arbeid, språkutvikling og bedre tid for refleksjon over barnehagens kvalitet og innhold»

 

Nesodden under minstemål

 

Nesodden har fram til i vår hatt 1 voksen på 3,5 barn under 3 år (4 ansatte på avdeling med 14 småbarn) og 1voksen på 6 barn over 3 år(4 ansatte på avdeling med 24 store barn) som norm. Altså dårligere bemanning en det som ser ut til å bli lovfestet for små barn.  Her må vi vite at selv om det er 4 ansatte på avdelingen så er det antakelig oftere 2 enn 3 voksne tilstede på avdelingen. (Turnusarbeid, planleggingstid, administrasjon osv)

 

Nesodden går feil vei

 

Mens forslag til lovfestede minstenormer stortingsbehandles, velger rådmannen  å prøve å endre normen på Nesodden for store barn til 1 voksen på 7 barn. Altså en utvikling i stikk motsatt retning. Selvfølgelig med solid støtte fra maktpartiene AP og H som er lykkelig for å slippe å stå til ansvar for dårligere kvalitet i barnehagene, selv om de gir rådmannen ryggdekning. Dette gjøres uten noen politisk behandling og ved hjelp av bortforklaringer og villedende opplysninger.(Se egen artikkel)

 

Rådmann mot alle 

 

Han erklærer med store bokstaver at det er pedagogisk forsvarlig, men underbygger ikke denne påstanden med et ord. Han setter seg opp mot hele fagmiljøet og sunn fornuft og mener at hans påstand ikke en gang trenger en begrunnelse. Kanskje på tide å legge fram hvorfor alle faginstanser og tilgjengelig forskning tar feil, rådmann?

 

Geir Christensen
Rødt

Ansvarlig barnehagedrift?

I kommunestyret 30. mai stilte jeg følgende spørsmål til ordføreren:

 

På formannskapsmøtet siste torsdag orienterte rådmannen om at noen mindre justeringer er gjort på Heia barnehagefor å få plass til noen få ekstra barn. 

Det er gjennom andre kanaler enn kommunale organer blitt kjent at det foregår omfattende endringer i kommunens barnehager i forhold til antall barn det er plass til og, og hvor mange barn det skal være per voksen i kommunens barnehager."Sterkest er dette på Heia hvor antallet barneekvivalenter" (store barn) ser ut til å øke fra 24 til 28 pr. avdeling. Dette betyr øking fra 192 til 224 barneekvivalenter(store barn) Dette er en ganske voldsom endring av barnehagens driftsbetingelser.

 

I alle kommunens barnehagegodkjenninger, inklusive Heia, opereres det med kommunale normer for barnetetthet hvor den høyeste er 4 voksne på 24 store eller 14 små barn. Normene har blitt fulgt lenge. De har hatt så bred politisk tilslutning at avstemninger om disse, statlige normene, ikke har vært holdt på lang tid.  Forståelsen har vært at det i blandede grupper har små barn telt for to store.

 

I det nye opplegget endres dette i praksis, uten noen form for politisk behandling og delvis skjult gjennom å lage sammensatte grupper slik at regnestykkene blir uklare. Nå blir det mulig med 1 voksen på 6,67 store barn.  I tillegg tøyes arealnormene maksimalt uten at vedtaket om at «normene er veiledende og arealenes beskaffenhet må vurderes – faktisk blir gjort. Det virker som om alle vurderinger er gjort ut fra økonomiske hensyn og at pedagogiske spørsmål ikke engang er vurdert. 

Her er det sammenheng mellom personalnormer og arealnormer. I blandete grupper regnes både arealene for store og for små barn inn. Disse er adskilt og blir ren teori hvis bemanningen er slik at det blir umulig å ha personale til å følge barna både på storbarnområde og småbarnområde.  Rådmannen har redusert spørsmålet om gode pedagogiske barnehager til kreativ matematikk. 

 

Forsvarlig barnehagedrift handler ikke om matematikk, men om realvurderinger av om barnehagenes formålsparagraf og pedagogiske krav kan bli ivaretatt.

• Mener ordfører at slike endringer bør gjennomføres uten politisk behandling?   Kan ordfører legge fram noen analyse av de pedagogiske konsekvensene og av såpass dramatiske endringer. 

• Kan ordfører garantere at dette ikke svekker det pedagogiske tilbudet til barna? 

Jeg ber ordfører om å svare konkret og forståelig. Tradisjonen med innholdsløse runde formuleringer hjelper ikke til god barnehagedrift. Foreldre og innbyggere har krav på realitetene.

Ordfører Sandberg valgte å la være å svare på noen av spørsmålene, men i steden å gå gjennom noen tekniske formaliteter. Hun uttrykte at:
- Problemstillingen var feil. Det var derfor ikke mulig å svare på spørsmålene.
Hun forklarte imidlertid ikke hva som var feil og hva foreldrene på Heia har misforstått. På meg virker det svært arrogant å ikke ta foreldrenes bekymringer på alvor. De fortjener et skikkelig svar. Får vi det ordfører?

Geir Christensen
Rødt

Selvavsløring fra Sandberg

Høyre – partiet for de rike, er overskriften på Sandbergs 1. mai tale og leserbrev (14/5). En riktig skarp observasjon.
Essensen i innlegget er at alt vil bli så mye verre under Erna, særlig kommuneøkonomien. Med Høyres budsjettopplegg ville Nesodden i følge Sandberg tape 17 millioner. Jeg skal ikke delta i konkurransen mellom Høyre og AP om hvem som er verst for kommuneøkonomien. Antakelig ville Høyre vinne kampen om budsjettkutt mens AP ville vinne kampen om å prakke på kommunen nye oppgaver uten penger til å løse dem.
Ordførervalget gav SVs Hintze Holm en solid seier. Sandberg valgte som kjent å se bort fra resultatet og ble ordfører i allianse med Høyre. I motytelse mot å få være gallionsfigur gav hun stor politisk makt til Høyre. Overrepresentasjon i alle utvalg samt lederne i alle viktige utvalg og komiteer. Det politiske samarbeidet mellom Nesodden AP og Høyre er usedvanlig tett og nært. Venstresiden på Nesodden blir behandlet som luft.
Nylig er det blitt kjent at bruken av vikarbyråer akselererer i kommunen. Angrep på lønns- og arbeisvilkårene til ansatte er vanlig fra høyresiden.

Dersom Høyre er de riks parti, hva er Nesodden AP da, Sandberg?

Geir Christensen
Rødt

Privatisering i Nesodden kommune: Bruk av vikarbyråer

I kommunestyret fikk ordfører følgende spørsmål:

Kommunestyret har i flere år ventet på en utredning fra rådmannen om hvordan bruken av vikarbyråer kan begrenses. På mail får jeg opplyst fra rådmannen at vilkårbyråbruken har økt vesentlig.
I 2011 utbetalt kommunen ca 2,2 millioner til vikarbyråer
I 2012 utbetalte kommunen ca 16,6 millioner til vikarbyråer

Vikarbyråer oppfattes av LO som en alvorlig trussel mot tariffavtalene og sikkerheten for ansatte. Oppfatter ordfører denne store økingen i bruk av vikarbyråer som akseptabel? Vil ordfører ta initiativ til å få ned bruken av vikarbyråer? Når vil sak om vikarbyråer som kommunestyret har bestilt komme til behandling i kommunestyret?

 

Svaret var skremmende men innholdsløst. Hun var «egentlig» i mot stor bruk av vikarbyråer, men den spesielle situasjonen i 2012 gjorde det nødvendig. På oppfølgingsspørsmålet om hva det «spesielle» var, unnlot hun å svare. En betydelig del av vikarbyråbruken handler om renhold og hjelpepleiere.

EUs direktiver har blitt en het potet i norsk fagbevegelse og gitt motstand til hele EØS avtalen. Vikarbyrådirektivet ble trumfet gjennom mot politisk streik og 30.000 fagorganiserte arbeidere i demonstrasjoner og markeringer over hele landet. Direktivet normaliserer innleid arbeidskraft til erstatning for trygge arbeidsplasser. Er det virkningene av dette vi begynner å se i kommunen?

Kan ordfører forklare hvorfor det brått er nødvendig å bruke en stor del av kommunens lønnsmidler på vikarbyråer, mens den klarte seg uten i over 100 år?

Geir Christensen
Rødt

Hvem skaper fremtiden? Årets 1. mai tale

Som ung og storkjeftet læregutt fikk jeg beskjed om å være forsiktig. Rådet var: Skal du få gjennom noe så må du innbille sjefen at det er hans egen ide. ....  Etter hvert  har jeg fått mye opplæring i å smiske med sjefen for å få resultater. På noen områder er jeg riktignok særdeles tunglært. Åpen direkte kommunikasjon er vist ikke alltid så bra. Hva er denne holdning uttrykk for?  Sjefen bestemmer og hvis du som menig skal få bruke vettet ditt må du smiske med ham. Vanlig tenking. Ikke bare i næringslivet, men i de fleste organisasjoner......  Nesten alle medlemsorganisasjoner har jo et formelt demokrati, men den virkelige styringen skjer svært ofte  på samme vis som i næringslivet.  Du godsnakker med lederne for å få ting til å skje og de "holder hoff".  Hoffet beskytter mot plagsomme medlemsinitiativ.  Bedriftene og mye av organisasjonslivet er styrt etter førerprisippet. Ladet ord men det er ikke nazistenes oppfinnelse, selv om de rendyrket elitetenkingen. Det er 5 tusen års tradisjon med klassesamfunn - fra pyramidenes tid til i dag. All organisering  har handlet om å støtte en elite og undertrykke det store flertallet.  Slik finnes det tusen mekanismer som gjør at det er vanskelig for "underordnde å få bruke vettet sitt skikkelig"  Den største sløsinga i vårt samfunnet er at så få mennesker får bruke hue, annet enn på snevre jobbfelt.  I vårt samfunn med  mindre behhov for muskler til å grave grøfter og mer behov for arbeidskraft som har oppgaver som trenger tenking og selvstendighet blir det spesielt kritisk.  

Rødt tilhører en tradisjon med det motsatte som utgangspunkt. Som ønsker å utvikle organisering som frigjør flertallets handlekraft og bryter ned klasseforskjellene.  Det er en vanskelig utfordring. 5000 års tradisjon sitter i refleksene våre og gamle makttekniker adopteres stadig.  Men vi prøver og etter hvert vil vi lykkes.  

Det er en grunn til at å forsøke dette er så viktig.    Dersom vettet til innbyggerne på Nesodden - alle 18 000 - er samfunnets viktigste ressurs, så går det dårlig med samfunnet dersom noen spekulanter og sjefer sammen med kommunestyret skal drive utviklingen av halvøya vår alene.  Det blir dårlig  fornyelse/inovasjon, fordi så mange kloke tanker går tapt. Det blir stivnet og konservativt fordi herskende tenkesett ikke blir utfordret..  Det blir sosialt dårlig fordi behovene til flertallet får liten plass.  Hver gang du stresser en småbarnsfamile urimelig, tar bort et lekeområde eller på annen måte reduserer livskvaliteten påfører du samfunnet utgifter. Men det kommer ikke i spekulantenes regnskaper. Boka ulikhetens pris sier noe om klassesamfunnets kostnader.  Kortsiktig profittenking skaper ikke bare en tapende arbeiderklassen, men også et samfunn som taper i den internasjonale konkurransen. Der markedsliberalismen får størst gjennomslag går kapitalistisk produksjon dårligst og blir mest  selvødeleggende.

De viktige sosiale endringene kommer nedenfra.  Når klubben på gamle Aker mekaniske fant på å velge noe de kalte verneombud og stilte vernekrav til bedriftsledelsen tenkte de ikke antakelig ikke på at de skulle starte en bevegelse som etter mange år skulle ende opp som noe vi nå kaller arbeidsmiljøloven. Men det var mange titusen tillitsvalgte, mange titusen små og store,   lovlige og "ulovlige" aksjoner og etter hvert en massiv opponion på arbeidsplassene som drev den fram.

Retten til "selvbestemt abort" tar mange i dag som en selvfrølge.   Gyldendals store leksikon beskriver den nye loven fra 1975 som gav denne rettigheten slik: 
Norge: Den første norsk abortlov kom i 1960. Under denne loven, som gjaldt årene 1964 - 75, økte antallet legale aborter fra ca. 3000 til 15 000 pr. år. I de siste årene var økingen noe mindre. Selv om loven var streng i indikasjonsinnstillingene, ble den praktisert stadig mer liberalt av abortnemndene. Den nye loven om svangerskapsavbrudd av 13. juni 1975 er etter alt å dømme intet annet enn en legalisering av den praksis som allerede hadde utviklet seg under den gamle loven. Det er kanskje en vesentlig årsak til at det ikke er skjedd noen kraftig øking i aborttallet etter at den trådde i kraft 1. jan. 1976.

Hva skjedde fra 1960 til 1975?  Den nye kvinnebevegelsen blomstret. Abortnemndene ble bombardert med innlegg og kritikk. Opponionen svingte så kraftig at å avslå abort i praksis ble nesten umulig. Først da - avviklet et knapt politisk flertall forbudet.

Alle viktige sosiale endringer i retning mer menneskelighet og mindre forskjeller kommer nedenfra.  Å overlate samfunnsutviklingen til kapitalistene og politkerne er  livsfarlig. 

Det er en grunn til at vi her ønsker å hedre ildsjelene og  engasjementet som finnes på Nesodden. Det er motoren i å utvikle nesodden i en mer menneskelig og solidarisk retning.  Ingen politikere kan sørge for det. Ingen politiker kan spille noen særlig rolle i det, uten i allianse med kraftige folkebevegelser.  Hvorfor driver jeg da med partipolitikk?   Fordi talsmenn inn i besluttende organer kan hjelpe og gi folkebevegelser styrke.  

Rødt er et lite parti. Vi kan ikke "vinne" i kommunestyresalen mot et massivt blått flertall.   Men sammen med engasjerte mennesker kan vi få til endringer alikevel.  

Da er det særdeles viktig å vite hvor   vi skal ha ørene våre. Det finnes forskjellige ideologiske retninger i Rødt Som gammel maoist skal jeg sitere han litt:

"Hvor kommer de riktige tankene fra? Faller de ned fra himmelen? Nei. De kommer fra samfunnsmessig praksis og fra den aleine. De kommer fra 3 slags samfunnsmessige praksis, nemlig kampen for produksjonen, klassekampen og vitenskapelige eksperimenter."                           
Jeg liker bedre å snakke om fornuftige enn riktige tanker.    Med samfunnsmessige praksis oppfatter jeg " livserfaring".

Så etter hukommelsen :   «Selv er vi  ofte uvitende og dumme, massene er de virkelige heltene.»    Massene er ikke noe godt norsk ord, vi ville vel si folk.  Men at kunnskapen sitter blandt alle våre 18 000 innbyggere og at store ører er nødvendig for å kunne bidra til å gjøre om den kunnskapen til skaperkraft, det er sikkert.   Det er Nesodden Rødt sitt utgangspunkt for å prøve å være et hjul  i det maskineriet som kan bidra til et mer menneskelig nesoddensamfunn.    Så enkelt og så vanskelig ser jeg på Rødt sine oppgaver.

Nok om oss - nå er det tid for å slippe til ildsjelene.

Solidaritet

Her følger talen til Liv Una Førde 1. mai om arbeidet til støttekomtieen for Dar:

Solidaritet(av latin solidum, hele summen, helheten; fransk solidarité: samhørighet, sammenhold) Solidaritet innebærer en grunntanke om å handle ut fra mer enn egeninteresse og skape kollektive verdier for flere.

Solidaritet er selve grunntanken med 1. mai, grunnfjellet til arbeiderbevegelsen og vår egen velferdsstat. Det innebærer også en tanke om å gjøre verden bedre for kommende generasjoner.

Solidaritetstankens motsetning er et samfunn preget av egoisme og likegyldighet og det er et samfunn ingen som feirer 1. mai vil gå med på.

Jeg har blitt bedt om å si noe om solidaritet mellom folk på Nesodden i lys av Dar saken. 

Det har vært en 11 år lang reise for meg og historiene er så mange. Jeg ble kjent med familien Dar gjennom jobben min i Munkestien barnehage der de to minste gikk og Shahida var utplassert på språkpraksis og senere ansatt.  Med seg i bagasjen hadde de minner fra alt de hadde blitt utsatt for: trusler, blasfemi anklager, attentater hvor huset bodde i ble beskutt i timevis, kidnapping, påsatte branner. Ikke minst den ferske såre sorgen over Hassan på 4 år som de mistet.

De hadde flyttet 5 ganger innad i Pakistan på kort tid for å forsøke å komme unna men hver gang ble de funnet av de ytterliggående gruppene som ville ramme Nadeem. Da de skjønte at de ikke kunne beskytte barna lenger, flyktet de umiddelbart. Valget falt på Norge som de voksne hadde besøkt før og hvor de hadde mye familie. De fleste av Nadeems kolleger rakk aldri å flykte og Nadeem er en av en liten håndfull offiserer og politimenn som har overlevd av de ca par hundrede som delte jobb med ham. Attentatene mot dem blir sjeldent etterforsket.

Dette skulle innlegget handle om solidaritet. Hvorfor tok jeg selv valget om å støtte dem og stå i det i 11 år?  Svaret ligger i den lille hånden til 2 år gamle Owais som grep min, om bamseklemmene fra Ali, standhaftigheten til Saliq, og de grønne store øyne Uzma som ser rett på meg og spør meg: er du der for meg? Man svikter ikke unger som trenger beskyttelse.  Når man ser urett må man rett og slett finne mot til å våge. Våge å stå i noe som kan bli ubehagelig og der kanskje ikke alle er enig med deg. Våge å si høyt at noe er urettferdig selv om det er ditt eget norske system det dreier seg om. Stå i mot de som finner avgjørelsen din skremmende og provoserende.. Våge å tåle at noen kan bli sinte. Ikke alt er en rosenrød historie og ungene har måttet forsvare far i skolegården. Nå vet alle det: Nadeem løy aldri!

Befolkningen på Nesodden våger. Historiene fra Nesodden er mange og rørende. Det er uendelig mange historier om folk som sier ja og bretter opp ermene. Men også historier om folk som først blir redde for å bli blandet inn i noe uoversiktlig, men som etter en konkret beskrivelse fra oss om hva vi trenger hjelp til likevel stiller opp og blir viktige for oss. Det er også historier om folk som sier nei. Mang en gang har jeg trukket pusten dypt og gått en runde ekstra på gulvet før jeg skal ta en vanskelig telefon på vegne av Dar familien. Da har jeg sagt til meg selv: hva er det verste som kan skje? Du kan få et nei eller de legger på… Det hjelper jo å være født optimist da og ha tillit til at de fleste vil deg og familien vel.

Det er historier om glede: Mandag ringte Uzma og fortalte at hun hadde fått bekreftelse på statsborgerskap og kan hente sitt norske pass. Det kan vi takke ungenes lærere, barnehage ansatte, naboer, venner, venners venner på Nesodden for. Ved en tilfeldighet skjønte jeg at mor og barn ikke hadde egne saker men at oppholdstillatelsen fulgte fars sak. En eneste setning i det mange siders avslaget til far sa noe om det.

Da startet jeg en faglig og lokal dugnad for å dokumentere barnas situasjon. Akkurat som Nathan i Bergen måtte vi bevise hvor norske de var selv etter at de tre yngste hadde tilbrakt hele barndommen her. Absurd men nødvendig. Samtidig som vi måtte skaffe faglige solide uttalelser om mulige konsekvenser av en utvisning til Pakistan. Folk stilte opp og resultatet ble at mor og barn er trygge. I våres fikk far medhold på alle punkter og Nadeem og familien kan endelig ta fatt på vanlige hverdager og jobb. En seier så stor at det nesten er vanskelig å fatte etter så mange år.

Vi har så mange og takke..

Skal jeg fortelle om menigheten og Nesodden kirke som ofret så mye i så mange år for å hjelpe og som slo ring om oss. Kirken som har støttet oss på en livsviktig måte ved å beskytte Nadeem og hans familie. Uten dem og deres støtte ville det fort kunne blitt kritisk.

Skal jeg fortelle om Nesoddtangen legekontor som strakte seg langt for oss og doktor Zeti som dro etter en lang arbeidsdag til menighetshuset for å gi Nadeem og resten av familien legehjelp når de ikke kunne komme til ham.

Skal jeg fortelle om privatpersoner og Fau utvalgene som hjalp oss til å få barna på skoleturer?

Skal jeg fortelle om alle kunstnerne, musikerne, skuespillerne, korene, fotografene, teknikerne som ble med gratis på støttekonsertene? Om alle kakebakerne, dugnadsgjenger, Kalenderselgerne og sjåførene?

Skal jeg fortelle om foreldrene til barnas venner som tok dem med på tur, hentet dem til bursdager og lot dem overnatte for å få en pause fra kirkeasylet?

Skal jeg fortelle om drømmen om Legoland og Owais drøm om å fortelle at de har gjort noe i en ferie som andre barn i klassen? Ferier var nemlig ikke bare hyggelig for da mange av vennene bortreist og det var lite å finne på. Og om støtte konserten i fjor som gjorde at den drømmen gikk i oppfyllelse?

Skal jeg fortelle om å våge å være sivil ulydig? Om stemningen, redselen og adrenalinet midt på natten da vi skulle rekke å få dem til menighetshuset før politiet kom? Om viljen i befolkningen på Nesodden til å holde familien i skjul i sine egne hjem om nødvendig? Det er så sterkt

Skal jeg fortelle om Saliq og Nesodden videregående, en ung russ som fylte 18 og kunne risikere å bli utvist alene? Som fikk bo i skjul hos en kamerat for få konsentrert seg om å fullføre siste halve året og skolen som slo ring om ham og var klare til å smugle ham til menighetshuset på kort varsel?

Det er så mye å fortelle om: Et enstemmig kommunestyre, to ordførere som ofret tid, krefter og ressurser, et enstemmig tålmodig menighetsråd og en klok sogneprest. Det gjør meg så stolt! Nesodden har vist seg fra sitt beste og har klart å gi en familie på 6 livsviktig hjelp for å overleve.

Tilbake til solidariteten:

Mitt eget valg er enkelt: man sier ifra når noe er urettferdig.

Mitt valg handler om 1. mai. Det er 1979 og sammen med haug unger går jeg i flaggborgen i første mai toget i Oslo. Jeg er 11 år snart 12: En man kaster noe foran en barnevogn med en 2 åring i. Vakten tar det opp og så smeller det. En halv meter unna meg. Nynazisten Kyvik ville ramme 1. mai og feigt nok valgte han der det var en haug med unger. Det hadde samme effekt på meg som det har på mange unge som opplevde 22. juli:

Jeg nekter å være redd! Jeg vil fortsette å jobbe for rettferdighet og solidaritet og ingen mørke krefter skal skremme meg fra det.

Liv Una Førde

Avslutter med mitt yndlings dikt:

Erik Blomberg

ur Var inte rädd för mörkret, ty ljuset vilar där.

Vi ser ju inga stjärnor,

där intet mörker är.

I ljusa irisringen

du bär en mörk pupill

ty mörkt är allt som ljuset

med bävan längtar till.

Var inte rädd för mörkret,

ty ljuset vilar där,

var inte rädd för mörkret,

som ljusets hjärta bär.

Psalm 797 av Erik Blomberg från diktsamlingen «jorden»"

Barnehagemangel, Blomsterveien og kvalitet

I år blir det flere søkere og vanskeligere å få barnehageplass. Trykket er størst på Nordre Nesodden og Fjellstrand mens Berger og Fagerstrand har bedre dekning. Nedleggelsen av Blomsterveien barnehage i fjor sommer truer i år med å lage trøbbel, også for de med lovfestet rett til barnehageplass. Få med barn født etter 1. september kan regne med plass før høsten 2014. Lange reiseveier for noen barn er også et mulig resultat.
Kommunens strategi er ikke å løse behovene til innbyggerne, men eller å spare utgifter ved å balansere på grensen i forhold til å oppfylle lovens minimumskrav.
Dette rammer:
- innflyttere med barn i barnehagealder som risikerer å vente opp til 1,5 år på å få plass.
- Barn født etter 1. september som etter loven ikke har krav på plass.
- Barn som får plass i barnehager som er lang omvei for foreldre som skal på jobb.

Det skaper også usikkerhet rundt kvaliteten i barnehagene. Støttepedagoger er byttet ut med ufaglærte assistenter. Arealnormene er justert ned og vikarbudsjettene er så små at avdelinger i perioder har svært knapp bemanning.

Aksjon Bevar Blomsterveien barnehage satte i fjor søkelyset på dette og sloss for å bevare barnehagen. De skapte så mye bevegelse at det var på hengende håret at rådmann og ordfører fikk flertall for nedleggelse. Bare Høyre støttet AP i dette, men de har jo flertall. Så nå står en fullt brukbar barnehage tom mens det er kø av søkere. Spørsmålet om plasser på nordre Nesodden skal opp til ny behandling i vår.

Det er opp til foreldre å trå til, både når det gjelder plasser og kvalitet.

Nesodden: Ildsjelprisen 2013

I vårt samfunn dyrkes ledere og makt. Vi må huske at de viktige sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra. Skapes av ildsjeler og folkebevegelser.   Ildsjelprisen har til hensikt å skape oppmerksomhet om denne helt avgjørende innsatsen for samfunnsutviklingen.

1.mai deler Rødt Nesodden ut ildsjelprisen.  De nominerte er (i alfabetisk rekkefølge):

Bård Øyvind Bredesen gjennom innsatsen for å bevare vårt biologiske mangfold. Sammen med Nesodden ornitologiske forening har han bidratt til å skaffe fram kunnskaper om våre naturverdier, og gjort det vanskelig for mange profitthungrige utbyggere å gå utenom.Der hvor kommunen mangler kunnskap, og lar det skure og gå, skaffer han fram fakta.

Liv Una Førde for innsatsen i støttegruppa for familien Dar gjennom 11 år. Hun har bidratt til at utvisningsvedtak er omgjort, og at nå hele familien har fått opphold. På denne måten har hun også bidratt til å gjøre Nesodden og Norge til et litt mer menneskevennlig samfunn.

Frode Gjertsen fordi han i mange år har bidratt til demokratiet gjennom å holde lokalpolitikerne i ørene. Han er også et medmenneske som stiller opp for andre i hverdagen når det trengs.

Janne Scavenius for innsatsen for barnehageplasser. Gjennom arbeidet med ”Aksjon Bevar Blomsterveien Barnehage” har hun rettet søkelys på de hullene som er i retten til barnehageplass, og stilt kommunen overfor tydelige utfordringer. Selv om Blomsterveien er nedlagt, er ikke siste ord sagt.

Grete Solheim som initiativtaker til ”Aksjon bevar Storeflua”. På kort tid fikk aksjonen samlet fakta og kunnskaper og forberedt opinion og politikere. Etter bare tre måneder ble prestisjeprosjektet til Stilluf Karlsen, Oslo Havn og Fjordbyprosjektet senket.

Stiftelsen Miljøhagen for det folkehelsearbeidet de har satt i gang med for å gjøre utearealet på Sandvold tilgjengelig og å tilby aktiviteter for ulike grupper i befolkningen.

Tormod Aaslund har brukt alle sine kunnskaper om fjorden etter et langt liv som fisker for å sloss for en renere Oslofjord. Tormod gikk bort i vår, men vår takknemlighet kan gå til familien.

Nesodden som Oslos Manhatten?

Er visjonene om Nesodden som Oslos Manhatten bare tull? Sterke pengeinteresser tenker faktisk seriøst slik. Og politikerne er i ferd med å ta de første grepene.

Ruter har på få år presentert tre T-baneforslag til Nesodden. I sin visjon fra 2010 presenterte de T-bane over Bunnefjorden fra Nordstrand til Fagerstrand. I sin visjon fra 2012 presenterer de T-bane til Fornebu og over/under Oslofjorden til Bjørnemyr/Nesoddtangen. Styreleder Stillulf Karlsen presenterte på folkemøte på Nesodden en ide om ring T-bane over Bunnefjorden til Berger og Nesoddtangen med kryssing til Bygdøy og tilbake til Oslo sentrum. Som styreleder i Oslo Havn har han i oppdrag å utvide Oslo sitt “fjordby-prosjekt”. Hvor mange innbyggere på Nesodden forutsetter en slik gigantisk T-banesatsing?

Foreløpig er dette på idestadiet, men det dukker ikke tilfeldig opp. Fra Ruters visjon 2012: “Frem mot 2030 ventes en befolkningsøkning i Oslo og Akershus på over 30 %, ca. 350 000 personer. Med antatt veksttakt frem mot 2060 passerer folketallet 1,9 mill, dvs en tilvekst på ca 750 000 nye innbyggere (65 %). I dag bor nær 25 % av landets befolkning i Oslo og Akershus, og trendene peker mot ytterligere konsentrasjon i bosetting og arbeidsplasser i Oslo og de nære kommunene i Akershus,..” 

Når Ruter legger fram ideer om Nesodden som hovedsatsingsområde for utvikling av T-bane om 15-20 års tid, hvor stor del av denne befolkningsveksten er da tiltenkt oss?

Svært mye av arealene rundt Oslo er vernet av markaloven. Det gjelder også marka i Ski og Ås. Det er nesten bare Frogn og Nesodden som ikke har skogen vernet.

Nå er det vondt å forestille seg politisk flertall for en nedbygging av Nesoddmarka. Men grepene for å gå rundt vår selvbestemmelse kommer. Nesodden AP støtter forslaget fra Oslo om å slå sammen Oslo og Akershus fylker. Ordførerne i Frogn, Ås og Ski har gått ut og foreslått sammenslåing til en gigantkommune med 60 000 innbyggere. Programkomiteen i Arbeiderpartiet går inn for at kommuner skal kunne tvangssammenslås. Sterke krefter arbeider altså for at hva innbyggerne på Nesodden mener, ikke skal ha avgjørende betydning. 

Ny øy på Storeflua: Ynkelig retrett

En ny øy i Bunnefjorden kunne vært spennende. Men litt pirk i miljøkonsekvensene avslørte fort store skadevirkninger av prosjektet til Stillulf Karlsen. Det politiske miljøet burde ha størst kunnskaper om miljøet, men tok signalene sist. De startet med jubel og prøvde å framstå som visjonære.

Amta skrev i referatet fra folkemøtet 6. desember:Høyres Gudmundsen mente det var synd hvis, det han selv kalte nesoddingenes "nei-refleks" skulle slå i hjel prosjektet før man vet mer.

-Ikke si nei i kveld, til et prosjekt som har sånn flyvekraft.... sa han, og presenterte ideen om å holde folkeavstemning om saken.
Et prosjekt med flyvekraft, var også holdningene til AP i formannskapsmøtet 31. januar. Ordfører Nina Sandberg var positiv til en folkeavstemning vedrørende den kunstige øya i Bunnefjorden. Alt ble lagt til rette for en rask behandling av planforespørsel og planforslag. Det ble sendt utenom plankomiteen og rett til første kommunestyremøte.

På kommunestyremøtet 21. mars ble planforespørselen enstemmig avvist uten noe mer utredninger og uten noen folkeavstemning. Total helomvending fra begge ordførerpartiene. 

Hva skjedde?

På 3 måneder kom ingen nye utredninger eller fakta på bordet. Forskjellen var at Aksjon Storeflu var etablert og hadde begynt å komme i arbeid. Kunnskapen om Storeflu sin miljøbetydning var begynt å komme i omløp. Saken ville ikke bli den parademarsjen for utbyggingstilhengerne som de hadde tenkt seg. Forståelsen av at miljøkonsekvensene ikke lot seg skjule, begynte å sige inn i det politiske miljøet. I tillegg - noen telefoner til fylkesmannens miljøavdeling m.m. avslørte antakelig også at fra den kanten måtte de forvente motstand. Virkningene ville rett og slett være for store til at de kunne dysses ned.  

Folkeavstemning?

Hvis du sannsynligvis taper, er ikke folkeavstemning noe AP og Høyre går for. For disse er folkeavstemning bare noe du tenker på for å legitimere egen politikk. Ikke for at folk skal bestemme. Da må et mindretall kunne kreve folkeavstemning hvis de tror at et politisk flertallsvedtak er gjort i strid med folkemeningen. Den retten fjernet de. Nå er det bare aktuelt dersom flertallet tror de har en god sak.

Trafikksikkerhet - plunder og heft?

Svært mange kjemper for å trygge skoleveier og myke trafikanter. Nye gang- og sykkelveier, tryggere kryss og krysningspunkter ønskes. Hva er årsaken til at det tar sånn tid? De siste fem årene har vi ligget på stedet hvil med bare 7 km gang- og sykkelvei og nesten ingen utbedring av kryssinger.

Pengene ligger i at mange boliger blir ferdige fort. Gang- og sykkelveier, universell utforming, hensyn til biologisk mangfold osv spiser av profitten hvis boligspekulanter må betale. Nesodden kommune har ikke penger og fylket har bare begrensede midler. Da må menneskelige og miljømessige hensyn vike. Våre lokale politikere har stor forståelse for hensynet til profitt og snakker trafikksikkerhetstiltak bort.

Nesodden vokser og biltrafikken øker sterkt. Fra å være fredelige landeveier er fylkesveiene våre blitt tungt belastede trafikkårer. Myke trafikanter lever farligere. Kravene om trafikksikkerhetstiltak vokser raskt. Etter forespørsel fikk Teknikk- og Miljøutvalget nesten 100 henvendelser om trafikkfarlige steder på Nesodden i 2008. Inger Johanne Norberg og Teknikk- og Miljøutvalget la ned et betydelig arbeid for å få laget en samlet trafikksikkerhetsplan. Norberg er ute av politikken og Teknikk- og Miljøutvalget er lagt inn under Planutvalget hvor Erik Adland (H) har overtatt styringen. Han overtok en perm med materiale. Siden har ingenting skjedd. Nå kommer det bare runde formuleringer fra rådmannen: I utkastet til veiplanen, som nå er ute til høring, står det som et av mange uprioriterte tiltak: Utarbeide ny trafikksikkerhetsplan.

Rødt synes dette burde prioriteres og foreslo: Rådmannen bes legge fram trafikksikkerhetsplan i løpet av 2013. Inneholdende blant annet komplett gang- og sykkelveinett, løsninger for farlige veikryss og farlige veikrysninger. Forslaget ble nedstemt av AP, H og Frp. Vi prøvde igjen i mars hvor kommuneplanen skulle være: En kommuneplan som er et strategisk verktøy for tilrettelegging for gåing og sykling. Rødt foreslo følgende tillegg etter ønske fra bl.a. Vegvesenet: ...herunder trygge krysningspunkter av fylkesvei. Rekkefølgebestemmelser må sikre at boligfelt ikke bygges ut slik at barn må krysse usikret fylkesvei for å komme til skolen, aktiviteter og lignende.» Dette ble også nedstemt av AP, H og Frp.

Slik har det politiske flertallet – de tre høyrepartiene – gitt signal om at arbeidet med Trafikksikkerhet kan legges i skuffen. Uten klare reguleringsplaner og stort politisk trykk fra Nesodden blir vi ikke prioritert av Vegvesenet/Akershus fylke. Det er ille at flertallet på Nesodden ikke tar trafikksikkerhet særlig tungt. Men de er bare første hindring. Å riste penger ut av fylket og regjeringen er neste utfordring. Det går an å tvinge fram adskillig sterkere tempo i trafikksikkerhetsarbeidet. Starten er kanskje at alle de som er engasjert i sitt kryss eller sin gangvei går sammen og stiller politikerne til veggs rundt kravet: Komplett trafikksikkerhetsplan med tidsfrister nå!

Scener: Tiltak nå eller stillstand i påvente av kulturhus?

I løpet av høsten 2012 ble det gjennomført en registrering av behovene for produksjons - og visningslokaler blant scenekunstnere på Nesodden. Resultatet var entydig. Alle svarte at de ønsker å produsere, jobbe og ikke minst vise sine forestillinger på Nesodden, men at de mangler fasiliteter til dette. De ønsker å bruke Grendehuset på Fjellstrand.
Nesodden jazzklubb jobber for tiden med å få Innvik til Tangen brygge. Nå jobbes det på spreng med å få på plass en driftsmodell som gjør at båten, caféen og scenen kan drives uten behov for kommunal leie. For at Innvik skal kunne flyttes, forutsettes det at kommunens gamle brygge utbedres. Kommunalsjefen har antydet 450 000,-

To eksempler på tiltak som kan stimulere kulturlivet og skaffe lokale arbeidsplasser. Men kommunen er treg. Et forslag fra Rødt, MDG og SV om å prioritere disse tiltakene fikk lunken mottakelse. Bryggeplass til Innvik blir utredet, mens scenekunstnere ble henvist til en kommende kulturplan. Det kan ta vinter og votter.

Nesodden har mange halvgode scener. Samfunnshuset er slitent og trenger modernisering av spesielt sceneutstyret, men har plass til 220. Steinerskolen har sal med 227 faste sitteplasser, men med plass til 300 som egner seg til konserter og forestillinger, men trenger en grundig oppgradering og utskifting av teknisk utstyr. Grendehuset på Fjellstrand, Nesoddparken, Bakkeløkka - noen nevnt, mange glemt.

Å sette de scenene vi har i stand skulle logisk komme før prestisjeprosjekter. Kulturhus er vel og bra, men nå blir det et symbol som står i veien for å gjøre praktiske, nyttige tiltak med de mulighetene vi har. Nesodden tynges av gjeld og har store nødvendige utbyggingsoppgaver foran seg. Omsorgsboliger i fleng, ny skole på nordre Nesodden, Barnehageplasser for å nevne noe. Kulturhus ligger langt fram. Er det helt umulig å få til enkle tiltak for å gjøre de scenene vi har funksjonelle?

Nesodden: 3 seire til ildsjelene og folkeviljen

I vår kan vi oppsummere tre viktige seiere, på vidt forskjellige områder, som har kommet gjennom hardt arbeid fra ildsjeler og en massiv opinion.

I februar kom denne meldingen på facebooksiden til støttegruppa for familien Dar:

«En fantastisk og uvirkelig dag for oss går mot slutten. Etter 11 års kamp har vi vunnet og Nadeem har fått opphold i Norge, ... eller "klagen fra Nadeem Dar over UDIs vedtak tas til følge" som det heter på "utlendingsnemdask". Nadeem får medhold på alle punkter, og UNE har nå endelig innsett at de ikke hadde en sak som ville tåle en rettslig prøve. Det har tatt tid. 2 år i siste runde.»

Solid støtte i Nesoddens befolkning, bl.a gjennom enstemmige kommunestyrevedtak, er en av forutsetningene for seieren. Regjeringens brutale asylpolitikk og UDI fikk et prestisjenederlag. Støttegruppa har bidratt til å gjøre Nesodden (og Norge) til et litt mer humant samfunn. Vel vitende om at mange asylsøkere med svakere støttegrupper blir utvist til en brutal skjebne, skal vi feire seieren.

Stillulføya ble lansert med voldsomt reklameopplegg og vakre drømmer om en ny naturperle. Mange syntes ideen var forlokkende. Aksjonsgruppa for bevaring av Storeflua ble raskt etablert og klarte på få uker å skaffe fram kunnskap om miljøkonsekvensene som skrapte vekk glansbildene. Grundig dokumentasjon og godt opinionsarbeid gjorde at de politiske støttespillerne i kommunestyret kastet kortene etter bare 4 måneder. Stillulf Karlsen, Oslo Havn, Ruter og Oslo kommune gikk på et viktig nederlag. Det biologiske mangfoldet i Bunnefjorden er litt mindre presset.

24. januar ble Bjørnemyrhallen offisielt åpnet. Lærerådet og foreldreutvalg kunne feire ny flerbrukshall etter 30 års kamp mot politikere som prioriterte alt annet enn barnas behov for fysisk fostring. Siste gang Bjørnemyrhallen forsvant ut av kommunale prioriteringer var ved planleggingen av Tangenten. Den ble reddet etter sterkt press fra foreldre og litt uventede penger som følge av finanskrisa. Nå er flerbrukshallen i full drift.

Ikke noe av dette hadde skjedd hvis folk hadde satt seg ned og stolt på makthaverne. Pengemakta rår, også over parlamentariske organ. Ordrene ovenfra handler ofte om hensynet til profitt. De menneskelige behovene trengs det press nedenfra for å få gjennomslag. Derfor er rommet for lokalt initiativ så viktig. Derfor er det så viktig at politikere og øvrighet ellers underordnes folkeviljen. Du kan bidra.
(Fra Rødt nytt Nesodden i April)

APs selvskryt

AP er særdeles dyktige på selvskryt om ting det er politisk enighet om og som de ansatt i kommunen får til. Dalen Giske  har et langt skrytinnlegg i AMTA 26. mars hvor han påstår at AP oppfyller løfter.  Problemet er at han verken beskriver løftene eller er særlig tydelig på hva han oppfyller.  

 

Han har rett i at noen små grep er gjort på ungdomsområdet:
Det er bevilget litt av svært knappe oppussingsmidler til ungdomsklubbene.  AP har ikke vist noen vilje til å ta ansvar for kommunens eiendomsmasse og få vedlikeholdet opp på et forsvarlig nivå. Men ungdomsklubbene har fått litt.(300 000 kroner som engangssatsing)
Støtten til lag og foreninger har økt med 100 000 årlig.
300 000 i friske lønnsmidler årlig til ungdomsarbeid (eller ca 1/2 stilling)- etter forslag fra rådmannen, er kanskje viktigst og det var tverrpolitisk enighet om tiltaket. Det er grunn til å skryte av kommunens ungdomsarbeidere, men kanskje ikke noe AP bør ta æren for?

Oppfyller valgløftet?

Alt bra, men svært langt unna APs valgløfte.  Siden ungdomsarbeidet ligger under kultur så siterer jeg fra APs valgløpeseddel:
"Sammen skal vi skape Kulturløft Nesodden   Vårt mål er at 10 % prosent av brutto kommunebudsjett skal gå til kultur i løpet av en fireårsperiode."

På budsjettet skriver rådmannen 2% eller ca  19,5 millioner. Hvis AP skal oppfylle valgløftene må de skaffe fram 70-80 millioner  i økinger de neste 2 årene.  

Litt på hæla?

Etter som kultur og ungdom er APs virkelig store satsingsområde, kan velgerne sikkert forestille seg hvordan det står til på andre områder.

 

Geir Christensen

Rødt

Plankomite som sandpåstrøingsorgan for spekulantene.

Plankomiteen og kommunestyret på Nesodden er planmyndighet og bestemmer hvordan Nesodden skal utvikle seg. På dette området er det kommunale selvstyret stort. Her blir fremtiden formet. Rundt reguleringsplaner og utbygging er det svært ofte strid. Utbyggingsinteresser står mot miljøvern og lokale behov. I nesten alle saker vinner spekulantene. De som vifter med penger får det som de vil og miljøet og lokale interesser taper. De viktige 100meterskogene forsvinner til fordel for utbygging for maksimal profitt. Hvorfor er det slik?

Formelt demokratisk, men…

Hele det kommunale systemet er formelt demokratisk, men gir i praksis pengeinteressene alle fordeler.
Det er vanlig at større utbyggere selv lager reguleringsplaner. Kommunen skal godkjenne dem. Men vår planavdeling er overarbeidet og alle undersøkelser i forhold til miljø, lekearealer, adkomst osv gjøres av utbygger – eller firma de leier til å gjøre jobben. Med forskning/utredning på bestilling får som regel bestiller de svarene som er ønsket. Den som betaler styrer hva som blir utredet og hvordan resultatene blir framstilt. En miljøverner av en miljøutreder som stadig sier oppdragsgiverne imot, blir raskt svartelistet. De som svarer slik det er ønsket, får jobbene. Ofte kan det leses ut av hvor mange utgaver det finnes av miljørapporter hvor mange ting oppdragsgiver har forlangt bortforklart. Her er det altså bukken og havresekken. Utbygger kan presentere nesten hva han vil, kommunen sjekker i liten grad innholdet og planavdelingen er ikke dimensjonert for noen kontroll.

Før møtene i planutvalget er det vanlig at utbyggere får presentere sine synspunkter. Det er også mulig for lokale initiativ å få si noe, men mye mindre utbredt og møtes i det politiske miljøet med langt mer rynket nese. Penger lukter godt, lokale krav derimot er «særinteresser». Dyrene og faunaen har ikke talerett og knapt noen som representerer dem.

Regelverket for plansaker er svært komplisert. En enkel byggesøknad må en «fattig stakker» oftest ha arkitekthjelp for å få inn på riktig måte. For de store utbyggerne – derimot – er regelverket et fortrinn. Har du spesialister og jurister er regelverket slik at også kommunen blir bondefanget. Systemet bygger opp under at de store firmaene med spesialkompetanse får alle fordelene. Befolkning og selv kommunens planavdeling har trøbbel med å holde tritt.

Et eksempel

Bergerås – området sør for Berger skole – kom til plankomiteen fra Selvaag. 48 boenheter er det i reguleringsplanen. De skulle i følge egen framstilling bygge grønt og innrettet på ungdom. Kommunen skriver "Utarbeidelsen av dette planforslaget er basert på vitenskaplige undersøkelser av naturmangfoldet i planområdet. "….Det er foretatt tilpassinger i planen for å redusere konsekvensene for naturmangfoldet ved at det er satt av grøntstrukturområder der det er funnet lokaliteter som er vurdert som viktige leveområder for rødlistearter. (Rødlistearter = utrydningstruede dyr og planter)
Dette kommer kommunen fram til etter å ha lest planforslaget fra Selvaagbygg. I planforslaget skriver Selvaagbygg: “Miljøkartleggingen konkluderte med at boligbygging innenfor planområdet ikke representerte betydelig konflikter hverken i forhold til landskap eller naturgrunnlag” De henviser til rapport utarbeidet av Biolog i 2010 og 2012. Rapporten hans, som kommer langt bak i papirhaugen på flere cm til plan komitemøtet, sier ikke akkurat det, men miljøkonfliktene er beskrevet med små bokstaver.

Ros analysen (Risiko og sårbarhet) som et annet firma lager konkluderer også med at virkningene for det biologiske mangfoldet er så små at utbygging er akseptabelt.
Nå gjør beboerne nær Bergerås noe uvanlig. De skrangler sammen 20 000 kroner og bestiller sin egen miljørapport. Ny biolog finner flere rødllistearter og konkluderer:
«Gjennomføring av utbygging slik planene foreligger pr. dags dato vil ha vesentlig negativ innvirkning på naturverdiene i området, hovedsakelig som følge av direkte nedbygging av viktige arealer for biologisk mangfold, men også som følge av fragmentering.»
Og: «I lys av de nye resultatene som har framkommet som følge av 2012-kartleggingen kan ikke vurderingen som er gjort i ROS-analysen sies å være dekkende for den reelle situasjonen.»
Litt enkelt sagt har utbygger gjennom sitt totale grep over informasjonsinnhenting og rapportlevering klart å skjule at vesentlige naturverdier vil bli ødelagt. Bare gjennom en spleis blant naboene på en egen undersøkelse har lureriet blitt synlig. Hvor ofte skjer det, og hvor ofte taper naturen og lokalmiljøet mot pengemakt?

Systemendring

Rødt vil endre systemet for reguleringsplaner “bukken og havresekken”.. Foreløpige ideer er følgende:
Selv om private reguleringsplaner skal betales av utbygger er det kommunen som bestiller og/eller utformer miljørapporter, Ros analyser m.m. Kommunen finner i samarbeid med miljøorganisasjoner,fagmiljøer og vel fram til egnede firma. Kommunen skal også godkjenne rapportene.
Vi diskuterer gjerne andre tiltak som kan skille bukken fra havresekken i utbyggingssaker og som gir naturen og lokalmiljøene sterkere innflytelse på utviklingen.

Nesodden Rødt
Geir Christensen

Velveier og privatiseringsiver

Bjørn A. Solheim irriterer seg i AMTA (12 mars) at det politiske flertallet tar omkamp om vedlikehold av velveier. Han misforstår hvem som vil avvikle dette.

Fortsatt måking av velveier lå inne i rådmannens budsjett forslag for 2013. FrPs forslag om saken i budsjett-debatten var en ren misforståelse. Alle partier støttet rådmannens forslag på dette punkt.

 

Derimot forsvinner vedlikeholdet dersom forslaget til veiplan, som nå er ute på høring, blir vedtatt.

Rådmannen foreslår å kutt snømåking på velveier -innsparing 800 000,-

 Opp mot dette foreslo Rødt:

- Vintervedlikeholdet fortsetter som nå.

Rødt fikk støtte av MDG, KrF og halvparten av Venstre (6 stemmer)

For å kutte vintervedlikeholdet var AP, H, Frp, SV og halve Venstre (25 stemmer)
 

Rådmannen vil avvikle driften av veilys på velveier når det kommer statlig krav om målere - innsparing 1 million.

Opp mot dette foreslo Rødt:

 -Veilys er en kommunal oppgave. Det gjøres avtale med veilag om kommunale veilys der det er nødvendig. Det søkes samarbeid med vegvesenet om utbygging av led lys.(energisparing)

Forslaget fikk støtte av MDG, KrF, V og SV. (12 stemmer)

For å kutte veilys var AP, H og Frp (19 stemmer)

Det hører med til historien at utgiftene for veilys antakelig kan kuttes til under 300 000 årlig ved utskifting til ledlys.
 

Alle 3 høyrepartier - Frp, H og Ap var enige om å privatisere kostnader ved velveier. Det stemmer godt med ideologien om å kutte i offentlige kostnader. Gi "skattelette" og isteden påføre innbyggerne større utgifter ved dyrere privatbetalt vedlikehold.
 

 

Striden står ikke rund den i underkant av 1% av Nesoddens budsjett som går til kulturtiltak(bibliotek, kulturskole osv) opp mot alle utgifter til velferdstiltak. Den står rundt om fellesoppgavene - slik som veiene våre - skal løses i felleskap eller om de skal privatiseres. Flertallet - høyrepartiene - vil privatisere, og slik blir det dersom vellene og innbyggerne ikke gir dem en på snuten slik at de ikke tør.

 

Geir Christensen

Rødt

Angrende betongkamerat?

Under overskriften «framtidens Nesodden» skriver Nina Sandberg (AP) vakkert om Nesodden som den «grønne perlen» hun vil ta vare på. Innlegget, med alle sine vakre adjektiver, oppsummerer på en god måte Rødt sin politikk for utvikling av Nesodden.

Innlegget inneholder imidlertid ikke en eneste konkret problemstilling eller et eneste konkret standpunkt. For å finne ut om hun og Arbeiderpartiet virkelig har skiftet standpunkt eller bare prøver å få de som ønsker å ta vare på naturen til å stemme på betongpolitikk spør jeg litt om hva hun faktisk har tenkt å stemme for av naturvern:

«Skrekkscenariet der Nesoddmarka bygges ut som ny bydel i Oslo er fullstendig uønsket og dessuten helt urealistisk « skriver Sandberg.

Planen om å bosette 400 000 tusen innbyggere i og rundt Oslo de neste 20 årene er et  samarbeidsprosjekt mellom Oslo, Akershus fylke og alle kommunene i Oslo. Er denne planen urealistisk? Vil du foreslå at Nesodden trekker seg ut av dette arbeidet?
Nesten alle skogsområder rundt Oslo er vernet av markaloven. Bare Nesodden og Frogn har vesentlig skog som ikke er vernet. Er det sannsynlig at presset for å bygge nye byer blir størst der Markaloven
ikke er til hinder? Vil du nå snu og støtte Rødt sitt forslag om at kommunestyret skal be om at Nesoddmarka legges inn under markaloven?

Ruter(Styreleder Stilluf Karlsen) har laget forslag om ring-T-bane til Nordstrand, Nesodden og Bygdøy. Oslo Havn (Styreleder Stilluf Karlsen) har fått i oppdrag av Oslo kommune om å utvide sitt prosjekt «Fjordbyen». Har du stilt spørsmål om hva slags befolkningstall som skal til for å forsvare en T-bane som krysser Bunnefjorden og Oslofjorden?

Helt tilfeldig har Oslo Havn foreslått en ny øy omtrent der en T-bane er tenkt å krysse Bunnefjorden. Gjør det deg litt skeptisk til Stilluf Karlsens øy? Har du/AP noen forslag til tiltak som kan begrense Oslo sin apetitt?

«Nesodden bør ikke slåes sammen med verken Oslo, Frogn eller andre kommuner.»

Nå går programkomiteen i AP mot at kommuner skal få vetorett og at Stortinget skal kunne tvangssammenslå kommuner. Dersom Nina Sandberg skulle anbefale noen å stemme på AP ved Stortingsvalget ber hun altså folk stemme for kommunesammenslåinger ved tvang. Da betyr det lite at hun lokalt ikke vil foreslå det. Vil Sandberg oppfordre til å boikotte partier som går for å ta fra kommunene styringsretten i forhold til sammenslåing?

« Nesodden Arbeiderparti vil skjerme skogen, marka, kystlinjen og kulturlandskapene som betyr så mye for oss alle».
«Moderat» vekst vil Sandberg likevel ha. Hvor vil hun bygge? Vil hun snu og støtte kravene fra beboerne i Bomannsvik, Berger, Skoklefall, Jørgen Berners vei, Svestad osv om bevaring av miljøet?

Nesodden er Norges 20 tettest befolkede kommune. Tettere befolket en de fleste norske byer. Mange ønsker vekst, men et annet sted en i sine egnen have, sin egen lekeplass og i sin egen  hundremeterskog. Imidlertid er snart alle utbygginger i noens hage eller hundremeterskog. De som vil ha utbygging må også ta ansvaret for å si hvor. Og å si hvor grensen går. De som ikke svarer på dette, blir i praksis spekulantenes hjelpere i å få bygge tettest og fortest mulig.

Norge har kjempegod plass. Det finnes ingen gode samfunnsmessige grunner til å dytte over 1,5 millioner – nesten 1/3 av befolkningen inn på knappe 2% av arealet rundt Oslo Rådhus. Det er usolidarisk mot utkantkommunene som mister innbyggere og uforsvarlig mot miljøet rundt
Oslo. Tvert imot – løsningen er å flytte attraktive arbeidsplasser og utdanningsplasser ut av Oslogryta. Det styrer hvor folk leter etter bolig.

«Vi mangler boliger for unge,eldre og vanskeligstilte. Vi mangler næringsliv."
Ja, det er bl.a. fordi eiendomsspekulantene får lov å bygge hva de vil. De velger det
som gir mest profitt og det er boliger for de med mest kjøpekraft. Ikke næringvirksomhet, ikke billige boliger til ungdom og vanskeligstilte eller kommunale eldreboliger. AP gikk mot Rødt sitt
forslag om å konsentrere boligbyggingen til «billige boliger» med særlig vekt på å skaffe kommunens ungdom mulighet til å bli. Vi har også vært uenige om tomtspekulanters ønsker om å omregulere fra
næring til bolig. (Fagerstrand brygge, Sunnås osv) Vil vi få endret holdning til disse spørsmålene fra AP?

Før vi får konkrete forslag som betyr å ta vare på naturen og allsidigheten på Nesodden oppfatter jeg Sandberg sine fagre ord som et forsøk på å bløffe innbyggerne.

Geir Christensen
Rødt

Veiplan?

Kommunestyret sender ny veiplan ut på høring. Siden mindretallets forslag ikke sendes ut, bruker jeg anledningen til å presentere uenigheten i kommunestyret her.

Veier egnet for allmen ferdsel må det offentlige ta ansvar for utviklingen av. Nesodden kommune har på dette området sviktet sin oppgave og tillat uhemmet boligvekst uten at veinettet har blitt
utviklet til å tåle det. For framtiden må infrastrukturen utvikles først.

Flertallet synes kommunen har vært generøs som har brøytet ca 70 km med velveier og vil slutte med det. Rødt synes kommunen har vært sløv som ikke har sørget for oppgradering av veiene og overtatt ansvaret for vedlikehold av dem. Derfor foreslo vi følgende endringer i veiplanen:

-Kommunen vil gjennomgå hvilke private veier/veistrekninger som er oppgradert til kommunal standard og overta disse der det er ønsket. For ikke oppgraderte veier vil kommunen gå i dialog med veilag for å få oppgradert disse.
-Veilys er en kommunal oppgave. Det gjøres avtale med veilag om kommunale veilys der det er nødvendig. Det søkes samarbeid med vegvesenet om utbygging av led lys.(energisparing)
-Vintervedlikehold fortsetter som nå.

I tillegg til drift- og vedlikehold er vi svært opptatt av trafikksikkerheten. Med sterk øking i biltrafikken har veiene blitt farligere for våre barn. For å få fart i trafikksikkerhetsarbeidet
foreslo vi:

- Rådmannen bes legge fram trafikksikkerhetsplan i løpet av 2013. Inneholdende bl. a: komplett gang- og sykkelveinett, løsninger for farlige veikryss og farlige veikyssinger.

Alt sammen ble nedstemt. (Frp, AP og H mot alle, ellers varierende)

Nå er det opp til befolkningen å si hvordan vi vil ha det på Nesodden. Kommunestyret vil nok fortsette å fraskrive seg ansvaret for veiene og trafikksikkerheten dersom reaksjonene ikke er usedvanlig tydelige.

Geir Christensen
Nesodden Rødt