Frykten er vårt våpen

Jeg takker Harald Johnsen fra Høyre (12/3) samt Christina Schilling (13/3) og Tonje Westby(18/3) fra AP for forsøk på å forsvare fortsatt legevakt på Ski for oss. De snakker om «dårligere tilbud». Hva dette «dårlige» skal være, er litt vanskelig å forstå. Johnsen antyder at det er ukvalifiserte leger som er/var problemet. Han gjentar problemene vi hadde i 2001 uten noen form for undersøkelse av om legemangelen vi hadde da, fortsatt finnes. Foreslår at han leser: http://universitas.no/kronikk/57641/blir-eg-arbeidsledig-

Spørsmålene legestudentene stiller i dag, er om de får jobb. Kommunelegen i Frogn sier han ukentlig får henvendelser fra leger som ønsker kommunal jobb. På legevaktsmøtet meldte en lege(bosatt på Nesodden men arbeidende utenfor) sin interesse for å jobbe i legevakt. Det er ganske anderledes enn for 13 år siden. Vi har nå 17 fastleger som alle frivillig har signert på en avtale som gir de plikt til å delta i legevakt. Jeg kjenner våre fastleger som pliktoppfyllende, selv om de ikke jubler for å få nattarbeid. Jeg oppfordrer Johnsen m.flere til å skaffe fram fakta, fremfor å spre frykt.

 

Hva er viktig med legevakt?

 

Legevakt handler om å ha lett tilgang på å få en medisinsk vurdering av almenlege. Ikke alle tilstander skal behandles lokalt. Noen må sendes videre til spesialisthelsetjenesten (sykehus, psykiatritjenester, spesialister) De aller fleste kan betrygges eller avhjelpes på stedet. Det er poenget med lokal legevakt.

Hva mer enn kvalifisert almenlege handler legevaktdiskusjonen egentlig om?

 

Jeg ønsker meg støttefunksjoner som røntgen og laboratorium, men om ikke alle støttefunksjoner kan etableres lokalt så blir det ikke værre for de få som fortsatt må reise av den grunn. Westby påstår at langt flere må reise til A-hus. Ettersom daglegevakten i dag sender folk til Ski så kan jeg ikke forstå at vi ikke kan fortsette med det så lenge røntgenavdelingen på Ski (som tilhører A-hus- ikke legevakta) er åpen. Nå har jeg tidligere argumentert for at det må være mulig å få tilgang til en av de to røntgenapparatene som ligger i gangavstand fra vår nye døgnlegevakt på Nesoddtunet, men det interesserer tydeligvis ikke AP.

 

Argumenter – ikke herskerteknikker

I alle debatter er det fra et demokratisk sysnspunkt viktig at argumentene stilles opp mot hverandre og at det er innholdet i argumentene som teller, ikke autoritet eller herskerteknikker.

Kommunelegen uttalte til AMTA at "..det er avstand fra  hva enkelte politikere mener er godt faglig og robust legearbeid i en fremtidig legevakt, og hva jeg som fagperson mener er tilfredsstillende kvalitet".Problemet med uttalelsen til Johansen var at det er umulig for innbyggerne og politikerne å finne ut av, fordi Johansen da ikke hadde levert argumenter for hva som er medisinsk forsvarlig.  Å snakke om seg selv som fagperson, ta standpunkt uten å argumentere for det, for så til slutt å gi inntrykk av at de som har et annet standpunkt  ikke lytter til fagpersoner - det er å bruke en herskerteknikk (Nr 3 – tilbakeholdelse av informasjon) for å sette motparten ut av spill. Det er all grunn til å kritisere. Nå har han i ettertid prøvd å begrunne standpunktet sitt. Det er bra. (Jeg kommer tilbake til argumentene hans) Christine Schilling synes det er ufint å kritisere kommunellegen for dette. Hvorfor er det ufint å ta ned bruk av herskerteknikker?

 

Schilling bruker i tillegg mye tid på å fortelle hvor håpløse legevaktstilhengerne er. Er det ikke bedre å prøve å diskutere innholdet i argumentene?

 

Geir Christensen
Rødt

Hvilke argumenter har kommunelegen som fagperson?

I AMTA 28/2 sier kommunelege Roar Johansen at "..det er avstand fra  hva enkelte politikere mener er godt faglig og robust legearbeid i en fremtidig legevakt, og hva jeg som fagperson mener er tilfredsstillende kvalitet".
Uttalelsen gjelder spørsmålet om øyeblikkelig hjelp og døgnlegevakt skal legges til Ski eller Nesodden.
Problemet med uttalelsen til Johansen er at det er umulig for innbyggerne og politikerne å finne ut av, fordi Johansen ikke har levert argumenter for hva som er medisinsk forsvarlig.  Å snakke om seg selv som fagperson, ta standpunkt uten å argumentere for det, for så til slutt å gi inntrykk av at de som har et annet standpunkt  ikke lytter til fagpersoner - det er ikke en redelig form for debatt.

Konkret:

Erik Adland sammenliknet  i HOutvalget 26. februar Nesodden  og  Fagernes. På Fagernes etablerer 6 kommuner med til sammen i overkant av 18 000 innbyggere øyeblikkelig hjelp(sammen med legevakt). De mener det er faglig godt forsvarlig tilbud.  Hvorfor er det forsvarlig der, men uforsvarlig å gjøre det samme for Nesoddens 18 000 innbyggere?

Til det svarte Johansen  -  ingenting!

Jeg har tatt for meg  argumentene i rådmannens innstilling og vist at det konkrete som står der taler for Nesodden, mens  rådmannen  konklusjon er  at "en helhetsvurdering tilsier Ski" uten henvisning til konkrete argumenter i det hele tatt. 
Da jeg inviterte Johansen til debatt om dette sammen med annen samfunnsmedisinsk ekspertise sa han nei til å stille opp. Da jeg ba rådmannen om å få bakgrunnsmateriale for hans konklusjon sa han også nei til dette.

Kommunalråd Anita Nilsen sin uttalelse i AMTA kan være eksempel på klarheten i argumentasjonen til de som ønsker legevakt/øyeblikkelig hjelp lagt til Ski:  ”fellesløsningen gir best balansert nivå på et robust tilbud som gir fellesgevinster i form av synergier”. Kanskje det er flere enn meg som har vont for å forstå hva hun snakker om? Kan Johansen kan bidra til å oppklare hva hun prøver å si? Det kan jo være argumenter bak som har betydning for saken.

Utfordringen til Johansen er: Kom ned fra pidestallen og argumenter. Har du argumenter for at Ski gir er et bedre medisinsk tilbud enn en lokalisering på Nesodden, må du legge de fram her i AMTA og overfor politikerne.  Og du må våge å stille til debatt sammen med medisinsk ekspertise som mener noe annet.

Dersom du ikke har argumenter, må du ikke stille deg bak rådmannens innstilling.

Å erklære at jeg vet best, men ikke ville forklare hva det er du mener og i tillegg nekte å delta i debatt rundt standpunktene, er ødeleggende for en demokratisk prosess i dette viktige spørsmålet!

 

Geir Christensen

Rødt

Lokal legevakt - røntkenproblemer og mine erfaringer fra Nepal

Vanskene med å få til lokal ordning med røntken har vært ett av hovedargumentene til AP og Høyre for å beholde legevakta på Ski.

Grunnen til at jeg himler med øynene er mine erfaringer fra "helselag til Nepal". I 2006 besøkte jeg Gornetti lokalsykehus som ligger på en åskam på 2700 meters høyde i en liten fjellkommune med ca 5000 innbyggere. Området er så fattig at det er vanskelig for oss å tenke oss. For en gammel elektrikerrygg er en så liten ting som at de ikke hadde madrasser, hverken hjemme eller på sykehuset nokså talende. Sult var/er vanlig når avlingene slår feil.
Det var mange mil til nærmeste kraftledninger, så strøm hadde sykehuset ikke. Utstyret ellers var svært spartansk. Men røntgenapparat hadde de og gipsing av bruddskader var en vesentlig oppgave, naturlig nok i det bratte og ulendte området. I mangel av stikkontakt til røntkenapparatet var det utstyrt med pedalagregat, så legen måtte trimme litt når han tok bilder. Men fattigfolket klarte å få et bedre tilbud på røntken/bruddskader en vi klarer lokalt på Nesodden.

Nå er situasjonen slik for de som søker legevakt på Nesoden og trenger røntken:
- Når vi har daglegevakt på Nesodden, 55 timer i uka,  blir du sendt til Ski.
- Til 22:00 på hverdager og 9 timer på lørdag og søndag  er røntken tilgjengelig på Ski sykehus. I 38 av ukas timer er røntken altså enkelt når du først har kommet deg til Ski.
-om natta og helgen ellers blir vi henvist til Romeriket. Dette er 75 av ukas timer.

Om vi beholder dagens røntkenordning, men flytter døgnlegevakta hjem vil altså:
- de38 timene som rønken Ski har oppe ut over lokallegevakta bli litt mer tungvint med lokal henvisning
- de 75 timene hvor rønken Ski er stengt vil du slippe turen om Ski og litt lettere
komme til rett sted på Romerike.
Alt i alt blir røntken ørlitte mindre klønete om vi flytter døgnlegevakta hjem til Nesodden. Jeg kan ikke forstå hvorfor dagens røntkenavtale med A-hus skulle bli dyrere selv om flere av rekvisisjonene blir skrevet ut på Nesodden. Hvorfor rådmannen oppgir en million kroner i ekstra kostmnader ved å flytte legevakta hjem, må han forklare.Økonomisk koster flytting av stedet rekvisisjonen skrives ut ingen ting.

Nå er dagens ordning uansett håpløst byråkratisk, så noen tanker:
Med legevakt på Nesoddtunet ligger det to røntkenapparatet i gangavstand: Legekontoret til Dahl på Bjørnemyr og Sunnås sykehus. Er det spesielt vanskelig å få en avtale med en av disse om rønken i omtrent samme tidsrom som Ski har tilbud? Vi snakker om under 500 rekvisisjoner årlig, mellom 1 og 2 på et gjennomsnittsdøgn. Sunnås er en del av det offentlige helsevesenet som vi bør forvente hjelper til med praktiske løsninger. Ellers er det for mange av oss lettere med Oslo en Romeriket.
Etter som røntken betales av egenandel og Helsevesenet er det vont å forstå hvordan rådmannens utgifter på en million er tenkt oppstått. Det er over 2000 kroner pr. henvisning i tillegg til det du selv og staten betaler.

Jeg synes det er rimelig å kreve av rådmannen at han klarer å stille opp med lokale løsninger av bedre kvalitet en det de har i Gornetti. Klarer han ikke det er det kanskje rådmannen det er noe galt med og ikke lokal legevakt.

Geir Christensen
Rødt

PS - Siden jeg var i Gornetti har sykehuset, bl.a. med hjelp fra norske fagforeninger, fått strøm. Klarer ikke rådmannen å få orden på røntkenproblemet på annet vis, er det muligens et billig røntkenapparat med pedalagragat å få kjøpt

Medisinsk vurdering av Legevakt/øyeblikkelig hjelp til Nesodden eller Ski:

Rådmannen som keiser uten klær.

Rådmannen har levert innstilling om legevakt og "øyeblikkelig hjelp". Han konkluderer med å foreslå å legge dette til Ski og ikke til Nesodden ut fra en "samlet vurdering".

Endelig en skikkelig gjennomgang av fordeler og ulemper, tenkte jeg og leste rådmannens innstilling. Og leste den om igjen. Og har fremdeles ikke funnet noen begrunnelse for rådmannens standpunkt. Innstillingen er på hele 19 sider. Likevel sier han nesten ingen ting om fordeler og ulemper.

Det lille som er konkret, er argumenter som peker på at legevakt/øyeblikkelig hjelp til Nesoddens befolkning, er ting som viser at den eneste naturlige plasseringen av et slikt tilbud er, ja, nettopp, Nesodden.
1) Øyeblikkelig hjelp er oppfølging av forverrede tilstander som ikke krever sykehusinnleggelse. Eksempelvis pasienter med kols, diabetes og hjertesvikt. Gjennomsnittlig innleggelsestid er 72 timer.  Å kjøre disse pasientene fra Nesoddtunet til Ski og etter få timer tilbake, er er en ekstra belastning for dem det gjelder, og det kan forverre pasientenes sykdomssituasjon.
2) Øyeblikkelig hjelp på Nesoddtunet vil heve kompetansen og gi fordeler for de over 100 andre pasientene, samt gjøre rekruttering av helsefaglig personell lettere, skriver rådmannen.
3) Med legevakt på Nesoddtunet vil reiseveien for innbyggere på Nesodden bli betydelig enklere.

Argumentene for Ski er:

Ski kan løse mer kompetansekrevende oppgaver enn Nesodden kan. Nesodden vil være mer sårbart med tanke på faglig forsvarlighet og tilstrekkelig kompetanse.

Det han ikke skriver et ord om, er hvilke oppgaver Ski kan løse som vi ikke kan behandle her. Hva den omtalte sårbarheten handler om, og hvor alvorlige problemene egentlig er, skriver han heller ikke et eneste ord om. Kanskje finnes det innhold bak disse påstandene. Så langt er de i tilfelle hemmeligholdt for Nesodden sine innbyggere og politikere.
Slik argumentene er framsatt er de en generell påstand om at sentralisering og stort er bra mens lokalt og lite er dårlig. En kjent tankegang som bevirker at Nesodden blir ribbet for egen virksomhet.  Uten at sannhetsgehalten i påstanden er mulig å få øye på. 

Helheten

Vi har altså tre konkrete argumenter for Nesodden og en generell påstand til fordel for Ski. Ut av dette trekker rådmannen en "samlet vurdering" som forklaring på hvorfor han foreslår Ski. Det finnes som vist ovenfor ikke noen medisinske forklaringer i innstillingen som forsvarer dette, tvert imot.

Det gir grunnlag for å anta at den ubegrunnede påstanden bare er framsatt for å tekkes de sentraliseringsglade politikerne i AP og Høyre.

For ordens skyld må jeg nevne to påstander som ikke er argumenter for noe som helst:
- Erfaringen som allerede finnes på Ski legevakt gjør oppbygging av kompetanse lettere der. Dette er ikke et argument for Ski eller Nesodden, men en konstatering av at det medfører noen anstrengelser å lage noe nytt.  Motvilje mot å prøve noe nytt er kanskje ikke den beste holdningen en rådmann kan ha.

-Det er heller ikke gjentatte uttalelser om hva "alle andre" gjør. Norge er et langstrakt land, og hva de velger f.eks i Oppegård har liten overføringsverdi til Nesodden. Ski lokalmedisinske senter blir liggende få kilometer fra Oppegård sin kommunegrense og kommunen deler lokaltogstrekning og busslinjer med Ski.  

Jeg har bedt kommunelegen og rådmannen om å utdype argumentene sine. Kommunelegen har avslått å stille til debatt etter konferanse med rådmannen. Rådmannen svarer på e-post at han har avsluttet saksbehandlingen og ikke har mere han ønsker å tilføye til dette nå.

Dette er alvorlig. Når rådmannen ikke vil utdype sine faglige argumenter men ender opp med en dårlig fundert politisk påstand som "sannheten" i saken bedriver han ikke bare politikk, men uredelig politikk.

Jeg har her ikke gått gjennom de økonomiske argumentene. Det kommer jeg tilbake til.

Geir Christensen  

Rødt

Skal ordfører få "stortingspensjon"?

Den gamle og svært kostbare pensjonsordningen for ordførere blir avskaffet. Kommunestyret må vedta ny ordning. Den bør bli rimeligere enn den nåværende, ikke dyrere. Det er to alternativer:

- Kommunal pensjon som alle andre kommunalt ansatte.- En ordning som likner på den stortingsrepresentanter har ("Hybrid-ordningen").

Modellen for sortingsrepresentantenes pensjonsordning er ikke ferdig utarbeidet, og kostnadene er ikke kjent. Men stortingsrepresentantene opparbeider pensjon adskillig raskere enn andre. Når ordningen er ferdig utviklet, er det svært sannsynlig at den blir betydelig dyrere enn vanlig kommunal ordning.

Når vi  nå har startet på de kraftigste nedskjæringene i kommunens historie, innstiller Formannskapet på ordfører-pensjon i samsvar med prinsippene for stortingsrepresentantenes pensjon, det dyreste av de to alternativene. 

Rødt vil gå for kommunal pensjon, fordi

 - ansatte politikere skal behandles mest mulig likt vanlige ansatte,

- grunnet flertallsvedtaket om betydelig heving av ordfører-lønnen vil "hybrid-ordningen" gi ordføreren økonomiske uttellinger i både pose og sekk,

- politiske verv skal honoreres balansert, slik at honorarer, lønn og pensjonsordninger aldri kan bli et motiv i seg selv,

- å påta seg høyere økonomiske forpliktelser i ukjent størrelsesorden er, i Nesoddens økonomiske situasjon, uansvarlig politikk.

- politikerne på Nesodden er, gjennom sine flertallsvedtak, medansvarlige for den økonomiske krisen i kommunen.

Rødt ønsker selvsagt at ordføreren - den nåværende som de fremtidige - skal ha forsvarlige lønns- og pensjonsforhold. Med siste lønnsøkning har ordføreren langt mer enn forsvarlig lønn. Med kommunal pensjon vil hun få en pensjon de færreste kommer i nærheten av. Innføres "hybrid-ordningen", vil Nesodden kommune fjerne seg enda mer fra prinsippet om at det skal være et visst forhold mellom toppledelsens og de øvrige kommunalt ansattes lønns- og pensjonsvilkår. Det er IKKE  rettferdig!   

Geir Christensen
Rødt

Nesodden kommune 2014: Høyre om!

AP og Høyre tok «grep» og kjørte sitt eget løp i kommunestyrets budsjettmøte i desember.

 

Deres budsjettforslag ble vedtatatt uten et eneste hensyn til andre partieres ønsker. (Unntatt 30 sølvpenger – 250 000 kroner til barnehagene for å få KrF sin støtte i andre avstemning.

Alle verbalforslag fra andre partier, 4 fra KrF, 3 fra Frp, 11 fra Rødt, 4 fra SV, 9 fra MDG og 2 fellesforslag ble nedstemt med stemmene til AP og Høyre. (Unntak et forslag fra MDG som forsterket rådmannens hensikt)

 

Tydeligere kan ikke alliansen AP/Høyre demonstrere at de bestemmer, og at alle andre partier bare kan holde kjeft.

 

Vel så ille er det at alle innspill fra innbyggere fikk samme ublide behandling. Ingen av de henvendelsene som kom fra fagforeninger, interesseorganisasjoner eller enkeltpersoner ble tatt hensyn til.

 

Nå er det politiske løpet til AP og Høyre så fullt av urealistisk markedsliberalt tankegods at det vil skape store problemer og fylle opp 2014 med uro og strid. Bakgrunnen for budsjettet er:

• bunnskrapt kommunekasse etter dyre byggeprosjekter som AP og Høyre har gått i spissen for.

  
  
• Store overskridelser, særlig innen helse- og omsorgsområdet som følge av oppgaver staten har pålagt kommunen uten økonomisk inndekning. Særlig omfattende virkninger har samhandlingsreformen, hvor kommunen påføres over 20 millioner mer i utgifter enn inntekter.

For å løse dette problemet konsentrerer ikke AP og Høyre seg om å skaffe kommunen inntekter til å løse oppgavene. Heller ikke sier de et knyst om hva kommunen skal slutte å gjøre av oppgaver. Neida, de skal effektivisere. Og de skal effektivisere på den markedsliberale måten, uten en eneste plan eller et eneste forslag til hvordan ting skal gjøres mer effektivt. Bare budsjettkutt med beskjed til de ansatte om å gjøre minst like mye med færre ansatte.

Hovedinnholdet i Høyre/APs budsjett:

• Kutt i ca 30 stillinger, de aller fleste uspesifiserte. (Rådmannens forslag pluss 4,8 millioner)

  
  
• Ansettelsesstopp (med noen unntakk knyttet til liv- og helse samt lovpålagte oppgaver)

  
  
• Flere oppgaver ut på anbud. (Bolig med bistand og omsorgsboliger) 

Dette setter driften av kommunen raskt i vanskelige situasjoner. Oppgavene vi er forpliktet til å løse øker raskt. Noen eksempler:

• Vi får stadig sykere pasienter levert fra sykehus med krav om kommunal oppfølging.
• Vi får flere barn i barnehagene og skolene.
• Vi har voksende eldrebefolkning og trenger snart flere plasser på Nesoddtunet.

Nå kan altså ikke rådmannen åpne ny avdeling på Nesoddtunet etter behov, men han kan fortsette å sende pasienter til Ås hvor kommunen antakelig må betale mere for oppholdet.

Heller ikke kan hjemmesykepleien ansette nødvendig personell, men å leie inn dyrt gjennom bemanningsbyrå kan fortsette i stor stil.

Lista kan gjøres lang. Billig blir det ikke, effektivt blir det ikke, men et antall ansatte slipper vi. Stort framskritt?

 

Flere tjenester skal etter budsjettvedtaket legges ut på anbud. Det skal etter god markedsliberalistisk propaganda bli billigere. Til nå har alle saker som har blitt gransket endt i dyrere og dårligere, men med noen som ler hele veien til banken.

 

Verre er det med tjenester som blir knapphetsgode. Når det reduseres i støttepedagoger i barnehagene blir det et knapphetsgode med lite overskudd til å ta tak i problemer raskt. Forebyggingen forsvinner og det blir de som stiller krav og får vedtak som får oppfølging. Tilsvarende blir det når lærerårsverk forsvinner. Det er tilbudene til elever med spesielle behov som forsvinner først. Og de som er frampå og får vedtak beholder. Forebyggingen rammes.

 

I en stor organisasjon finnes det alltid muligheter for effektivisering. Men det får man sjelden til ved å erklære krig med de ansatte. Fagforeningene advarte sterkt mot Høyres og Aps budsjettforslag.  

Vi står altså foran et år hvor kommunen og de to styrende partiene vil drive dyrt, dårlig og redusere på tilbudene til innbyggerne, samtidig som de har erklært krig med de ansatte. Det kan de holde på med en stund. Vi ønsker at den perioden skal bli kortest mulig og at reaksjonene skal bli så kraftige at den markedsliberalistiske offensiven fra Nesodden sine to blå parhester stopper opp.

 

Vi kommer tilbake med forslag til å møte denne offensiven.

 

Geir Christensen
Rødt

Mene det, si det, men gjøre det....

Kommunestyret vedtok enstemmig følgende uttalelse i november:

 

«På grunnlag av rapporteringen for det store merforbruket for sykehus og hjemmetjenestene i 2012 og 2013, kan det ikke være tvil om dette i hovedsak er konsekvens av den raske utskrivningpolitikken fra Ahus, som igjen er et resultat av samhandlingsreformen. Overføringene fra staten dekker ikke disse konsekvensene, og samhandlingsreformen er derfor klart underfinansiert. Nesodden kommune vil kreve refusjon fra staten for denne underfinansieringen i form av et brev til helseministeren. Nesodden kommune fortsetter samtidig samarbeidet i Follo og med KS om dokumentasjon og påvirkning.

Ordfører bes ta initiativ til offentlig opplysning og debatt om dette spørsmålet.»

 

Rådmannen anslår budsjettsprekken i helsesektoren i 2013 til ca 21 millioner.

Nå behandler vi budsjettet for 2014. Her kan vi velge å vise at vi mener alvor med krav om dekning av helseutgifter kommunen ikke har råd til. Eller vi kan godta at sånn er det og foreslå kutt i kommunale tjenester for å redde budsjettbalansen. Rødt har foreslått følgende:

«Staten må dekke alle kommunens kostnader til samhandlingsreformen.

Samhandlingsreformen har påført Nesodden kommune minst 20 millioner kroner i utgifter ut over de statlige tildelingene. Kommunen er ikke økonomisk i stand til å bære slike kostnader uten alvorlige virkninger for tjenestene til innbyggerne. Vi kan ikke ta ansvaret for mangler i Stortingets vedtak. Dette er en reform som Stortinget må ta ansvaret for i sin helhet. Vi forventer derfor ekstraordinær dekning av 20 millioner årlig.

Kommunen tar initiativ til et ordføreropprop med dette kravet.»

 

Å gjøre dette innebærer en risiko og betyr at vi som politikere må ha en plan B. Men å ikke gjøre noe alvorlig betyr å akseptere et statlig pålegg om betydelig nedskjæringer. Vi får se hvem som bare protesterer for al verden men er villig med på ferden. Og hvem som faktisk vil sloss for å bevare en velferdskommune.

 

Geir Christensen

Rødt

Nytt krisebudsjett for helsetjenestene på Nesodden.

Rådmannen skryter av at han øker helsebudsjettet med 15 millioner i budsjettet for 2014. Av andre dokumenter framkommer det at budsjettet for 2013 sprekker med omtrent 21 millioner. Så rådmannens budsjett legger altså opp til nedskjæringer på omlag 6 millioner i forhold til i år. Vi vet at oppgavene innen helsetjenestene øker. Vi blir flere eldre, så både hjemmetjenester og sykehjem får flere brukere. Det aller meste innen området er lovpålagte oppgaver som vi ikke kan si nei til. Både politikere og administrasjon VET at også i 2014 vil helsebudsjettet sprekke med adskillige millioner. Dermed sleper vi med oss et underskudd som blir større og vanskeligere å håndtere år for år.

 

De økte kostnadene til helse for Nesodden kommune skyldes oppgaver vi er pålagt som følge av samhandlingsreformen(og økt antall eldre). Vi får pasienter fra sykehusene som er «ferdigbehandlet», men med kompliserte sykdomsbilder som må løses her. Sykehjemmet vårt blir nærmest et sykehus med store medisinske krav. Hjemmetjenestene får helt nye oppgaver. Kommunen har ikke inntekter til å klare disse oppgavene.

 

Med mangelfulle budsjetter blir slitasjen på de ansatte stor og kvaliteten for brukerne ikke så god som ønskelig.  Kommunen ansetter ikke nødvendig personell. Det oppstår stadige kriser med personellmangel og turnuser som ikke går rundt. Kaving, omkalfatringer og kaos følger. Vikarbyråene skummer fløten og gjør dype innhogg i et allerede overbelastet helsebudsjett. Overtid og dyre løsninger florerer. Ikke er det effektivt og ikke blir det billig. En ond sirkel oppstår.

 

Rødt ønsker å komme bort fra kaoset. Vi ønsker å oppbemanne helseområdet slik at det klarer å ta de oppgavene som det faktisk har, på en anstendig måte. Og vi må ta de nødvendige konfliktene  med staten slik at vi får tilstrekkelige økonomiske midler til å sørge for trygge helsetilbud. (Se innlegg om å kreve ekstrabetaling på 20 millioner fra staten for å dekke kostnadene ved samhandlingsreformen).

 

Kommunebudsjettet sier ja til oppgavene, men vil prøve uten realistiske budsjetter.. Lave budsjettrammer med kaving og kaos fordi effektiv planlegging ser for dyrt ut, hjelper verken brukerne, de ansatte eller kommunen.

 

Vi er påtvunget disse utgiftene. Da må vi også bli satt i stand til å klare dem. Det er storting og regjering som sitter med ansvaret - og nøkkelen til løsning

 

Geir Christensen

Nesodden Rødt

Er ansatte kommunens problem?

Ap og Høyre har gått sammen om å få gjennom kommunebudsjettet for 2014.(som vanlig) I tillegg til rådmannens nedskjæringer på mellom 20 og 30 millioner vil disse partiene kutte stillinger for 4 millioner til. Samt innføre en slags stopp i å øke antallet ansatte i kommunen. Besnærende i et voksende kommunalt byråkrati?

Nå er det vedtatt krav til kommunen om full barnehagedekning. Det betyr flere ansatte i barnehagene. Det er vedtatt at kommunen skal overta mange av pasientene som før har ligget på sykehus. (Samhandlingsreformen) Det betyr flere sykepleiere osv.  Antallet innbyggere på Nesodden øker, noe som gir økt belastning på alle kommunens tjenester. Særlig øker antallet eldre - noe som krever flere ansatte i hjemmetjenestene og på sykehjemmet. Lista kan gjøres mye lenger.
Poenget er at kommunen dyttes på en økende andel av våre velferdstjenester .

Ap/H sin bekymring over antallet kommunalt ansatte kan forståes på to måter:

Kommunen skal slutte å utføre oppgaver den utfører i dag.  Til nå har ingen av disse partiene protestert mot oppgavene staten har pålagt kommunen. Så i tilfelle må de forklare hvilke tjenester de vil at kommunen skal slutte å utføre.

Uten en slik liste må vi forstå forslaget annerledes:

Færre av de som utfører kommunale oppgaver skal være kommunalt ansatt. Rådmannen legger opp til dette gjennom flere forslag om private løsninger. Omsorgsboliger for demente  er tanken i Skoklefallåsen. AP/H vil selge tomten til markedspris. (30 millioner er anslaget) Firmaet som kjøper skal bygge boligene og selge eller leie de ut. Flotte utsiktsleiligheter til høystbydende? Hvem blir det omsorgsboliger til? Hva med dem som ikke har råd til slikt?
En av boligene med bistand ønsker rådmannen å legge ut på anbud i håp om å spare penger. Siden utgiftene er til lønn  er innsparingen enten enda dårligere vilkår for en underbetalt yrkesgruppe eller mindre timer med bistand.

Hva er det egentlig AP/H vil?

 

Uansett vil de bidra til dårligere omsorg i barnehager, rusomsorg, hjemmesykepleie osv.

Lederen på sykehjemmet utbrøt etter framleggelsen:  Så jeg skal få ansette musikkterapeut i halv stilling (inne i forslaget) men ikke lege? Når du engang må på sykehjemmet, men ikke får plass, så husk hvem som reduserte tilbudet til et minimum.

Geir Christensen

Rødt

Slik skapes kommunal fattigdom

Ulike regjeringer har i årevis fremstilt det som om kommunene får rikelig med penger over statsbudsjettet. De har alle talt mot bedre vitende. Stoltenberg-regjeringen, som la fram sitt siste forslag til statsbudesjett før den gikk av, gjorde følgende for Nesodden:

I 2013 fikk Nesodden 801,7 millioner i frie inntekter. (Skatt og rammetilskudd) I 2014 øker det til 835,2 millioner. Altså 33,4 mill mer å rutte med. Strålende! Påstår regjeringen. Det som IKKE sies, er at samme regjering regnet med en inflasjon(deflator på fagspråket) på 3%, og at Nesodden regner med en folketallsvekst på 1,25%. For å dekke opp for dette slik at kommunen har like mye å rutte med pr. innbygger, trengs en økning på 34,4 mill. Altså får Nesodden nesten en million kroner mindre å rutte med i 2014. I tillegg gir regjeringen en rekke pålegg: Økte tilskudd til private barnehager, 1,5 time valgfag i 9. klasse, kostnader til rusarbeid samt en rekke mindre ting. Til sammen mange millioner som det ikke finnes dekning for. Pengene til å dekke opp den tapte millionen og til disse oppgavene må taes ut ved å redusere eksisterende tjenester. Et år kan man klare seg igjennom. Men denne statlige politikken med å tyne kommunene gjennom å påføre oss stadig nye oppgaver uten at det følger økonomiske midler med, har pågått siden 1992. Før eller siden fører det til alvorlig svekkelse av kommunens velferdstilbud. I år har utgiftene i forbindelse med Samhandlingsreformen truffet kommunen med full kraft. Her er antakelig utgiftene staten har påført oss over 20 millioner kroner i helseutgifter mer enn det er dekning for. Det betyr at budsjettet for 2014 foreslåes kuttet med mellom 20 og 30 millioner.

Som vanlig er det de mest utsatte som får størst smell: Rusarbeidet kuttes med over 1 million, hjemmetjenestene er fremdeles underbudsjettert, stillinger til spesialpedagoger kuttes i barnehagene, det blir færre lærere med mindre rom for å følge opp elever med spesielle behov. Alle områder rammes. Miljøvern nærmest nullstilles, kulturarbeidet reduseres betydelig osv.

Dette er ikke noen naturlov, men en villet politikk fra Stortinget sin side. Det er politisk vedtatt at vi skal ha en kjemperik stat, en stor privat rikdom(for svært mange) og fattige kommuner som må redusere velferdstilbudene. Den markedliberalistiske vinden blåser over kommunene med nedbygging av fellesgoder og privatisering av tjenester. New Public Management er kodeordet for å la fellesgodene dø til fordel for at de pengesterke kan kjøpe hva de ønsker seg.

Dette kan endres. Nesodden har tidligere, gjennom å delta i kampanjer, påvirket Stortingets beslutninger. Da 6-åringene skulle inn i skolen, ble Nesodden kommune sine regnestykker brukt i stortingsdebatten, som presset fram bedre statlig finansiering. Vi kan gjøre det igjen. Da er det helt avgjørende at de som skaper problemene for kommunen, får regningen og det politiske ansvaret.

Rødt sin utfordring til de øvrige partiene er følgende:
Vi setter av en inntektsside på 20 millioner i budsjettet til å dekke utgifter staten har påført oss uten dekning. Kravet kommunestyret allerede har vedtatt om full dekning av utgiftene som er påført kommunen gjennom Samhandlingsreformen, legges til grunn.
Vi ber om møte med regjeringen om denne.
Vi tar initiativet til et ordføreropprop rundt samme krav.
Vi vedtar et budsjett uten vesentlige kutt i tjenestetilbudet.

Vi må selvfølgelig ha en plan B som iverksettes dersom vi ikke lykkes i våre fremstøt overfor storting og regjering. Men først og fremst må vi sende regningen dit den hører hjemme og sørge for at våre mest utsatte grupper ikke rammes.
Det er vår plikt som Nesoddens folkevalgte å gjøre alt vi kan for at kommunen skal klare å ivareta sine oppgaver!

Geir Christensen
Rødt

En menneskerett å bo....

En menneskerett å bo...

«Det er over 100 personer som står på vent på boligkontoret i kommunen. Og over 30 som står på vent i rusomsorgen. 5 personer er helt uten bolig.» Skriver Ole N. Strømnes i AMTA 5. november. Han bor selv bor på Løesfeltet

Han setter oppmerksomheten midt inn i den voksende fattigdommen i vårt ellers velfødde, selvfornøyde samfunn. Det er svært gode spørsmål som alle politikere burde føle seg forpliktet til å svare på. Så langt er Strømnes møtt med taushet. Øredøvende taushet. Fra politikerne.

Men ikke fra rådmannen. Han har i sitt budsjettforslag gitt et tydelig svar: Kutt i rusomsorgen og ingen nye kommunale boliger å tilby husløse. 

Rødt har lagt fram et politisk alternativ til kommunens boligsosiale handlingsplan. Det grunnleggende er å få bygget mange rimelige boliger utenfor «markedet». Nå omsettes boliger på Nesodden for mye mer enn det dobbelte av hva det koster å bygge dem. Det er det «frie» markedet som gir tomte- og boligspekulanter muligheter til å utnytte boligkjøpere. Begrensninger i tilgangen på boliger gir dem muligheten til å sette "monopolpriser" - så lenge det ikke settes grenser for dem i form av prinsipielle politiske grep.

Forslag fremmet til boligsosial handlingsplan av Rødt:
Det lages program for å bygge 300 rimelige boliger utenfor markedet fram til 2020. Delvis som kommunale utleieboliger og delvis som husleieregulerte borettslag. Tildeling gjennom kommunen. Prisnivået må være slik at kommunalt ansatte på minstelønn med egenkapital på kr 100 000,- kan kjøpe/leie og samtidig ha midler til livsopphold i samsvar med SIFOs normer.

Dette var ikke ønsket av det politiske flertallet.

Vi skal ta tak i nedbyggingen av rusomsorgen i budsjettet for 2014.

Nesodden Rødt
Geir Christensen

Et tragisk budsjett og en utfordring om å skape alternativer

 

Rådmannen har lagt fram forslag til kommunebudsjett for 2014. Arve Ruud beskriver det som det tøffeste i de 28 årene han har styrt økonomien. Rådmannen skal spare 20-30 millioner for å dekke opp ekstrakostnader staten har pålagt oss(samhandlingsreformen ++) og lokale bautasteiner har påført kommunen. Rådmannens innsparinger er på mange områder vanskelig å se konsekvensene av, men innretningen er tydelig. Mer betalt for hjemmetjenester, spesielt av de med inntekter under 2G(ca 175 000), færre spesialpedagoger til barn med vansker, mindre rusomsorg osv. Med uspesifiserte nedskjæringer ligger det an til at politikerne toer sine hender og overlater til rådmannen å ta realbeslutningene på mange områder.

 

Rødt ønsker å utvikle et alternativ til kutt i velferden. Som retter offentlig forbruk mot å ivareta gode velferdsordninger og sosial utjevning. For at kommunene skal få rom og ressurser til å ivareta velferdsoppgavene sine. Det kan vi ikke gjøre alene. Vi utfordrer organisasjonslivet og innbyggere til å bli med og lage et politisk alternativ.

 

Noen utfordringer:

 

Hva betyr kuttforslagene for velferds- og samfunnsoppgavene? Hvem rammer de og hvordan? Hvordan ivaretar vi våre forpliktelser overfor natur og miljø?

 

Hvordan få til et budsjett som verner de mest utsatte og gir sosial utjevning?

 

Hvordan skaffe kommunen inntekter nok til å i det minste klare å bevare velferdsnivået vårt?

 

Mange ansatte i kommunen opplever sparekravene som tredd ned over hodet på dem. Det skaper utrivelige forhold og dårlig motivasjon. Det finnes effektiviseringspotensial i kommunen, men det må bygge på de ansattes kunnskaper og innsatsvilje. Hvordan kan situasjonen snus slik at de ansattes hoder og ideer får plass?

 

Sammen med MDG inviterer vi til rød og grønn dugnad  mandag 25. november kl 19:00 på Tangenten (møterom Hasle)

 

Geir Christensen
Rødt

 

Blomsterveien barnehage skal gjennåpnes

Att og fram er dobbelt så langt!

 

Halvannet år etter at kommunestyret med Høyres og Aps stemmer vedtok å nedlegge Blomsterveien barnehage, er det klart for gjenåpning etter siste vedtak i kommunestyret. Blomsterveien åpner i gamle lokaler over sommeren 2014. Når kommunen får planlagt, bygges den om til 4-avdelings barnehage.

Historien er et lærestykke i byråkratisk og politisk ansvarsfraskrivelse og betydningen av at innbyggerne sier fra om hvor skapet skal stå. Arbeidet til Aksjon bevar Blomsterveien barnehage og senere barnehageaksjon og foreldreutvalg var helt avgjørende for å få til politikk som setter hensynet til barn og foreldre først.

Hva er ekstrakostnadene med to flytteoperasjoner og tomme lokaler i to år for kommunen?

Hva er kostnadene for barn, ansatte og foreldre? 

Rådmannen utmerket seg med formaljuss for å unngå å gi barnehageplass til mange som trenger det. Barnefamilier som kommer flyttende etter søknadsfristen 15. februar har ikke lovmessig krav før etter inntil 18 måneder. Barn som fyller ett år etter 1. september har til nå ikke krav på plass før året etter. Å planlegge for nye regler som gir plass til de ettåringene som har behov for det, var ikke aktuelt. Alt dette var forutsetninger for stenging, samtidig med at det var kø av søkere. Nå er endringen som gir to barnehageopptak i året varslet i stastsbudsjettet. Kommunen må planlegge to opptak fra neste år.

De utredningene som er foretatt i forbindelse med barnehageplanen for Nesodden, har åpenbare mangler. F.eks er barnehage(og skole-)behovet grundig beregnet ut fra antakelser om nybygging av boliger. Men slike faktorer som at det på Tangen foregår et generasjonsskifte er ikke fanget opp. Når unge familier etterhvert erstatter de som flyttet inn på 60-tallet øker antallet barn sterkt. Alle som bor her ser det, men det fanges ikke opp av utredningene. Uten foreldre som klarer å trenge gjennom med virkelighetsbeskrivelsen, hadde vi fått samme barnehagesituasjon som situasjonen er nå for barneskolen på Tangen: Sprengt, og med stor bruk av Samfunnshuset til klasserom og andre behov. 

Kommunestyret snudde etter at foreldreaksjonen klarte å  skape nok oppmerksomhet omkring urimelighetene. I tillegg spiller det en rolle at det finnes kommunestyrerepresentanter som faktisk jobber med barnehagebarn. Det hjelper mye på realismen. Halvstuderte papirflyttere egner seg dårlig til praktisk politikk

 

Vi noterer enda en seier for folkebevegelser over byråkrater og politikere uten bakkekontakt. 

Gratulerer! 

Geir Christensen

Rødt

Rødts revolusjonære sjel

Gjesteblogger: Brigt Kristensen:        

Nederlaget for dei rød-grøne i valet, SVs vedvarande tilbakegang i regjeringsposisjon og Rødts veike valresultat har skapt tilløp til ein grunnlagsdebatt i og utafor Rødt. Det er bra, og debatten bør handle om meir enn pedagogikk.

Ka er Rødt sine sterke sider, som gjør at Rødt nokså mange stader i Norge har ei stabil oppslutning i lokalval godt over sperregrensa på fire prosent? I Nordland og Troms, som gjorde det spesielt bra i valet for to år sia, fikk Rødt mellom 4,1 og 9,3 prosent av stemmane i 11 av dei 14 kommunane der partiet stilte liste. Når SV no er i opposisjon i rikspolitikken og med politiske standpunkt som vil likne Rødt-politikk, blir det enda viktigare å finne ut av ka som er kvalitetar å bygge vidare på. Ja, eit par år med Høgre-regjering er gjerne nok til at illusjonane også om Ap blomstrar. Folks hukommelse er ofte kort!. Alt rett etter valet kunngjorde Rødt-veteranen Johan Ditlev-Martens i Klassekampen overgang til SV fordi SV i opposisjon i hans auge ikkje kjem til å skille seg nemneverdig frå Rødt, mens Arild Rønsen tok til orde for å slå i hop dei to partia.

Ka er så Rødts styrke framfor for eksempel SV? Ka er haldbar grunngiving for to parti? Er Rødt-folk dyktigare, snillare eller meir kompromisslause menneske enn SV-folk? Neppe. Min påstand er at dei ulikheitane vi kan observere mellom dei to partia sin praksis, som er til Rødt sin fordel, er avleidd av at SV er eit reformistisk sosialistisk parti , mens Rødt ein stad der inne enno har ei revolusjonær sjel.

For å framsnakke SV sin regjeringsstrategi har SV-leiarar uttalt at ”SV har oppnådd meir i 8 år i regjering enn i alle år partiet har eksistert til saman.” Det fikk SV-veteranen Stein Ørnhøi til syrlig å bemerke at siger i to omgangar, i –72 og –94, i å halde Norge utafor EU altså ikkje var stort å snakke om? I staden for å søke makt i regjering for ein kvar pris, etterlyser Ørnhøi motmakt til dei faktiske makthavarane.

Skjønnmalinga av regjeringsposisjonen og nedvurderinga av arbeidet i opposisjon og det utanom-parlamentariske arbeidet, som Ørhøi tar opp, kjem av eit naivt syn på kor makta ligg i eit kapitalistisk klassesamfunn: Det er kanskje elementært i Rødt, men likevel: I det reformistiske synet er Storting og regjering eit direkte uttrykk for folkeviljen og demokratiet. Derfor er det ei plikt å søke makt i dette systemet. Men historia, ikkje berre dei siste åtte åra med rød-grøn regjering, viser at klassemakta også dikterer fra kommandohøgdene i bank-og finansvesenet, og styreromma i storkonserna. Makta bak makta, klassediktaturet bak det politiske demokratiet. Imperialistiske interesser sikrar seg gjennom Nato og EØS. ”Makt” på desse premissane blir derfor ofte avmakt. Eller enda verre: I staden for folkets motmakt blir det makt mot folket.

”Ikke til salgs”, stod det på løpesedlane våre no i valkampen. Igjen: Korfor kan vi skilte med det? Er Rødt av ein høgare moralsk orden? Rødt-folk gjør mange stader ein strålande innsats for å ivareta folks interesser som folkevalte og tillitsvalte i interesseorganisasjonar. Sjølsagt speller personlige eigenskapar ein rolle. Men politisk heng våre sterke sider i hop med ein tradisjon av marxistisk maktanalyse, som gjør at vi ikkje så lett lar oss kjøpe eller falle til fote for makta. Og når mange i Rødt legg mykje krefter i årelangt freds- og solidaritetsarbeid, kjem det neppe berre av medkjensle og evne til empati. Engasjementet er nødvendig fordi det har feste i ein grunnforståelse av ka som må til for å avskaffe krig, nød og undertrykking. Denne grunnforståelsen er revolusjonært sosialistisk. Og sjukehusaktivistar frå Rødt landet rundt har i ryggmargen at berre kamp gir siger, massemobilisering må til. Rødt er ikkje lobbyistane og First House sitt førsteval.

Spørsmålet er: Korleis skal vi styrke Rødts revolusjonære sjel, korleis skal vi jobbe ut frå revolusjonære prinsipp og korleis skal vi styrke marxistisk analyse og skolering av nye og gamle medlemmer? Ikkje at det er det mest sannsynlige: Men om vi tenker oss at sterke sosiale konfliktar i åra framover skulle gi Rødt sterk vekst, er det min spådom at Rødts revolusjonære sjel pr dag dato neppe er sterk nok til å hindre at Rødt går i SV-fella.

Ministersosialisme eller revolusjonær strategi

For meg er det interessant at begrepet ministersosialisme er gjenoppstått i debatten. Det gjør han til del av ein meir enn 100 år gammal, klassisk strid i arbeidarrørsla, skillet mellom revolusjonære og reformistar.

I trong meining var ministersosialistane villig til å gå i koalisjon med ikkje-sosialistiske parti i regjering for å administrere det borgarlige samfunnet. I min språkbruk er den minister-sosialistiske strategien også å satse på at stadig større oppslutning i val til slutt vil gi regjeringsmakt, og dermed makt til å omdanne samfunnet og innføre sosialismen frå toppen. Etter som Ap ikkje på mange år har hatt sosialisme som mål, kan vi vel slå fast at SVs strategi er ministersosialisme også i den første betydninga. Spørsmålet er om Rødt er konsolidert på at også den andre ”varianten” i sitt vesen er av same type - og like fjern frå verkeligheita..

Strategi og organisering må tene målet. Og målet må vere

• å avkaffe kapitalismen og systemet med at eit mindretal lever feitt på andres arbeid
  
• å avskaffe imperialismen, som er kapitalisme globalt, dominert av fleirnasjonale konsern i kappestrid om ressursar og marknader, med utarming og stadig nye krigar som resultat.
  
• avskaffe profittsystemet som drivkraft for utvikling, fordi det truer jordas tåleevne – og tenderer til å redusere mellommenneskelige forhold til kjøp og sal.
  

Og så erstatte dette med eit fellesskapssamfunn, der ressursar, produksjon og velferd er ansvaret til fellesskapet gjennom eit utstrakt og desentralisert folkestyre. Noen har kalt første fase sosialisme og andre fase kommunisme i ei sånn utvikling, Marx snakka om kommunismens to fasar.

Rødt kallar seg eit revolusjonært, sosialistisk parti. Ka betår det revolusjonære i ?

Eit kvalitativ anna samfunn enn dagens er målet, det er vel revolusjonært? Ja, det og!

Men skillet mellom reformistar og revolusjonære f.eks på 20-talet i Norge, gikk ikkje først og fremst der. Til og med da det var tre sosialistiske parti hadde alle – også høgresosialistane i Norges sosialdemokratiske parti – sosialisering av produksjonsmidla på programmet. Reformistar og revolusjonære hadde langt på veg same mål. Skillet gikk på analyse, strategi og arbeidsmåte.

Reformistane meinte som nemnt at ei gradvis utvikling med reformar vedtatt av stortinget skulle gi makta også over det økonomiske livet til arbeidarklasssen og folket. Synet til den revolusjonære retninga derimot var at berre massemobilisering, særlig på dei store arbeidsplassane kunne gi ein maktbase for å gripe samfunnsmakta direkte, eller iallfall hindre at overklassen, borgarskapet saboterte ein valsiger for arbeidarrørsla. Seinare gikk Ap over til det reformistiske standpunktet med gradvise reformar – for så etter 2. verdskrigen å lande på regulert kapitalisme og Nato-politikk som sitt grunnlag. Under Stoltenbergs første regjering var partiet spydspiss for nyliberalisme og privatisering, Vi kan kalle det sosialdemokratiets fjerde fase.

SF og SV starta som reformistiske sosialistar, og sneia på 70-talet innom eit revolusjonært standpunkt. Under Solheim og Halvorsen på 90-talet blei sosialismen i realiteten avskaffa, målet blei kapitalisme med eit menneskelig ansikt. Alt før regjeringsposisjonen kom støtte til Nato-krigane i Jugoslavia og Afghanistan, i regjering bombinga i Libya med den nye venstrefløy-toppen Lysbakken entusiastisk på laget.

Altså er det blitt svært så romslig politisk til venstre for SV. Det må Rødt lære å utnytte, men uten å følge med i Ap og SVs glideflukt mot høgre. Rødt må ”ta rommet”, men uten å flytte seg til høgre i rommet. Får Rødts stor oppslutning med SVs og Aps maktstrategi i bagasjen, er det min påstand at partiet vil få ein tilsvarande utviklingsbane. Det er systemnødvendig, og ikkje eit spørsmål om moral.

I ein realistisk sosialistisk strategi er massemobilisering og utvikling av maktorgan nedafrå nøkkelen, av minst fire grunnar:

1. For å beslaglegge kapital fysisk og begrense økonomisk sabotasje frå økonomiske maktsentra mot ei folkevalt, sosialistisk regjering.
   
2. For å sette demokratisk bestemt politikk ut i livet der delar av statsapparatet vil sabotere.
   
3. For å hindre militærkupp.
   
4. Og ikkje minst: Fordi berre sosialisme skapt nedafrå kan bli levedyktig. Det viser erfaringane både frå forsøk med kommunistisk statsssosialisme og sosialdemokratisk statssosialisme meir enn tydelig. Både av parti før oss i den kommunistiske Komintern-tradisjonen og sosialdemokratiske parti har Rødt mykje å lære, men som strategiske alternativ har begge retningane utspelt sin rolle.

Betyr dette at det er tull å arbeide for reformar under kapitalismen? Sjølsagt ikkje. Rosa Luxemburg kalte reformane revolusjonens biprodukt. ”Vi vil ikkje ha ein større bit av kaka, vi vil ha heile det fordømte bakeriet”, stod det flott og revolusjonært på eit jakkemerke i punketida først på 80-talet. Men dei som vil ha heile bakeriet, er ofte godt skodd også for å kjempe for ein større bit av kaka for folket.

Parti og strategi

Ka betyr denne analysen for vår praksis i dag?

Det betyr for det første at partiet må jobbe i - og i tett samarbeid med – dei store folkebevegelsane, fagbevegelsen, kvinnebebegelsen, miljøbevegelsen, freds-og solidaritetsbevegelsen, den anti-rasistiske bevegelsen. Partiets tyngdepunkt må ligge i det utanom-parlamentariske arbeidet.

For det andre må vi utvikle systemkritikken og heilheitlige alternativ til dagens politikk, visjonen av eit nytt samfunn, studiearbeidet, skoleringa i Rødt.

I mitt indre bilde av partiet sin rolle er det to aksar, eller kanskje heller ein sirkel rundt der vi står i dag, og ei pil framover.

Sirkelen betyr at partiet må arbeide for å smi breiast mulig alliansar mellom grupper som kan ha felles interesser mot kapitalkreftene i dagskampen. Behovet for å få fagbevegelsen og miljøbevegelsen til å dra i same retning seier seg sjøl. Arbeidet damene i Akp frå 80-talet, no i Rødt har gjort i ”Kvinner på tvers” for å samle kvinnedominerte fagorganisasjonar og kvinneorganisasjonar, er eit forbilde. ”Foren folket - splitt fienden” er ein strategisk og taktisk formular eg kan like! (På vårt verste kan det verke som vi agerer etter devisen ”Splitt folket – foren fienden”, det er ei anna sak..)

Pila betyr at partiet må arbeide for å knytte kampen i dag til det langsiktige målet – eit sosialistisk og etter kvart klasselaust samfunn.

Å knytte kampen i dag til det langsiktige målet betyr f.eks å kjempe for reformar som tar samfunnsområde ut av marknadsmakta, for eksempel bustadpolitikken, som Bjørnar Moxnes skreiv om i Klassekampen nylig. Kollektivtrafikk, jordvern, gjenerobre fiskeriallmenningen (!), forsvar for allemannsretten og strandsonen er andre felt der den strategiske betydninga er openberr. Det same er sjølsagt forsvaret for offentlige velferdsordningar og kulturtilbod som gratis bibliotek.

For å fungere langs begge aksane er allsidigheit eit prinsipp å etterstreve. Partiet må forene økonomisk, politisk og teoretisk kamp. Kamp gjennom fagbevegelsen og i tariffoppgjør for lønns- og arbeidsvilkår er økonomisk kamp. Velferd, miljø, asyl – og innvandring, avsløring av overvåking, korrupsjon og overgrep mot demokratiske rettar er politiske kampfelt. Systemkritikk og kamp om samfunnsforståelsen er teoretisk kamp. Når Moxnes og Eifring rett etter valet argumenterer for SV og Rødt som to nisjeparti, med kvar sin nisje, der Rødt skal skifte sosial basis vekk frå dagens, da skyt dei etter mitt syn totalt bom ut frå alt eg no har sagt. Det er sjølsagt ikkje til hinder for å styrke Rødts politikk for arbeidslivet, og rekruttere spesielt blant unge, opprørske arbeidarar. Tvert om

Og ikkje minst: Rødt må stadig utvikle ei av våre sterke sider, evna til å knyte i hop parlamentarisk og utanom-parlamentarisk arbeid. Det er Rødts varemerke, krumtappen i vår revolusjonære sjel. (Av mangel på bedre metafor) Om ein enkelt faktor skal trekkes fram for å forklare Rødts relative suksess i nord, trur eg vi finn han i samspellet mellom parlamentarisk og utanom-parlamentarisk. Men om om denne evna enno sit i den revolusjonære ryggmargen til noen, er han uansett trua av beinskjørheit, om noen år kanskje av ungdomssløvsinn - og må ha konstant tilførsel av vitaminar.

Parlamentarisk arbeid med revolusjonært tilsnitt

Så skal eg slå eit slag for verdien av parlamentarisk arbeid, helst revolusjonært parlamentarisk arbeid – altså arbeid i kommunestyra, fylkesting og storting. Her er vi til ein viss forstand på motpartens arena, i ”maktas korridorar”, samtidig som vi representerer ambisjonen om folkevalt styring mot alle krefter som vil begrense den graden av demokrati som blei kjempa gjennom mot høgrekreftene fram til allmenn stemmerett i 2013.

Mitt første poeng er at plass i folkevalte forsamlingar i dagens Norge er eit vilkår for å bli tatt alvorlig som politisk parti. Bruken av talarstolen som folketribun, medias, riktig nok skiftande, interesse gir er likevel i større grad enn andre felt ein arena for å fram Rødt som heilskaplig politisk alternativ.

For det andre opnar plass i kommunestyre og fylkesting for utstrakt grad av kontakt med folk, for å jobbe etter masselinja som det heitte før, for kontakt med enkeltpersonar og fagorganisasjonar og interesseorganisasjonar som Handikapforbundet eller organisasjonar for pårørande som LPP og NFU. Vi blir kontakta og det er naturlig også at andre blir kontakta av oss. Noen set utrulig pris på det siste, Og vi kan bidra til å bygge alliansar mellom ulike folkelige krefter.

For det tredje kan vi få tak i kunnskap, av og til avsløre sensitive saker som vi kan dele med berørte eller få ut i offentligheita. Det kan forbedre saksbehandlingsreglar, graden av demokrati i offentlig forvaltning og legge litt band på mektige særinteresser. Og som biprodukt kan vi sjøl lære ein masse, til og med om kommunen vi bur i, faktisk også av baktalte utgreiingar og saksframlegg.

Og for det fjerde kan vi faktisk på denne måten bidra til politiske vedtak, som er viktige for dei det gjeld. Kanskje ikkje så veldig revolusjonært? Uenig!

Alt dette handlar om å bygge tillit. Og tillit er eit strategisk forhold.

I vår historie i Nordland er det neppe tilfeldig at der Rødts sin forgjengar RV ikkje kom inn i kommunestyret, eller ga opp denne bastionen, så forvitra etter kvart også det øvrige politiske arbeidet. Narvik og Fauske viser at gjnnombrott i val kan opne for å gjenreise det, kanskje på eit nytt nivå.

Av Rødts revolusjonære standpunkt følger altså at vi i vårt parlamentariske arbeid etter evne må:

• halde tett kontakt med dei som er berørt av politisk vedtak, om mulig stimulere lokal motstand.
  
• bryte pålagte spellereglar, og dele informasjon som f.eks administrasjonen vil halde skjult for dei som er berørt når dette er viktig
  
• stille alternativ forståelse opp mot den ”offisielle”, når det gjeld f eks ”rammelogikken” som på falskt grunnlag vil innbille offentligheit og ansatte at kommuneøkonomien er å samanlikne med din huashaldsøkonomi. For å skjule at den kommunale firkanten berre er ein bit av ein søkkfull statssekk, og at kamp mot usosiale kutt også er ein del av kampen om fordelinga i samfunnet mellom offentlig fattigdom og privat velstand. Ansvar nedover og ikkje oppover er Rødts utgangspunkt.
  
• Ikkje lar oss begrense i det vi tar opp, men også reiser f eks internasjonale spørsmål

Måten Rødts to i fylkestinget i Nordland har jobba med spesialpedagogisk senter og hurtigbåtrutene på i fylkestinget er eit fint eksempel på Rødts arbeidsstil i parlametarisk arbeid. Her blei tett kontakt med dei berørte kombinert med evne til å sette grense for parlamentarisk støtte til den ”rød-gule” fylkesregjeringa

For meg har arbeidet mot kommunens nasking frå eldremilliarden i 90/91, mot Nato-jubileet og bombinga i Jugoslavia i –99 og kampen mot privatisering i Saltstraumen i 06/08 vore tre høgdepunkt parlamentarisk arbeid i skjeringspunktet mot det utanom-parlamentariske. Alle tre med islett av rikspolitisk betydning.

Kampen om eldremilliarden handla om ”rammeforståelsen”, hadde innslag av avløring av det fordekte, skapte engasjement i pensjonistforeningane – og ga 8,8 millionar årlig i rammeauke i eldreomsorgen. Trulig var denne saka viktigare enn Glasshuset for at RV auka frå ein til fire ved kommunevalet i –91.

Feiringa av Nato-jubileet i Bodø i –99 lyktes det å redusere, til sterk gremmelse for høgreordføraren. RV-initiativ i kommunestyret ga grunnlag for RV-initiativ for å danne Bodø-nettverk mot krig, som seinare blei til Fredsbevegelsen i Bodø med omfattande aktivitet mot krigane i Irak og Afghanistan, i den siste saka også med riksdekkande opprop for å hente noerske bombefly heim.

Initiativet for å stoppe vedtatte utbyggingssaker i Saltstraumen kom til RV utafrå. Men uten plass i kommunestyret hadde vi ikkje kunne utnytte feil i saksbehandlinga til å få saka opp på nytt, og det ville ikkje ha vore mulig gjennom omfattande mobilisering å få stoppa utbygginga både i Ripnes på innsida og Knaplundsbukta på utsida av Saltstraumen. Og vi kunne avdekke ulovlig godkjent reguleringsplan først i Ripnes og så ulovlig utbygging av Løpshavn. Som førte til skandalesakene om Austre skolepark og Nav-bygget i Bodø sentrum.

Som vi ser, kan initiativ i kommunestyret like gjerne slå ut i bevegelse utafor som omvendt.

I Rødt på landsbasis er sikkert den grunnleggande forståelsen for det utanom-parlamentariske arbeidets forrang for liten i delar av partiet. Alt for mange lag er eit vedheng til kommunestyregruppa, er eg redd. På mindre plassar med liten kapasitet, er det vanskelig å unngå. Likevel er allsidig arbeid viktig å streve etter. Og vi har veldig mykje positiv lærdom å bygge på når det gjeld å arbeide sånn at arbeidet i kommunestyret og fylkestinget og arbeidet utafor gjensidig kan styrke kvarandre.

Her er det viktig å understreke:

For det første betyr sjølsagt ikkje oppfatninga av at utanom-parlamentarisk arbeid må vere det viktigaste for eit revolusjonært parti, at for eksempel den som er tillitsvalt i ei fagforening dermed har ei viktigare oppgåve enn ho som sit i kommunestyret. Og det betyr like lite at det Rødt-medlemmet som brukar mykje tid på solidaritetsarbeid gjør mindreverdig arbeid jamført med andre. Utfordringa for Rødt som parti er både å sjå kvar enkelt sin innsats, og å utvikle miljø og former for oppfølging av dei ulike kampfelta, samtidig som evna til sjølstendig jobbing blir ivaretatt.

For det andre: Nedprioritering av arbeid i kommunestyre, og stortinget, eller i å utvikle ein praksis for å få plass der, kan også uttrykke oppvurdering av sektorkamp framfor politisk kamp og synliggjøring av partiet som heilskaplig alternativ. Det skjer lett under dekke av å prioritere utanom-parlamentarisk kamp, men er ikkje særlig ”venstre”. Sett frå nord for Polarsirkelen, har det ofte forbausa meg at etablerte Rødt-miljø i store kommunar og mellomstore byar på Austlandet ikkje slår gjennom i lokalpolitikken. Kan det ha å gjøre med denne tankegangen ?

Men i mitt hau er altså det parlamentariske arbeidet meir ein reidskap for å styrke det utanom-parlamentariske enn omvendt.

Generelt må Rødt ha fornuftig arbeidsdeling, dersom vi også skal utvikle for eksempel faglig arbeid, kvinnearbeid, miljøarbeid, solidaritetsarbeidet over heile landet.

Kommunestyregruppa må på si side ha ei open dør for innspell og forslag. Lagsleiar og gruppeleiar må avtale ka for viktige spørsmål som skal avgjøres på lagsmøta. Det er partiet som skal bestemme politikken. Gruppa må av same grunn vere representert i styret. Og gruppa bør rapportere jamt til medlemmene, uten å dynge folk ned med informasjon.

Altså fornuftig arbeidsdeling igjen.

Konklusjon

Etter mitt syn er det viktigare for Rødt å forstå og bygge på våre sterke sider og det vi faktisk har fått til enn å fortvile over det vi ikkje har fått til. Og heller utvikle oss ut frå vårt særpreg enn å risikere og tape fotfeste i jakta på modernisering og ein meir lekker fasade.

I dette innlegget er begrepet ”revolusjonær” eit nøkkelord. Det betyr ikkje at eg trur løysinga for Rødt er å slå om seg med revolusjonære slagord. Viktigare enn å rope revolusjon er det gjøre det – og at revolusjonær forståelse gjennomsyrer partiet sin teori og praksis. Men også formuleringar i program må sjølsagt vere forståelige og truverdige – og skape det riktige grunnlaget for ein radikalt annan praksis enn dei partia som står på det beståande samfunns grunn.

Vår makt- og samfunnsforståelse vil sjølsagt utfordre den hegemoniske makta sin demokratiforståelse, og det vil bli brukt mot oss. Ikkje minst frå den høgresida som kjempa med nebb og klør mot alle demokratiske refomar på 18-og 1900-talet, som parlamentarisme og allmenn stemmerett for begge kjønn og alle klassar, som dei kalte ”pøbelvelde” – direkte omsett altså folkestyre. Rødt må forsvare alle demokratiske landevinningar, samtidig som vi set ein djupare demokratiforståelse opp mot den allment aksepterte. Her kan Rødt søke støtte ikkje berre i marxistismen, men også i retningar som radikal-demokratane på 1880-talet rundt Fedraheimen (Arne Garborg) og kanskje i republikkanismen (Hannah Arendt).

Brigt Kristensen
Medlem av Rødt Bodø

 

Venstre miljøforkjempere?

Venstres Abid Raja, Erik Lundeby og Anne Berit Smørås  innkasserer i Amta 16. oktober “den første grønne seieren” ved at partiet har hjulpet Frp og Høyre inn i regjering.

Ja, det er bra at den nye regjeringen i likhet med den foregående utsetter spørsmålet om oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Men hører det også med til Venstres seier at Norge de kommende fire år skal “Holde et forutsigbart og høyt tempo når det gjelder å tildele nye områder for petroleumsaktivitet, både når det gjelder konsesjonsrunder og TFO (Tildeling i forhåndsdefinerte områder) i andre havområder?
Vi trodde Venstre var opptatt av klimautslippene ved utvinning og deretter forbrenning av fossil energi, som regjeringen vil bidra med mer av til verden.

Ja, det er bra at regjeringen ifølge Raja skal gjennomføre “et stort kollektivløft i storbyregionene…slik at flere vil velge kollektivt.” Hører det også med til Venstres seier at Frp’erne Ketil Solvik-Olsen og Bård Hoksrud lover at det skal lukte ny asfalt over hele landet? Raja glemmer å nevne at omfattende veiutbygging også vil fremme bilens konkurranseevne som framkomstmiddel.
Ja, det er bra at naturmangfoldloven skal ligge fast. Men hvorfor glemmer Raja å nevne at det inkludert i Venstres seier ligger at praksisen skal gjennomgås?
Betrakter Venstre det også som en seier at regjeringserklæringen slår fast at inngrepsfrie naturområder, INON, skal bort som verktøy?
Ser Venstre det også som en seier å få en miljøvernminister (Høyres Tine Sundtoft) som sitter i styringsgruppa for oljenæringa på Sørlandet?

Et annet tema som opptar folk i Frogn og Nesodden, er landbruk og matjord. Nå vil jo Venstre liberalisere matproduksjonen i Norge. Men støtter dere også at vernet av matjord skal svekkes?
I regjeringserklæringen er det slått fast at man skal ta vare på god matjord, men “balansere jordvernet mot storsamfunnets behov.”
Ja, hvor sterke er ikke “storsamfunnets behov” her i Oslos nærområder.
Vi ser fram til å se i praksis hvordan Venstres tro på Høyre og Frp i miljø- og landbrukspolitikken vil slå ut i åra som kommer.

Geir Christensen
Rødt

Kommunal krise

Ordfører Sandberg varsler(AMTA 25. september) at kommunen må spare 20 til 25 millioner neste år i.

Hvorfor det?

I følge Sandberg har jo regjeringen Stoltenberg, som styrer inntektene til kommunen, i 7 år stelt pent med kommunen og gitt rikelige inntekter. Stoltenberg legger også fram budsjettet som styrer  kommunens inntekter i 2014.  I tillegg har jo Sandberg og AP tilhørt det flertallet som har vedtatt kommunens budsjetter de samme årene og har styrt "ansvarlig", også i følge Sandberg.

Hvorfor må da kommunen nå skjære ned med flere titalls millioner? Noen av Sandbergs påstander ovenfor må være grunnleggende feil.  Sandberg  utfordres til å forklare hva som har sviktet.  Det skylder hun alle innbyggerne som nå kan frykte dårligere tilbud.

Geir Christensen  

Rødt

Moxnes valgoppsumering

Bjørnar Moxsnes sumerte opp valget i et større intervju i Klassekampen 14. september:

Der gikk han til angrep på deler av partiets prinsipprogram og  brukte anledningen til å sloss mot Samstundes som SV og Raudt er einige på fleire punkt, meiner Moxnes det er feil å slå partia saman.

Hva mener Moxnes med demokrati?

Moxnes sier i Klassekampen 14 september at Rødt må bli tydeligere om sitt syn på demokrati.  Det er fornuftig, men han sier ingenting om hva han mener med ordet. Demokrati er verdens mest misbrukte ord. Det er viktig å skille Rødt sitt syn fra maktmennesker sin forvrengning av ordet. F.eks  amerikanske presidenter bruker ordet for å forsvare bombing og terror.

Folkestyre er vanlig oversettelse, men ble jeg korrigert av en språkmann. Demokrati betyr direkte oversatt folket hersker.  Denne forsterkningen er for meg glimrende. Er den det for Moxnes også?

Brukt om en organisasjon vil uttrykket da bli medlemmene hersker. Hva skal til for at medlemmene skal herske og ikke partiet styres av en elite?

1. Alle medlemmer må ha samme mulighet til å fremme sitt syn.
2. Alle medlemmer må få samme muligheter til å få plass i debatten.

Er Moxnes enig i det?

Privilegier?

 Moxnes er valgt til å representere medlemmene i Rødt. Da skal han forsvare medlemmenes standpunkt slik de er vedtatt av landsmøtet. Hvordan samsvarer det med at han bruker intervjuet 14/9 til å angripe vedtak som partiet har gjort? Kan han gjøre det på vegne av partiet som leder?

Ser han forskjell på det han gjør som leder på vegne av partiet og hva han mener som medlem i en intern debatt?

Kan alle medlemmene i Rødt få presentert sitt syn i partidebatten i et større intervju i Klassekampen? Hvis ikke, hvorfor mener Moxnes at han skal ha et slikt privilegium til å presentere sine private meninger i et slikt intervju? Blir ikke det å gi seg selv mange fordeler i den interne debatten?

Moxnes gir sine konklusjoner om årsakene til valgnederlaget i media, lenge før en reell diskusjon har begynt i partiet.  Styrker hans eksterne utspill mulighetene for en god diskusjon eller vil hans utspill svekke den viktige diskusjonen innad i partiorganisasjonen? Jeg frykter det siste. Dette fordi at Moxnes ikke stiller spørsmål til diskusjon om valgnederlaget, men kommer med konklusjonene, allerede før diskusjonen har begynt. Det svekker demokratiet.

Moxnes har leda valgkampen i 2013. Rødt har gjort et dårlig valg. Litt ydmykhet er ikke å forakte i en slik situasjon. Det er for lettvint å bare snakke om annet enn egen innretting og innsats.

Jeg har ikke en konklusjon om årsakene til valgnederlaget, og håper at medlemmene i Rødt vil utnytte sine rettigheter framover mot partiets landsmøte til en fordomsfri debatt om veien videre for Rødt.

Rødt er dessverre ikke et parti med et avklart forhold til demokrati og er åpent for bruk av de fleste herskerteknikkene som er vanlig i  borgerlige organisasjoner.  Slik kan ikke sosialismen/kommunismen bygges.  Sosialismen/kommunismen og organisasjonene som skal bidra til slike endringer må ha en dyp respekt for den menige innbygger og det menige medlemmet. Det stiller helt andre krav til demokratiske metoder enn  borgerlige ledete organisasjoner hvor tradisjonen er at lederne skal styre og de menige skal utføre ordre.

Geir Christensen
medlem av Rødt

Døgnlegevakt på Nesodden

Gjesteblogger Odd Edvardsen:

På folkemøtet om legevakt på Nesodden sist torsdag gikk alle partier med unntak av Høyre og AP, inn for at det blei opprett en døgnlegevakt på Nesodden i tilknytning til tilbudet om øyeblikkelig hjelp (et tilbud som kommune er pålagt å opprette innen 2016). AP og Høyre tok forbehold og ville vente på utredningen om et lokalmedisinsk senter i Ski som skal komme seinhøstes, for å kunne vurdere kostnader og det faglige tilbudet sett opp mot et lokalt tilbud på Nesodden.

Etter at befolkningen på Nesodden i så mange år hra kjempet for en lokal legevakt er det mildt sagt overraskende at disse partiene ikke har skjønt hovedårsaken til dette: Tilgjengelighet! Mesn 30% av befolkningen i Ski bruker legevakta er det tilsvarende tallet for befolkningen på Nesodden 10% . Høyst sannsynlig vil utredningen om et lokalt medisinsk senter i Ski vise at et slikt tilbud i Ski vil ha et bredere medisinsk tilbud enn hva vi kan tilby på Nesodden. Men hva hjelper det når tilgjengeligheten vil være like dårlig som ved dagens lokale legevakttilbud i Ski!

På folkemøtet kom det klart fram at det folk ønsker er et lokalt legevakttilbud som kan nås av alle og som er godt nok til å håndtere de vanlige situasjonene som gir grunn til å kontakte legevakt: Uro knyttet til barn og voksne som blir sjuke på natta, mindre skader osv. Noe «minisjukehus» var ikke det man trengte. Det viktige er å få rask avklaring, slik at de få tilfellene som krever ytterligere tiltak kan bli henvist videre.

Muligens vil kostnadene ved et lokalt legevakttilbud være noe større for kommunen (2 til 4 mill. kr. pr.år) enn ved at ta i bruk det lokalmedisinske på Ski. Men dette må anses som småpenger på kommunens budsjett sett i forhold til de positive effektene dette vil ha for befolkningen på Nesodden. I tillegg tar ikke et slikt kommunalt regnestykke hensyn til de «usynlige» mindrekostnadene for befolkningen i form av kortere reisetid, mindre venting, raskere behandling og mindre usikkerhet.

På denne bakgrunn er Aps og Høyres «utsettelsesforslag» ikke til å forstå. Nesoddens befolkning har allerede ventet lenge nok! Nå trengs en rask avklaring!

Odd Edvardsen

Nesodden Rødt

Et skritt nærmere døgnlegevakt..

På folkemøtet torsdag tydeliggjorde SV sin snu- opperasjon og at de vil stemme for lokal døgnlegevakt når saken kommer opp i høst.

Da gjenstår det bare to partier, Høyre og AP som i møtet gav inntrykk av at de ikke har bestemt seg. Fikenbladet var at de venter på en utredning om saken (Ski eller Nesodden) som kommer i høst. Hva slags informasjon de egentlig manglet for å ta stilling, var imidlertid høyst uklart. Etter som de har stemt mot lokal legevakt de siste 7 gangene saken har vært oppe i kommunestyret, må vi anta det bare er en dårlig unnskyldning for å unngå å flagge et upopulært standpunkt i valgkampinnspurten. Lojaliteten mot byråkratiet og Helse Sør-Øst er sterkere enn hensynet til lokalbefolkningen for disse. Ettersom disse to partiene har 17 kommunestyrerepresentanter og flertall, er risikoen for at døgnlegevakt blir nedstemt enda en gang fremdeles stor.

Det avgjørende er hvor tydelig innbyggerne sier fra. Risikerer disse partiene en alvorlig valgsmell dersom de prøver å trosse det som en nesten samlet befolkning ønsker, så vil de nøle med å ta en slik belastning. Jeg oppfordrer alle til å skrive under på kravet om legevakt her:

http://www.underskrift.no/vis.asp?Kampanje=4759
Fint om du laster ned underskriftlister og å samle inn i nabolaget. Lister finner du her: https://www.facebook.com/#!/groups/4695624639/?fref=ts eller kontakt Velforbundet.

Det må være et mål at et flertall av innbyggerne står bak kravet når saken kommer til behandling – muligens i oktober. Det er ikke vanskelig å få underskrifter, men svært tidkrevende å kontakte 7000 mennesker. Hjelp til.

Geir Christensen

Rødt

Skoklefallåsen: Selge tomter og mangle tomter?

Hvorfor skal kommunen selge tomter regulert til omsorgsformål?  Kommenen har solgt nesten alt og mangler tomter til kommunale formål.  Hva er behovet nå og i fremtiden for omsorgsboliger?

Skoklefall er regulert område tre ganger større en kommunens aktuelle planer.
Hva er begrunnelsen til Høyre og AP for å vedta selge resten av tomta regulert til omsorgsboliger?

Jeg vil utfordre AP på hvordan AP mener det harmonerer med lokalprogrammet, der det står: "Unngå privatisering og konkurranseutsetting av sentral kommunale oppgaver som helse, omsorg og skole."  Hva mener AP egentlig? Er ikke bygging av omsorgsboliger en del av omsorg eller bryter AP programmet og i tilfelle hvorfor?

Hva dette betyr for kommunens omsorgstilbud i fremtiden står det ikke et ord om. EØS-avtalen pålegger oss å åpne for konkurranse innen kommunale tjenesteområder der det allerede eksisterer en privat akrtør, så når AP og Høyre vedtar å selge tomter regulert til omsorg - betyr dette at vi er forpliktet til å legge ut omsorgsbolig bygging på markedet i for framtiden? Har dette konsekvenser for driften i fremtidige omsorgsboliger og i tilfelle hvilke?

Hvis disse omsorgsboligene ikke omsettes i det frie markedet, men skal kommunalt tildeles – hvorfor selge og påføre kommunen ekstrutgifter på å betale private utbyggere profitt istedenfor å bygge selv?
Hvis inntekter er formålet med salget, hvorfor reguleres område først til omsorgsboliger for deretter å bli solgt? Det gir kommunen lavere inntekter.

Reguleringsplanen som er vedtatt har nokså konkrete anslag på byggeomfang osv. Kjenner leder av plankomiteen, Erik Adland, interesenter som har planer for området?

Vedtak uten noen som helt vurdering av konsekvensene er uryddig. Det styrker mistanken om at det finnes planer på bakrommet som allmenheten ikke får høre om.

Geir Christensen
Rødt