Ildsjelprisen

fotograf: Viktor Jæger

Elin Leer-Salvesen og Are Dammann fikk åretes ildsjelpris utdelt på 

1. mai arrangementet på Nesodden.  

Begrunnelsen framgår av beskrivelsen av kandidatene nedenfor.

Kandidatene til Ildsjelprisen 2014 (i alfabetisk rekkefølge).

Prisen deles ut av Nesodden Rødt til mennesker som gjør en avgjørende innsats for å endre samfunnet, ved å bruke tiden sin på en måte som kommer andre til gode. De samarbeider med andre for å oppnå resultater, og er ikke opptatt av å fremheve seg selv, men det de brenner for. De er seige, og gir seg ikke.

ELIN LEER-SALVESEN OG ARE DAMMANN

har 100 fulle ringpermer hjemme med papirer som omhandler saker de har engasjert seg i. De holder politikere og byråkrati i ørene, og står for holdninger som er viktige for at vi skal ha en jord å bevare for kommende generasjoner.

Med utgangspunkt i den nære virkeligheten, har de deltatt i aksjoner som har vært med å stoppe utbyggingsplaner og gjøre Nesodden samfunnet mer menneske og miljøvennlig. De tåler motsetninger og konflikter, er tydelige, og ikke redde for å tale makta midt i mot.

Kunnskap de har hentet gjennom å fordype seg i problematikken, har de formidlet videre gjennom foredrag.

Den største saken de har engasjert seg i, er dumping av giftig havneslam på 60 m dyp utenfor Malmøykalven i Bunnefjorden. De har også jobbet for å beholde direkte ordførervalg, for å bevare den unike naturen langs Haslebekken og i Solbukta. De har fått snudd kommunestyret i Frogn til å gå inn for naturbaserte og desentraliserte renseløsninger. De har også vært med å stoppe utbygging av Tangen brygge med boligblokker.

SIGMUND ESPEDAL OG HELGE BJØRN SKJELSTAD

fra Nesoddtangen gård. Sigmund er leder i brukerrådet, og Helge er ansatt som leder på gården. De har åpnet dørene opp for folk om og til psykisk helsearbeid, gjennom flere reportasjer i Amta. Som de skriver: Psykiske problemer rammer mange mennesker. Denne tilstanden kan vare fra noen dager, måneder, eller gjennom hele livet.

Gården er et kommunalt drevet velferdstilbud som er med på å forhindre ensomhet og isolasjon. Den inneholder en rekke kurs og gruppetilbud, og er et av de aktivitetshusene som har mest solid tilbud innen kreative aktiviteter. De har egen facebookside, som oppdateres jevnlig.

SISSEL EFJESTAD GROH

Er fysioterapeut på Sunnaas, og en engasjert representant for «Breaking the wall with telemedicine», et samarbeidsprosjekt mellom Sunnaas sykehus, UD, Nasjonalt senter for telemedisin, Dianova, Nordvold skole. De driver utveksling av telemedisinske tjenester med fire sykehus i Palestina. Sissel dro til Gaza i januar i fjor, og to helsearbeidere fra Gaza har vært på gjenbesøk. Kontakten fortsetter, og beskrives som berikende for de som er involverte. Den hever kvaliteten på rehabilitering i Palestina, i en hverdag hvor menneskene stenges inne av murer og sjekkpunkter.

IDA KRISTIN HOLTE OG TORBJØRN SÆTRE

representerer det nyopprettede foreldreutvalget for barnehagene, og er tydelige på å si at det gjør de sammen med mange andre. Torbjørn er leder for utvalget, og har barn i Heia barnehage.

De var sentrale da rådmannens forslag om å øke barnetallet i avdelingene fra 24 til 28 barn ble stoppet. De har vært med å få gjenåpnet Blomsterveien barnehage.

I tillegg nedlegger Ida Kristin, som er mor og førskolelærer, og som har drevet Eventyret barnehage, et stort arbeid i å få orden på barnehagetilbudet på Fjellstrand, som kommunen somler med.

ASTRID JOHANSEN

Er leder for aksjonsgruppa for lokal legevakt. Hun har et stort og ekte engasjement for befolkningen på Nesodden. At det ikke er døgnlegevakt her, finner hun uakseptabelt. Det viser hun ved å bruke mye av sin fritid til å stå og samle inn underskrifter for å få døgnlegevakten tilbake til Nesodden.

Hun har selv fagkunnskap fra akuttmedisinsk tjeneste, og har lyttet til mange historier fra befolkningen her det siste året.

Underskriftaksjonen har pr. dags dato samlet inn 6300 underskrifter. Aksjonsgruppa har arrangert møter og skrevet leserbrev.

Astrid er en person som gjør det hun sier og sier det hun gjør.

KJELL THORESEN

Kjell Thoresen ble begravet 30.04. 2014. Han var de siste årene en stor aktivist i eldresaker, for å få bygd omsorgsboliger, arrangerte julaften så folk skulle slippe å sitte alene, og skaffet midler til kulturarrangementer folk hadde råd til å gå på. Han kunne kritisere uten at folk følte seg krenket.

Hver gang han ble intervjuet i Amta om noe han brant for, skrøyt han som regel av andre; nå sist av tilbudet han fikk etter at han ble syk.

Han dukket raskt opp i vennskapsgruppa for kommunevennskap med Santa Tecla i 2001, og arbeidet utrettelig for å involvere ungdom i arbeidet. Familien sier han drømte om det verden kunne bli til, og var en pioner i løftenes land.

Legevakt: Regnestykket som sporer av

Rådmannen legger på nytt fram regnestykker som sier at kommunen vil få merutgifter på mellom 4,1 og 5,7 millioner på å etablere døgnlegevakt på Nesodden.
Det står i sterk kontrast til den Akershuskommunen som ligner mest på Nesodden demografisk - Nittedal. Nittedal har 22000 innbyggere og ligger i en side dal til Romerike med bedre kommunikasjoner til Oslo enn Romerikskommunene.
Nittedal legevakt har et budsjett totalt på 5,142 millioner i 2014 for døgnlegevakt. (Inklusive daglegevakt men uten husleie m.m.) Når de regnet på kostnader i forhold til å kjøpe seg inn på interkommunal legevakt på Romerike regnet de merkostnadene ved egen drift til ca 800 000.  
Utenom dagtid består legevakt en lege og en sykepleier.
Sykepleierne brukes i tillegg til legevakt til andre formål som

- 40% stilling med miljørettet helsevern.

- Administrasjon av legevakten som vaktoppsett osv.

- Administrasjon og vakt i forhold til trygghetsalarmer

- Datateknisk oppfølging av helsenettet.

- Vaksineprogrammer 
- Oppgaver i forhold til kriseteamet

Alt i alt betyr dette at kommunen opplever lokal legevakt som et pluss og en ressurs i mange sammenhenger, og ingen økonomisk belastning.

Hva er arbeidsbelastningen på en lokal legevakt?

Legevakten i Ski hadde i 2013  1950 besøk fra Nesodden i tillegg til telefonhenvendelser. Delt på de ca 6000 timene som dekkes i året blir det en konsultasjon pr 3 time i gjennomsnitt(I tillegg til telefonhenvendelser). Lokal legevakt vil gi lettere tilgang og flere besøk. Dette vil selvfølgelig variere med tidspunkt på døgnet og sesonger. 

 

Hvor er det  Rådmannen sporer av?
Først og fremst fordi han forutsetter en ordning hvor kommunen betaler lønn for at personale tvinner tomler mellom pasientbesøkene. Så hjelpeløst går det ikke an å planlegge.  Lokal legevakt er planlagt på sykehjemmet vårt. Her forutsetter vi at det taes ut maksimalt med synergieffekter og at sykepleierstøtte til legevakt kan ble en nokså liten kostnad.  Nittedal viser at en rekke andre oppgaver også kan knyttes til sykepleiere ved legevakt. Legevakt lokalisert på Nesoddtunet bør kunne drives betydelig billigere enn Nittedal.

Dersom vi forutsetter at Rådmannen på Nesodden ikke har flere tommeltotter enn de har i Nittedal vil altså økonomi være et argument for Nesodden. 

Geir Christensen

Rødt

Seniorpolitiske tiltak: Vedtaket som rådmannen nekter å iverksette

I 2010 innstilte partssammensatt utvalg overfor kommunestyret på en seniorpolitikk i tråd med fagforeningenes ønsker.  Innstillingen ble gjort mot stemmene til  H, FrP og SV. Når saken kom til kommunestyret ble saken trukket fordi rådmannen ønsket å «utvikle forslaget». Det ble liggende i en skuff i tre år før han igjen fremmet sitt opprinnelige forslag, uten endringene fra fagforeningene.

Under behandlingen i kommunestyret i mai 2013 ble endringsforslagene fremmet på nytt.  Noen av endringsforslagene ble vedtatt og noen nedstemt.

Noe av det mest omstridte i rådmannens innstilling var dette: «Bonustid: 5 timer fri med lønn per måned for ansatte over 60 år i 100% stilling etter avtale med nærmeste leder og under forutsetning at det ikke tas inn vikar i tidsrommet.»

Lærere, barnehageansatte, ansatte på sykehjemmet osv. kan ikke være borte uten at det settes inn vikar. Det er stort sett bare administrativt personell som med denne formuleringen kan få bonustid. Kommunestyret vedtok derfor i mai 2013 følgende(mot stemmene til bl.a. AP):

«Følgende strykes: «forutsetter at det ikke tas inn vikar for den tid vedkommende har fri» og erstattes med: Ordningen med bonustid må være reell. Det er arbeidsgivers plikt å sørge for forsvarlig bemanning på arbeidsstedet.»

Kommunestyret ba også om tilbakemelding etter et år om hvordan tiltakene som var vedtatt virker i forhold til når ansatte tar ut pensjon.

I kommuneloven § 23 står det: Administrasjonssjefen (Rådmannen) skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt.

Jeg trodde at vedtaket ble iverksatt og innarbeidet i budsjettet for 2014.

I vår fanget politikere opp at ansatte blir nektet denne bonustiden med henvisning til at ledere ikke har budsjettdekning. Fra rådmannen er det ikke sagt et ord til kommunestyret om dette. På spørsmål svarer rådmannen formannskapet 3. april følgende: «Dette er et budsjettspørsmål. Sak legges frem i slutten av mai, evt i budsjettsaken i juni. "

Rødt reagerte på dette og spurte ordfører i kommunestyret i april om følgende:

1. Er rådmannens forklaring i formannskapet tilfredsstillende?

Ordfører Sandberg svarer bl.a.:

Rådmannen bestemte etter samråd med virksomhetslederne å utsette gjennomføring av vedtaket. Rådmannen beklaget at kommunestyret ikke var orientert om at midler til dette ikke var lagt inn i budsjettet. Hun mente likevel det var kommunestyret som vedtok budsjettet og selv var ansvarlig for at dette ikke lå inne i budsjettet.

 

Kommunestyrets budsjettvedtak er av typen “ Tangenåsen Ungdomsskole 16,054 millioner”. Hvordan skal vi vite om det ligger noen tusen til vikar for lærere over 60 år her? Det er selvfølgelig helt umulig, når budsjettforslagets 200 sider ikke nevner det med en bisetning en gang. Vi er avhengige av rådmannens saksframlegg og orienteringer.  Vi må kunne ha tillit til rådmannens saksframlegg.

Hvis mangelen på budsjettdekning ikke er et bevisst forsøk på å tilsidesette kommunestyret, men en blemme, er det uansett hans ansvar å ordne opp i, og ingen unnskyldning for å nekte ansatte vedtatte rettigheter.

2. Kan rådmannen, dersom han oppfatter kommunestyrevedtak som motstridende, selv velge hvilke han vil følge? Vil ordfører sørge for at vedtaket fra 2013 blir iverksatt umiddelbart?

Ordfører svarer at det selvfølgelig ikke er opp til rådmannen å vurdere hvilke vedtak som skal følges. Men hun mener likevel det er i orden å nekte å sette vedtaket ut i livet før revidert budsjett kommer til behandling i juni.

Å javel, nei?  Vedtaket fra mai gjelder, og rådmannen har latt være å sette det ut i livet uten å orientere kommunestyret.

Kan ordføreren forklare hvor rådmannen fullmakt til å tilsidesette kommunestyrets vedtak finnes og hvordan dette er i tråd med demokratiske prinsipper?

Ordføreren hevder at ordningen med bonustid (5 timer i måneden for ansatte over 60 år) vil koste 2,5 millioner i vikarbruk i året. Hvor har ordføreren dette regnestykket fra? OG: Det må i tilfelle være nesten hundre heltidsansatte over 60 år i Nesodden kommune. Det lyder ganske fantastisk. Men selv dette litt fantastiske regnestykke må settes opp mot hva det koster at medarbeidere tar ut pensjon et år eller tre tidligere fordi jobben blir for tøff. Min tro er at ordningen vil fungere besparende, men det har vi jo pålagt rådmannen å komme med regnestykke på et år etter iverksettelsen av vedtaket.  Vi venter i spenning, rådmann!

Geir Christensen
Rødt

Nesodden Rødt ønsker forslag på kandidater til Ildsjelprisen, som deles ut 1.mai 2014.

Første mai nærmer seg, og under årets lokale feiring av dagen på Nesodden, som finner sted på Tangenten på ettermiddagen, ønsker vi å dele ut Ildsjelprisen for andre gang.

Vi lever i et samfunn som dyrker ledere og makt, hvor elitens meninger veier tyngst.

Vi vil rette søkelyset mot at de viktigste sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra, av ildsjeler og folkebevegelser. Av folk som følger sine brennende hjerter og setter sitt engasjement ut i handling.

De gjør, i det stille, eller synlig i media, en helt avgjørende innsats for å ta vare på mennesker og miljø, og utvikle samfunnet.

I fjor gikk prisen til Liv Una Førde for hennes innsats i støttegruppa for familien Dar gjennom 11 år.

Vi ønsker innspill  om enkeltpersoner eller grupper som kandidater til årets ildsjel, innen 25.04.

Kontakt:

Rønnaug Stensrud

ergoroen@mail.com

tlf. 66 96 01 33

Lokal legevakt billigere enn Ski

Professor i samfunnsmedisin Bjørgulf Claussen kom med viktige opplysninger i diskusjonen om legevakt på Nesodden, da han innledet på legevaktsmøtet 13. mars. Claussen, som har bakgrunn som legevaktlege og kommunelege, sa at rådmannen i sitt notatt til Helse- og omsorgsutvalget i Nesodden kommune, setter mye høyere utgifter  til legevakt enn det regelverket krever. Det er bra om kommunen spanderer sykepleier og bakvakt på en lokal legevakt, men ikke påkrevet, heller ikke legesekretær og ekstra utstyr på et vanlig legekontor. En lokal legevakt kan lett gjøres adskillig billigere enn nåværende 2,78 mill kr til Ski legevakt.   Kommunes timebetaling til legene utgjør mindre enn halv million i året.  I tillegg kommer administrative kostnader.

Regelverket sier:  "I kommuner med inntil 20 000 innbyggere kan kommunen organisere at minst en lege til enhver tid er tilgjengelig for øyeblikkelig hjelp-nummeret/nødnett."

En forsvarlig legevakt krever altså ikke mer enn kvalifisert lege, telefon tilknyttet nødnettet og et enkelt legekontor. Det er tilstrekkelig for å få vurdert om tilstanden din krever videre medisinsk behandling eller om du kan avhjelpes på stedet. Det overveldende flertallet - over 80% av pasientene - kan da få hjelp lokalt.   Laboratorietjenester, røntgen osv. er kjekt å ha og betyr at flere kan avhjelpes lokalt, men er ikke avgjørende for om vi skal starte lokal legevakt.  De tjenestene behøver vi ikke å ta stilling til i forbindelse med valget mellom legevakt på Nesodden eller Ski, men kan diskuteres særskilt. (Ski legevakt har ingen avtale om røntgen. Akershus universitetssykehus har en avtale med Follokommunene om røntgen på sin avdeling Ski omtrent halvparten av døgnet. Avtalen så langt jeg kjenner til, er ikke til reforhandling)  Det er gode grunner for å prøve å få mere slike tjenester til Nesodden også, men det kan vi behandle særskilt. En avtale med Sunnås eller Dahl på Bjørnemyr eller andre tilbud kan vi  prøve å få til. 

Spørsmålet om øyeblikkelig hjelp  (overvåkingsavdeling på sykehjemmet for f.eks.kols, diabetes, hjertelidelser osv som er medisinsk ferdig utredet, men som får akutt forverrede tilstander),  stiller større krav.  Da må vi ha mer utstyr og personale, men kan også bli billigere for skattebetalerne enn storbygget i Ski. Vi har ferdigbygget avdeling på Nesoddtunet, men på Ski må det nybygg til som foreløpig er beregnet til 84 millioner. Bare transportkostnadene med sykebil mellom Nesoddtunet og Ski vil utgjøre millionbeløp.  I tillegg kommer kostnaden for pårørende for reiser.  Noe som manglet helt i regnestykket sist.

Når rådmannen kommer med ny innstilling denne uken er det spennende om han har tatt denne informasjonen inn over seg, eller om alle innvendinger og motforestillinger har prellet av.

Geir Christensen

Rødt

Et tungt legefaglig argument

Ida  M Fridstrøm fortalte i AMTA 21/3 om sin uro over lang vei til legevakt med bakgrunn i hva hun opplevde. Spebarnet hennes sov mye, gulpet litt melk og slapp puppen når hun ammet. Hadde du ringt 113 og fått paramedic?, spør hun tilhengerne av legevakt på Ski. Barnet hennes ble reddet fordi hun fikk kontakt med Dahl på Bjørnemyr, som så det var hjertesvikt og fikk tak i helikopter.

Håkon Pettersen, AP (AMTA 27/3) avfeier hele problemet med at hun kunne ringt 113, fått paramedic på 3 minutter og helikopter av dem.    Mener Pettersen virkelig at alle foreldre som er urolig for søvninge/slappe barn som slipper puppen skal ringe 113, få paramedic og helikopter?   Hva vil det koste?   Er det virkelig ikke mer fornuftig å få diagnose av legevaktslege? Så kan det store flertallet som kan avhjelpes lokalt, reise hjem beroliget, og de få som virkelig trenger akuttinnleggelse få helikopteret.   Pettersen forutsetter her at alle innbyggere skal være medisinske eksperter.  Kanskje Pettersen er det, men det store flertallet av oss kan være rådville om hvor alvorlig en tilstand er.  Det er derfor  tilgang til legevaktlege må være enkel og raskt.

Inge Brekke tok opp alvoret i dette på legevaktmøtet.  Halvparten av oss dør av hjerte- og karsykdommer. Mange kan reddes  ved f.eks infarkt, hvis de kommer på spesialsykehus innen to timer. Dette er ny nasjonal norm.  Det går greit hvis diagnosen er opplagt og 113 tar alarmen. Men for oss menn kan smerter i brystet like gjerne være vanlig stress. Mange går for lenge før lege blir kontaktet. For kvinner og diabetespasienter er diagnosen betydelig vanskeligere. Muligheten for at alvoret ikke blir oppfattet, er mye større. Her gjelder rask og enkel tilgang på legevaktslege for klinisk diagnose. På møtet kunne en tidligere legevaktlege fortelle om dramatiske og unødig skader som følge av at lege ikke ble oppsøkt før dagen etter i åpningtiden for lokal legevakt.

Rådmannen og kommunelegen har så langt ikke engang drøftet hvilken betydning rask og enkel tilgang på legevaktslege har i sine dokumenter eller uttalelser.  På legevaktsmøtet gav kommunelegen ikke uttrykk for at Brekkes argumententer var særlig viktige fra et legefaglig ståsted, selv om han bekreftet opplysningene. Brekke er en beskjeden mann og nevnte ikke sin bakgrunn som legevaktslege, kirurg og professor i medisin.  Hvem som har størst faglig tyngde, bør det imidlertid ikke være noen særlig tvil om.  Av de fem legene som tok ordet på møtet, var kommunelegen vår mutters alene om å mene at det er faglig sett mer forsvarlig med legevakt på Ski.

Håkon Pettersen skriver at legene har gitt uttrykk for at faglig sett er tilbudet på Ski best. "For Arbeiderpartiet er det vesentlige at vi får et helhetlig, faglig forsvarlig, robust og framtidsrettet legevaktstilbud", skriver Tonje Westby.

Når det blir forsøkt skapt et bilde av diskusjonen om legevakt som en diskusjon mellom medisinsk ekspertise og legfolk som ikke vet sitt eget beste, er det direkte feil. Det er svært viktig å se forskjell på legefaglige argumenter og blårussargumenter.

Viktigheten av, og de folkehelsemessige gevinstene ved, lett og rask tilgang på legevaktslege er et tungt legefaglig argument. Jeg forutsetter at dette får en bred vurdering i rådmannens nye framlegg og at slike spørsmål dominerer, ikke blårussargumenter.  Jeg utfordrer Pettersen og Westby til å legge fram  argumenter for hva som "faglig sett" er argumenter for Ski, som er tyngre enn ovennevnte.

Geir Christensen

Rødt

PS - hva mener ordføreren om legevakt?

Frykten er vårt våpen

Jeg takker Harald Johnsen fra Høyre (12/3) samt Christina Schilling (13/3) og Tonje Westby(18/3) fra AP for forsøk på å forsvare fortsatt legevakt på Ski for oss. De snakker om «dårligere tilbud». Hva dette «dårlige» skal være, er litt vanskelig å forstå. Johnsen antyder at det er ukvalifiserte leger som er/var problemet. Han gjentar problemene vi hadde i 2001 uten noen form for undersøkelse av om legemangelen vi hadde da, fortsatt finnes. Foreslår at han leser: http://universitas.no/kronikk/57641/blir-eg-arbeidsledig-

Spørsmålene legestudentene stiller i dag, er om de får jobb. Kommunelegen i Frogn sier han ukentlig får henvendelser fra leger som ønsker kommunal jobb. På legevaktsmøtet meldte en lege(bosatt på Nesodden men arbeidende utenfor) sin interesse for å jobbe i legevakt. Det er ganske anderledes enn for 13 år siden. Vi har nå 17 fastleger som alle frivillig har signert på en avtale som gir de plikt til å delta i legevakt. Jeg kjenner våre fastleger som pliktoppfyllende, selv om de ikke jubler for å få nattarbeid. Jeg oppfordrer Johnsen m.flere til å skaffe fram fakta, fremfor å spre frykt.

 

Hva er viktig med legevakt?

 

Legevakt handler om å ha lett tilgang på å få en medisinsk vurdering av almenlege. Ikke alle tilstander skal behandles lokalt. Noen må sendes videre til spesialisthelsetjenesten (sykehus, psykiatritjenester, spesialister) De aller fleste kan betrygges eller avhjelpes på stedet. Det er poenget med lokal legevakt.

Hva mer enn kvalifisert almenlege handler legevaktdiskusjonen egentlig om?

 

Jeg ønsker meg støttefunksjoner som røntgen og laboratorium, men om ikke alle støttefunksjoner kan etableres lokalt så blir det ikke værre for de få som fortsatt må reise av den grunn. Westby påstår at langt flere må reise til A-hus. Ettersom daglegevakten i dag sender folk til Ski så kan jeg ikke forstå at vi ikke kan fortsette med det så lenge røntgenavdelingen på Ski (som tilhører A-hus- ikke legevakta) er åpen. Nå har jeg tidligere argumentert for at det må være mulig å få tilgang til en av de to røntgenapparatene som ligger i gangavstand fra vår nye døgnlegevakt på Nesoddtunet, men det interesserer tydeligvis ikke AP.

 

Argumenter – ikke herskerteknikker

I alle debatter er det fra et demokratisk sysnspunkt viktig at argumentene stilles opp mot hverandre og at det er innholdet i argumentene som teller, ikke autoritet eller herskerteknikker.

Kommunelegen uttalte til AMTA at "..det er avstand fra  hva enkelte politikere mener er godt faglig og robust legearbeid i en fremtidig legevakt, og hva jeg som fagperson mener er tilfredsstillende kvalitet".Problemet med uttalelsen til Johansen var at det er umulig for innbyggerne og politikerne å finne ut av, fordi Johansen da ikke hadde levert argumenter for hva som er medisinsk forsvarlig.  Å snakke om seg selv som fagperson, ta standpunkt uten å argumentere for det, for så til slutt å gi inntrykk av at de som har et annet standpunkt  ikke lytter til fagpersoner - det er å bruke en herskerteknikk (Nr 3 – tilbakeholdelse av informasjon) for å sette motparten ut av spill. Det er all grunn til å kritisere. Nå har han i ettertid prøvd å begrunne standpunktet sitt. Det er bra. (Jeg kommer tilbake til argumentene hans) Christine Schilling synes det er ufint å kritisere kommunellegen for dette. Hvorfor er det ufint å ta ned bruk av herskerteknikker?

 

Schilling bruker i tillegg mye tid på å fortelle hvor håpløse legevaktstilhengerne er. Er det ikke bedre å prøve å diskutere innholdet i argumentene?

 

Geir Christensen
Rødt

Hvilke argumenter har kommunelegen som fagperson?

I AMTA 28/2 sier kommunelege Roar Johansen at "..det er avstand fra  hva enkelte politikere mener er godt faglig og robust legearbeid i en fremtidig legevakt, og hva jeg som fagperson mener er tilfredsstillende kvalitet".
Uttalelsen gjelder spørsmålet om øyeblikkelig hjelp og døgnlegevakt skal legges til Ski eller Nesodden.
Problemet med uttalelsen til Johansen er at det er umulig for innbyggerne og politikerne å finne ut av, fordi Johansen ikke har levert argumenter for hva som er medisinsk forsvarlig.  Å snakke om seg selv som fagperson, ta standpunkt uten å argumentere for det, for så til slutt å gi inntrykk av at de som har et annet standpunkt  ikke lytter til fagpersoner - det er ikke en redelig form for debatt.

Konkret:

Erik Adland sammenliknet  i HOutvalget 26. februar Nesodden  og  Fagernes. På Fagernes etablerer 6 kommuner med til sammen i overkant av 18 000 innbyggere øyeblikkelig hjelp(sammen med legevakt). De mener det er faglig godt forsvarlig tilbud.  Hvorfor er det forsvarlig der, men uforsvarlig å gjøre det samme for Nesoddens 18 000 innbyggere?

Til det svarte Johansen  -  ingenting!

Jeg har tatt for meg  argumentene i rådmannens innstilling og vist at det konkrete som står der taler for Nesodden, mens  rådmannen  konklusjon er  at "en helhetsvurdering tilsier Ski" uten henvisning til konkrete argumenter i det hele tatt. 
Da jeg inviterte Johansen til debatt om dette sammen med annen samfunnsmedisinsk ekspertise sa han nei til å stille opp. Da jeg ba rådmannen om å få bakgrunnsmateriale for hans konklusjon sa han også nei til dette.

Kommunalråd Anita Nilsen sin uttalelse i AMTA kan være eksempel på klarheten i argumentasjonen til de som ønsker legevakt/øyeblikkelig hjelp lagt til Ski:  ”fellesløsningen gir best balansert nivå på et robust tilbud som gir fellesgevinster i form av synergier”. Kanskje det er flere enn meg som har vont for å forstå hva hun snakker om? Kan Johansen kan bidra til å oppklare hva hun prøver å si? Det kan jo være argumenter bak som har betydning for saken.

Utfordringen til Johansen er: Kom ned fra pidestallen og argumenter. Har du argumenter for at Ski gir er et bedre medisinsk tilbud enn en lokalisering på Nesodden, må du legge de fram her i AMTA og overfor politikerne.  Og du må våge å stille til debatt sammen med medisinsk ekspertise som mener noe annet.

Dersom du ikke har argumenter, må du ikke stille deg bak rådmannens innstilling.

Å erklære at jeg vet best, men ikke ville forklare hva det er du mener og i tillegg nekte å delta i debatt rundt standpunktene, er ødeleggende for en demokratisk prosess i dette viktige spørsmålet!

 

Geir Christensen

Rødt

Lokal legevakt - røntkenproblemer og mine erfaringer fra Nepal

Vanskene med å få til lokal ordning med røntken har vært ett av hovedargumentene til AP og Høyre for å beholde legevakta på Ski.

Grunnen til at jeg himler med øynene er mine erfaringer fra "helselag til Nepal". I 2006 besøkte jeg Gornetti lokalsykehus som ligger på en åskam på 2700 meters høyde i en liten fjellkommune med ca 5000 innbyggere. Området er så fattig at det er vanskelig for oss å tenke oss. For en gammel elektrikerrygg er en så liten ting som at de ikke hadde madrasser, hverken hjemme eller på sykehuset nokså talende. Sult var/er vanlig når avlingene slår feil.
Det var mange mil til nærmeste kraftledninger, så strøm hadde sykehuset ikke. Utstyret ellers var svært spartansk. Men røntgenapparat hadde de og gipsing av bruddskader var en vesentlig oppgave, naturlig nok i det bratte og ulendte området. I mangel av stikkontakt til røntkenapparatet var det utstyrt med pedalagregat, så legen måtte trimme litt når han tok bilder. Men fattigfolket klarte å få et bedre tilbud på røntken/bruddskader en vi klarer lokalt på Nesodden.

Nå er situasjonen slik for de som søker legevakt på Nesoden og trenger røntken:
- Når vi har daglegevakt på Nesodden, 55 timer i uka,  blir du sendt til Ski.
- Til 22:00 på hverdager og 9 timer på lørdag og søndag  er røntken tilgjengelig på Ski sykehus. I 38 av ukas timer er røntken altså enkelt når du først har kommet deg til Ski.
-om natta og helgen ellers blir vi henvist til Romeriket. Dette er 75 av ukas timer.

Om vi beholder dagens røntkenordning, men flytter døgnlegevakta hjem vil altså:
- de38 timene som rønken Ski har oppe ut over lokallegevakta bli litt mer tungvint med lokal henvisning
- de 75 timene hvor rønken Ski er stengt vil du slippe turen om Ski og litt lettere
komme til rett sted på Romerike.
Alt i alt blir røntken ørlitte mindre klønete om vi flytter døgnlegevakta hjem til Nesodden. Jeg kan ikke forstå hvorfor dagens røntkenavtale med A-hus skulle bli dyrere selv om flere av rekvisisjonene blir skrevet ut på Nesodden. Hvorfor rådmannen oppgir en million kroner i ekstra kostmnader ved å flytte legevakta hjem, må han forklare.Økonomisk koster flytting av stedet rekvisisjonen skrives ut ingen ting.

Nå er dagens ordning uansett håpløst byråkratisk, så noen tanker:
Med legevakt på Nesoddtunet ligger det to røntkenapparatet i gangavstand: Legekontoret til Dahl på Bjørnemyr og Sunnås sykehus. Er det spesielt vanskelig å få en avtale med en av disse om rønken i omtrent samme tidsrom som Ski har tilbud? Vi snakker om under 500 rekvisisjoner årlig, mellom 1 og 2 på et gjennomsnittsdøgn. Sunnås er en del av det offentlige helsevesenet som vi bør forvente hjelper til med praktiske løsninger. Ellers er det for mange av oss lettere med Oslo en Romeriket.
Etter som røntken betales av egenandel og Helsevesenet er det vont å forstå hvordan rådmannens utgifter på en million er tenkt oppstått. Det er over 2000 kroner pr. henvisning i tillegg til det du selv og staten betaler.

Jeg synes det er rimelig å kreve av rådmannen at han klarer å stille opp med lokale løsninger av bedre kvalitet en det de har i Gornetti. Klarer han ikke det er det kanskje rådmannen det er noe galt med og ikke lokal legevakt.

Geir Christensen
Rødt

PS - Siden jeg var i Gornetti har sykehuset, bl.a. med hjelp fra norske fagforeninger, fått strøm. Klarer ikke rådmannen å få orden på røntkenproblemet på annet vis, er det muligens et billig røntkenapparat med pedalagragat å få kjøpt

Medisinsk vurdering av Legevakt/øyeblikkelig hjelp til Nesodden eller Ski:

Rådmannen som keiser uten klær.

Rådmannen har levert innstilling om legevakt og "øyeblikkelig hjelp". Han konkluderer med å foreslå å legge dette til Ski og ikke til Nesodden ut fra en "samlet vurdering".

Endelig en skikkelig gjennomgang av fordeler og ulemper, tenkte jeg og leste rådmannens innstilling. Og leste den om igjen. Og har fremdeles ikke funnet noen begrunnelse for rådmannens standpunkt. Innstillingen er på hele 19 sider. Likevel sier han nesten ingen ting om fordeler og ulemper.

Det lille som er konkret, er argumenter som peker på at legevakt/øyeblikkelig hjelp til Nesoddens befolkning, er ting som viser at den eneste naturlige plasseringen av et slikt tilbud er, ja, nettopp, Nesodden.
1) Øyeblikkelig hjelp er oppfølging av forverrede tilstander som ikke krever sykehusinnleggelse. Eksempelvis pasienter med kols, diabetes og hjertesvikt. Gjennomsnittlig innleggelsestid er 72 timer.  Å kjøre disse pasientene fra Nesoddtunet til Ski og etter få timer tilbake, er er en ekstra belastning for dem det gjelder, og det kan forverre pasientenes sykdomssituasjon.
2) Øyeblikkelig hjelp på Nesoddtunet vil heve kompetansen og gi fordeler for de over 100 andre pasientene, samt gjøre rekruttering av helsefaglig personell lettere, skriver rådmannen.
3) Med legevakt på Nesoddtunet vil reiseveien for innbyggere på Nesodden bli betydelig enklere.

Argumentene for Ski er:

Ski kan løse mer kompetansekrevende oppgaver enn Nesodden kan. Nesodden vil være mer sårbart med tanke på faglig forsvarlighet og tilstrekkelig kompetanse.

Det han ikke skriver et ord om, er hvilke oppgaver Ski kan løse som vi ikke kan behandle her. Hva den omtalte sårbarheten handler om, og hvor alvorlige problemene egentlig er, skriver han heller ikke et eneste ord om. Kanskje finnes det innhold bak disse påstandene. Så langt er de i tilfelle hemmeligholdt for Nesodden sine innbyggere og politikere.
Slik argumentene er framsatt er de en generell påstand om at sentralisering og stort er bra mens lokalt og lite er dårlig. En kjent tankegang som bevirker at Nesodden blir ribbet for egen virksomhet.  Uten at sannhetsgehalten i påstanden er mulig å få øye på. 

Helheten

Vi har altså tre konkrete argumenter for Nesodden og en generell påstand til fordel for Ski. Ut av dette trekker rådmannen en "samlet vurdering" som forklaring på hvorfor han foreslår Ski. Det finnes som vist ovenfor ikke noen medisinske forklaringer i innstillingen som forsvarer dette, tvert imot.

Det gir grunnlag for å anta at den ubegrunnede påstanden bare er framsatt for å tekkes de sentraliseringsglade politikerne i AP og Høyre.

For ordens skyld må jeg nevne to påstander som ikke er argumenter for noe som helst:
- Erfaringen som allerede finnes på Ski legevakt gjør oppbygging av kompetanse lettere der. Dette er ikke et argument for Ski eller Nesodden, men en konstatering av at det medfører noen anstrengelser å lage noe nytt.  Motvilje mot å prøve noe nytt er kanskje ikke den beste holdningen en rådmann kan ha.

-Det er heller ikke gjentatte uttalelser om hva "alle andre" gjør. Norge er et langstrakt land, og hva de velger f.eks i Oppegård har liten overføringsverdi til Nesodden. Ski lokalmedisinske senter blir liggende få kilometer fra Oppegård sin kommunegrense og kommunen deler lokaltogstrekning og busslinjer med Ski.  

Jeg har bedt kommunelegen og rådmannen om å utdype argumentene sine. Kommunelegen har avslått å stille til debatt etter konferanse med rådmannen. Rådmannen svarer på e-post at han har avsluttet saksbehandlingen og ikke har mere han ønsker å tilføye til dette nå.

Dette er alvorlig. Når rådmannen ikke vil utdype sine faglige argumenter men ender opp med en dårlig fundert politisk påstand som "sannheten" i saken bedriver han ikke bare politikk, men uredelig politikk.

Jeg har her ikke gått gjennom de økonomiske argumentene. Det kommer jeg tilbake til.

Geir Christensen  

Rødt

Skal ordfører få "stortingspensjon"?

Den gamle og svært kostbare pensjonsordningen for ordførere blir avskaffet. Kommunestyret må vedta ny ordning. Den bør bli rimeligere enn den nåværende, ikke dyrere. Det er to alternativer:

- Kommunal pensjon som alle andre kommunalt ansatte.- En ordning som likner på den stortingsrepresentanter har ("Hybrid-ordningen").

Modellen for sortingsrepresentantenes pensjonsordning er ikke ferdig utarbeidet, og kostnadene er ikke kjent. Men stortingsrepresentantene opparbeider pensjon adskillig raskere enn andre. Når ordningen er ferdig utviklet, er det svært sannsynlig at den blir betydelig dyrere enn vanlig kommunal ordning.

Når vi  nå har startet på de kraftigste nedskjæringene i kommunens historie, innstiller Formannskapet på ordfører-pensjon i samsvar med prinsippene for stortingsrepresentantenes pensjon, det dyreste av de to alternativene. 

Rødt vil gå for kommunal pensjon, fordi

 - ansatte politikere skal behandles mest mulig likt vanlige ansatte,

- grunnet flertallsvedtaket om betydelig heving av ordfører-lønnen vil "hybrid-ordningen" gi ordføreren økonomiske uttellinger i både pose og sekk,

- politiske verv skal honoreres balansert, slik at honorarer, lønn og pensjonsordninger aldri kan bli et motiv i seg selv,

- å påta seg høyere økonomiske forpliktelser i ukjent størrelsesorden er, i Nesoddens økonomiske situasjon, uansvarlig politikk.

- politikerne på Nesodden er, gjennom sine flertallsvedtak, medansvarlige for den økonomiske krisen i kommunen.

Rødt ønsker selvsagt at ordføreren - den nåværende som de fremtidige - skal ha forsvarlige lønns- og pensjonsforhold. Med siste lønnsøkning har ordføreren langt mer enn forsvarlig lønn. Med kommunal pensjon vil hun få en pensjon de færreste kommer i nærheten av. Innføres "hybrid-ordningen", vil Nesodden kommune fjerne seg enda mer fra prinsippet om at det skal være et visst forhold mellom toppledelsens og de øvrige kommunalt ansattes lønns- og pensjonsvilkår. Det er IKKE  rettferdig!   

Geir Christensen
Rødt

Nesodden kommune 2014: Høyre om!

AP og Høyre tok «grep» og kjørte sitt eget løp i kommunestyrets budsjettmøte i desember.

 

Deres budsjettforslag ble vedtatatt uten et eneste hensyn til andre partieres ønsker. (Unntatt 30 sølvpenger – 250 000 kroner til barnehagene for å få KrF sin støtte i andre avstemning.

Alle verbalforslag fra andre partier, 4 fra KrF, 3 fra Frp, 11 fra Rødt, 4 fra SV, 9 fra MDG og 2 fellesforslag ble nedstemt med stemmene til AP og Høyre. (Unntak et forslag fra MDG som forsterket rådmannens hensikt)

 

Tydeligere kan ikke alliansen AP/Høyre demonstrere at de bestemmer, og at alle andre partier bare kan holde kjeft.

 

Vel så ille er det at alle innspill fra innbyggere fikk samme ublide behandling. Ingen av de henvendelsene som kom fra fagforeninger, interesseorganisasjoner eller enkeltpersoner ble tatt hensyn til.

 

Nå er det politiske løpet til AP og Høyre så fullt av urealistisk markedsliberalt tankegods at det vil skape store problemer og fylle opp 2014 med uro og strid. Bakgrunnen for budsjettet er:

• bunnskrapt kommunekasse etter dyre byggeprosjekter som AP og Høyre har gått i spissen for.

  
  
• Store overskridelser, særlig innen helse- og omsorgsområdet som følge av oppgaver staten har pålagt kommunen uten økonomisk inndekning. Særlig omfattende virkninger har samhandlingsreformen, hvor kommunen påføres over 20 millioner mer i utgifter enn inntekter.

For å løse dette problemet konsentrerer ikke AP og Høyre seg om å skaffe kommunen inntekter til å løse oppgavene. Heller ikke sier de et knyst om hva kommunen skal slutte å gjøre av oppgaver. Neida, de skal effektivisere. Og de skal effektivisere på den markedsliberale måten, uten en eneste plan eller et eneste forslag til hvordan ting skal gjøres mer effektivt. Bare budsjettkutt med beskjed til de ansatte om å gjøre minst like mye med færre ansatte.

Hovedinnholdet i Høyre/APs budsjett:

• Kutt i ca 30 stillinger, de aller fleste uspesifiserte. (Rådmannens forslag pluss 4,8 millioner)

  
  
• Ansettelsesstopp (med noen unntakk knyttet til liv- og helse samt lovpålagte oppgaver)

  
  
• Flere oppgaver ut på anbud. (Bolig med bistand og omsorgsboliger) 

Dette setter driften av kommunen raskt i vanskelige situasjoner. Oppgavene vi er forpliktet til å løse øker raskt. Noen eksempler:

• Vi får stadig sykere pasienter levert fra sykehus med krav om kommunal oppfølging.
• Vi får flere barn i barnehagene og skolene.
• Vi har voksende eldrebefolkning og trenger snart flere plasser på Nesoddtunet.

Nå kan altså ikke rådmannen åpne ny avdeling på Nesoddtunet etter behov, men han kan fortsette å sende pasienter til Ås hvor kommunen antakelig må betale mere for oppholdet.

Heller ikke kan hjemmesykepleien ansette nødvendig personell, men å leie inn dyrt gjennom bemanningsbyrå kan fortsette i stor stil.

Lista kan gjøres lang. Billig blir det ikke, effektivt blir det ikke, men et antall ansatte slipper vi. Stort framskritt?

 

Flere tjenester skal etter budsjettvedtaket legges ut på anbud. Det skal etter god markedsliberalistisk propaganda bli billigere. Til nå har alle saker som har blitt gransket endt i dyrere og dårligere, men med noen som ler hele veien til banken.

 

Verre er det med tjenester som blir knapphetsgode. Når det reduseres i støttepedagoger i barnehagene blir det et knapphetsgode med lite overskudd til å ta tak i problemer raskt. Forebyggingen forsvinner og det blir de som stiller krav og får vedtak som får oppfølging. Tilsvarende blir det når lærerårsverk forsvinner. Det er tilbudene til elever med spesielle behov som forsvinner først. Og de som er frampå og får vedtak beholder. Forebyggingen rammes.

 

I en stor organisasjon finnes det alltid muligheter for effektivisering. Men det får man sjelden til ved å erklære krig med de ansatte. Fagforeningene advarte sterkt mot Høyres og Aps budsjettforslag.  

Vi står altså foran et år hvor kommunen og de to styrende partiene vil drive dyrt, dårlig og redusere på tilbudene til innbyggerne, samtidig som de har erklært krig med de ansatte. Det kan de holde på med en stund. Vi ønsker at den perioden skal bli kortest mulig og at reaksjonene skal bli så kraftige at den markedsliberalistiske offensiven fra Nesodden sine to blå parhester stopper opp.

 

Vi kommer tilbake med forslag til å møte denne offensiven.

 

Geir Christensen
Rødt