Sjikane i kommunestyret

Rikke Lind (AP) holdt innlegg knyttet til habilitet da områdeplan for Bomansvik ble behandlet i kommunestyremøte 16. ds. Hun startet innlegget sitt med at innlegget handlet om etikk og moral og la deretter ut om aktiviteten til ekteparet Arne og Grete Maus i forhold til utbyggingsplanene: At de sender e-poster og skriver høringsuttalelser mot utvidelsen av utbyggingsplanene skulle visstnok være svært umoralsk. Som "skjerpende omstendighet" med hensyn til ekteparet Maus sitt engasjement, trakk representanten Lind fram deres lange erfaring i kommunestyret.

Dersom en politiker har personlige interesser i en sak til behandling i et kommunalt forum, i dette tilfellet en fritidseiendom, skal vedkommende ikke delta i saksbehandlingen av den. SV er svært nøye med dette. Derfor hadde Arne og Grete Maus som vanlig fratrådt som inhabile, idet Grete Maus er deleier i en fritidseiendom på Bomansvik. Dermed kan de selvsagt engasjere seg i sitt nabolag.

Vi andre satt sjokkerte igjen etter Linds utfall og lurte på hva som er umoralsk i at en grunneier engasjerer seg i utbyggingsplaner i lokalmiljøet. Det er jo nettopp derfor de er inhabile i kommunestyret! Riktignok har Arbeiderpartiet tidligere sagt og vist at de ønsker alle slags aksjonsgrupper bort, og at alt skal foregå gjennom partiene, men å kalle nabolagsengasjement for umoralsk er vel kanskje litt i overkant? Selv for partier (AP/H/Frp) som stort sett overser nabouttalelser i utbyggingssaker. Det er helt klart i plan- og bygningsloven (og kommuneplanen) at innbyggerne har rett til medvirkning i planprosessen. De opptrer faktisk helt i tråd med lovens forutsetninger og intensjoner.

Ordfører Sandberg klubbet ikke Lind sitt innlegg, og nektet SVs gruppeleder ordet til et svar. Siden klubbet hun andre som prøvde å gi tilsvar. Hun nektet også plass til å legge fram en protokollmerknad før helt på slutten av møtet. Vi må tolke dette slik at Sandberg støtter mistenkeliggjøringen.

Ekteparet Maus har opptrådt helt korrekt. At de sitter i kommunestyret, fratar dem selvsagt ikke elementære borgerrettigheter – så lenge de følger habilitetsreglene. Med ordførerens samtykke fikk representanten Lind likevel lov til å rette et personlig angrep mot dem, som etter vårt syn savnet ethvert saklig grunnlag, uten at de kunne forsvare seg.

Det er ikke første gang ordføreren lar representanten Lind få vise sin manglende respekt for sine kommunestyrekolleger. Det er på høy tid at ordføreren følger kommunestyrets regler, og sørger for at dette opphører og at representantene opptrer i tråd med god folkeskikk.

Våre spørsmål til ordfører Sandberg er:

Støtter hun og AP opp om påstandene til Lind?

Hvorfor ble ikke Lind klubbet når hun angrep medrepresentanter som ikke kunne svare?

Hvorfor nektet hun andre representanter å svare?

Geir Christensen (Rødt)

Gudveig Havstad (SV)

Christian Hintze Holm (SV)

Kjellaug Myhre (Rødt)

Flaskebekktjernet bekymrer stadig

Rødts representant Kjellaug Myhre uttrykte bekymring for lekkasjen i Flaskebekktjernet, og stilte ordfører Nina Sandberg (Ap) spørsmål i kommunestyret om framdriften i sikringsarbeidet.
http://www.amta.no/lokale_nyheter/article7643498.ece

Sammen skaper vi det gode live for familien Sævareide/Aase

Gjesteblokker: Kjellaug Myhre:

I innlegg i Amta 9. oktober går daglig leder ved Fager Skog FUS barnehage AS, Inger Lise Holst Johannesen, til frontalangrep på meg , fordi jeg i et innlegg i Amta 30. f.m. nevnte at Fager Skog FUS på Fagerstrand er del av et konsern som drives kommersielt.
Mitt innlegg dreide seg ellers ikke om Fager Skog FUS, men om formelle - les formalistiske -  krav som gjør at verken en del små familiebarnehager eller rideskolene kan fritas for eiendomsskatt.
Siden vi i Rødt var pådrivere for å få innført eiendomsskatt for bedrifter med store overskudd, føler vi også et stort ansvar for å få rettet opp utilsiktede virkninger som slår feil ut.

Johannesen tillegger meg meninger jeg verken har eller har hevdet. 

"Drives ikke Fager Skog FUS ideelt nok," spør hun retorisk. Her har hun nok kommet i skade for å forveksle ordet "ideell" (som brukes som motsats til "kommersiell") med "idealistisk" (som ofte brukes om holdningene hos personer som arbeider med mennesker).
La det være klinkende klart: Jeg har aldri hevdet at Fager Skog FUS drives med mindre idealisme enn andre barnehager. Jeg er overbevist om at barna som går der, omfattes av like mye omsorg, like mye trygghet, like sunn sosialisering, like god pedagogikk etc som en hvilken som helst annen barnehage.  

Johannesen: "Og hvordan skal vi forklare tydeligere at vi ikke har profitt som motiv." Jeg har selvsagt aldri hevdet at de ansatte ("vi") driver Fager Skog FUS med profitt som motiv. Det er jeg overbevist om at de IKKE gjør. At Fager Skog FUS tar ut utbytte, har jeg selvsagt heller ikke vært i nærheten av å hevde. Det jeg skrev, var at barnehagen er del av ET KONSERN SOM DRIVES KOMMERSIELT. Det er noe helt annet,  og det står jeg fast ved. Det er et faktum og ingen hemmelighet.  

For det tilfelle at Johannesen ikke skulle være klar over det: FUS-systemet er et helkommersielt aksjeselskap, eiet av Trygge Barnehager. Trygge Barnehager  eies igjen av familene Sævareide/Aase, gjennom flere ledd av holdingselskaper og eiendomsutviklingsselskaper. Eli Sævareide er styreleder i Fager Skog FUS og, så vidt det har vært mulig å få verifisert, i  alle de 160 barnehagene i FUS-systemet. Hun har 265 roller i norsk næringsliv. Familien Sævareide/Aase har i løpet av få år klatret opp i milliardærklassen. Formuen er  i hovedsak tuftet på kommersiell barnehagedrift.

I 2013 gikk Trygge Barnehager med overskudd på minst 34 millioner - 23 millioner etter skatt, altså nesten det dobbelte av det jeg hadde klart å finne ut under arbeidet med mitt innlegg 30.september.  Regnskap for  Vista Holding og Bifrost og Darupne foreligger ikke i Brønnøysund-registeret for 2013, men  de kan ikke ha gått dårlig. Det ble tatt ut utbytte på 60 millioner fra Trygge Barnehager sist år.

 De 60 millionene i overskudd betyr et bidrag på 375 000 kroner i gjennomsnitt fra hver barnehage. Inger Lise Johannesen sier at det ikke betales konsernbidrag, og at det ikke taes ut profitt i Fager Skog FUS. Begge deler er sikkert riktig. Jeg har da heller aldri hevdet noe i nærheten av det. Hun utfordrer Rødt til å se på regnskapet. Det formelle regnskapet viser ikke hvordan Fager Skog FUS tappes for penger. Der står det bare lønnskostnader, avskrivninger og andre direkte kostnader. For å finne ut av hvordan pengestrømmene går, må man granske bilag som viser internhandelen mellom Fager Skog FUS og selskapene som eies av familen Sævareide/Aase, da spesielt Vista Holding og FUS. Det gjør vi gjerne hvis  regnskapsbilagene stilles til disposisjon for slik gransking. Spørsmål som reiser seg etter Johannesens utblåsning, er: Hvor nøye kan de ansatte i Fager Skog FUS følge pengestrømmene i konsernet? Muligens har de ikke dybdeinformasjon om det? Regnskapene føres kanskje ikke av barnehagen selv? OG: Hvor i all verden har Johannesen funnet belegg for at jeg trekker i tvil at Fager Skog FUS er en barnehage av høy kvalitet? Tvert om! Jeg er overbevist om at Fager Skog FUS er et verdifullt bidrag til å skaffe full barnehagedekning på Nesodden! Men det er altså ikke det denne saken handler om.

Sluttelig: Å beskylde andre for å fare med usannheter er en alvorlig sak. I det minste må man være sikker på at man har forstått de momentene som fremsettes. Den forutsetningen er Johannesen milevis unna å oppfylle. Johannesen avslutter med å avfyre følgende: "Sammen skaper vi det gode liv(et) på Nesodden. Bortsett fra om du går i privat barnehage?" Det er så man knapt tror sine egne øyne. Rødt har tatt opp denne saken NETTOPP for at private barnehager skal kunne få fritak for eiendomsskatt!
Det Rødt mener er etisk og moralsk betenkelig, er å frita en barnehage som er knyttet til et konsern der det tas ut kjempeoverskudd. Dersom de bindingene  løses opp, stiller saken seg helt annerledes. Men at det skal skje, er det intet som tyder på. Dessverre. 

Rødt
Kjellaug Myhre

Batteriferger på Oslofjordsamband

Interpellasjon til kommunestyremøtet

Etter jul settes Norges første rene batteriferge i drift. På strekningen Lavik-Oppedal skal det settes inn en ferge som skal ta 120 biler og 360 passasjerer. Reisetiden er 20 minutter (10 knops fart) og ladetiden er 10 minutter under av og påstigning samt lading om natten. Båten skal driftes av Norled etter anbud de fikk av Vegvesenet.
Batteriferger er p.g.a. mange driftstimer i døgnet langt mer effektivt miljømessig enn el-biler. Med så omfattende fergedrift som vi har både her på Nesodden og i Oslo-fjorden for øvrig, vil miljøgevinstene være voldsomme både i forhold til diesel og gassdrift. Karbonfri transport til Oslo vil antakelig være det viktigste miljøtiltaket vi kan gjøre på Nesodden.   Økonomisk ser batteridrift ikke ut til å være dyrere enn konvensjonell drift. 

Ruter har akkurat levert en rapport om framtidig fergedrift i Oslofjorden. Der er batteriferger nevnt, men ingen tiltak for å utrede spørsmålet eller ta ny teknologi i bruk er foreslått. Dette er ikke holdbart. For mer informasjon se: http://media.wix.com/ugd/b5a2e7_bbeb1dbd9fe14733a235b5b66d00eedf.pdf

Forslag til vedtak:
Nesodden kommune ber Fylkestinget om å sørge for at RUTER utreder spørsmålet om batteriferger på Oslofjordsamband grundig. Rapporten må beregne miljøgevinster og økonomiske følger på kort og lang sikt samt når det er mulig å starte opp med batteridrift. Rapporten bør foreligge  våren 2015.

Nesodden Rødt

Geir Christensen

Frp retter baker for smed

Bjørn Vatn fra Frp hamrer i AMTA 1.10 løs på den nye skatten på næringseiendom som ble innført i år og bruker Schrader gartneri som eksempel på hvor håpløs den er. Nå er det ikke skatt på næringseiendom, men skatt på "verker og bruk" Schrader har klaget på. Det er en gammel skatteordning som Vatn og Frp (og Høyre) har stemt for ved hver eneste budsjettbehandling så lenge jeg kan huske. I beste fall må vi ta innlegget som en selvkritikk.

Etter ny taksering av "verker og bruk" har noen fått store økinger i denne skatten og Schrader har etter ny vurdering ikke lenger fått fritak. Rødt tok dette opp i kommunestyret og mente gartneriet fremdeles burde ha fritak som annen landbrukseiendom. Det er fint om FrP vil støtte oss i å skjerme norsk landbruk. I tillegg tok vi opp det urimelige i at produksjonslokaler ble taksert høyt, nesten på linje med kontorbygg.  En smøregrav hos Urianstad har ikke samme kvadratmeterpris som lokalene i Tangen senter.  Dessuten er det viktig å støtte opp om den produktive virksomheten vi tross alt har på Nesodden.  Vi vil derfor oppfordre takstnemndene til å vurdere dette når ankene skal behandles.  Kanskje  Frp og de andre som for tiden gjør billige poeng på feil grunnlag, i steden kan være med for å få løst de virkelige problemene. Skal vi lage en felles oppfordring til nemndene?

Geir Christensen
Rødt

Seniorpolitikk i Nesodden: Forskjellsbehandling

Kommunestyret har talt for tredje gang . Eldre (over 60 år) i stillinger som ikke krever vikar skal fortsatt kunne få redusert arbeidstid med 5 timer i måneden. De i stillinger som krever vikar (skoler, barnehager, omsorg osv) skal ikke kunne få redusert arbeidstid. Dette ble vedtatt mot stemmene til Rødt og MDG før sommeren.

Vedtaket bygger på et regnestykke om kostnader for vikar for de 118 rådmannen mener vil trenge vikar. Hva som kommunen vil få av utgifter på tidlig AFP pensjon for f.eks. barnehageansatte eller sykehjem ansatte som ikke klarer full jobb lenger etter 60 er ikke med i regnestykket.

56 ansatte (for de meste administrativt går jeg ut fra) får fremdeles mulighet til å ta ut sine 5 timer ekstra fri.

Forstå forskjellsbehandlingen den som kan. Kan særlig AP og SV forklare meg hvorfor dette kan forsvares som anstendig?

Geir Christensen
Rødt

Hvem skal betale skatt på næringseiendom?

 Yvonne Schilling lovpriser Aps «prinsippfasthet» i AMTA 19/9. Hun glemmer å fortelle hva slags «prinsipper» AP sloss for og hva Rødt tapte gjennom Aps lovlighetskontroll.

Kommunestyret kan frita for skatt: «Stiftinger eller institusjonar som tek sikte på å gagne ein kommune og som ikkje har økonomisk overskudd som mål eller deler ut utbytte.»

Rødt ønsket å frita alle barnehager som ble drevet ideelt, uten profitt som motiv. I praksis alle unntatt Fagerskog FUS som er en del av et konsern som tar ut mange millioner i fortjeneste.  Anken til AP handlet ikke om realiteter, men om organisasjonsform. Fylkesmannen fastslår at stiftelser og aksjeselskap kan fritaes dersom de ikke tar utbytte, men enkeltmannsforetak ikke kan fritaes, fordi de per definisjon har fortjeneste som mål. I praksis betyr det at familiebarnehager som drives i eget hjem må pålegges skatt på næringseiendom, mens FUS på Fagerstrand, som er del av et konsern  med et netto overskudd på rundt tolv millioner sist år, faktisk fyller de formelle kravene til skattefritak!  Dette er juridiske finurligheter som vi absolutt ikke trengte. Det strider rett og slett mot den allmenne rettsoppfatning. Men det ser man først når man går inn i de faktiske forhold, hvilket Ap ikke gjør. Det er ikke merkelige formaliteter som gir oss muligheten til sammen å skape "det gode liv" på Nesodden, men de realitetene som både enkeltmenneskene og næringslivet må forholde seg til i hverdagen. 

I tillegg ønsket Rødt å frita rideskolene. De er en av de viktigste idrettsarenaene for unge jenter. Selvsagt er det også gutter som drar nytte av dette tilbudet, men  jentene er i overveldende flertall og vi ville ikke bidra til økte kostnader her. Dette ble også kjent ulovlig av samme grunn.

Aps anke og Fylkesmannens avgjørelse av denne gjør et fritak for disse umulig. Vi har ingen annen løsning enn å oppfordre de som får denne skatten til å vurdere omdanning av selskapet til «stiftelse, aksjeselskap eller idrettsforening». Da kan de fritaes. Vi foreslo å utsette fristen for å søke fritak for 2015 slik at en slik omdanning kan gjøres. Det ble dessverre nedstemt med 16 mot 15 stemmer. Med sin store kommunestyregruppe var det i realiteten Ap som sørget for å få dette forslaget nedstemt.  Frist for å søke fritak er 15. oktober. 

Rødt var første parti som foreslo å innføre eiendomsskatt på næringseiendom (Kjøpesenterskatt) I all hovedsak henter det penger til kommunens drift fra foretak med god fortjeneste. Norgesgruppen (eier av Tangen nærsenter) bidrar med 1,3 millioner. Det er to lærerstillinger minst. Vi ønsker imidlertid å unngå uheldige utslag av skatten som vil skade samfunnsnyttig virksomhet og utsatt næringsliv. Som på alle andre områder handler det om litt sunt bondevett. Vi ble stoppet av et lokalt AP som rir de merkeligste prinsipper. 

 

Kjellaug Myhre

Rødt (Gjesteblogger)

Ordførerens bortforklaringer

Sandberg fortsetter å fraskrive seg ansvaret for lærerkonflikten hvor Nesodden, uten noe politisk mandat fra kommunestyret, tok aktiv stilling for KS sine arbeidstidskrav og mot lærerne.

Saken ble tatt opp på formanskapets seminar, forklarer ordføreren. Kommunen styres politisk gjennom vedtak, på bakgrunn av utsendte sakspapirer i beslutningsdyktige organer. Det er formannskapets møter. Der er saken ikke behandlet. Å nevne spørsmålet på et seminar som ikke kan fatte beslutninger, er ikke kommunal saksbehandling.

Det kommunale forhandlingsutvalget er delegert tariffspørsmål, skriver først AMTA på lederplass og deretter ordføreren noen dager etterpå.   Jeg har spurt etter delegeringsvedtaket og møtereferatet der utvalget besluttet at kommunen skulle støtte KS sine arbeidstidskrav.    Så ble det taust. Det finnes ingen slik delegasjon.

Nå skriver ordfører at rådmannen er delegert ansvaret for tariffoppgjør.  Rådmannen kan delegeres myndighet i "enkeltsaker og saker av ikkeprinsipiell karakter". Å påstå at lærerkonflikten ikke handlet om prinsipper er det ingen som har prøvd. Dersom Rådmannen på egen hånd har besluttet komunens politikk forventer jeg en offentlig refs fra ordfører. I motsatt fall må ordfører ta ansvaret.
Gjennnom å hindre at kommunestyret tok stilling til spørsmålet om lærernes arbeidstid og deretter støtte KS sine krav gjennom å stemme ja i tariffoppgjøret har ordføreren satt seg ut over sine fullmakter og bedrevet politikk uten politisk forankring.

Ordføreren påstår i AMTA at dersom 428 kommunestyrer skal bestemme i tariffoppgjør så må forhandlingene foregå lokalt. Rødt ønsker sentrale forhandlinger. Også i sentrale forhandlinger skal medlemmene bestemme, ikke bare i fagforeningene, men også på arbeidsgiversiden. Det betyr at 428 kommunestyrer skal bestemme arbeidsgiverpolitikken og ikke noen få toppolitikere i KS.   Dette kalles demokrati, men forståelsen for dette begrepet virker noe mangelfull.

Geir Christensen

Rødt

 

Ordfører Sandberg sin akrobatiske øvelse

Etter å ha jobbet hardt for å unngå motstand mot et vaklende KS i konflikten med lærerne velger Sandberg å gå ut med positiv holdning til lærerne dagen etter at streiken er avsluttet. Kanskje litt sent? I leserbrevet 2/9 kommer ordførerens rolle klarere fram:

Etter å ha holdt skjult kommunenes stemmegiving under hele streiken innrømmer Sandberg etterpå at kommunen stemte ja til det forhandlingsresultatet som framprovoserte streiken. Hun forsvarer det med at forslaget var anbefalt av Utdanningsforbundet. Hun nevner ikke at det var forkastet av tre andre forbund (hvorav to LOforbund) og at disse var i streik når hun valgte å si ja.

 

Hun begrunner sin motstand mot at kommunestyret skulle uttale seg om KS sine krav til arbeidstiden at hun ikke vil sette til side den frie forhandlingsretten. Den frie forhandlingsretten handler nettopp om at partene må fire på krav for å komme til enighet. At vi på arbeidsgiversiden ber våre forhandlere om å fire på krav truer ikke forhandlingene – det hjalp forhandlingene videre.

Det sammenligner hun med tvungen voldgift. Tvungen voldgift er å frata partene forhandlingsrett. Det er ikke det samme som å fire på kravene. Ordføreren blander begrepene.

 

Sandberg presterer å si at den oppfordringen 11 av kommunestyrerepresentantene på Nesodden kom med til KS om å trekke kravene til endringer i arbeidstidsavtalen var et angrep på streikeretten. Hvordan klarer hun å få et ønske om å etterkomme de streikens krav til å bli et angrep på streikeretten? Ordføreren blander flere begreper. 

 

For å dekke over kommunestyrets ansvarsfraskrivelse hevder hun at myndigheten til å godta forhandlingsresultat i KS er delegert til et kommunalt forhandlingsutvalg etter § 10.2. Kommunestyret kan delegere oppgaver til utvalg. Det krever et delegeringsvedtak, normalt et reglement for utvalget, at møter annonseres og gjøres åpne for publikum og at det føres protokoll. Vi har bedt om å få oversendt dette og ser fram til svaret. Se på kommunens hjemmeside om politiske utvalg å se om du kan finne noe om forhandlingsutvalget?

 

I ettertid gjør hun et poeng av et forslag til uttalelse fra Arbeiderpartiet på fylkeskonferansen til KS om lærernes arbeidstid. Hun nevner ikke hva det inneholdt og det står ikke noe om et slikt forslag i referatet fra møtet.

Hun hevder også at saken ble drøftet i Formannskapet. Jeg har ikke funnet noe i referatene fra Formannskapet om dette?

 

Sandberg velger å gjøre Rødt til fienden. Hun underslår at 5 partier (SV, MDG, V og KrF) og utbrytere fra Arbeiderpartiet har stått sammen om å støtte lærerne. Hun  prøver å gjøre Rødt til fiendebilde ved å overse de andre.

 

Ordfører Sandberg  mener selv å forholde seg til de etablerte spillereglene. Det er imidlertid ikke noen etablerte spilleregler som sier at kommunestyret skal stå last å brast med krav fra KS. Svært mange politikere har uttalt seg mot KS sin agressive linje og det er en av årsakene til at lærerne vant. Å drive konflikt med lærerne uten klart mandat fra kommunestyret, slik Sandberg gjorde, er i strid med alle demokratiske prinsipp og spillereglene i arbeidslivet.

 

Det hadde vært fint å kunne diskutere sak, kommunestyret  sitt arbeidsgiveransvar og ordførerens rolle som representant for kommunestyret, ikke bare høre dårlige bortforklaringer.

 

Nesodden Rødt

Geir Christensen

Lærerkonflikten er folkevalgte sitt ansvar

Det er en ære å bli objekt for AMTAs leder 29/8. AMTA beskriver meg som en mulig fare. Redaktørens uvitenhet framstår for meg som et større problem. Han tar feil når det gjelder ansvars- og oppgavefordelingen i lærerkonflikten.
Kommunestyret er arbeidsgiver og ansvarlig for hvordan vi behandler våre ansatte.

Konflikten med lærerne

Når det gjelder sentrale oppgjør, som det lærerne nå er oppe i, gjelder følgende:
Kommuneloven  § 28. Overdragelse av tariffavtalemyndighet.
"Kommunestyret og fylkestinget kan selv gi en sammenslutning av kommuner og fylkeskommuner fullmakt til å inngå og si opp tariffavtale....."

Kommunenes Sentralforbund (KS) driver altså den aktuelle konflikten på kommunestyret sine vegne. Forhandlingsutvalget, som AMTA blander inn i debatten, har ikke noe med de sentrale forhandlingene å gjøre. På KS sitt fylkesmøte,som forbereder tariffoppgjøret, møter politisk valgte representanter for Nesodden kommune. Kommunestyrets representanter var Sandberg og Gudmundsen. (Holm hadde forfall).
Har de på kommunens vegne gitt KS støtte i å kreve omfattende endringer i arbeidstidsavtalen? Hva slags synspunkter og vedtak har de støttet på vegne av kommunestyret?

Tidligere ble KS sitt debattopplegg behandlet i Formannskapet. I Sandbergs periode har dette tatt slutt. Det pågående tariffoppgjøret er ikke diskutert i noe kommunalt organ jeg vet om.

Normalt vil ikke en del av arbeidsgiversiden kommentere krav under veis i et oppgjør. Dette skal gjøres gjennom politiske styringsvedtak på forhånd, og ved en vurdering av resultatet etterpå. Ingen av delene har skjedd på Nesodden. Så langt har Sandberg nektet å svare på spørsmål om kommunens stemmegiving.

Den eneste gangen saken har blitt behandlet i kommunestyret var en interpellasjon fra Rødt i mars. (Etter at forhandlingsopplegg var vedtatt, og det var tydelig at KS styrte mot konflikt). Vårt forsøk på å få kommunestyret til å ta stilling til innholdet i konflikten – KS sine krav til endringer i arbeidstidsavtale – mislyktes fordi Sandberg fremmet et alternativt forslag, som ikke omhandlet lærernes arbeidstid.

AMTA kritiserer ikke at kommunestyret, som er ansvarlig arbeidsgiver, har unnlatt å tatt stilling til de prinsipielle spørsmålene i tariffoppgjøret.

AMTA kritiserer ikke at kommunens politiske linje i lærerkonflikten utformes av enkeltpersoner uten politisk forankring. Tvert imot støtter AMTA Sandbergs manøver for å unngå at kommunestyret skulle ta stilling til arbeidstidskravet.

AMTA reagerer ikke på hemmeligholdet til Sandberg om hva kommunen faktisk har gjort.

AMTA reagerer på det uvanlige i å uttale seg i en konfliktsituasjon. Ikke ved å si at det er bedre sent enn aldri. Tvert imot, synes AMTA å mene at når Kommunestyret svikter sine plikter som arbeidsgiver, skal det fortsette.

Rådmannen og forhandlingsutvalget.

Forhandlingsutvalget som AMTA trekker fram har de lokale forhandlingene på Nesodden. Der kan rådmannen delegeres myndighet som følger:

kommuneloven paragraf 23 punkt 4
"Kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet."

Enkelt sagt: Kommunestyret bestemmer det grunnleggende, gjerne gjennom en vedtatt arbeidsgiverstrategi. Rådmannen kan ta detaljene.

AMTA skriver: «Javisst sitter ordføreren selv i dette (forhandlings)utvalget , men i følge henne selv, mer for å «holde oversikt» enn for å «blande seg inn». Dette demonstrerer en ordfører som har har valgt å overlate den politiske styringen til Rådmannen. Hun sitter i utvalget for å sikre at forhandlingene skjer i tråd med kommunestyrets arbeidsgiverpolitikk. En ordfører som ikke forstår at hun representerer organet som bestemmer, er oppsiktsvekkende.

Kommunestyret kan delegere oppgaver, men kan ikke delegere bort ansvaret. Vi har ansvaret for hva KS gjør på våre vegne. Vi har ansvaret for hvert eneste tiltak Rådmannen gjør.

At en avis ikke stiller politikere til ansvar, men gir hjelp til politikere som løper fra ansvaret, er nokså originalt. AMTA er en Arbeiderpartiavis, og jeg kan forstå en redaktør sitt behov for å vise lojalitet. Men det fritar ikke for plikten til å undersøke fakta og prøve å stille kritiske spørsmål.

Geir Christensen
Rødt

Lærerstreiken: AMTAs kortslutning

Som politiker blander man seg ikke inn i en streik før det er absolutt nødvendig – skriver AMTA som kommentar til debatten om kommunestyrets holdning i lærerstreiken. Stort galere kan ikke utgangspunktet være.
Politikerne vi snakker om her er arbeidsgiverne til lærerne som er i streik. Vi er den ene parten i konflikten. Å la være å blande seg inn er dessverre umulig. Det er oss lærerne streiker mot.
Kommunestyret har valgt ordfører Sandberg til å representere oss i KS møtet som diskuterer KS (Kommunenes sentralforbund) sine tariffkrav. Hun er altså en av dem som har utformet kravene lærerne nå streiker mot.

Kommunen stemmer også over om den godtar tariffresultatet. Øverste myndighet er kommunestyret, men så langt har Sandberg nektet å opplyse hva kommunen har stemt. Demokratisk? Hun er en av dem som representerer Nesodden i forhold til valg i KS. KS sitt styre består nesten bare av partipolitikere og er partipolitisk sammensatt.
Å si at politikere ikke skal blande seg inn i konflikten blir i praksis et krav om at arbeidsgiversiden ikke skal moderere kravene sine. Det er et merkelig standpunkt for en avis. Ville det ikke være et urimelig lederkrav i AMTA at medieeierne ikke skal foreta seg noe neste gang Journalistlaget er i konflikt?
Tariffoppgjøret for lærerne og andre kommuneansatte er politisk styrt fra A til Å på arbeidsgiversiden. Tidligere diskuterte formannskapet på Nesodden KS sitt debattopplegg før tarifforhandlingene. Det ble orientert om resultatet. Nå har jeg ikke registrert at saken har vært satt til behandling noe sted. Kommunens standpunkter blir utformet på bakrommet, utenfor de besluttende organene. Det er ikke nytt at Høyre og AP gjør avtaler på bakrommet uten å ta dem til offentlig debatt. Det er også en politisk tradisjon i noen partier å gjemme seg bort når de tar kontroversielle standpunkter, og å late som de ikke har noe med saken å gjøre.
Det er merkelig av en avis å forsvare en slik oppførsel. Jeg hadde forventet at også AMTA krevde åpenhet.
I KS er det stor uenighet.  Ordføreren i Stavanger(H) har gått offentlig ut å bedt KS besinne seg. Kommunestyret i Trondheim har vedtatt å be KS trekke kravene til arbeidstidsavtale. Det er to av de tre største kommunene innen forhandlingsområdet. Nesoddens høyreflertall, med Sandberg i spissen, er derimot lojale mot KS sin aggressive linje.

Geir Christensen
Rødt

El-ferger på Nesoddensambandene?

Åpent møte

mandag 1. september kl 19:15 i Tangenten auditoriet

Eirik Ovrum innleder om tekniske muligheter for el-drift i Oslofjorden. Han er en av Norges fremste eksperter på batteriteknologi og el-ferger.

Geir Christensen innleder om de politiske og strukturelle vanskene med å få tatt i bruk ny teknologi.

De viktigste ankepunktene mot å stase på fergedrift i Oslofjorden er
- miljømessig. Forurensingen fra diesel og gassferger er betydelig.
-økonomisk. RUTERS regnestykker viser store kostnader pr. passasjerkilometer for båtene.

Batteriferger er antakelig miljømessig enda bedre enn elektriske tog. Teknologien er ferdig utviklet. Norges første el-fergesamband åpner til nyttår. På strekningen Lavik-Oppedal skal det settes inn en ferge som skal ta 120 biler og 360 passasjerer. Reisetiden er 20 minutter (10 knops fart) og ladetiden er 10 minutter under av og påstigning samt lading om natten.  Båten skal driftes av Norled etter anbud de fikk av Vegvesenet.  Er ikke dette så mange likhetspunkter med Nesoddsambandet at det er naturlig å utrede mulighetene?

Når RUTER akkurat leverte rapport om fremtidig fergedrift blir spørsmålet om batteriferger så vidt nevnt. Ingen forslag foreligger. Hvorfor vises det så liten interesse fra RUTER, Fylkestinget og Norled her?

Nesodden Rødt

En ordfører uten arbeidsgiveransvar?

Noen rare uttalelser fra ordfører Sandberg om lærerstreiken tirsdag i AMTA trenger oppklaring. Derfor disse spørsmålene:

"Vi har gitt forhandlingsretten til Kommunenes Sentralforbund (KS)" sier Sandberg som forklaring på at hun ikke vil gjøre noe annet enn å være loyal mot KS sine krav.
Hvem er ansvarlig arbeidsgiver for lærerne i Nesodden kommune? Er det noen andre enn kommunestyret med Sandberg som ordfører?

Oppgaver kan delegeres eller gies videre. Men kan ansvaret gies bort? Kan kommunestyret fraskrive seg ansvaret for å bidra til å løse lærerkonflikten?

"Vi som kommunepolitikere må ikke undergrave den frie forhandlingsretten" sier Sandberg som forklaring på at hun ikke vil be KS droppe kravene til endringer i arbeidstidsavtalen.
Består ikke forhandlinger nettopp i at partene modererer sine krav? Hvordan skal konflikten kunne løses uten at noen krav trekkes?

Hvem andre enn den ansvarlige arbeidsgiveren, kommunestyrene i forhandlingsområdet, skal kunne ta initiativet til det?

Hvilke politiske vedtak har hun i ryggen for å støtte KS sine krav til endringer i arbeidstidsavtalen?t

Jeg håper Sandberg vil svare skikkelig på disse spørsmålene. Jeg minner også om spørsmål jeg stilte i AMTA  11. August:
Hva stemte Nesodden kommune ved uravstemningen i KS? Ja, Nei eller unnlot kommunen å stemme?
Hvilket politisk organ bestemte kommunens politikk?

Dette er opplysninger som innbyggerne har krav på innsyn i.

Ordførerens oppgave er å formidle kommunens standpunkter i viktige spørsmål. Så langt ser det ut som om fakta og standpunkter blir forsøkt hemmeligholdt mens Nesodden kommune faktisk tilhører et mindretall av støttespillere til KS sine knallharde krav.  Opp mot 70% av de spurte kommunestyrerepresentantane i Kommunal Rapport sin spørreundersøkelse var skeptiske til KS sitt løp. Det er skremmende at KS kan kjøre videre på tross av manglende støtte fra de som KS forhandler på vegne av. Hvordan kan det skje?

Nesodden Rødt
Geir Christensen

Lærerstreik - kommunestyret må ta ansvar!

Forslaget til tariffavtale ble nedstemt med 3/4 flertall av lærerne. Hvem som blir tatt ut i streik fra skolestart er ikke kjent, men det kan godt bli Nesodden. 

Bakgrunnen for streiken er en aggressiv linje fra Kommunens Sentralforbund(KS) med offensive krav i forhold til å endre lærernes arbeidstidsavtale. KS krav betyr i praksis å erstatte den landsdekkende arbeidstidsavtalen med en ordning som gir skolelederne all makt til å diktere arbeidstid på den enkelte skole, uten at lærerne får innflytelse. Lærerne skal være prisgitt rektors styringsrett. Med pressede kommunale budsjetter betyr dette dårligere undervisning.

Rødt prøvde å få kommunestyret, som på Nesodden er ansvarlig arbeidsgiver, med på krav til KS om å legge bort punktene til endringer i arbeidstidsavtalen.

Kravet ble stoppet av ordfører Sandberg (AP) som fikk flertall for et mer intetsigende forslag:

«I årets forhandlinger om arbeidstid for lærerne, må målet for KS være å styrke elevenes faglige og sosiale kompetanse. KS må vise forhandlingsvilje gjennom å ta initiativ til en løsningsorientert forhandlingsprosess, og aktivt motvirke en konfliktsituasjon.»

Dette vedtaket hindret tydeligvis ikke KS i å fortsette sin aggressive arbeidsgiverpolitikk.

For å unngå at konflikten blir langvarig og at undervisningen på sikt blir dårligere er det nødvendig å stoppe KS.

Jeg spør Nina Sandberg om:

1. Hva stemte Nesodden kommune ved uravstemningen i KS? Ja, Nei eller unnlot kommunen å stemme?
2. Hvilket politisk organ bestemte kommunens reaksjon?
3. Vil Sandberg nå støtte Rødt sitt krav om at KS skal trekke tilbake punktene om endringer i arbeidstidsavtalen?

Geir Christensen

Rødt

RUTER i bakevja

Ruters rapport om fremtidig rutetilbud:
Blårusstenking ødelegger for miljøsatsing og bedre rutetilbud

Ruter tenker som et aksjeselskap og ikke som en samfunnsaktør. Det gir to dramatiske utslag:

Kostnadene til båtdrift  sammenlignet med buss osv blir kunstig høye fordi bare Ruters kostnader legges inn. Båter er dyre i innkjøp som gir store driftsutgifter for Ruter. Busser er billigere, men veien er steindyr å bygge og vedlikeholde. Vollensambandet holder noen hundre biler borte fra E-18 hver dag. Det samfunnet sparer på å redusere bilkøene og utsette utbygging av E-18 som kommer til å koste flere 10-talls milliarder er ikke med i regnestykket. Nesoddbåten sammenlignes med buss pr. km. Nå er båtturen fra Nesoddtangen til Aker brygge omtrent 7 km mens bilveien er nesten 5 mil.  

 

Ny teknologi er for Ruter nesten et ikketema..  Batteridrift av samband med båter tyngre enn det vi har mellom Nesodden og Oslo er ferdig teknologisk utviklet og settes i drift i år. Det endrer miljøregnskapet for båttrafikk radikalt.Teknologi for hurtigbåter på batteri er nær. Uten å ha ønske om å ta del i den teknologiske utviklingen reduseres Ruter sin utredningen til å diskutere hvor det blir kapasitetsproblemer og hvor Ruter kan spare penger.

 

Det er bra at Ruter klarer å beregne trafikkveksten og ut fra det se at 15-minutters rushtidsavganger og halvtimesruter ellers på Nesoddruten tvinger seg fram.  

 

Men blårusstenkingen gjør at mulighetene for miljøgevinster og bedre og raskere transport ikke blir diskutert. Det må vi som bor her og er miljøbevisste gjøre noe med. Rødt kommer tilbake med innspill i høst

 

Geir Christensen

Rødt 

Helgekurs: Om å forandre verden nedenfra

Helgekurs 23-24 august:

Nesodden Rødt har lenge arbeidet rundt å utvikle seg som klassekampparti, men trenger sterkt å utveksle erfaringer med andre. Vi invitere til et helgekurs helgen 23-24 august.

Tema:

1. Om å bygge opp motmakt og å skape endringer nedenfra. Hovedvekt på gruppearbeid med erfaringsutveksling.

Innledninger med erfaringer fra

• Kampen rundt usaklige oppsigelser og sosial dumping(EØS) fra kommunelaget i Oslo (Stig Berntsen/Erling Folkvord)
• Legevaktaksjonen på Nesodden (Rønaug Stensrud)
• Kampen for 6-timersdagen (fra kvinneutvalget)
• Kampen mot giftdumpingen i Oslofjorden. (Elin Leer-Salvesen og Are Dammann)

2. Om maktforholdene under senkapitalismen. Hvem følger kapitalistene ned? Hvem kan drive fram motmakt. Innledning ved Pål Steigan

3. Et lag som senter for klassekamp. Hva skal til for å kunne være katalysator for å utvikle folkelige krefter. Hovedvekt på gruppearbeid med erfaringsutveksling

Innledning ved Geir Christensen

Vi satser på form som en minisommerleir med badepauser og grilling om kvelden.
Det blir spleis på matutgifter ca 250 kroner. Overnatting ordnes privat på Nesodden.

Påmelding så snart som mulig, seinest 10. august, til
geirchris@gmail.com eller Geir Christensen tlf 97631052

Nesodden Rødt

Høyre og AP gir skattepenger til investorer

OPS for omsorgsboliger:

Nesodden mangler omsorgsboliger. Nå har AP og Høyre blitt enige om at kommunen ikke skal bygge selv, men få privare investorer til å bygge og eie. Så skal kommunen garantere leie i 30 år. Det kalles Offentlig - Privat Samarbeid. Et annet navn på at kommunen og brukerne betaler mens investor høster profitt. For kommunen er det omtrent like god butikk som om du selger boligen din og å leie den tilbake av den nye eieren.

Saken har blitt behandlet i HO-utvalget og planutvalget. Ingen av stedene var det noen interesse for å få satt opp noen samenligning av lønnsomhet mellom tradisjonell bygging og leiemodellen(OPS). Det er ikke så rart. Et slikt regnestykke ville avslørt hvilken sløsing med skattepenger dette er.

Det skremmende er at denne grunnleggende endringen av kommunens politiklk kan foregå i det stille. Ingen skikkelige vurderinger og ingen debatt. At Høyre ønsker å bruke skattepenger på å subsidiere sine venner i bigg business, overrasker vel få. At AP ukritisk går for det samme overrasker vel enda noen.

Geir Christensen
Rødt

Bor du langs privat vei? Ekstratjenester opphører.

I disse dager mottar vi brosjyre med denne overskriften fra  Nesodden kommune.  Bakgrunnen er at kommunestyret (AP, H, FrP og V) vedtok å privatisere oppgaver som veilys og brøyting når "Hovedplan for vei" ble vedtatt i fjor. Vedtaket ble gjort mot stemmene til KrF, SV, MDG og Rødt.  

 

Formelt sett er ikke kommunen pliktig til å ivareta disse oppgavene på veier som ikke er kommunale. Vi opplever allikevel det som en ansvarsfraskrivelse. Kommunen har tillatt utbygging i stor stil langs gamle hytteveier uten å stille krav til oppgradering. Kommunen har ikke vist interesse for å overta private veier.  En kaotisk utbygging uten å sørge for skikkelig infrastruktur er først og fremst et politisk ansvar. 

 

Private løsninger for brøyting og veilys er også dyrt, skaper tidkrevende byråkrati og er miljømessig sløsende.   Rødt vil ta initiativ til å finne kollektive kommunale løsninger på disse oppgavene. Vi diskuterer gjerne løsninger med veilag og vel.

 

Endringer krever et nytt politisk flertall i kommunestyret.  Den privatiseringskåte markedsliberalistiske alliansen mellom AP og Høyre må miste sine muligheter til å styre gjennom avtaler på bakrommet og vi må få et flertall som vil samarbeide med innbyggerne og vellene.

 

Geir Christensen

Rødt

 

 

Byråkratvelde eller folkestyre?

Torsdag 15/5 overleverte Velforbundet og aksjonsgruppen 6760 underskrifter på kravet om å få

 

døgnlegevakten tilbake til Nesodden. Det tilsvarer mer en halvparten av de med stemmerett på Nesodden.

 

Samme kveld sørget to partier, Høyre og AP for at legevakten forblir på Ski (foreløpig).

De to partienes begrunnelse for å se bort fra befolkningens ønsker kan kort oppsummeres som følger: Vi ser på

 

helheten og støtter oss ukritisk til anbefalingene fra helsebyråkratene. Dere andre tenker for snevert når stiller

 

krav om legevakt lokalt.

Underskriverne var «villedet» og visste ikke sitt eget beste. Ekspertene sier at en Ski-løsning er bedre både

 

faglig og økonomisk og dette må vi bøye oss for. Dette er nok et eksempel på at byråkratene får gjennomslag

 

på tvers av folkeviljen og det lokale demokratiet.

Det samme ser vi når det gjelder spørsmålet om sammenslåing av kommuner. Byråkratene finner dette både

 

rasjonelt og økonomisk lønnsomt, men dersom en kommune ikke ønsker dette skal den lokkes med

 

«sølvpenger» og tilslutt eventuelt tvinges gjennom.

Byråkratene tar svært ofte tar feil! Alle husker EU-saka hvor landets fremste næringslivsledere fortalte hvor

 

dårlig det ville gå med Norge dersom vi sa nei. Hadde de og flertallet på Stortinget fått bestemme hadde vi

 

vært i EU-helvete nå! Folkeavstemningene reddet oss. Får vi en folkeavstemning på Nesodden? 

 

Aksjonskomiteen har varslet innbyggerinitiativ for å kreve folkeavstemning. Det bør få støtte, men tør AP og

 

Høyre å slippe til innbyggernes oppfatning?

Det kan ikke være slik at etter at stemmeseddelen er levert så skal ikke folk høres på? Vi tror ikke alt vettet i

 

kommunen er samlet blant 31 utvalgte. Å se bort fra viktige folkekrav er så arrogant at det bør få følger. Alle

 

de vi har snakket litt grundig med under underskriftsinnsamlingen har hatt gjennomtenkte synspunkter og

 

overraskende mange sterke personlige opplevelser bak standpunktet sitt. Å opphøye seg selv til en elite som

 

vet best, er alltid farlig.

Et annet eksempel vedrørende legevaktsaka og de såkalte ekspertenes merkelige innflytelse finner vi Forslag

 

til Nasjonal handlingsplan for legevakt fra 2009. De er bekymret for at altfor mange unødvendig oppsøker

 

legevakta og sier «..Volumet av direkte pasientkontaktar (legekonsultasjoner) må reduseres i høve til i dag..» I

 

siste møte i Helse- og sosialutvalget på Nesodden kom dette til uttrykk ved at representanten for AP, Tonje

 

Vestby, uttalte at barn med feber ikke hadde noe å gjøre på en legevakt! Et godt eksempel på hvor

 

virkelighetsfjerne byråkratene og deres følgesvenner kan bli.

Vi tapte i kommunestyret, men vår overbevisning er at dette nederlaget er nokså kortvarig. Det må endres, enten gjennom en folkeavstemning eller til valget i 2015.

Et av argumentene til AP og Høyre er verdt en kommentar:

Underskriftene representerte ikke noen ting fordi underskriverne ikke vist hva de undertegnet på. De hadde

 

fått ensidig informasjon. En del av underskriverne angret seg når de fikk fakta fra AP og Høyre. AP fikk faktisk

 

en av sine støttespillere – Håkon Pettersen – til å stå fram i AMTA(14/5) å «angre» på underskriften sin. (Etter

 

som han de siste 8 månedene har kommet med en rekke angrep på legevaktaksjonen på Facebook og vi ikke

 

kan finne ham på noen underskriftsliste så lurer vi på om dette er en bløff)

Svar: Demokrati betyr direkte oversatt – Folket styrer eller hersker. Å sette seg opp mot et krav flertallet av

 

velgerne støtter, er ikke mulig å kombinere med et demokratisk sinnelag. Å påstå at folk ikke vet hva de gjør,

 

er nokså nedlatende. Dersom AP/Høyre seriøst mener folk er misledet bør de ta utfordringen om å informere

 

folk og la saken gå til folkeavstemning. Da kunne de rette opp i «vrangforestillingene». Når de ikke tar en slik

 

oppfordring, er forklaringen ganske sikkert et annet sted.

Dersom kommunestyret nekter det også så må saken bli sentral i valgkampen. Velgerne har seks andre partier

 

å stemme på. Det skal ikke store endringer til for å skaffe flertall for lokal legevakt.

Odd Edvardsen

Geir Christensen

Rødt