Lundefarets millioner

Lundefaret påstår i AMTA (31/7) at døgnlegevakt på Nesodden vil koste kommunen minst 4 millioner ekstra. Han argumenterer med utgangspunkt i et budsjettall fra Nes kommune. 

Påstanden står i sterk kontrast til hva Nes kommune selv har utredet. De har vurdert legevakt og øyeblikkelig hjelp sengeplasser, felles for kommunene på øvre Romerike opp mot å drive legevakt og øyeblikkelig hjelp sengeplasser selv. I sakspapiret kommunestyret behandlet 14/10 2014 står følgende: «Ser en isolert på legevaktkostnadene i et felles helsehus for ØRU (Øvre Romerike min anmerkning) vil Nes kommune spare ca kr 397 000 i forhold til dagens legevaktbudsjett.» Det svarer til en kostnad på ca 20 kroner pr. innbygger. For alternativet Nes vedtok med samlokalisering av legevakt og sengeplasser for øyeblikkelig hjelp skriver de: «Sammenlignet med en lokal løsning med KAD senger på legevakt (alternativ 4) blir dette etter beregningene omtrent samme kostnad (Nes sparer ca. 57 000 på en slik løsning)»

Jeg gjorde Lundefaret kjent med disse vurderingene fra Nes kommune sin side, men han valgte å ikke trykke disse faktaopplysningen. I isteden tar han et løsrevet tall fra Nes sitt budsjett, som tydeligvis ikke er sammenlignbart, som «sannhetsbevis» på at lokal legevakt på Nesodden blir dyrt. Det er slett håndverk.  

Nes kommunestyret la til grunn for sitt vedtak om å beholde døgnlegevakt og bygge ut sengeplasser for øyeblikkelig hjelp i kommunen at det kan gjøres for samme kostnad som å delta i interkommunal ordning. Det kan vanskelig brukes som bevis på at det blir kjempedyrt for Nesodden å gjøre det samme. 

For øvrig blir jeg feil sitert. Jeg ba Lundefaret om at han gikk inn i vurderingene til Nes for å finne hvorfor Nes sine regnestykker er så forskjellig fra Lundefarets sammenligning med Ski. Det har han tydeligvis ikke gjort. Da har han ikke noen seriøs sammenligning som kan regnes på. 

Geir Christensen

Rødt

Legevakt - Hvilke argumenter?

Ordfører Sandberg er overbevist om at legevakt på Ski gir det beste helsetilbudet. (AMTA 29/7) Men hvorfor? Hun henviser til faglige råd. Hvilke faglige råd? Blant fagfolk er det delte meninger. Hun skriver at hun vil jobbe hardt for å forklare innbyggerne dette. Og så nevner hun ikke et eneste faglig råd eller argument.

 

De faglige argumentene bør hun legge fram offentlig i AMTA. Det er kommunestyreflertallet (AP og H) som besluttet Ski  mot de øvrige 6 partiers stemmer. Kommunestyreflertallet og ordfører må klare å framføre sine argumenter uten å gjemme seg bak «fagfolk». Å gjenta en ubegrunnet påstand er lite troverdig.

 

Geir Christensen

Rødt

Skadde syriske flyktninger

Gjesteblogger:  Efthimios Karantonis

I fjor ba FNs høykommissær Norge om å ta imot 123 skadde syriske flyktninger . Den blå blå regjeringen sa nei. Efthimios Karantonis skrev dette forslaget til kommunestyret:

Regjeringen ønsker ikke å motta skadede eller syke flyktninger. Den kyniske forklaringen er at kommune ikke har kapasitet. Bergen kommune uttrykker likevel at de vil ta imot disse flyktningene.  Hva er Nesodden kommunes ståsted i dette spørsmålet? I vår kommune ligger et av de største habiliteringssentrene i Norge. Kunne kommunen i samarbeid med Sunnås sykehus ta i mot noen skadede flyktninger? 

Vedtaksforslag: «Kommunen skriver til regjeringen og tilbyr seg å ta imot skadde syriske flyktninger. Rådmannen bes ta kontakt med Sunnås for å legge til rette for slikt mottak.»

Rødt fremmet det som interpellasjon i kommunestyret. Ordfører skrev om forslaget litt mer polemisk mot Høyre, men innholdet ble vedtatt. Vi får nå en oppfølging med at kommunen tilbyr seg å ta imot 7 syriske flyktninger i tillegg til vanlig flyktningkvote. Noen partier slår seg på brystet med at dette er en stor innsats, men av Syrias ca. 4 millioner flyktninger blir vi ikke akkurat ruvende i hjelpeinnsatsen. Rødt fikk lagt inn at vi spesielt kunne ta imot flyktninger som trenger habilitering.

For Rødt er dette en viktig sak som handler om å hjelpe dem som alle mest trenger hjelp.

Å bo er en menneskerett

Gjesteblogger:  Rønnaug Stensrud

I dagens Norge handler det å bo om mer enn å ha tak over hodet. Bolig er blitt en vare, et spekulasjonsobjekt og en pengeplassering.

Boligmarkedet skaper og opprettholder klasseskiller. Noen eier flere boliger, andre familier og enslige står utenfor dette markedet.

Utgiftene knyttet til det å bo utgjør størstedelen av månedsbudsjettet for de fleste av oss. Det kan bli et stramt liv hvis vi av en eller annen grunn ikke klarer å betale for oss.

I kommunestyret har Rødt lagt vekt på sosial boligbygging. Vi går inn for lavere utbyggingstakt enn de store partiene.

Vi ønsker at Nesodden kommune bruker plan og bygningsloven til å tilby billige tomter og organisere nøktern boligbygging utenfor markedet.

Boligbyggelag kan være distributør og kontrollere omsetningen. Vil man selge en leilighet skal det kun være tilbake til boligbyggelaget, og man skal verken tape eller vinne på det.

Husbanken bør få økte rammer, så det er mulig å få startlån uten egenkapital fra en annen bank i tillegg.

Nesoddens utforming som halvøy gjør oss sårbare med hensyn til biologisk mangfold. Lokalpolitikerne har en jobb å gjøre for framtidige generasjoner, ved å være mye tydeligere på hva som skal bygges ut og hva som skal bevares. Dette overlates i dag alt for ofte til utbyggerne, med stor fare for at profitten styrer over hundremeterskoger, viltkorridorer og kulturlandskap.

De fleste ønsker å eie sin egen bolig, men for noen er leiebolig et riktig alternativ. I 2013 vedtok kommunestyret å bygge boliger for ungdom etter modell av Kløverveien, men ingen ting har skjedd.

De to viktigste boligsosiale utvalgene er planutvalget og helse og omsorgsutvalget.

Begge utvalgene har de siste fire årene hatt ledere fra Høyre og nestledere fra AP. Rødt mener utvalgene burde ha samarbeidet på tvers, for i større grad å sette dagsorden for den boligsosiale utviklingen på Nesodden.

Rødt har fått vite at folk ikke kvalifiserer for ytelser fra kommunen fordi de bor i midlertidige boliger, som hytter. Vi vil jobbe for at Nesodden kommune likestiller mennesker enten de bor i villa eller hytte, og heller ser mangfoldet av oss som bor her ute som en styrke.

Trenering?

21. mai vedtok kommunestyret følgende etter forslag fra Rødt:

"Kommunestyret ber rådmannen åpne ny avdeling på Nesoddtunet så fort som mulig. Eventuelt behov for budsjettjustering legges fram i neste møte."

I neste møte bevilges det 2 millioner og vedtaes en formulering om åpning innen 1/8.

I AMTA sier virksomhetsleder at han først kan åpne i oktober for det er ikke er bevilget penger til tidligere oppstart.  Her har tydeligvis rådmannen trenert kommunestyrevedtaket om «så fort som mulig» og erstattet det med et tidligst oktober med økonomiske begrunnelser som ikke har vært kjent for kommunestyret.

Rådmannen kan vanskelig gjøre slikt uten godkjenning fra orfører. Spørsmålet til ordfører Sandberg og rådmann Grimstad blir derfor:

Kan rådmann omgjøre et kommunestyrevedtak og utsette iverksetting etter eget forgodtbefinnende?

Geir Christensen
Rødt

Bergerås - en miljøtragedie

Hensynet til økologisk mangfold må ikke stå i veien for utbyggere. Vedtakene om utbygging av Bergerås kan fortelle deg litt om hvem du stemmer på den 14. september.

Bergerås er en del av Bergerskogen som Selvaagbygg ønsker å bygge ut. Utbygging og veibygging hit gjør sannsynligheten for at mesteparten av Bergerskogen bygges ned, stor. Bergerskogen er en av de viktige naturområdene Nesodden har.

Miljøutredninger på bestilling

Selvaagbygg bestilte, som utbyggere må, en miljøkartlegging.

«Miljøkartleggingen konkluderte med at boligbygging innenfor planområdet ikke representerte betydelig konflikter hverken i forhold til landskap eller naturgrunnlag.», het det.

Nå gjør beboerne nær Bergerås noe uvanlig. De skrangler sammen 20. 000 kroner og bestiller sin egen miljørapport. Ny biolog finner flere rødlistarter (utryddingstruede arter) og konkluderer:

«Gjennomføring av utbygging slik planene foreligger pr. dags dato vil ha vesentlig negativ innvirkning på naturverdiene i området, hovedsakelig som følge av direkte nedbygging av viktige arealer for biologisk mangfold, men også som følge av fragmentering.» Og: «I lys av de nye resultatene som har framkommet som følge av 2012-kartleggingen kan ikke vurderingen som er gjort i ROS-analysen sies å være dekkende for den reelle situasjonen.»

Skjulte ødeleggelsene, gir seg ikke

Enkelt sagt har utbygger gjennom sitt totale grep over informasjonsinnhenting og rapportlevering klart å skjule at vesentlige naturverdier vil bli ødelagt. Bare gjennom en spleis blant naboene på en egen undersøkelse har lureriet blitt synlig.

Hvor ofte skjer det, og hvor ofte taper naturen og lokalmiljøet mot pengemakt?

Når kommunen får den nye rapporten, blir det ikke ny høring men et litt redusert utbyggingsvedtak blir gjort av flertallet.

Mindretallet (MDG, V og Rødt) anker avgjørelsen inn for Fylkesmannen. Fylkesmannen opphever kommunestyrets vedtak fordi det er i strid med gjeldende lover og regler for vern av biologisk mangfold.

Hva skjer så? Rådmannen tolker saken slik at den var for dårlig utredet. Han skriver et noen sider lenger sakspapir hvor han innrømmer at utbyggingen vil være skadelig for det biologiske mangfoldet, men sier at hensynet til behovet for utbygging må gå foran. For deretter å fremme akkurat det samme vedtaksforslaget. Det blir vedtatt i vinter, og mindretallet anker til fylkesmannen på nytt.

Der står saken. Bergeråsens skjebne kan bli avgjort ved valget i høst.

Det kreves baller for å ta styringen fra hissige eiendomsspekulanter med profitt i blikket. Rødt ber deg om hjelp til å skaffe kommunen det.

Kommunen trenger:

• En planavdeling med kapasitet til å lage planer selv, ikke overlate det til store utbyggere (eiendomsspekulanter)
• En Nesoddmark med forbindelseslinjer til sjøen som er vernet i markaloven
• En kyst som er åpen for allmennheten
• En kommune med en plan for å ivareta økologisk mangfold
• En kommune som tar grep om egen utvikling vekk fra soveby og til et helhetlig samfunn.

Gang- og sykkelveier fortsatt på vent?

Forslag til ny trafikksikkerhetsplan foreligger fra Rådmannen.  270 innspill kom fra innbyggerne.  I handlingsdelen finner vi få av disse nevnt.   En del forslag til å lage reguleringsplaner for de mest utsatte strekningene, særlig i Fjellstrandområdet, foreligger. Men det skal ikke gjøres før i 2017.   Tiltak for å sikre farlige kryss og krysningspunkter er nesten fraværende. Vurderinger skal gjøres av tiltak i Tangenveien og Myklerudveien, men farlige kryss som f.eks. Oksval og Skogheim er ikke nevnt. Det skal imidlertid telles antall kryssinger en rekke steder i år. Og neste år skal det vurderes fjerning av gamle og opprettelse av nye gangfelt.  Når noe skal utføres er svært uklart.

Det er stort behov for å omgjøre dette planforslaget til en mer handlingsrettet plan med tiltak og tidsfrister.   Planen ligger her: https://innsyn.e-kommune.no/innsyn_nesodden_politisk/wfdocument.aspx?journalpostid=2015012999&dokid=359911&versjon=1&variant=P&ct=RA-PDF
Vi vil gjerne ha forslag til forbedringer.

Offentlig privat samarbeid - OPS – privatiseringsmotoren

Gjesteblogger: Odd Edvardsen

AP og Høyre har sørget for at bygging og drift av omsorgsboliger på Nesodden skal legges ut på OPS-anbud. Privat aktør skal drifte boligene i 30 år. Også innen fjernvarme har kommunen gjort en OPS-avtale.

I alle kommuner er det behov for å samarbeide med private enten det gjelder ulike typer av utbygging, vedlikehold eller støtte til å realisere ulike typer tjenester. Det som høyresida de siste åra har kjempet for og til dels fått gjennomslag for, er imidlertid å privatisere offentlig tjenester på kommersielt grunnlag som sjukehjem, barnehager osv. Påstanden om at dette gir rimeligere og/eller bedre kvalitet på tjenestene har blitt tilbakevist gang på gang. Det vi ser som resultat av denne privatiseringsiveren er private kommersielle tjenesteleverandører med svære overskudd. Ofte på bekostning av ansatte med lavere lønninger og dårligere pensjons- og velferdstilbud samtidig som det offentlige velferdstilbudet forringes.

Etter hvert som stadig flere har skjønt og sett at disse formene for privatisering ikke gir bedre

 

velferdstilbud, har slike framstøt møtt stadig større motstand. Samtidig har markeds- og

 

høyrekreftene sett sitt snitt til å introdusert en ny og mer avansert form for privatisering kalt:

 

Offentlig privat samarbeid. 

Metoden i OPS går mye lengre enn ved vanlige anbudsprosesser ved at private aktører står for både finansiering, utbygging og vedlikehold av prosjektet og deretter leier eksempelvis skolen eller omsorgsboligene tilbake til kommunen, ofte for 30 år.

OPS selges inn bl.a. med påstander om at dette er prosjekter som er

• Billigere
• Gir bedre tjenester til brukerne
• Bedre kostnadsstyring ved mer hensiktsmessig risikofordeling,

Billigere?

Et OPS-prosjekt kan i utgangspunktet aldri bli billigere. Dette fordi en kommune alltid vil kunne få billigere lån/finansiering enn en privat utbygger. I tillegg må en privat utbygger ta høyde for den risikoen han tar i den tilbudte prisen. Noen er til og med så frekke at de påstår at dette er løsningen for kommuner som ikke har råd til å ta opp mere gjeld. Men utgiftene til kommunen vil være høyere dersom de går inn på en OPS-kontrakt, jfr. det som er sagt ovenfor om lånekostnader. Har man ikke råd til å låne penger gjennom kommunal ordninger, har man i hvert fall ikke råd til å inngå en OPS-kontrakt!

Bedre tjenester til brukerne?

Hvorfor skulle en privat løsning gir bedre tjenester til brukerne enn dagens kommunale tjenester? Hovedutfordringen for kommunene i dag er mangel på penger for å bygge ut tjenestene til et tilfredsstillende nivå. OPS-kontrakter løser ikke dette problemet!

Bedre risikostyring?

Uansett hvordan man fordeler risikoen, så vil den største risikoen for kommunen være at man mister handlefriheten i 20 eller 30år. I tillegg må man bære risikoen for at leverandøren kan konkurs el.

Europeiske erfaringer

OPS er et internasjonalt fenomen som særlig blei utviklet i England. European Federation of Public Service Unions som representerer mer en 265 fagorganisasjoner med mer enn 8 millioner arbeidere i serviceyrker har gjennom sine erfaringene summert opp følgende 10 konklusjoner:

1. De private tar ikke den risikoen som tilbud av offentlige tjenester medføre2. OPS garanterer ikke bedre utbytte av hver offentlige krone3. Den normale offentlige tilbyderrollen blir ofte ikke vurdert som alternativ4. OPS-prosjekter har ikke vært flinkere enn offentlige prosjekter til å fullføre bygningsprosjekter innenfor tidsfrist og budsjett5. OPS-prosjekter garanterer ikke godt nok innsyn6. Anbudsrunder ved innføring av OPS garanterer ikke innsparinger7. OPS garanterer ikke bedre design eller gjennomføringsmetode8. Privat sektor er ikke nødvendigvis mer effektiv til å tilby tjenester9. Offentlig sektor kan skaffe kapital mer effektivt enn privat sektor
10. OPS er ikke en nødvendig framgangsmåte for å løse problemer i kriserammede land

Hvordan kjempe mot OPS og annen privatisering av kommunale tjenester

Ved utlysning av offentlig anbud innenfor bygg- og anleggskontrakter krever Rødt at:

• Bedrifter med landsomfattende tariffavtale skal prioriteres ved inngåelse av offentlige kontrakter.
• Kontrakter skal oppheves dersom de ansatte nektes å inngå landsomfattende tariffavtale etter norsk lov.
• Arbeidet skal utføres av tilbyderen og dennes ansatte. Hvis bruk av underentreprise allikevel er nødvendig, skal kontraktene stille krav om maksimalt to ledd.
• Avtale om underentreprise med enmannsforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft må godkjennes etter skriftlig begrunnelse fra entreprenøren.
• På kommunens byggeplasser må minst en person på hvert arbeidslag forstå og kunne gjøre seg godt forstått på norsk.

Rødt vil at all konkurranseutsetting og privatisering av kommunale tjenester må stanses.         

Folket vil ha døgnlegevakt

Gjesteblogger: Odd Edvardsen

 
AP og H stopper det

Aksjonen for døgnlegevakt på Nesodden samlet inn nesten 7000 underskrifter til støtte for kravet. Likevel valgte AP og Høyre å bruke sitt flertall i kommunestyret til å presse igjennom at både døgnlegevakt og øyeblikkelig hjelp skulle legges til Ski i fjor vår. De mente folk ikke hadde forstått at hva underskrev de på! Aps og Høyres representanter i kommunestyret hadde imidlertid «forstått». En moderne utgave av det opplyste eneveldet er blitt gjeninnført av H og AP i denne saken.

I en spørreundersøkelse i Amta i vår er nesoddebefolkningens syn på nytt blitt bekreftet: 77 prosent av de spurte ønsket døgnlegevakt tilbake til Nesodden. 15 prosent var fornøyd med Ski!

Men AP og Høyre har sluttet å lytte til befolkningens ønsker. De arbeider iherdig videre med å få på plass Follo lokalmedisinske senter på Ski som skal omfatte både døgnlegevakt og øyeblikkelig hjelp. Planen om et nybygg til godt over 100 millioner er nå kanskje erstattet av kjøp av ledige senger på Ski sykehus etter at palliativ avdeling ble nedlagt (den enes død den annens brød). Hva dette vil koste er foreløpig uklart. Men det som er klart er at dette alternativet har en mye lavere kvalitet enn det påtenkte nybygget. Samtidig har man vist glemt at den såkalte «høye kvaliteten» var et av hovedargumentene fra H og AP for å velge Ski-alternativet med nybygg. Uklart er det også om dette er en midlertidig løsning mens man venter på at nybygget skal bli ferdig. For å si det kort: Her «surres» det videre mens utgiftene og saksutredningene stadig vokser.

Kanskje på tide for AP og Høyre å ta farvel med Ski-alternativet og heller velge den løsningen folk på Nesodden ønsker? Uansett vil Rødt etter valget fortsatt arbeide for at døgnlegevakt og øyeblikkelig hjelp legges til Nesodden. Høyre og AP må bare miste to mandater for at det skal bli flertall for døgnlegevakt på Nesodden.

Er der når du trenger det

Gjesteblogger: Kjellaug Myhre

Det kan virke som om kommunen gjør som den vil, helt uavhengig av hvem som er valgt til å styre. Forskjellene kan være vanskelig å få øye på. Det er ikke likegyldig hvem du velger.

Når det saker blir akutt,  kommer ofte lokale aksjoner og krav. De kan presse fram endringer. Men det er lettest hvis det er noen i systemet som støtter deg opp. Det er rollen Rødt har. Her er noen eksempler:

Brannsikring av Fjellstrand skole

Fjellstrand skole hadde hatt pålegg om utbedring av brannfeller fra i alle fall 2005. I 2012 tok FAU opp saken og innkalte politikerne til oppvaskmøte for å få fart i arbeidet med å montere branntrapp med mer. Alle sa ja og ha. Rødt tok saken og fremmet interpellasjon om at branntiltak måtte utføres straks. Det fikk bare 4 stemmer. Ordfører Sandbergs forslag, som ikke angav noe tidsperspektiv ble vedtatt. Men vi bidro til å skape trykk som etter hvert fikk tiltak på plass.

Gang- og sykkelveier

Rødt stilte forslag om å fornye Trafikksikkerhetsplanen vår i løpet av 2013. Det ble nedstemt av AP, H og Frp. Underveis har vi prøvd å sette fokus på trafikksikkerhet og løfte temaet. Nå kommer en plan som er lite konkret. Rødt er pådriver for å få konkrete tidfestede tiltak.

Barnehagestapping

Når rådmannen foreslo å øke antallet barn i storbarnavdelingene fra 24 til 28 reagerte ansatte og foreldre. Det ble skarpe debatter om kvaliteten i barnehagene og arbeidsforholdene for ansatte. Resultatet var at kommunestyret avviste forslaget etter vedtaksforslag fra Rødt og Høyres Constance Elmenhorst.

Legevakt

Rødt har etter evne støttet opp de lokale aksjonene for å få døgnlegevakt tilbake til Nesodden. I kommunestyret har vi fremmet forslag om å hente døgnlegevakta tilbake og har vært initiativtaker til fellesforslag og fellesopptreden fra de 6 partiene som ønsker døgnlegevakta tilbake.

Tariffavtalen til lærerne

Våren 2014 var lærerne i streik. En aggressiv arbeidsgiver ville ha redusert de sentrale, landsdekkende avtalene. Ordføreren på Nesodden støttet arbeidsgiverne. Rødt tok initiativet til at kommunestyret som ansvarlig arbeidsgiver for lærerne på Nesodden skulle be Kommunenes Sentralforbund om å trekke de aggressive kravene. Vi fikk ikke flertall, men klarte å få fram at kommunestyret vær svært delt i sitt syn og bidro til å svekke arbeidsgivernes offensiv.

Boikott av israelske varer.

Palestinakomiteen har samlet over 1000 underskrifter for kravet om å boikotte israelske varer fra okkuperte palestinske områder. Rødt reiste saken i kommunestyret og fikk flertall for at kommunen ikke skulle kjøpe israelske varer så lenge okkupasjonen fortsetter.

Bergerskog – biologisk mangfold

Når naboene protesterte på nedbyggingen av Bergerskog, bestilte egen rapport til kr 20 000,- for å påvise feilinformasjon fra utbygger . Utbygger gav inntrykk av at skadevirkningene for det biologiske mangfoldet var små, mens naboenes inngripen påviste svært store skadevirkninger i en av våre verdifulle biotoper. Rødt har ligget på saken siden. Når AP, H og Frp satte alle miljøhensyn til side tok vi initiativet til lovlighetskontroll hos fylkesmannen. Der fikk vi medhold i at vedtaket var ulovlig. Nå har flertallet prøvd seg på nytt med samme vedtak og ny lovlighetskontroll foreligger. Kanskje kan et miljøovergrep stoppes.

Sykehjemsplasser

I vår ble mangelen på sykehjemsplasser akutt. Kommunestyreflertallet med AP og Høyre i spissen var så tøffe på innsparingene sine at situasjonen ble uhåndterlig med økende regninger fra A-hus for pasienter kommunen ikke klarte å ta imot og mange sykehjemspasienter på legd i andre kommuner. Rødt interpellerte og presset fram rask åpning av ny avdeling på Nesoddtunet.

Brukermedvirkning

Gjesteblogger Marina Holm Stenbråten

 

I følge Helse og omsorgsplanen er kommunens ambisjon at alle tjenester utøves med utstrakt grad av brukermedvirkning. Jeg vil arbeide for at dette ikke bare blir fagre ord, men en realitet i møte med kommunens i møte mellom kommunen, brukere , pasienter og pårørende.

Ifølge Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19) skal framtidens helse og omsorgstjeneste være pasientens og brukernes tjeneste. Dette krever en tjeneste der pasienten står i sentrum, og der ingen beslutninger skal tas om meg som pasient men sammen med meg: Min behandling – min beslutning. Dette gjelder både den enkelte pasient og gjelder overordnet på systemnivå. Dette prinsippet er i hovedsak allerede nedfelt i pasientrettighetsloven.  Derfor handler dette om å endre praksis. Pasienter, brukere og pårørende skal være like viktige som fagfolk og politikere i endringer av tjenester, og kvaliteten skal vurderes ut fra pasientens perspektiv.

Jeg har takket ja til å stille som listekandidat for Rødt ved kommunevalget 2015. Grunnen er at Rødt er et parti som tror på et samfunn bygget på solidaritet og samarbeid. Samfunnet vårt preges av stadig større forskjeller mellom de som har mye og de som har lite.  Vi tror på frihet i fellesskapet, og på åpenhet, dialog og medvirkning. Rødt arbeider for et samfunn med like rettigheter for alle, og vil bidra til holdningen om at vi sammen utvikler et Nesoddensamfunn som legger til rette for gode liv for alle som bor her. Som kandidat for Rødt ønsker jeg å bidra til denne utviklingen.

Min erfaringsbakgrunn, engasjement innen interessepolitisk arbeid for funksjonshemmede, og yrkeserfaring som sykepleier innebærer at mine hjertesaker i politikken er innen dette feltet.  Det viktigste målet for meg som kandidat for Rødt er å snakke for de som ikke har en stemme, og å bidra til en utvikling av Nesoddenpolitikken som ivaretar behovene til de som vanskelig blir hørt.

Den norske velferdsstaten bygger på en sterk offentlig sektor med universelle velferdsordninger og fellesskapsløsninger. Vi ser nå hvordan dette er under stadig sterkere press, og hvor en svekket offentlig sektor åpner for å private løsninger for de som har råd, noe som øker klasseskillene. Rødt vil ha en sterk og demokratisk styrt offentlig sektor som møter folk med respekt og lydhørhet, og hvor pasienter, brukere og pårørende blir sett på som samarbeidspartnere og har innflytelse på utforming av tjenestetilbud både på individnivå og systemnivå.

Nesodden kommunes helse og omsorgsplan (2011 – 2020) viser at det mangler flere trinn i omsorgstrappen, blant annet alternative heldøgns botilbud til sykehjem. Planen beskriver imidlertid i liten grad konkrete differensierte tilbud og tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne med behov for tjenester, eksempelvis brukerstyrt personlig assistanse. Dette gjelder mennesker i alle aldre, og hvor føringer fra myndighetene er at alle mennesker skal ha samme muligheter til aktive og uavhengige liv.

Gi en stemme til de som ikke har stemmerett

Gjesteblogger: Christine Tetlie, Rødts 2. kandidat til kommunevalget.

 

Siden forrige århundre var Nesodden et sted folk dro til for å slappe av fra byens larm og mas.
Den friske lufta, naturen og nærheten til sjøen lokker fremdeles folk til å bosette seg her på halvøya. Spørsmålet blir jo hvor mange parkeringsplasser tåler idyllen? Hva er dråpen i begeret før det flyter over? Når blir det ikke lenger reproduksjon, men utryddelse?

Det kanskje ingen stor sak at kommunestyret presser frem sin tørrskodde sti tvers over amfibiers vandringsåre? Men det er bare den siste i rekken av hindringer de står overfor for å kunne reprodusere. Nå blir denne artens overlevelse litt vanskeligere, og sånn skjer det år etter år. Flere av amfibiene på Nesodden er rødlistede. Det betyr at de allerede er på randen av utryddelse. Hvis de ikke får noe hjelp fra oss mennesker, vil de komme til å dø ut. Så i en nær fremtid, tar den arten slutt, som påvirker den arten, som påvirker den arten…
På Nesodden har vi et stort biologisk mangfold, og en rekke artsforekomster, som kanskje har sin europeiske nordgrense her. Oslofjordområdet er et spesielt rikt biologisk område, og vi er forvaltere av det. Den største trusselen mot biologisk mangfold er tap av areal som planter og dyr trenger for å leve. Siden vi mennesker og dyr som regel liker samme slags habitat ender naturen som regel med å være den tapende part.

Utfordringer på Nesodden er at vi er en halvøy og der det var fra tidligere tider var sammenhengende natur, har vi fått det oppdelt i hagebyer og langs- og tversgående veier.
Dette forandrer miljøet veldig. Menneskene utkonkurrerer andre organismer/arter. Vi mangler den langsiktige tanke at vi faktisk må eksistere sammen, ellers vil det ikke bli noe eksistensgrunnlag for menneskene heller.

Den andre trusselen er bioinvasjon, dvs. innvandrede fremmede arter som overtar arealet til de stedegne artene og forrykker hele den økologi balansen. Her på Nesodden er det ikke bare brunsnegler som har spredt seg, men også en rekke andre arter som MÅ bekjempes øyeblikkelig før de kommer helt ut av kontroll. Problemet med fremmede planter og organismer er så stort og akselererer så fort at det noen steder har kommet helt ut av kontroll. Det er ingen regler for import av planter som ikke hører hjemme i norsk fauna og de sprer seg, plantenesom har med seg uønskede parasitter. Det som kreves for å stoppe dette er at vi mobiliserer befolkningen til en stor felles  innsats., og ressurser må bevilges til kartlegging.

Etter mange års forsøk fra bl.a. Rødt skal biologisk mangfold bli en del av klimaplanen vår. Rådmannens forslag til høringsutkastet mangler de mest elementære mål og tiltak. Det er ikke et konkret mål å ta vare på vårt biologiske mangfold. Og av tiltakene er det mest Planlegging ,kartlegging og lite handling

Det i en kommune hvor:

- Utbygger står for utredningene om virkningene på det biologiske mangfoldet der de ønsker å bygge. (Du kan jo gjette om miljøet eller fortjenesten styrer).( hvem setter bukken til å passe på havresekken?

- Kommunen gir grønt lys for å bygge ut områder som ikke er undersøkt for skadevirkninger på biologisk mangfold ,fordi det da ikke er påvist skadevirkninger.

- Kommunen ikke har noen helhetlig oversikt over habitater og arter og har dermed ingen informasjon om hva slags tiltak og hvor effektivt det eventuelt blir derfor ikke vet virkningene av tiltakene for miljøet som helhet.

- Kommunen tillater seg å konkludere med at ja, skadevirkningene for røde listede arter vil være dyptgående men behovet for utbygging gårførst

- Kommunen heller ikke tar ansvar for å skaffe rødlistarter alternative leveområder.

Rødt mener det langsiktige behovet for å ivareta dyr og planteliv som må komme først. Det er også viktig å vite hva slags konsekvenser det får på økosystemet når det blir bygd ut.

Selvfølgelig utredet av en part som ikke er inhabil

Giftig torsk

Aldri før har kvikksølvnivået i torsken i Indre Oslofjord vært høyere. Mattilsynet advarer gravide, ammende og små barn mot å spise torsk fra området. Samtidig prøver en del av miljømyndighetene å bortforklare at det har sammenheng med giftdumpingen på Malmøykalven.

De årlige internasjonale rapportene bestilt av Miljødirektoratet, utført av NIVA, viser følgende når det gjelder forurensningssituasjonen i Indre Oslofjord:

Kvikksølvnivåene i torskefilet har økt kraftig (50%) siden 2006Det kreftfremkallende stoffet kadmium i torskelever har økt kraftig siden 2006 De giftige, tungt nedbrytbare klorforbindelsene PCB i torskefilet har økt kraftig siden 2006 Indre Oslofjord er høyest i landet for en rekke nye miljøgifter: PBDE, PFAS, PFOSA, HBCD, SCCP, MCCP, BPA, TBBPA.

Hva har skjedd?

For å få til utbyggingen i Bjørvika, fikk Oslo Havn lov av flertallet i Nesodden kommunestyre å dumpe slammet de gravde opp fra Havnebassenget, i sjøen ved Malmøykalven rett på andre siden av Bunnefjorden.  

En stor lokal aksjon prøvde å forhindre giftdumpingen fordi de fryktet at det ville spre miljøgifter i stort omfang. For å få tillatelse, ble et helt batteri av tilsynsmyndigheter mobilisert for å forklare at det ikke var risiko ved prosjektet . Men enigheten om det blant forskere var ikke så stor som lederne deres gav uttrykk for. Mange vegret seg for å uttale seg offentlig. Ettersom forskningsinstitusjonene lever av oppdrag de får fra de store aktørene, slik som Oslo Havn, er det tydelig at frykten for å gi kritiske synspunkter på ønsker fra oppdragsgiverne, har blitt stor.

Også her har det fått utvikle seg et system hvor bukken passer havresekken.

Imidlertid har de iherdige aksjonistene nå sannsynliggjort sammenhenger. En stygg virkelighet kommer fram:En pengesterk utbygger har gjort store skader på miljøet for å spare kostnader. Profittjaget er den store drivkraften bak miljø-ødeleggelsene. 

Velveier - snur kommunestyret?

Asgeirsvei i vinter

Kommunestyret sine vedtak om å slutte med vinterbrøyting av velveier har skapt mye strid. Tre partier har sått 100% bak vedtaket om å slutte: Ap, H og V. Nå melder både Venstre og Høyre i valgkampen at de vil at kommunen igjen skal brøyte velveier. Det er en studie verdt hvor mye av det som loves i valgkampen som holdes etterpå. 

Nå trenger rådmannen uansett god tid på å få plass brøyteavtaler før vinteren og han må få budsjett for å kunne sette igang i år. Budsjettjusteringer gjør kommunestyret 18. juni. Rødt vil derfor foreslå følgende til junimøtet:

• Kommunen skal brøyte velveier og holde gatelys i orden som tidligere. Rådmannen bes reforhandle avtaler om dette før vinteren.
• Budsjettet for 2015 justeres med kr 200 000,- for brøyting av velveier.

Høyre og Venstre utfordres til å støtte dette forslaget.

Nesodden Rødt

Geir Christensen

Alternativ handlingsplan for Rødt

Da er alternativt forslag til handlingsplan for Rødt levert inn. Det er to hovedforskjeller:

1. Nesodden ser på arbeidet nedenfra. Det er det enkelte medlem og lagene som er Rødt sin styrke. Planer skal først og fremst bygge opp under lagenes aktivitet.

2. Rødt er bare en av mange organisasjoner som trengs for å endre Norge bort fra kapitalisme og mot sosialisme.  Vi må se oss som en del av en større bevegelse.  Her er forslaget:

Alternativt forslag til handlingsprogram

1. Innledning

Handlingsplanen er en bestilling fra partiet til ledelsen og en plan for å få hele organisasjonen til å arbeide sammen. Den baserer seg på prinsipp- og arbeidsprogram og er en konkretisering av vår strategi.

2. Rødt sin oppgave og rolle.

Rødt ser seg selv som en del av bevegelsene som må til for å avskaffe kapitalismen og å bygge sosialisme og etter hvert det klasseløse samfunnet – kommunismen. Rødt skal delta i oppbyggingen av motmakt: sterkere fagforeninger. sterkere miljøbevegelse, sterkere kvinnebevegelser, og alle typer folkebevegelser som i innhold motvirker kapitalens makt over folk og natur. Internasjonal solidaritet og antikrigsarbeid er nødvendige deler av dette. Rødt skal gjenspeile mangfoldet i arbeiderklassen og fremme både dagspolitikk og strategiske krav som peker ut over kapitalismen. 

3. Medlemmer og lokallag

Lærende og aktive medlemmer er grunnlaget for partiets styrke. Alle organer i partiet må ha fokus på å bidra til å øke antallet aktive medlemmer og medlemmenes kunnskaper og aktivitet.  

Lagene er grunnlaget for medlemsaktivitet og  det viktigste organisasjonsleddet. Gjennom lagene skal hoveddelen av aktiviteten, studiene og politikkutviklingen foregå.   Andre organisasjonsledd,  landsstyret, fylkesstyrer, utvalg og komiteer skal være støttespillere og hjelpeorganer for lagene. Alle tillitsvalgte i Rødt skal delta aktivt i eget lokallag. 

4. Felles lagsaktiviteter 2015 - 2017

I løpet av perioden skal det gjennomføres felleskampanjer for lagene:

• En kampanje mot  nedbyggingen av velferdsstaten og for  å forsvare fellesskapsløsningene.  Retter seg mot finanskapitalens offensiv og deres maktorganer som EØS og TISAS.  Lages både som kommunekampanje og som fagforeningskampanje. (Kan kjøres som uavhengige kampanjer)
• En kampanje mot Norsk militær aggresjon, NATO og økende krigsfare.  Kampanjen bør bl.a. ha som mål å etablere lokale antikrigs/antiNATOorganisasjoner. (medlemsorganisasjoner)
• -En kampanje rettet mot årsakene til klimakrisene  og for grønn sosialisme. Kampanjen knyttes også bl.a. til kommunale utfordringer rundt arealpolitikk. Stikkord for dette er: mot markedsstyrt og bilbasert utvikling, for gangbare lokalsamfunn og -for ivaretakelse av biologisk mangfold.   Kampanjen har bl.a. som mål å styrke miljøorganiserisering.

• En kampanje rettet mot kvinneundertrykking og for feministisk sosialisme. Kampanjen bør bidra til å styrke kvinneorganisasjonen

Som grunnlag for  kampanjene lager studieutvalget et opplegg for at lagene skal studere kapitalismens- og imperialismens utvikling/endring  og de nye maktforholdene som utvikler seg i Europa. Studier på omfanget av og betydningen av kapitalens kontroll med masseorganisasjoner er en del av dette.  Det er ønskelig med mange lokale klasseanalyser som resultat.

I tillegg lages et opplegg for medlemsverving og  skolering av nye medlemmer.  

Alle lag oppfordres til å arbeide systematisk med å styrke minst en masseorganisasjon.

5. Landsstyrets oppgaver for å tilrettelegge for lagene.

- Landsstyret skal lage gode opplegg for å få informasjonsspredning og debatt mellom lag og medlemmer på tvers. Det skal startes en debattavis som når flertallet av medlemmer og som er åpen og inviterer til debatt. Landsstyret skal delta i debatt om spørsmål som er omtalt i handlingsplanen.

- Det skal lages nettider med informasjonsbanker knyttet til alle kampanjesakene og til kommunalpolitisk arbeid. Nye nettsider skal være klar i løpet av 2016.

- Rødt Nytt skal bidra til å støtte opp lagens arbeid. Innholdet tilpasses kampanjene Rødt driver samt gi bilde av den lokale aktiviteten.

- Landsstyret skal bidra til oppstarting av nye Rødtlag og lage en nasjonal plan for utbygging.

- Landsstyret bidrar til å utbygge fylkeslag ut fra en analyse av hva som mest vil bidra til å styrke lokallagene.

- Landsstyret nedsetter programkomite som starter arbeidet med nytt arbeidsprogram senest november 2015.

- Landsstyret legger til rette for studier i lagene minimum på temaene som er vedtatt som felles studieoppgaver.

- Landsstyret skal bidra til å løfte fram kvinner i partiet og feminisere partiet. Særegen kvinneorganisering skal utvikles. Det skal

- holdes bøllekurs

- kjønnsdelte samlinger på interne arrangementer

- brukes maktvaktskjema i landsstyret og andre samlinger i partiet.

- Landsstyret nedsetter utvalg etter en vurdering av hva som bidrar til å støtte lagenes arbeid.

6. Lokalvalg 2015

Rødts mål i kommune- og fylkestingsvalget 2015 er å synliggjøre partiet og vår politikk i hele landet, få økt oppslutning og legge grunnlaget for en langsiktig styrking av partiet. For å få til dette må vi ha lokal aktivitet i så mange kommuner som mulig, og sørge for at hele partiet bidrar til å hjelpe nye medlemmer og lokallag.

Rødt skal prioritere:

 Lokal aktivitet. Ressurser til lokal aktivitet, ved at partikontoret bidrar til produksjon av lokalt materiell, innledere til møter og lignende.

 Nasjonal gjenkjennelighet. Selv om dette er et lokalvalg er det viktig at Rødt framstår som et samlet, nasjonalt parti. Å samkjøre de lokale kandidatene og valgkampene er derfor en viktig oppgave for den nasjonale valgkampledelsen.

 Organisasjonsbygging. Valgkampen må brukes aktivt i arbeidet med å styrke partiet i hele landet. Dette medfører at man må ha spesielt fokus på å rekruttere nye medlemmer og å inkludere alle medlemmene i valgkampen. I etterkant av valget skal det avholdes åpne møter, for å sørge at man bygger videre på valgkamparbeidet.

 Sikre valgkamp for alle valglister. De kommunevalglistene som ennå ikke har kommet i gang med valgkamparbeidet innen landsmøtet 2015, skal få tilbud om hjelp til å utarbeide en plan for valgkampen. Sentralstyret har ansvar for å sørge for at denne hjelpen gis, men kan fordele ansvar til fylkesstyrer og sterke lag i nabokommunene. Formålet er å sikre at alle valglister har en plan for valgkampen innen sommerferien.

 Folkevalgtskolering. Et skoleringstilbud for folkevalgte skal forberedes og annonseres i forkant av valget, slik at alle nyinnvalgte kan regne med å få slik opplæring så snart som mulig etter valgdagen.

7. Stortingsvalg 2017

Arbeidet med stortingsvalget 2017 må starte i inneværende periode, selv om det avholdes nytt landsmøte før selve valgdagen.

Rødt skal prioritere:

 Å starte nominasjonsarbeidet tidlig, seinest 1.august 2016

 Landsstyret skal vedta en valgkampstrategi som legger rammer for den sentrale valgkampen, samt vedtar sentrale hovedsaker og geografiske prioriteringer.

8. Landsmøtet 2017

Det skal avholdes nytt landsmøte i Rødt våren 2017 etter gjeldende vedtekter. Landsstyret har ansvaret for å legge opp forberedelsene til Landsmøtet på en måte som er demokratisk og inkluderende for lokallag og medlemmer av partiet.

Landsmøtet 2017 skal evaluere og korrigere Rødts vedtatte strategi gjennom beretning og ny handlingsplan for perioden 2017 – 2019.

Landsmøtet skal behandle Rødts arbeidsprogram.

9. Rød Ungdom

Rød Ungdom er ungdomsorganisasjonen til Rødt, og skal være inkludert i arbeidet partiet gjør både nasjonalt og lokalt. Rød Ungdom-aktivitet er svært viktig for rekruttering og lokal

aktivitet i Rødt.

Rødt skal tilrettelegge for denne aktiviteten gjennom målretta samarbeid om følgende

punkter:

 Sentralt samarbeid. Sentralledda i Rødt og RU skal ha felles møter for å kartlegge og planlegge mulig samarbeid tidlig og underveis i perioden. Rød Ungdom har to representanter i Rødts LS, og plasser i Rødts øvrige utvalg.

 Lokalt samarbeid. Lokallaga i Rødt bør støtte lokal RU-aktivitet og involvere RU i sin aktivitet. Sentralledda i Rødt og RU skal legge til rette for å dele informasjon om lokallag og medlemmer der det er naturlig for kontakt og samarbeid lokalt.

 Rødt-medlemmer under 30 år. Skolerings- og rekrutteringsarbeid retta mot unge i og utafor partiet bør planlegges i samarbeid med Rød Ungdom. De to sentralledda skal legge til rette for å bli medlem i Rødt mens man er aktiv i Rød Ungdom.

Nesodden Rødt

Minisommerleir



Se leirstedet her: http://www.oslofjorden.org/portal/page/portal/of/kystleden/
hytteinformasjon?displaypage=TRUE&element_id=16205&p_hy_id=109

Nesodden Rødt inviterer minisommerleir

lørdag 4 juli til mandag 6 juli på 

 

Ommen,

gammel fiskerplass på vestsiden av Nesoddlandet med båtforbindelse fra Aker brygge.

Du kan komme innom på dagsbesøk hvis du har lyst.

Program:

Tema: Hvor går Europa?

Mulige utviklinger mot 2025

Innledere lørdag fra 11:30 til 14:00:

Marielle Leraand: Hva skjer i Ukraina. Er det virkelig fare for ny verdenskring? Hvordan kan en antikrigsbevegelse bygges opp?

Pål Steigan: Kapitalismens grenser og sosialismens muligheter
Halvor Fjermeros: Arbeiderklassens stilling i Europa. Motstand og alternativer.
Geir Christensen: Demonteringen av velferdsstaten. Hvordan forsvant arbeiderklassens makt?

Tema: Motmakt

Hva slags motstand kan vi yte i dag? Strategi for å begrense ødeleggingen av velferd i Norge. Hva må til for å gjenreise arbeiderklassens makt. Hva slags organisering må til? Kan Syriza vinne i Hellas? Hvordan kan vi stille kampen for sosialismen på dagsorden?

Innledere søndag fra 10:00 til 12:00:

Inger Johanne Norberg: Kan vi bekjempe avmakt og gjenerobre makt?
Sosiale, politiske og økonomiske mestringsmetoder og medbestemmelsesstrategier i møte med marked og makt. Erfaringer fra Marinaleda, Sevilla, Rio Grande do Sul, Santa Tecla og Latin Amerika. Hva kan vi bruke og hvordan?
Magnhild Nilsen: 6-timersdagen som sosialismestrategi.
Erling Folkvord:  Rapport fra forsommerens besøk i Kobane (Frigjort kurdisk by i Syria)
Henrik Hjelle: Kampen mot NATOs aggresjon.


Tema: Valgkamp med perspektiv

Hva kan gi strategisk styrke til motkrefter? Praktisk trening i valgkamp.

Innleder:

Rønnaug Stensrud, Kjellaug Myhre og Christine Tetlie : Valgkamp – hvordan trenge gjennom reklamen og få debatt om realitetene? 

Gruppearbeider  etter innledningene hver dag.

Pris med overnatting kr 500,- Rabatt ved lav inntekt.

Påmelding til geirchris@gmail.com tlf 97631052