Ildsjelprisen 2016 - de nominerte

Fra utdelingen av ildsjelprisen i 2013. Rønnaug Stensrud holder tale for kandidatene.

Prisen deles ut av Rødt under 1.mai-arrangementet på Tangenten ca kl 17:00  Nominerte kandidater i alfabetisk rekkefølge:

Bjørn Askautrud.

og gjengen i Eiendom og friluftsliv.

Har jobbet i kommunen i mange år og skal trappe ned til høsten, men skal fortsette å jobbe med noen prosjekter. Har ansvar for å tilrettelegge så vi kan bruke idrettshaller og baner, badestrender, skiløyper osv. Bjørn har et menneskesyn der han ikke gjør forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker, og mener alle fortjener en sjanse. Hans sosiale innsats langt ut over jobbkrav er bakgrunn for nominasjonen

Kjøkkenpersonalet på Nesoddtunetv/Rune Langvad, Maren Lundeby Aunet, Mona Kristensen og Robert Etting
Kjøkkenansatte på Nesoddtunet utfører arbeidet sitt med kjærlighet og engasjement.  I tillegg til å jobbe i det stille med grunnleggende omsorg når vi trenger det mest, gikk de på barrikadene for å forsvare kjøkkenet når et politisk flertall vil ha oppvarmingskjøkken og posemat på Nesoddtunet. For kommunalt ansatte koster det å stå fram. 

Marianne Heltzen.

Driver Hasle Ridesenter, og har gjort det i generasjoner både for barn og voksne. Hun fikk kongens fortjenestemedalje for alt hun har gjort for handikapridningen. Men hun har vært åpen hele uka for alle på Nesodden, både friske og syke.

Pål Moe.

Har inngående lokal kjennskap til Oslofjorden som natur og matressurs gjennom blåskjelldyrking og fiske. Har også kunnskap om sprengning. Bidrar med nyttig og nødvendig opplæring for å bevisstgjøre lokalpolitikere, og påviser skader som har oppstått på grunn av myndighetenes sprengning i fjorden. Har også jobbet med organisasjonsarbeid i Fiskerinemnda for Indre Oslofjord, og Laksestyret for Aker og Follo, samt vært Fiskarlagets representant i Havnestyret. Innsatsen for å ta vare på fjorden er bakgrunn for nominasjonen.

Ressurskafeen

ved Camilla Schaaning med flere.

Tanken om å skape et åpent tilbud hvor folk med dårlig råd kan komme og spise, oppsto blant en gjeng med tilhørighet til Nesoddtangen gård. Man var inspirert av Gatejuristen og Fattighuset i Oslo.

Dette har utviklet seg til Ressurskafeen, som med flat struktur bygger opp et lavterskeltilbud som er helt unikt.

Primus motor Camilla Schaaning bruker sosiale medier, og gruppen har etablert et tilbud med gratis mat og gjenbruk av klær på Skoklefall gård, med oppmøte på over 100 mennesker hver gang.

Tangenfestivalen

v/ Hanne Sigurdsson og Asbjørn Mo

Sprang ut av en ide fra foreldre i FAU ved Tangenåsen ungdomsskole for 10 år siden. Elever, foreldre og ansatte på skolen samarbeider i en årlig dugnad med underholdning, eksperimenter og mat. Vi vet at et slikt arrangement krever ildsjeler, og ikke kommer av seg selv i en ungdomsskoletid som kun varer i tre år, og hvor mye skjer i og rundt ungdommer og familier.

Turnifsen.

ved Per Herman Krøger og Stein Turtumøygard.

arrangeres i år for 46. gang. Måren orienteringsklubb står bak tilbudet. 70 poster er utplassert i Nesoddmarka fra midten av april. Nærmere 1000 nesoddinger er i skogen og finner poster i løpet av sommerhalvåret. Dette er friskliv, forebyggende helsearbeid og folkesport på sitt beste.

1. mai

Hvorfor en kommunereform?

Av Tore B Kristiansen (Ski Rødt), Joachim Espe (Ås Rødt), Eivind Reiersen (Nesodden Rødt), Siri

Iversen (Oppegård Rødt)

Fellesuttalelse fra Rødt i Follo

Utfordringene for Kommune-Norge er mangfoldige og til dels uoversiktlige. Hvis kommunesammenslåing er løsningen – hvilke andre alternativer har vært vurdert? Hvilke nye utfordringer vil en eventuell kommunesammenslåing skape? Hva vil det koste i omorganisering i form av bygninger, omlegging av registre og systemer, oppbrudd av miljøer og trivsel osv.? Har våre kommuner noen spesielle utfordringer som kan løses bedre om vi slår oss sammen med andre kommuner? Er sammenslåinger et virkemiddel for å løse lokale/regionale utfordringer, eller er det bare et utslag av en ønsket politisk utvikling?
Svaret på hvem som mener det er behov for sammenslåinger kommer klart fram hos leder i NHO Service, Petter Furulund: ”Små kommuner gjør det vanskelig å tjene penger på å drive velferdstjenester… Større kommuner gir bedre muligheter for private bedrifter.” (Klassekampen 2.4.14).
Regjeringen satte ned et såkalt ”ekspertutvalg”, Vabo-utvalget, som var håndplukket av Jan Tore Sanner. I løpet av tre måneder var det laget en rapport som var basert på at målet var større enheter, men som ikke viste til noen alternativer til kommunesammenslåing. Dessuten var omstillingskostnadene, både økonomiske og menneskelige, fullstendig neglisjert i rapporten.

LOKALDEMOKRATIET

Lokalkunnskap er et svært viktig element i demokratiet. Mange spørsmål som er viktige for våre enkelte kommuner vil ikke kunne behandles på en fornuftig måte i en storkommune.
Nærheten mellom folkevalgte, administrasjon og innbyggere er like viktig som lokalpolitisk kunnskap. At vedtak fattes på lavest mulig nivå, og nærmest mulig dem vedtaket angår, gir mulighet for økt engasjement blant befolkningen, og mer aktiv deltakelse i politikken. Sammenslåing vil medføre færre folkevalgte, færre råd og utvalg der vanlige folk deltar. Storkommuner kan fort ende opp med adskillig mer byråkrati. En ny reform kan derfor endre balansen mellom lokalt selvstyre og økt statlig sentralstyre.
Danmark reduserte i 2007 antall kommuner fra 271 til 98, og halverte nesten antall folkevalgte (fra 4600 til 2500). Samtidig ble det opprettet over 6000 nye administrative stillinger. Over halvparten av bibliotekene ble borte. Antall barneskoler er redusert fra 1598 til 1245 fra 2007 til 2015, og antall lærere redusert med ca 10% totalt.

AREALBRUK – STYRING OVER EGET OMRÅDE

Ved en sammenslåing vil all myndighet overføres til et nytt kommunestyre, som kan ha helt andre interesser og perspektiver i avgjørelsene om arealplanlegging, boligbygging, næringsutvikling og grøntstruktur enn i nåværende enkeltkommuner. I alle kommunene våre er det et stort press på arealer både til bolig og næring. Det er derfor viktig at politikerne har stor lokalkunnskap og nærhet for å ivareta avveiningene mellom vekst og vern.

SENTRALISERING AV ARBEIDSPLASSER – STØRRE AVSTAND TIL TJENESTENE

I storkommuner skjer investeringer og utbygging i det alt vesentlige nær kommunesenteret. Mange kommunale arbeidsplasser vil bli flyttet til det nye kommunesenteret, og svært mange vil få flyttet arbeidsplassen sin lenger unna. Styringen med næringspolitikken vil også tilfalle en ny storkommune, og bety at muligheten til å bruke lokale virkemidler blir borte eller dramatisk svekket.
Vi vet ikke hva konsekvensene av sammenslåinger vil være. Men noe vi vet er at ved større sammenslåinger av enheter, oppstår det en rekke problemer som gjør at 70% av dem mislykkes. Og hvor er hensynet til alle kommuneansatte som vil bli sterkt berørt? Så langt er det ikke utredet omfanget av dette, men erfaringer fra andre sammenslåinger viser entydig sterk sentralisering.
Flere av Follokommunene har mistet en rekke av sine lokale tilbud de siste årene – i all hovedsak til Ski. Ved sammenslåing vil sannsynligvis mange flere tilbud bli sentralisert. Dette er ikke utredet og omfanget er derfor ikke sannsynliggjort. Erfaringer fra sammenslåinger til storkommune andre steder tyder på at disse tapene kan bli svært store.

KONKLUSJON

Vi mener prosessen har startet i feil ende. Argumentasjonen fra regjeringen er at dagens kommunestruktur ikke samsvarer med samfunnets utvikling av infrastruktur og arbeidsmarked og krav til velferdstjenester. Men bør dette virkelig styres ovenfra? Nei, vi mener at dette er noe som i tilfelle må utvikles ”nedenfra”, fra kommunene selv gjennom en fornuftig videreføring av det interkommunale samarbeidet som eksisterer i dag. Kommuneendringer må ikke komme som krav fra staten gjennom en vedtatt reform, men utvikles lokalt som en naturlig konsekvens av hvordan samfunnsforholdene har endret seg. Og et av problemene med denne ”ovenfrastyringen” er at det ikke er klargjort hvilke oppgaver framtidas kommuner skal håndtere.
Vårt syn er at alle våre kommuner er store nok og har den kompetansen som trengs for å gi innbyggerne tilstrekkelig gode tjenester.

Ildsjelprisen 2016

1.mai nærmer seg, og tradisjonen tro arrangerer SV og Rødt lokal feiring på Tangenten, med politiske appeller, mat og kunstneriske innslag.

 

Rødt skal dele ut ildsjelprisen for 4.gang.

 

Grunnen til at vi innstiftet prisen, er at vi ønsker å rette søkelyset mot at de viktigste sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra, av ildsjeler og folkebevegelser. Vi vil hedre folk som våger å sette sitt engasjement og sine meninger ut i handling!

 

De gjør, kanskje i det stille, eller kanskje synlig i media, en helt avgjørende innsats for å ta vare på enkeltmennesker og vårt sosiale og biologiske miljø, og for å utvikle samfunnet. 

 

I 2013 gikk prisen til Liv Una Førde for hennes innsats i støttegruppa for familien Dar gjennom 11 år. I 2014 gikk den til Elin Leer-Salvesen og Are Damman, blandt annet for deres innsats mot giftdumpingen i Bunnefjorden.

I 2015 var det Arne Johansen og arbeidslaget hans i teknisk avdeling i kommunen som fikk den for å ha rehabilitert vann- og spillvannnsrør ved å bruke miljøvennlig og kostnadsbesparende teknologi, og gjennom å ha god dialog med befolkningen. 

 

For tips om kandidater:

 

Kontakt  Rønnaug Stensrud 

mail: ergoroen@mail.com

tlf: 476 71 383 (jobb) eller 977 90 454 /66 96 01 33 (privat)

innen 29.04.2016.

Mer sprenging og dumping?

 

Her er interpellasjon om kystleden til kommunestyremøte 20/4-2016 fra Venstre, SV og Rødt:

 

Det er nå kjent at Kystverket har overskredet tillatelsen til å dumpe masser på Spro.  Utvidelse av tillatelsen innebærer å legge masser på steder som i dag ikke er regulert til formålet. Vi er kjent med at ønsket om dispensasjon fra reguleringsplan er sendt ut på svært begrenset høring med frister som allerede er utgått (1. april) Høringen er gjennomført slik at nesten ingen av de som har uttalt seg kritisk til arbeidet har fått anledning til å uttale seg. Vi ber ordfører orientere om hvorfor dette er lagt opp slik. Hvem har bestemt at det ikke skal reguleres, men behandles som en dispensasjonssak?

Det er også blitt kjent at Kystverket ønsker å sprenge flere grunner på Nesodden (Søndre Steilsand). Vi antar at ønsket handler om å gjøre seilingsleden bredere. For Nesodden betyr dette å få større båter nærmere Nesoddlandet, noe som vil ha negative virkninger for bruken av områdene rundt, som Steilene og Ommen samt øking av skadesjø. 

Vi ber ordfører orientere om prosessen slik den er planlagt.

Hvem har bestemt at det ikke skal reguleres, men administrativt fremmet som en dispensasjonssak?

Ettersom dette er ømtålelige politiske spørsmål, forutsetter vi at alle sider ved kystledtiltakene blir behandlet politisk og ikke på delegering. Kan ordfører bekrefte at alle spørsmål i kystledsaken blir behandlet politisk?

Forslag til vedtak:

- Alle endringer av tillatelser i forbindelse med kystledprosjektet behandles politisk.

- Utvidelse av molo på Spro og sprenging av Søndre Steilsand behandles som reguleringssaker med vanlige høringsfrister.

Nesodden Rødt. Nesodden SV, Nesodden Venstre

Flyktningdebatt

Innledning til debatt med Christian Tybring Gjedde (Frp) og Nina Sandberg (AP)

Frykten

Mange blir skremt av de store medieoppslagene om flyktningbølgen som kommer. Det er grunn for min sønn som er snekker at sosial dumping vil ødelegge arbeidsvilkårene i bransjen hans Det er grunn til å frykte at boligmangelen vil øke og føre til at flere ikke får mulighet til å kjøpe seg bolig og at leiemarkedet vil blir enda verre.

Skal vi gjøre rasjonelle tiltak for å unngå sosial dumping og boligmangel må vi forstå hva som skaper problemene.

Hvem innvandrer til Norge og hvorfor?

På statistisk sentralbyrå sine sider står det

Det finnes ca 700 000 innvandrere i Norge eller litt over 13% av befolkningen.

Men flyktningene utgjør bare 19% av innvandrerne. Innvandringen til Norge økte sterkt fra 2005 til 2012 – på grunn av økt arbeidsinnvandring og skoleinnvandring, men med har siden gått ned. I 2015 søkte 31000 om asyl, mens bare 7700 fikk oppholdstillatelse.

81% av innvandrerne er ikke flyktninger. Hvis en virkelig ønsker å begrense presset på arbeidsmarked og boligmarked ved å begrense innvandringen må jo snakke om den store mengden innvandrere som er arbeidsinnvandrere og utdanningsinnvandrere. Det handler om polakker, litauere og svensker, ikke om politiske flyktninger.

Det handler om EU og prinsippene om fri flyt av arbeidskraft og kapital som Norge har bunnet seg til gjennom EØS og Schengenavtalen. I tillegg ligger prinsippene til WTO – verdens handelsorganisasjon og en mulig TISAavtalen der å forsterker det hele. Noe som bl.a. presser fram en utvikling mot at opptak til høyere utdanning gjøres internasjonalt etter karakterkrav. Det medfører at Norge bruker store penger for å betale utdannelsen til kinesiske middelklasse enebarn. Ingen katastrofe, men ikke det jeg ville prioritert hvis masseinnvandring var en trussel.

Når AP og Frp ikke snakker om dette – som er over 80% av innvandringen, men velger å blåse opp et problem med noen tusen ekstra flyktninger – som er de som virkelig trenger beskyttelse og burde komme først i køen, er det fordi både AP og Frp er tilhenger av masseinnvandring. Ikke for mennesker i nød, men for at arbeidsgiverne skal kunne masseimportere billig arbeidskraft for å øke profitten.

Kan dere se noen annen forklar på at noen 10tusen ekstra flyktninger blir gjort til en tragedie og trussel samtidig som vi åpner grensene for fri import av 300 millioner EUborgere som arbeidsgiverne kan hente når det passer dem?

Når det gjelder frykten for sosial dumping er det altså ikke flyktningene som er trusselen, det er norsk storkapital og politikernes lojalitet mot dem som er trusselen.

Men de vil nok gjerne at norske ungdommer og flyktninger skal slåss framfor å samle seg mot denne menneskefiendtlige politikken. La oss håpe vi slipper muslimhets som unnskyldning for å diskutere de virkelige spørsmålene her.

Hva slags innvandringspolitikk ønsker jeg

1. Jeg ønsker at mennesker skal kunne forelske seg, gifte seg og få barn med hvem de vil og å kunne bo sammen. Jeg synes det er tragisk at min venn Bjørn Ottesen fra Vestby ikke kan få oppholdstillatelse i Norge for sin kone fra Zimbabwe etter snart 10 års ekteskap.
2. Jeg synes også det er fint om folk kan reise, bosette seg og jobbe hvor de vil, så langt dette går økologisk og sosialt.

Det er tragisk når folk tvinges til å reise for å sikre griske arbeidsgivere profitt. Å være langpendler har jeg prøvd. Det er ikke stas å sitte på en brakkeby 100 mil fra dem du er glad i. I alle fall ikke i lengden.

Når polske arbeidstakere må tilbringe arbeidsåret i Norge langt borte fra familie og ofte med elendige boforhold er det ikke bra.

Når filippinske mødre økonomisk presses til å etterlate sine barn på Filipinene for å reise til Norge for å være hushjelp og barnepassere for norske familier er det egentlig grotesk.

Vi vil altså si opp Schengen og EØS. Vi vil at Norge skal ha kontroll over både flyten av arbeidskraft og kapital over grensene. Vi vil fjerne mulighetene for å jobbe i Norge med polske lønns og arbeidsvilkår. Norsk tariff og norske vilkår skal gjelde her. Jeg tror lysten til masseimport hos Norske Arbeidsgivere og bestillere ville dabbe adskillig hvis de ikke kunne spare utgifter på det. Det ville virke.

Jeg oppfatter ikke de store demonstrasjonsbølgene som følge av fattigdom eller som følge av krig og terror som ønskelige. De bør begrenses. Ikke ved å la folk sulte eller dø som følge av terror og tortur, men gjennom å stoppe ødeleggelsene i fattige land. Slik vi – les USA og NATO - har ødelagt Afghanistan, Libya, Irak og nå etter beste evne ødelegger Syria.

Jeg har to utfordringer til AP og Frp:

1) Norges ansvar for flyktningestrømmen

 Norge har med sin utenrikspolitikk og sin deltagelse i invasjon etter invasjon bidratt til å forverre forholdene i flere land og skape store strømmer av flyktninger. Vi krever at regjeringen avstår fra ytterligere aggressive militære operasjoner i andre land og fører en fredsrettet utenrikspolitikk.

2) Hjelp til nærområdene

Hjelp i nærområdene er mest effektiv for de flyktningene som kan hjelpes der. Når en regjering med deltakelse fra Frp kutter dramatisk i bistanden til områder med store mengder flyktninger bidrar det til å øke flyktningestrømmen til Europa. Vi krever at regjeringen gjenopptar bistandsprosjektene som ble fjernet i statsbudsjettet for 2016 og i tillegg tar ansvar for minst 100 000 syriske flyktninger i Libanon, Syria eller Tyrkia. Erling Folkvords rapport fra Kobane i Syrisk Kurdistan sier mye om hva som kan gjøres.

Asylinstituttet

er innført i Flyktningekonvensjonen av 1951. Det var en sluttføring av ordninger som tvang seg fram i løpet av og etter krigen som følge av de massive flyktningestrømmene på mange 10talls millioner mennesker i Europa. UD skriver

«Hensikten med asylinstituttet er at mennesker som trenger det skal kunne søke beskyttelse i et annet land.»

Forstår vi hva asylinstituttet handler om etter noen hundre år med nokså fredelige forhold? Her er historien til den flyktningen jeg kjenner best, faren min. 9.april 1940 gikk han fra Oslo, over Nordmarka til Hadeland og meldte seg til de norske styrkene. Etter noen uker ble han tatt som krigsfange i Østre Slidre. Han rømte og var en få som prøvde å organisere illegal motstand sommeren 1940. Helt til han ble vist Norske Polititidene der han var etterlyst som rømt krigsfange. Det stod tydelig at han skulle skytes ved pågripelse.

Da flyktet han. Tok toget til Kornsjø og gikk gjennom skogen over grensen til Sverige. Og ble tatt av en svensk grensepatrulje. Arrestert og forhørt av den svenske landsfiskalen (tilsvarer lensmann) i Ed. Etter avhøret gikk landsfiskalen gjennom sine papirer, fant avtalen med Tyskland om å returnere norske militære avdelinger som hadde rømt over grensen og tok kontakt med den tyske kommandanten på Kornsjø for utlevering.

Kan dere forestille dere hvordan beskjeden om at han skulle utleveres til eksekusjonspelotongen ble opplevd?

Nå er jo tyskere byråkrater. Den tyske kommandanten svarte at avtalen var om avdelinger, ikke enkeltpersoner som han ikke hadde tid til å ta seg av akkurat nå. Tydeligvis uten å sjekke hvem det gjaldt. Derfor sitter jeg her og kan fortelle historien.

Landsfiskalen ville altså utlevere min far. Slik var det i store deler av Europa. Flyktninger, om det var jøder, sigøynere, homofile eller kommunister, ble i stor målestokk returnert til død og fordervelse.

Flyktningekonvensjonen kom for å stoppe dette og sikre mennesker på flukt asyl i annet land.

Respekt for asylinstituttet er en forutsetning for å kunne kalle seg et sivilisert samfunn. Den vil jeg forsvare med nebb og klør

Frp og AP gjør det motsatte:

• Slik som dette asylinstituttet har utviklet seg de siste tiårene, mener jeg det er på tide å revurdere det. Det er blitt et redskap for folkevandring og fungerer ikke lenger som en trygg havn for mennesker i nød, sier Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson Per Willy Amundsen. (2011)

Frp sier det som Arbeiderpartiet har gjennomført som ny norsk asylpolitikk. Muligheten til å få asyl er strammet så sterkt inn.

Jeg skal bare nevne noen få av tiltakene AP har gjennomført:

Sterk innskrenking av retten til asyl etter såkalt «individuell behandling» Det betyr at asylsøkere returneres i stor målestokk til områder som er kjent som farlige, fleks Somalia. Siden norsk politi mener det er for farlig å reise til Somalia, blir de ikke fulgt dit, men til naboland og får reisen inn i Somalia på egen hånd.

Returavtaler med terroristiske regimer og krigsområder. Her er det ikke bare snakk om å utlevere militære avdelinger, slik som Sverige gjorde, men potensielt alle flyktninger. Det er avtaler med land som Afghanistan og Etiopia.

Det er altså avtaler hvor du risikerer utlevering til dine torturister. Hvor regimenes forklaring (bortforklaring) ofte veier tyngre enn asylsøkerne.

Begrensa oppholdstillatelse til mindreårige asylsøkere. Hvilken skade dette gjør på ungdommene ble viden kjent gjennom Margareth Olins film «De andre».

Våren 2005 avviste Stortinget et forslag fra SV om å foreta systematiske undersøkelser av hva som skjer med returnerte asylsøkere. Norske myndigheter har ingen kontakt med returnerte asylsøkere.

De vi vet er altså bare om asylsøkere som har venner og kjente i Norge som følger de opp. Et forsvinnende lite antall av de som returneres.

Dette har dramatiske konsekvenser:

Her er et eksempel fra desember: (Ny tid)

«Trass i advarsler fikk Tsjetsjenske Apti og Umar asylavslag og måtte ut av Norge. Helsingforskomiteen og Memorial sier de to ble torturert og drept av myndighetene i Tsjetsjenia.»

«Ny Tid har fått innsyn i Apti Nazjujevs obduksjonsrapport. Der står det blant annet at han ble funnet med trukkede tenner og negler, knust hodeskalle, knuste kneskåler og dype stikksår. Han døde som følge av torturen. Utlendingsnemda har også sett rapporten, og sier at de «ikke betviler dens ekthet». «

Dette er to av ca 10 utviste asylsøkere jeg vet om gjennom aviser eller norske bekjente som er sendt hjem til tortur og død de siste ti årene. Hvor mange hundre det virkelig handler om vet antakelig ingen.

Dette kaller AP en «streng men rettferdig» asylpolitikk.

Jeg synes dette vitner om en grusom asylpolitikk, verre en den svenske myndigheter hadde i 1940.

Jeg vil utfordre de to representantene for AP og Frp – som har gått i spissen for å undergrave asylinstituttet - om de virkelig vil forsvare dette.

Nå er vi på vei med en ny runde undergravinger av asylinstituttet, denne gangen med Frp i regjeringskontorene.

Jeg skal bare nevne et av forslagene: Forslaget om utvidet bruk av midlertidig oppholdstillatelse.

IDM (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) sin høringsuttalelse om dette forslaget sier bl.a. : Fra UNHCR (FNs Høykommissær) sitt notat «at lang tid preget av usikkerhet og inaktivitet, med begrensede muligheter til å leve et fullverdig liv, virker ødeleggende på flyktningers psykiske helse. Det kan føre til depresjon, apati og lav selvfølelse og hindre vellykket sosial og økonomisk integrering. Lange søknadsprosesser rammer barn spesielt hardt.» Dette støttes også av forskning fra Norge.

Gjennomføres dette kan bare oppfattes som et forsøk på å gjøre livene for flyktninger så angstfylte at de gir opp.

Vil dere virkelig drive slik utpressing av mennesker i nød?

Rødt vil at Norge igjen skal oppføre seg som en humanitær nasjon. Vi skal ta asylinstituttet på alvor igjen.

Innvandringsdebatten må handle om helt andre grupper og om norsk politikk for å takle befolkningsvekst. Vi kan løse de utfordringene en noe økt flyktningestrøm vil medføre for Norge.

Østråt får nye sjanse

Oslo Bystyre vedtok i går at kontrakten med Østråt skal forlenges til september og at det skal legges ut anbud  som Østråt skal ha gode muligheter til å få.  Vedtaket ble gjort mot stemmene til AP, SV og MDG.   Rødt Nesodden har hatt et godt samarbeid med bystyregruppa til Rødt i Oslo og vil takke for innsatsen.

RØD SOMMERLEIR

på Nesodden 11. - 14. august

Nesodden og Oslo Rødt går sammen om å arrangere leir på Norsk Folkehjelps feriehjem Furukollen på Svestad.

- Dette er et tilbud for alle som er interessert i å være med å diskutere og utvikle en rød politikk, sier en entusiastisk Rønnaug Stensrud fra arrangementskomiteen. – Overskrift for leiren er hvordan bygge opp en motmakt til mye av den rådende politikken. Dette gjelder både i fagbevegelsen, i kommunestyrer og lokalsamfunn, gjennom brede allianser innen antikrigs-, solidaritets- og miljøbevegelsen. Vi jobber med å få innledere fra flere steder i landet, og satser på masse gode diskusjoner og samvær i flotte omgivelser.

Pris for hele leiren blir ca 1.000 kr, med døgnpris på ca 350 for de som ikke har anledning til å være med alle dagene.

Spørsmål og påmeldinger kan sendes reierseneivind@gmail.com

Rapportene om kommunesammenslåing: Hvorfor dekker Ap seg bak rådmannen?

I et tilsvar til oss gjør ordfører Sandberg og Aps gruppeleder Wickholm et stort poeng av at rapportene om kommunesammenslåing er laget administrativt. De underslår det faktum at de er bestilt av kommunestyret, og at kommunestyrets egen styringsgruppe la premisser for hva vi ville ha utredet. Rapportene som legges fram er altså kommunestyret ansvarlig for innholdet i. Dette er ikke som et saksframlegg fra administrasjonen til kommunestyret, der vi selvsagt ikke endrer på det rådmannen skriver. Dette er dokumenter kommunestyret har vedtatt skal være det innbyggerne skal ha som beslutningsgrunnlag.

Styringsgruppen ga beskjed om at Osloutredningen ikke skulle legge til grunn for en sammenslåing at Nesodden blir egen bydel i Oslo. Men rapporten vi får tilbake fra rådmannen forutsetter akkurat dette. Det er en forutsetning som ikke kan gjøres bindende, og som er usannsynlig å få til på sikt. I tillegg unngår rapporten å analysere hvordan maktforholdene endres, og skaper inntrykk av at lokalt selvstyre på vesentlige områder kan beholdes. I tillegg er rapporten svært mangelfull på vesentlige områder. F.eks. blir ikke spørsmål som omfanget av tap av lokale arbeidsplasser og omfanget av tjenester som vil bli flyttet ut fra Nesodden vurdert.

Ut fra dette ble styringsgruppen enige om at vi ønsket en hel del endringer av rapporten. Vi ble enig på tvers om alle disse. Dette dreier seg altså ikke om våre politiske synspunkter, slik ordfører og gruppeleder påstår, men om bred politisk enighet. Nytt møte ble avtalt for å fullføre arbeidet. I mellomtiden er det kommunestyremøte. Der fremmer ordfører benkeforslag om at rapporten skal godkjennes som det er, og får dette vedtatt – nesten uten debatt, og uten at flertallet av kommunestyremedlemmer er kjent med diskusjonene i styringsgruppen. Noen hadde åpenbart snakket sammen. Deretter blir det avtalte møtet i styringsgruppen avlyst av ordfører.

Slik ble et kommunestyreflertall ansvarlig for en rapport som er har klare skjevheter til fordel for å si ja til sammenslåing med Oslo. Forklaringen ovenfor sier hvorfor vi mener ordfører bærer ansvaret for dette.
Så ber ordfører oss argumentere for hvorfor vi er uenige. Det har vi gjort i en rekke artikler. Det store spørsmålet er motsatt. Hvordan vil ordfører og gruppeleder forsvare påstandene og manglene i rapporten som blir framlagt som «objektiv» for Nesodden sin befolkning?

Spesielt ber vi dem forklare:

• Hvordan kan de garantere at Nesodden får en framtid som egen bydel i Oslo – ut over en eventuell uforpliktende intensjonsavtale som kanskje får gyldighet en liten stund?
• Hvordan skal Nesodden kunne beholde makt over utviklingen av våre arealer (boligbygging, næringsutvikling, grøntarealer)  – også i et langt perspektiv?
• Hvordan vil de forsvare en utredning som ikke drøfter flytting av kommunale arbeidsplasser fra Nesodden til Oslo og omfanget av dette?
• Hvordan vil de forsvare en utredning som har et eget kapittel om «stordriftsfordeler», samtidig som mulige stordriftsulemper ikke blir berørt?
• Hvordan vil de forsvare en utredning som ikke vurderer omfanget av tjenester som kan bli flyttet fra Nesodden til Oslo?

Bare for å nevne litt.
Vi regner med at Nesodden Ap faller ned på et nei til sammenslåing i denne omgangen. Noe annet vil ha store politiske konsekvenser. Men vi er redd de taler med to tunger. Selv om Ap på Stortinget  nå finner det tjenlig å være kritisk til Høyre, og gjerne la dem ta støyten ved en upopulær reform, er de en likevel en viktig støttespiller for at det skal gjennomføres en kommunereform. Er det dette vi ser utslag av på Nesodden?

Christian Hintze Holm (SV) og Geir Christensen (R)

Innlegget vi svarer på ligger her: 

Når politikere blander roller

I et innlegg fra Rødt og SV om kommunesammenslåing, hevdes det at ordføreren «pynter bruden».
Innlegget demonstrerer først og fremst hvor fundamentalt disse to partiene misforstår sin egen rolle i forhold til rapportene, som er laget administrativt, og skal fungere som et kunnskapsgrunnlag for Nesoddens innbyggere og folkevalgte.
Det er et helt grunnleggende prinsipp at befolkningen på Nesodden skal kunne lese utredningene fra administrasjonen uten at vi politikere har lagt inn egne preferanser eller kommet med subjektive endringer av fakta og vurderinger fra dem som har skrevet dem. I kommunestyret følger vi det samme prinsippet. Det er administrasjonen som skriver sakene, innholdet der får vi ikke røre, men vi står fritt til å stille spørsmål, avfeie argumentene, eller vedta noe annet. I Arbeiderpartiet har vi tillit til at folk på Nesodden klarer å lese en rapport, for så å gjøre seg opp sin egen mening uten å ha fått leseveiledning av SV og Rødt.
Videre hevder Rødt og SV at det er et «kupp» når hele kommunestyret, unntatt SVs og Rødts i alt 6 representanter, bestemmer at rapportene skal gå uredigert ut til alle på Nesodden. Ideen om at en styringsgruppe bestående av en person fra hvert parti skal kunne endre på administrativt utarbeidete rapporter, er udemokratisk.
Denne debatten ville blitt mye bedre om SV og Rødt heller brukte tid på å forklare hva de var uenige, og i den politiske behandlingen av saken argumentere mot rapporten på disse punktene.
I stedet er det ordføreren som blir skyteskive. Det er litt spesielt. Det er også spesielt å angripe de som har skrevet rapportene, ved å påstå at «byråkratiet» har en hang til å like alt som er stort. Hvor har de det fra? I Arbeiderpartiet har vi større tillit til administrasjonen enn som så. Vi kjenner våre kommuneansatte som dedikerte og kompetente medarbeidere drevet av et ønske om objektiv saksframstilling og beklager at SV og Rødt ikke formidler samme tillit til våre innbyggere og medarbeidere.
Arbeiderpartiet har svart tydelig på hva vi mener om kommunereform. Vi har ikke kunnet se noe åpenbare fordeler av å slå oss sammen, men vi har ment at det er viktig å ha et skikkelig kunnskapsgrunnlag før vi tar en endelig avgjørelse i kommunestyret. Vi har sagt at vi vil lytte til innbyggernes meninger og møte diskusjonen med et åpent sinn. Derfor har vi verken ønsket å endre rapporter, eller å komme med bombastiske standpunkt i forkant av folkemøter, innbyggerundersøkelse og høring.
SV og Rødt har valgt å ta standpunkt i saken om kommunesammenslåing før faktagrunnlag og rapporter foreligger. I Arbeiderpartiet synes vi fakta er nyttig når vi skal ta et standpunkt, snarere enn politisert magefølelse og ideologisk forutinntatthet.
At SV og Rødt tolker dette som «ikke å ha et standpunkt» får stå for deres regning.

Nina Sandberg og Truls Wickholm

Plan mot mobbing uten innhold

Både Høyre og Arbeiderpartiet snakker seg varme om hvor viktig kampen mot mobbing er. Plan mot mobbing er ute til høring. Den inneholder mange vakre ord. Men når det kommer til tiltak er det mest opplegg om at alle skal ha planer. Ingen konkrete handlinger og ingen penger.

Rapporten beskriver god klasseledelse og god ledelse, organisasjon og skoleutvikling som viktige faktorer for godt læringsmiljø. På godt norsk handler det om lærere med tid og overskudd til å se elevene og evne til å handle i forhold til dårlig oppførsel.

Med store skolekutt i budsjettet for 2016 på først 2 millioner i allmenne kutt, og i tillegg over 700 000 på skolene og barnehagenes driftsbudsjett, betyr det at det blir mindre tid til klasseledelse og å se den enkelte elev.

Det er også merkelig at opplegget fra kommunens avdeling for ungdom og fritid hverken omtales eller skal følges opp. De har svært gode erfaringer fra et prøveprosjekt på Bakkeløkka. Prosjektet stoppet opp etter dårlig behandling av ansatte som drev det, og dette eneste konkrete tiltaket blir bare usynlig og borte.

Leder i Rød Ungdom, Trym Nikolai Dammen Nikolaisen, sier følgende:

- På barneskolen er det mest direkte mobbing. En opplevelse her er at du ikke møter forståelse hos lærere. Ofte får vi lette løsninger med oppfordringer om å slutte med det, men ingen skikkelig hjelp. Barn og foreldre trenger et sted å henvende seg hvor det er forståelse. Et nettverk eller en instans som tar meldinger alvorlig. Kanskje en ansatt som har det som jobb?

På ungdomsskolen og videregående er det mer karakterjag og press på å være vellykket som slår ut. Det er mange som blir stresset og lager seg fasader. Med økende konkurranse og større forskjeller blir det lett mere mobbing og utestenging For å løse dette trengs mer enn skoletiltak. Det trengs at vi bygger ned forskjellsnorge.

Rødt kommer tilbake med forslag når plan mot mobbing kommer opp i kommunestyret igjen, men tar gjerne med innspill fra deg.

Rapportene om kommunesammenslåing: Ordføreren pynter bruden

Med 2,8% av Oslos innbyggetall vil en sammenslåing ta mer form av sluking

Av Christian Hintze Holm(SV) og Geir Christensen(Rødt)

Om kort tid skal kommunestyret fatte et vedtak som blir det viktigste for Nesodden for svært mange år framover – om Nesodden skal opprettholdes som selvstendig kommune, eller slås sammen med Oslo eller Follo-kommuner.
I denne saken, der alle er tjent med en konstruktiv meningsutveksling i befolkningen og mellom oss folkevalgte, har ordføreren nå skapt en helt unødig motsetning. I siste kommunestyremøte fikk hun trumfet gjennom at befolkningen skal presenteres for et faktagrunnlag som har klare skjevheter i retning av sammenslåing.

Objektive faktautredninger?

Det er laget tre slike faktautredninger – en om Nesodden og sammenslåing generelt, én om sammenslåing med Oslo og én om sammenslåing med Ås og Frogn. Disse er gjennomgått i kommunestyrets styringsgruppe for kommunereformen, der alle partiene er med. De to siste rapportene hadde en del klare skjevheter og dels feil som styringsgruppa gikk gjennom, for å få et mest mulig objektivt og helhetlig faktagrunnlag. Styringsgruppa ble enig på tvers om alle endringene. Dermed kunne alle partiene felles stå bak faktagrunnlaget.

Ordførerens kupp

Men slik ville ikke ordføreren ha det. Uten varsel tok hun opp i kommunestyret at rapportene i stedet skulle brukes slik de var – med feilene og skjevhetene. Kommunestyret hadde ingen mulighet for å sette seg inn i saken, ettersom utredningene ikke sto på dagsorden. Kommunestyret hadde ikke sett dem, og kjente ikke til behandlingen i styringsgruppa. Slik fikk ordføreren flertallet med seg – FrP, MDG, Høyre, Ap, KrF og Venstre.
Dermed blir rapportene sendt ut til befolkningen med klare skjevheter – som at det gjennomgående gis mer plass til argumenter for sammenslåing enn mot, at argumenter for sammenslåing presenteres uten begrunnelser, at det bygges på feilaktige premisser for framtidig styring av en sammenslått kommune – og så videre. Vi understreker at dette var skjevheter det var tverrpolitisk enighet om å justere, slik at det ikke skulle oppstå diskusjon om dem.

En unødvendig konflikt

Vi kan bare spekulere på årsaken til at ordføreren vil sende ut rapporter som har klare skjevheter i retning av sammenslåing, der viktige konsekvenser blir bagatellisert eller underslått. Det var totalt unødvendig, ettersom alle partiene var blitt enige på tvers om mest mulig nøytrale fakta. Det ville vært en styrke for diskusjonen i befolkningen om vi kunne opprettholdt enigheten om premissene og problemstillingene, og det burde være en selvsagt oppgave for ordføreren som kommunestyrets leder å sørge for det. Nå får vi en helt unødvendig tvil om man kan stole på faktagrunnlaget.
Plassen tillater ikke å gå i dybden, men vi vil gi noen helt sentrale eksempler:

Nesodden som bydel?

Oslo-utredningen legger til grunn at Nesodden blir egen bydel. Denne forutsetningen er ikke reell – i beste fall svært uviss. Bystyret i Oslo, der Nesodden kanskje får én eller to representanter, har all makt med hensyn til antall bydeler og deres rolle. Bydelenes gjennomsnittsstørrelse er nå ca. 45 000 innbyggere, og til tross for stor folkevekst er antall bydeler redusert fra 25 til 15.

Nesodden som mindretall i en sammenslått kommune

I begge rapportene heter det at «Nesodden får en mindre andel av representanter i nytt felles kommunestyre.» Det er å pynte på realitetene, for å si det forsiktig. Nesoddens befolkning vil utgjøre 2,8 prosent av Oslo. Størrelsesmessig tilsier det én til to av 59 representanter. Ved sammenslåing med Ås og Frogn vil Nesodden utgjøre om lag en tredel. Ettersom Ås forventes å vokse sterkt, vil andelen raskt minke.

Konsekvenser for grøntområder og bomiljøer

Videre heter det at vi vil få «mindre politisk innflytelse over arealene i nåværende Nesodden kommune» – samtidig som vi får mer innflytelse på Oslos (!). Det er så upresist at realitetene blir tildekket. Beslutningene om Nesoddens arealer vil bli tatt i Oslos rådhus eller i Ås. Oslo har stor tomtemangel og strenge markagrenser. Vi må forvente forsterket sovebyutvikling med nedbygging av grøntområder – som ikke har samme beskyttelse som grøntområdene i Oslo. I ethvert slikt spørsmål vil Nesoddens interesser være i mindretall, både i Oslo og i en Follo-kommune. Og nesoddingenes innflytelse på arealbruken i Oslo blir naturligvis minimal.

Tap av arbeidsplasser

Sammenslåing vil gi «risiko for tap av arbeidsplasser»: Enda en bagatellisering. Flytting av kommuneadministrasjonen vekk fra Nesodden, og over tid med stor sannsynlighet også en rekke av tjenestene, vil bety at mellom hundre og to hundre arbeidsplasser flyttes til Ås eller Oslo. Og hvilken interesse vil Ås/Oslo rådhus ha for næringsutvikling på Nesodden? Slike spørsmål er ikke berørt i rapportene.

Større lik bedre?

Flere tjenester krever større fagmiljøer framover, påstår rapportene – og ramser opp skole, barnehage, pleie og omsorg. Uten begrunnelse settes det likhetstegn mellom større miljøer og kompetanse. Men dette er store og brede tjenester der en stor og voksende kommune som Nesodden både har solid kompetanse i dag og gode muligheter for å utvikle denne ytterligere i årene framover.

Sentralisering

Sammenslåing gir «risiko for sentralisering av tjenester», sier rapportene forsiktig. De fleste vil vel forstå at det vil dreie seg om langt mer enn «risiko». Også her vil rådhuset i Oslo eller på Ås bestemme. Hvor vil pp-tjenester, helsetjenester, byggesaksbehandling, bibliotek og omsorgsboliger bli lokalisert? Hvor stor vil interessen være for å utvikle det lokale kulturtilbudet? Vil det være interesse for tilbud i grendelagene på Nesodden? Vil en storkommune opprettholde lokalskolene på Nesodden?
Dette er noen eksempler. Vi ønsker ikke utredninger som svartmaler sammenslåing. Men vi beklager at disse ellers gode rapportene dessverre farges av byråkratiets hang til å oppfatte større som likebetydende med bedre.

Ikke mulig å endre?

– Rapportene kan ikke endres, påsto ordføreren. Hvor har hun det fra? Hvorfor var det ikke mulig å justere dem slik at alle kunne stå bak? Dette er da ikke steintavlene som Moses hentet ned fra berget?
I mangel av en bedre forklaring ser vi dette i sammenheng med ordførerens, Aps og Høyres påfallende og langvarige taushet om de vil si ja eller nei til Nesodden som selvstendig kommune.

Kystverkets hjelpere

Kystverket sprenger grunner i Oslofjorden for å legge til rette for å ta inn større cruiseskip. Stortinget har satt av 150 millioner til dette prioriterte tiltaket, som bl.a. omfatter å sprenge vekk 75.000 kubikkmeter stein og masse fra 22 grunner og frakte massene bl.a. til Spro Havn på Nesodden. Siden oktober har det dundret og smelt i fjorden.

Som kjent er ikke bunnen av Oslofjorden spesielt ren, og sprenging under vann har store konsekvenser for livet i havet. Trykkbølgene går langt. De som skal kontrollere at ting skjer miljømessig forsvarlig, tildekker mer enn de kontrollerer.

At en tiltakshaver har stor økonomisk interesse av å skjule miljøproblemer er ikke noen nyhet. Likevel gir lovverket tiltakshaver stor styring med hva som kommer fram om miljøkonsekvenser. Det er tiltakshaver som skal innhente miljøundersøkelser og foreslå tiltak der det er nødvendig. Plan- og teknikkutvalget på Nesodden og Fylkesmannen er tilsynsmyndigheter som skal kontrollere at ting gjøres forsvarlig. De velger å stole på tiltakshaver framfor å sørge for egne undersøkelser eller å stille selvstendige krav.

Her kommer en trist historie:

Tillatelsen

Et hasteinnkalt møte i plan- og teknikkutvalget 27. oktober skal behandle én sak: Tillatelse til sprenging i fjorden og deponering av masser på Spro. Frps representant får ikke innkallingen og møter ikke. Vararepresentanten fra Rødt får beskjed i kommunen om at møtet ikke skal holdes.

Representantene som klarer å møte, har bare en dag å forberede seg på. Materialet består av 26 dokumenter, inklusive flere rapporter på over 20 sider hver. Likevel mangler viktige dokumenter om miljøkonsekvensene for dette prosjektet.

Forslag om utsettelse av saken fikk 4 stemmer (1SV, 1V og 2 MdG) og falt mot 4 stemmer med utvalgsleder Erik Adlands (H) dobbeltstemme. Tillatelse til sprenging i fjorden og deponering av masser på Spro blir gitt med 4 mot 4 stemmer. I Frp (og Rødts) fravær, avgjør utvalgsleder nok en gang det hele med sin dobbeltstemme. Erik Adland (H), Hanna Krange (Ap), Johannes Dalen Giske (Ap) og Karianne Lampe Oppegård (H) hadde hastverk, og la all vekt på kystverkets tidspress. De sørget for å forplikte kommunen uten å ha kunnskaper om miljøkonsekvensene.

Så kom kunnskapen

Historien med miljøkonsekvenser kom opp senere, når lureriet ble avslørt av iherdige miljøaktivister. Når riksmediene viser interesse slår ordfører Sandberg til med totalstopp. Plankomiteen tar opp saken 9. februar og vedtar midlertidig stans av deponering i Spro Havn og ved Kavringen. Dokumentasjon på rene masser ble krevd. Alle toer sine hender. Da SV m.fl. påpeker at denne situasjonen kunne vært unngått ved korrekt saksbehandling ved første møte, kommer svaret fra Adland at dette ikke er noe de kan bry seg med nå, og at det viktige er å se fremover.

Knefallet

Etter trusler om erstatning fra Kystverket ble fjernmøte (avstemning via e-post) innkalt 18. februar. Som forrige gang fikk utvalgsmedlemmene 24 timer på seg til å lese en bunke på 18 dokumenter av varierende lengde. Ingen fikk anledning til å stille spørsmål eller diskutere saken. Man kunne bare stemme JA eller NEI. Stoppen ble opphevet, men saken ble etter press kjent ulovlig, fordi møtet ikke var enstemmig. Ny panikk og nytt møte 1. mars hvor vedtaket om stopp ble opphevet med 5 (AP, H og Frp) mot 4 stemmer. I begynnelsen av dette møtet fortalte dykkere fra Prodykk om sine bekymringsverdige funn, og dokumenterte dette med bl.a. video fra sjøbunnen. Disse opplysningene gjorde ikke nevneverdig inntrykk på utvalgets flertall, som allerede hadde bestemt seg for å få gjenopptatt dumpingen på Spro. De valgte også å ignorere rapportene fra Norconsult og bare legge Kystverkets rapport til grunn. Det samme har fylkesmannen gjort. De samme partiene motsatte seg på det sterkeste å få til en uavhengig kontroll av området. “Vi må stole på at det er forholdsvis rene masser som kommer dit”, sa Høyres Karianne Lampe Oppegård.

Historien her er en av mange historier om manglende miljøinteresse. Et nylig eksempel er vedtakene om Bergerskog som følger samme mønster. Tiltakshavers interesser er det eneste som flertallet hensyntar.

I kommunestyret 9. mars fremmer SV og Rødt interpellasjon med følgende vedtaksforslag:

1. Kommunen skal i alle plansaker legge føre var prinsippet til grunn.
2. Tillatelser skal ikke gis før dokumentasjon om følgene av tiltaket er gjennomgått. Dokumentasjonen skal være laget av en uavhengig instans.
3. Plansaker bør prinsipielt behandles i vanlige møter og settes opp på vanlig måte.
4. Det skal unngås å behandle plansaker som hastesaker.
5. Politikerne skal få tilstrekkelig tid til å sette seg inn i saken.

AP reagerte med å svare at alt hadde foregått lovlig. Forslaget ble nedstemt av AP, H, Frp og MDG. MDGs rolle er verdt å merke seg. De har vært konsekvente i forhold til miljøkravene. Men når det kommer til kritikk av deres alliansepartnere og forslag som vil endre maktforholdene, hopper de av.

Vi må skille bukken og havresekken

Denne saken demonstrerer hvordan det går når tiltakshaver får styre utredningene som bestemmer hvor mye miljøkostnader han skal pådra seg.

To enkle krav kan endre på dette:

• Plan- og teknikkutvalget skal stille krav til miljøundersøkelsene. De skal legge føringer for hvilke undersøkelser som er nødvendige, og kunne kontrollere hvordan undersøkelsene utføres.
• Krav om bruk av uavhengige firma, ikke valgt av utbygger.

Før vi får flertall for å gjøre dette helt nødvendige grepet for å sikre må vi først sørge for at utbyggingsinteressene mister sitt rene flertall i kommunestyret.

Ingen grunn til uro?

Hvor mye TBT, Kvikksølv, benzoperylen, chrysen, Indeno pyren, PAH og kobber er det i massene deponert på Spro, spurte Rødt ordfører om i kommunestyret 9. mars. 

- Vi har fått dokumentasjon fra Kystverket på at massene er rene. Det er ingen grunn til bekymring, svarte ordfører Sandberg. Hun fikk støtte av Adland som understreket at folk ved selvsyn hadde sett at dette bare var rene steinmasser.

Men hvor mye av miljøgiftene ovenfor det er deponert på Spro vet ingen. De som vil sjekke selv hvor rene massene på Spro er kan se denne videoen: https://www.youtube.com/watch?v=jO6hkXBywc0

Grunne 18 ble før sprenging undersøkt av to firma. Mikroconsult, som er hoffleverandør for Kystverket, fant bare ubetydelige mengder miljøgifter og ga grønt lys. 

Norconsult fant store mengder av giftene Rødt spurte om ovenfor, og plasserte massene i faregruppe 4 og 5 – de to gruppene med størst innhold av miljøgifter. De uttaler også: «Det er vanskelig å anslå med sikkerhet hvor mye løsmateriale som finnes totalt på grunnene 18.1, 18.2 og 18.3, hvilken kornstørrelse dette materiale har og dermed hvor mye miljøgifter og finpartikulært materiale som vil kunne spres i forbindelse med tiltaket».

Kystverket valgte å se bort fra Norconsults funn fordi de var tatt på siden av grunna. De la Mikroconsult sin undersøkelse til grunn fordi den var tatt på toppen av grunna. Men grunna er en undersjøisk topp. Hvor vil løsmateriale legge seg? På toppen eller på sidene?

Kystverket sprengte grunna med enorme sprengladninger opp til 3000 kg sprengstoff i salvene. Massene ble deponert på Spro. 

Turbiditetsmålinger

At massene deponert på Spro er rene bygger på forutsetningen at det som ble sprengt, var nokså rent og at såkalte turbiditetsmålinger ikke viste behov for nærmere kontroll. Turbiditetsmåling er måling av partikkelinnholdet i vannet. Det tolereres ikke mer enn 10 ganger så høyt partikkelnivå (i mer enn 20 minutter) nær sprengningsstedet og dumpestedet målt opp mot annet målested. Ved forrige giftskandale ble det avslørt at turibiditetsmålinger viser svært lite. Utslag av det omfanget som kreves skjer svært sjelden. Målingene sier ingen ting om hva slags partikler det er i vannet, bare mengden. Og plassering i forhold til strøm mm er avgjørende. Å sette målere slik at ingenting unormalt blir registrert er enkelt.

Hvor ble giften av?

Når det sprenges og flyttes enorme masser i områder med svært mye giftstoffer er et naturlig spørsmål – hvor blir giften av? Hvor mye ligger igjen rundt grunne 18? Hvor mye er spredd i vannet? Hvor mye ligger på Spro? 

Hverken flertallet i Plan- og teknikkutvalg eller Fylkesmannen, som er satt til å kontrollere at arbeidene blir gjort miljømessig forsvarlig, krever dette undersøkt. Tvert i mot: På Nesodden stemmer flertallet (AP, H og Frp) ned et forslag om at Norconsult sine funn skal tas hensyn til av Kystverket. 

Grunne 18 er bare et eksempel. Lignende forhold hefter ved mange av grunnene.

Er det ingen grunn til uro?

Klarer Nesodden å levere gode helsetjenester?

Samhandlingsreformen legger et voldsomt press på helsetjenestene i kommunen. Vi skal drive et B-sykehus (Nesoddtunet), ha spesialtilpassede tilbud til svært krevende pasientgrupper og på kort varsel kunne ta i mot pasienter med tunge sykdommer kommunen ikke har erfaring med.

Jeg frykter at en uhellig allianse mellom en autoritær lederstil, krav om pengesparing og en kultur for å skjule problemer er med på å gjøre tilbudene unødig dårlige. Rapporter fra pårørende, gjennomtrekk av fagfolk og en del enkeltsaker lager et inntrykk som skremmer meg.

Økonomien

På Nesodden ligger pengebruken i pleie-og omsorgssektoren langt under landsgjennomsnittet. Netto driftutgifter pr innbygger er i gjennomsnitt kr 20.570. Nesodden bruker kr 11.581.

På tross av dette fikk omsorgsektoren sterke krav til effektivisering i budsjettet for 2016 i tillegg til et kutt på 2 millioner som skal løses ved å gjøre virksomheten mer kostnadseffektiv.

For årene 2017 til 2019 tok det politiske flertallet ut over 30 millioner av rådmannens forslag til helsebudsjett. Det var midler som var ment å dekke opp for økende antall eldre m.m. Å planlegge noen opptrapping er altså ikke mulig.

En historie av mange

I et oppslag på Facebook i fjor skrev Inger Svindahl følgende: ”Min og Tore Svein Olsen’s mor sendes nå hjem fra Granås sykehjem. ikke til Nesoddtunet, men til sin egen leilighet. Hun er 99 1/2 år, hun har gått ned til 44 kg fra 50 kg siden før jul. Hun klarer ikke stelle seg selv lenger, lager ikke mat og spiser ikke alene, tar ikke medisinene sine og sier selv at hun ikke klarer å stelle seg selv. Hun er ifølge tildelingsteamet for frisk til å være på sykehjemmet lenger. Hun er frisk nok til å se hvilken veg dette går, uten nødvendig omsorg. Dette er totalt uverdig. Selv om denne saken nå har løst seg så er det en av mange historier jeg har fått høre som indikerer at inntaksvilkårene er blitt så strenge at det går på helsa løs.

Kommunestyret vil ikke
  
- Vi prøvde å få dette opp i budsjettbehandlingen og foreslo bl.a. følgende:

• Det legges så snart som mulig fram for kommunestyret en oversikt over estimert behovet for omsorgsboliger, sykehjemsplasser og årsverk i hjemmetjenesten for tidsrommet 2016–2026.
  
• Det lages offentlig tilgjengelige kriterier for tildeling av hjemmetjenester, omsorgsboliger og sykehjemsplass som fastsettes av kommunestyret slik at befolkningen på Nesodden vet hva som er målestokk.
  
• Uavhengig av forslaget ovenfor legges det så snart som mulig fram en redegjørelse for kommunestyret om hvilke kriterier som faktisk brukes i dag når det gjelder krav om hjemmetjenester og sykehjemsplass.
  
• Kvaliteten på sykehjemmets tjenester vurderes, herunder statistikk over antall sykepleiere i forhold til pasienter, turnover blant personalet og i hvilken grad døende har egen person til stede.
  
• Planlegging av nytt sykehjem (og omsorgsboliger) på Fagerstrand starter så fort som mulig. Framdriftsplan for sykehjem og planlagte omsorgsboliger legges fram for kommunestyret.
  Det lages vurdering av hvordan hverdagsrehabilitering fungerer i kommunen.
• Rådmannen lager en løpende årlig oversikt over i hvilken grad fastlegeforskriftenes paragraf 21 etterleves på Nesodden. Oversikten forelegges kommunestyret første gang etter første halvår 2016.
  

Forslagene fikk bare støtte av KrF og MDG og falt.
Kommunestyret vil altså ikke gå alvorlig inn og vurdere kvaliteten på tjenestene.

rbeidsforhold – lukkethet og selvforsvar

Med manglende økonomiske evner, stort trykk og økende grad av autoritær ledelse kan fort nødvendig faglig utvikling for å klare oppgavene bli borte. Det kan utvikle seg en kultur hvor dårlige og manglende tjenestetilbud blir forsøkt holdt skjult. Hvor faglig nytenking blir opplevd som slitsomt eller truende og vi får en ond sirkel.

Vi trenger åpenhet og utvikling av svært krevende tjenester. Få utfordringene fram i lyset.

Suksess for resurskafeen

Gjesteblogger: Sigmund Espedal

Ressurskafeen hadde sitt andre arrangement søndag 6. mars. Det ble en umiddelbar suksess med nærmere hundre besøkende og stort engasjement fra frivillige som ønsker å bidra med donasjoner og praktisk arbeid. I cafeen serveres gratis hjemmelaget mat, kaffe og kaker, og det er gratis marked med klær, leker og andre ting. I tillegg arrangeres det leker for barna, underholdningsinnslag, foredrag og annet. Flere butikker på Nesodden har bidratt med varer gratis eller til innkjøpspris. Dessverre har det ikke blitt noen avtale med matbutikker om bidrag med overskuddsmat enda, men det skal jobbes videre med dette og forhåpentligvis kommer det på plass i løpet av våren og sommeren.

Neste arrangement blir søndag 17 april – fremdeles på ungdomsklubben på Skoklefall

Deling og resirkulering står sentralt, og slagordet er «har du mer enn du trenger så bygg et større bord». Og det viser seg også i praksis når man ser alle bidragene som kommer inn. Et mål på sikt er også å bringe ut matkasser til folk som trenger det, dersom det kommer på plass avtale med matbutikker.

I 2015 ble det tatt et initiativ for å starte et tilbud på Nesodden etter inspirasjon fra bl.a. Fattighuset i Oslo. Det er over 40 frivillige i «staben» og 8-10 som er aktive under arrangementet – og man satser på å avholde cafeen hver 6 uke. Målet om å skape en uformell sosial arena for store og små der man kan bidra med ressurser og motta ressurser er oppnådd, og både gjester, frivillige og bidragsytere er alt fra naboen din til flyktninger og skoleelever. Nå må tilbudet gjøres kjent og ufarliggjøres slik at man tør komme uansett hva man måtte ha eller ikke ha av ressurser, enten det er økonomisk eller sosialt – her deler vi på det vi har! Ta gjerne kontakt med Ressurscafeen på facebook og meld deg som frivillig: https://www.facebook.com/groups/fattighusetnesodden/?fref=ts