Monday, June 20, 2016

Rød sommerleir

Da er programmet klart!

RØD SOMMERLEIR PÅ NESODDEN 11.-14.8.2016

HVORDAN FÅ TIL MAKTENDRINGER I DAGENS SAMFUNN?

Praktisk info

Informasjon og påmelding til reierseneivind@gmail.com  Meld deg på snarest mulig innen 1.8.

Pris for hele leiren 1000 kr. Døgnpris 350/200 kr (med eller uten overnatting). Vi ser gjerne at du forhåndsbetaler til 0530.27.31057. Barnepass organiseres ved behov (meld fra på forhånd).

Leiren arrangeres på Furukollen, Norsk Folkehjelps feriehjem på Svestad, Nesodden. 45 min med båt/buss fra Aker brygge (båtavgang 33 min over hver time) eller 45 min med bil fra Oslo. Stedet har 28 sengeplasser og noen teltmuligheter. 2-3 min å gå ned til sjøen med flotte bademuligheter. Leiren starter torsdag ettermiddag (innsjekk fra kl 17) og avsluttes etter lunsj søndag. Vi vil legge stor vekt på erfaringsutveksling og gruppearbeid.

Innhold

Vår målsetting er å endre maktforholdene i samfunnet. Da trenger vi mer kunnskap om hvordan disse maktforholdene faktisk er i vårt kapitalistiske samfunn. Hvem er det som har den reelle makt i Norge i dag, og hvordan utøves den? Sitter makten hos Storting eller kommunestyrer, eller helt andre steder? Vi trenger klasseanalyse for å legge en strategi for å endre maktbalansen. Hvem kan mobiliseres for å endre maktstrukturer? Vi må arbeide for å bygge opp organer som kan være en motmakt – i fagbevegelsen, kamp mot privatisering, gjennom folkelig deltakelse i masseorganisasjoner, å utvikle et alternativt mediebilde osv.

Program

Torsdag kveld: "Kulturen i folkets tjeneste" - kåseri m/innlagte musikkvideoer og allsang om musikkens betydning i folkelige kamper fra bondekrigene til i dag v/Eivind Reiersen.

Fredag
09.30-13: Fagbevegelsens rolle som motmakt - en presentasjon av ”Trondheimsmodellen”, og hvordan fagforeningene har oppnådd innflytelse over kommunens politikk v/Svein-Olav Aarlott, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Trondheim.
15-18: Hvordan tøyle markedskreftene? Strategier i kampen mot TISA/TTIP. ”For Velferdstaten”s rolle i kampen mot privatisering v/Helene Bank, spesialrådgiver i FV.

Lørdag
10-13: Hvordan fungere som motmakt i det parlamentariske spillet? Hvordan unngå å bli spist av systemet? Hvordan jobbe for en sosial boligpolitikk? Eksempler fra Bodø v/Synne H Bjørbæk (varaordfører) og Svein Olsen.
15-18: Maktanalyse/klasseanalyse. Hvem har den reelle makten i Norge i dag, og hvordan utøves den? Hvem har interesse av maktendring? Hvordan analysere v/Nesodden Rødt.
Ca 20--: Hva arbeider den revolusjonære kurdiske bevegelsen for? Kan de pågående krigene i Syria og Irak være innledninga til en verdenskrig? v/Erling Folkvord.

Søndag
10-13: Hvordan slå igjennom muren av konsensus i massemedia og bygge alternativer gjennom sosiale medier og egne nettaviser v/nesoddposten.no, Radikal Portal m.fl.

I tillegg satser vi på sosialt samvær, mulighet for ”åpen mikrofon” hvis noen har temaer de brenner for.

Tuesday, June 14, 2016

Utsikten på Varden: Ødelagt med politisk overlegg

Følgende svar på spørsmålene om Varden kom nå:

- Gir reguleringsvedtaket og byggetillatelsen anledning til å bygge høyere enn veien/utsiktspunktet? 
Ja, utsiktspunktet ligger på 152m over havet. I reguleringsplanen er byggehøyden til det nærmeste feltet satt til 154 m. I søknad og tillatelse er høyden satt til 153,7.

- Har utbygger gått ut over sine tillatelser, eller er resultatet i tråd med kommunestyrets vedtak?
Resultatet er i tråd med kommunestyrets vedtak.

- Dersom utbygger går ut over sine tillatelser - hva kan gjøres for å bevare utsikten?
Utvide utsiktspunktet sør- og vestover.

- Dersom dette er i tråd med politiske vedtak - hvordan kan vi unngå at politikere gir uriktige opplysninger om hva de vedtar?
Tiltaket er i tråd med utredningene som ble lagt frem for politikerne. 3Dvisualisering viser prosjektet omtrent slik det fremstår. Utredningene er tilgjengelig i kommunens planregister sammen med reguleringsplanen.

Politikere som har hevdet at dette ikke vil ødelegge utsikten har altså snakket mot bedre vitende.  De har satt utbyggernes behov foran samfunnsinteressene.  Skal de få fortsette å styre slik?  Hvordan kan vi forhindre at politikere kommer unna med å gi uriktige opplysninger?

Geir Christensen 

Utsiktspunktet på Varden

Interpellasjon til kommunestyremøtet 15/6-2016 fra Rødt:

Den senere tiden har det rast en opphetet debatt på sosiale medier. Det dreier seg om den høyst skjemmende utbyggingen på Varden. Det viser seg at denne utbyggingen  ser ut til å ødelegge mye av utsikten på Varden. Varden har vært et viktig sted for å vise fram Oslofjorden. Striden handler om tre toppleiligheter i en blokk
Det er uklart om årsaken er at det fra kommunestyret er gitt tillatelse til å bygge slik det nå gjøres, eller om entreprenøren går ut over sin byggetillatelse.  Vi synes det er viktig at rutinene gjennomgås. Da kan vi unngå fremtidige ødeleggelser av denne typen og få en vurdering av om det er mulig å få til avbøtende tiltak.   Vi spørs derfor om:
- Gir reguleringsvedtaket og byggetillatelsen anledning til å bygge høyere enn veien/utsiktspunktet? 
- Har utbygger gått ut over sine tillatelser, eller er resultatet i tråd med kommunestyrets vedtak?
- Dersom utbygger går ut over sine tillatelser - hva kan gjøres for å bevare utsikten?
- Dersom dette er i tråd med politiske vedtak - hvordan kan vi unngå at politikere gir uriktige opplysninger om hva de vedtar?
Utkast til vedtak (vil kunne endres ut fra svaret på spørsmålene over):  Kommunestyret ber rådmannen om forslag til avbøtende tiltak for å bevare utsikten og utsiktspunktet på Varden.

Geir Christensen

Sunday, June 12, 2016

Linus-saken: Høyre mot Høyre


Avslaget på Linus sin søknad om å få gå på balettlinje i Oslo har opprørt mange.
Bak saken ligger en dyster økonomi i skolen. Rådmannen har bare forholdt seg til kommunens vedtatte budsjett. Budsjettkameratene Høyre, AP og MDG har barbert skolebudsjettet på Nesodden slik at det ikke holder engang til å oppfylle lovpålagte tilbud. Barn med lærevansker på Nesodden får langt mindre hjelp enn i sammenlignbare kommuner. De ca 20 000 kronene ekstra som Linus vil koste Nesodden årlig, må i praksis taes fra midlene til tilpasset undervisning. Når rådmannen avslo søknaden er det altså en nødvendig prioritering ut fra de budsjettrammene har fått.
 
Utfordringen er om vi trenger å kjøre skolene så hardt, i et rikt samfunn som Norge. Etter vår oppfatning er det unødvendig, og vil foreslå at vedtatte ekstra kutt i skolen på 2 millioner tilbakeføres.  Vi vil støtte kravet om at Linus skal få gå på balettlinje, men ikke at disse pengene skal taes fra et allerede svært anstrengt skolebudsjett. Vår utfordring til Høyre og budsjettkameratene (MDG og A) er:
 
Vil dere ta ansvar for å gi Nesoddskolen handlefrihet og tilføre nødvendige midler til det?
Geir Christensen
Rødt

Tuesday, June 7, 2016

Folkeavstemningen: Hvor er partiene?

Nesodden skal på søndag ha en folkeavstemning som kan gjør slutt på 100 år som egen kommune. Det skulle vekke engasjement. På lørdag var Rødt mutters alene på stand. Noen leserinnlegg i avisene er alt som er produsert. Ellers holder mange partier seg helt i ro. Med unntak av den standhaftige Sætre fra Høyre er det ingen politikere å se.

Folkeavstemning er en alvorlig sak. Å sette i gang en folkeavstemning uten å skape oppmerksomhet rundt sakene slik at alle innbyggere får med seg at det skal holdes avstemning og hva alternativene innebærer er beklagelig.

Det mangler bare at de samme partiene som er fraværende i valgkampen etterpå erklærer at lav deltagelse gjør folkeavstemninger lite egnet som politisk virkemiddel.

Vi utfordrer partiene på Nesodden til å ta ansvar.

Rødt
Geir Christensen

Friday, June 3, 2016

Høyres Follokommune kalles «nye muligheter» Hva skal vi med en stor og slapp en?

Torbjørn Sætre (H)

svarer (2. juni) på mine spørsmål (31. mai) med mer innholdsløs retorikk. Det mest spennede er spørsmålene han ikke prøver å svarer på:
  • Blir en mye større organisasjon mer effektiv enn mindre kommuner? Har dere noen gang opplevd at store organisasjoner er mindre byråkratiske enn små?
  • Kan dere på alvor mene at en storkommune med Ski som sentrum ikke betyr en sterk sentralisering med tap av arbeidsplasser og tjenester på Nesodden?
  • Blir det mer skattepenger av at kommunene slår seg sammen? Endrer det på skatteseddelen og hvem må betale mer?
Jeg tar manglende svar som en innrømmelse av at en storkommune betyr sentralisering og byråkratisering, ikke effektivisering.


Sætre skriver:
«Et samlet Follo som snakker med en stemme overfor bevilgende og besluttende myndigheter, vil ha helt andre muligheter for å sørge for at ny innfartsvei FV 156 til Nesodden faktisk blir realisert. Follo-regionen har lenge lidd under mangel på enhetlig opptreden og sprikende og uklare signaler overfor stat og fylkeskommune.»

Når Follo regionen gir sprikende signaler er det fordi kommunene har forskjellige interesser.
For Ås er E18 viktig. For Ski er Jernbanetunnel og stasjonløsninger sentralt. For Nesodden er ny innfartsvei viktig. Med en felles kommune og en felles prioritering – hva vil stå sentralt da? Ganske sikkert ikke innfartsvei til Nesodden. Nesodden vil gå fra å ha en stemme til å bli stemmeløst mindretall.

Det samme gjelder næringsutvikling. Utviklingen i Follo skjer i hovedsak langs E-6. En storkommune – vil den satse på næringsutvikling på Nesodden?
Nesodden er en blindtarm i Follo og vil bli den tapende utkanten ved en sammenslåing.

Sætre skriver «stor = attraktivt»
I min verden er store organisasjoner = byråkratisk og tungvindt.
Erfaringene fra Danmark bekrefter dette:
I 2007 ble antallet kommuner i Danmark redusert fra 271 til 98. Resultatet er entydig: Sterk sentralisering og stagnasjon alle steder som mistet sitt rådhus. Over 6000 nye administrative stillinger, men halvering av antallet folkevalgte. 353 skoler er nedlagt og antallet lærere er redusert med 10%.

Det er en årsak til at regjeringen Solberg får statlig byråkrati til å vokse raskere enn noen gang. Høyre er partiet for maktsentralisering og byråkrati. 

Geir Christensen 

Innlegget til Sætre kommer i sin helhet her:

 Vi takker for Geir Christensens interesse for "Nesodden til Follo 2016" og vårt standpunkt i saken om Nesoddens veivalg i kommunereformen. Under følger en nærmere utdyping av noen av de forholdene Christensen berører i sitt innlegg.
Et samlet Follo vil ha helt andre forutsetninger for å drive god og effektiv næringsutvikling i konkurranse med andre regioner rundt Oslo enn seks enkeltkommuner med sprikende prioriteringer og ineffektiv arealbruk. Inntektssystemet til kommunene premierer vekst og evnen til næringsutvikling. Resultatet blir mer penger til bedre tjenester for innbyggerne.

Slutt på sprikende opptreden

Et samlet Follo som snakker med en stemme overfor bevilgende og besluttende myndigheter, vil ha helt andre muligheter for å sørge for at ny innfartsvei FV 156 til Nesodden faktisk blir realisert. Follo-regionen har lenge lidd under mangel på enhetlig opptreden og sprikende og uklare signaler overfor stat og fylkeskommune. Dette gjør at Follo ofte faller gjennom i konkurransen med andre regioner i kampen om samferdselsmidler. FV 156 er nevnt som et særskilt prioritert område for en ny Follo-kommune.
Utvikling av reiseliv krever ressurser, kompetanse, profilering og planlegging. Et samlet Follo vil ha en realistisk mulighet til å gjennomføre den nødvendige satsingen på dette området slik at Follo blir et mer attraktivt reisemål. Vi er overbevist om at Nesodden med sin lange kystlinje har kvaliteter som vil passe godt inn i en samlet reiselivssatsing for Follo. Dette vil gi muligheter for utvikling av ny næring og nye arbeidsplasser.


Større = attraktiv

Intensjonsavtalen for en ny Follo-kommune fastslår at lokale tjenester som det er viktig å ha kort vei til, slik som barnehage, skole, helse og omsorg beholdes i nærmiljøene. Stedsuavhengige tjenester som f.eks. planavdeling, tekniske tjenester, IKT og økonomi kan samles. Det er et bærende prinsipp i avtalen at hele den nye kommunen skal tas i bruk, og at de stedsuavhengige tjenestene skal fordeles. En slik organisering vil gi større og mer attraktive fagmiljøer på de områdene der det kan gi en gevinst. Lokalisering av et større kompetansemiljø knyttet til f.eks. plan og bygg på Nesodden vil ikke nødvendigvis gi flere kommunale arbeidsplasser, men vi vil kunne få andre og mer spennende arbeidsplasser. Det store flertallet av kommunale arbeidsplasser vil fortsatt være knyttet til de lokale tjenestene som ikke vil være berørt av dette.
Vi håper at et flertall av Nesoddens innbyggere vil se hvilke muligheter det gir å være med på å skape en ny kommune for fremtiden og stemmer JA til Follo!

Wednesday, June 1, 2016

Til de som vil få vannet til å renne oppover

Fra Varden leir
En anonym løpeseddel fra det som viser seg å være fra den «tverrpolitiske» flertallsfraksjonen i Høyre skryter voldsomt av «Follokommunen». Men hva er realitetene bak fyndordene? Vi spør Adland og Sætre i Nesodden Høyre om:
  • Blir det mer skattepenger av at kommunene slår seg sammen? Endrer det på skatteseddelen og hvem må betale mer?
  • Kan en ordfører fra Follo, som samtidig skal forhandle med fylket og staten om jernbane, motorveier og en rekke andre samferdselspørsmål gjøre mer for ny innfartsvei til Nesodden en vi kan med egen ordfører?
  • Blir Nesodden et mer attraktivt reisemål av en kommunesammenslåing?
  • Blir en mye større organisasjon mer effektiv enn mindre kommuner? Har dere noen gang opplevd at store organisasjoner er mindre byråkratiske enn små?
  • Kan dere på alvor mene at en storkommune med Ski som sentrum ikke betyr en sterk sentralisering med tap av arbeidsplasser og tjenester på Nesodden?
Med håp om litt vilje til å diskutere realitetene.

Rødt
Geir Christensen

Tuesday, May 31, 2016

Spørsmål til Truls Wickholm


I disse dager når vi diskuterer utflagging av Nesodden sin selvbestemmelse til Ski, kan det være interessant å se på likheter med det du skal være med og avgjøre i Stortinget.

Regjeringen går nå inn for at den øverste myndigheten for norsk finanssektor skal flyttes til Brussel og Luxemburg. Dette er den største avgivelsen av norsk suverenitet siden inngåelsen av EØS-avtalen. Saka skal avgjøres i Stortinget allerede før sommerferien uten særlig offentlig debatt. Fordi dette er en så alvorlig avståelse av suverenitet, krever Grunnloven ¾ flertall blant minst 2/3 av Stortingets representanter.

Stortingets finanskomite har nylig avholdt en høring om denne saka. Leder for Nesodden AP, Truls Wickholm, er også medlem av finanskomiteen (vara for Stoltenberg). For oss som bor på Nesodden er det derfor av stor interesse om Truls Wickholm kan svare på følgende spørsmål:
  1. Vil du støtte dette forslaget om utflagging av kontrollen med norsk finansvesen til EU når dette blir behandlet i Stortinget?
  2. Dette forslaget vil også åpne (gi presedens) for utflagging av norsk suverenitet på energi-, data- og telekomsektoren. Det er Frp og Høyre positive til. Er dette også ditt synspunkt?

Hvor viktig det er å ikke være underlagt EU i finanspolitikken, har islendingene lært grundig. Nå gjør EU styringen av finanssektoren enda mer overnasjonal. Vil Norge lære?

Odd Edvardsen og Geir Christensen
Rødt

Saturday, May 28, 2016

Monday, May 23, 2016

Åpent brev til ordfører Sandberg: Hvilken Follo-kommune?

Etter forslag fra ordfører Sandberg har kommunestyret vedtatt å holde folkeavstemning om hvorvidt Nesodden skal si ja eller nei til å bli en del av en storkommune i Follo. Dette er i høyeste grad egnet til å forundre - og undre seg på hva motivene for et slikt forslag kan være.
Av de alternativene som Nesodden utredet, var storkommune i Follo det alternativet som  færrest av innbyggerne har vist interesse for i alle sammenhenger.. Hvorfor arrangere en avstemning om noe et fåtall er interessert i?
«Nesodden kommune skal bestå som selvstendig kommune» er det standpunktet som flest har støttet i alle undersøkelser. SV og Rødt foreslo at dette skulle være tema for folkeavstemningen. Men det sørget ordføreren for å få nedstemt. Om SVs og Rødts forslag hadde vunnet fram, ville sannsynligvis avstemningen ha vært møtt med  en helt annen interesse i Nesodden-samfunnet. . Da ville avstemningen avgjort om sammenslåingsprosessen skulle avsluttes uten mer om og men. Alle ville ha fått sagt sin mening og svart "ja" eller "nei" på et viktig spørsmål. Slik denne saken er blitt styrt fra ordførerens side, mener vi i Rødt at den er blitt vanskelig å forstå, selv for mange av oss som er politikere og har fulgt prosessen fra ende til annen. Hadde prosessen vært ryddig, ville det ha ført til langt større interesse - og dermed større valgdeltagelse - fra nesoddingenes side.
I stedet får vi en avstemning med et nokså sikkert utfall, men med risiko for lav deltagelse. Det kan skade respekten for folkeavstemninger. Avstemnings-temaet åpner for omkamper. Det er også nokså underlig å stemme over et storkommuneforslag som bare Høyre har tatt til orde for.
"Follo-kommunen" er et høyst usikkert prosjekt. I teksten nesoddingene skal stemme over, står det ikke «eventuell» man later som om det er et faktum at det blir en ny storkommune i Follo. I virkeligheten er dette meget tvilsomt. Det er et tydelig politisk flertall mot prosjektet i flere kommuner.
Er denne merkelige framgangsmåten bare et resultat av Aps motvilje mot å lytte til opposisjonen sine forslag, eller ligger det en strategi bak? Nasjonalt er som kjent Ap tilhenger av å lage storkommuner. Selv om de nå sier nei og lar Høyre ta byrdene med en upopulær reform, kan Ap etter stortingsvalget til neste år sitte med makten. Da kan tonen bli en annen.
Vårt spørsmål er: Hvordan vil ordføreren bidra til at vi får stor deltakelse ved avstemningen 12. juni? Vi utfordrer henne til debatt om dette.
Kjellaug Myhre og Geir Christensen
Rødt

Thursday, May 19, 2016

Miljøkatastrofe som bydel i Oslo?


Geir Christensen, mener du virkelig at det vil være en miljømessig katastrofe å bli en del av Oslo?
Mener du virkelig at Oslo driver aktivt med utsletting av biologisk mangfold?  er jeg blitt spurt på facebook.

Både Nesodden og Oslo kommunestyret velger utbygging framfor vern av biologisk mangfold. Det siste eksempelet er sprengingene i Oslofjorden som kan utrydde den truede torskearten vi har her. Hvis du leser innstillingen om Bergerskog skriver rådmannen nesten rett ut det samme.

Miljøkatastrofe avhenger av øynene som ser. Men dette innlegget fra januar 2015 omhandler det jeg oppfatter vil være en katastrofe:


Tangen - Oslo sentrum sør?

Sweco, som er et av Norges ledende konsulentselskaper innen engineering, lanserte i høst sin visjon for Oslo 2070. Der var Nesoddtangen blitt Oslo sentrum sør, bebygget med høyblokker. Fire kunstige øyer i Bunnefjorden med 125 000 innbyggere, og det hele er bundet sammen med T-bane fra sentrum over Tjuvholmen, Bygdøy, Nesoddtangen, Hellvik, Storeflu og opp til Holmlia og inn på Østensjøbanen. Se http://www.sweco.no/…/Visjonare-utbyggingsplaner-for-Oslo-…/


For Sweco er dette en drømmeframtid. For mange av oss som bor på Nesodden vil det være et skrekkscenario, og en følelse av å bli spist av den byen vi rømte fra.

”Urealistisk”, var kommentarene fra Nesoddpolitikerne, og ingen debatt fulgte lokalt. Men dette er fjerde gang på tre år slike storslåtte planer lanseres fra tunge aktører. De andre aktørene som snakker om lignende utbygginger er Oslo Havn (Eid av Oslo kommune) og RUTER som er eid av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Kaster de bort millioner på utredninger de ikke tror på? Eller er dette faktisk alvorlig ment?

Planene bygger på den forutsetningen at Oslo skal vokse til millionby, og at det må finnes plass til noen hundre tusen innbyggere uten å røre markagrensen. Da er det ikke mye mer enn fjorden og Nesodden som er tilgjengelig for utbygging. Teknisk er dette høyst sannsynlig mulig.

Dette vil jo aldri Nesoddens politikere gå med på, er motargumentet. Men hvem har sagt at vi har politikere på Nesodden som bestemmer noe som helst om fem år? Kommunereformen er ment å resultere i enten Follokommunen med Ski som sentrum eller Nesodden som del av Oslo. Det er ikke sikkert kommunestyret i Follokommunen har spesielt mye imot planen, og for Oslo kommune er dette bare en fortsettelse av fjordbyprosjektet de har drevet med lenge.
Vi tror planene er alvorlig ment og at de har tid til å vente på kommunereformen.

Friday, May 13, 2016

Farlig håntering av sprengstoff

Etter som ordfører Sandberg nektet å svare på spørsmål om dette på kommunestyremøtet 4. mai kommer svar på dette lovlig seint, men jeg synes befolkningen bør være kjent med at spørsmålet er tatt opp.

Interpellasjon til kommunestyremøtet 25. mai  
Rødt, SV og Venstre

RISIKOVURDERING KNYTTET TIL SPRENGNINGER I SJØEN VED TRAFIKKTERMINALEN NESODDTANGEN, NESODDEN KOMMUNE
Vi har fått tilsendt bekymringsmelding fra innbyggere på Nesodden, og tar dette opp i form av denne interpellasjonen.
Båtsambandet Nesoddtangen - Oslo er landets mest trafikkerte passasjersamband.  Til tider kan det oppholde seg mye over tusen mennesker utendørs og på busser og båter på og ved dette tett konsentrerte trafikknutepunktet samtidig. I rushtiden går de store båtene til Oslo minst hvert 20 minutt, så det er i praksis fullt opp av passasjerer, busser og båter der hele tiden.  
Kystverket har i lengre tid arbeidet med å fjerne mange grunner i Indre Oslofjord.  Nå har de begynt på Tangenflua, som ligger rett utenfor trafikkterminalen på Nesoddtangen.
Arbeidet foregår fra en «jack up-rigg» som er påmontert en stor borerigg, en 250 tonns gravemaskin, kompressorer og mye annet maskineri.  Det borres 4 toms hull som umiddelbart etter boring av enkelthull lades med et ferdig gasset slurrysprengstoff før neste hull bores.  Det vil si sprengstoff i klasse A1.1.  I følge opplysninger fra Kystverket har det blitt sprengt salver på opptil 4,4 tonn.  Sprengstoffet fraktes ut til riggen i IBC-beholdere og lagres på dekk. 
Vi vet ikke hvor mye sprengstoff som har vært lagret på riggen, men det er observert 5 IBC-containere på dekk samtidig.  Det vil vel si omkring 6 tonn bulksprengstoff.  I tillegg kommer en del dynamitt og noneltennere.  I tillegg til sprengstoffene kommer store mengder diesel til maskinene.  Med så mye maskineri og mulige tennkilder, og så mye sprengstoff og  brennbar væske  om bord på et veldig lite areal, må risikoen for en alvorlig ulykke være stor. 
Ved normal lagring ville normal minsteavstand til en slik befolkningskonsentrasjon vært minst 810 meter.  Sprengningene og sprengstofflagringen foregår innenfor denne avstanden.  I tillegg passerer de største nesoddbåtene tett inntil riggen på sine turer til fra Oslo.
Vi mener Nesodden kommune må kreve svar på følgende spørsmål, og ber ordføreren redegjøre for status:
  • Er det utarbeidet en risikoanalyse og sikkerhetsanalyse for bruk av denne typen utstyr, lagring og lading?
  • Har det vært gitt lagringstillatelse eller vært vurdert om denne måten å lagre både sprengstoffer og tennmidler på er forsvarlig og i tråd med forskrift av 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff?
  • Har det vært vurdert om det er forsvarlig å opprettholde trafikken over trafikkterminalen på Nesoddtangen mens det lagres, bores og lades?
  • All trafikk inn til olje- og bensinterminalene på Sjursøya passerer tett inn på riggen. Har det vært vurdert om det er forsvarlig å la store tank- og passasjerbåter med mange hundre passasjerer passere tett inn på riggen mens det lagres, bores og lades?

Tuesday, May 10, 2016

KOMMUNESTYRET SKAPER FORVIRRING

Gjesteblogger: Eivind Reiersen

På Nesodden er det 7 partier som sier de er mot at Nesodden skal slå seg sammen med andre kommuner. Det er bare Høyre som er for sammenslåing. Derfor burde kommunestyremøtet 4. mai vedtatt SVs og Rødts forslag om at Nesodden opprettholdes som egen kommune med stort flertall. Men både Høyre, Arbeiderpartiet og MdG stemte MOT dette. I stedet ble det vedtatt - etter forslag fra Ap - et nærmest meningsløst forslag om at det skal avholdes folkeavstemning om hvorvidt Nesodden bør bli del av ”nye Follo kommune”. Men dette er et alternativ det etter all sannsynlighet ikke blir noe av. Selv om det er forhandlet fram en avtaletekst, er det i de fleste Follokommunene politisk flertall MOT sammenslåinger. Og så skal vi på Nesodden stemme over dette!?

Det blir altså en folkeavstemning over et tema som fortsatt holder døra åpen for at vi senere skal slå oss sammen til tross for et massivt politisk flertall mot sammenslåing. Og ikke en gang et forslag om forhåndsstemming kunne flertallet gå inn for, men overlater til rådmannen å ”vurdere” mulighetene for dette.

På Nesodden peker opinionsundersøkelser, høringsuttalelser, folkemøte i én retning: det er et stort flertall også blant innbyggerne på Nesodden som mener vi skal opprettholde kommunen vår. Da er det å håpe at alle disse også stemmer ved folkeavstemningen, slik at ikke et dårlig frammøte kan bli noe argument!  Hele denne prosessen er i ferd med å undergrave legitimiteten til folkeavstemninger.

Tuesday, May 3, 2016

Årets ildsjelpris

Fra utdelingen 1. mai

Det var 7 svært gode kandidater til årets ildsjelpris. De fortjente alle å vinne.

Bjørn Askautrud ble nominert for sin innsats for å tilrettelegge så vi alle kan bruke idrettshaller og baner, badestrender og skiløyper.

Marianne Heltzen ble nominert for å lære Nesoddens befolkning lidenskap for ridning.

Personalet ved kjøkkenet på Nesoddtunet ble nominert fordi de gikk på barrikadene for å forsvare kjøkkenet når et politisk flertall ville gjøre dem om til et oppvarmingskjøkken.

Pål Moe ble nominert for sin innsats for å bevare Oslofjorden som økosystem og matfat for fremtidige generasjoner.

Tangnfestivalen har 10 års jubileum i år, og ble nominert for sin dugnadsånd mellom elever, foreldre og ansatte på skolen.

Turnifsen
ble nominert for 46 år med friskliv, forebyggende helsearbeid og folkesport gjennom turorientering i Nesoddmarka.

Vinneren

Årets ildsjelpris
gikk til Camilla Schaanning og gjengen som arrangerer månedlige kafetreff med gratis mat og gjenbruk av klær på Skoklefald gård. Tilbudet er unikt i sitt slag.
Tanken bak ressurskafeen er å skape et åpent tilbud hvor folk med dårlig råd kan komme og spise, oppsto blant en gjeng med tilhørighet til Nesoddtangen gård. Man var inspirert av Gatejuristen og Fattighuset i Oslo.
Dette har utviklet seg til Ressurskafeen, som med flat struktur bygger opp et lavterskeltilbud som er helt unikt.
Primus motor Camilla Schaaning bruker sosiale medier, og gruppen har etablert et tilbud med gratis mat og gjenbruk av klær på Skoklefall gård, med oppmøte på over 100 mennesker hver gang.

Thursday, April 28, 2016

Ildsjelprisen 2016 - de nominerte

Fra utdelingen av ildsjelprisen i 2013. Rønnaug Stensrud holder tale for kandidatene.

Prisen deles ut av Rødt under 1.mai-arrangementet på Tangenten ca kl 17:00  Nominerte kandidater i alfabetisk rekkefølge:

Bjørn Askautrud.
og gjengen i Eiendom og friluftsliv.
Har jobbet i kommunen i mange år og skal trappe ned til høsten, men skal fortsette å jobbe med noen prosjekter. Har ansvar for å tilrettelegge så vi kan bruke idrettshaller og baner, badestrender, skiløyper osv. Bjørn har et menneskesyn der han ikke gjør forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker, og mener alle fortjener en sjanse. Hans sosiale innsats langt ut over jobbkrav er bakgrunn for nominasjonen

Kjøkkenpersonalet på Nesoddtunetv/Rune Langvad, Maren Lundeby Aunet, Mona Kristensen og Robert Etting
Kjøkkenansatte på Nesoddtunet utfører arbeidet sitt med kjærlighet og engasjement.  I tillegg til å jobbe i det stille med grunnleggende omsorg når vi trenger det mest, gikk de på barrikadene for å forsvare kjøkkenet når et politisk flertall vil ha oppvarmingskjøkken og posemat på Nesoddtunet. For kommunalt ansatte koster det å stå fram. 

Marianne Heltzen.
Driver Hasle Ridesenter, og har gjort det i generasjoner både for barn og voksne. Hun fikk kongens fortjenestemedalje for alt hun har gjort for handikapridningen. Men hun har vært åpen hele uka for alle på Nesodden, både friske og syke.

Pål Moe.
Har inngående lokal kjennskap til Oslofjorden som natur og matressurs gjennom blåskjelldyrking og fiske. Har også kunnskap om sprengning. Bidrar med nyttig og nødvendig opplæring for å bevisstgjøre lokalpolitikere, og påviser skader som har oppstått på grunn av myndighetenes sprengning i fjorden. Har også jobbet med organisasjonsarbeid i Fiskerinemnda for Indre Oslofjord, og Laksestyret for Aker og Follo, samt vært Fiskarlagets representant i Havnestyret. Innsatsen for å ta vare på fjorden er bakgrunn for nominasjonen.

Ressurskafeen
ved Camilla Schaaning med flere.
Tanken om å skape et åpent tilbud hvor folk med dårlig råd kan komme og spise, oppsto blant en gjeng med tilhørighet til Nesoddtangen gård. Man var inspirert av Gatejuristen og Fattighuset i Oslo.
Dette har utviklet seg til Ressurskafeen, som med flat struktur bygger opp et lavterskeltilbud som er helt unikt.
Primus motor Camilla Schaaning bruker sosiale medier, og gruppen har etablert et tilbud med gratis mat og gjenbruk av klær på Skoklefall gård, med oppmøte på over 100 mennesker hver gang.

Tangenfestivalen
v/ Hanne Sigurdsson og Asbjørn Mo
Sprang ut av en ide fra foreldre i FAU ved Tangenåsen ungdomsskole for 10 år siden. Elever, foreldre og ansatte på skolen samarbeider i en årlig dugnad med underholdning, eksperimenter og mat. Vi vet at et slikt arrangement krever ildsjeler, og ikke kommer av seg selv i en ungdomsskoletid som kun varer i tre år, og hvor mye skjer i og rundt ungdommer og familier.

Turnifsen.
ved Per Herman Krøger og Stein Turtumøygard.
arrangeres i år for 46. gang. Måren orienteringsklubb står bak tilbudet. 70 poster er utplassert i Nesoddmarka fra midten av april. Nærmere 1000 nesoddinger er i skogen og finner poster i løpet av sommerhalvåret. Dette er friskliv, forebyggende helsearbeid og folkesport på sitt beste.

Monday, April 25, 2016

Friday, April 22, 2016

Hvorfor en kommunereform?



Av




Fellesuttalelse fra Rødt i Follo

Utfordringene for Kommune-Norge er mangfoldige og til dels uoversiktlige. Hvis kommunesammenslåing er løsningen – hvilke andre alternativer har vært vurdert? Hvilke nye utfordringer vil en eventuell kommunesammenslåing skape? Hva vil det koste i omorganisering i form av bygninger, omlegging av registre og systemer, oppbrudd av miljøer og trivsel osv.? Har våre kommuner noen spesielle utfordringer som kan løses bedre om vi slår oss sammen med andre kommuner? Er sammenslåinger et virkemiddel for å løse lokale/regionale utfordringer, eller er det bare et utslag av en ønsket politisk utvikling?
Svaret på hvem som mener det er behov for sammenslåinger kommer klart fram hos leder i NHO Service, Petter Furulund: ”Små kommuner gjør det vanskelig å tjene penger på å drive velferdstjenester… Større kommuner gir bedre muligheter for private bedrifter.” (Klassekampen 2.4.14).
Regjeringen satte ned et såkalt ”ekspertutvalg”, Vabo-utvalget, som var håndplukket av Jan Tore Sanner. I løpet av tre måneder var det laget en rapport som var basert på at målet var større enheter, men som ikke viste til noen alternativer til kommunesammenslåing. Dessuten var omstillingskostnadene, både økonomiske og menneskelige, fullstendig neglisjert i rapporten.


LOKALDEMOKRATIET

Lokalkunnskap er et svært viktig element i demokratiet. Mange spørsmål som er viktige for våre enkelte kommuner vil ikke kunne behandles på en fornuftig måte i en storkommune.
Nærheten mellom folkevalgte, administrasjon og innbyggere er like viktig som lokalpolitisk kunnskap. At vedtak fattes på lavest mulig nivå, og nærmest mulig dem vedtaket angår, gir mulighet for økt engasjement blant befolkningen, og mer aktiv deltakelse i politikken. Sammenslåing vil medføre færre folkevalgte, færre råd og utvalg der vanlige folk deltar. Storkommuner kan fort ende opp med adskillig mer byråkrati. En ny reform kan derfor endre balansen mellom lokalt selvstyre og økt statlig sentralstyre.
Danmark reduserte i 2007 antall kommuner fra 271 til 98, og halverte nesten antall folkevalgte (fra 4600 til 2500). Samtidig ble det opprettet over 6000 nye administrative stillinger. Over halvparten av bibliotekene ble borte. Antall barneskoler er redusert fra 1598 til 1245 fra 2007 til 2015, og antall lærere redusert med ca 10% totalt.


AREALBRUK – STYRING OVER EGET OMRÅDE

Ved en sammenslåing vil all myndighet overføres til et nytt kommunestyre, som kan ha helt andre interesser og perspektiver i avgjørelsene om arealplanlegging, boligbygging, næringsutvikling og grøntstruktur enn i nåværende enkeltkommuner. I alle kommunene våre er det et stort press på arealer både til bolig og næring. Det er derfor viktig at politikerne har stor lokalkunnskap og nærhet for å ivareta avveiningene mellom vekst og vern.


SENTRALISERING AV ARBEIDSPLASSER – STØRRE AVSTAND TIL TJENESTENE

I storkommuner skjer investeringer og utbygging i det alt vesentlige nær kommunesenteret. Mange kommunale arbeidsplasser vil bli flyttet til det nye kommunesenteret, og svært mange vil få flyttet arbeidsplassen sin lenger unna. Styringen med næringspolitikken vil også tilfalle en ny storkommune, og bety at muligheten til å bruke lokale virkemidler blir borte eller dramatisk svekket.
Vi vet ikke hva konsekvensene av sammenslåinger vil være. Men noe vi vet er at ved større sammenslåinger av enheter, oppstår det en rekke problemer som gjør at 70% av dem mislykkes. Og hvor er hensynet til alle kommuneansatte som vil bli sterkt berørt? Så langt er det ikke utredet omfanget av dette, men erfaringer fra andre sammenslåinger viser entydig sterk sentralisering.
Flere av Follokommunene har mistet en rekke av sine lokale tilbud de siste årene – i all hovedsak til Ski. Ved sammenslåing vil sannsynligvis mange flere tilbud bli sentralisert. Dette er ikke utredet og omfanget er derfor ikke sannsynliggjort. Erfaringer fra sammenslåinger til storkommune andre steder tyder på at disse tapene kan bli svært store.


KONKLUSJON

Vi mener prosessen har startet i feil ende. Argumentasjonen fra regjeringen er at dagens kommunestruktur ikke samsvarer med samfunnets utvikling av infrastruktur og arbeidsmarked og krav til velferdstjenester. Men bør dette virkelig styres ovenfra? Nei, vi mener at dette er noe som i tilfelle må utvikles ”nedenfra”, fra kommunene selv gjennom en fornuftig videreføring av det interkommunale samarbeidet som eksisterer i dag. Kommuneendringer må ikke komme som krav fra staten gjennom en vedtatt reform, men utvikles lokalt som en naturlig konsekvens av hvordan samfunnsforholdene har endret seg. Og et av problemene med denne ”ovenfrastyringen” er at det ikke er klargjort hvilke oppgaver framtidas kommuner skal håndtere.
Vårt syn er at alle våre kommuner er store nok og har den kompetansen som trengs for å gi innbyggerne tilstrekkelig gode tjenester.

Wednesday, April 20, 2016

Ildsjelprisen 2016

1.mai nærmer seg, og tradisjonen tro arrangerer SV og Rødt lokal feiring på Tangenten, med politiske appeller, mat og kunstneriske innslag.
 
Rødt skal dele ut ildsjelprisen for 4.gang.
 
Grunnen til at vi innstiftet prisen, er at vi ønsker å rette søkelyset mot at de viktigste sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra, av ildsjeler og folkebevegelser. Vi vil hedre folk som våger å sette sitt engasjement og sine meninger ut i handling!
 
De gjør, kanskje i det stille, eller kanskje synlig i media, en helt avgjørende innsats for å ta vare på enkeltmennesker og vårt sosiale og biologiske miljø, og for å utvikle samfunnet. 
 
I 2013 gikk prisen til Liv Una Førde for hennes innsats i støttegruppa for familien Dar gjennom 11 år. I 2014 gikk den til Elin Leer-Salvesen og Are Damman, blandt annet for deres innsats mot giftdumpingen i Bunnefjorden.
I 2015 var det Arne Johansen og arbeidslaget hans i teknisk avdeling i kommunen som fikk den for å ha rehabilitert vann- og spillvannnsrør ved å bruke miljøvennlig og kostnadsbesparende teknologi, og gjennom å ha god dialog med befolkningen. 
 
For tips om kandidater:
 
Kontakt  Rønnaug Stensrud 
tlf: 476 71 383 (jobb) eller 977 90 454 /66 96 01 33 (privat)
innen 29.04.2016.

Tuesday, April 19, 2016

Mer sprenging og dumping?


 
Her er interpellasjon om kystleden til kommunestyremøte 20/4-2016 fra Venstre, SV og Rødt:
 

Det er nå kjent at Kystverket har overskredet tillatelsen til å dumpe masser på Spro.  Utvidelse av tillatelsen innebærer å legge masser på steder som i dag ikke er regulert til formålet. Vi er kjent med at ønsket om dispensasjon fra reguleringsplan er sendt ut på svært begrenset høring med frister som allerede er utgått (1. april) Høringen er gjennomført slik at nesten ingen av de som har uttalt seg kritisk til arbeidet har fått anledning til å uttale seg. Vi ber ordfører orientere om hvorfor dette er lagt opp slik. Hvem har bestemt at det ikke skal reguleres, men behandles som en dispensasjonssak?

Det er også blitt kjent at Kystverket ønsker å sprenge flere grunner på Nesodden (Søndre Steilsand). Vi antar at ønsket handler om å gjøre seilingsleden bredere. For Nesodden betyr dette å få større båter nærmere Nesoddlandet, noe som vil ha negative virkninger for bruken av områdene rundt, som Steilene og Ommen samt øking av skadesjø. 

Vi ber ordfører orientere om prosessen slik den er planlagt.
Hvem har bestemt at det ikke skal reguleres, men administrativt fremmet som en dispensasjonssak?

Ettersom dette er ømtålelige politiske spørsmål, forutsetter vi at alle sider ved kystledtiltakene blir behandlet politisk og ikke på delegering. Kan ordfører bekrefte at alle spørsmål i kystledsaken blir behandlet politisk?

Forslag til vedtak:

- Alle endringer av tillatelser i forbindelse med kystledprosjektet behandles politisk.
- Utvidelse av molo på Spro og sprenging av Søndre Steilsand behandles som reguleringssaker med vanlige høringsfrister.

Nesodden Rødt. Nesodden SV, Nesodden Venstre

Monday, April 11, 2016

Flyktningdebatt


Innledning til debatt med Christian Tybring Gjedde (Frp) og Nina Sandberg (AP)

Frykten

Mange blir skremt av de store medieoppslagene om flyktningbølgen som kommer. Det er grunn for min sønn som er snekker at sosial dumping vil ødelegge arbeidsvilkårene i bransjen hans Det er grunn til å frykte at boligmangelen vil øke og føre til at flere ikke får mulighet til å kjøpe seg bolig og at leiemarkedet vil blir enda verre.

Skal vi gjøre rasjonelle tiltak for å unngå sosial dumping og boligmangel må vi forstå hva som skaper problemene.

Hvem innvandrer til Norge og hvorfor?

På statistisk sentralbyrå sine sider står det

Det finnes ca 700 000 innvandrere i Norge eller litt over 13% av befolkningen.
Men flyktningene utgjør bare 19% av innvandrerne. Innvandringen til Norge økte sterkt fra 2005 til 2012 – på grunn av økt arbeidsinnvandring og skoleinnvandring, men med har siden gått ned. I 2015 søkte 31000 om asyl, mens bare 7700 fikk oppholdstillatelse.

81% av innvandrerne er ikke flyktninger. Hvis en virkelig ønsker å begrense presset på arbeidsmarked og boligmarked ved å begrense innvandringen må jo snakke om den store mengden innvandrere som er arbeidsinnvandrere og utdanningsinnvandrere. Det handler om polakker, litauere og svensker, ikke om politiske flyktninger.

Det handler om EU og prinsippene om fri flyt av arbeidskraft og kapital som Norge har bunnet seg til gjennom EØS og Schengenavtalen. I tillegg ligger prinsippene til WTO – verdens handelsorganisasjon og en mulig TISAavtalen der å forsterker det hele. Noe som bl.a. presser fram en utvikling mot at opptak til høyere utdanning gjøres internasjonalt etter karakterkrav. Det medfører at Norge bruker store penger for å betale utdannelsen til kinesiske middelklasse enebarn. Ingen katastrofe, men ikke det jeg ville prioritert hvis masseinnvandring var en trussel.

Når AP og Frp ikke snakker om dette – som er over 80% av innvandringen, men velger å blåse opp et problem med noen tusen ekstra flyktninger – som er de som virkelig trenger beskyttelse og burde komme først i køen, er det fordi både AP og Frp er tilhenger av masseinnvandring. Ikke for mennesker i nød, men for at arbeidsgiverne skal kunne masseimportere billig arbeidskraft for å øke profitten.

Kan dere se noen annen forklar på at noen 10tusen ekstra flyktninger blir gjort til en tragedie og trussel samtidig som vi åpner grensene for fri import av 300 millioner EUborgere som arbeidsgiverne kan hente når det passer dem?

Når det gjelder frykten for sosial dumping er det altså ikke flyktningene som er trusselen, det er norsk storkapital og politikernes lojalitet mot dem som er trusselen.

Men de vil nok gjerne at norske ungdommer og flyktninger skal slåss framfor å samle seg mot denne menneskefiendtlige politikken. La oss håpe vi slipper muslimhets som unnskyldning for å diskutere de virkelige spørsmålene her.

Hva slags innvandringspolitikk ønsker jeg

  1. Jeg ønsker at mennesker skal kunne forelske seg, gifte seg og få barn med hvem de vil og å kunne bo sammen. Jeg synes det er tragisk at min venn Bjørn Ottesen fra Vestby ikke kan få oppholdstillatelse i Norge for sin kone fra Zimbabwe etter snart 10 års ekteskap.
  2. Jeg synes også det er fint om folk kan reise, bosette seg og jobbe hvor de vil, så langt dette går økologisk og sosialt.

Det er tragisk når folk tvinges til å reise for å sikre griske arbeidsgivere profitt. Å være langpendler har jeg prøvd. Det er ikke stas å sitte på en brakkeby 100 mil fra dem du er glad i. I alle fall ikke i lengden.

Når polske arbeidstakere må tilbringe arbeidsåret i Norge langt borte fra familie og ofte med elendige boforhold er det ikke bra.

Når filippinske mødre økonomisk presses til å etterlate sine barn på Filipinene for å reise til Norge for å være hushjelp og barnepassere for norske familier er det egentlig grotesk.

Vi vil altså si opp Schengen og EØS. Vi vil at Norge skal ha kontroll over både flyten av arbeidskraft og kapital over grensene. Vi vil fjerne mulighetene for å jobbe i Norge med polske lønns og arbeidsvilkår. Norsk tariff og norske vilkår skal gjelde her. Jeg tror lysten til masseimport hos Norske Arbeidsgivere og bestillere ville dabbe adskillig hvis de ikke kunne spare utgifter på det. Det ville virke.

Jeg oppfatter ikke de store demonstrasjonsbølgene som følge av fattigdom eller som følge av krig og terror som ønskelige. De bør begrenses. Ikke ved å la folk sulte eller dø som følge av terror og tortur, men gjennom å stoppe ødeleggelsene i fattige land. Slik vi – les USA og NATO - har ødelagt Afghanistan, Libya, Irak og nå etter beste evne ødelegger Syria.

Jeg har to utfordringer til AP og Frp:
1) Norges ansvar for flyktningestrømmen
 Norge har med sin utenrikspolitikk og sin deltagelse i invasjon etter invasjon bidratt til å forverre forholdene i flere land og skape store strømmer av flyktninger. Vi krever at regjeringen avstår fra ytterligere aggressive militære operasjoner i andre land og fører en fredsrettet utenrikspolitikk.

2) Hjelp til nærområdene
Hjelp i nærområdene er mest effektiv for de flyktningene som kan hjelpes der. Når en regjering med deltakelse fra Frp kutter dramatisk i bistanden til områder med store mengder flyktninger bidrar det til å øke flyktningestrømmen til Europa. Vi krever at regjeringen gjenopptar bistandsprosjektene som ble fjernet i statsbudsjettet for 2016 og i tillegg tar ansvar for minst 100 000 syriske flyktninger i Libanon, Syria eller Tyrkia. Erling Folkvords rapport fra Kobane i Syrisk Kurdistan sier mye om hva som kan gjøres.

Asylinstituttet
er innført i Flyktningekonvensjonen av 1951. Det var en sluttføring av ordninger som tvang seg fram i løpet av og etter krigen som følge av de massive flyktningestrømmene på mange 10talls millioner mennesker i Europa. UD skriver
«Hensikten med asylinstituttet er at mennesker som trenger det skal kunne søke beskyttelse i et annet land.»
Forstår vi hva asylinstituttet handler om etter noen hundre år med nokså fredelige forhold? Her er historien til den flyktningen jeg kjenner best, faren min. 9.april 1940 gikk han fra Oslo, over Nordmarka til Hadeland og meldte seg til de norske styrkene. Etter noen uker ble han tatt som krigsfange i Østre Slidre. Han rømte og var en få som prøvde å organisere illegal motstand sommeren 1940. Helt til han ble vist Norske Polititidene der han var etterlyst som rømt krigsfange. Det stod tydelig at han skulle skytes ved pågripelse.
Da flyktet han. Tok toget til Kornsjø og gikk gjennom skogen over grensen til Sverige. Og ble tatt av en svensk grensepatrulje. Arrestert og forhørt av den svenske landsfiskalen (tilsvarer lensmann) i Ed. Etter avhøret gikk landsfiskalen gjennom sine papirer, fant avtalen med Tyskland om å returnere norske militære avdelinger som hadde rømt over grensen og tok kontakt med den tyske kommandanten på Kornsjø for utlevering.
Kan dere forestille dere hvordan beskjeden om at han skulle utleveres til eksekusjonspelotongen ble opplevd?
Nå er jo tyskere byråkrater. Den tyske kommandanten svarte at avtalen var om avdelinger, ikke enkeltpersoner som han ikke hadde tid til å ta seg av akkurat nå. Tydeligvis uten å sjekke hvem det gjaldt. Derfor sitter jeg her og kan fortelle historien.
Landsfiskalen ville altså utlevere min far. Slik var det i store deler av Europa. Flyktninger, om det var jøder, sigøynere, homofile eller kommunister, ble i stor målestokk returnert til død og fordervelse.
Flyktningekonvensjonen kom for å stoppe dette og sikre mennesker på flukt asyl i annet land.
Respekt for asylinstituttet er en forutsetning for å kunne kalle seg et sivilisert samfunn. Den vil jeg forsvare med nebb og klør
Frp og AP gjør det motsatte:
  • Slik som dette asylinstituttet har utviklet seg de siste tiårene, mener jeg det er på tide å revurdere det. Det er blitt et redskap for folkevandring og fungerer ikke lenger som en trygg havn for mennesker i nød, sier Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson Per Willy Amundsen. (2011)

Frp sier det som Arbeiderpartiet har gjennomført som ny norsk asylpolitikk. Muligheten til å få asyl er strammet så sterkt inn.
Jeg skal bare nevne noen få av tiltakene AP har gjennomført:
Sterk innskrenking av retten til asyl etter såkalt «individuell behandling» Det betyr at asylsøkere returneres i stor målestokk til områder som er kjent som farlige, fleks Somalia. Siden norsk politi mener det er for farlig å reise til Somalia, blir de ikke fulgt dit, men til naboland og får reisen inn i Somalia på egen hånd.
Returavtaler med terroristiske regimer og krigsområder. Her er det ikke bare snakk om å utlevere militære avdelinger, slik som Sverige gjorde, men potensielt alle flyktninger. Det er avtaler med land som Afghanistan og Etiopia.
Det er altså avtaler hvor du risikerer utlevering til dine torturister. Hvor regimenes forklaring (bortforklaring) ofte veier tyngre enn asylsøkerne.
Begrensa oppholdstillatelse til mindreårige asylsøkere. Hvilken skade dette gjør på ungdommene ble viden kjent gjennom Margareth Olins film «De andre».

Våren 2005 avviste Stortinget et forslag fra SV om å foreta systematiske undersøkelser av hva som skjer med returnerte asylsøkere. Norske myndigheter har ingen kontakt med returnerte asylsøkere.
De vi vet er altså bare om asylsøkere som har venner og kjente i Norge som følger de opp. Et forsvinnende lite antall av de som returneres.
Dette har dramatiske konsekvenser:
Her er et eksempel fra desember: (Ny tid)

«Trass i advarsler fikk Tsjetsjenske Apti og Umar asylavslag og måtte ut av Norge. Helsingforskomiteen og Memorial sier de to ble torturert og drept av myndighetene i Tsjetsjenia.»

«Ny Tid har fått innsyn i Apti Nazjujevs obduksjonsrapport. Der står det blant annet at han ble funnet med trukkede tenner og negler, knust hodeskalle, knuste kneskåler og dype stikksår. Han døde som følge av torturen. Utlendingsnemda har også sett rapporten, og sier at de «ikke betviler dens ekthet». «
Dette er to av ca 10 utviste asylsøkere jeg vet om gjennom aviser eller norske bekjente som er sendt hjem til tortur og død de siste ti årene. Hvor mange hundre det virkelig handler om vet antakelig ingen.
Dette kaller AP en «streng men rettferdig» asylpolitikk.
Jeg synes dette vitner om en grusom asylpolitikk, verre en den svenske myndigheter hadde i 1940.
Jeg vil utfordre de to representantene for AP og Frp – som har gått i spissen for å undergrave asylinstituttet - om de virkelig vil forsvare dette.
Nå er vi på vei med en ny runde undergravinger av asylinstituttet, denne gangen med Frp i regjeringskontorene.
Jeg skal bare nevne et av forslagene: Forslaget om utvidet bruk av midlertidig oppholdstillatelse.
IDM (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) sin høringsuttalelse om dette forslaget sier bl.a. : Fra UNHCR (FNs Høykommissær) sitt notat «at lang tid preget av usikkerhet og inaktivitet, med begrensede muligheter til å leve et fullverdig liv, virker ødeleggende på flyktningers psykiske helse. Det kan føre til depresjon, apati og lav selvfølelse og hindre vellykket sosial og økonomisk integrering. Lange søknadsprosesser rammer barn spesielt hardt.» Dette støttes også av forskning fra Norge.
Gjennomføres dette kan bare oppfattes som et forsøk på å gjøre livene for flyktninger så angstfylte at de gir opp.
Vil dere virkelig drive slik utpressing av mennesker i nød?
Rødt vil at Norge igjen skal oppføre seg som en humanitær nasjon. Vi skal ta asylinstituttet på alvor igjen.
Innvandringsdebatten må handle om helt andre grupper og om norsk politikk for å takle befolkningsvekst. Vi kan løse de utfordringene en noe økt flyktningestrøm vil medføre for Norge.