Innledning
til debatt med Christian Tybring Gjedde (Frp) og Nina Sandberg (AP)
Frykten
Mange
blir skremt av de store medieoppslagene om flyktningbølgen som
kommer. Det er grunn for min sønn som er snekker at sosial dumping
vil ødelegge arbeidsvilkårene i bransjen hans Det er grunn til å
frykte at boligmangelen vil øke og føre til at flere ikke får
mulighet til å kjøpe seg bolig og at leiemarkedet vil blir enda
verre.
Skal
vi gjøre rasjonelle tiltak for å unngå sosial dumping og
boligmangel må vi forstå hva som skaper problemene.
Hvem
innvandrer til Norge og hvorfor?
På
statistisk sentralbyrå sine sider står det
Det
finnes ca 700 000 innvandrere i Norge eller litt over 13% av
befolkningen.
Men
flyktningene utgjør bare 19% av innvandrerne. Innvandringen til
Norge økte sterkt fra 2005 til 2012 – på grunn av økt
arbeidsinnvandring og skoleinnvandring, men med har siden gått ned.
I 2015 søkte 31000 om asyl, mens bare 7700 fikk oppholdstillatelse.
81%
av innvandrerne er ikke flyktninger. Hvis en virkelig ønsker å
begrense presset på arbeidsmarked og boligmarked ved å begrense
innvandringen må jo snakke om den store mengden innvandrere som er
arbeidsinnvandrere og utdanningsinnvandrere. Det handler om
polakker, litauere og svensker, ikke om politiske flyktninger.
Det
handler om EU og prinsippene om fri flyt av arbeidskraft og kapital
som Norge har bunnet seg til gjennom EØS og Schengenavtalen. I
tillegg ligger prinsippene til WTO – verdens handelsorganisasjon og
en mulig TISAavtalen der å forsterker det hele. Noe som bl.a.
presser fram en utvikling mot at opptak til høyere utdanning gjøres
internasjonalt etter karakterkrav. Det medfører at Norge bruker
store penger for å betale utdannelsen til kinesiske middelklasse
enebarn. Ingen katastrofe, men ikke det jeg ville prioritert hvis
masseinnvandring var en trussel.
Når
AP og Frp ikke snakker om dette – som er over 80% av
innvandringen, men velger å blåse opp et problem med noen tusen
ekstra flyktninger – som er de som virkelig trenger beskyttelse og
burde komme først i køen, er det fordi både AP og Frp er tilhenger
av masseinnvandring. Ikke for mennesker i nød, men for at
arbeidsgiverne skal kunne masseimportere billig arbeidskraft for å
øke profitten.
Kan
dere se noen annen forklar på at noen 10tusen ekstra flyktninger
blir gjort til en tragedie og trussel samtidig som vi åpner grensene
for fri import av 300 millioner EUborgere som arbeidsgiverne kan
hente når det passer dem?
Når
det gjelder frykten for sosial dumping er det altså ikke
flyktningene som er trusselen, det er norsk storkapital og
politikernes lojalitet mot dem som er trusselen.
Men
de vil nok gjerne at norske ungdommer og flyktninger skal slåss
framfor å samle seg mot denne menneskefiendtlige politikken. La
oss håpe vi slipper muslimhets som unnskyldning for å diskutere de
virkelige spørsmålene her.
Hva
slags innvandringspolitikk ønsker jeg
Jeg
ønsker at mennesker skal kunne forelske seg, gifte seg og få barn
med hvem de vil og å kunne bo sammen. Jeg synes det er tragisk at
min venn Bjørn Ottesen fra Vestby ikke kan få oppholdstillatelse
i Norge for sin kone fra Zimbabwe etter snart 10 års ekteskap.
Jeg
synes også det er fint om folk kan reise, bosette seg og jobbe hvor
de vil, så langt dette går økologisk og sosialt.
Det
er tragisk når folk tvinges til å reise for å sikre griske
arbeidsgivere profitt. Å være langpendler har jeg prøvd. Det er
ikke stas å sitte på en brakkeby 100 mil fra dem du er glad i. I
alle fall ikke i lengden.
Når polske arbeidstakere må tilbringe
arbeidsåret i Norge langt borte fra familie og ofte med elendige
boforhold er det ikke bra.
Når
filippinske mødre økonomisk presses til å etterlate sine barn på
Filipinene for å reise til Norge for å være hushjelp og
barnepassere for norske familier er det egentlig grotesk.
Vi
vil altså si opp Schengen og EØS. Vi vil at Norge skal ha kontroll
over både flyten av arbeidskraft og kapital over grensene. Vi vil
fjerne mulighetene for å jobbe i Norge med polske lønns og
arbeidsvilkår. Norsk tariff og norske vilkår skal gjelde her.
Jeg tror lysten til masseimport hos Norske Arbeidsgivere og
bestillere ville dabbe adskillig hvis de ikke kunne spare utgifter på
det. Det ville virke.
Jeg
oppfatter ikke de store demonstrasjonsbølgene som følge av
fattigdom eller som følge av krig og terror som ønskelige. De bør
begrenses. Ikke ved å la folk sulte eller dø som følge av terror
og tortur, men gjennom å stoppe ødeleggelsene i fattige land. Slik
vi – les USA og NATO - har ødelagt Afghanistan, Libya, Irak og nå
etter beste evne ødelegger Syria.
Jeg
har to utfordringer til AP og Frp:
1)
Norges ansvar for flyktningestrømmen
Norge
har med sin utenrikspolitikk og sin deltagelse i invasjon etter
invasjon bidratt til å forverre forholdene i flere land og skape
store strømmer av flyktninger. Vi krever at regjeringen avstår fra
ytterligere aggressive militære operasjoner i andre land og fører
en fredsrettet utenrikspolitikk.
2)
Hjelp til nærområdene
Hjelp
i nærområdene er mest effektiv for de flyktningene som kan hjelpes
der. Når en regjering med deltakelse fra Frp kutter dramatisk i
bistanden til områder med store mengder flyktninger bidrar det til å
øke flyktningestrømmen til Europa. Vi krever at regjeringen
gjenopptar bistandsprosjektene som ble fjernet i statsbudsjettet for
2016 og i tillegg tar ansvar for minst 100 000 syriske flyktninger i
Libanon, Syria eller Tyrkia. Erling Folkvords rapport fra Kobane i
Syrisk Kurdistan sier mye om hva som kan gjøres.
Asylinstituttet
er
innført i Flyktningekonvensjonen av 1951. Det var en sluttføring
av ordninger som tvang seg fram i løpet av og etter krigen som følge
av de massive flyktningestrømmene på mange 10talls millioner
mennesker i Europa. UD skriver
«Hensikten
med asylinstituttet er at mennesker som trenger det skal kunne søke
beskyttelse i et annet land.»
Forstår
vi hva asylinstituttet handler om etter noen hundre år med nokså
fredelige forhold? Her er historien til den flyktningen jeg kjenner
best, faren min. 9.april 1940 gikk han fra Oslo, over Nordmarka
til Hadeland og meldte seg til de norske styrkene. Etter noen uker
ble han tatt som krigsfange i Østre Slidre. Han rømte og var en
få som prøvde å organisere illegal motstand sommeren 1940. Helt
til han ble vist Norske Polititidene der han var etterlyst som rømt
krigsfange. Det stod tydelig at han skulle skytes ved pågripelse.
Da
flyktet han. Tok toget til Kornsjø og gikk gjennom skogen over
grensen til Sverige. Og ble tatt av en svensk grensepatrulje.
Arrestert og forhørt av den svenske landsfiskalen (tilsvarer
lensmann) i Ed. Etter avhøret gikk landsfiskalen gjennom sine
papirer, fant avtalen med Tyskland om å returnere norske militære
avdelinger som hadde rømt over grensen og tok kontakt med den tyske
kommandanten på Kornsjø for utlevering.
Kan
dere forestille dere hvordan beskjeden om at han skulle utleveres til
eksekusjonspelotongen ble opplevd?
Nå er
jo tyskere byråkrater. Den tyske kommandanten svarte at avtalen var
om avdelinger, ikke enkeltpersoner som han ikke hadde tid til å ta
seg av akkurat nå. Tydeligvis uten å sjekke hvem det gjaldt.
Derfor sitter jeg her og kan fortelle historien.
Landsfiskalen
ville altså utlevere min far. Slik var det i store deler av
Europa. Flyktninger, om det var jøder, sigøynere, homofile eller
kommunister, ble i stor målestokk returnert til død og fordervelse.
Flyktningekonvensjonen
kom for å stoppe dette og sikre mennesker på flukt asyl i annet
land.
Respekt
for asylinstituttet er en forutsetning for å kunne kalle seg et
sivilisert samfunn.
Den vil jeg forsvare med nebb og klør
Frp og
AP gjør det motsatte:
Slik
som dette asylinstituttet har utviklet seg de siste tiårene, mener
jeg det er på tide å revurdere det. Det er blitt et redskap for
folkevandring og fungerer ikke lenger som en trygg havn for
mennesker i nød, sier Fremskrittspartiets innvandringspolitiske
talsperson Per Willy Amundsen. (2011)
Frp
sier det som Arbeiderpartiet har gjennomført som ny norsk
asylpolitikk. Muligheten til å få asyl er strammet så sterkt inn.
Jeg
skal bare nevne noen få av tiltakene AP har gjennomført:
Sterk
innskrenking av retten til asyl etter såkalt «individuell
behandling»
Det betyr at asylsøkere returneres i stor målestokk til områder
som er kjent som farlige, fleks Somalia. Siden norsk politi mener
det er for farlig å reise til Somalia, blir de ikke fulgt dit, men
til naboland og får reisen inn i Somalia på egen hånd.
Returavtaler
med terroristiske regimer og krigsområder.
Her er det ikke bare snakk om å utlevere militære avdelinger, slik
som Sverige gjorde, men potensielt alle flyktninger. Det er avtaler
med land som Afghanistan og Etiopia.
Det er
altså avtaler hvor du risikerer utlevering til dine torturister.
Hvor regimenes forklaring (bortforklaring) ofte veier tyngre enn
asylsøkerne.
Begrensa
oppholdstillatelse til mindreårige asylsøkere. Hvilken
skade dette gjør på ungdommene ble viden kjent gjennom Margareth
Olins film «De andre».
Våren
2005 avviste Stortinget et forslag fra SV om å foreta systematiske
undersøkelser av hva som skjer med returnerte asylsøkere. Norske
myndigheter har ingen kontakt med returnerte asylsøkere.
De vi
vet er altså bare om asylsøkere som har venner og kjente i Norge
som følger de opp. Et forsvinnende lite antall av de som returneres.
Dette
har dramatiske konsekvenser:
Her er
et eksempel fra desember: (Ny tid)
«Trass
i advarsler fikk Tsjetsjenske Apti og Umar asylavslag og måtte ut av
Norge. Helsingforskomiteen og Memorial sier de to ble torturert og
drept av myndighetene i Tsjetsjenia.»
«Ny
Tid har fått innsyn i Apti Nazjujevs obduksjonsrapport. Der står
det blant annet at han ble funnet med trukkede tenner og negler,
knust hodeskalle, knuste kneskåler og dype stikksår. Han døde som
følge av torturen. Utlendingsnemda har også sett rapporten, og sier
at de «ikke betviler dens ekthet». «
Dette
er to av ca 10 utviste asylsøkere jeg vet om gjennom aviser eller
norske bekjente som er sendt hjem til tortur og død de siste ti
årene. Hvor mange hundre det virkelig handler om vet antakelig
ingen.
Dette
kaller AP en «streng men rettferdig» asylpolitikk.
Jeg
synes dette vitner om en grusom asylpolitikk, verre en den svenske
myndigheter hadde i 1940.
Jeg
vil utfordre de to representantene for AP og Frp – som har gått i
spissen for å undergrave asylinstituttet - om de virkelig vil
forsvare dette.
Nå er
vi på vei med en ny runde undergravinger av asylinstituttet, denne
gangen med Frp i regjeringskontorene.
Jeg
skal bare nevne et av forslagene: Forslaget om utvidet bruk av
midlertidig oppholdstillatelse.
IDM
(Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) sin høringsuttalelse om
dette forslaget sier bl.a. : Fra UNHCR (FNs Høykommissær) sitt
notat «at lang tid preget av usikkerhet og inaktivitet, med
begrensede muligheter til å leve et fullverdig liv, virker
ødeleggende på flyktningers psykiske helse. Det kan føre til
depresjon, apati og lav selvfølelse og hindre vellykket sosial og
økonomisk integrering. Lange søknadsprosesser rammer barn spesielt
hardt.» Dette støttes også av forskning fra Norge.
Gjennomføres
dette kan bare oppfattes som et forsøk på å gjøre livene for
flyktninger så angstfylte at de gir opp.
Vil
dere virkelig drive slik utpressing av mennesker i nød?
Rødt
vil at Norge igjen skal oppføre seg som en humanitær nasjon. Vi
skal ta asylinstituttet på alvor igjen.
Innvandringsdebatten
må handle om helt andre grupper og om norsk politikk for å takle
befolkningsvekst. Vi kan løse de utfordringene en noe økt
flyktningestrøm vil medføre for Norge.
Da er programmet klart!
Posts
