Bro eller tunnel eller ingen av delene? Send godset med toget!

Bro eller tunnel diskuteres heftig. Men hva er behovet?

Oslofjordtunnelen har nå ca 8000 biler i døgnet, bare litt mer enn riksveg 156 inn til Nesodden. Kapasiteten vil være god i overskuelig framtid. Det er altså ikke trafikkbehov for noen av delene.

Sikkerhetsspørsmål er årsak til investeringene. Så godt som alle sikkerhetsspørsmål er knyttet til tungtrafikk – trailerne - som ikke tåler stigningsforholdene. Tungtrafikken utgjør ca 1000 biler i døgnet. Nesten all tungtrafikken er langtransport. Fra utlandet/Østfold til Drammen og vestover. For å avhjelpe denne tungtrafikken skal det altså investeres alternativt

Ca 4 milliarder for tunnel

Ca 15 milliarder for bru

Finnes det ikke bedre og billigere måter å få tungtransport mellom Østfold og Drammen fram?

Jo – toget finnes og kan ved langt mindre investeringer kunne ta denne trafikken på eksisterende toglinjer. De trenger pålastingssteder og utbedring av Alnabruterminalen. For ekstrainvesteringer i størrelsesorden for tunnel kan jernbanen ta all trafikken og det avhjelper ikke bare sikkerheten i tunnelen, det vil ta bort store mengder tungtransport fra veiene over store deler av Østlandet.

Vår løsning er: Steng Oslofjordtunnelen for tungtransport. Invester det som er tiltenkt denne forbindelse i tiltak for godstransport på jernbane.

Så kan vi som bruker tunnelen kjøre i ro og fred og med god plass uten de unødige stengingene som vi har i dag.

Geir Christensen

Rødt

Vedlikehold av kommunale bygg: Høyre og virkeligheten

Torbjørn Sætre er vanligvis en av de mest etterrettelige debattantene til Høyre. Når det gjelder kritikken jeg har framsatt av kuttene i kommunalt vedlikehold mister han sin vanlige saklighet.

Jeg svarer på hans påstander i «Nesodden debattgruppe» her punktvis:

Geir Christensen benytter seg av det velkjente Rødt-grepet å fremstille det som om de partiene som ikke til en hver tid støtter Rødts ulike demonstrasjonsforslag i kommunestyret, ikke er opptatt av den underliggende saken. Det er selvfølgelig ikke riktig.

Kommunestyret behandlet en rapport fra Follo distriktsrevisjon, bestilt av kommunestyret. Kommunens eget kontrollutvalg sluttet seg enstemmig til rapportens konklusjoner om at vedlikeholdet er uforholdsmessig dårlig og at manglende vedlikehold medfører store tap for kommunen. Rødt sitt «demonstrasjonsforslag» var å følge oppfordringene i rapporten. Sætre sin «ansvarlighet» gikk ut på å stemme ned kontrollutvalgets forslag. For meg synes det som om «demonstrasjonsforslag» og «ansvarlighet» her godt kan bytte adresse.

Høyre og de partiene vi samarbeider med tar et helhetlig ansvar i budsjettet. Det er der et samlet sett med prioriteringer kommer til uttrykk, ikke ved en mengde løsrevne resolusjoner gjennom året.

Dette er en plump måte å forsøke å avskjære all debatt om enkeltpostene i budsjettet på. Helheten er summen av delene. Helt konkret handler denne saken om vi skal kutte i helt nødvendig vedlikehold for å få større sum å sette i banken. De fleste på Nesodden vet at å la være å male huset og å tette lekkasjer ikke er sparing men sløsing. Henvisninger til «helheten» fritar ikke for denne debatten.

Christensen liker å snakke i store bokstaver, så også her. Det fremsettes påstander om "store kutt i kommunalt vedlikehold" uten at det begrunnes nærmere. Påstanden medfører ikke riktig. Det er et forsøk på å etablere en alternativ virkelighet som bakgrunn for alle andre påstander om politiske motstandere.

Flertallets budsjett (AP, MDG, H og V) inneholdt bl.a. følgende kutt:

Innsparinger eiendom 2 000 000

Innsparing idrett, friluftsliv og skogforvaltning 1 000 000

(Jeg er usikker på hvor mye av dette som er idrettsanlegg)

Innsparing renhold 739 000

1/2% av lønnsmidlene ca 100 000

Altså kutt på nærmere 4 millioner.

Leserne får vurdere om hvem som opererer med en «alternativ virkelighet».

Et raskt blikk på Rødts alternative budsjett for 2017 viser at når det dreide seg om mer enn uforpliktende resolusjoner, fant heller ikke Rødt rom for å prioritere vesentlig annerledes enn flertallet.

Rødts alternative budsjett fjernet alle de ovennevnte kuttene. I tillegg lå det 2 millioner til kommunale bygg - klimatiltak og handlingsplan for universell utforming i vårt forslag. Det er nokså vesentlige forskjeller, selv om det heller ikke vårt forslag var tilstrekkelig.

Med håp om en mer saklig debatt.

Geir Christensen

Rødt

Kommunale bygg forfaller – flertallet sløser for å pynte på budsjettet

Den gamle delen av sykehjemmet er blant kommunale bygg med akutte vedlikeholdsbehov

I desember ble Nesodden sitt budsjett for 2017 vedtatt med bl.a. store kutt i kommunalt vedlikehold.
Samtidig med at budsjettet for Nesodden ble vedtatt i desember behandlet kontrollutvalget en rapport om vedlikehold av kommunale bygg. Vi snakker om skoler, barnehager, sykehjem, idrettsanlegg osv. 
Rapporten sier i klartekst at vedlikeholdet er så dårlig at det påfører kommunen store tap.
Vedlikeholdsetterslepet anslåes til 150 millioner kroner. I 2015 (før siste budsjettkutt) lå kommunens vedlikeholdsutgifter på kr 118 per kvadratmeter. Anbefalt nivå kr 200 per kvadratmeter.

Kommunestyrets behandling av rapporten ble tragisk. Kontrollutvalgets leder understreket alvoret ved vedlikeholdsforsømmelser og kostnadene dette påfører kommunen.

Rødt foreslo: «Kommunestyret tar rapporten til følge. Rådmannen bes om budsjettforslag som gir rom for vedlikehold på det nivået rapporten anbefaler.»
Det fikk 7 stemmer (R, SV, Krf) og falt

Wickholm(AP) foreslo:»Innstillingens punkt e) vedtas ikke.» (e: For å unngå verdiforringelse av kommunens bygningsmasse, er det nødvendig å høyne årlig vedlikeholdsbudsjett)
Det ble vedtatt med stemmene til AP,H, og Frp.
Ikke bare vil flertallet la være å gjøre noe i år med et akutt problem. De vil ha seg frabedt føringer for budsjett 2018 også.

Nå venter vi bare på at de samme partiene foreslår å selge kommunale bygg fordi kommunen ikke klarer å ta vare på dem.

Når kommunale bygg du bruker forfaller – send en tanke – eller en malerkost – til representantene for de tre partiene.

Geir Christensen
Rødt

Solum, Nesoddfergene og batteridrift.

Norges første batteriferge stod ferdig høsten 2014. Den tar 350 passasjerer og 120 biler på den ca 20 minutter lange turen over Sognefjorden

Nesodden kommunestyret vedtok i november 2014 henvendte seg til Akershus for å få utredet el. drift av Nesoddfergene.

Nesodden-Aker brygge er Norges største persontrafikksamband og teknologi for drift av våre ordinære ferger er ferdig utprøvet. Vi trenger bare en undersøkelse av tilgangen på strøm, beregninger på hva det koster å bytte ut diesel og gassmotorer med batteripakker og et miljøregnskap. I tillegg en vurdering av hvordan vi kan unngå at EØSbestemmelsene hindrer oss i å gjøre et slikt miljøtiltak. Alt utredninger som kan gjøres på noen uker, så kunne bestilling sendes. Ingen ting har foreløpig skjedd. Her kritiserer jeg Solum med fler for sendrektighet, og jeg kan ikke se at Solum skriver noe som gjør denne kritikken uberettiget.

Solum velger i steden å snakke om noe annet. Hurum og Buskerud har tatt et initiativ for å få til et hurtigbåt-tilbud fra Hurum via Fagerstrand til Oslo bygget på batteriteknologi. Ett flott initiativ som flere i fylkestinget fulgt opp og som også ser for seg hurtigbåter flere steder med el. teknologi.

Hurtigbåter med batteridrift finnes, så langt jeg vet, ikke og må «oppfinnes». Aktuelle ruter finnes ikke og må utredes trafikkgrunnlag for. Rutene vil ha svært mye mindre trafikk en Nesoddsambandet i overskuelig framtid.

Det er fint med forslag til noe forsknings- og utredningsmidler til dette, slik som Solum faktisk viser til at han har arbeidet for. Det bortforklarer ikke manglende initiativ for det absolutt mest betydelige enkeltvedtaket for å redusere klimagassutslipp på Nesodden: el. ferger på ruten Nesoddtangen – Aker Brygge.

Geir Christensen

Batteriferger - et fylkesting uten interesse

Norges første batteriferge stod ferdig høsten 2014. Den tar 350 passasjerer og 120 biler på den ca 20 minutter lange turen over Sognefjorden.

 

En av de store miljøsynderne (bare slått av bilen) på Nesodden er fergene våre. Utslippene av klimagass er store både fra diesel og gass. Stor var entusiasmen da batteriferger så dagens lys. Ett fellesforslag fra Rødt og Høyre ble i november 2014 ble enstemmig vedtatt. Krav om rask utredning (våren 2015) ble sendt til fylkestinget. Så skjedde - ingenting. 

13 februar – mer enn 2 år senere - svarer fylkesordfører Solli(H) på direkte spørsmål i fylkestinget: «Som fylkesordfører er det mitt ansvar å sette opp dagsorden for fylkestingets møter. Det er ingen automatikk i at et annet folkevalgt organ eller en annen type organisasjon kan kreve at fylkestinget behandler en sak slik de selv har definert den. Derfor fant jeg det ikke riktig å be administrasjonen på bakgrunn av denne henvendelsen forberede en sak til fylkestinget på de premissene Nesoddens ordfører ba om. Henvendelsen ble dermed ikke videresendt administrasjonen fra min side.»

Det er en pen måte å si at hun kastet forespørselen ble i søppelbøtta uten å forelegge saken for noen.

Nesodden er svært godt representert. I Fylkestinget sitter Johannes Dalen Giske (AP) og Øyvind Solum(MDG) samt at  Erik Adland(H) er varamedlem. Alle med på Nesodden sin forespørsel. Ingen av dem har krevd saken til behandling. Heller ikke ordfører Sandberg har fulgt opp saken.

Hvordan er det med miljøengasjementet i Fylkestinget? Og på Nesodden?

Etter 2 tapte år tar Oslo initiativ. Dette kan ikke Fylkesordfører motsette seg så hun beskriver det slik i sitt svar:

«Akershus fylkeskommune har sammen med Oslo kommune bedt Ruter om å gå i dialog med operatøren for Nesoddfergene for å avklare mulighetene for overgang til nullutslippsteknologi. Økonomiske konsekvenser, og handlingsrom innenfor regelverket for offentlige anskaffelser skal belyses i en egen rapport til eierne innen 15.april 2017.»

Nå skjer det altså noe. Men, formuleringene tyder ikke på hastverk. Det står ingenting om tidsplan i vedtaket. Og «handlingsrom innenfor regelverk for offentlige anskaffelser» er et tøyelig spørsmål. EØS-reglene vi har fått er en juridisk jungel som forsinker offentlige tiltak, presser fram privatisering og sysselsetter mange advokater. Regelverket kan brukes til å unngå å gjøre noe, hvis det er ønskelig. Vi risikerer altså at vi skal fortsette med store miljøutslipp i det som gjenstår av kontrakttiden på inntil 25 år.

Nesodden har fattet vedtak om at utslippene av klimagasser skal reduseres med 40% innen 2020. Batteriferger er det største enkelttiltaket vi kan gjennomføre og burde være uten vesentlige samfunnskonflikter. For Rødt er dette viktig.

Siden ingen i Fylkestinget viser synlig interesse går utfordringen til miljøorganisasjonene. Hvem kan drive denne saken slik at den ikke blir mer forsinket av politisk motvilje og giddalaushet?

Geir Christensen
Rødt

Refleksjoner etter samefolkets dag på Nesodden

Nesodden hadde nok en vakker feiring av samenes nasjonaldag med stor deltagelse i Tangenten 6. februar.

Talen til sjaman Eirik Myrhaug vekket minner. Han vektla den store betydningen Alta-kampen hadde for at samene har blitt anerkjent. Han mintes de 5 ungdommene som sultestreiket utenfor Stortinget i 1981. Tre av dem har gått bort  for tidlig. Kampen har kostet dyrt, sa han. Men anerkjennelsen av at Norge er en nasjon grunnlagt på områdene til to folk – det norske og det samiske –  har kommet. Nå står det i grunnloven: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Sametinget har blitt opprettet.

Det var Arbeiderpartiet v/statsminister Odvar Nordli som sendte 500 norske politifolk til Alta for å tvinge gjennom utbygging.  AP med støttespillere vant, med massivt politioppbud, kampen om utbygging av elva. Men sultetreiken som fulgte og de 14 kvinnene som møte på statminister Brundtland sitt kontor, tvang fram anerkjennelsen som nå har kommet. se https://www.nrk.no/sapmi/30-ar-siden-okkupasjonen-1.7494956
I en sånn stund er det jeg minnes min siste arrestasjon. Den var i 1980 i Stilla ved Altaelven. At politisk engasjement, også «sivil ulydighet», har langsiktige virkninger føles godt.

Det er vondt å forstå hvor sterk norsk rasisme har vært i Sápmi for oss som bor langt unna. Men gravstøtten til min sønns oldefar på Stand ved Langfjordvatnet i Pasvik kan vise et bilde. Der står det navn, født og død som vanlig. Etterfulgt av « af Norske forældre». Så viktig var «norskheten» at han tok den med seg i graven. Etnisiteten til de tre andre oldeforeldrene fra området kjenner jeg ikke, men området er historisk stort sett befolket med samer og kvener, litt oppspedd med søringer som ble lokket nordover for å sikre «norske» grenser. Det triste er at samisk språk og kultur så godt som er utryddet i området. Det er ikke bare et tap for samene, det gjør hele Norge fattigere.

Fremdeles er det store konflikter knyttet til rettighetene til land og vann. Samisk språk og kultur lever. Men fornorskingspresset er sterkt. Det er opp til oss om det skal overleve.

Geir Christensen

AMTA GÅR MOT FOLKEMENINGEN

Gjesteblogger: Eivind Reiersen

I en usedvanlig krass lederartikkel 6.2. slår Amta til mot alle de Follokommunene som visstnok ikke har forstått sitt eget beste når det gjelder kommunesammenslåing. «Det er jo det reneste tøv at Follo skal bestå av en stor og sterk kommune, og flere små,» skriver Amta. Men de fem kommunene som ikke ville underlegge seg Ski og Oppegård eller Oslo for den saks skyld, er verken små eller har ikke forstått sitt eget beste.

For Nesoddens vedkommende har det vært grundige samtaler med andre Follokommuner og med Oslo, det har vært innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger, og hele tre omfattende rapporter har blitt presentert før kommunestyret – i tråd med en helt klar folkemening – vedtok at Nesodden ønsker å fortsette som egen kommune.

Amta presterer også å skrive: «…noen (kommuner) vil fortsette alene, slik Nesodden er helt klar på, i strid med anbefalingene fra fylkesmannen». For det første er disse «noen» kommunene det store flertallet av dagens kommuner. For det andre vises det til fylkesmannens anbefaling, som er et bestillingsverk fra Sanner. Og her anbefaler fylkesmannen tilmed at Nesodden bør slå seg sammen med Oslo! Hvordan det skal kunne skape en «sterkere» Follokommune er for meg ganske ubegripelig.

Sammenslåingsprosessen har vært en dårlig prosess fra ende til annen. Men den har i alle fall gitt meget klare svar fra innbyggerne de fleste steder. Og når det gjelder Follokommunene var det faktisk bare i Ski det var et knapt flertall for sammenslåing. Hvorfor Amta nå raser mot folkeviljen og de klare vedtakene som er fattet i fem av Follokommunene, bør Amta forklare litt tydeligere. Det er ikke nok å skylde på at Ap har vinglet i disse spørsmålene.

Kloakkanlegget på Nesoddtunet

Spørsmål til kommunestyremøtet 1/2 fra Rødt:

Det er nå gjennom AMTA blitt offentlig kjent at det i den gamle delen av Nesoddtunet er store problemer med kloakkanlegget og at bl.a. urinlukt er til plage for beboere.  Så langt vi vet er det ikke avsatt midler til rehabilitering i 2017. For 2018 ble midler  til rehabilitering fjernet slik at det bare gjenstår 3 millioner.   Det er ukjent for oss om det er tilstrekkelig til fornying av VVS-anlegget.

Vi synes ikke beboere bør være utsatt for slike boforhold over lang tid og vil derfor be ordfører redegjøre for:

- omfanget av problemet

- kostnader for å utbedre

- tidshorisont for utbedringer

Geir Christensen

Når Høyre og FrP tvinger fram skatt på bolig.

Fra 2014 til 2015 økte eiendomsskatten med 16% til 11 milliarder i Norge.  Nå har 365 av landets kommuner eiendomsskatt - 280 på bolig. I praksis alle "fattige" kommuner. Det er antakelig bare et tidsspørsmål før boligskatt kommer på Nesodden. 

Årsaken er enkel: Eiendomsskatt er den eneste skatten kommunene har rett til å skrive ut. Alle andre skatteinntekter reguleres av staten over statsbudsjettet. Når kommunene tilføres økende antall oppgaver uten tilsvarende inntekter fra staten, kommer kommunene i skvisen. Skjære tjenestetilbudet ned dramatisk eller innføre eiendomsskatt.  De siste årene, når omfanget av eiendomsskatt har eksplodert, er det Siv og Erna som har lagt vilkårene gjennom statsbudsjettet. Det er regjeringens politikk som tvinger fram eiendomsskatt.

Det blir dermed patetisk når disse to partiene lokalt sier de er mot eiendomsskatt. De må enten aktivt protestere mot sin egen regjering, eller ta ansvaret for denne regjeringens politikk. Spesielt lite troverdig blir det når samme to partier stemmer mot alle forslag om å stille krav til regjeringen om å dekke kommunens reelle kostnader  for de nye oppgavene kommunene påleggs.

Når forslaget om eiendomsskatt på boliger sannsynligvis kommer opp i vår er det viktig å merke seg at det er en direkte følge av regjeringens skatte og inntektspolitikk. Det erstatter de milliardene i skattelette som regjeringen har gitt til Norges rikeste.

Rødt nytt år

Bloggen avsluttes med rekord. 2765 besøk i desember for en blog med stoff fra Nesodden er ikke så verst.  Med håp om like stor aktivitet i 2017:

RØDT NYTT ÅR!

Året det var så bratt - oppoverbakke

Her følger noen refleksjoner etter et noe spesielt år.

Rødt på Nesodden har klart å utfordre den politiske makten. Vi påvirker politkken og har en strategi som har gjort oss til det viktigste opposisjonspartiet på Nesodden. Hva vi gjør har betydning. Det medfører også et stort ansvar som jeg føler tungt på skuldrene. Jeg vil takke for de mange som har trådd til i året som gikk. Rødt har også hatt betydelig medlemsvekst. Bare et enda større og sterkere kollektiv kan få framgangen til å fortsette. Litt oppsumering sett fra min side:

Personangrep

Jeg har nok ergret makthavere mye av mitt liv. Men maken til reaksjon som jeg fikk i høst har jeg aldri opplevd.

Toppen var ordfører som fra talerstolen helt på alvor påstod: «representant Geir Christensen er det eneste kommunens administrasjon har fått tilbakemeldinger om at skaper frykt blant de ansatte.»

Gruppelederen til Arbeiderpartiet, Truls Wickholm, fulgte opp med leserbrev i AMTA med bl.a. følgende:

• ikke viser god folkeskikk

• ikke er etterrettelig

• har tatt opp spørsmål i åpent møte som må være lukket for offentligheten

• insinuert

• kommer med uriktig anklage

• har hengt ut personer

• har tatt mannen og ikke ballen

• har skrevet noe uriktig om anmeldelsen av rådmannen

• ikke har gjort rene taklinger

• har fått korreks av kommunestyret

Begge fikk lojal støtte fra de andre 2 partiene i vår lokale maktallianse: Høyre og MDG.

Jeg skal skrive en egen oppsummering av dette nokså spesielle angrepet, men her drodle litt over hva som får erfarne politikere til å gå slik fra konseptene.

Det var mange strider i året som gikk.

• Året startet med at Fylkesmannen fant alle kommunens vedtak om bygging av den berømmelige Skoklefaldstien ulovlig. Så nå sitter kommunens flertall og administrasjon igjen med et alvorlig prestisjenederlag og en ulovlig bygget sti de ikke vet hvordan de skal komme ut av. Alle organisasjonene som engasjerte seg, med Historielaget i spissen må ta æren for fylkesmannens svar, men Rødt var med på laget.
• I vinter omgjorde Fylkesmannen for andre gang utbyggingsvedtaket på Bergerås. Viktige miljøvernhensyn var tilsidesatt. Hovedjobben ble gjort av naboer og miljøorganisasjoner, men Rødt var en tydelig støttespiller i kommunestyret.
• I vår gjorde kommunestyret noen tvilsomme hopp for å redde OPS-prosjektet på Fjellstrand. Der vil flertallet betale en privat utbygger fete penger for omsorgsboliger som kommunen kan bygge mye billigere selv. Rødt anket saken inn for Kofa. (Kontrollutvalget for offentlige anskaffelser) Resultatet foreligger ikke enda, men at makta føler seg truet er tydelig.
• I høst kom saken om arbeidsforholdene i kommunen og dårlige ledelsesmetoder opp. Her følte makta seg sterkt truet i forhold til maktutøvelsen sin. De har jobbet med all sin styrke for å glatte over og pusse fasaden. Men det er alt for mange som har opplevelser eller kjenner mennesker som har opplevelser til at tilliten kan gjenopprettes.
• Årets budsjettbehandling ble ikke akkurat noen parademarsj for maktpartiene. Deres nedskjæringspolitikk har møtt overraskende sterk motstand. Også her var det fagforeninger, brukerutvalg og organisasjoner som har vist muskler. 400 i demonstrasjonstog på Nesodden er mye. Men Rødt bidrog med alternativt budsjett og mye artikler som kledde av nedskjæringspolitikken.

Ikke bare er vi en plagsom opposisjon i kommunestyret. Vi har også bidratt som katalysator for folkelige bevegelser som har blitt sterkere og forlangt å få være med å bestemme. Summen av dette har stukket alvorlige kjepper i hjulene for makta sine planer. Mye av maktpartienes avtaler i lukkede rom har blitt kullkastet og mye av arbeidet for å lukke debattene og holde offentligheten utenfor er mislykket. Det genererer sinne.

I høst gikk det ut over meg, antakelig fordi jeg er den mest synlige blinken. Men svært mange har lagt ned et stort arbeid for at natur og mennesker skal få innflytelse. Rødt vokser mye om dagen og engasjementet likeså. Det er en helt nødvendig forutsetning med et sterkt kollektiv for å kunne være Nesoddens absolutt sterkeste opposisjonparti, og å kunne få resultater uten at maktpartiene en gang vil snakke med oss. Jeg skal ikke prøve å ramse opp alle som har deltatt i organisering, debatt og politikkutvikling. Bare nevne et eksempel: Rønnaug. Hun er en av de mange utad «usynlige» bærerne av Rødt på Nesodden. De fleste glemt. Fortsatt framgang forutsetter flere aktive hjerner og utvikling

av et sterkere kollektiv. Det er hovedutfordringen i 2017.

Så kan ikke noe parti endre Nesodden. Det krever sterke folkebevegelser som tar makt. Slik fagbevegelsen omformet Norge i forrige århundre. Respekten for folkebevegelsene er grunnleggende. Rødt kan bare være et hjelpemiddel. Med det som utgangspunkt er jeg overrasket over hva det er mulig å få til. Skal vi planlegge 2017 med følgende motto:

Vi ergrer de store men mange små vil det more

Rødt nytt år

PS: På tide å se 

 

 ?  http://rødt.no/innmelding/

Hvor er nestekjærligheten i kommunestyret?

Tilbudet ved Nesoddtangen går reduseres betydelig

I disse juletider hvor tanken på å vise nestekjærlighet og vise omsorg for de som har minst kan vi spørre oss selv. Hvordan verden ønsker vi å leve i?  Hva ville ham vi feirer fødselsdagen til sagt om den utviklingen vi har fått her på halvøya vår?Hvor de som har minst fått mindre?

Etter omfattende reaksjoner og demonstrasjoner ble nedskjæringene i budsjett redusert fra ca 29 millioner til ca 20 millioner.

De berørte grupper med sterke fagforeninger og støttegrupper, fikk mindre nedskjæringer (barnehagene, skolen, Frivilligsentralen og Nesoddtangen gård m.m.)

De som hadde  lite synlige fagforeninger eller ikke klarte å få istand en bred folkelig mobilisering beholdt eller fikk økt kutt i budsjettene (Flyktninger, psykisk helse, sykehjemmet, omsorgstjenestene, teknisk drift osv.)

Hovedvirkningen av nedskjæringene er at tilbud du trenger når du er i krise, blir dårligere eller borte.

En million mindre til psykisk helse betyr ikke at flere vil falle utenfor. Det betyr at veien tilbake etter en livskrise, blir vanskeligere .Når det blir flere eldre og færre pleiere  samt at bevilgningene til sykehjemmet kuttes ned  betyr det jo enda dårligere tilbud. Flere avslag på sykehjemsplass og stoppeklokkehjemmetjenester. Reduserte  tilbud til mennesker med funksjonsnedsettelse betyr blant annet økende sosial isolasjon. Mindreårige flyktninger vi har påtatt oss ansvaret for, risikerer dårligere oppfølging.

Felleskapets verdier ivaretas ikke..

Nedskjæringer i vedlikeholdet betyr kommunale bygg som forfaller. For folk i kommunen betyr det forfallene skoler, og sykehjem m.m. Som igjen medfører press mot salg og reduksjon i kommunal eiendom . De Høyre-politikerne som står bak dette, vil i neste omgang bruke sin egen nedskjæringspolitikk som argument for privatisering. Kortsiktig tenking eller planlagt handling?

Så vi har sett at det nytter å protestere og sifra når grådighetskulturen blir for umenneskelig og at vi er alle delaktige i å skape det samfunnet vi ønsker.

Jesus sa at det du gjør mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.

Så selvom det ikke er vår gamlemor som ligger på tunet i kloakk/ammoniakk stank eller vår psykisk syke bror som mister tilbudet, eller vår datter i drift som ikke blir fanget opp av ambulerende rusteam...så la oss bry oss..

GOD JUL

Christine Tetlie

Rødt Nesodden

Kommunebudsjettet gir økende forskjeller Politikken kan snus til solidaritet

Sykehjemmet er blant taperne i Nesoddbudsjettet

Etter mye ståk er Nesoddbudsjettet vedtatt. Vedtakene er som et ekko av regjeringen Solbergs nasjonale politikk, bare her med en litt annen allianse bak seg: H, AP, MDG og V.

Det er nedskjæringer over hele linja. Protestene og demonstrasjonene første til at nedskjæringene ble redusert fra ca 29 millioner til ca 20 millioner og profilen er vesentlig endret. Det er en klar sammenheng mellom styrken på protestene og endringene i budsjettet. Barnehagene, skolen, Frivilligsentralen og Nesoddtangen gård m.m. Har fått mindre nedskjæringer

Flyktninger, psykisk helse, sykehjemmet, omsorgstjenestene, teknisk drift m.m. Har beholdt eller fått større nedskjæringer.

Kommunen er ikke der når du trenger den.

Tilbud du trenger når du er i krise, blir dårligere eller borte. En million mindre til psykisk helse

Det ikke settes av penger til det økende antall eldre, og bevilgningene til sykehjemmet kuttes. Mindre til flyktningeoppfølging. Kort sagt: Flere som faller utenfor.

Farlig fremtidig gjeld?

Vi skal spare for å slippe å låne så mye til framtidige investeringer og for å ha reserver hvis rentene stiger. Dette er begrunnelsen for å sette 26 millioner i banken framfor å bruke dem på høyst påkrevde kommunale oppgaver. Høy gjeld er selvfølgelig alltid ubehagelig. Men skal vi av den grunn la være å yte gode tjenester? Skal vi la bygg stå uten tilstrekkelig vedlikehold og overlate en galopperende vedlikeholdsregning til framtid?

Og tenk gjennom argumentasjonen: Vi skjærer ned på tjenstetilbudet nå, slik at en framtidig mulig renteøkning ikke medfører at vi må skjære ned på tjenestetilbudet. Vi gjør det med en gang så vi slipper å gjøre det i framtiden?

Kapitalens representanter

Erna (og Jonas) ler sammen med finanskapitalen. Framtidige statlige oppgaver kan smertefritt skyves over på Nesodden uten særlig penger. For der har politikerne gått foran og skåret ned allerede. Der blir det ikke spetakkel når neste statsbudsjett kommer med enda trangere kår for kommunal velferd. Mer penger kan i steden brukes på næringslivssubsidier. Bankene og pengefolket har vunnet over velferd enda en gang.

Alternativet

Det trenger ikke være slik. Rødts varaordfører i Bodø skriver slik: «Nå er budsjettbehandlinga ferdig, og FOR et budsjett! Vi øker grunnbemanninga i skole, barnehager og institusjoner, styrker krisesenteret, fortsetter en offensiv satsing på sosial boligbygging.....» De viktige forskjellene på Bodø og Nesodden er politisk. Rødt arbeider for et nytt flertall i Nesoddpolitikken.

Geir Christensen

Rødt

Hindrer EØS at ny miljøvennlig teknologi kan taes i bruk i inntil 25 år?

Åpent brev til Erik Adland:

Erik Adland sier til AMTA 14. desember: «Jeg har tatt opp kommunestyrevedtaket om batteridrift i samtaler med RUTER. De viser til inngått anbud hvor batteridrift ikke var forutsetningen, men at det ved nye anbud vil søkes innarbeidet,....»

Anbudet på Nesoddsambandet er på inntil 25 år og ble inngått før batteridrift var oppfunnet. Anbudsreglene våre er EU-bestemmelser som er pålagt oss gjennom EØS-avtalen.

Spørsmål:

Kan virkelig EØSregler hindre at miljøvennlig teknologi blir tatt i bruk i inntil 25 år?

I tilfelle Adland vil stå fast på dette – vil han øyeblikkelig ta opp med Høyre et krav om utmelding av EØS?

Geir Christensen

Rødt

PS – hva mener MDG om EØS?

Til de som velger å ikke se bort

På Nesodden har diskusjonen om budsjettet for 2017 gått høyt. Det politiske flertallet med Ap, Høyre og Mdg som har bestemt seg for hva som betyr mest for dem. Kuttkameratene har bestemt at det viktigste i dette budsjettet er å ende på et stort overskudd, slik at kommunen har reserver til å møte det ordfører Sandberg meget vagt beskriver som ”fremtidige utfordringer.”

Det høres umiddelbart ganske fornuftig ut, men det er hake ved det hele – og den er stor. For å få dette store overskuddet sitt, har AP, Høyre og MDG bestemt seg for å gå til krig mot alle de svake og sårbare gruppene de kunne finne. Det er barnehagebarn, skoleelever, de eldre og alle med psykiske utfordringer som skal betale prisen. Ja, de har sannelig funnet seg verdige motstandere!

At svake grupper blir taperne bør ikke forundre noen. Dette er bare en videreføring av AP og Høyres nye styringsprinsipper, hvor mennesker defineres som brukere, og behovet for hjelp defineres av økonomiske rammer og krav om overskudd.

Er det slik vi vil ha det? Og er det noen som virkelig tror at det å kutte støtte til svake grupper nå vil medføre lavere kostnader for Nesodden Kommune i fremtiden?

”Men vi må jo kutte”, tenker kanskje noen. Nei, vi må ikke det. Selv uten alle kuttene som rammer svake grupper kunne Nesodden budsjettere med et større overskudd i 2017 enn det vi får i inneværende år. Vi kan altså skjerme dem som trenger det mest – samtidig som overskuddet blir større – men vi har et politisk flertall som velger å ikke gjøre det!

Denne tankegangen vil aldri få min støtte, og jeg håper det er mange med meg som velger å ikke se bort eller sitte stille når den politiske eliten bestemmer seg for å valse over de som trenger en utstrakt hånd - og ikke et slag i ansiktet.

Geir Brandstadmoen

Nesoddtangen gård til salgs for høystbydende?

Gjesteblogger: Synne Røbekk

Brukerrådsrepresentant ved Nesoddtangen gård

Jeg overtok som brukerrepresentant på Nesoddtangen gård i september, og begynte med en kartlegging av situasjonen på gården. Det viste seg at gården hadde mistet sin daglige koordinator for en stund tilbake og at de ansatte ved gården gikk på nærmest vikariatstillinger. Kort varsel om når de hadde vakter på gården og generell usikkerhet om når de neste gang skulle på jobb kombinert med at stillingen til fagleder var kraftig redusert, gjorde at det var vanskelig å gjennomføre planlagte aktiviteter.

Til tross for at den manglende forutsigbarheten virket utfordrende, greide allikavel en aktiv brukergruppe å holde både keramikk og yogakurs i gang.

Endelig skulle vyene realiseres...

Jeg kom inn i en omleggingsfase, både med henhold til forandringer i personalsituasjonen ved gården, administreringen og selve kommunens bruk av lokalene. Kommunen hadde leid ut gården til private aktører på bekostning av psykisk helses utvikling og til belastning for ansatte som måtte bruke tid og krefter på å rydde før og etter utleie og erstatte ødelagte og stjålne ting. 

Nå hersket det derimot en optimistisk stemning på gården. Det var blitt ansatt en ny leder i psykisk helse og et samarbeid med Nesodden kommunes kulturavdeling var opprettet. Dette samarbeidet la seg fint på linje med brukernes ønske for gården. Å skape et tett samarbeid med kulturavdelingen som kunne føre til at stedet ville brukes både på dag, kveldstid og helg. Et sted til glede for alle nesoddens innbyggere.  Endelig skulle vyene for stedet realiseres!

Vet nesoddingene dette? At de hadde fått ett fantastisk kulturhus med flotte, gratis lokaler de kunne bruke til intimkonserter, kunstutstillinger, teater osv på nydelige Nesoddtangen gård.

Psykisk helse ekskluderer ikke

I debatten som foregår rundt Nesoddtangen gårds fremtid beskrives en situasjon der psykisk helse eksluderer andre grupper og besøkende. Dette er en fiktiv situasjon, og sannheten en helt annen. Nesoddtangen gård var åpnet for alle, men Ellen Knutsen vår kultursjef rakk bare å invitere til et par arrangement før nedleggingsbomben smalt, og andre interesser meldte seg. Det er sterke føringer på å omgjøre dette området til et kommersielt foretak med en privat aktør.

Til salgs for høystbydende

I klausul for salg av Nesoddtangen gård står det spesifikt at stedet skal være et friluftsområde. Selve gården ble pusset opp av midler gitt psykisk helse for innkjøp av eget hus, nærmere bestemt 3 millioner.

Bygninger er satt opp og restaurert av brukere ved gården. Det oppleves ikke riktig å skulle fortrenges av en privat aktør når Nesoddtangen gård faktisk er et sted gitt til psykisk helse mot at midlene de hadde ble brukt til oppussing av gården og at salg av eiendommen følger med en klausul med krav om at stedet skal være friluftsområde. Dette er ment som sikkerhet for områdets tilgjengelighet for Nesoddens befolkning.

Psykisk helse er ingen trussel tvert imot. Vi hadde et fantastisk samarbeidsprosjekt på gang, der behovet hos psykisk syke både for skjerming og aktivitet var i balanse med ønsket om å åpne og utvikle stedet. Nå er stedet til salgs for høystbydende.

Nedlegges det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet blant ungdom?

Kriminalitetsforebygging handler om å sikre gode og stimulerende oppvekstsvilkår for barn og unge,

og sørge for tidlig hjelp og støtte. Dette innebærer blant annet å analysere hvor og hvordan

problematisk adferd og kriminalitet oppstår for å fange opp negative trender i ungdomsmiljøene på

et tidlig tidspunkt. På den måten blir det mulig å sette inn konkrete tiltak rettet mot årsakene til

problemet og samordne innsats og ressurser i politiet og kommunen.

Det kriminalitetsforebyggende arbeidet i Nesodden kommune er organisert etter SLT - modellen, der kommunen og politiet samarbeider for å:

• Redusere antall førstegangskriminelle under 18 år.

• Redusere antall innbrakte mindreårige p.g.a. rus.

• Redusere voldsepisoder blant ungdom.

• Redusere saker til barnevernet med forebygging.

• Veilede foresatte

se: https://www.nesodden.kommune.no/barn – og – unge/barn – unge – og - familie/kriminalitetsforebygging/

Bl.a. dette står det i planen for et godt oppvektsmiljø i som kommunestyret vedtok 7/12.

14/12 skal kommunestyret ta stilling til budsjettforslaget fra H, AP og MDG om å spare inn stillingen som SLT-koordinator.

Arbeidet består bl.a. av å samordne arbeidet til politi, foreldre, skole, barnevern osv slik at det blir effektive nettverk rundt utsatt ungdom.

Kompetansesenteret for kriminaltetsforebygging (statlig organ) uttaler:

«Kvaliteten på det lokale arbeidet henger i stor grad sammen med koordinatorfunksjonen.» Kommunen kan ikke påregne statlige midler uten denne funksjonen.

Her vil altså AP, H og MDG «spare» ved å ta bærebjelken ut av rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid for ungdom.

Vi utfordrer flertallet til å snu i denne saken. Å slippe taket her vil ha dramatiske sosiale følger for ungdommer. Vi håper forslaget skyldes manglende kunnskap om arbeidet.

Rødt

Geir Christensen

ps: Et av mange eksempler på de umenneskelige sidene ved flertalls budssjettforslag.

MDG som støtdemper for AP og H sine hjerteløse nedskjæringer

Framtiden for Nesoddtangen gård er MDG med på å gjøre usikker

At AP og Høyre på Nesodden har gått inn for for nedskjæringer av velferdstilbud på Nesodden er ingen stor overraskelse. Men at MDG så til de grader har følt seg bundet til masta pga Samarbeidsavtalen forundrer.

Riktignok er selvforståelsen annerledes. Solum gav i Formannskapet uttrykk for at han opplevde stor forhandlingsvilje fra Ap og H, og at MDG hadde fått gjennomslag på mange saker. Han reflekterte ikke over at gjennomslaget stort sett handlet om å fjerne de kuttene som hadde skapt mest leven. For alle andre er det åpenbart at det er andre krefter som har tvunget fram en retrett.

Selv ikke på miljøsiden kom noe vesentlig nytt:

- Miljøvernrådgiver har rådmannen foreslått kuttet for 3. gang, og flertallet vil ha stillingen inn for tredje gang.

- Utskifting av én oljefyr som uansett blir forbudt fra 2020.

- 100 000 til utredning av vern av Nesoddmarka som allerede er vedtatt.

For å få til dette har MDG gått inn for å:

• Kutte vesentlig i samarbeidsprosjektet for å ta vare på barn i faresonen (SLT-koordinator)
• Kutte dramatisk på sykehjemmet og utsette helt nødvendig rehabilitering av gammel fløy og kjøkken
• Dårligere bemanning på SFO
• Store kutt i psykisk helse (Nesoddtangen gård og ambulerende rusteam)
• Kutte 3 millioner i flyktningbudsjettet

Bare for å nevne litt på den lange nedskjæringslisten. (se eget innlegg)

Christine Tetlie

MDG fungerer dermed som en støtdemper for maktpartiene. De sikrer «bred støtte» til nedskjæringer, og reduserer gjennomslagskraften til bevegelsene som sloss for å bevare velferdsordningene. Selv om AP og H har en stemmes flertall i kommunestyret ville det løpet de nå kjører vært svært vanskelig hvis de stod alene.

MDG er ikke det første partiet som har fått så mye dugg på brillene når de blir tatt inn i varmen hos de mektige at de mister identiteten sin. Mange av MDGs velgere rammes av nedskjæringene. Finner MDG veien ut før det er for sent?

Rødt

Christine Tetlie

Geir Christensen

Velferdskrise

En oppblåst gjeldstrussel

I formannskapet snakket Adland (H) med alvorlig røst om gjeldstrusselen mot kommunen og nødvendigheten av å spare penger.

Det finnes gode grunner for å være urolig for kommunens økonomi, på tross av at Agenda Kaupang sin utredning til kommunestyret sier:«Den finansielle analysen konkluderer med at Nesodden kommune har greie finanser, på tross av lave frie inntekter...»

Det rare er at de virkelige grunnene til bekymring ikke nevnes og bare dårlige argumenter brukes. 

Påstandene er:

1: «1% renteøking gir kommunebudsjettet en øking på 13 millioner i økte rentekostnader for kommunen.»

Nå er store renteøkinger lite sannsynlig, men selv om vi får en overraskende renteøking er regnestykket feil:

All gjeld innen vann- og kloakk betales av abonnentene.

De mange millionene i Startlån fra Husbanken må også den enkelte lånetaker dekke.

Gjelda kommunebudsjettet må betale renter og avdrag på er mye mindre. Kostnaden for kommunen med 1% låneøking er rundt 7 millioner i året.

En svært tynn begrunnelse for at vårt budsjett må ha et overskudd på 28 millioner i 2017

2: «Vi skal investere 390 millioner de neste 4 årene og må spare for å klare dette».

Mesteparten av lånene vi må ta er for å finansiere msorgsboliger som kommunen skal bygge og leie ut.

Det skal i all hovedsak betales av husleia.

Riktignok klarer kommunen å bygge så dyrt (OPS-prosjekt - Offentlig-privat samarbeid som betyr subsidiering av private utbyggere) at kommunen de første årene må bidra litt til renter og avdrag – beregnet til 2,2 millioner årlig.

Ut over investeringer i boliger og innen vann- og kloakk har flertallsforslaget ikke større investeringer enn det som vi nedbetaler i avdrag.

Som argument for å måtte spare 28 millioner årlig er planlagte låneopptak i beste fall misforstått.

Argumentene for «sparekampanjen» som nå drives med resultat at det kuttes alvorlig i kommunens tilbud holder ikke mål.

Den virkelige trusselen

mot kommunens evne til å levere gode velferdstjenester er mulig fallende skatteinntekter.

To ting truer skatteinntektene:

• Økende arbeidsløshet som nå ser ut til å komme i Norge også.
• Kampanjen for skattelette for næringslivet og rikfolk. I regjering har H/Frp kastet store penger etter rikfolk som kunne gått til velferd.

På Nesodden handler det om tiltak som nedskjæringsalliansen har strøket av budsjettet:

• Skoleutbygging på Myklerud og Nesoddtangen
• Nytt sykehjem

På driftsbudsjettet bl.a. eldreomsorg og et forebyggende arbeid blant ungdom m.m. (Se egen artikkel om nedskjæringene)

Jo mer du kutter i kommunal virksomhet jo lettere er det å redusere statlige overføringer. Her tar Nesodden ledelsen i å støtte regjeringen Solberg med nedbygging.

Adland og nedskjæringsalliansen (H, AP og MDG) viser tydelig at privat luksus er viktigere enn gode fellesskapsløsninger. Du kan akseptere det, eller velge dem bort.

Rødt

Geir Christensen