1. MAI

De nominerte til Ildsjelprisen 2017

Ildsjelprisen 2017 deles ut på 1. maiarrangementet på Tangenten ca kl 17:10. Vi takker for mange mottatte forslag. Følgende 5 er nominert i år (i alfabetisk rekkefølge):

Fra kjøkkenet på To

BJØRG BJORE OG GUNHILD SKATTEBOE nomineres for innsatsen for To gårds venner.  Bjørg har lenge vært leder for to gårds venner. Hun er to gårds venner, som forslagstiller sier, og fått tusenvis av nesoddinger ut på tur. Hun er på gården kåret til "årets vaffelkjerring" og fått Kiwanis pris. Gunhild er aktiv med å holde Fundingrudhuset og To gård åpent for alle og  formidle Nesodden historie. Medlem av To gårds venner og i en årrekke nestleder i historielaget. Også en som hjelper og støtter folk uten å gjøre vesen av seg, absolutt et typisk "ja-menneske".

 








SISSEL RITTER ERIKSEN OG FRIVILLIGSENTRALEN er nominert for sin innsats der kommunen og offentlig velferd ikke strekker til. Med laber kommunal interesse og støtte, klarer de å drive et omfattende frivillig arbeid. Under budsjettforhandlingene i høst, når det kommunale tilskuddet var foreslått fjernet, deltok sentralen sammen med lærerne og Nesoddtangen gård sine venner aktivt i arbeidet med å bedre den sosiale profilen på budsjettet. I vår vil vi spesielt peke på initiativet for å holde onsdagsåpent på Nesoddtangen gård etter at kommunens tilbud ble redusert. Men sentralen driver mye «usynlig» også. Som nestleder driver Sissel en til en tjenesten som handler om å bidrag til enkeltmennesker. Det handler om praktisk hjelp når f.eks helsen svikter og ikke har annet nettverk som kan bistå..

LINDA MARIE LORVIK er som leder for brukerrådet ved Nesoddtangen gård nominert for sin kamp mot nedskjæringer innen psykisk helse. Brukerrådet var en drivkraft i kampen mot de usosiale budsjettkuttene som var foreslått. De organiserte, skrev, holdt innlegg i kommunestyret og fikk til mer enn de fleste. Det er krevende og imponerende av en gjeng som sliter med helseplager. Kunst er en viktig del av arbeidsmetodene på gården.

CHRISTER og GAEW NEXMARK for innsatsen med å stimulere kulturlivet på Nesodden.  De
driver, "Kom og bli", restaurant på Granholt. Her slipper de til nye talenter til og det har utviklet seg et kreativt miljø. De driver idealistisk og etisk i en bransje som er tøff. De behandler folk med respekt.

 












PÅL ERIK PLAUM er nominert for sin store humanitære innsats. Arbeidet i over 15 år med Estlandsaksjonen er velkjent. Idealistisk og jordnært solidaritetsarbeid. Hans evne til å knytte personer og miljøer sammen er viktig. F.eks. når han engasjerte mennesker på vårt tidligere Asylmottak til å sette i stand sykler som han fikk fra Teigen og loppemarkeder – og som ble sendt til Estland.

En viktig debatt

Ildsjelprisen 2017

Fra den første prisutdelingen 1. mai  2013

deles ut for 5. gang 1. mai. Nesodden Rødt ønsker forslag på kandidater.

Vi lever i et samfunn som dyrker ledere og makt, hvor elitens meninger veier tyngst.

Vi vil rette søkelyset mot at de viktigste sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra, av ildsjeler og folkebevegelser. Av folk som følger sine brennende hjerter og setter sitt engasjement ut i handling.

De gjør, i det stille, eller synlig i media, en helt avgjørende innsats for å ta vare på mennesker og miljø, og utvikle samfunnet.

Vi ønsker innspill  om enkeltpersoner eller grupper som kandidater til årets ildsjel, innen 25. april. Kontakt: May Liss tlf 980 85 999 epost: fjelltante@gmail.com

Tidligere nominerte. (Vinner i Rødt)

Nominerte 2016:

Bjørn Askautrud og gjengen i Eiendom og friluftsliv.

Har jobbet i kommunen i mange år og skal trappe ned til høsten, men skal fortsette å jobbe med noen prosjekter. Har ansvar for å tilrettelegge så vi kan bruke idrettshaller og baner, badestrender, skiløyper osv. Bjørn har et menneskesyn der han ikke gjør forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker, og mener alle fortjener en sjanse. Hans sosiale innsats langt ut over jobbkrav er bakgrunn for nominasjonen

Kjøkkenpersonalet på Nesoddtunetv/Rune Langvad, Maren Lundeby Aunet, Mona Kristensen og Robert Etting
Kjøkkenansatte på Nesoddtunet utfører arbeidet sitt med kjærlighet og engasjement.  I tillegg til å jobbe i det stille med grunnleggende omsorg når vi trenger det mest, gikk de på barrikadene for å forsvare kjøkkenet når et politisk flertall vil ha oppvarmingskjøkken og posemat på Nesoddtunet. For kommunalt ansatte koster det å stå fram. 

Marianne Heltzen.

Driver Hasle Ridesenter, og har gjort det i generasjoner både for barn og voksne. Hun fikk kongens fortjenestemedalje for alt hun har gjort for handikapridningen. Men hun har vært åpen hele uka for alle på Nesodden, både friske og syke.

Pål Moe.

Har inngående lokal kjennskap til Oslofjorden som natur og matressurs gjennom blåskjelldyrking og fiske. Har også kunnskap om sprengning. Bidrar med nyttig og nødvendig opplæring for å bevisstgjøre lokalpolitikere, og påviser skader som har oppstått på grunn av myndighetenes sprengning i fjorden. Har også jobbet med organisasjonsarbeid i Fiskerinemnda for Indre Oslofjord, og Laksestyret for Aker og Follo, samt vært Fiskarlagets representant i Havnestyret. Innsatsen for å ta vare på fjorden er bakgrunn for nominasjonen.

Fra utdelingen 1. mai 2016

Ressurskafeen

ved Camilla Schaaning med flere.

Tanken om å skape et åpent tilbud hvor folk med dårlig råd kan komme og spise, oppsto blant en gjeng med tilhørighet til Nesoddtangen gård. Man var inspirert av Gatejuristen og Fattighuset i Oslo.

Dette har utviklet seg til Ressurskafeen, som med flat struktur bygger opp et lavterskeltilbud som er helt unikt.

Primus motor Camilla Schaaning bruker sosiale medier, og gruppen har etablert et tilbud med gratis mat og gjenbruk av klær på Skoklefall gård, med oppmøte på over 100 mennesker hver gang.

Tangenfestivalen

v/ Hanne Sigurdsson og Asbjørn Mo

Sprang ut av en ide fra foreldre i FAU ved Tangenåsen ungdomsskole for 10 år siden. Elever, foreldre og ansatte på skolen samarbeider i en årlig dugnad med underholdning, eksperimenter og mat. Vi vet at et slikt arrangement krever ildsjeler, og ikke kommer av seg selv i en ungdomsskoletid som kun varer i tre år, og hvor mye skjer i og rundt ungdommer og familier.

Turnifsen.

ved Per Herman Krøger og Stein Turtumøygard.

arrangeres i år for 46. gang. Måren orienteringsklubb står bak tilbudet. 70 poster er utplassert i Nesoddmarka fra midten av april. Nærmere 1000 nesoddinger er i skogen og finner poster i løpet av sommerhalvåret. Dette er friskliv, forebyggende helsearbeid og folkesport på sitt beste.

Nominerte 2015:

Espen Klouman Høiner og gjengen som laget Nesoddspelet

Det er en gjeng skuespillere/venner som gikk ut av Teaterskolen i 2011 og lagde teatergruppa Fjerde klasses produksjoner. En av dem var nesoddgutten Espen Klouman Høiner som ivret for at gjengen skulle lage et spel om sopelimebygda. Han lagde manus og var nok en som holdt gløden levende og var med å dro spelet fram til suksess.

Arne Johansen og arbeidsgjengen (Espen Solvik, Tom Michaelsen og Erik Tomter) på Teknisk avdeling, avdeling Vann og Avløp for
- å ha rehabilitert vannrør og spillvannsrør i forbilledlig samarbeid med befolkningen. Samtidig som jobben har blitt gjort har avdelingen ytt en service utover det vanlige med sin kunnskap, pedagogikk og vennlighet. - å ha vært foregangsmenn på nasjonalt plan, ved å ha  brukt en teknologi som både er kostnadsbesparende og meget miljøvennlig. Det er en ny metode som skifter rør fra kum til kum uten å grave.

Wibecke Holm Jøsang og Alexander Lange fra Nesodden judoklubb, judo for funksjonshemmede.

De har tro på ressursene i alle mennesker og de bruker av fritida si for å bevise det.

Som den første judoklubben i landet med tilbud for mennesker med funksjonshemming har Nesodden judoklubb under Sensey Alexander Langes hovedledelse blitt en kompetanseklubb.

Idrettsutøverne får muligheten til å utvikle seg og sine ferdigheter, kjenne mestringsglede innenfor rammer med realistiske krav, i et godt og inkluderende idrettsmiljø med begeistrede mennesker.

Gro Ladegaard og Bjarne Norbeck som representanter for gjengen bak Nesoddposten.no. Å starte et idealistisk nettavisprosjekt basert på dugnad er en langt større arbeidsoppgave enn folk flest vet. Avisen er en del av et demokratiprosjekt med sikte på å sette de kommunale beslutningsprosessene under lupen og medvirke til å åpne rommet for innbyggerne til å delta og styre de politiske prosessene.

Pål Erik Plaum for innsatsen i Estlandsaksjonen. Det har fra 2001 blitt mange trailerlass fra Nesodden til Estland. Idealistisk og jordnært solidaritetsarbeid.

Siri Harr Steinvik og Kathrine Rath som aktivister for å bevare Skoklefaldskogen. Mødre i nærmiljøet som har engasjementet rundt biologisk mangfold, kulturminner og barns rett til å oppleve er viktig. Å gi seg i kast med kommunalt byråkrati, fylkesmenn og utbyggere er krevende. På en sosial måte satte de saken på dagsorden, bl.a. gjennom samarbeid med Historielaget og andre om å lage en meget godt besøkt familiedag med isskjærertema i Skoklefaldskogen i februar.

Nominerte 2014:

Vinnerne i 2014

ELIN LEER-SALVESEN OG ARE DAMMANN

har 100 fulle ringpermer hjemme med papirer som omhandler saker de har engasjert seg i. De holder politikere og byråkrati i ørene, og står for holdninger som er viktige for at vi skal ha en jord å bevare for kommende generasjoner.

Med utgangspunkt i den nære virkeligheten, har de deltatt i aksjoner som har vært med å stoppe utbyggingsplaner og gjøre Nesodden samfunnet mer menneske og miljøvennlig. De tåler motsetninger og konflikter, er tydelige, og ikke redde for å tale makta midt i mot.

Kunnskap de har hentet gjennom å fordype seg i problematikken, har de formidlet videre gjennom foredrag.

Den største saken de har engasjert seg i, er dumping av giftig havneslam på 60 m dyp utenfor Malmøykalven i Bunnefjorden. De har også jobbet for å beholde direkte ordførervalg, for å bevare den unike naturen langs Haslebekken og i Solbukta. De har fått snudd kommunestyret i Frogn til å gå inn for naturbaserte og desentraliserte renseløsninger. De har også vært med å stoppe utbygging av Tangen brygge med boligblokker.

SIGMUND ESPEDAL OG HELGE BJØRN SKJELSTAD

fra Nesoddtangen gård. Sigmund er leder i brukerrådet, og Helge er ansatt som leder på gården. De har åpnet dørene opp for folk om og til psykisk helsearbeid, gjennom flere reportasjer i Amta. Som de skriver: Psykiske problemer rammer mange mennesker. Denne tilstanden kan vare fra noen dager, måneder, eller gjennom hele livet.

Gården er et kommunalt drevet velferdstilbud som er med på å forhindre ensomhet og isolasjon. Den inneholder en rekke kurs og gruppetilbud, og er et av de aktivitetshusene som har mest solid tilbud innen kreative aktiviteter. De har egen facebookside, som oppdateres jevnlig.

SISSEL EFJESTAD GROH

Er fysioterapeut på Sunnaas, og en engasjert representant for «Breaking the wall with telemedicine», et samarbeidsprosjekt mellom Sunnaas sykehus, UD, Nasjonalt senter for telemedisin, Dianova, Nordvold skole. De driver utveksling av telemedisinske tjenester med fire sykehus i Palestina. Sissel dro til Gaza i januar i fjor, og to helsearbeidere fra Gaza har vært på gjenbesøk. Kontakten fortsetter, og beskrives som berikende for de som er involverte. Den hever kvaliteten på rehabilitering i Palestina, i en hverdag hvor menneskene stenges inne av murer og sjekkpunkter.

IDA KRISTIN HOLTE OG TORBJØRN SÆTRE

representerer det nyopprettede foreldreutvalget for barnehagene, og er tydelige på å si at det gjør de sammen med mange andre. Torbjørn er leder for utvalget, og har barn i Heia barnehage.

De var sentrale da rådmannens forslag om å øke barnetallet i avdelingene fra 24 til 28 barn ble stoppet. De har vært med å få gjenåpnet Blomsterveien barnehage.

I tillegg nedlegger Ida Kristin, som er mor og førskolelærer, og som har drevet Eventyret barnehage, et stort arbeid i å få orden på barnehagetilbudet på Fjellstrand, som kommunen somler med.

ASTRID JOHANSEN

Er leder for aksjonsgruppa for lokal legevakt. Hun har et stort og ekte engasjement for befolkningen på Nesodden. At det ikke er døgnlegevakt her, finner hun uakseptabelt. Det viser hun ved å bruke mye av sin fritid til å stå og samle inn underskrifter for å få døgnlegevakten tilbake til Nesodden.

Hun har selv fagkunnskap fra akuttmedisinsk tjeneste, og har lyttet til mange historier fra befolkningen her det siste året.

Underskriftaksjonen har pr. dags dato samlet inn 6300 underskrifter. Aksjonsgruppa har arrangert møter og skrevet leserbrev.

Astrid er en person som gjør det hun sier og sier det hun gjør.

KJELL THORESEN

Kjell Thoresen ble begravet 30.04. 2014. Han var de siste årene en stor aktivist i eldresaker, for å få bygd omsorgsboliger, arrangerte julaften så folk skulle slippe å sitte alene, og skaffet midler til kulturarrangementer folk hadde råd til å gå på. Han kunne kritisere uten at folk følte seg krenket.

Hver gang han ble intervjuet i Amta om noe han brant for, skrøyt han som regel av andre; nå sist av tilbudet han fikk etter at han ble syk.

Han dukket raskt opp i vennskapsgruppa for kommunevennskap med Santa Tecla i 2001, og arbeidet utrettelig for å involvere ungdom i arbeidet. Familien sier han drømte om det verden kunne bli til, og var en pioner i løftenes land.

Nominerte 2013

Bård Øyvind Bredesen gjennom innsatsen for å bevare vårt biologiske mangfold. Sammen med Nesodden ornitologiske forening har han bidratt til å skaffe fram kunnskaper om våre naturverdier, og gjort det vanskelig for mange profitthungrige utbyggere å gå utenom.Der hvor kommunen mangler kunnskap, og lar det skure og gå, skaffer han fram fakta.

Liv Una Førde for innsatsen i støttegruppa for familien Dar gjennom 11 år. Hun har bidratt til at utvisningsvedtak er omgjort, og at nå hele familien har fått opphold. På denne måten har hun også bidratt til å gjøre Nesodden og Norge til et litt mer menneskevennlig samfunn.

Frode Gjertsen fordi han i mange år har bidratt til demokratiet gjennom å holde lokalpolitikerne i ørene. Han er også et medmenneske som stiller opp for andre i hverdagen når det trengs.

Janne Scavenius for innsatsen for barnehageplasser. Gjennom arbeidet med ”Aksjon Bevar Blomsterveien Barnehage” har hun rettet søkelys på de hullene som er i retten til barnehageplass, og stilt kommunen overfor tydelige utfordringer. Selv om Blomsterveien er nedlagt, er ikke siste ord sagt.

Grete Solheim som initiativtaker til ”Aksjon bevar Storeflua”. På kort tid fikk aksjonen samlet fakta og kunnskaper og forberedt opinion og politikere. Etter bare tre måneder ble prestisjeprosjektet til Stilluf Karlsen, Oslo Havn og Fjordbyprosjektet senket.

Stiftelsen Miljøhagen for det folkehelsearbeidet de har satt i gang med for å gjøre utearealet på Sandvold tilgjengelig og å tilby aktiviteter for ulike grupper i befolkningen.

Tormod Aaslund har brukt alle sine kunnskaper om fjorden etter et langt liv som fisker for å sloss for en renere Oslofjord. Tormod gikk bort i vår, men vår takknemlighet kan gå til familien.

Ulovlig kontrakt om omsorgsboliger: Hva AMTA ikke skriver

Når AMTA, en uke etter Østlandssendingen og Nesoddposten, skriver om dommen Nesodden har fått for «ulovlig direkte anskaffelse», er det viktige poeng som ikke kommer fram.

• Avgjørelsen handler om å gi et stort selskap særfordeler og tildele en kontrakt uten reell konkurranse.
• Kritikken Rødt reiste her handler om akkurat det samme som vi har kritisert flertallet for i Signalensaken – særbehandling av et firma. (For utleie av tomt gjelder ikke samme regler om offentlige anskaffelser, men hadde saksbehandlingsreglene knyttet til offentlige anskaffelser blitt lagt til grunn ville Signal-saken fått et helt annet forløp. Dette er saksbehandlingsregler som skal sikre likebehandling og reelt innsyn i saksgangen og som Nesodden kommune også bør følge i lignende saker som f.eks. utleie)
• Kommunen brukte en dyr forretningsadvokat til å føre saken for seg. Kommunens advokat Kjell Andre Honerud fra advokatfirmaet Føyen Torkildsen uttalte til Akershus Amtstidende 7.7.16 vedrørende Rødt sin klage at «Rødt er totalt på viddene» KOFAs krystallklare avgjørelse viser at kommunen nærmest er blitt holdt for narr av dette advokatfirmaet. Ordfører Sandberg har enda ikke kommentert denne uttalelsen og valg av advokatfirma på vegne av kommunen.
• Ordfører, og flertallet, valgte å lytte til dette advokatfirmaets påstander, framfor advokatene til Kommunenes sentralforbund som frarådet avtalen fordi de mente den var ulovlig. Å lete fram en advokat til støtte for sin politikk er ikke så vanskelig når det er klart hvilken konklusjon kommunen ønsker!
• Rådmannen tilrår, utfra en vurdering av at kommunen ikke risikerer særlig straff, å fortsette den ulovlige kontrakten. Han synes det er et omdømmeproblem, men drøfter ikke engang om det er et etisk problem å videreføre en ulovlig kontrakt.

Det som denne saka nok en gang viser, er at det er et flertall i kommunestyret (H/AP) som bruker sin makt til å presse igjennom beslutninger uten hensyn til hvilke innvendinger som reises og hvilke faglige råd som gis. Har vi fått en kommune hvor en saklig dialog er erstattet av et «flertallstyranni» som alltid vet best og hvor likebehandling og respekt ikke står høyt i kurs. Her trengs en grundig opprydning.

Leser-rekord

Mars slo alle rekord for denne lille bloggen. Over 5027 var inne og leste en av de 7 artiklene jeg la ut. Det er mye for en blogg som i hovedsak handler om lokale forhold på Nesodden. Det mest leste innlegget "Underlig konkurranse om Signalen" har hittil 1186 lesere.  Det er i tillegg til Nesoddposten og AMTAs nettutgave(som har få lesere). At AMTA i papir sensurerte det bort betyr ikke så mye som før. Med drøye 3000 abbonenter på Nesodden har ikke papirutgaven så mange flere lesere en jeg med denne artikkelen har nådd på nettet.  

De 7 artikklene er:

• Nesodden kommunes avtale om omsorgsboliger på Fjel...
• Postpakker til Fagerstrand igjen?
• Signalen – drifter som planlagt?
• Adland og sommeren uten Signalen?
• Signalen og elefanten i rommet
• Signalen: En liten omvei
• Underlig konkurranse om Signalen

 

Desinformasjon om Signalen

I redaktørens fravær har AMTA startet en desinformasjonskampanje rundt Signalensaken. De skriver ikke om det som er kritikkens kjerne:
·         Hvordan det er mulig å utlyse en av Oslofjordens fineste restauranttomter til utleie uten å få et eneste tilbud ut over forhåndsinteressenten. Alle spørsmålene dette stiller, unngår AMTA.

Et eksempel på desinformasjon: Riving avklart i 2007?
AMTA lager en kjempesak av en formalitet i en avtaletekst hvor de gir inntrykk av at avtalen fra 2007 medfører at bygningene på Signalentomta måtte rives i år.
Teksten om rett og plikt til riving står i kontrakter hvor du leier ut tomter hvor utleier skal sette opp bygg. Den gir utleier sikkerhet for å kunne avslutte avtalen. Formuleringene forhindrer ikke at leiekontrakt kan forlenges eller at eier kan kjøpe bygningene. Varaordfører Adland var selv i samtaler om kjøp av bygningene i januar. Rådmannen laget forslag om kjøp som ble behandlet i formannskapet 25 januar i år. Da ble kjøp nedstemt og riving avklart. Når AMTA forøker å gjøre et stort poeng av at Hintze Holm visste at bygningene skulle rives når kontrakten ble undertegnet i 2007 er det derfor totalt misvisende. Når dette samtidig pakkes inn i en tekst full av insinuasjoner og sammen med et ekkelt bilde får saken en karakter av personforfølgelse.
Og oppmerksomheten fjernes fra det kritikken handlet om:
·         Hvordan det er mulig å utlyse en av Oslofjordens fineste restauranttomter til utleie uten å få et eneste tilbud ut over forehåndsinteressenten?

Samtidig har Nesodden kommune 27. mars blitt dømt av Klagenemnda for offentlige anskaffelser for å ha foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. Dette gjelder det såkalte offentlig-private samarbeidet for bygging av omsorgsboliger på Fjellstrand. Betonmast A/S (Helsebygg) har urettmessig fått en kontrakt på rundt 100 millioner av kommunen. Mens Østlandssendingen og Nesoddposten satte på saken øyeblikkelig 28 mars  har AMTA enda ikke noe på trykk i papiravisen på tross av gjentatte purringer.
Slik gjør AMTA seg selv til en useriøs avis. Det er synd. Vi som vil ha kunnskap om kommunale forhold må søke andre kilder.

Nesodden kommunes avtale om omsorgsboliger på Fjellstrand er ulovlig!

Betonmast sine tegninger av omsorgsboliger er vakre. Realiteten litt anderledes

27.3.2017 tok Klagenemnda for offentlige anskaffelser Nesodden Rødt sin klage vedrørende denne avtalen til følge:

«Konklusjon: Nesodden kommune har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse ved å gjøre vesentlige endringer i avtalen etter tildeling av kontrakt.»

Kommunens advokat Kjell Andre Honerud fra advokatfirmaet Føyen Torkildsen uttalte til Akershus Amtstidende 7.7.16 vedrørende Rødt sin klage at «Rødt er totalt på viddene». Det er da interessant å se at Klagenemnda lager hakkemat av deres argumentasjon, sier Geir Christensen, kommunestyremedlem og pensjonert elektromontør, som fremmet klagen på vegne av Rødt.

Bakgrunnsinformasjon om omsorgboligene:

Om saksforholdet

Høsten 2014 vedtok kommunestyret, etter initiativ fra Arbeiderpartiet og Høyre, at kommunen skulle utlyse bygging av 40 omsorgsboliger som «offentlig privat samarbeid». Protestene fra mindretallet, som kunne påvise at dette ble betydelig dyrere enn om kommunen bygget selv, ble overkjørt. Deretter stoppet det meste fordi det manglet avklaringer på flere grunnleggende spørsmål.

Hele prosjektet stoppet fordi en privat eier ikke får momsfritak slik kommunen gjør. Det handlet om over 5 millioner. To år ble kastet bort på jurdiske krumspring uten at noe annet skjedde.

Våren 2016 ønsket Betonmast AS (eier av Helsebygg) en endring hvor kommunen nå skulle stå som «formell byggherre» og kjøpe bygget ved ferdigstillelse, men ellers beholde kontrakten som den var. Kort sagt: Ansvaret skulle overføres til kommunen, mens Betonmast AS skulle beholde profitten.

På tross av tydelige advarsler om at dette var ulovlig, ble ny kontrakt med Betonmast AS vedtatt mot SV og Rødt sine stemmer i juni 2016. Vårt forslag om å kansellere hele avtalen ble nedstemt. Saken ble nokså umiddelbart anket inn for Klagenemnda. Etter Klagenemndas konklusjon om at denne anskaffelse er en ulovlig direkte anskaffelse, har denne saken utviklet seg til en kommunal skandale!

Konsekvenser

Til Akershus Amtstidende 7.7.16 sier advokat Honerud at «Rødts klage ikke nødvendigvis vil få noen konsekvenser.» Dette er det imidlertid kommunestyret som må ta stilling til: Vil de fortsatt gjennomføre denne ulovlige avtalen eller si den opp? Uansett vil dette påføre beboerne på Nesodden ekstra utgifter. Enten i form av erstatning til nåværende utbygger dersom avtalen sies opp, eller dyrere omsorgsboliger, sett i forhold til Rødt sitt opprinnelige forslag om kommunal utbygging,  dersom nåværende avtale gjennomføres. I tillegg kommer utgiftene til advokatfirmaet.

Om regelverket og offentlig/privat-samarbeid (OPS)

Regelverket om offentlige anskaffelser er påtvunget Norge gjennom EØS-avtalen, og er laget for å gi storkonsern alle fordeler i kampen om kommunale oppdrag. Tanken om at et konsern som Betonmast AS selv må følge reglene, var tydeligvis litt overraskende.

Rødt mener «offentlig privat samarbeid» er en omskriving for en ordning som gir konsern langvarig sugerør ned i kommunekassa.  Det blir svært dyrt og binder opp kommunens budsjett for – i dette tilfelle – 30 år,  sier Christensen

Postpakker til Fagerstrand igjen?

Kommunestyret fattet følgende enstemmige vedtak etter interpellasjon fra Rødt:

«Postvirksomhet i Norge skal sikre alle i landet grunnleggende posttjenester av høy

kvalitet. Kommunestyret i Nesodden ber Stortinget instruere Posten Norge om å legge

samfunnsinteresser til grunn for sine plasseringer av postkontor.

Kommunestyret forventer at Posten Norge raskt finner en løsning for utlevering på Fagerstrand igjen.»

Nå  er det ikke sikkert at hverken Stortinget eller Posten Norge bryr seg særlig om hva kommunestyret på Nesodden uttaler, men det er i alle fall et grunnlag for å ta saken opp.

Nå var nok Adland den mest ærlige politikeren som snakket om at det ikke var så enkelt for posten med den konkurransen de har. Men konkurransen er Stortingsvedtatt etter forslag fra Arbeiderpartiet. De har gjort en statsetat om til et aksjeselskap. Aksjeselskap har etter aksjeloven plikt til å bringe profitt til sine eiere. Det kommer i motstrid til samfunnsansvaret som nevnes i vedtektene.

Nedleggelsen av postutlevering på Fagerstrand kommer som følge av en strid mellom posten Norge og Norgesgruppen (som har kontroll over begge butikkene på Fagerstrand) om betaling for post i butikk. Norgesgruppen synes ikke fortjenesten på posten Norge sine avtaler er god nok. Posten Norge vil ikke drive egne utleveringssteder. To store monopolbedrifter sloss og kundene og miljøet  taper. Å kjøre pakker fra Oslo til Bjørnemyr, for deretter å få en rekke privatbiler til å kjøre pakkene tilbake til Fagerstrand genererer unødig trafikk og ekstra klimautslipp.

Vår ordfører, som snart skal på Stortinget, ble utfordret på å gjenopprette Posten som statsetat med samfunnsoppgaver. I kommunestyresalen vakte det mest latter. Hvorfor er det så umulig?

Ballen sendes til Fagerstrand. Når kommer kampanjen for å få posten tilbake?

Geir Christensen

Rødt

Signalen – drifter som planlagt?

Ad.hoc komiteen møtes i morgen kl  15:45 for å innstille på driver av Signalentomta.  Etterpå blir formannskapet forelagt saken til vedtak.  Møtene blir antakelig korte. Det foreligger bare en potensiell tilbyder på de vilkårene Ad.hoc komiteen og formannskapet har satt: Tjersland – som var den eneste som var involvert FØR utlysningen, og som både formannskapet og varaordfører Adland har hatt møter med. Er noen overrasket?

Begge de andre som er innkalt til intervju gir uttrykk for at vilkårene er umulig. Det er særlig kravet om å bygge ny restaurant  - i prisklasse mellom 4 og 8 millioner – som må nedbetales over 5 år som gjør lønnsomhet umulig. 
Rivingen av Signalen, som ble vedtatt mot stemmene til MDG, Rødt og SV, har i virkeligheten satt stopp for  korttidsavtale. Ingen kan levere tilbud uten å ha løfter om forlengelse. Slik situasjonen er fremmer SV og Rødt følgende i morgen:

1. "Prosessen har vist at det ikke var mulig for de tilbyderne som ikke var involvert før utlysningen å legge frem reelle tilbud mht. både innhold, finansiering og fremdrift.

2. For å få fram det beste tilbudet og å få en rettferdig konkurranse bes ad-hoc-komiteen legge ut leieforespørselen på nytt, der det går frem at tilbyderne skal legge frem følgende:
- bekreftet oversikt over egenkapital, dokumenterte lånetilsagn og/eller annen finansiering
- forpliktende oppstartstidspunkt
- åpningstider og -sesong
- redegjørelse for kulturelt innhold
- hvordan allmennhetens rett til ferdsel og opphold skal ivaretas

Ad hoc-komiteen kan vurdere om tilbyderne skal redegjøre for forhold ut over dette.

3. Ettersom bygninger/anlegg på stedet er fjernet/ødelagt og det er nødvendig å investere i nye, settes leieperioden til inntil ti år. 

4. Ad hoc-komiteen bes sette en frist som er lang nok til å innhente reelle tilbud.

Så vil det vise seg hvem som vil ta avstand fra det spillet som så langt har foregått.

Christian Hintze Holm

Geir Christensen

Adland og sommeren uten Signalen?

Adland lover friskt servering på Signalen i sommer. Det skal altså søkes om byggetillatelse, bygges, godkjennes av mattilsynet, gies skjenkebevilgning osv. fra tilbyder er valgt og fram til sommeren. Noen av oss tviler. Hva slags lovnader kan Adland ha fått for å love noe slikt? Hvem sitter på en ferdig restaurant som nærmest kan heises på plass i løpet av noen uker?

Som leder av Plankomiteen er Adland en mektig mann. Han har tuklet til saksbehandling en god del ganger i årene som har gått. Sprenngingssaken og Bergerskog er eksempler.

Jeg skal ikke spå noe åpningstidspunkt. Men en god og legal prosess kan ikke gjennomføres fram til sommeren. Så får innbyggerne vurdere om hva og hvem som er årsaken dersom Nesoddfolket må finne seg andre steder å nyte sommerens gleder.

Geir Christensen

Rødt

Signalen og elefanten i rommet

Ordfører Sandberg har lagt ut en redegjørelse for prosessen rundt «midlertidig» utleie av Signalentomta. Mange formaliteter legges fram. Realitetene og sammenhengene blir ikke omtalt. Her følger noen spørsmål.

Tangenspissen skal behandles i kommuneplanprosessen og om 2 års tid kan kommunestyret ha et vedtak klart om ønsket utvikling. Det er på høy tid. Rødt har lenge tatt til orde for å utvikle området til offentlige formål og næringsvirksomhet /kulturnæring

Et flertall (mot SV og Rødt sine stemmer) vedtok å nedsette et Ad.hoc-utvalg for å gjøre tiltak i forkant av denne prosessen. Kommunestyret (flertallet) har bedt om at ad hoc komitéen «arbeider fram løsninger og forslag rundt framtidig drift og utvikling av (Nesoddtangen gård, Lagveien og) Signalen i et kortsiktig perspektiv på 3 – 5 år.»

Hvorfor dette midlertidige?

Så blir driverne av Signalen sagt opp. Hvorfor?

Signalentomten legges ut på FINN.no for leie i 3 til 5 år.

Formannskapet krever at eksisterende bygninger rives. Hvorfor?

Kravet til ny driver blir å sette opp nye bygninger på et par måneder uten noen garanti for drift etter 5 år. En investering som ser ut til å ligge på mellom 4 og 7 millioner må altså bære seg på 5 år om en ikke har en forståelse for at driften kan forlenges. Det kan vanskelig gi fortjeneste. Hvem har råd til å satse på dette midlertidige uten noen underhåndenavtale om forlengelse?

Kommunen får 13 + 1(ikke registrert) svar på annonsen. De fleste vil ha befaring/informasjon og møte om saken. Ingen får det. Det betyr at nesten alle interessenter blir ristet av fordi de opplever manglende interesse fra kommunen og mangler opplysninger til å levere en komplett søknad.

Torbjørn Sætre (H) skriver på facebook at alle har blitt behandlet likt fordi ingen har fått noe informasjon ut over annonseteksten før fristen gikk ut. Det er ikke helt sant. En interessent har hatt en rekke møter med kommunefolk og kjenner stedet i detalj. Alle andre sliter med å få opplysninger om skatteforhold, vann, kloakk og strøm, leiepris osv.

Prosessen er altså styrt slik at det er svært vanskelig å levere tilbud for alle utenom en interessent. 

Jeg er slett ikke sikker på at dette er en bevist handling fra alle medlemmene i ad.hoc komiteen og formannskapet som har styrt prosessen slik AMTA antyder. Men det er naturlig å spørre Adland og Sandberg om hvorfor dette er gjort slik at det er blitt svært vanskelig for aktører å legge inn tilbud og at valgte tilbyder må planlegge langsiktig på en korttidskontrakt.

Kulturplanen som ble vedtatt i desember hadde Nesoddtangen gård som viktig samarbeidsprosjekt mellom kultur og psykisk helse. Rett etterpå vedtaes gården som en del av ad.hoc komiteen sitt arbeid og psykisk helse blir bedt om å finne nye lokaler. Hvorfor et slikt vedtak når det ikke foreligger noen planer i kommunen for ny drift av gården? Kjendiskokk Tjersland har offentlig vist interesse for gården. Kan Adland og Sandberg legge fram disse planene offentlig? Kan dere forklare hvorfor psykisk helse må flytte uten at det foreligger en tøddel av kommunalt sakspapir om hva kommunen skal bruke stedet til?

Man behøver ikke være Einstein for å forstå at noen har snakket sammen. Kan Adland og Sandberg svare på om de er forelagt mer omfattende planer for Nesoddspissen enn det som til nå er offentlig kjent? Hva inneholder i tilfelle planen(e)?

Geir Christensen

Rødt

Signalen: En liten omvei

Innstilling på ny leietaker av Signalentomten ble på møte 6. mars i Ad.hoc komiteen utsatt.

Mitt forslag til vedtak var:
For å få fram beste tilbud og å få en rettferdig konkurranse vil ad-hoc-komiteen

1. Utarbeider kravspesifikasjon til tilbydere. Av punktene er:
   

- Krav til egenkapital og dokumenterte lånetilsagn.
- oppstarttidspunkt
- krav til åpningstider
- kulturaktiviteter som forventes
- tilbud om leie
- bestemmelser vedrørende mislighold

2. Det gies tilbud om befaring og møte til de øvrige tilbydere.
3. Etter frist for å gi spesifisert tilbud vurderer komiteen innkomne tilbud.

Forslaget fikk en stemme. AP, H, Frp og V stemte mot. De argumenterte for at framgangsmåten så langt var tilfredsstillende.

Ordfører tok opp en «uteglemt» søknad som hun foreslo også innkalt til intervju. I tillegg skal de nå tre utvalgte interessentene få gi skriftlig svar i forhold til intervjuspørsmålene før innstilling til formannskapet gjøres rett før formannskapsmøtet 15 mars.

Tiden vil vise om dette gjør en mer reel prosess eller om det bare er kakepynt i forhold til en prosess som er rent formell.

Mitt andre forslag var:

Ad. hoc komiteen innstiller (til formannskapet) på at kontrakt ikke skal forlenges. Etter planprosessen gies helt ny utlysning ut fra nye forutsetninger.
Ordfører mente min framstilling i siste blogginnlegg «Både Erik Adland og Nina Sandberg gav i møte med Tjersland uttrykk for at femårskontakten godt kunne bli forlenget» var feil. Saken ble imidlertid heftig diskutert på møtet og kommuneadvokaten sendte etterpå ut en vurdering som tilsa at kontrakten kan forlenges. Ett synspunkt som så langt jeg husker, både Sandberg og Adland hevdet i møtet. Og vi behandlet en søknad som har «maritimt hotell» som tredje fase. Det er vel ingen som forestiller seg hotell bygget og revet i løpet av 5 år.

Forslaget ovenfor fikk også bare en stemme.
Begrunnelsen var omtrent slik. Vi gav ikke utrykk for at kontrakten kunne forlenges og fordi ingen har hevdet det, trenger vi ikke noe forslag til vedtak om at kontrakten ikke skal kunne forlenges. Som vanlig åpen og klar tale.
Spørsmålet om det forelå mer omfattende planer som ikke er tilgjengelig for almenheten ble ikke drøftet.

Geir Christensen
Rødt

Underlig konkurranse om Signalen

Mandag 6/3 er det meningen at Ad-hoc komiteen skal innstille på hvem som skal leie Signalen. I virkeligheten har bare en tilbyder fått mulighet til å komme med et ferdig tilbud.

Signalen er revet og stedet er lagt ut på FINN.no til leie for 3 til 5 år. Utlysningsteksten sier ikke mye. 13 har henvendt seg til kommunen om utlysningen. De fleste ber om befaring/informasjon og/eller møte. Det er ikke dokumentert at noen har fått det. I steden ble 2 tilbydere valgt ut til «intervju» fredag 3/3.

Kjendiskokk Tjersland var velforberedt, men svært rund i formuleringene. Han har gjennom det siste året hatt en rekke møter med kommunen. Den andre tilbyderen trodde dette var første møte om saken og hadde en rekke forhold å spørre kommunen om. De hadde ikke fått vite at dette var siste frist og hadde derfor ikke alle sider ved planen ferdig. Mandag 6/3 er det tenkt at ad-hoc-komiteen skal innstille på hvem som skal få kontrakten. Skjer det innstilles det uten virkelig konkurranse. Dermed blir den offisielle behandlingen en uinteressant formalitet. Det vil ikke Rødt akseptere.

Både Erik Adland og Nina Sandberg gav i møte med Tjersland uttrykk for at femårskontakten godt kunne bli forlenget. Det forutsetter at kommuneplanbehandlingen ikke resulterer i vedtak som er i strid med det som nå bygges på Signalentomten. Investeringer på 4 til 7 millioner lar seg sannsynligvis ikke nedbetale over 5 år på restaurantdrift. Alt tyder på at dette fra ordfører og varaordfører derfor er

en fordekt inngangsbillett for å gi bort hele området til en investorgruppe uten at befolkningen eller kommunestyret har innsyn i hva som planlegges.

Skal vi ha det slik?

Geir Christensen

ps: Tangenspissen trenger utvikling.

Rødt har tidligere foreslått at et større område (inklusive begge badeplasser og mellomliggende arealer) reguleres til offentlige formål og næringsområde med spesiell vekt på kulturtilbud. Dette område bør Nesodden bruke til å introdusere seg selv. Vi ser fram til en offentlig debatt rundt kommuneplanrulleringen som kan starte en slik utvikling.

Imidlertid skjer det nå mye rart som tyder på at beslutninger allerede er tatt på bakrommet.

Tjersland har gitt uttrykk for at han også ønsker virksomhet på Nesoddtangen gård. I tillegg har han i forhold til Signalen lansert en plan om å bygge «maritimt hotell». Mye tyder derfor på at han har en helhetsplan for å utvikle Tangenspissen. Det kan godt hende at hans planer er i tråd med Nesodden sine behov og bør støttes. Det kan vi først ta stilling til når hans planforslag blir kjent.

Imidlertid har kommunestyret allerede begynt å legge til rette for disse – ukjente – planene.

Før jul vedtok kommunestyret først å utvikle Nesoddtangen gård som et samarbeid mellom psykisk helse og kulturavdelingen. Rett etterpå – i budsjettprosessen – vedtok flertallet at kommunen skal finne ny plass for psykisk helse som nå bruker stedet og la Ad-hoc komiteen se på framtidig bruk. Dette ble besluttet før noen faktiske planer er fremmet. I tillegg skal nå Tjersland få tilgang på Signalentomta, i 5 år, med tydelig åpning for forlengelse.

For oss virker dette som et forsøk på bondefangeri. Vedtak som virker bindende i forhold til kommuneplanen og framtidig bruk av området.

Bro eller tunnel eller ingen av delene? Send godset med toget!

Bro eller tunnel diskuteres heftig. Men hva er behovet?

Oslofjordtunnelen har nå ca 8000 biler i døgnet, bare litt mer enn riksveg 156 inn til Nesodden. Kapasiteten vil være god i overskuelig framtid. Det er altså ikke trafikkbehov for noen av delene.

Sikkerhetsspørsmål er årsak til investeringene. Så godt som alle sikkerhetsspørsmål er knyttet til tungtrafikk – trailerne - som ikke tåler stigningsforholdene. Tungtrafikken utgjør ca 1000 biler i døgnet. Nesten all tungtrafikken er langtransport. Fra utlandet/Østfold til Drammen og vestover. For å avhjelpe denne tungtrafikken skal det altså investeres alternativt

Ca 4 milliarder for tunnel

Ca 15 milliarder for bru

Finnes det ikke bedre og billigere måter å få tungtransport mellom Østfold og Drammen fram?

Jo – toget finnes og kan ved langt mindre investeringer kunne ta denne trafikken på eksisterende toglinjer. De trenger pålastingssteder og utbedring av Alnabruterminalen. For ekstrainvesteringer i størrelsesorden for tunnel kan jernbanen ta all trafikken og det avhjelper ikke bare sikkerheten i tunnelen, det vil ta bort store mengder tungtransport fra veiene over store deler av Østlandet.

Vår løsning er: Steng Oslofjordtunnelen for tungtransport. Invester det som er tiltenkt denne forbindelse i tiltak for godstransport på jernbane.

Så kan vi som bruker tunnelen kjøre i ro og fred og med god plass uten de unødige stengingene som vi har i dag.

Geir Christensen

Rødt

Vedlikehold av kommunale bygg: Høyre og virkeligheten

Torbjørn Sætre er vanligvis en av de mest etterrettelige debattantene til Høyre. Når det gjelder kritikken jeg har framsatt av kuttene i kommunalt vedlikehold mister han sin vanlige saklighet.

Jeg svarer på hans påstander i «Nesodden debattgruppe» her punktvis:

Geir Christensen benytter seg av det velkjente Rødt-grepet å fremstille det som om de partiene som ikke til en hver tid støtter Rødts ulike demonstrasjonsforslag i kommunestyret, ikke er opptatt av den underliggende saken. Det er selvfølgelig ikke riktig.

Kommunestyret behandlet en rapport fra Follo distriktsrevisjon, bestilt av kommunestyret. Kommunens eget kontrollutvalg sluttet seg enstemmig til rapportens konklusjoner om at vedlikeholdet er uforholdsmessig dårlig og at manglende vedlikehold medfører store tap for kommunen. Rødt sitt «demonstrasjonsforslag» var å følge oppfordringene i rapporten. Sætre sin «ansvarlighet» gikk ut på å stemme ned kontrollutvalgets forslag. For meg synes det som om «demonstrasjonsforslag» og «ansvarlighet» her godt kan bytte adresse.

Høyre og de partiene vi samarbeider med tar et helhetlig ansvar i budsjettet. Det er der et samlet sett med prioriteringer kommer til uttrykk, ikke ved en mengde løsrevne resolusjoner gjennom året.

Dette er en plump måte å forsøke å avskjære all debatt om enkeltpostene i budsjettet på. Helheten er summen av delene. Helt konkret handler denne saken om vi skal kutte i helt nødvendig vedlikehold for å få større sum å sette i banken. De fleste på Nesodden vet at å la være å male huset og å tette lekkasjer ikke er sparing men sløsing. Henvisninger til «helheten» fritar ikke for denne debatten.

Christensen liker å snakke i store bokstaver, så også her. Det fremsettes påstander om "store kutt i kommunalt vedlikehold" uten at det begrunnes nærmere. Påstanden medfører ikke riktig. Det er et forsøk på å etablere en alternativ virkelighet som bakgrunn for alle andre påstander om politiske motstandere.

Flertallets budsjett (AP, MDG, H og V) inneholdt bl.a. følgende kutt:

Innsparinger eiendom 2 000 000

Innsparing idrett, friluftsliv og skogforvaltning 1 000 000

(Jeg er usikker på hvor mye av dette som er idrettsanlegg)

Innsparing renhold 739 000

1/2% av lønnsmidlene ca 100 000

Altså kutt på nærmere 4 millioner.

Leserne får vurdere om hvem som opererer med en «alternativ virkelighet».

Et raskt blikk på Rødts alternative budsjett for 2017 viser at når det dreide seg om mer enn uforpliktende resolusjoner, fant heller ikke Rødt rom for å prioritere vesentlig annerledes enn flertallet.

Rødts alternative budsjett fjernet alle de ovennevnte kuttene. I tillegg lå det 2 millioner til kommunale bygg - klimatiltak og handlingsplan for universell utforming i vårt forslag. Det er nokså vesentlige forskjeller, selv om det heller ikke vårt forslag var tilstrekkelig.

Med håp om en mer saklig debatt.

Geir Christensen

Rødt

Kommunale bygg forfaller – flertallet sløser for å pynte på budsjettet

Den gamle delen av sykehjemmet er blant kommunale bygg med akutte vedlikeholdsbehov

I desember ble Nesodden sitt budsjett for 2017 vedtatt med bl.a. store kutt i kommunalt vedlikehold.
Samtidig med at budsjettet for Nesodden ble vedtatt i desember behandlet kontrollutvalget en rapport om vedlikehold av kommunale bygg. Vi snakker om skoler, barnehager, sykehjem, idrettsanlegg osv. 
Rapporten sier i klartekst at vedlikeholdet er så dårlig at det påfører kommunen store tap.
Vedlikeholdsetterslepet anslåes til 150 millioner kroner. I 2015 (før siste budsjettkutt) lå kommunens vedlikeholdsutgifter på kr 118 per kvadratmeter. Anbefalt nivå kr 200 per kvadratmeter.

Kommunestyrets behandling av rapporten ble tragisk. Kontrollutvalgets leder understreket alvoret ved vedlikeholdsforsømmelser og kostnadene dette påfører kommunen.

Rødt foreslo: «Kommunestyret tar rapporten til følge. Rådmannen bes om budsjettforslag som gir rom for vedlikehold på det nivået rapporten anbefaler.»
Det fikk 7 stemmer (R, SV, Krf) og falt

Wickholm(AP) foreslo:»Innstillingens punkt e) vedtas ikke.» (e: For å unngå verdiforringelse av kommunens bygningsmasse, er det nødvendig å høyne årlig vedlikeholdsbudsjett)
Det ble vedtatt med stemmene til AP,H, og Frp.
Ikke bare vil flertallet la være å gjøre noe i år med et akutt problem. De vil ha seg frabedt føringer for budsjett 2018 også.

Nå venter vi bare på at de samme partiene foreslår å selge kommunale bygg fordi kommunen ikke klarer å ta vare på dem.

Når kommunale bygg du bruker forfaller – send en tanke – eller en malerkost – til representantene for de tre partiene.

Geir Christensen
Rødt

Solum, Nesoddfergene og batteridrift.

Norges første batteriferge stod ferdig høsten 2014. Den tar 350 passasjerer og 120 biler på den ca 20 minutter lange turen over Sognefjorden

Nesodden kommunestyret vedtok i november 2014 henvendte seg til Akershus for å få utredet el. drift av Nesoddfergene.

Nesodden-Aker brygge er Norges største persontrafikksamband og teknologi for drift av våre ordinære ferger er ferdig utprøvet. Vi trenger bare en undersøkelse av tilgangen på strøm, beregninger på hva det koster å bytte ut diesel og gassmotorer med batteripakker og et miljøregnskap. I tillegg en vurdering av hvordan vi kan unngå at EØSbestemmelsene hindrer oss i å gjøre et slikt miljøtiltak. Alt utredninger som kan gjøres på noen uker, så kunne bestilling sendes. Ingen ting har foreløpig skjedd. Her kritiserer jeg Solum med fler for sendrektighet, og jeg kan ikke se at Solum skriver noe som gjør denne kritikken uberettiget.

Solum velger i steden å snakke om noe annet. Hurum og Buskerud har tatt et initiativ for å få til et hurtigbåt-tilbud fra Hurum via Fagerstrand til Oslo bygget på batteriteknologi. Ett flott initiativ som flere i fylkestinget fulgt opp og som også ser for seg hurtigbåter flere steder med el. teknologi.

Hurtigbåter med batteridrift finnes, så langt jeg vet, ikke og må «oppfinnes». Aktuelle ruter finnes ikke og må utredes trafikkgrunnlag for. Rutene vil ha svært mye mindre trafikk en Nesoddsambandet i overskuelig framtid.

Det er fint med forslag til noe forsknings- og utredningsmidler til dette, slik som Solum faktisk viser til at han har arbeidet for. Det bortforklarer ikke manglende initiativ for det absolutt mest betydelige enkeltvedtaket for å redusere klimagassutslipp på Nesodden: el. ferger på ruten Nesoddtangen – Aker Brygge.

Geir Christensen

Batteriferger - et fylkesting uten interesse

Norges første batteriferge stod ferdig høsten 2014. Den tar 350 passasjerer og 120 biler på den ca 20 minutter lange turen over Sognefjorden.

 

En av de store miljøsynderne (bare slått av bilen) på Nesodden er fergene våre. Utslippene av klimagass er store både fra diesel og gass. Stor var entusiasmen da batteriferger så dagens lys. Ett fellesforslag fra Rødt og Høyre ble i november 2014 ble enstemmig vedtatt. Krav om rask utredning (våren 2015) ble sendt til fylkestinget. Så skjedde - ingenting. 

13 februar – mer enn 2 år senere - svarer fylkesordfører Solli(H) på direkte spørsmål i fylkestinget: «Som fylkesordfører er det mitt ansvar å sette opp dagsorden for fylkestingets møter. Det er ingen automatikk i at et annet folkevalgt organ eller en annen type organisasjon kan kreve at fylkestinget behandler en sak slik de selv har definert den. Derfor fant jeg det ikke riktig å be administrasjonen på bakgrunn av denne henvendelsen forberede en sak til fylkestinget på de premissene Nesoddens ordfører ba om. Henvendelsen ble dermed ikke videresendt administrasjonen fra min side.»

Det er en pen måte å si at hun kastet forespørselen ble i søppelbøtta uten å forelegge saken for noen.

Nesodden er svært godt representert. I Fylkestinget sitter Johannes Dalen Giske (AP) og Øyvind Solum(MDG) samt at  Erik Adland(H) er varamedlem. Alle med på Nesodden sin forespørsel. Ingen av dem har krevd saken til behandling. Heller ikke ordfører Sandberg har fulgt opp saken.

Hvordan er det med miljøengasjementet i Fylkestinget? Og på Nesodden?

Etter 2 tapte år tar Oslo initiativ. Dette kan ikke Fylkesordfører motsette seg så hun beskriver det slik i sitt svar:

«Akershus fylkeskommune har sammen med Oslo kommune bedt Ruter om å gå i dialog med operatøren for Nesoddfergene for å avklare mulighetene for overgang til nullutslippsteknologi. Økonomiske konsekvenser, og handlingsrom innenfor regelverket for offentlige anskaffelser skal belyses i en egen rapport til eierne innen 15.april 2017.»

Nå skjer det altså noe. Men, formuleringene tyder ikke på hastverk. Det står ingenting om tidsplan i vedtaket. Og «handlingsrom innenfor regelverk for offentlige anskaffelser» er et tøyelig spørsmål. EØS-reglene vi har fått er en juridisk jungel som forsinker offentlige tiltak, presser fram privatisering og sysselsetter mange advokater. Regelverket kan brukes til å unngå å gjøre noe, hvis det er ønskelig. Vi risikerer altså at vi skal fortsette med store miljøutslipp i det som gjenstår av kontrakttiden på inntil 25 år.

Nesodden har fattet vedtak om at utslippene av klimagasser skal reduseres med 40% innen 2020. Batteriferger er det største enkelttiltaket vi kan gjennomføre og burde være uten vesentlige samfunnskonflikter. For Rødt er dette viktig.

Siden ingen i Fylkestinget viser synlig interesse går utfordringen til miljøorganisasjonene. Hvem kan drive denne saken slik at den ikke blir mer forsinket av politisk motvilje og giddalaushet?

Geir Christensen
Rødt

Refleksjoner etter samefolkets dag på Nesodden

Nesodden hadde nok en vakker feiring av samenes nasjonaldag med stor deltagelse i Tangenten 6. februar.

Talen til sjaman Eirik Myrhaug vekket minner. Han vektla den store betydningen Alta-kampen hadde for at samene har blitt anerkjent. Han mintes de 5 ungdommene som sultestreiket utenfor Stortinget i 1981. Tre av dem har gått bort  for tidlig. Kampen har kostet dyrt, sa han. Men anerkjennelsen av at Norge er en nasjon grunnlagt på områdene til to folk – det norske og det samiske –  har kommet. Nå står det i grunnloven: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Sametinget har blitt opprettet.

Det var Arbeiderpartiet v/statsminister Odvar Nordli som sendte 500 norske politifolk til Alta for å tvinge gjennom utbygging.  AP med støttespillere vant, med massivt politioppbud, kampen om utbygging av elva. Men sultetreiken som fulgte og de 14 kvinnene som møte på statminister Brundtland sitt kontor, tvang fram anerkjennelsen som nå har kommet. se https://www.nrk.no/sapmi/30-ar-siden-okkupasjonen-1.7494956
I en sånn stund er det jeg minnes min siste arrestasjon. Den var i 1980 i Stilla ved Altaelven. At politisk engasjement, også «sivil ulydighet», har langsiktige virkninger føles godt.

Det er vondt å forstå hvor sterk norsk rasisme har vært i Sápmi for oss som bor langt unna. Men gravstøtten til min sønns oldefar på Stand ved Langfjordvatnet i Pasvik kan vise et bilde. Der står det navn, født og død som vanlig. Etterfulgt av « af Norske forældre». Så viktig var «norskheten» at han tok den med seg i graven. Etnisiteten til de tre andre oldeforeldrene fra området kjenner jeg ikke, men området er historisk stort sett befolket med samer og kvener, litt oppspedd med søringer som ble lokket nordover for å sikre «norske» grenser. Det triste er at samisk språk og kultur så godt som er utryddet i området. Det er ikke bare et tap for samene, det gjør hele Norge fattigere.

Fremdeles er det store konflikter knyttet til rettighetene til land og vann. Samisk språk og kultur lever. Men fornorskingspresset er sterkt. Det er opp til oss om det skal overleve.

Geir Christensen