Sommerleir på Nesodden: Programmet

Da er programmet klart:

Torsdag 9. August

Innsjekking fra 16:00

Tidene nedenfor er veiledende og vil bli tilpasset diskusjonene

kl 20:00 La mistica

= Nøkkelen er hjertebankende begeistring.

Å bruke erfaringer fra fmln i El Salvador til å få ivrige og aktive politiske grupper.

Inger Johanne Norberg innleder

kl 21:30 Kveldskos

Fredag 10. august

10:00 Gruppearbeid la mistica

11:30 Venn og fiende?

Klasseanalyse av Norge 2018

Hvem har interesse av maktendring og sosialisme

Hvem har interesse av fortsatt kapitalisme?

Her ser vi på hva som er «venstre» og «høyre» i dette perspektivet og på grunnleggende institusjoner som

• staten
• mediene
• organisasjonslivet

Innledere: Marie Sneve Martiniusen (Nestleder i Rødt)

Odd Edvardsen (Har laget klasseanalysen av Nesodden)

13:30 Lang pause

16:00 Gruppearbeid - Venn og fiende

20:00 Imperialismen i 2018:

Maktendringene og faren for verdenskrig. Vil verden overleve USAs sammenbrudd? Hva er oppgavene for antiimperialister?

Innledere: Marianne Gullie, internasjonal leder i Rødt

Steinar Eraker, leder i Stopp NATO

Plenumsdiskusjon

21:30 Kveldskos

Lørdag 11. august

10:00 Gruppearbeid og oppsummering Venn og fiende

11:30 Oppgavene for et revolusjonært parti

Hva må være på plass for en sosialistisk endring? Hvordan skal vi forberede dette? Skal vi dra sosialdemokratiet til venstre eller nedkjempe det?

Innledere: Jokke Fjellstad fra strategikomiteen

Leidulf Husjord

13:30 Lang pause

16:00 Gruppearbeid - Oppgavene for et revolusjonært parti

20:00 Forbilder for Rødt

I kjølvannet av sosialdemokratiets sammenbrudd vokser det fram store nye venstrebevegelser. Mange vil, som alltid i brytningstider, feile. Syriza i Hellas er et tydelig eksempel. Noen vil lykkes. Hvem egner seg som forbilde for Rødt? Kort presentasjon og plenumsdebatt.

Sanders USA og Corbyns England Reidar Strisand

PTB Belgia og PKK Kurdistan Johan Petter Andresen

Søndag 12. august

10:00 Gruppearbeid og oppsummering Oppgavene for et revolusjonært parti

14:00 Leiroppsummering

15:00 Opprydding og avreise

Verksted legges inn etter ønske:

Slik finner vi materiale til klasseanalyse av vår kommune

Odd Edvardsen veileder

Vi gleder oss til årets leir med godt og rødt samvær og samarbeid.

Praktisk

Påmelding til geirchris@gmail.com tlf 97631052 med opplysninger om

• barn som trenger tilsyn
• spesielle matbehov ( det blir gresk kjøkken)
• Pris for hele leiren 1000 kr. Døgnpris 350/200 kr (med eller uten overnatting). Vi ser gjerne at du forhåndsbetaler til konto 1506.09.03376. - Nesodden Rødt Søk om nedsettelse hvis du har dårlig økonomi.

Boligbygging årlig: 100 – 150 – 500?

Diskusjonen om bygging av 100 eller 150 boliger årlig i utkastet til ny kommuneplan virker som en lek med tenk på et tall. Administrasjonen bekreftet på møtet på Tangenten 14/6 at det i planen ikke ligger noen mekanismer som begrenser boligbyggingen ut over vedtak i de enkelte reguleringsplanene. Der synes aldri totalvirkningen. Administrasjonens egne prognoser sier rask øking til over 500 boliger årlig:

«Boligprognose

Boligprognosen er per 16.05.18. Dette er skjønnsmessig vurdering om når kjente boligprosjekter kan

antas å være ferdigstilt. Jo lengre frem i tid, jo større usikkerhet er det knyttet til realisering.

Hovedformålet med prognosen er å skaffe en oversikt over forventet befolkningsvekst, spesielt med

sikte på kretsbelastning for barnehage, skole og andre strukturforhold.»

Forventet boligbygging
År	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	senere	sum
Totalt	146	151	192	258	220	483	562	458	374	2844
I Myklerud	30	84	47	39	63	278	297	284	185	1307

Her er altså bare kjente boligprosjekter med, og de er svært nøkternt regnet. Hvis jeg husker rett, sa Arve Ruud at her var bare 300 boliger på Fagerstrand brygge regnet inn, mens utbygger ønsker 800. Den mye omtalte økolandsbyen med inntil 600 boliger er ikke med og heller ikke det nylig lanserte prosjektet kalt Ruud miljøgrend med 400 boliger, bare for å nevne litt.

Vi står altså foran en formidabel byggeboom som ikke forslaget til kommuneplan prøver å begrense på noen måte. Tvert imot arbeides det iherdig for å få til mer bygging enn det som det egentlig er rom for innenfor sentrale bestemmelser.

Det er viktig å merke seg at denne byggingen skjer i et område med svært høye tomtepriser. Alle boliger skal bygges til «markedspris», altså for den bedrestilte delen av befolkningen. Vi selger  ut Nesodden sine naturperler til det kjøpesterke publikumet i Oslo-området og lager overklassegetto på Nesodden. Disse vil vi med dagens plan få til Nesodden framfor Ski og Ås, hvor fylket ønsker å konsentrere utbyggingen. Ingen av disse boligene vil være oppnåelige for den tredjedelen av dagens ungdom som nå er utestengt fra å eie sin egen bolig.

Sett tak

Alle som mener et skvatt om å begrense boligbyggingen til 100 eller 150 boliger må altså krever effektive tiltak. Det enkleste er sannsynligvis å innføre reguleringsbestemmelser. «Det gies ikke byggetillatelse til mer enn x antall boliger årlig».

Uten slike begrensinger vil den reelle boligpolitikken være:

La utbyggere bygge hva de vil, så fort som vi kan få til, uten å tråkke for hardt på sentrale myndigheter sine vilkår.

Ønsker vi andre prioriteringer som:

• Sosial boligbygging
• Arbeidsplasser
• Vern av miljø og naturverdier

kreves en helt annen plan som tar sikte på å styre kapitalkreftene.

Geir Christensen

Rødt

Boligpolitikk: Festtaler og virkelighet

Tone Frønes fra Arbeiderpartiet(AMTA 20/6) liker ikke min påstand om at AP har klokkertro

Priskrig - bud på over 10 milliner skriver AMTA. Hva bygges av billige boliger?

på markedet og at AP har stemt mot alle forslag om sosial boligbygging. Kommunen, med Aps stemmer, har ikke har ingen strategi for bygging av billige boliger utenfor «markedet». En opptelling av hva som er bygget de siste 10 årene er beviset. Hennes svar består av «festtalevedtakene» til kommunestyret. Men det går ikke ann å bo i en «strategi» eller festtale. Sosial boligbygging er mange boliger med lav kjøpspris og/eller lav husleie.

Rådet til å flytte?

Det som står i rådmannens innstilling må endres av kommunestyret dersom vi ikke vil ha det slik. I saken om satser for økonomisk sosialhjelp står det «Brukere som er i full jobb samtidig som de blir avhengig av økonomisk sosialhjelp blir anbefalt å flytte til kommuner med rimeligere boutgifter slik at de har mulighet til å bli økonomisk selvhjulpne». Muntlig kan hverken Frønes eller rådmann endre dette.
Vi vil foreslå dette endret på første kommunstyremøte til høsten. Da får Frønes mulighet til å faktisk forandre akseptert politikk.

Striden i kommunestyret

Jeg skal ikke gå gjennom alle forslag Arbeiderpartiet har stemt mot, bare ta det aller siste fra kommunestyremøtet i mai:
I kommuneplanen stadfester kommunen «markedspolitikken» bl.a. her:
«Utbyggingsavtaler kan regulere at kommunen eller andre skal ha fortinnsrett til å kjøpe en andel av boligene innenfor et avgrenset område til markedspris»
Rødt foreslo å ta ut «til markedspris». Hensikten er at kommunen skal undersøke mulighetene for å kunne få til billigere boliger. F.eks kunne søke om dispensasjon fra lovverket for å kunne stille krav om at kommunale boliger og/eller borettslag med husleieregulering innen større utbygginger skal kunne fritaes for tomtekostnader m.m.
Frønes og Arbeiderpartiet stemte for markedet – som vanlig. Alternativet ble ikke engang med på høringen. Grunnleggende for sosial boligpolitikk er å hindre spekulanter i å kunne ta store profitter med kunnstig høye kjøps- eller leieprisen på boliger. Er det dette Frønes og AP oppfatter som urealistisk?
Jeg vet ikke hvilke holdninger Frønes eller andre i AP har i sin sjel. Bare hva de gjør når de stemmer i kommunestyret. Om Frønes har andre holdninger så må hun sørge for at de kommer til uttrykk i politiske handlinger.
Et Arbeiderparti som faktisk tok opp i gjen sosial boligbygging ville være fint. Men det blir nok som å vente på Godot.

Geir Christensen

Innlegget til Tone Frønes: 

Boligpolitikken

Nei, Geir Christensen: Arbeiderpartiets representanter i Nesodden kommunestyre har ikke klokkertro på «markedet».
I ditt innlegg i Amta 14. juni viser du til at Nesodden Arbeiderpartis representanter konsekvent har stemt mot vedtaksforslag som ville gjøre boligpolitikken mer ansvarlig. Vet ikke hvilke vedtaksforslag du sikter til. Men det er riktig av vi sjelden støtter vedtaksforslag fra Rødt, fordi vi mener de er urealistiske.
Nesodden Arbeiderparti er opptatt av sosial boligbygging og at den nye kommuneplanen må legge til rette for det. Derfor etterlyste jeg en oversikt over de eiendommer som kommunen eier, og administrasjonen ga oss en fin oversikt. Som kjent er det enklere å få til en sosial boligbygging der vi selv eier tomtene.
Den 30.11.17 behandlet Helse og omsorgsutvalget
Jeg reagerte på setningen og tok opp at det ikke stemte med Samfunnsdelen i den nye kommuneplanen der det under «Godt boligsosialt arbeid» heter
*Aktivt tilrettelegger i boligsosialt arbeid. Kommunen legger til rette for at ingen skal være bostedsløse.
*Kommunen har differensierte boliger tilpasset ulike behov.
*Utarbeider strategi for «fra leie til eie».
Jeg tok det opp igjen i kommunestyret og rådmannen bekreftet at ingen blir bedt om å flytte fra kommunen. Under arbeidet med samfunnsdelen hadde ikke jeg inntrykk av at noen representanter gikk mot forslagene under «Godt boligsosialt arbeid».
Det er derfor drøyt av Rødt å tillegge kommunestyrets representanter holdninger vi ikke har. Når vi vedtar kommuneplanens samfunnsdel, så vedtar vi også at kommunen skal ha differensierte boliger tilpasset ulike behov. Jeg regner med at også Rødt stemmer for det.

Tone Frønes

Forsterkede boliger og samarbeid

Løesfeltet har store utfordringer med rus. Kommunens initiativ for å bygge tre forsterkede boliger

andre steder i kommunen er et sent, men godt tiltak.  For beboerne er det et viktig helsetiltak med flytting og integrering i nytt bomiljø.  Samarbeid mellom beboere og nabolag er et viktig element for å få til god utvikling. 

All plassering av kommunale boliger knyttet til rus eller psykiatri vil være omstridt. Det er mye frykt knyttet til slike boliger. Vi har hatt store protester i forbindelse med bl.a. Bekkeblomvegen og Østråt. Mest før åpning, lite etterpå. Mye usikkerhet er naturlig. Det må møtes med kunnskap og tiltak for integrering.  Da må man møtes å snakke sammen. Vi har gode erfaringer fra Bekkeblomvegen når det ble bygget. 

På Varden har kommunen gjort det motsatte. Avvist alle henvendelser og nektet å gå i dialog. Det er dumt. Nå, før boligene er bygd og tildelt beboere, kan det snakkes allment om det og i dialog uten å krenke personvernet. Hvorfor administrasjonen og det politiske flertallet er så steinhardt imot dette, er for meg uforståelig. Men en form for lukkethetskultur har vi på mange områder i kommunen. Erklæringene om "åpenhet" i offentlige dokumenter står i grell kontrast til praksisen. 

Kunnskapen om å forholde oss til mennesker med rusproblemer trenger vi alle. På Nesodden må vi regne med mellom 500 og 1000 mennesker med rusproblemer. Rusproblemer finnes i mange nabolag og familier.  Rusmisbrukere er forskjellige, men ikke en spesielt farlige gruppe mennesker. Bare mennesker med en sykdom: avhengighet. Og som alle med helseplager trenger rusmisbrukere omsorg og støtte, ikke frykt og avvising.  Det er sannsynligvis adskillig farligere å bo nær et skjenkested enn å bo nær en rusmisbruker. 

Kommunen kunne brukt anledningen til å møte naboene. Bidratt med kunnskap og gått i dialog om hva slags tiltak kommunen vil stå for. Kunnskap som vi alle trenger noen ganger i livet. Det ville bygge ned fronter og bidratt til integrering og bedre folkehelse på begge sider. I steden får vi konflikt. I dette tilfelle går det dessverre ut over både beboerne og deres nye nabolag.

Vi oppfordrer nok en gang til å gjøre som Rødt ble nedstemt på i kommunestyret:

«Rådmann bes arrangere åpent møte for naboer/brukere av området.»

Rødt
Geir Christensen

Hvorfor må alle reise på jobb 5 dager i uka?

Gjesteblogger: Espen Munch

Hvorfor må alle være på samme sted til samme tid?
Tenk over det når du står presset mot vinduet i en stappfull trikk eller svetter kollektivt på en Nesoddbuss eller kjører i 5 km i timen på motorveien på vei til jobb.
Det må ikke være sånn.
Moderne kommunikasjonsteknologi gjør det mulig at ikke alle arbeidstakere må være på samme sted til samme tid. Hvis ikke du er nødt til å være på arbeidsplassen samtidig med de andre. Eller foretrekker det. Epost, telefon, chat, virtuelle møteplattformer og videomøter gjør det mulig at du kan kommunisere problemfritt med arbeidstakere som sitter andre steder.
Hvor mange vil så helst slippe å måtte reise inn til kontorplassen sin hver arbeidsdag?
Firmaet Epson har spurt kontoransatte i EMEA-land (http://istizada.com/list-of-emea-countries/), inkludert nordmenn, om de vil jobbe like bra eller bedre med hjemmekontor tre dager i uka. Nesten 40% av nordmennene sier ja, mot 24 % internasjonalt. (https://www.epson.no/…/hvis-norske-kontoransatte-kunne-valg…)
Et argument mange bruker for at alle skal reise inn til kontorplassen sin på daglig basis, er samarbeid, kontakt med kolleger, og arbeidsmiljø. Men vi må anta at de som svarte ‘ja’ i undersøkelsen over, har tatt dette med i betraktningen. Teknologi gjør det lett å ha kontakt med kolleger og miljø, uanvhengig av avstand.
Hvis 20-30-40% av arbeidstakerne jobber fra andre steder enn arbeidsplassen, vil rushtrafikken til og fra de store byene bli kraftig redusert eller borte, og alle vil trives bedre.
Når rushtrafikken blir mindre eller borte, vil forurensende utslipp gå ned.
Når rushtrafikken slutter å være et problem for trivsel og miljø, vil det heller ikke være behov for ny og svært kostbar infrastruktur.
Samfunnet vil spare store penger, og unngå feilinvesteringer i infrastruktur, som veiutbygging som fort kan bli avleggs med ny teknologi, som f eks selvkjørende biler.
La oss våge.

Alle skal ha muligheter - her i vår kommune

Boliger, som her i Blåbærstien, var engang mulig å kjøpe på en lønning

 «Brukere som er i full jobb samtidig som de blir avhengig av økonomisk sosialhjelp blir anbefalt å flytte til kommuner med rimeligere boutgifter slik at de har mulighet til å bli økonomisk selvhjulpne»

Les denne setningen fra NAV, som kommunestyret går god for, en gang til.

Hvordan kan det ha seg at retten til å bo er blitt knust av markedskrefter? Hva gjør vi med det?

Skilsmisse er en  årsak til boligproblemer. At mange ikke klarer å beholde boligen som de var to om å kjøpe, er trist. At det ikke finnes leiligheter å oppdrive som det går an å betale på en lønning, er katastofe.
Hva slags virkninger får rådet om å flytte? Skal du flytte fra barna? Eller skal du ta med barna vekk fra den andre forelderen? Hva med barnas - og ditt eget - sosiale liv og nettverket på hjemstedet Nesodden? Hva med å måtte begynne på ny skole / SFO / barnehage i en fra før vanskelig og belastende situasjon?

"Rådet" om å flytte viser hvor langt samfunnet vårt har fjernet seg fra de verdiene som lå til grunn for oppbyggingen av velferdssamfunnet.
Arbeiderbevegelsen sloss fram en sosial boligpolitikk. Du skulle kunne skaffe deg egen bolig uten å havne i gjeld til oppover ørene. Staten og kommunene la til rette.

Nesodden kommune har lite å tilby. Ordfører Wickholm sier: « Det er viktig at NAV gir de rådene som er riktige for enkeltpersonen og hjelper folk til å se hva som er deres muligheter.»
Arbeiderbevegelsen sin gamle kongstanke om at alle skal kunne bo, faller det ham ikke inn å ta inn over seg. Det er ikke enslige forsørgere og andre som ikke klarer prisene på boligmarkedet det er noe galt med. Det er kommunen og dens politiske kurs det er noe galt med. En Arbeiderparti-ordfører som ikke  senser at han i alle fall må late som han bryr seg om at folk får levelige vilkår, sier mye om sosialdemokratiets forvandling.

Norge har bygget mange hundre tusen boliger som sosial boligbygging. På 80-tallet hadde vi nærmest avskaffet bolignøden. Det var husbankfinansierte boliger med husleieregulering slik at de forble rimelige. Oppskriften har vi. Selv kjøpte jeg 4 roms leilighet da jeg var 21 år og postbud. Innskuddet var en halv årslønn. Husleien på flere hundre kroner.
Hele Tangenbyen, Blåbærstien osv ble bygget slik. Det fungerte helt til reglene ble ødelagt og det ble fritt fram for en stadig mer hensynsløs boligspekulasjon. Allikevel – vi har fremdeles slike borettslag på Nesodden. Vi kan ta opp igjen tråden. Spørsmålet  har vært oppe i kommunestyret flere ganger. Arbeiderpartiet har konsekvent  stemt imot vedtaksforslag som ville gjøre boligpolitikken mer ansvarlig. Aps representanter i kommunestyret har like stor  klokkertro på «markedet» som Høyre.

Dyre Nesodden skal altså råde fulltidsarbeidende som ikke klarer boutgiftene til å flytte. Ser ikke AP noe problem ved å skape et segregert samfunn for en velstående gruppe mennesker?

Vi trenger å gjenreise en arbeiderbevegelse. En bevegelse som slåss for å gjøre forskjellene mindre. Vi trenger en ordfører som leser setningen fra NAV med forferdelse og ikke synes det er greit. Som tenker: Nesodden kommune har sviktet. Vi må gå i oss selv og få gjenreist  sosial boligbygging. Alle innbyggere skal ha muligheter – her i vår kommune.

Geir Christensen
Rødt

Ja, til solidarisk klutvask!

Gjesteblogger:

Hedda Colleen Dahl Østvang

Hagearbeid er godt for den psykiske helsa. Det er billig, naturlig, kortreist og forebyggende medisin mot den depresjonen så mange av oss nå lider av. Ikke overraskende er gartnere den yrkesgruppen som lever lengst, så det er åpenbart også godt for den fysiske helsa. 

Å innskrenke vanningsmulighetene et år eller to er helt OK. Det kan vi leve med. Men når forbud mot vanning av hagen blir en rutinemessig løsning vi tyr til år etter år det verre. Da må man begynne å diskutere de problemstillingene som faktisk følger av et slikt forbud.

Vi har en biebestand som kollapser. Det er færre insekter enn noen gang tidligere i historien. Husker du da du dro på biltur som barn og frontruten ble full av moste insekter? Sånn er det ikke lengre. Insektene forsvinner, og det at utbygging er den største trusselen mot insektsbestanden, gjør det viktig å ta vare på insektsvennlige planter i boligområder. Da må vi kunne vanne. 

For ordens skyld, jeg ønsker å understreke at jeg ikke på noen måte er mot å spare på vann. Men at vi som er glad i hage, dyr og insekter og som er interessert i å dyrke vår egen mat, skal måtte gi opp dette, så andre skal få dusje så lenge og mye de vil, vaske bilene sine og fylle opp jaccuziene, nei, det synes ikke jeg er greit. 

Det er ingenting solidarisk i vanningsforbudet, slik det er utformet i dag. Å kjøre hageavfallet sitt fra Tangen til Teigen for så å kjøpe torvjord på vei hjem, heller enn å vanne komposten og lage jord hjemme er ikke solidarisk. Det er ikke solidarisk å kjøpe langreist mat heller enn å produsere den selv. 

Så kan vi ikke tenke litt sammen nå, og komme opp med en bedre løsning? Hva med å gi hver boligenhet et begrenset antall liter beregnet på antall personer i husstanden, så kan folk bruke sine tilmålte litere som de vil? Kan vi ikke gi dispensasjon for vanning av bie- og insektsvennlige vekster og egenprodusert mat? Kanskje vi kunne utformet anbefalinger for andre måter å spare vann på?

Utfordringene vi står overfor er globale. Da må vi tenke helhetlig. Slik det er utformet i dag, bidrar vanningforbudet bare til kortsiktig sparing av penger, men ikke glem at hagearbeid er billigere enn både fysioterapi og psykolog. Triveligere er det også. 

Til slutt må vi finne en løsning som ikke diskriminerer noen. Det er et ikke ubetydelig poeng at mange små hindringer av denne typen, gjør noe med livskvaliteten til eldre og de med funksjonsnedsettelser. Mange bekker små - det må vi tenke på. 

Jeg kan ikke love at jeg vil overholde vanningsforbudet i år. Det jeg derimot kan love er at jeg skal være solidarisk. Jeg skal dyrke min egen mat, vanne komposten og holde liv i bie- og insektsvennlige planter. Så får vi heller spare vann på andre måter: Hverken jeg eller barna dusjer hver dag. Vi tar oss heller en solidarisk vask med klut. 

Utbyggernes kommuneplan

Kommuneplanen er lagt ut på høring Den legger opp til maksimal utbygging rundt de rammene fylket setter. Innbyggere, natur og miljø ivaretaes dårlig. Planen fortjener mange høringssvar. Svarfristen er 1. august. Mesteparten av den tiden innbyggerne har til å komme med innspill faller «helt tilfeldig» i skoleferien.

Oslo-Akershus planlegger for en vekst på mange hundre tusen mennesker. Mange politikere uttaler seg og tar beslutninger som om denne konsentrasjonen av av befolkning på under 2 prosent av Norges samlede fastlandsareal skulle være skjebnebestemt. Det er den IKKE. Det er bevisst og villet politikk. Norge er et stort land, og vi ser ingen grunn til å planlegge en gigantisk flyttestrøm fra grisgrendte strøk og kommuner som er truet av fraflytting, til dette lille arealet i Akershus og Oslo. 

Det er viktig å merke seg at Nesodden ikke er planlagt som noe stort vekstområde av sentral- og fylkesmyndighetene. Veksten skal i all hovedsak kanaliseres til 8 knutepunkter. I Follo er det Ski og Ås. Fylkets rammer gir også noen positive bivirkninger. Tilfeldig planløs utbygging i naturområder blir begrenset. Det reduserer presset i Jaer, Fjellstrand, Bjørnemyr og delvis i Berger krets.

Kommuneplanen står i motstrid til Nesoddens beskjedne rolle i Fylket sine planer og gir stort spillerom for tomtespekulantene, som arbeider ivrig i kulissene for å få økt sin aktivitet på Nesodden. Utbyggere står i kø for å få bygget boliger på halvøya, så mange og så tett som mulig til en høyest mulig pris. Andre planer, som utvikling av næringslivet, rimelige boliger som folk med vanlige inntekter kan klare å finansiere, sosial boligbygging,  handel og uteliv m.m. er det svært lite lite av. De store fortjenestene for utbyggerne ligger i dyre boliger for den kjøpesterke delen av befolkningen. Boligprisene økte med mer enn 10 prosent på Nesodden i 2017 og bikker snart Oslos boligpriser. Det er "folk flest" ikke tjent med. For svært mange nesoddinger betyr boligprisene at de ikke har noen annen mulighet enn leiemarkedet, der prisene også øker jevnt og trutt.

I en slik pressituasjon skulle en tro at et forslag til kommuneplan prøver å ta styring med utviklingen, slik at innbyggernes interesser trumfer utbyggernes profittinteresser. Det er lite i planen som tyder på at innbyggernes interesser skal ivaretas.

Kommuneplanens opplegg er maksimal utbygging i tråd med utbyggeres ønsker. Det er Fagerstrand og Tangen sentralt som er mest utsatt. Både dyrkbar jord og skogområder foreslås nedbygget.

Rødt oppfordrer alle nesoddinger til å sette seg inn i kommuneplanen og komme med innspill. Sentrale spørsmål alle bør ta stilling til, er etter Rødts mening:

• Ønsket vekst for Nesodden. Hvor stor utbygging tåler Nesodden i forhold til å ivareta grønne verdier? 
• Sovekommune eller grender det kan leves hele liv i? Bør ikke behovet for arbeidsplasser, kommunale institusjoner og service, butikker og uteliv veies opp mot boligbygging?
• Rekkefølgebestemmelser ved utbygging. Bør det ikke være et ufravikelig krav at infrastrukturen er på plass før det gis tillatelse til å starte byggeprosjekter?

Rødt foreslo også at kommunen skulle opprette et eget informasjonstilbud som dekker innbyggernes behov for forklaringer og opplysninger. Det ble også nedstemt. 

MERK: Kommunen har likevel svarplikt i forhold til spørsmål rundt forståelse av planen.

Rødt holder møte om kommuneplanen mandag 11. juni kl 18:15 på Tangenten. Kommunen holder informasjonsmøter litt senere.

Vi oppfordrer alle innbyggere til å utforme sine ønsker om hvordan framtidens Nesodden skal se ut.

Rødt

Geir Christensen

Kjellaug Myhre

 Her ligger forslaget: https://www.nesodden.kommune.no/politikk-samfunn/aktuelle-sider/kommuneplanrullering/nesoddens-fremtid-hva-er-viktig-for-deg-horing-av-kommuneplan-2018-2042.216662.aspx

Utbyggernes ordfører

Sagstubben, et større utbyggingsprosjekt på Fagerstrand, ble sendt tilbake fra kommunestyremøtet i marsmøtet for å få rettet opp viktige mangler (snuhammer bl. a) og for at naboenes synspunkter skulle bli gjennomgått grundigere.

Så opplever jeg det underlige at forslag fra ordfører om å behandle saken på nytt kommer på E-post som jeg ser på båten på vei til kommunestyremøtet i mai. Saken hadde 28 saksdokumenter på til sammen over hundre sider. Jeg protesterer på at det er umulig å sette seg inn i dette på en knapp halvtime og argumenterer mot å sette saken på dagsorden. Høyre og AP synes ikke det er noe å bry seg om, men mer en 1/3 stemmer for å ikke sette dette på dagsorden, så da regnes saken som avvist.

Etter en pause ber imidlertid ordfører om ny avstemning og nå har bl.a. MDG og SV gitt opp

Utbyggernes ordfører?

motstanden og det føres allikevel opp på dagsorden.

Etter bare to innlegg går saken til avstemning, og administrasjonens innstilling blir vedtatt mot Rødt sine to stemmer. Vi vil ikke stemme for forslag vi ikke vet hva innebærer. Rødt var ukjent med om naboenes synspunkter hadde vært gjennomgått grundigere, noe som var en av grunnene til at saken ble sendt tilbake. 

Sakspapirene ligger fremdeles ikke ute til offentlig gjennomsyn. Hvordan et massivt flertall kan stemme for et forslag de umulig kan ha lest bakgrunnen for, er for oss i Rødt en gåte.

Det mest skremmende ved denne formen for politisk "behandling" er ordførerens forklaring på hastverket. Han beklaget at en saksbehandler hadde misforstått og ikke lagt ut saken i tide, men utbygger var lovet at det skulle fattes vedtak i maimøtet. Forsvarlig politisk behandling og innbyggernes rett til innsyn og deltagelse i beslutningsprosessen var tydeligvis mindre viktig for ordføreren enn et løfte til utbygger måtte holdes. 

Hvem i allverden er det som har gitt utbygger dette løftet? Verken ordfører eller andre politikere har myndighet til å forskuttere ett kommunalt vedtak. Med denne typen saksbehandling gjør kommunestyret seg selv til latter, og en kultur med avtaler på bakrommet legitimeres.

Det er vår kommune og innbyggerne som skal bestemme. Utbygger bor antakelig ikke her og har i tilfelle ikke engang stemmerett. Likevel representerer tydeligvis et solid flertall i kommunestyret ham.

Rødt

Geir Christensen

MDG og nedbygging av landbruksjord

Kommuneplanen som legges ut på høring i disse dager, har en rekke forslag som omsoner dyrkbar og dyrket mark til utbyggingsområder. Det gjelder områder på Skoklefall, Fagerstrand og Munkerud. 

Rødt mener  at å ta vare på dyrkbar mark er en  helt grunnleggende betingelse for at samfunnet skal kunne være bærekraftig også i framtida.  

Ødelegger vi matjorda, vil matkrise garantert oppstå om noen generasjoner. Det er vårt ansvar og vår plikt overfor våre etterkommere å sørge for at de får levelige kår.  

Derfor fremmet Rødt  følgende forslag:

• All dyrkbar jord taes ut av langsiktige vekstgrenser og beholdes/sones til landbruk.

At utbyggerpartiene AP og H (samt Frp) gjerne legger asfalt over det meste, var vi forberedt på. Det var imidlertid MDG sin Øyvind Solum som tok ordet og begrunnet hvorfor de ville stemme mot Rødts forslag. Hans begrunnelse var at forslaget var for bastant, det kunne jo tenkes at noe jord måtte taes for f.eks. å bygge gang- og sykkelveier. Det har han isolert sett rett i. Når en gang- og sykkelvei prosjekteres, må selvfølgelig noe areal omreguleres, kanskje også  landbruksareal.

Men det er ingen holdbar begrunnelse for å planlegge boliger, næringsbygg eller offentlige bygg på jordbruksområder. Hvorfor stemmer MDG for en kommuneplan som gjøre det?

Nå har flertallet forslått omreguleringer av dyrkbar mark og bare en aktiv opinion kan forhindre det.

Geir Christensen

Rødt

Hvorfor svikter LOtoppen i pensjonskampen?

Er det bare politisk dumskap eller har det materielle årsaker? Det er en spørsmålene du kan diskutere på Nesodden Rødt sin sommerleir 9-12 august Fredag innleder:

Nestleder i Rødt:

Marie Sneve Martiniusen 

og Odd Edvardsen som har laget klasseanalysen av Nesodden

om

Venn og fiende?

Klasseanalyse av Norge 2018

Hvem har interesse av maktendring og sosialisme

Hvem har interesse av fortsatt kapitalisme?

Her ser vi på hva som er «venstre» og «høyre» i dette perspektivet og på grunnleggende institusjoner som

• staten
• mediene
• organisasjonslivet
  
  
  Informasjon og påmelding:  geirchris@gmail.com
   

Får du tjenestene du har krav på?

Frenetisk «sparing» kan medføre at brukerens beste blir nedprioritert.

I en del tilfelle har Fylkesmannen sagt at tjenestene ikke tilfredsstilt de minimumskrav som loven stiller. At informasjonen du får i møte med kommunen ikke er fullstendig har vi flere eksempler på. Vi har også eksempler på at ansatte har fått kritikk for å gi pårørende informasjon om mangler ved tilbud.  Sjekk derfor om tilbudet du får er faglig tilfredsstillende. Dersom du er i tvil bør du klage.

Noen sjekkpunkter:
 

• Kommunen tilbyr det de har tilgjengelig – ikke det brukeren trenger.  Ved helse- og sosialtjenester er det brukernes behov som skal være i sentrum. I kommunen er økonomiske innsparinger i fokus og da kan lett «billige» alternativer som ikke er i samsvar med brukernes behov bli anbefalt.

• «Kommunen har ikke noe slikt tilbud.»  Etter omfattende nedskjæringer kan det ofte være «sant» men usant i den forstand at kommunen er forpliktet til å skaffe det. Det kan handle om faglig kvalitet på helsetjenester eller f.eks. enetimer dersom gruppearbeid ikke fungerer osv.  Det skal fremdeles handle om hva som brukeren trenger, ikke om hva kommunen «har».

• Kommunen kjenner ikke til nye krav eller metoder.  Med svært stramme budsjetter er ikke kommunen alltid oppdatert og det kan være nødvendig å undersøke muligheter selv.

• Kommunen gir ikke informasjon om klagerett og tidsfrister.

I en del saker har kommunen avvist klagene, mens de likevel blir felt av fylkesmannen etterpå.  
 
Mange taper klagesakene sine, selv om de er berettiget.  For å vinne klagesaker må man forstå systemet og stille riktige spørsmål.  Fylkesmannen er en juridisk instans. Han svarer ikke på om tilbud er gode eller dårlige, eller tar stilling til det skjønnet kommunen har gjort. . Han vurderer bare om  lovens minimumskrav er brutt. Dette er ikke lett å begrunne i forhold til et lovverk som er nokså rundt og snakker allment om «forsvarlighet».  Forskrifter er ofte litt mer spesifisert.   Alle «enkeltvedtak», som  fattes når du søker kommunale tjenester kan ankes.  For å få formulert klager godt nok anbefales at du søker hjelp hos organisasjoner som har erfaring.
 
Mer om hvordan du klager kan leses her:
http://www.nesoddposten.no/far-du-riktig-hjelp-av-kommunen/#more-17524 

Skal Nesodden bli by?

Bildet er fra Sweco (Konsulentselskap - motto: Vi former framtiden) sin visjon om å utvikle Nesodden til Oslo sentrum Sør. De aktuelle planene er betydelig mindre, men peker samme vei.

Nesodden ligger midt i sentrum av Oslofjordregionen og opplever et voldsomt utbyggingspress.
Det foreligger ingen planer om sosial boligbygging/rimelige boliger. Næringsarealer ser det også svært smått ut med.
Denne utviklingen styres av eiendomsspekulanter. Svært god fortjeneste på boliger i det ufrie, dyre markedet betyr at vi får kun det, dersom kommunen ikke tar styringen.

Stor folketallsvekst i Oslo og Akershus

Det er planlagt en stor folketallsvekst i Oslo og Akershus.  Av flere av de politiske partiene på Nesodden, særlig Høyre, blir denne utviklingen omtalt som om den skulle være “skjebnebestemt”. Vi må ta vår del av ansvaret for utviklingen, får vi høre. Men en slik utvikling er ikke “skjebnebestemt”, den skyldes en planmessig sentraliseringspolitikk. Det er ingen gode grunner til å bosette nærmere 30% av Norges befolkning i en radius på ca 3 mil fra Oslo Rådhus. Norge er tjent med en spredt bosetting. Sentraliseringspolitikken må snus til skikkelig distriktspolitikk.


Åtte knutepunkter i Akershus

Når det er sagt, inneholder utbyggingsplanen for Akershus åtte knutepunkter som skal ta det alt vesentlige av veksten. I Follo er det Ski og Ås. Nesodden er fra fylkesmyndighetenes side ikke tiltenkt særlig vekst. Den lille veksten som er ønsket på Nesodden er tiltenkt Nordre Nesodden. Gigantutbyggingen som planlegges, er i strid med de overordnede planene for Akershus. Den ensidige utviklingen på Nesodden kan fortsette uforstyrret, så lenge kommunen ikke har noen  overordnet plan, men behandler hver enkelt byggesøknad for seg, uten noen som helst helhetsvurdering.

Nesodden - en historie om neglisjert infrastruktur

Når boligene står der, må det skaffes skoleplasser, barnehager, veier osv. Da kan kan vi få høre f.eks:
-Siden kommunen ikke har andre tomter må vi dessverre, og selvsagt helt unntaksvis, bygge i Nesodd-marka ogdyrket mark.
-Wooops!– ble det så stor biltrafikk at vi må bygge firefeltsvei? Det har ingen tenkt på...... 
Nesodden er full av etterslep på grunn av manglende planlegging.  Eksempelvis:
- De mange dårlige velveiene som er beregnet på få hus og hyttebebyggelse, er ikke oppgradert i takt med utbyggingen.
- Mangelen på gang- og sykkelveier i områder med økende befolkning utgjør en stadig større fare for liv og helse.
- De tilbakevendende krisene med akutt mangel på skole- og barnehageplasser.
- Mangelen på omsorgsboliger blir - muligens - løst på overtid om noen år. 

Rødts ønsker og håp for framtidas Nesodden

Rødt ønsker en offentlig gjennomgripende og grundig diskusjon om hvilken  strategi kommunen må utarbeide - og gjennomføre.
Blant  de grunnleggende spørsmålene vi vil ha på dagsorden er:
- Skal vi satse på å skape arbeidsplasser og dermed redusere pendlingen, noe som vil redusere miljøødeleggelsene og skaffe mange nesoddinger en lettere hverdag?
- Skal vi prioritere næring eller boliger på vår begrensede plass?
- Hva skal til for å få gjennomført bygging av rimelige boliger på Nesodden? (Boligsosial handlingsplan)
- Hvordan skal forholdet mellom arbeidsplasser, barnehager, kommunale tilbud, handel med mere være?
- Hvilke tiltak er nødvendige  for å beskytte de særegne biotopene i indre Oslofjord, ta vare på Nesoddens dyrebare biologiske mangfold?
- Hvordan skal vi få vernet marka?
- Hva er grensene for befolkningsvekst opp mot å ta vare på «grønne nesodden» samlet og for skolekretsene? 

Ut fra en slik samfunns-debatt ønsker vi at kommunestyret skal ta grep og styre utviklingen til beste for  ALLE innbyggerne på Nesodden.  

Vil Nesoddmarka og landbruket overleve?

Den friske lufta, naturen og nærheten til sjøen  lokker folk til å bosette seg her

på halvøya. Spørsmålet blir hvor mange hus, veier og parkeringsplasser idyllen tåler.

Når begynner utviklingen å medføre utryddelse for dyr, planter og deres leveområder ? Oslofjordområdet er et spesielt rikt biologisk område, og vi er forvaltere av det.

Nesoddmarka er  med sine ca 61 kvadratkillometer  ikke stor. Langrennet «Nesodden på langs» er 16,5 km, ikke akkurat noe langløp. Det krysser offentlig vei 7 ganger for å komme fra Myklerud til Berger. Forbindelseslinjene til sjøen er få.

Jordbruksarealene er også under press.

Nå trues marka og jordbruksarealene av stort byggepress.  Direkte gjennom forslag om bl.a. boligbygging i skogen til Vestre  Skoklefall gård og rundt Skoklefalltjern. Indirekte kanskje betydelig mer gjennom massiv utbygging utenfor marka som i neste omgang krever infrastruktur som skoler, barnehager, veier, parkeringsplasser osv som kommunen ikke har avsatt tomter til.

Strategien er  lik den man  bruker for å spise en elefant.
- Du tar en bit av gangen.  Summen av tilsynelatende små dispoensasjoner og omreguleringer blir fort dramatisk. Akkurat som i strandsonen styres fort kommunen gjennom dispensasjoner.


Rødt vil:

Ta vare på det unike biologiske mangfoldet i indre Oslofjord gjennom å verne marka, strandsonen og forbindelseslinjer imellom.
Den eneste måten å få til varige byggegrenser vi ser er at Nesoddmarka vernes gjennom markaloven. Da reduseres mulighetene for å dispensere eller omregulere bitevis, slik det nå gjøres.  (Vi vil se på byråkratiske utfordringer som loven innebærer for landbruket for å unngå å skape ekstra vansker for skjødsel av skogen.)
Siden flertallet i kommunestyret er mer opptatt av utbyggernes interesser enn innbyggerne og naturen trengs en kraftig oppinion for å få satt ned varige byggegrenser. 

Skole uten fagfolk på dysleksi

Begge Sonias barn ble utredet av PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste) for tre år siden. Begge

Sonia Muñoz Llort er utdannet spesialpedagog ansatt på Sunnås. Fra mai universitets-
lektor på institutt for spesialpedagogikk på Blindern. Måten kommunen møtte 
hennes barn med dysleksi på var ikke imponerende.

fikk diagnosen dyslektiker.  Skolen hadde ingen fagperson (Spesialpedagog eller logoped) til å følge opp en tilpasset leseopplæring. Eldstemann fikk likevel et tilbud som fungerte. Det gjorde det ikke for yngstemann. 
 
- Det endte med at  jeg ved hjelp av venner å kjente måtte lage et opplegg selv. I syv måneder drev  jeg spesialundervisning hver ettermiddag etter eget opplegg. Kontaktlærer var svært samarbeidsvillig.  Etter hvert presset jeg fram et samarbeidsmøte med PPT som de ikke var spesielt glade for.  Jeg måtte være tydelig på at spesialundervisning var skolens ansvar, ikke den enkelte forelder,  og skulle foregå i skoletiden.  Nå er det ansatt en som fullfører opplegget med 2 spesialtimer i uka, forteller Sonia.

Kunnskapsløshet
 
- Det er tydelig mangel på kunnskap og vilje til å drive forskningsbasert opplæring. Da blir det mye tull.  Det er mye uforstand i administrasjonen også.  Jeg måtte understreke at undervisning måtte foregå som enetimer eller med elever på samme nivå. Aldersgrupper som ikke er på samme kunnskapsnivå fungerer ikke.

Alvorlige konsekvenser
 
På kort sikt kan manglende tilpasset opplæring føre til kunnskapshull som kan gjenspeiles i form av lav mestring og selvtillit hos den enkelte eleven.  Å ha opparbeidet kunnskapshull og lite faglig mestring, kan fort føre til frafall fra skolen. Ikke nok med det, når bearbeiding av skriftlig informasjon har så stor tilknytting til forventet selvstendighet blant voksne blir dette en kilde for potensiell sosiale skamlegging.  50 % av de som står utenfor arbeidslivet har lesevansker.

Store mørketall
 
- Hvordan går det med barn av foreldre som ikke har spesialkompetanse eller kjennskap til systemet? 
Det tyder på store mørketall i forhold til en viktig rettighet.  Anbefalingene som kommer etter utredning må leses nøye og du må sørge for at de følges opp, sier Sonia.

Sats på kompetanse
 
Kommunen har ikke nok spesialpedagoger og logopeder.  De som er igjen har ikke tid til fagutvikling og å opprettholde fagkunnskapen sin.  Lærerne får ikke støtten de trenger med barn som har spesielle behov. Utdanningsforbundet har også påvist mangelen på fagpersoner og stor bruk av ufaglærte til spesialundervisning.  Det er derfor vesentlig at Nesodden kommune styrker betraktelig ressursene og kompetansen mot tidlig innsats for alle barn i kommunen. Flere spesialpedagoger i barnehagene og skolene, romslige tidsrammer for tettere samarbeid mellom kontaktlærere, faglærere, spesialpedagoger og pedagogiske assistenter og målrettet kompetanseheving både blant PPT-ansatte og pedagogisk personal på skolene kan sikre en god opplæring hos barna våre.”
Kommunalt forfall

For noen år tilbake var Nesodden kjent for å være gode på spesialundervisning.  Av rapporten til KS i høst framkommer det at Nesodden har halvparten så stor bruk av spesialpedagogiske timer som gjennomsnittet for kommunenorge.