Ildsjelprisen 2019 - de nominerte er:

Ildsjelprisen deles ut for 7. gang under 1.mai-arrangementet på Tangenten ca kl 16:30

Av innsendte forslag er følgende nominert (i alfabetisk rekkefølge):

Gunhild Gjevjon Forslagsstiller Tore Svein Olsen     

Hun gjør en stor frivillig innsats i Nesoddposten. Hun var en sentral person i kampanjen for å få døgnlegevakt tilbake til Nesodden. Hun er aktiv og stiller ofte politikerne til vegs med klare spørsmål. I det siste har hun bidradd til at skolesituasjonen blir skikkelig behandlet av politikerne. Hennes innsats i Nesoddposten og på face book er med på å skape engasjement og demokrati på Nesodden.

Liv Keller: Forslagstiller: Else Frich

Liv Keller har vært en ildsjel for Nesoddhuset i flere decennier. Hun er utdannet keramiker fra kunst og håndverkskolen. Hun var med å starte Nesoddhuset. Der blir vi tatt imot med varme og profesjonalitet. De tar ikke betalt for utstillinger. Hun er et varmhjertet menneske som stiller opp på åpninger med kake og godteri og bidrar til hygge. Hun følger alle de forskjellige utstillingene og bidrar til å utvikle kulturlivet i kunstnerkommunen.

 

Rehabiliteringsteamet i Nesodden kommune v/ Monica Selvèn. Forslagsstiller: Kristine Haugen

Rehabiliteringsteamet er et tverrfaglig sammensatt team av sykepleier, hjemmetrener/helsefagarbeider, fysioterapeut og ergoterapeut. Rehabiliteringsteamets hovedoppgave er å jobbe med hverdagsrehabilitering.  Teamet slipper ikke tak, sier forslagsstiller, men følger opp så lenge det er nødvendig. Det er undersøkende og prøvende for nye tiltak. Det samler folk på tvers av diagnoser og bidrar til sosial kontakt. Å gi tilbake livsgnist og livsmot til å komme igang med opptrening etter alvorlig sykdom er krevende. De yter en innsats betydelig ut over arbeidsplikten.  Teamet arbeider også mye med forebyggende arbeid blandt seniorer.  Bl. a. har de fire steder i kommunen ukentlig gruppetrening kalt  sterk og stødig.

Wenche Størseth (Nesoddtunets venner) Forslagstiller: Inger Johanne

Norberg

Hun leder Nesoddtunets venner og har et helt, sammensveiset team med seg.

Stiftet i 2003 av pårørende, opprettholdes av hjertevarme og entusiasme

Har som mål mer trivsel på Nesoddtunet. De jobber mest i det stille med ukentlig vintralle f. eks.

De lager også arrangementer som det AMTA presenterte som rockekonsert med elvislåter.

De samarbeider med Kiwanis m. Flere om alt fra båtturer, utflukter, feiringer og glede på Tunet.

De følger Nesoddtunet tett og er de eldres velferds- og vaktbikkje. 

Når det er ekstraordinære utfordringer står de opp for beboerne, f.eks. ved å gå i demonstrasjonstog mot nedleggelse av kjøkkenet. ( 17 desember 2015) eller som før jul i fjor da de aksjonerte mot at kantina skulle stenges, et vedtak politikerne ikke hadde fått med seg.

Ruby Wikstrøm (beboeraksjonen): Forslagsstiller: Hanne Pernille Ryel,

Janne Scavenius og Sigmund Espedal

Ruby står bak og opprettet beboeraksjonen!
Det er på grunn av hennes engasjement og initiativ at så mange har kunne finne en felles arena for å mobilisere seg, og til å delta i en veldig viktig debatt, i en veldig sårbar epoke på Nesodden, der mye sto, og fremdeles står (!) på spill! Gruppa hun startet er derfor fremdeles svært aktiv og viktig!

Ildsjelprisen 2019

Ildsjelprisen  deles ut for 7. gang 1. mai. Nesodden Rødt ønsker forslag på

kandidater.
Vi lever i et samfunn som dyrker ledere og makt, hvor elitens meninger veier tyngst.
Vi vil rette søkelyset mot at de viktigste sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra, av ildsjeler og folkebevegelser. Av folk som følger sine brennende hjerter og setter sitt engasjement ut i handling.
De gjør, i det stille, eller synlig i media, en helt avgjørende innsats for å ta vare på mennesker og miljø, og utvikle samfunnet.
Vi ønsker innspill  om enkeltpersoner eller grupper som kandidater til årets ildsjel, innen 25. april. Kontakt May-Liss helst på epost: fjelltante@gmail.com (Tlf 980 85 999)

Se tidligere nominerte her:
 https://roedt.blogspot.com/2018/04/ildsjelprisen-2018-de-nominerte.html
og
https://roedt.blogspot.com/2018/04/ildsjelprisen-2018.html

Skolesymposiet: Det døve øret

Vansker med å få tid til tilrettelagt undervisning (inklusive spesialundervisning) var gjengangeren fra

alle skolene på symposiet. Fra Utdanningsforbundet var meldingen om tid til å se hver enkelt elev den klare meldingen. Dette er den viktigste utfordringen for Nesoddskolen og handler om ressurser (budsjett)

Av de med makt og myndighet vektlegger ingen dette i sine oppsummeringer i AMTA. Kommunalsjef for skoler, Trogstad, nevner det ikke. Ordfører Wickholm (AP) har bisetningen: «samt en del skoler sliter med oppfølging av barn som opplever å ikke trives» Høyres skolepolitiker «Sætre» har også med en bisetning: «Jeg ser også utfordringer omkring ressurser og organisering knyttet til spesialundervisning».

Dette føyer seg inn i rekken av benektelser. Ordfører nekter å si noe om hvor ofte spesialundervisning blir innstilt fordi fordi lærer må vikariere for kolleger ved sykdom. Gjentatte bortforklaringer er avkledd og det er påvist at alle statistikker forteller det samme: Nesoddskolen er blant de skolene i landet som får aller minst ressurser pr. elev. Alle som har fulgt skoledebatten vet dette, men det er ikke mulig å få ordfører eller det politiske flertallet til å innrømme det.

Hvorfor dette skuespillet?

For noen år siden ble den økonomiske styringen av kommunen lagt om. Det ble en stram budsjettstyring og hvor innsparinger og overskudd ble mantraet, på bekostning av kvalitet og for skolenes del, pedagogisk ledelse. Siden den gang har presset på sparing bare økt. Det betyr store overskudd (45 millioner i fjor). Rødt sa fra starten av at denne politikken ville ha konsekvenser for kvaliteten på de tjenestene kommunen leverer og ville ramme sosialt skjevt. Vi har i våre budsjettforslag avsatt betydelige summer til å rette opp mangler som følge av uforsvarlige nedskjæringer. Det blir fnyst av av de partiene som bestemmer. De blånekter stadig for negative konsekvenser. Det truer hele prosjektet om storutbygging av Nesodden og derav investeringsbehov.

10 millioner til skolene

Alternativet er å gi større driftsbudsjetter. Vi lanserte 10 millioner på symposiet. Det løser langt fra alle problemer, men kan gjøres øyeblikkelig innenfor nåværende budsjettrammer. Vi utfordrer opposisjonen i kommunestyret til dette som strakstiltak. Kan vi samles om dette? Så kan vi ta de langsiktige spørsmålene om bedre kommuneøkonomi (som det er forskjellige løsninger på) etter hvert.

Nesodden Rødt

Geir Christensen

Inngbyggerne må få spørre formannskapet

Interpellasjon fra SV og Rødt

SV og Rødt er opptatt av at innbyggerne blir hørt. På forrige kommunestyremøte stilte en innbygger spørsmål om spørreordningen i formannskapet som ble avskaffet uten aktiv votering. Tidligere paragraf 9, nå paragraf 10 «Offentlig spørreordning» er den eneste paragrafen i reglementet som ble endret under fjorårets behandling av reglementet uten diskusjon eller votering.

Paragraf 9 lød «Før møtet settes kan det gjennomføres inntil 30 mins offentlig spørretid. Alle personer bosatt i kommunen kan stille spørsmål. Spørsmålene sendes utvalgets leder eller administrasjonen på forhånd. Alle spørsmål må gjelde kommunale forhold og være av allmenn interesse»

Ny paragraf 10 lyder «Utsendinger fra organisasjoner eller grupper som vil møte for Formannskapet og uttale seg om en sak, skal melde fra om dette til ordføreren senest kl. 10.00 dagen før møtet. Ordføreren avgjør om utsendingen skal mottas.»

Endringen innebærer

• 30 minutters spørreordning for enhver som er bosatt på Nesodden er fjernet

• Det er bare utsendinger fra organisasjoner og grupper som nå kan få uttale seg om en sak, ikke privatpersoner

• Ordføreren bestemmer alene hvilke representanter som får møte i Formannskapet, og hvilke saker og spørsmål som styret blir presentert.

Ikke alle saker som behandles i formannskapet behandles i kommunestyret. SV og Rødt er opptatt av at alle innbyggere får muligheten til å ta opp spørsmål i de organene sakene skal behandles. Det er et viktig demokratisk prinsipp.

Argumentet for avskaffelsen av ordningen «ordningen har blitt brukt kun i sjeldne tilfeller» oppfatter vi mer som et argument for å beholde den – det tar jo ikke mange minutter i året å få spørsmål fra innbyggere og svare på dem, i noen år helt nede i null minutter.

Av hensyn til demokratiet på Nesodden og innbyggernes tillitt til det lokalpolitiske systemet fremmer vi følgende forslag til vedtak:

«Revidering av kommunestyrets reglement legges frem siste kommunestyremøtet før sommerferien. Paragraf 10 foreslås endret til «Før møtet settes kan det gjennomføres inntil 30 mins offentlig spørretid. Alle personer bosatt i kommunen kan stille spørsmål. Spørsmålene sendes ordfører eller administrasjonen på forhånd. Alle spørsmål må gjelde kommunale forhold og være av allmenn interesse.»»

Nesodden SV og Rødt, 5.4.2019

Frykten for engasjerte innbyggere

Tilhørere til kommunestyremøte

Nesodden er en av landets mest lukkede kommuner i følge Pressens Offentlighetsutvalg. Nesodden kom på 341. plass av 423 kommuner. Kritikken handler først og fremst om innsyn, ikke tilgjengelighet i forhold til praktiske oppgaver som søknadsskjema osv.
Viktig kritikk er

• Byggesakssystemet er ikke på nett
  
• Innsynskrav besvares ikke i tide
  
• Gamle postlister er ikke tilgjengelig
  
• Politiske sakspapirer kommer ikke samtidig til politikere og publikum
  
• Retten til innsyn er ikke forklart på hjemmesidene
  
• Kommunen har ikke konsekvent journalføring av interne dokumenter
  

Rapporten bygger på kommunens egne svar. Nesoddposten testet noen av disse og fant større avvik enn det kommunen selv hadde oppgitt. Se: https://www.nesoddposten.no/2019/02/22/manglende-apenhet-i-nesodden-kommune-en-av-landets-mest-lukkede-kommuner/

Historiske årsaker

Lukketheten har historiske årsaker. Nesodden sin aktive befolkning har flere ganger satt politikere og administrasjon på plass. Bl.a. i tre folkeavstemninger ble kommunestyreflertallet nedstemt. Etter hvert har det utviklet seg en negativ holdning til folkelig engasjement. Tydeligst uttrykt av tidligere gruppeleder for Arbeiderpartiet. Han så fram til at det ble slutt på all slags aksjonsgrupper og initiativ og at all politikk ble kanalisert gjennom partiene. Den partipolitiske motviljen mot engasjerte innbyggere har smittet over på noen deler av administrasjonen.



Sparekampanjen forsterker konflikten

Flertallet i kommunestyret har sørget for store kutt på driftsbudsjettene i kommunen de siste årene. Alle ledere måles på budsjettdisiplin og regnskapstall er mye viktigere enn kvaliteten på tjenester. De ansatte i kommunen leverer gode tjenester så langt ressursene rekker. Men budsjettkutt medfører drift som er på kanten av det forsvarlige på noen områder. Det gies avslag på kommunale tjenester som er rettighetsfestet. Det har resultert i at Nesodden ligger på klagetoppen hos Fylkesmannen. Et stadig press på å levere tjenester det ikke finnes penger til, kan medføre behov for å dekke seg. Politisk ser vi det tegne seg en metode:

• All kritikk avvises som feil. Objektive svar er uviktig, finn et fikenblad å argumentere med.
  
• Kritikere er ikke troverdige. Snu debatten til å handle om moralen til de som kritiserer.
  

Aktive innbyggere er en ressurs

Denne udemokratiske tradisjonen må brytes. Aktive innbyggere må oppfattes som en ressurs og støtte, ikke som et problem. Kommune og politikere skal være medspiller for befolkningen. Et slikt grunnleggende holdningskifte krever politiske endringer. Først og fremst at makten til parkameratene i Høyre og Arbeiderpartiet brytes. Det er nødvendig for å få beslutningene ut av bakrommet og ut i åpen debatt, både i kommunestyret og i forhold til befolkningen.
 

Geir Christensen 

Skolesymposiumet: Hvor er elevene, lærerne og foreldrene?

Kommunen arrangerer symposium om skolene 11. april.  Sterke og svake sider

ved skolen, skal vurderes, bygget på egenvurderinger fra skolene.  Dette kan bli en arena for kvalitetsvurderinger og tiltak. Forutsetningen er at elevenes, lærernes og foreldrenes opplevelser kommer i sentrum.

Så langt tyder mye på det motsatte.

Innledere vi kjenner til er  Thomas Nordahl. Han er leder av Nordahlutvalget som har vurdert tilrettelagte tiltak i skolen. Utvalget presenterer gode, men uforpliktende forslag om å flytte kompetanse ut i skolen. Konkret er  forslaget om fjerning av rettigheten som i dag finnes til å få spesialundervisning. Reformer fylt av gode forsetter, men som til slutt bare virker til nedskjæringer, er ikke noe nytt.

I tillegg har rektorene fått stor plass. De måles på om de holder budsjettet og vil ha vansker med å snakke høyt om ressursmangel.

Hvordan elever, lærere og foreldre slipper til er for oss foreløpig ukjent.

Alt er bra i Nesoddskolen? Eller medfører billig drift svakheter?

Får alle elever den støtten de trenger?

Hvordan rangeres Nesodden kommune når det gjelder 

netto skoleutgifter pr. elev?  Hvor ofte innstilles spesialundervisning fordi lærer må settes inn i klasserom? Det er blandt spørsmålene ordfører nekter å svare på. Å blånekte er metoden for å unngå debatt om ressursmangel i skolen.

Politisk ledelse reagerte voldsomt da Utdanningsforbundet før jul la fram rapporten fra UNICEF som plasserte Nesodden på syvende plass bakfra når det gjelder ressurser til skolene. Ordfører (AP) prøvde å latterliggjøre rapporten, og leder av skole- og oppvekstutvalget ba kommunalråd for skole svare. Han trår til å hevder at:  Påstanden fra Utdanningsforbundet om at Nesodden er en av de kommunene som bruker minst ressurser på grunnskolen ikke stemmer. 

Skoleporten.no 

Bortsett fra å fremstille UNICEF som litt useriøse fordi de tar vitenskapelige forbehold, så kommer han trekkende med en annen beregning – skoleporten.no, og fant kommuner i Akershus som lå på linje med Nesodden.   En rask gjennomgang av skoleporten.no viser at denne plasserer oss på 30 plass bakfra. Altså viser begge rapporter at Nesodd Skolen drives på sparebluss.   Når kommunalråden blir konfrontert med  dette nekter han å svare. Vi prøvde derfor med spørsmål til ordføreren i kommunestyremøtet i februar.  

Statistisk sentralbyrå

Ordfører kommer så med en tredje utregning. Statistisk sentralbyrå sine tall fra kommunesektoren, kalt KOSTRA. Her legger han sammen skole og SFO og blånekter fortsatt på at Nesodden er blant de billigst drevne skolene.   KOSTRA sine bruttotall for skole og SFO, som han viser til, plasserer oss på 54 plass bakfra. Vi spurte ikke om SFO. SFO koster  mye fordi vi som pendlerkommune har usedvanlig mange barn i SFO.  (88,1% av nesodd elevene går i SFO - mot 60,9% på landsbasis)   Leser vi  KOSTRA tallene for netto skole utgifter pr barn havner vi på 6. plass bakfra, altså nesten identisk med UNICEF sin rangering.  (Se tabell) Nettoutgifter er penger til undervisning. 

Når ordfører blir utfordret om dette, blånekter han på å svare ut og påstår det tar for mye ressurser å utrede dette.  Og på hans oppfordring vedtar flertallet i kommune at det ikke vil ha opplysninger om dette.

Hvorfor driver ordfører tall-lek  med obskure sammenligninger for å tildekke fakta?

Flertallet i kommunestyret har laget et voldsomt kjør for å redusere driftsutgiftene.  Det knipes maksimalt hele veien, noe som har gitt betydelige overskudd på budsjettet.  Det går ut over kvaliteten, særlig i forhold til elever med spesielle behov.  En oppmerksomhet rundt dette, samt innsyn for politikere og befolkning,  vil antakelig bety vansker med spareprogrammet.  Da er det viktig å avvise enhver kritikk og stå beinhardt på at alt er bra. Det ødelegger riktignok livskvaliteten til sårbare elever, men hva betyr det opp mot budsjettoverskudd?

Det ser ut til å være en ny form for forståelse av «omdømmebygging». Avvis all negativ kritikk  og framstill kritikerne som håpløse.   

På torsdag er det symposium om Nesoddskolen. Vil hovedutfordringen for Nesoddskolen, ressursmangel bli tema? Å skjule denne utfordringen - Gir det et godt utgangspunkt for å utvikle kvaliteten i Nesodd Skolene? 

Geir Christensen

Rødt

PS:

Statistikken kommunen ikke «har ressurser» til å legge fram.

Gå til  https://www.ssb.no/statbank/table/12283/

I kolonne 1 velger du netto driftsutgifter pr.  innbygger  6 til 15 år

I kolonne 2 velger du alle norske kommuner

I kolonne 3 velger du 202 Grunnskole

I kolonne 4 velger du 2018

Trykk utfør og du får oversikt over utgiftene pr. skoleelev for alle norske kommuner. Er dette for tidkrevende arbeid for kommunen? Eller ødelegger fakta for glansbildet?

Boligmarkedet: Vi må temme tigeren

7 av 10 unge får hjelp hjemmefra fordi det nesten er umulig for

På Nesodden bygges bare dyrt - "til markedspris"

førstegangskjøpere å komme seg inn på boligmarkedet selv. Mange tror boligmarkedet er prisgitt «naturens gang», som en vill tiger ingen kan stoppe, skriver tre engasjerte innbyggere  i AMTA  som er fortvilet over et boligmarked som har gått av hengslene.

Det ufrie markedet

Boligprisene ligger nå på Nesodden på to til tre ganger det det koster å bygge. Ikke «naturgitt» men politisk besluttet. Hensynet til profitt skal gå foran folks rett til å bo og  mekanismene som kan hindre monopolpriser er fjernet.  Vi kan bygge boliger ungdom og skilte har råd til å kjøpe, bare spekulantene holdes utenfor.   Forutsetningen er at boligene holdes utenfor  det ufrie «monopolmarkedet» slik at prisene kan presses ned mot byggekostnadene, og kostnader til spekulanter kan unngåes.  På Nesodden er det politiske flertallet mot dette. De er hellige tilhengere av «markedet – les utnytting av boligsøkere.

Kommunen må ta grep

Rødt ønsker at kommunen skal være en sentral aktør for å framskaffe billige boliger. I år kommer boligsosial handlingsplan opp til revidering.  Forslag i den er vi ikke ferdig med, men sentralt vil være:

Utleieboliger

Kommunen kan bygge mange boliger a la Kløverveien (Ungdomsboliger hvor du kan leie i inntil 5 år med enslige forsørgere som prioritert gruppe)   Forslaget vårt som ble nedstemt sist var å bygge 25 utleieboliger årlig.
Sentralt her er å få kommunen til å slutte å være hushai – ta markedsleie – men se dette som et sosialt tiltak hvor kommunen bare skal ha dekket kostnader. (Kommunen har store overskudd på sine utleieboliger nå, som går til kommunekassa)

Tilrettelegge for borettslag med husleieregulering.

Slik ble hele Tangenbyen bygget ut.  Her må kommunen bidra med f.eks. tomt eller andre tiltak. Husbanken må koples på.  Kommunen bygger for tiden bare omsorgsboliger.  På Fjellstrand som såkalt offentlig/privat samarbeid. Det gjør boligene der urimelig dyre. På tross av det  blir de 20 boligene som selges subsidierer  av husbanken  med over 1,6 million pr. bolig.  Boligene får derfor prisregulering etter konsumprisindeksen og kommunal tildelings rett, og vil med tiden bli billige ved videresalg hvis kommunen passer.  Her oppfordrer vi boligsøkere å gå sammen og stille krav om tilrettelegging fra kommunen.

Utbyggingsavtaler

Rødt fremmer til alle større utbygginger at det skal lages utbyggingsavtaler:
«I utbyggingsavtale inntas at 30% av bebygget areal skal være boliger hvor kommunen har tildelingsrett og det lages borettslag med regulerte priser etter konsumprisindeksen.   Disse boligene belastes ikke med tomtekostnader. Avtalen må sikre at disse boligene får salgspris pr kvadratmeter minst 25% under kvadratmeterpris forøvrig i området.»    En slik avtale forutsetter at kommunaldepartementet gir dispensasjon fra lovverket.

I kommuneplanen  ønsker det politiske flertallet å stadfeste at det ikke skal gjøres. Der foreslåes:«Utbyggingsavtaler kan regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene innenfor et avgrenset område til markedspris»  Det må oppfattes slik at dispensasjonsbestemmelsene ikke skal prøves.
Rødt foreslo å ta ut «til markedspris».   Det ble nedstemt.

Opinionen

En massiv opinion for å presse fram boliger til overkommelige priser for førstegangsetablerere m.m. Trengs. Kanskje boligopprøret i Oslo kan være en inspirasjonskilde: https://www.facebook.com/Boligoppr%C3%B8ret-377640512825879/

Geir Christensen

Hva Nesodden betyr?

Jeg kom til Nesodden i 1992. I en tid da boligprisene var på et nivå som gjorde at et ungt kunstnerpar

Olga Papalexiou

med småbarn hadde mulighet til å skaffe seg bolig og etablere seg. Jeg ble veldig glad iNesodden fordi det var et sted med mange forskjellige mennesker fra alle samfunnslag og yrker som trivdes i halvøyas naturskjønne landskap og nærheten til hovedstaden.

Følelse av fellesskap

Nesoddens unike geografiske plassering ga en spesiell følelse av tilhørighet og felleskap som man ikke møter mange andre plasser. Dette gjorde at jeg som mange nesoddinger full av dugnadsånd og pågangsmot, bidro med mine ressurser til felles kulturprosjekter og arrangementer opp igjennom årene.

Feil utvikling

På Nesodden har jeg sett hvordan tjenester og etater har gradvis blitt flyttet vekk fra kommunen vår, hvordan grøntområder fortrenges av en til tider aggressiv utbygging og hvordan boligprisene har blitt så høye at de bare tillater folk i høytlønte stillinger til å etablere seg i vår kommune.

De økonomiske ulikhetene har økt på Nesodden og de som befinner seg på nederste delen av skalaen merker at de ikke alltid får den hjelpen de trenger fra kommunen, som for eksempel rimelige kommunale utleieboliger, startlån for å skaffe seg bolig, eller god nok oppfølging etter helseproblemer. Resultatet blir at Nesodden mister nettopp det som har vært kommunens særpreg: det menneskelige mangfoldet og sin grønne karakter.

Jeg mener kommunen bør bestrebe seg for å bevare dette mangfoldet og legge til rette for at ideer og prosjekter får mulighet til å utvikles og skape en vibrerende næringssektor på halvøya. Nesodden med sitt særpreg har potensiale for å bli et sentrum og ikke bare en sovende forstad for hovedstaden.

Jeg har bodd såpass lenge på Nesodden at jeg husker det hesteskoformet torget på Tangen sentrum før det ble en shoppingsenter av typen micro-Oslo City. Nesoddens særpreg forsvinner i takt med  penger interessenes kolonisering av flere og flere områder i vårt lille samfunn.

Jeg ønsker i stedet at kommunen skal legge til rette for kreative grunde prosjekter som gagner nesodd befolkningen  og i tillegg oppfordre og støtte sosialt entreprenørskap, som kan gi flere gevinster for det lokale samfunnet. Slike initiativ trenger andre rammer enn de rene kommersielle prosjekter.

Arvesølvet

Til slutt mener jeg at det er avgjørende å få på plass lovfestet vern av Nesoddmarka. Marka sammen med Nesoddens kyststi er kommunens arvesølv som vi er nødt til å ta vare på.

Kort Sagt ønsker jeg at vi som fellesskap skal jobbe for solidaritet, åpenhet og estetikk.

Olga Papalexiou

Vekstpunkt Fagerstrand?

Kommunestyret prøver hardt å få Fagerstrand til å bli nytt vekstpunkt. Hva det betyr kan

Helge Seeser-Hoff

vi ane når det er utbyggingsplaner for over 2200 nye boliger på Fagerstrand. Fagerstrand tåler vekst, men den skal være styrt ut fra lokalsamfunnets behov og infrastruktur skal komme først.

Fagerstrand skal bygges og utvikles av folk som sjarmeres i senk av stedet, og vil bo her. Ikke som resultat av en beslutning om å bygge x antall boliger på et vilkårlig valgt sted.

Hva jeg synes er viktig, er at utvikling skal komme naturlig, at de folkevalgtes oppgave er å legge til rette for, og styre en trygg og bærekraftig utvikling med forankring i Nesoddens historie og kultur, dette er oppgaver som ikke kan “settes ut”. Et byggefirma fra «Drammen» kan ikke forventes å sette nærmiljø på Nesodden fremfor egen økonomisk gevinst.

Lokal tilhørighet må til, vi som bor på Nesodden, vi bor her fordi vi ønsker det. vi har valgt Nesodden fremfor by, fordi vi verdsetter de de landlige omgivelsene, sjøen og marka, småhusbebyggelse og hager. Jeg vil ha et politisk miljø som gjenspeiler dette, åpenhet om diskusjoner og avgjørelser, respekt for ulike synspunkter, og debatt for å lære, ikke for å overbevise(eller overkjøre). Vi trenger flere folkevalgte som faktisk setter seg inn i konsekvensene av det som blir gjort, ikke bare av hvordan å gjøre det.

Verden utvikler seg i et forrykende tempo, det stilles enorme krav til de som skal fatte beslutninger i samfunnet. Jeg mener det er viktigere enn noensinne at våre folkevalgte lytter til de som blir berørt av beslutningene. Dessverre ser vi alt for ofte at det heller går andre veien.

Kommuneplanen: Full fart mot (sove)by

Kommunestyret vedtok ny kommuneplan med 18 (AP/H/FRP) mot 13(V,Krf, MDG,SV og Rødt) stemmer 27/3. Ingen bremser ble lagt inn. Med noen svært små justeringer gikk forslaget gjennom som det var.

I ord var alle (unntatt FrP som ikke sa noe) tilhenger av forsiktig vekst, bevaring av grøntstruktur og opptatt av allsidig utvikling i kommunen. I virkeligheten åpner den nye planen for massiv utbygging og byutvikling i stor målestokk. Forslag om sosial boligbygging ble i stor grad fjernet/nedstemt.

Planen går nå til megling hos Fylkesmannen da den er i strid med overordnede målsettinger. Unntatt den delen det er strid om (Fagerstrand som vekstpunkt) er planen vedtatt og bindene til nye plan blir behandlet.

Rødt er svært glade for at så mange partier stemte mot planen. Det legger grunnlag for å gjøre om denne planen etter valget. Rødt vil arbeide for å få planen opp til ny behandling så fort som mulig etter valget. Svært mye kan endres hvis AP/H og FrP mister flertallet. Vi vil arbeide for å få enighet om så store omlegginger og innstramminger som mulig blant partiene som stemte mot. Dessverre var det begrenset enighet om tiltak som kunne bremse. Vi vil komme tilbake med utspill for å få gjennomdiskutert dette med sikte på større enighet. 

Geir Christensen

Bremsene på?

Det foreligger vedtatte reguleringsplaner som gir rom for 5400 nye boliger på Nesodden. I tillegg er reguleringsplaner som muliggjør 2150 nye boliger under behandling. Dette er temmelig voldsomt, selv om langt fra alt blir bygget. Vi snakker om gjennomsnittlig kanskje 300 til 400 boliger årlig. Boligaksjonen utfordrer oss til samarbeid om tiltak. Her er Rødt sitt svar:

Det gjelder å få vedtatt effektive begrensinger. Rødt samarbeider gjerne med andre partier om vedtaksforslag til kommuneplanen på onsdag som effektivt gir styring. Så langt tenker vi oss;

1. Stoppe alle utbyggingsplaner som ikke er sentrumsnære. Det gjelder bl.a. byggefelt som Strandlia 2 og Kløftaveien på Fagerstrand. Av reguleringsplaner for vann- og kloakk av typen Nordstrand og Svestad kan all nybygging taes ut. (Begrense planene til å gjelde omgjøring/lovliggjøring av hytter)
   
   
2. Vedta rekkefølgebestemmelser for alle nye reguleringsplaner som ikke gir igangsettingstillatelse på bygging for disse i år hvor det foreligger mer enn x (vi foreslår 70) antall boliger. Unntak herfra gjøres for bygging av boliger med husleieregulering og for kommunale utleieboliger. Det skyver 2100 potensielle boliger som det nå er igangsatt reguleringsarbeid for, men hvor ingenting er vedtatt, ut i tid. 
    
3. Det vedtaes å omregulere noen store vedtatte planer for å få inn tilsvarende bestemmelse i planene. Det vedtaes bygge og deleforbud inntil det er gjort. Gjelder f.eks Bomannsvik, Spro havn, Sagstubben, Tre Eiker, Steinveien osv
   
   
4. Alle ferdig utbygde områder taes ut av transformasjonsområdet. (Huseierforeninger, borettslag og sameier) Gjelder Blåbærstien, Tangenbyen, Skogen osv.

Et utsettelsesforslag på arealplanen på onsdag hadde vært svært bra.

Hva mener MDG, SV, Venstre og Kr.F om dette? Har dere andre forslag til effektive tiltak? Kan disse brukes?

Geir Christensen

Hvor ble markaloven av?

Etter kommunevalget i 2015 blei det inngått en samarbeidsavtale mellom Høyre, AP og MDG. MDG

framhevet at de her hadde fått igjennom mange viktige miljøkrav. Det viktigste var kanskje:
- Forsterket vern av Nesoddmarka. Etter modell av Oslo, med egne verneområder.
Dette ble konkretisert i kommunestyremøtet i desember 2015 med følgende vedtak fremmet av de samme tre partiene:



«Vern av Nesoddmarka
Det skal igangsettes en prosess med sikte på at Nesoddmarka skal bli vernet etter markaloven, i tillegg til de ordinære vernemulighetene som Nesodden kommune råder over gjennom vedtak av ny arealplan. Som en del av Nesoddmarka skal det vurderes egne områder som naturreservat eller tilsvarende, og det er et mål at utredninger, høringer og vedtak skal være avklart slik at søknad til statlig myndighet er sendt i god tid før denne kommunestyreperioden er over. Vi skal invitere Frogn til dialog om mulighetene for at også Frognmarka kan få tilsvarende vern.»



I november 2017 forelå en utredningen fra Asplan-viak som konkluderte med at det ikke forelå noen alvorlige hindringer for å gå videre med dette forslaget.
Så ble det stille



I kommunestyremøtet 23. mai i fjor i forbindelse med behandlingen av kommuneplanen 2018-2042 ble det fremmet forslag fra SV og Rødt om at nesoddmarka skulle vernes i henhold til markaloven! Dette blei nedstemt med stemmene fra Høyre, AP, Frp og V.
Vi har ikke hørt noe ramaskrik fra MDG etter at avtalen om vern av nesoddmarka med dette blei brutt. Kanskje fordi MDG i mellomtiden har gått inn for betydelig boligutbygging, også kalt økolandsby, i marka?
Miljøavtaler med Høyre og Arbeiderpartiet er tydeligvis ikke mye verdt. Skal vi komme videre kreves et annet politisk flertall.

Kommuneplanen: Rødts alternativ

Helge Seeser-Hoff

Fylkeskommunen har laget en plan for sterk vekst i Akershus. Den bygger på at all vesentlig vekst

skal foregå nær knutepunkter på jernbanen. I Follo er det rundt Ski og Ås stasjon. Fylkesplanen lanseres som en miljøplan, men har som formål at folk skal bo slik at det skal gå an å pendle langt og hensynet til «et fleksibelt arbeidsmarked» er overordnet miljøhensyn. Med bosted i f.eks. Ski sentrum skal du kunne jobbe nesten hvor som helst på det sentrale Østlandet. Resultatet er en sterk miljøfiendtlig og menneskefiendtlig sentralisering hvor folk skal bo tett og dyrt og reise langt daglig.

Rødt lanserer alternativet: Det kortreise samfunnet. 

Som godt kan være lite, men med gangavstand til de viktigste daglige gjøremål – jobb, skole, barnehage, butikk osv. (Det er et tankekors at folk i Finnmark kjører mindre bil enn i Akershus. Det er i stor grad fordi lokalsamfunnene i Finnmark er kortreiste)

Fylkets plan, som for Nesodden kommune blir et pålegg, har betydning for oss på to måter:

• Nesodden kan slippe unna et stort utbyggingspress fordi vi ikke ligger i et område som fylket har bestemt skal ha stor vekst.
• Nesoddtangen er eneste punkt som er tiltenkt en viss vekst, noe som vil gi stort press på «transformasjon» til betong og asfalt her.

Vekst for enhver pris

Flertallet i kommunestyret har mislikt at Nesodden ikke er vekstområde. De legger, i kommuneplanen opp til sterk vekst, til utbyggeres store gled. Det gjør de ved å legge seg flat for Fylkets bestemmelser, men jobbe iherdig for at også Fagerstrand skal bli tegnet inn som vekstområde samt å legge til rette for formidabel og ensidig boligbygging. 150 boliger årlig er det formelle tallet, men i realiteten legges det til rette for langt mer.

Konsekvens: Fagerstrand eksploderer?

Siden det allerede foreligger planer for flere tusen nye boliger på Fagerstrand er det stor fare for at det blir en massiv utbygging her, uten at infrastruktur er i orden og lokalsamfunnet klarer å absorbere veksten på en god måte.

Rødt vil foreslå et alternativ:

• Nesodden kommune aksepterer og legger til grunn at det ikke skal være noen sterk befolkningsøkning i kommunen og vil derfor planlegg med årlig boligvekst på ca 50 boliger årlig. Det lages rekkefølgebestemmelser hvor det framgår at det årlig gies maksimalt byggetillatelse til 70 boliger i et kalenderår. Unntak herfra kan gjøres for prosjekter med sosial boligbygging til boliger utenfor markedet og utleieboliger i kommunal regi.
• Ut fra vår topografi som halvøy og gode kollektivtrafikktilbud ber vi fylket om aksept for at vekstpunkt Nesoddtangen erstattes med at denne, svært beskjedne veksten, legges langs hovedveiene, riksvei 156 og 157. Det lages bestemmelser om at vekst skal være nær bussholdeplass, butikker og kommunale institusjoner.

Planen må samtidig inneholde en betydelig satsing på utvikling av næringsområder og legge hovedvekt på å få til nyetablering av arbeidsplasser.

Alle bygdene kan utvikles noe

Hensikten med et slikt forslag er at alle bygdene skal kunne utvikles noe, samtidig som vi kan ta vare på Nesodden sitt særpreg. Innen for disse rammen kan opprydding i hytteområder, tiltak for å styrke grendesentre osv få plass.

Helge Seeser-Hoff

Geir Christensen

Rødt

Det er god grunn til at ordføreren på Nesodden ikke svarer innbyggerne

Gjesteblogger  Geir Brandstadmoen

Viser til godt innlegg fra Svein Jøsang i Amta 6. mars.

Synes Nesoddens ordfører det er greit ikke å svare på henvendelser verken fra privatpersoner eller næringsliv?

Nei, Jøsang, du får ikke svar på dine henvendelser til Wickholm, og det er det ikke så mange andre som gjør heller. Dessverre tror jeg du må venne deg til at det er slik, og grunnen til det er nok det kommende lokalvalget.

Ordfører Truls Wickholm kom inn i politikken på Nesodden direkte fra Stortinget, og i begynnelsen manglet det ikke på store planer og grandiose visjoner, lille Nesodden skulle transformeres til noe helt annet under hans ledelse. Og meningsutvekslingen mellom kommune og innbyggere skulle nå nye høyder, Wickholm ble så euforisk at han gikk ut og lovet, med store bokstaver, at han elsket offentlig debatt. Så ble det stille. Helt stille.

Som den erfarne politikeren han er innså Wickholm at befolkningen på Nesodden faktisk hadde egne meninger, at det ikke bare var å komme her og fortelle alle at slik blir det. I sak etter sak oppdaget Wickholm at han var på full kollisjonskurs med velgerne på halvøya. De ville ikke ha en massiv utbygging av Nesodden, de ville ikke akseptere en underfinansiert skole, de var ikke imponert over tragikomedien på Signalen, de var ikke imponert over en ordfører fra Arbeiderpartiet som så gjerne frontet Høyrepolitikk.

Med sine politiske instinkter innså han nok at om han fortsatte som han hadde startet, så ville Arbeiderpartiet få svi på valgdagen. Så han trakk seg helt ut av debatten, og det eneste han tilsynelatende mener noe konkret om i disse dager, er det hvordan den nye satsingen til Amta ser ut.

Jeg er stolt over innbyggerne på Nesodden, at de vil engasjere seg, at de tør stille spørsmål, at de er så opptatt av framtiden for seg og sine barn, at de mener Nesodden skal være et godt sted å leve for alle. Og når valgdagen kommer håper jeg flest mulig viser det ved å gi sin stemme til noen andre enn de maktarrogante flertallskameratene som sitter og styrer i dag. Nesodden fortjener bedre enn som så.