Fjellstrand omsorgsboliger: Offentlig privat samarbeid fra krise til krise.

Kommunen unngikk så vidt tap på over 30 millioner kroner

Fjellstrand omsorgsboliger var kommunens første (og forhåpentligvis siste) forsøk på å gjennomføre et OPS (Offentlig privat samarbeid) prosjekt. OPS er den siste nyliberale modellen for å gi private konsern sugerør inn i kommunekassa.

Et slikt samarbeid handler om å inngå en avtale (som i dette tilfellet på 30 år) med et privat konsern (Her Betonmast) om bygging og drift av anlegg. Kommunen betaler en avtalt sum årlig for renter, avdrag og vedlikehold. Dette innebærer at kommunen får langsiktige dyre forpliktelser og selskapet får en langsiktig sikker og høy profitt.

Brudd på konkurransereglene

Den første skandalen var når kommunen brøt KOFA-reglene (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) og reforhandlet avtalen uten at den ble lagt ut på nytt. Etter en klage til KOFA fra Rødt ble kommunens framgangsmåte ansett for en ulovlig forskjellsbehandling. Kommunen slapp unna bøter fordi de nye bøtereglene ikke enda var trådt i kraft . Kommunestyret vedtok deretter allikevel å fortsette som før.

Husbanktilskudd

Neste skandale ble hindret av vår nye rådmannen i siste øyeblikk. Planen var bl.a. at 20 av boligene skulle selges på det åpne markedet. Det var kalkulert inn husbanktilskudd på ca 1,7 millioner pr. bolig.. Men Husbanken har strenge regler som sier at støtte kun skal gis til kommunale omsorgstiltak. Det var derfor høyst usikkert om de 20 boligene som skulle selges på det frie markedet kunne oppfylte dette kriteriet og kunne få tilskudd. Kommunen kunne derfor risikere å bli sittende igjen med en utgift på over 30 millioner.

Over bordet i lukket kommunestyre ble det vedtatt at kommune skulle kjøpe de usolgte leilighetene samt benytte sin forkjøpsrett når de leilighetene som allerede var solgt igjen ble ledige. Nå er det avklart med Husbanken at disse grepene er tilstrekkelige for å få utbetalt tilskuddet. Men det gjenstår forhandlinger med Betonmast for å få kjøpene på plass.

Vedlikehold

Neste utforing på Fjellstrand blir vedlikeholdet. Betonmast får en fast årlig sum for å gjøre dette. Betonmast vil selvsagt forsøke å gjøre dette til lavest mulig kostnader for å tjene noen kroner.. Utfordringen for kommunen blir å følge opp om alt nødvendig vedlikehold blir gjennomført og om det holder tilfredsstillende kvalitet.

Seks tiltak for å redusere forskjeller på Nesodden

Kommunen lager en opptrappingsplan for å ansette minst 70% av arbeidsstokken i faste hele stillinger.   Bruk av vikarbyråer avsluttes.
Kommunen lager opptrappingsplan for likelønn i kommunen
Kommunen kjøper tjenester fra arbeidsplasser der det er ordnede arbeidsforhold gjennom tariffavtale'
Kommunen holder barnetrygd utenfor i beregningen når sosialhjelp skal beregnes, og satsene økes gradvis til det nivået Statens institutt for forbruksforskning mener trengs.
Kommunen, gjerne i samarbeid med frivillighet, utvikler låneordninger for mer enn bøker og fritidsutstyr som vi har i dag.  
Kommunen stiller flere tomter til disposisjon for bygging av billige boliger tilnærmet gratis.   Målsettingen er å komme ned mot kroner 25 000 (+ MOMS) pr kvadratmeter.   Lån søkes gjennom langsiktige husbanklån slik at innkjøpsprisen ikke overstiger en årslønn.  Det gjøres avtale om at boligprisen reguleres etter konsumprisindeksen

Heidi Anne AndresenNesodden Rødt

 

 

BPA - Brukerstyrt personlig assistent

Rødt vil at tildelingsteamet i Nesodden kommune samarbeider nært med både fastlegen og spesialisthelsetjenesten, som er de som kjenner brukerens behov best, før tildeling av kommunale tjenester bestemmes, som brukerstyrt personlig assistent (BPA)

Vi mener at det er den som har skoen på som vet hvor den trykker. Det er med andre ord den som selv har assistansebehovet som vet best hva han eller hun trenger og ønsker assistanse med, og hvordan dette bør gjøres. 

Vi vil at mennesker med funksjonsnedsettelse selv skal bestemme hvem som skal assistere seg. Personlig assistanse er noe som skjer tett innpå livet. Da er det viktig at kjemien mellom assistenten og den som har assistanse er god. Noen trenger også assistanse til personlige eller svært intime gjøremål, og da er det ubehagelig å skulle bli assistert av noen man ikke kjenner eller føler seg komfortabel med. 

Vi vil ikke avgrense assistentens arbeidsområder på samme måte som hjemmetjenesten. En tjeneste som gjør bruker husbundet. Vi vil åpne opp for at bruker kan benytte assistansen utenfor Nesodden kommune, på reise, i forbindelse med jobb og i fritiden utenfor hjemmet. Mennesker med nedsatt funksjonsevne har virketrang og reiselyst som alle andre, og da virker det mot sin hensikt om verktøyet som skal gi bruker frihet til å delta settes opp slik at det samtidig begrenser muligheten til deltagelse utenfor hjemmet eller kommunen. 

Vi mener at assistansen må tilpasses assistansebehovet, ikke omvendt. At bruker ikke må tilpasse døgnrytmen etter kommunens arbeidsplaner. Det er vanskelig å komme seg på jobb tidlig om man ikke får assistanse før klokka 9, og det er vanskelig å dra å en konsert med venner om kommunens turnusplaner forutsetter at bruker er i seng kl. 22.

Rødt ser på assistanse som en del av likestillingspolitikken. Politikk for mennesker med funksjonsnedsettelse handler om mulighet for lik deltagelse i samfunn og arbeidsliv, ikke om helse og omsorg. «Funksjonshemmendepolitikk» er likestillingspolitikk. Det handler om å gi like muligheter som alle andre til å delta på de samfunnsarenaene de ønsker å delta på. 

Vi vil ikke at man skal miste retten på å beholde sin personlige assistent fordi man har fylt 67 år. Det er ingen sammenheng mellom alder og assistansebehov. Har man en funksjonsnedsettelse og et assistansebehov før fylte 67, har man mest sannsynlig en funksjonsnedsettelse og assistansebehov etter dette også. 

I dag er forutsetningen for BPA at den enkelte må være i stand til å ta arbeidslederansvaret i sin egen ordning. Dette fungere ikke for alle, men det betyr ikke at behovet ikke er der. Vi mener det bør være mulig for familie eller nærstående å lede assistanseordningen på vegne av eller i samråd med bruker selv.

Det er opp til hver enkel kommune å bestemme hvor «grensen» går for å kunne få en BPA. Selv om innslagspunktet for den statelige rettighetsfestningen er på 25 timer i uka mener vi at det skal være mulig å få en BPA selv om assistansebehovet er mindre antall timer, her må det være rom for en individuell vurdering, og at det godt kan være at BPA er det beste valget, selv om assistansebehovet er mindre enn 25 timer pr uke. 

Vi vil åpne for at bruker selv skal kunne benytte assistansen sin fritt innenfor tildelt tidsramme, uten å måtte rapportere til kommunen i detalj hvordan assistansen brukes. Det må være opp til den enkelte å bestemme dette, så lenge man holder seg innenfor norsk lov og det tildelte timeantallet.

Hanne Pernille Ryel

Nesodden Rødt

113 - Når minuttene teller!

Av og til haster det! Vi trenger en fast stasjonert ambulanse på Nesodden. Tilbudet med paramedic er ikke bra nok når man trenger øyeblikkelig hjelp med pasienttransport. 

Det har vært en lang debatt over tid her på halvøya om vi skal ha en nær legevakt eller ikke.

De fleste som har hatt et hylene barn skrikende i smerte i en taxi på vei til legevakten i Ski forstår behovet for en legevakt i nærområdet. Det gjør også de fleste andre som må vente en halvtime eller mer på taxi når behov for hjelp er uutholdelig. Det finnes nesten ikke drosjer på Nesodden, og ofte er de opptatt med nettopp å kjøre folk til legevakta, pasienttransport til et sykehus, kanskje Gardemoen eller som på en fredag, opptatt med å frakte pasienter hjem på permisjon fra Sunnaas. Kanskje må drosjen bare kjøre innom Fagerstrand først før den kan komme. Det er ikke slik at man kan regne med at det finnes en drosje eller privatbil i området tilgjengelig.

Men dette gjelder behovet for legevakt i nærområdet. Jeg savner en debatt om vi har et bra nok tilbud for øyeblikkelig hjelp her på Nesodden. Akutthjelp fra legevakten og øyeblikkelig hjelp med Paramedic i en ambulanse er ikke det samme.

Mange er ikke klar over at vi ikke har en fast stasjonert ambulanse på Nesodden, at Paramedic på Varden kun kan gi behandling på stedet inntil det kommer en ambulanse for å kjøre pasienten til sykehuset. En Paramedic alene kan ikke håndtere en komplisert fødsel, hjerneblødning, et selvmordforsøk, eller andre alvorlige tilstander der det står om liv, og som krever raske avgjørelser og transport.

Det kan være mange ulike årsaker til å ringe 113. Ikke alle passer inn under kategorien «vi sender paramedic uten ambulanse først.» Det tilbudet vi har i dag er ikke bra nok ved øyeblikkelig hjelp, når minuttene teller.

Vi hører historier om at folk har blitt «øyeblikkelig fraktet» med brannbil ned til brygga, lastet av og inn i en redningsskøyte over fjorden, lastet av og inn i en ventende ambulanse med blålys på Aker brygge, og som med sirener frakter pasienten til lokalsykehuset langt bort i Lørenskog et sted, fordi det ikke fantes noen ledig ambulanse i området akkurat da. Dette er ikke akseptabelt!

– Det blir helt meningsløst å ha en bil som ikke kan frakte pasienter.

Selv om man har en plattform for luftambulanse på Sunnaas, så hjelper ikke det, når man først må vente på at det kommer en ambulanse fra Ski for å frakte pasienten til helikopteret! Dette vet jeg ikke om folk er klar over? Man kan lure på om de som sitter og tar avgjørelser i sånne saker aldri har opplevd at noen av sine nærmeste har vært i en slik situasjon. At det ikke står på uvilje men uvitenhet at tilbudet er så dårlig som i dag på Nesodden.

Det er viktig å være klar over at øyeblikkelig hjelp ikke er det samme som akutthjelp på en legevakt. Likevel. Ambulansen bør være tilknyttet den nye legevakten der kompetansen ligger, for å sikre best mulig tilbud for Nesoddens befolkning. Spørsmålet er om øyeblikkelig hjelp problematikken i det hele tatt står på dagsorden i noen av de politiske programmene?

Hanne Pernille Ryel

Nesodden Rødt

Ja til nytt sykehjem på Fagerstrand

Kommunestyret behandlet i vår planlegging av sykehjemsbehov

Skal vi utvide her med ca 80 plasser eller bygge nytt på
Fagerstrand?

Vedtaket om Nesoddtunet sier at følgende skal planlegges:

A-bygget,med 50 sengeplasser og kjøkken rives, og nybygges.

Det bygges inntil 84 nye plasser som i en overgangsfase i påvente av brukere, skal vurderes driftet som hotell!

Rådmannen skriver om dette: «Gjennomføring av prosjektet estimeres til minimum 600 millioner.»

I tillegg ble det, etter forslag fra AP, vedtatt å planlegge ny kirke på stedet til et ukjent antall millioner. Vi anslår totalprosjektet forsiktig til noe mellom 700 millioner og en milliard, hvorav utvidelsen er den største enkeltdelen.

Rødt har to innvendinger til denne planen:

• Vi ønsker ikke en så stor enhet som det vil ta mange år å planlegge og ferdigstille. I tillegg ligger det stor usikkerhet knytta til kostnader og behovet for antall plasser. Vi vil i steden for en større utvidelse på Nesoddtunet, raskt ha på plass et nytt sykehjem på Fagerstrand. Dette alternativet gjør det mulig å tilrettelegge skikkelige uteområder for brukerne, for eksempel Sansehage for demenspasienter.
• Det haster med nye plasser.. Bygging av omsorgsboliger kan bare i en viss grad avlaste behovet for sykejhemsplasser. Et godt eksempel på dette var den vedtatte stengingen av en avdeling på Nesoddtunet fra juli i år (Vedtatt mot Rødt sine stemmer) som følge av at Fjellstrand omsorgsboliger skulle avlaste sykehjemmet. Dette har ikke latt seg gjennomføretil tross for at omsorgsboligene har mottatt beboere som er adskillig sykere enn forutsatt. Beboere som kanskje isteden burde (fortsatt) hatt plass på sykehjemmet. Vi kan ikke vente i mange år på flere plasser.

Kunsten å lytte

I politisk administrasjon av en kommune representerer hvert parti en del av  befolkningen, og hvert parti skal forsøke å belyse hvordan deres del av befolkningen ønsker at samfunnet skal fungere.

Livet fortoner seg forskjellig for oss mennesker, og derfor trenger vi flere partier. Det som er viktig for meg, der jeg er nå i mitt liv, er kanskje totalt uvesentlig for naboen, der han er nå i sitt liv, og motsatt. Dette sier ingenting om hvorvidt jeg eller naboen er dumme eller ikke, bare at vi opplever livet fra forskjellige ståsteder. Alder, økonomi, nettverk, helse osv. er faktorer som påvirker. Det er bare 2 % av befolkningen som er dummere enn deg, og bare 2 % som er smartere enn deg – følgelig er forskjellig politisk ståsted/ideologi i stor grad et resultat av livssituasjon, arv, og miljø - ikke om man er dum eller smart.

Så, ut fra hva som oppleves som viktig for meg, velger jeg meg et politisk parti. Dette partiet skal så representere meg i kommunestyret. I kommunestyret møtes partiene som representerer størstedelen av befolkningen. Partiene er prosentvis fordelt i kommunestyret etter hvor mange som har stemt på nettopp dem.

I kommunestyret skal representantene diskutere politiske saker, og komme til enighet. Her forventer jeg at hver representant på en høflig og saklig måte får legge frem sitt syn, og sine argumenter på den enkelte sak. Ingen kan alt, så jeg regner med at av og til lærer man noe nytt, eller får opp øynene for at det den ene ønsker kan gi negative konsekvenser for en annen. Til slutt stemmes det over saken, og et vedtak fattes.

Det er ganske innlysende at et parti med mange velgere, og derfor mange representanter i kommunestyret, lettere får gjennomslag for sine forslag. Jeg tenker det i slike situasjoner blir ekstra viktig at de med flertallet, enten det er alene, eller i en allianse, at de er påpasselig med å vurdere de andres forslag grundig. Når en politiker opptrer respektløst ovenfor en annen politiker, så tenker jeg det er viktig å minne om at hver politiker representerer en relativt stor del av befolkningen. Og vi må alle spørre oss selv, enten vi er politiker, eller ikke, er det noen i befolkningen vi ikke skal ta på alvor, og høre på? Det er ikke alle synspunkter vi skal, eller kan være enige i, men å avfeie noen, uten engang å sjekke at man har forstått de bakenforliggende årsakene, det er etter mitt syn ikke lurt.

Når det blir steile fronter, og prinsipper seirer over fornuft, da taper demokratiet.

Helge Ragnvald Seeser-Hoff
2. kandidat Nesodden Rødt 

Profittfri velferd

Rødt vil sette en stopper for at skattepenger som er satt av til velferd skaper milliardformuer hos noen få private eiere – velferdsprofitørene. Vi mener at det er feil å finansiere store konserners private profitt gjennom felleskapets penger.

Velferd er ikke det samme som fabrikk

Vi vil ikke ha profittstyrt velferd fordi prinsippet om å maksimere profitt kommer i motsetning til prinsippet om å bruke alle tilgjengelige ressurser for å yte det beste for målgruppen velferden retter seg mot.

Kommersielle barnehager finansieres av fellesskapets penger og da blir det feil at kapitalsterke investorer skal kunne bruke fellesressurser i sine intrikate finanskonstruksjoner for å maksimere sin avkastning.

Det er nettopp dette som gjør at kommersielle og ikkekommersielle barnehager «konkurrerer på ulike premisser». Konkurransen blir ikke om kvalitet, men om finansielle muskler. De ikke-kommersielle private barnehagene taper i denne skeive konkurransen.

En velferdsprofittør forsvarer seg

Eieren av en av de største barnehagekonsernene – Sævareid – angriper Rødt sitt syn. Hun er styreleder i Nesoddens eneste kommersielle barnehage – Fagerstrand FUS - og ca 200 andre barnehager. Hun bestemmer hva Fagerstrand FUS skal bruke penger på

Sævareid representerer ikke de private barnehagene, men de kommersielle som fortrenger mange private ideelle. Hun driver business. Det er ikke noe galt med det, det er galt å late som noe annet. Rødt mener at velferd ikke skal være business. Velferd hører til de primære tjenester som staten skal yte til sine innbyggerne, finansiert av vår felles kasse.

Profitt, utbytte eller avkastning?

Konsernleder Sævareid vil overbevise oss om at det ikke blir tatt ut utbytte av årsresultatet i hennes konsern. Det kan godt være riktig regnskapsteknisk. Allikevel har man mange ganger påpekt at det finnes utallige andre måter å trekke ut profitt på. Det er en svært krevende jobb å gå slike konglomerater etter sømmene for å finne ut om det ble tatt ut skjult utbytte ved salg, overføringer, flytting av penger eller annen spekulasjon.

Styrehonorar er en av mange måter å ta ut penger på. I SFR Holdning AS ble det utbetalt 8.880.250 kr til styrehonorar. Styrene i alle Sævareids selskaper, består av henne selv og nære familiemedlemmer.

Lokale tap

Fagerstrand FUS står i oppført med en egenkapital på nesten 11 millioner. Disse pengene har stått på en konto i konsernet hvor all kapital fra de ca 200 barnehagene har vært samlet. Å disponere det som i realiteten er et rentefritt lån på antakelig milliarder tilsammen, er en økonomisk fordel for eierne som ikke er ubetydelig. Etter omfattende kritikk bl.a. i Aftenposten, ble pengene tilbakeført til den enkelte barnehage nylig samtidig med at det ble registrert flere hundre nye selskaper. Hva de nye konstruksjonene innebærer av finansakrobatikk vil framtiden vise.

Hvordan klarer Fagerstrand FUS å spare seg opp millioner i egenkapital? Vi vet ikke, men gjorde en enkel sjekk på hva lønnskostnadene er sammenlignet med den kommunale barnehagen på Fagerstrand. Lønnskostnadene er slik

Sted                                 brutto til lønn           barn         pr barn

Fagerstrand barnehage  14,829 mil                94            157 755

Fagerstrand FUS               8,705 mil                64            136 026

Forskjell pr barn:                                                                21 729

Om det betyr at lønnsnivået er lavere, det er færre ansatte pr. barn eller andre forklaringer vet vi ikke. Vi vet at FUS ikke har faste avdelinger som ellers er vanlig, men bare storbarn- og småbarnbaser. Det kan gjøre det mulig å telle ansatte pr. barn mer «kreativt» enn det andre barnehager gjør.

Uansett er det fantastisk innsats fra de ansatte å få til så god kvalitet. Vi setter pris på det arbeidet som gjøres i denne barnehagen av alle de ansatte og tilbudet som barna får der!

Det er hvor mellomlegget blir av, vi setter spørsmålstegn ved.

Hvis det er riktig at Sævareid ikke bruker FUS barnehagene til sin egen berikelse, kan hun da forklare oss hvorfor hun bruker tid på å drive ca 200 barnehager isteden for en?

Kan Sævareid forsikre oss at hun ikke i et gitt øyeblikk velger å selge hele FUS barnehagekonsernet til et utenlandsk eller multinasjonalt selskap?

Barnehagesektoren ville stå seg på å slippe finansakrobater.

Hva skal Tangenbyen «transformeres» til?

Tangenbyen er i kommu

Beboeraksjonen  sitt bilde av hvordan Tangenbyen vokser fram

neplanen kalt transformasjonsområde. Det har vært umulig å få skikkelig svar på hva det betyr. Beboeraksjonen har akkurat offentliggjort et kommunalt dokument framlagt for Fylkeskommunen som viser realitetene. Det handler om å rive for å bygge blokker.

Ursvik omtales slik:

Fase 3: «Utvikling av lavt utnyttede hytteområder øst for Fv 156. Organiseres som en åpen, variert kvartalsstruktur med vekslende romlig karakter langs Knuts vei. Prioritert gang-/sykkelforbindelse som «shared space» med torg og møtesteder, som gir en mer attraktiv, trygg og opplevelsesrik forbindelse nordover mot Oksval og fergeleiet.» Det er planlagt inntil 800 nye boenheter med plass til ca. 2000 personer på området

langs Tangenveien og øvre del av Åsaveien som illustrert nedenfor.

Det er lenge siden Knuts vei var «hytteområde». Rødt kan ikke støtte dette forslaget.

Tangenbyen?

Områdene med rekkehus og 2-4 mannsboliger rundt Tangen senter er alle lagt inn som transformasjonsområde. Gjelder bl.a. Blåbærstien, Skogen, Blomsterveien m.m. Vi foreslo å ta alle sameiene og huseierforeningene i ferdig utbygde områder ut av «transformasjonsområdet» Høyre, AP og Frp ville ikke det. Hva skal Tangenbyen og Blåbærstien transformeres til? Beboerne fortjener et svar fra Wickholm og Adland på det?

Hele gjennomgangen er her: http://www.akershus.no/file/da9637aa4b6f37dec2420c52b7ba899a/02%20Nesodden%20ko

Geir Christensen

Rødt

Si meg dine venner.....

I kommunestyret har det siden valget i 2015 vært 754 avstemninger (Enstemmige vedtak ikke medregnet) Mange vil nok være overrasket over hvem som stemmer med hvem.

Makta

På topp ligger AP og Høyre som har stemt likt 663 ganger. Tett fulgt av Frp som er med på laget, henholdsvis 656 og 552 av gangene. Disse tre partiene stiller i en klasse for seg og har utgjort kommunestyreflertallet som har bestemt utviklingen på Nesodden.

Nære allierte:

Tallene viser at MDG og Venstre er nære allierte med maktpartiene og har AP, Frp og H som sine beste venner. De stemmer sammen med dem i et stort flertall

av saker, men har av og til avvikende synspunkter.

Partiet som har endret mest kurs er MDG. Mens de i forrige kommunestyreperiode var partiet som stemte mest sammen med Rødt, gikk de over til å stemme med AP og Høyre med felles stemmegiving henholdsvis 567 og 515 ganger.

Mellomskiktet:

KrF stemte også sammen med maktpartiene i flertallet av saker, men har flere avvikende synspunkter. SV fordelte stemmegivingen sin mellom alle partiene og var partiet som er litt venner med alle. De er mest venner med Krf og minst med Høyre og er opposisjon på flere områder.

Rødt

er det tydelige opposisjonspartiet som oftest stemmer mot maktpartiene Stemmer felles med Høyre 69, Frp 126 og AP 127 ganger.

Hvilke saker er uenighetene om?

Det finner du her: http://nesodden.roedt.no/valg-2019/

Legevakt i det blå?

Et enstemmig kommunestyre vedtok 25.mai i år nok en gang å utrede etablering av en legevakt på

Nesodden:

1. Nesodden kommune innretter arbeidet mot målsetting om å drifte legevakt og kommunale akutte døgnplasser i egen regi så raskt det lar seg gjøre. Under forutsetning av at det er faglig og økonomisk forsvarlig, samt praktisk mulig, leveres tjenesten fra 01.01.20 på Nesoddtunet omsorgssenter.
2. …..
3. Budsjett for etablering og drift samt investeringer knyttet til etablering av legevakt og kommunale akutte døgnplasser i egenregi med forslag til inndekning, legges fram for kommunestyret i forbindelse med kvartalsrapport 2/2019.

Etter dette var det en forutsetning at saka skulle behandles i et ekstraordinært møte i helse- og omsorgsutvalget i midten av august før saka gikk til kommunestyret. Dette skjedde ikke, slik at vedtakets punkt 3 ikke ble fulgt opp!! Isteden har administrasjonen brukt tida på å finne et eksternt firma til å gjøre jobben. Valget har falt på Agenda Kaupang. Konsulentselskapet skal for en samlet kostnad på kr. 326 700 eksklusiv merverdiavgift, utrede saka og komme med en sluttrapport. Arbeidet startet opp 26.august og skal være avsluttet i løpet av uke 42 (20.oktober). Slik sett er legevaktsaka blitt «fjerna» fra valgkampen. Sikkert til glede for noen.

Hva resultatet av denne utredninga blir og hvordan politikerne vil forholde seg til forslaget/forslagene er selvsagt umulig å si. Men det er verdt å huske hva som skjedde sist legevaktsaka blei utreda: I kommunestyremøtet 15.mai 2014 gikk AP og Høyre imot etablering av legevakt m/akuttfunksjon på Nesodden og sørget i steden for at dette havnet i Ski. Begrunnelsen var at dette ville gi et bedre faglig tilbud og være billigere (det siste viste seg seinere var feil.) Vi får håpe at H og AP denne gangen står ved løftet om å etablere en legevakt m/akuttfunksjon på Nesoddtunet., men fra 1.januar neste år blir det ikke!

Fast ambulanse

Rødt har i tillegg til legevakt med akuttjeneste på Nesoddtunet, også programfestet at det bør knyttes en fast ambulanse til Nesoddtunet. Selv om vi har en paramedic-bil, så kan ikke denne frakte folk til sykehus eller til et helikopter som har landet på skadestedet.

Storskole – bullshit

 Når elevene fikk høre om storskolen fikk vi fort kommentarer som “det er jo bullshit” og “dette er helt idiotisk”. Flere av Tangenåsen elevene så på storskolen som ren galskap og de fleste med unntak av noen få var negative og mente at skolestørrelsen er bra som den er. Vi antar at rundt 90-95% var mot og rundt 5-10% var for storskole.

På Alværn ungdomsskole var det tydelig at elevene på skolen var lei av skolebygget og det var mange som mente at skolen nærmest var falleferdig. Men mange var likevel negative til storskole bl.a fordi de mente at det ikke løste problemet med at de fleste har lang reisevei til skolen. Det var få som hadde noe positivt å si om storskolen annet enn at det ville blitt et nyere bygg. Vi antar at rundt 80% av de vi pratet med var negative til storskolen mens noen få mente det var bra fordi det vil være bedre en slik Alværn er nå.

Hvorfor nei?

Elevene som var mot mente blant annet at en storskole kan føre til:

• 
  at det blir færre steder å bytte til p.g.a. mobbing eller andre grunner
• et dårligere miljø
• mer mobbing
• mer utestenging
• mer press på elever
• lang reisevei
• mindre oversikt
• mer ensomt
• for mange elever
• Miljøutslipp under byggeprosesser
• Elevene får mindre oppmerksomhet fra lærerne

Det var også mange som forsvarte dagens skolestørrelse og mente at ting fungerer fint nå. Spesielt på Tangenåsen var det mange som var fornøyd med at lærerne kjente alle elevene og mente at de ikke var mulig på en storskole.

Samarbeid

Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom, AUF og Elevorganisasjonen har samarbeidet om å undersøke elevenes holdninger. Vi i de nevnte ungdomsorganisasjonene mente at elevene ikke hadde blitt hørt på i storskole saken. Det er tross alt ungdomsskole-elevene selv som vet hvordan det er å gå på ungdomsskolen. Vi besøkte derfor alle ungdomsskolene på Nesodden, gikk bort til elever fra de forskjellige trinnene, informerte dem om saken, og hørte så hva de tenkte. Ut av undersøkelsen og ett etterfølgende debattmøte kom vi til en felles uttalelse. Der framgår det bl.a.:

Vi mener at det å samle rundt 800 elever på en skole delt på 9 trinn er en dårlig ide, med tanke på at vi ikke har noen forskning som kan vise at en slik skole vil bidra til bedre læring eller bedre sosiale forhold. En stor-skole vil føre med seg problemer; bl.a så vet vi at de større skolene ofte har en tendens til å skape skolemiljøer delt opp i flere “populære” og mindre “populære” gjenger. Vi vet også at lærere føler seg mindre ansvarliggjort for elevenes læring og trivsel på store skoler i forhold til på mindre skoler.

Blir det storskole?

Kommunestyret vedtok den 18. juni at de skulle videre-utrede mulighetene for storskolen mer i detalj. Dette betyr i praksis at de setter beslutningen på vent. Om vi får et nytt flertall etter valget uten Høyre og Arbeiderpartiet vil det være mulig å stanse storskole galskapet. Men om det blir et lignende flertall som i dag etter valget vil det antageligvis bli grønt lys for storskole-bygging. Derfor anbefaler jeg alle på Nesodden som er over 18 til å stemme Rødt i kommunevalget, fordi Rødt er det partiet som har vært tydelige motstandere av storskolen fra starten av, og er det eneste partiet som er helt klare på at vi må skape et flertall uten de gamle AP og Høyre-pampene. Jeg håper også at ungdom som er mot storskolen ønsker å bli med i kampen mot storskolen og melder seg inn i Rød Ungdom.

Syver Kleive Kolstad

MacDonals i Vanntårnet?

Mot Rødt og SV sine stemmer har kommunestyret vedtatt å lage et aksjeselskap, døpt Tangenten

A/S, som skal eie et ukjent antall av kommunens eiendommer, unntatt «formålsbygg» (Skoler, sykehjem osv).

Deloitte, konsulentselskapet som har utredet saken, anbefaler at alle andre eiendommer taes inn i konkurransemarkedet gjennom Tangenten A/S. Aksjeloven er krystallklar – et aksjeselskap har til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte.

Er det økonomisk utbytte eller samfunnsmessig nytte som skal være styrende for bruken av kommunale eiendommer?

Vi kan ta Vanntårnet som eksempel. Der har kunstforeningen en langsiktig avtale om å bruke stedet. Det gir antakelig kommunen lite inntekter. Er det fornuftig å legge leie ut i markedet til høystbydende. Skal kunstforeningen ut hvis MacDonnals tilbyr mer?

Det mest kritiske spørsmålet er antakelig kommunens boliger. Lagt inn i et aksjeselskap er målet fortjeneste. Skal hensikten med kommunale boliger være å klemme livskiten ut av de som på sosialt grunnlag er tildelt bolig? Eller skal boliger være et sosialpolitisk virkemiddel for å sikre alle tak over hodet?

Vi kunne nevne eiendommer i fleng: Gamlebrygga og de andre bryggene kommunen eier, Linaro, Nesoddtangen gård... Skal den som kan betale best få disponer? Eller skal samfunnsbehov komme først?

Ran av fellesverdiene

Ideen om kommunale aksjeselskap er ikke født på Nesodden. En del av de mest mørkeblå kommunene har gjort dette før. To virkninger går igjen: Fellesverdier selges til private for en slik og ingenting. Se f.eks: https://steigan.no/2019/02/cultiva-beretninga-om-et-vellykka-ran-av-fellesskapets-verdier/ Med systemet følger ofte korrupsjon. På lukkede styrerom er det lettere enn i åpne politiske prosesser. En rekke skandaler i Oslos mange eiendomsselskap viser dette.

Drifter et aksjeselskap bedre?

Kommunene klarer ikke å drifte eiendommene godt. Et aksjeselskap tenker mer langsiktig – er argumentet som noen nikker gjenkjennende til. At kommunestyret ikke setter av nok penger til vedlikehold er velkjent. I 2017 behandlet kommunestyret en forvaltningsrapport som fastslo at vedlikeholdet av kommunale bygg var under pari. Kontrollutvalget foreslo til vedtak: For å unngå verdiforringelse av kommunens bygningsmasse, er det nødvendig å høyne årlig vedlikeholdsbudsjett. Etter forslag fra Truls Wickholm ble punktet strøket med stemmene fra AP, H og Frp. Rødt sitt forslag om å be ordfører om å komme med budsjettforslag som innebar nødvendige vedlikeholdsmidler ble selvfølgelig også nedstemt.

Når disse partiene etterpå sier at kommunestyret ikke klarer å ta ansvar for byggene, så vi må lage aksjeselskap – lyder det litt hult. Vi trenger ikke selskap, styrer og direktører for å endre dette. Det enkle er bare å fjerne disse partiene fra makta i kommunen.

Det er verdt å merke seg at alle i «maktkonstellasjonen», Høyre, AP og MDG står sammen om dette mørkeblå angrepet på våre fellesverdier.

Alternativet er å styrke kommunens eiendomsforvaltning.

Kommunestyrevedtaket: https://innsyn.onacos.no/nesodden/mote/wfdocument.ashx?journalpostid=2017004870&dokid=501957&versjon=3&variant=A&ct=RA-PDF

Hjerterom?

Jeg har en aksje i Nesoddskolen. Den er det mest dyrebare jeg har.

Før sommerferien tegnet jeg 1500 hjerter med kritt foran Tangenten. Dette for å symbolisere de 1500 elevene som kan havne på stor-skole på Tangen, hvis de skisserte planene om sammenslåing av ungdomsskoler på Nesodden blir realisert. 

Politikerene på Nesodden må ikke glemme hvem denne saken egentlig handler om, og hvor mange de er - hjertene våre som vi sender ut i verden.

Det er snakk om 1500 elever på et område hvor det i dag går om lag 900. I tillegg vurderer kommunen å selge ut deler av det som i dag er lekeplass. Altså flere elever på mindre areal, så kommer de ned i en minimumsstandard på 10 kvadrat skolegård per elev. 

Ingen av de jeg snakka med i løpet av dagen, bortsett fra ordføreren da, kunne skjønne hvorfor Nesodden skulle bygge stor-skole. Ungdommene var bekymra for miljøet sitt. Pensjonerte lærere sukket tungt og fortalte om de fine, mindre skolene de hadde undervist på. De i helsevesenet syntes dette hørtes kjent ut; det å bli tvunget inn i større enheter, slått sammen på tross av fagmiljøene og de ansattes klare råd. 

Siri Harr Steinvik

Bilsyk

Christian Lycke er landskapsarkiktekt og
listekandidat for Nesodden Rødt. Denne artikkelen
 stod først i  Klassekampen lørdag 24/8

Vi bygger landet grått. Regjeringens plan for transportsektoren motarbeider alle mål i klima- og miljøpolitikken ved å budsjettere 667 milliarder til veiprosjekter. Byggeindustrien og planleggere må legge tøyler på sin egen ekspansjon ved å se på arealnøytrale løsninger. 

Naturens tålegrenser er komplekse. Endringene kommer ofte gradvis, uten elver av blod og gresshoppesvermer - i det minste her i nord. Men også hos oss kan man merke at det er noe som skjer, om man forsøker. Når lyden av fly, biler, tog og andre mennesker i korte stunder opphører, hva er det som gjenstår? Summingen av insekter, fuglesang og fisker som skvulper i vannskorpen, er den slik du husker at det var før?

For det er mer enn bare klimagasser som truer oss. Vi er også truet av vår egen fysiske ekspansjon, og tapet av fri natur som den fører til.

Det er her jeg begynner på poenget mitt. Det handler om hvordan vi beveger på oss, det politikere kaller mobilitet. Om veier og biler. Det handler også om fragmentering av naturen, nedbygging av de siste restene av villmark og hva vi kan gjøre for å hindre det.

● På verdensbasis har dyrepopulasjonsstørrelser hatt en nedgang på ca. 60 % mellom 1970 og 2014. ● Den globale utdøingsraten er 100 til 1000 ganger raskere enn normalen.
● FNs naturpanel ser utviklingen som en 6. masseutryddelse, og estimerer at bare 10 % av landjorda vil være uberørt av mennesker i 2050.
● Bare 4 % av biomassen av pattedyr består av viltlevende arter. 36 % er mennesker, og 60 % er menneskenes husdyr.


Til tross for at forespeilte og nåtidige effekter av klimaendringer er enorme og skremmende er det i ni av ti tilfeller arealendringer som truer landlevende arter i Norge. Ting virker sammen. Tilbakekoblingsmekanismer, kaller man det: varmen som smelter isen i arktis tiltar som følge av at isen smelter. Vårt beste forsvar mot effektene av klimaendringene er store, sammenhengende områder med inngrepsfri natur. Disse ivaretar vi utelukkende ved å slutte å ekspandere.

I økologien bruker man begrepene barrierer og fragmentering. Fragmenterte naturområder blir ofte separert av lange lineære elementer, barrierer, som aktivt hindrer dyr i å bevege seg mellom forskjellige habitat - bevegelser som er essensielle for overlevelse. Eksempler på slike hindrende elementer kan være veier eller jernbane med langsgående gjerder. I ytterste konsekvens kan det resultere i lokale utdøinger. I Norge er det nå totalt ca. 200 000 km vei, hvorav halvparten er private. Halvparten igjen av de private veiene er skogsbilveier til hogstlogistikk. Til sammenligning er jernbanenettet 4219 km.

Veiene trekkes som et finmasket, evigekspanderende edderkoppnett som deler opp trekkruter, omdirigerer vannveier og stenger dyr bak milevis med viltgjerder. Vegvesenet innrømmer selv i sine rapporter at transportinfrastrukturen er en av hovedårsakene til landskapsfragmentering.

Bilismen legger forutsetningene for store deler av samfunnsplanleggingen, blant annet bosetningsmønsteret. Det har ført med seg lange køer, forurensning, ulykker og støyende veier. Resultatet av bilens dominans er en nasjonal kjøretøybestand på over 5,5 millioner, hvorav 2,7 millioner er personbiler. Siden 80-tallet har personbilens prosentandel av all reising ligget over 75 %. Ifølge SSB kjører nordmenn nest mest i Europa, og har den laveste prosentvise kollektivtransportandelen av de målte landene.

Følgelig er veitrafikken blant de største enkeltkildene til miljøskadelige utslipp. Utslippene fordeler seg på flere typer forurensning, blant annet klimagasser, svevestøv, mikroplast og støy.

Det er nå flere som dør av svevestøv i Oslo enn det totale nasjonale tallet på omkomne i trafikken - på verdensbasis dreper det tre ganger så mange som AIDS, malaria og tuberkulose. Sammenlagt. Dekkslitasje står for ca. 50 % av de 10 000 tonnene mikroplast som ender i naturen hvert år. Transportsektoren slipper ut flest CO2 -ekvivalenter av alle sektorer i Norge, olje- og gassektoren kommer faktisk på andreplass. Det er dessuten ingen andre energikrevende sektorer som drives i så stor grad av, nemlig, olje. Dersom klimagassutslippene ble kuttet i transportsektoren ville det dermed få følger for utslipp fra olje- og gassektoren. Veitrafikken er sist, men ikke minst, kilden til 90 % av støyet som 2 millioner nordmenn plages av.

I tillegg inneholder avrenning fra veier blant annet tungmetaller, organiske miljøgifter, salt og kreftfremkallende polyaromatiske hydrokarboner (PAH). I hvilken grad dette ender opp i grunnvannet og tilgrensende naturmiljø (og så oss selv) er det fortsatt begrenset kunnskap om.

Det er mange aspekter ved veibygging som ikke er allmennkunnskap. For eksempel at det er vanlig praksis å bruke plastene isopor og styrofoam for å bygge opp veifundamentet. Selve asfalten vi kjører på består av rundt 5 % råolje. Når man bygger en vei må man sprenge og skjære seg gjennom store mengder fjell og stein, som man i teorien skal bruke videre i veibyggingen. I praksis ender det ofte med å bli dumpet. I kjempeprosjekter som fergefri E39 ender man opp med enorme overskuddsmasser, mange millioner tonn stein og løsmasser som må deponeres et sted. Løsningen blir fort skog eller sjø.

Alle tall peker på veisektoren som det mest effektive stedet å starte overgangen til et virkelig grønt samfunn - ikke bare skinngrønt, der det er alles personlige ansvar å vaske plastemballasjen sin slik at det kan gjenvinnes (les: brennes) enklere. Det handler om å ta problemet ved rota, og samtidig skape de arbeidsplassene som så mange frykter skal gå tapt i prosessen. Å endre den ene sektoren som benytter avsindige mengder plast, stål og betong. Som slipper ut mest klimagasser, som dumper millioner av tonn stein i skog og sjø, som planerer fjell, som svekker folkehelsen, som skaper stress, dødsulykker, astma, kreft, hjerte- og karsykdommer, miljøgifter, artsutdøing, som svekker kognitiv utvikling, forgifter drikkevann, skaper byspredning, dreper levende lokalsamfunn, bygger ned matjord, tar opp plass og koster samfunnet ekstremt mye.

Så hva er regjeringens løsning for å motvirke dette? Man kan undersøke nåværende Nasjonal transportplan (2018-2029) for å få et innblikk. Det er en tolvårig plan for hele transportsektoren (fly-, sjø-, tog- og veitransport), og har som ett av tre hovedmål å “redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser.” Resultatet er at 667 av totalt 1064 milliarder kroner - norgeshistoriens største transportplanbudsjett - går til vei. Nesten halve budsjettet går til nye veiprosjekter, godt støttet av bompenger.

Bompengesaken har blitt en massiv politisk avledning fra de underliggende problemene som faktisk betyr noe for folk flest. FrP, som har styrt samferdselsdepartementet siden 2013, driver i nåværende øyeblikk en kampanje for å stjele bompengesaken tilbake fra Folkeaksjonen Nei til mer bompenger slik at det falmende populistpartiet kan tjene på problemet de selv har skapt - blant annet ved å stikke kjepper i hjulene for byvekstavtalene som skal hindre vekst i biltrafikken i utvalgte byområder. Prosjektene i NTP motarbeidet dette i utgangspunktet ved å fremme kapasitetsøkende veiprosjekter i syv av ni byområder.

Videre fremmer planen “disruptive” teknologiendringer og drivstoffoverganger som hovedvirkemidlene for å nå Parisavtalens kuttmål på 40 % innen 2030 og 30 % innen 2020. Hva planlegges for å fasilitere dette? 1 mrd. kroner - 0,093 % av budsjettet - settes av til smartbykonkurranse og forskningstilskudd til foretak som har som formål å fremme næringsutvikling og verdiskapning. Utover dette regnes de fleste tiltak for å fremme overganger til bærekraftige teknologier og systemer som utenfor planens handlingsrom. Resultatet er at klimagassutslippene økte i fjor, takk til transportsektoren.

Overganger til en elektrifisert transporthverdag blir ofte dratt frem som endestasjonen for bilens grønne transformasjon. Men dette tar ikke innover seg de problemene som følger av en evigvoksende bilpark og infrastruktur: nemlig fragmentering, forurensning, nedbygging og overforbruk av energi og naturressurser.

Men hvordan kan man angripe et problem som er så innebygget i samfunnet? Miljøorganisasjonen Sabima lanserte begrepet arealnøytralitet i 2013. Det innebærer blant annet:

● “økt gjenbruk og fortetting av arealer som allerede er utsatt for menneskelige inngrep.
● arealregnskap i alle kommuner
● arealavgift for å redusere presset på natur.”

En arealplanlegging som tar hensyn til de eksistensielle utfordringene vi står overfor er nødt til å forholde seg til problemet med mobilitet. Med disse punktene som veiledning må det innføres en ramme for fremtidig utbygging som begrenser seg til områder som allerede har blitt forstyrret av menneskelige inngrep. Hva det betyr må defineres for hvert fagfelt. I tilfelle en vei skades og må legges om eller endres, må dette balanseres i et kommunalt arealregnskap for å hindre bit-for-bit-nedbygging. Med andre ord må det gis tilbake like mye som det blir tatt fra naturen. Poenget med arealnøytralitet er å sette absolutte fysiske grenser istedenfor å basere seg på økonomisering av naturen i form av modeller med uklare kriterier som kan produsere manipulerbare resultater.

Dersom statlige mål for støy, forurensning, naturmangfold og klimagassutslipp skal nås, er det bare ved å endre personbilavhengigheten og flytte persontrafikk og godstrafikk over på kollektive transportformer som (elektrifisert) buss, bane og båt. Dette er blant målene til NTP, men regjeringens politikk har hatt motsatt effekt. Hver person i kjøredyktig alder kan ikke ha en egen kasse med forbrenningsmotor laget av 1,5 tonn stål og plast. En buss kan erstatte rundt 60 biler på veien, et tog erstatter langt mer. Gode kollektivtilbud skal ikke være forbeholdt de største byene, distriktene må med. En slik omlegging kan tilrettelegge for andre goder, som tettere lokalsamfunn, arbeid der du bor, sirkulære økonomier og mindre tidspress.

For å snu en global utvikling som bare kan betegnes som katastrofal, må nye løsninger sette begrensninger på behov som mangler metningspunkt - istedenfor å etterkomme dem. Dårlig forkledd som klimautslippreduserende samfunnsprosjekt har regjeringen planlagt en massiv opprustning og nybygging av veiinfrastrukturen i landet. Resultatene av dette vil bli at veiene tar mer plass, fysisk, men også strukturelt i livene våre. Konsekvensene vil være mer støy, mer utslipp, mer plassbruk, dårligere folkehelse og tapt natur. Nasjonal transportplan og regjeringen undergraver aktivt de målene som er satt for klimautslipp og miljøet.

En innvendelse mot store samfunnsendringer er at det er absurd omfattende, for omveltende. Men da kan man minne seg selv på at det ikke er en slags menneskelig naturtilstand som gjør at motorveiene blir som de blir. Om noe kan kalles krevende og overdrevet, så er det det å bruke 667 milliarder kroner på å planere landskapet og bore gjennom fjell for å rulle en boks i dødelig fart til jobben og butikken. Men vi klarer det helt fint - fordi vi har blitt vant til det. Vi kan fint bli vant til å gjøre det litt mindre og litt saktere. Spesielt om det gjelder vår egen overlevelse.

Christian Lycke