En skam for Nesodden kommune

Det har i lang tid kommet frem en rekke såkalte varslersaker rettet mot

Nesodden kommune. En varsler er per definisjon en person som retter søkelyset mot uheldige eller kritikkverdige forhold knyttet til behandlingen av ansatte eller brukerne av ulike tjenester fra Nesodden kommune.En slik person bør behandles med respekt og forståelse, deres initiativ kan gjøre det mulig for kommunen å rette opp i forhold som i verste fall kan lede til skade på liv og helse. Dessverre er tradisjonen i Nesodden kommune en helt annen. 

Varslere trakasseres, mistenkeliggjøres, fryses ut, degraderes eller sies opp. Det er ikke bare moralsk forkastelig, men også direkte ulovlig, noe som nylig ble belyst i en arbeidsrettssak hvor dårlig behandling av en varsler endte opp med å koste kommunen over 1 million kroner. Denne dommen er en knusende beskrivelse av en ledelseskultur hvor ansatte forventes å holde tett og lojalt slutte opp om et system, uansett hvor store mangler dette systemet har.

En slik ukultur blant enkelte mellomledere kan ikke eksistere over tid med mindre det oppfordres eller i det minste aksepteres høyere opp i systemet.

Enhver varsler fortjener at det i en kommunes ledelse finnes en person med nok moralsk ryggrad til å stå opp for det som er rett. Mye tyder på at mange opplever at denne personen er vanskelig å finne i Nesodden kommune. I den sammenhengen er det uhyre forstemmende å oppleve at ordfører Wickholm leder an i anstrengelsene for å legge lokk på debatten. I en rekke andre kommuner er avviksmeldinger lett tilgjengelig. På Nesodden holdes de hemmelige, og ordføreren vil ikke engang opplyse om antall varsler. Hvorfor?

Hva er det han vil skjule?

I mafiaen er begrepet Omertá et hedersbegrep. Det betyr at du ikke skal snakke – uansett. Nesodden kommune bør være bedre enn som så.
Og den forandringen må starte på toppen.

Geir Brandstadmoen

Nedbygging av velferdskommunen

Årets statsbudsjett er det strammeste for kommunene på 15 år, ifølge Kommunens

Sentralforbund. Den beskjedne økningen i frie inntekter blir mer enn spist opp av kostnadsveksten. Kommunedirektør Follberg varsler stramt kommunebudsjett på Nesodden. – Det er press på økonomien, og det er nødvendig å fortsette arbeidet med omstilling av tjenestene. Hun prøver å få det til å gå rundt, men kommer ikke unna tiltak som bygger ned velferdsordningene i kommunen. Redusert drift på Nesoddtangen gård, en helsetjeneste som ikke holder tritt med økingen av antallet eldre, salg av Løesfeltet og avvikling av kommunalt engasjement på Steilene er eksempler.
Milliarder hvor enn du snur deg
I Norge har vi en styrtrik stat, finansiert av ekstraordinære olje- og gassinntekter. Det gjør staten i stand til å vedta en Nasjonal Transportplan med ramme på 1000 milliarder. I Oslo bygges nå et nytt Nasjonalgalleri med kostnadsramme 5,8 milliarder kroner. Regjeringen har de siste årene kunne kuttet skattene med over 25 milliarder kroner. Bare i første kvartal i år fikk vi 738 milliarder kroner i avkastning fra oljefondet vår. Det er milliarder hvor enn du snur deg. Samtidig er kommunene fattige. Mens staten bygger praktbygg og kutter i skattene til de rike og formuende, tvinges mange kommuner til kutte i grunnleggende velferdstjenester. Det er de sultefora kommunene som har ansvar for å drive barnehager, barneskoler og ungdomsskoler.
Nye oppgaver
Og mens overføringene kuttes, får kommunene stadig flere oppgaver. I statsbudsjettet vil regjeringen øke innslagspunktet for statlig tilskudd til særlig ressurskrevende tjenester. Det gir en innsparing på 350 millioner for Siv Jensen. Men det betyr 350 millioner mer i utgifter for norske kommuner, som er nødt til å ta større ansvar for som har behov for aller mest omsorgstjenester. Når staten kutter i arbeidsavklaringspenger, er det bred enighet om at det vil føre flere over på sosialhjelp. Gjett hvem som betaler ut sosialhjelpen? Det er kommunene. Staten sparer penger, og påfører dermed kommunene økte utgifter. Selv en så trivelig oppgave som å gifte folk utgjør et økonomisk tap. Da kommunene overtok ansvaret for borgerlige vielser, fulgte det ikke nok midler med til å dekke de nye utgiftene.
Hvordan drive kommunepolitikk?
Opp i dette skal vi som kommunepolitikere ha en strategi for å bevare velferdskommunen. Det er ikke lett. Vi må legge maksimalt press på staten. Den kan ikke forsyne seg så grådig av innbyggernes skatt som den gjør nå. Det blir for lite igjen til grunnleggende velferd. Og vi må utnytte de mulighetene vi har for å skaffe inntekter slik at vi kan opprettholde velferd? Dette er bakteppe for Nesodden Rødt sitt møte om kommunebudsjettet på torsdag.
Geir ChristensenRødt 

NÅR NAV-SYSTEMET SVIKTER MÅ KOMMUNEN TA ANSVAR

Som kjent har innstramningene av reglene for å motta AAP, ført til at stadig

flere tidligere mottakere av AAP må søke uføretrygd eller ender som mottakere av kommunal sosialhjelp. I de tre første kvartalene i år kom 77% av alle nye uførepensjonister fra AAP ifølge tall fra NAV. Hvor mange som har havnet på sosialhjelp har ikke NAV konkrete tall for, men en nylig forskningsrapport fra NAV (Inger Cathrine Kann/Therese Dokken) fastslår «at det er liten tvil om at regelverksendringene for AAP har ført til at flere avsluttet til sosialhjelp eller ingen registrert inntekt»

Dette gjelder sannsynligvis også på Nesodden. Tallene nedenfor viser status pr. juni i år for de som avsluttet AAP i vår kommune (ikke nødvendigvis pga innstramningene i regelverket) i 2018, er ikke bare oppmuntrende lesning:

Av 246 personer som avsluttet AAP i 2018 var status som følger:

• I arbeid: 59 (24%),

• Kun uføretrygd: 91 (37%), 

• Uføretrygd kombinert med arbeid: 41 (16,7%), 

• Arbeid kombinert med annen ytelse enn uføretrygd: 8 (3,3), 

• Sosialhjelp, uten inntekt, annen bistand ol: 48 (19%) 

Dette betyr at allerede et halvt år inn i 2019 var nesten 54% på hel eller delvis uføretrygd. Mens kun 44% var i helt eller delvis arbeid. Eksakt hvor mange i gruppa på 19% som har endt opp med kommunale ytelser sier tallene ikke noe om. 

Pr. september mottok 1093 personer uføretrygd på Nesodden. En netto økning på 4.1% i løpet av et år. Nå er det ikke noe galt å motta på uføretrygd, men det er ille dersom dette kunne vært unngått om vedkommende fortsatt kunne fått hjelp fra NAV og/eller mottatt AAP med utsikt til å komme i arbeid. 

Innstramningene i regelverket for AAP har ikke bare slått negativt ut for stønadsmottakerne. Også for kommunene har dette ført til utfordringer, bl.a i form av økte utgifter til sosialhjelp. Og noen endring på dette området kan en ikke vente av den nåværende regjeringen.

Når vi ikke kan vente noe hjelp fra regjeringshold, bør kommunen trå til i form av å opprette kommunale arbeidstreningsplasser i kommunal regi. Dette foreslo Rødt sist år (og vil gjenta forslaget i år):

«Kommunen spesifiserer oppgaver i kommunen tilsvarende 10 stillinger for samarbeid med NAV og Remonter om arbeidstrening. Oppgavene skal være av en slik karakter at fast ansettelse er en mulighet ved utløp av avtaleperiode»

Forslaget fikk kun 7 stemmer (2 R, 2 V, 3 SV) og blei derfor nedstemt.

I tillegg bør kommunen satse ytterligere på sin egen arbeidstreningsbedrift Remonter som gir arbeidsplasser/arbeidstrening til personer som har uføretrygd eller i nær framtid forventer å få innvilget uføretrygd. Til budsjettet i år har styret i Remonter foreslått å utvide driften med flere arbeidstreningsplasser. Dette har kommune i sitt forslag til budsjett avvist. I budsjettbehandlingen vil Rødt støtte dette forslaget fra styret i Remonter.

Odd Edvardsen

Rødt Nesodden

Tyrkia ut av Syria

Nesodden kommunestyre vedtok følgende 6/11-2019:

Nesodden kommunestyre oppfordrer Tyrkia til å opphøre sin ensidige militære aksjon i Nord-Øst-Syria og trekke tilbake styrkene. Kommunestyret fordømmer Tyrkias militære aksjon som alvorlig undergraver stabiliteten og sikkerheten i hele regionen, noe som resulterer i flere sivile lidelser og ytterligere fordrivelser og alvorlig hindrer tilgangen til humanitær bistand. Borgerkrigen i Syria har allerede ført til enorme lidelser for sivilbefolkningen. Millioner er allerede drevet på flukt. Vi i kommunestyret er svÆrt bekymret for hva som skjer med den kurdiske minoriteten i området. Syria trenger ingen ny og forsterket konflikt. Kommunestyret forventer at norske myndigheter aktivt fordømmer Tyrkias invasjon i Syria.

Ordfører skal videresende denne interpellasjonen til regjeringen, og krever at Norge bidrar med humanitær hjelp og med finne politiske løsninger på konflikten.

Kommunestyret oppfordrer stortingsrepresentanter fra Akershus om å støtte og reise dette kravet på nytt i Stortinget.

Ukulturens høye beskytter

I kommunestyret prøvde jeg å ta opp utfordringene ved Nesoddtunet. Både arbeidsforholdene og de

mange tilfellene av forfølgelse av varslere. Avisoppslagene fikk tilsvar fra Helse- og omsorgssjefen til kommunestyret hvor alle påstander blir benektet.

Jeg spurte ordfører i kommunestyret om:

- Hvor mange avviksmeldinger om arbeidsforhold foreligger

- Hvor mange saker har hovedverneombudet fått?

- Hvor mange saker har varslingsutvalget fått?

- Hvor mange saker har kontrollutvalget fått?

- Hvor mange henvendelser har ordfører fått?

Til det svarer ordfører at han ikke vil gi slike opplysninger - av hensyn til varslerne! Nå er det selvfølgelig ingen risiko for varslerne om antallet varsler blir kjent.

Tvert imot betyr slike opplysninger at de som står for ukulturen, og benekter at den finnes, taper ansikt. Her står ordfører for en ekstrem lukkethetskultur. I Oslo kommunene ligger alle avviksmeldinger åpent tilgjengelig på nett. På Nesodden holdes antallet avviksmeldinger hemmelig.

Nesodden kommune er i annen sak akkurat dømt for gjengjeldelse og urettmessig oppsigelse av varsler. Dommen kostet kommunen over en million.

Det er i kommunens og innbyggernes interesse at det ryddes opp i ukulturen. Den lever bare i lukkede rom. Åpenhet og utlufting er en forutsetning for å få til varige endringer.

Når ordfører prøver å holde fakta hemmelig, bidrar han til at ukulturen får forlenget levetid.

Hvorfor ?

Geir Christensen

Rødt

Næringsutvikling og politiske vedtak

I Amta 28. oktober skriver Jørgen Lorentzen og Jan Balstad om Ap s

engasjement for næringsutvikling på Nesodden. De skriver blant annet hvor fornøyde de er for at kommunestyret besluttet på sitt siste møtet å opprette et næringsutvalg. Det er forbausende hvor svak korttidshukommelsen er hos innskriverne. Arbeiderpartiet, innbefattet Lorentzen, stemte i mot vedtaket om å opprette næringsutvalg noen dager før deres innlegg stod på trykk.

Forslaget om opprettelsen av næringsutvalg ble fremmet først av Rødt på siste møtet av kommunestyret. Det fikk støttet fra Høyre som kom med en omformulering av forslaget som ble endelig vedtatt mot Ap sine stemmer. Ap ønsket isteden å utrede behovet om opprettelsen av næringsutvalg, deres forslag falt. Lorentzen og Balstad må gjerne sjekke protokollen for møtet i kommunestyret den 16. oktober, hvis de ikke husker hva de selv og partiet deres stemte.

Jeg ønsker ikke å tvile på engasjementet til Lorentzen og Balstad for å legge til rette for næringsutvikling på Nesodden. Jeg må allikevel påpeke at det er langt mellom hva noen Ap representanter ønsker seg og hva partiet vedtar i faktisk politikk.
Den største hindring for at næringer skal kunne etablere seg på Nesodden er mangel på næringslokaler. Rødt har konsekvent krevd at store sentrale byggeprosjekter skal avsette en større andel av byggemassen til næringslokaler. I forrige periode har disse våre forslag blitt nedstemt av blant annet Arbeiderpartiet.

Videre, trekker innskriverne frem Fagerstrand og Svestad som mulige satsingsområder for aquarelatert næring. Ja, vi er enige. Men i skrivende stund bekymrer de få næringsdrivende ved Fagerstrand brygge seg om de klarer å fortsette sin virksomhet etter at området blir regulert til boliger eller kombinerte formål. Rødt har foreslått og skal arbeide for at Fagerstrand brygge skal bli regulert til nettopp næring, slik at bedrifter skal kunne etablere seg på området uten å bli fortrengt eller priset ut av den massive boligutbyggingen som er planlagt der.

Så hvis engasjementet til Lorentzen og Balstad fortsetter, ønsker vi gjerne at de blir med på å vedta gode forslag i de neste møtene.

Olga Papalexiou
Rødt

Kommunestyregruppa til Rødt Nesodden

Det er blitt litt mindre ensomt å være rødtrepresentant i kommunestyret.  Her er kommunestyregruppa på seminar og budsjettgjennomgang:

Olga Papalexiou
Geir Christensen
Helge Hoff
Efthimios Karantonis og
Heidi Anne Andresen

Rødt i kommunevalget 2019: Store variasjoner - hvorfor?

Rødt sitt resultat i kommunevalget er 3,8%. Det er opp 1,8% fra 2015, (83% kunne stemme på en rødtliste) noe som er sterk vekst. Vi hadde likevel betydelig fall på slutten av valgkampen. Det er svært varierende lokale resultater.

Valget er gjennombrudd som landsparti med representasjon i 112 kommunestyrer med 193 folkevalgte. Vi blir et synlig parti i kommuner som dekker et stort flertall av velgerne og har mange kommunestyrerepresentanter i alle fylker. Vi er inne i alle fylkesting

Det var sterk framgang i mange arbeiderkommuner. Rødt er tydeligere arbeiderklasseparti

Våre to beste kommuner, var Alstadhaug (17,9) og Dønna (16,8). Er resultatet her knyttet tett til lederskap i lokal sykehusaksjon?

Uro 1: Tilbakegang i alle 8 beste kommuner i 2015 derav 5 kommuner med over 10% (tre hvor vi fikk varaordfører). Fauske på 9 plass har en liten framgang. Først på 10 plass, Høyanger og 11 plass, Nesodden ser vi store framganger. Er det slik at vi taper der vi har blitt assosiert med makta? (Unntatt Gjøvik hvor vi var relativt små i utgangspunktet)

Uro 2: Vi faller ca 1% i resultat i forhold til målinger før valget. Tilsvarende gjør vi det betydelig dårligere på valgdagen enn blant forhåndsstemmene. Hvorfor hopper mange velgere til andre partier de siste dagene?

Tre politiske utfordringer:

• Hvordan klare å være opprørere der vi kommer i «maktposisjon»? Hva er maktposisjon og hva er gisselposisjon?

• Hvordan omdanne valgresultat og posisjoner til virkelige endringer . Til å bygge motmakt?

• Vi mistet opprørstemmer både til MDG og bompengelister. Vi falt mellom stolene med forsøk på å forene klasse og miljøinteresser. Hvordan vinner vi langsiktig her?

Vekst til hva?

Vi er indoktrinert fra kapitalkrefter og religion at alt må øke. Vi har blitt matet med et indre bilde av at livet er en stige, hvor vi alltid må ett trinn høyere opp, og vi må eie flere ting.
Hva om bildet heller handlet om å gjøre det godt og trygt å leve på det trinnet vi er? Både privat, nasjonalt, og internasjonalt.
Det er ikke slik at vi for å få til dette, må stoppe utviklingen, men vi må gjøre den annerledes.

Utvikling uten hensyn til ressurser og konsekvenser på global basis, er et valg – et valg vi må stå inne for ovenfor kommende generasjoner.
Vi - mennesket som art - har kommet så langt at vi kan velge, vi kan si at herfra utvikler vi oss basert på ressurser og konsekvenser. Det er ikke snakk om å stanse produksjon, bare å endre den slik at den ikke ødelegger jorda.

Om vi opprettholder status quo. Hva sitter vi igjen med? Hva ville drivkraften være? Tror du som leser dette, at mobiltelefon industrien ville lagt ned dersom kundene krevde at neste modell var bærekraftig – altså at ingen del av produksjonslinjen var skadelig for miljøet? Eller tror du de ville satt inn ressursene på å finne ut hvordan å lage mobiltelefonene bærekraftig? Det samme gjelder det meste fra håndvesker til biler. Hva er det som hindrer dette? Vi ønsker alle å redde jorda, hva er det som får oss til å bytte for eksempel mobiltelefon, uten å undersøke om den vi kjøper er produsert på en forsvarlig måte? Vi setter oss inn i tekniske funksjoner og finesser, men overser det viktigste.

Det vil komme situasjoner hvor svaret er at det må vi klare oss uten. Om vi begynner nå, så kan vi kanskje unngå at de situasjonene omhandler rent vann og frisk natur.

Om bildet i hodet – vårt indre mål - var at suksess er å være på et trygt og godt trinn i livet, så ville vi satt mer pris på en leverandør hvor neste modell var bærekraftig, enn en som lovet enda bedre funksjoner – og jeg er helt sikker på at det ene ikke utelukker det andre.

Det evige målet om økonomisk vekst er etter min mening svært usunt. Det resulterer i at andre og viktigere verdier må vike. Økonomisk vekst, som en underordnet konsekvens av dyktighet, er flott. Problemene dukker opp når målet om økonomisk vekst blir styrende, når et legemiddelfirma unnlater å forske på en medisin, fordi den ikke vil bli lønnsom nok. Når du ikke får kjøpt sunn fastfood, fordi usunn gir høyere avkastning. Den sunne gir også fortjeneste, bare ikke nok.

Når det heller drives rovdrift på naturressurser, enn å forske på bærekraftig utvikling, nettopp fordi bærekraftig utvikling ikke vil gi like stor avkastning.
Når vi sier at grønn vekst ikke går an, så er det fordi uttrykket grønn vekst, bare er et nytt begrep under samme paradigmet hvor økonomisk vekst er det viktigste. Ideen om ubegrenset økonomisk vekst på en planet med begrensede ressurser står for meg som lite gjennomtenkt.

Vi må endre måten vi tenker på. Vi må anerkjenne at vi er en del av et økosystem, og at vi må spille på lag med jorda. For dette vi gjør mot planeten, det gjør vi også mot oss selv.

Helge Seeser-Hoff
Rødt

Rødt hilser

Rødt vil gratulere samarbeidspartene med avtalen mellom SV, AP, MdG og Venstre

Vi ønsker lykke til, og håper avtalen betyr mer åpenhet og bedre politiske prosesser.

Vi er glade for at utvalg utvides slik at flere partier får plass.

For Rødt er det avgjørende å få til politiske endringer i grønn og rød retning. Blant annet:

– At kommuneplanen får endringer som innebærer grenser for vekst.

– At storskoleplanen blir lagt bort og erstattet av en skikkelig rehabilitering av slitne skoler.

– At sosiale tiltak for å minske forskjellene får gjennomslag.

Samarbeidsavtalen er ikke konkret om disse spørsmålene. Vi vil samarbeide med alle som vil bidra til endringer i denne retningen.

Med ønske om et godt demokratisk klima til det beste for velgerne.

Nesodden Rødt

Valget 2019 på Nesodden: Betydelig endring av maktbalansen i grønn retning

Det styrende flertallet på Nesodden. AP, H og Frp tapte valget og mistet 4 mandater og flertallet i

kommunestyret. De var bl.a. flertallet som vedtok kommuneplanen.

De grønne partiene vant valget

SP       5,9%  + 5,1

Rødt   11,8% + 4,7

MDG 14,8    + 1,6

Vi har, sammen med SV, V og KrF, fått velgernes mandat til å bremse nedbyggingen av Nesodden og lage en virkelig grønn endring.

Rødt tar velgerne på alvor og vil arbeide for at dette flertallet samarbeider om en grønn endring i Nesoddpolitikken.

Stemmeseddel

Stem på havet,
stem på vinden som styrer bølgene og former skyene,
stem på havets plankton og hvalens kjærlighetskonserter,
stem på skrei, sild, sei og lodde.

Stem på grunnfjellet, stem på svaberg
og tankefulle utsikter,
stem på grunnvannet og moselaget i berget,
stem på dype daler tonende som trompeter
av bygg og hvete,
stem på ballblom, barlind, kålrot og poteter.

Stem på skogen, stem på tjern med abbor, sik,
stem på Nordkapp, Son og Melsomvik.
Stem på byer med trær rundt alle hus
og solsikker i kjørebanene,
Stem på langsomme biler med blomsterkasser på taket,
rødkløver og løvetann i hjulene
og solskinn i lyktene.

Stem på veiarbeiderens ansikt av pergament
fordypet av hieroglyfer,
stem på hans armer av treskurd i solsvidd akantus.
Stem på murerens balansegang med stein på stein,
stem på hammeren som slår inn sine argumenter
For en fremtid med hverdager, kjærlighetssøndager,
barn og sirkus.

Stem på bondens seige hav som syder mørkt
av møkk og metemark, i bølgeskavl på skavl fra traktoren.
Stem på samer, kvener, kvinner,
stem på Blomster-Ole, Eng-Marie, Eple-Anton,
Guri Fagergås og Vidar Vannmann.

Stem på dem som lever her om hundre år,
stem på din sønnesønns gråt,
stem på din datterdatters første smil.
Stem på dem som aldri får fred
før verden blir en munnfull fredeligere.

Stem på brannvesenet som prøver, med et sukk,
å slukke helvete.

Harald Sverdrup

En omsorgssektor under press krever økt bemanning

Økningen i behovet for hjemmebaserte tjenester har vært dramatisk de siste årene. Tall fra kommunen

viser følgende økning fra sommeren 2017 til 2019:

• Vedtak om hjemmesykepleie har økt fra 268 til 375 – en økning på 40 %
• Vedtak om praktisk bistand har økt fra 207 til 245 – en økning på 18 %

Den samme trenden ser vi når det gjelder antall pasienter som trenger oppfølging etter utskriv fra et helseforetak. Her har antallet gått opp fra 468 personer til 498 personer i samme tidsperiode. I tillegg måtte kommunen i sommer måtte betale dyrt for 16 overliggerdøgn i helseforetakene, mens det på samme tidsrom i 2018 var ingen overliggerdøgn. Et tegn på at kapasiteten i hvert fall i sommermånedene ikke har vært bra nok.

Dette økte arbeidspresset/tjenestebehovet har skjedd uten noen tilsvarende økning i bemanningen. Ikke bare går dette ut over de ansattes arbeidssituasjon, men også utover brukerne. For brukerne må dette nødvendigvis bety kortere hjemmebesøk med den usikkerheten dette medfører.

Rødt har gjennom flere år påpekt dette og ved behandlingen av budsjettet for 2018 fremmet vi følgende forslag:

«Helse:

I forhold til beregnet økningen av befolkningen over 67år er budsjettet for perioden 2019-22 klart underbudsjettert, særlig når det gjelder stillinger. I tillegg sier budsjettet ikke noe om kvaliteten på tjenesten og hvordan man har tenkt å møte den forventede eldrebølgen både kvalitativt og kvantitativt. Vi ber derfor om at administrasjonen i ny helse- og omsorgsplan konkretiserer

 Hvilke konkrete tiltak som er nødvendig å iverksettes på området og kostnadene ved dette

o Bruk av velferdsteknologi

o Organisatoriske tiltak

o Prioritering av lavterskeltilbud

o Antall stillinger og ønsket kvalifikasjoner

 Det bør framgå hvordan man ser for seg prioriteringen mellom hjemmetjenester, omsorgsboliger og sykehjemsplasser innafor planperspektivet

 Vurderingskriterier for kvaliteten på tjenestene innafor området»

Dette forslaget fikk kun 4 stemmer (2 R, 1 KrF, 1 FrP) og falt.

Fra Rødts program for Nesodden:

• at kommunens tjenestetilbud tar høyde for eldrebølgen ved at:
  

• kommunens hjemmebaserte tjenester styrkes ved at antall ansatte økes i takt med antall nye brukere, men også til andre brukergrupper som har behov for slike tjenester.
  
• sykehjemmenes økonomi må styrkes, slik at det kan driftes forsvarlig for både ansatte og pleietrengende
  

PSYKISK HELSE OG RUS: NYTT LAVTERSKELTILBUD?

I siste møte før sommerferien vedtok kommunestyret en egen plan for psykisk helse og rus for
perioden 2019-2023. Det som er radikalt nytt og positivt i denne planen er brukerperspektivet:

«Med tanke på brukerperspektiv og brukermedvirkning ønsker kommunen å legge til rette for et lavterskeltilbud etter modellen «Stangehjelpa». I denne modellen er det åpen dør inn til fagpersoner, og det kreves ikke henvisning. Grunnleggende prinsipp er å ha fokus på hva som er viktig for brukeren og at bruker skal være med å forme tjenesten. Offentlige myndigheter skal legge til rette for at barn blir hørt i sak»

Dette lavterskeltilbudet etter modellen fra Stangehjelpa har kommet inn i planen etter initiativ fra Rødt under behandlingen i Helse- og omsorgskomiteen og er en etterlengtet modell for mange behandlere på Nesodden.

Hovedutfordringen for kommunen er etter dette å realisere dette prinsippet. Selv om noen avdelinger bruker prinsippene er ikke kommunens tilbud på området organisert for å kunne virkeliggjøre denne intensjonen. For Rødt er det viktig at denne modellen blir en realitet for brukerne. Vi har derfor programfestet følgende:

Rødt vil arbeide for

• at den nye planen om psykisk helse og rus, inklusive lavterskeltilbudet som Stangehjelpa, blir realisert slik at den kommer hele befolkningen til gode.

Nesoddtunet: Oppryddingen som ble stoppet

Kommunestyret skulle 28. august behandle to interpellasjoner om arbeidsforholdene ved Nesoddtunet fra henholdsvis Tone Frønes (AP) og Geir Christensen (Rødt).

De var av ordfører satt sist på dagsorden. På spørsmål lovet ordfører at alle saker i siste kommunestyremøte før nyvalg skulle behandles.

Før interpellasjonene var det et orienteringspunkt. Kommunalsjef for Helse- og omsorg med flere la fram sin versjon av forholdene ved sykehjemmet. Det var en forsvarstale. Inntrykket jeg satt igjen med var: Alt er bra, alle er glade, unntatt noen misfornøyde varslere som ødelegger miljøet. Det er den samme historien vi har hørt to ganger i forbindelse med liknende saker på Håkonsletta og Bergertoppen.

Svært viktige spørsmål i interpellasjonene ble ikke besvart. Det ble heller ikke lagt opp til noen gjennomgang av disse forholdene senere.

Det er Ordførers ansvar at det blir tid til å behandle interpellasjonene. Kommunestyret fikk hverken svar på viktige spørsmål, anledning til å diskutere saken eller mulighet til å fatte vedtak.

Jeg beklager dypt overfor alle ansatte på Nesoddtunet at dette forble ubehandlet.

Dersom kommunen ikke legger til rette for en åpen og reell diskusjon om slike saker, vil problemene vedvare og nye skandaler vil komme og flere mennesker vil bli urettmessig behandlet.

Geir Christensen

Rødt

Fjellstrand omsorgsboliger: Offentlig privat samarbeid fra krise til krise.

Kommunen unngikk så vidt tap på over 30 millioner kroner

Fjellstrand omsorgsboliger var kommunens første (og forhåpentligvis siste) forsøk på å gjennomføre et OPS (Offentlig privat samarbeid) prosjekt. OPS er den siste nyliberale modellen for å gi private konsern sugerør inn i kommunekassa.

Et slikt samarbeid handler om å inngå en avtale (som i dette tilfellet på 30 år) med et privat konsern (Her Betonmast) om bygging og drift av anlegg. Kommunen betaler en avtalt sum årlig for renter, avdrag og vedlikehold. Dette innebærer at kommunen får langsiktige dyre forpliktelser og selskapet får en langsiktig sikker og høy profitt.

Brudd på konkurransereglene

Den første skandalen var når kommunen brøt KOFA-reglene (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) og reforhandlet avtalen uten at den ble lagt ut på nytt. Etter en klage til KOFA fra Rødt ble kommunens framgangsmåte ansett for en ulovlig forskjellsbehandling. Kommunen slapp unna bøter fordi de nye bøtereglene ikke enda var trådt i kraft . Kommunestyret vedtok deretter allikevel å fortsette som før.

Husbanktilskudd

Neste skandale ble hindret av vår nye rådmannen i siste øyeblikk. Planen var bl.a. at 20 av boligene skulle selges på det åpne markedet. Det var kalkulert inn husbanktilskudd på ca 1,7 millioner pr. bolig.. Men Husbanken har strenge regler som sier at støtte kun skal gis til kommunale omsorgstiltak. Det var derfor høyst usikkert om de 20 boligene som skulle selges på det frie markedet kunne oppfylte dette kriteriet og kunne få tilskudd. Kommunen kunne derfor risikere å bli sittende igjen med en utgift på over 30 millioner.

Over bordet i lukket kommunestyre ble det vedtatt at kommune skulle kjøpe de usolgte leilighetene samt benytte sin forkjøpsrett når de leilighetene som allerede var solgt igjen ble ledige. Nå er det avklart med Husbanken at disse grepene er tilstrekkelige for å få utbetalt tilskuddet. Men det gjenstår forhandlinger med Betonmast for å få kjøpene på plass.

Vedlikehold

Neste utforing på Fjellstrand blir vedlikeholdet. Betonmast får en fast årlig sum for å gjøre dette. Betonmast vil selvsagt forsøke å gjøre dette til lavest mulig kostnader for å tjene noen kroner.. Utfordringen for kommunen blir å følge opp om alt nødvendig vedlikehold blir gjennomført og om det holder tilfredsstillende kvalitet.

Seks tiltak for å redusere forskjeller på Nesodden

Kommunen lager en opptrappingsplan for å ansette minst 70% av arbeidsstokken i faste hele stillinger.   Bruk av vikarbyråer avsluttes.
Kommunen lager opptrappingsplan for likelønn i kommunen
Kommunen kjøper tjenester fra arbeidsplasser der det er ordnede arbeidsforhold gjennom tariffavtale'
Kommunen holder barnetrygd utenfor i beregningen når sosialhjelp skal beregnes, og satsene økes gradvis til det nivået Statens institutt for forbruksforskning mener trengs.
Kommunen, gjerne i samarbeid med frivillighet, utvikler låneordninger for mer enn bøker og fritidsutstyr som vi har i dag.  
Kommunen stiller flere tomter til disposisjon for bygging av billige boliger tilnærmet gratis.   Målsettingen er å komme ned mot kroner 25 000 (+ MOMS) pr kvadratmeter.   Lån søkes gjennom langsiktige husbanklån slik at innkjøpsprisen ikke overstiger en årslønn.  Det gjøres avtale om at boligprisen reguleres etter konsumprisindeksen

Heidi Anne AndresenNesodden Rødt

 

 

BPA - Brukerstyrt personlig assistent

Rødt vil at tildelingsteamet i Nesodden kommune samarbeider nært med både fastlegen og spesialisthelsetjenesten, som er de som kjenner brukerens behov best, før tildeling av kommunale tjenester bestemmes, som brukerstyrt personlig assistent (BPA)

Vi mener at det er den som har skoen på som vet hvor den trykker. Det er med andre ord den som selv har assistansebehovet som vet best hva han eller hun trenger og ønsker assistanse med, og hvordan dette bør gjøres. 

Vi vil at mennesker med funksjonsnedsettelse selv skal bestemme hvem som skal assistere seg. Personlig assistanse er noe som skjer tett innpå livet. Da er det viktig at kjemien mellom assistenten og den som har assistanse er god. Noen trenger også assistanse til personlige eller svært intime gjøremål, og da er det ubehagelig å skulle bli assistert av noen man ikke kjenner eller føler seg komfortabel med. 

Vi vil ikke avgrense assistentens arbeidsområder på samme måte som hjemmetjenesten. En tjeneste som gjør bruker husbundet. Vi vil åpne opp for at bruker kan benytte assistansen utenfor Nesodden kommune, på reise, i forbindelse med jobb og i fritiden utenfor hjemmet. Mennesker med nedsatt funksjonsevne har virketrang og reiselyst som alle andre, og da virker det mot sin hensikt om verktøyet som skal gi bruker frihet til å delta settes opp slik at det samtidig begrenser muligheten til deltagelse utenfor hjemmet eller kommunen. 

Vi mener at assistansen må tilpasses assistansebehovet, ikke omvendt. At bruker ikke må tilpasse døgnrytmen etter kommunens arbeidsplaner. Det er vanskelig å komme seg på jobb tidlig om man ikke får assistanse før klokka 9, og det er vanskelig å dra å en konsert med venner om kommunens turnusplaner forutsetter at bruker er i seng kl. 22.

Rødt ser på assistanse som en del av likestillingspolitikken. Politikk for mennesker med funksjonsnedsettelse handler om mulighet for lik deltagelse i samfunn og arbeidsliv, ikke om helse og omsorg. «Funksjonshemmendepolitikk» er likestillingspolitikk. Det handler om å gi like muligheter som alle andre til å delta på de samfunnsarenaene de ønsker å delta på. 

Vi vil ikke at man skal miste retten på å beholde sin personlige assistent fordi man har fylt 67 år. Det er ingen sammenheng mellom alder og assistansebehov. Har man en funksjonsnedsettelse og et assistansebehov før fylte 67, har man mest sannsynlig en funksjonsnedsettelse og assistansebehov etter dette også. 

I dag er forutsetningen for BPA at den enkelte må være i stand til å ta arbeidslederansvaret i sin egen ordning. Dette fungere ikke for alle, men det betyr ikke at behovet ikke er der. Vi mener det bør være mulig for familie eller nærstående å lede assistanseordningen på vegne av eller i samråd med bruker selv.

Det er opp til hver enkel kommune å bestemme hvor «grensen» går for å kunne få en BPA. Selv om innslagspunktet for den statelige rettighetsfestningen er på 25 timer i uka mener vi at det skal være mulig å få en BPA selv om assistansebehovet er mindre antall timer, her må det være rom for en individuell vurdering, og at det godt kan være at BPA er det beste valget, selv om assistansebehovet er mindre enn 25 timer pr uke. 

Vi vil åpne for at bruker selv skal kunne benytte assistansen sin fritt innenfor tildelt tidsramme, uten å måtte rapportere til kommunen i detalj hvordan assistansen brukes. Det må være opp til den enkelte å bestemme dette, så lenge man holder seg innenfor norsk lov og det tildelte timeantallet.

Hanne Pernille Ryel

Nesodden Rødt

113 - Når minuttene teller!

Av og til haster det! Vi trenger en fast stasjonert ambulanse på Nesodden. Tilbudet med paramedic er ikke bra nok når man trenger øyeblikkelig hjelp med pasienttransport. 

Det har vært en lang debatt over tid her på halvøya om vi skal ha en nær legevakt eller ikke.

De fleste som har hatt et hylene barn skrikende i smerte i en taxi på vei til legevakten i Ski forstår behovet for en legevakt i nærområdet. Det gjør også de fleste andre som må vente en halvtime eller mer på taxi når behov for hjelp er uutholdelig. Det finnes nesten ikke drosjer på Nesodden, og ofte er de opptatt med nettopp å kjøre folk til legevakta, pasienttransport til et sykehus, kanskje Gardemoen eller som på en fredag, opptatt med å frakte pasienter hjem på permisjon fra Sunnaas. Kanskje må drosjen bare kjøre innom Fagerstrand først før den kan komme. Det er ikke slik at man kan regne med at det finnes en drosje eller privatbil i området tilgjengelig.

Men dette gjelder behovet for legevakt i nærområdet. Jeg savner en debatt om vi har et bra nok tilbud for øyeblikkelig hjelp her på Nesodden. Akutthjelp fra legevakten og øyeblikkelig hjelp med Paramedic i en ambulanse er ikke det samme.

Mange er ikke klar over at vi ikke har en fast stasjonert ambulanse på Nesodden, at Paramedic på Varden kun kan gi behandling på stedet inntil det kommer en ambulanse for å kjøre pasienten til sykehuset. En Paramedic alene kan ikke håndtere en komplisert fødsel, hjerneblødning, et selvmordforsøk, eller andre alvorlige tilstander der det står om liv, og som krever raske avgjørelser og transport.

Det kan være mange ulike årsaker til å ringe 113. Ikke alle passer inn under kategorien «vi sender paramedic uten ambulanse først.» Det tilbudet vi har i dag er ikke bra nok ved øyeblikkelig hjelp, når minuttene teller.

Vi hører historier om at folk har blitt «øyeblikkelig fraktet» med brannbil ned til brygga, lastet av og inn i en redningsskøyte over fjorden, lastet av og inn i en ventende ambulanse med blålys på Aker brygge, og som med sirener frakter pasienten til lokalsykehuset langt bort i Lørenskog et sted, fordi det ikke fantes noen ledig ambulanse i området akkurat da. Dette er ikke akseptabelt!

– Det blir helt meningsløst å ha en bil som ikke kan frakte pasienter.

Selv om man har en plattform for luftambulanse på Sunnaas, så hjelper ikke det, når man først må vente på at det kommer en ambulanse fra Ski for å frakte pasienten til helikopteret! Dette vet jeg ikke om folk er klar over? Man kan lure på om de som sitter og tar avgjørelser i sånne saker aldri har opplevd at noen av sine nærmeste har vært i en slik situasjon. At det ikke står på uvilje men uvitenhet at tilbudet er så dårlig som i dag på Nesodden.

Det er viktig å være klar over at øyeblikkelig hjelp ikke er det samme som akutthjelp på en legevakt. Likevel. Ambulansen bør være tilknyttet den nye legevakten der kompetansen ligger, for å sikre best mulig tilbud for Nesoddens befolkning. Spørsmålet er om øyeblikkelig hjelp problematikken i det hele tatt står på dagsorden i noen av de politiske programmene?

Hanne Pernille Ryel

Nesodden Rødt

Ja til nytt sykehjem på Fagerstrand

Kommunestyret behandlet i vår planlegging av sykehjemsbehov

Skal vi utvide her med ca 80 plasser eller bygge nytt på
Fagerstrand?

Vedtaket om Nesoddtunet sier at følgende skal planlegges:

A-bygget,med 50 sengeplasser og kjøkken rives, og nybygges.

Det bygges inntil 84 nye plasser som i en overgangsfase i påvente av brukere, skal vurderes driftet som hotell!

Rådmannen skriver om dette: «Gjennomføring av prosjektet estimeres til minimum 600 millioner.»

I tillegg ble det, etter forslag fra AP, vedtatt å planlegge ny kirke på stedet til et ukjent antall millioner. Vi anslår totalprosjektet forsiktig til noe mellom 700 millioner og en milliard, hvorav utvidelsen er den største enkeltdelen.

Rødt har to innvendinger til denne planen:

• Vi ønsker ikke en så stor enhet som det vil ta mange år å planlegge og ferdigstille. I tillegg ligger det stor usikkerhet knytta til kostnader og behovet for antall plasser. Vi vil i steden for en større utvidelse på Nesoddtunet, raskt ha på plass et nytt sykehjem på Fagerstrand. Dette alternativet gjør det mulig å tilrettelegge skikkelige uteområder for brukerne, for eksempel Sansehage for demenspasienter.
• Det haster med nye plasser.. Bygging av omsorgsboliger kan bare i en viss grad avlaste behovet for sykejhemsplasser. Et godt eksempel på dette var den vedtatte stengingen av en avdeling på Nesoddtunet fra juli i år (Vedtatt mot Rødt sine stemmer) som følge av at Fjellstrand omsorgsboliger skulle avlaste sykehjemmet. Dette har ikke latt seg gjennomføretil tross for at omsorgsboligene har mottatt beboere som er adskillig sykere enn forutsatt. Beboere som kanskje isteden burde (fortsatt) hatt plass på sykehjemmet. Vi kan ikke vente i mange år på flere plasser.