Sveitserhuset på Linaro

 I mange år har restaurering av sveitserhuset Storegården på Linaro vært oppe til diskusjon. I 1972 ble huset kjøpt av kommunen gjennom ordningenfor statlig sikring av friluftsområder, og hele området er regulert til bevaring. Til tross for dette har lite skjedd, og nå i februar kunne vi høre at kommunedirektør Wenche Folberg ønsket å sende søknad om rivetillatelse. Et flertall i formannskapet gikk foreløpig imot dette forslaget og bestemte å utsette saken.

Denne saken har vi ikke hørt noe om siden pandemien kom i mars. På grunn av bygningens nåværende stand må dette ansees som en hastesak. Rødt ønsker at denne bygningen bevares og gjøres tilgjengelig for Nesoddens innbyggere og andre tilreisende. Med bakgrunn i den lokalhistoriske forankringen burde denne bygningen sees på som et kulturminne som vil kunne glede oss og kommende generasjoner. I et samfunn der vi stadig kaster og kjøper nytt framfor å reparere, mener vi at det sendes det ut helt feil signaler hvis denne flotte bygningen rives. Vi ønsker at Nesodden skal være en kommune som oppfordrer til restaurering og istandsetting, og ser verdien av å ta vare på historien vår.

Historien om sveitserhusene

Sveitserstilen, som Linaro representerer, kom som en del av nasjonsbyggingen på midten av 1800- til begynnelsen av 1900-tallet, og ble introdusert av arkitekt Linstow. Gardevaktbygningen og Grotten, oppført ved Slottet i 1845, regnes som Norges første bygninger i sveitserstil. 

En annen talsmann for denne byggemåten var Eilert Sundt. Han reiste rundt på landsbygda og studerte boforhold og byggeskikk. Sundt mente at dersom bøndene begynte å bygge i denne stilen, ville de få inn mer lys og luft og dermed sunnere boliger. 

Byggestilen ble raskt populær og spredte seg til hele landet. Folks levestandard gikk opp som et resultat av husets utforming. God takhøyde, store vinduer for godt lysinnslipp og utlufting, samt oppvarmingsmuligheter med ildsteder tilknyttet skorsteiner med god trekk, var noen av sveitserhusets kvaliteter. Sveitserhuset regnes i tillegg som det første ferdighuset. Sagbrukene kunne masseprodusere deler og materialer, og deretter kunne husene settes opp på ønsket sted eller eksporteres. 

Tilknytningen til Nesodden

På samme tid blir Nesodden et populært område for Kristianias overklasse. Det etableres landsteder og feriehus for rekreasjon og friluftsliv. Langs nesten hele Nesoddens kystlinje bygges det sveitserhus, og en del av dem står den dag i dag. Et eksempel på et slikt hus er Linaro ved Blylaget,som ble bygget i 1880-årene. Sveitserhusene langs kyststien har i ettertid blitt noe av det vi assosierer med Nesodden, og har blitt en del av den lokale kulturhistorien. 

Marianne Bredesen

Vi trenger en ny arealplanlegging

Å sentralisere og bygge ned er verken miljøvennlig eller menneske-vennlig. Vi
bør ta i bruk arealnøytrale prinsipper for å verne om plassene og naturen vi har.

Som et ekko fra 60- og 70-tallets motkulturelle og vitenskapsbaserte miljøbevissthet har mange igjen begynt å snakke om vekstens grenser. Det blir tydeligere og tydeligere at de økologiske og klimarelaterte krisene ikke kan løses ved å bytte ut millioner av bensinbiler med like mange elbiler, eller ved å bygge ned skogen for å få plass til passivhus i stål og betong. 

Likevel, stemmene som snakker om storstilt gjenbruk eller nedvekst i dag befinner seg fortsatt i nisjemiljøer utenfor maktens korridorer, tross 60 år med økende bevismateriale.

Globalt er vi langt over terskelen for hva slags forstyrrelser naturen klarer å motstå. Nå er det ca. en fjerdedel av naturen på land igjen som regnes som upåvirket av mennesker, og i dette tempoet vil tallet være 10 prosent i 2050 - for ikke å nevne at verdens dyrepopulasjoner har blitt redusert med over 60 prosent siden 70-tallet. 

Arealendringer

I rundt 9 av 10 tilfeller er det arealendringer som truer de ville artene - ikkeklimaendringer, overbeskatning, forurensning og fremmedarter.. Men også deres innvirkning øker.

Vi må huske at bygging og arealendringer inkluderer mye: veier i forskjellige former finnes det allerede 200 000 km av i Norge, det går kraftlinjer på kryss og tvers, elvene er demmet opp, offentlige og private rom lyser og varmer natten gjennom, gjennom fjell går det tunneler, og i skog og sjø har vi løsmassedeponier.

Vi må derfor begynne å forstå arealene våre på en annen måte. Det som er viktig for fungerende økosystemer er at de er så store og sammenhengende som mulig, og med få forstyrrende fremmedelementer. Nedbyggingen skjer bit-for-bit. Hver lille bit vi tar er med på å svekke det naturområdets motstandsevne. 

Arealnøytralitet

Her på Nesodden har Rødt gått for arealnøytralitet. Det er et prinsipp for arealplanlegging hvor hovedmålet er netto null tap av natur. Det man av forskjellige grunner må påvirke eller bygge på, må gis tilbake et annet sted. Arealnøytralitet belønner gjenbruk av arealer og smartere planlegging, og gjør det vanskelig og dyrt å bygge ned nærskogen din. 

Mange tenker kanskje at dette kommer i konflikt med sosialistiske mål for en rettferdig boligpolitikk. Det er avhengig av hva slags syn man har på den generelle utviklingen i samfunnet. For det er nettopp sentralisering og urban vekst, med tilhørende fraflytting i landligere strøk, som er med på å skape prisvekst og negative utviklinger i boligmarkedet. Sentraliseringen er en villet utvikling, og ikke noe som bare skjer av seg selv. 

Byveksten blir kjempet frem som en nesten utelukket positiv utvikling gjennom en moderne fortettingsideologi. Den har forkjempere langs hele den politiske aksen. En varsellampe burde tennes når en nesten unison høyreside støtter opp om det som skal være miljøtiltak. Fortetting er ikke alltid dumt og utført med onde hensikter, men den ekstreme, og svært normaliserte, varianten med høyhus og nedbygde parkarealer bør man vokte seg for.

Intet bygg vokser inn i himmelen

I Norge finnes det en halv million fritidsboliger, utallige kvadratmeter parkeringsplass, nedlagt industri og hundretusenvis av tomme hus. I Oslo bygger vi nye kontorbygninger, selv om ledig kontorareal i mange år lå rundt en million kvadratmeter. Det mangler ikke plass, det er bare veldig lukrativt å bygge nytt.

Det skjer en utvikling mot at vi skal bo trangere og høyere, og med lengre reisevei til arbeidet, men betale mer for det. Boligstandarden og kvaliteten på mange prosjekter er så lav at de fleste bygg ikke varer et halvt menneskeliv. Kvalitet blir istedenfor definert ut fra store, tekniske normmanualer, hvor matematiske detaljeringer om snuplasser og sikkerhetskrav erstatter generelle ideer om hva som er en god bolig og gode uterom. 

Å gjøre det slik er effektivt og rasjonelt. Det er realistisk og godt - ifølge dem som ikke bor sånn selv.

“En kommune i vekst”

Kommunene forstår boligvekst som en viktig del av inntektene sine, selv om den inntektsveksten ofte er mindre enn nye utgifter til infrastruktur og velferdsgoder. Kommunenes økonomi kuttes hvert år, da er det ikke så rart at de villig gir fra seg eiendom og fordeler til private initiativ - fremfor å spare litt skog.

På Nesodden ser vi mange prosjekter som bryter med alle mulige kommunale mål, mål i de lokale partiprogrammene og nasjonale mål. Vi har lite plass og dårlig infrastruktur, likevel bygges til stadighet nye, overdimensjonerte boligprosjekter av laber kvalitet og med lite hensyn til omgivelsene.

Hver kommune trenger ikke vekst i bygningsmassen for å skape attraktive bomiljøer for unge familier i etableringsfasen. De trenger fungerende offentlig tilbud, faste, interessante arbeidsplasser og et åpent og mangfoldig miljø. De trenger også nærnatur og ting som storbyen ikke kan tilby. 

Veien fremover

Det er mye man kan begynne å sette tydeligere krav til. Vi kan starte med å faktisk leve opp til alle ambisjonene i kommunale og nasjonale natur-, klima- og plandokumenter. Vi må sørge for å få gjenbruk av arealer og materialer inn i planer og bestemmelser. Vi må jobbe for å gjøre kommunen arealnøytral. Stille spørsmål ved det evinnelige vekstkravet. Ikke la lovnader om å øke biomangfold med grønne tak og pallekarmer avlede fra at man skal bygge ned skogen eller strandsonen, eller på dyrket jord. 

Det viktigste er kanskje å gjøre kommunen til premissleverandør igjen, ikke det private markedet. Det offentlige må styre utviklingen, må øke kvalitetsnivået og må bruke musklene sine til å holde useriøse aktører ansvarlig. 

Vi går inn i en ny tid. Det krever omstilling, at vi tar vare på det vi har og planlegger arealene på nye måter. Ikke ut fra hvor mye de er verdt hvis man bygger dem ned.

Christian Lycke

Redusere mulig smittespredning: 5 pårørende – men hvor mange helsearbeidere?

Strenge regler for å hindre smittespredning er vedtatt. Regjeringen ber oss ikke ha besøk av mer enn 5 mennesker i hjemmet vårt. Disse er svært inngripende tiltak i befolkningens privat liv og individets frihetsrom. Likevel finner regjeringen dette nødvendig for å begrense smittespredning. 

Men hva med de sårbare gruppene, de som virkelig trenger å bli beskyttet fra smitten?

Vi har sett oppslag fra sykehus hvor noen i familien må stå igjen på gangen for at pasienten ikke skal eksponeres for mange mennesker. Men hvor mange helsearbeidere skal behandle samme pasient?   Her er det, så langt vi kan se, ikke satt inn noen tiltak.  Pressede arbeidssituasjoner, få ansatte og mye bruk av deltid og vikarer betyr  at våre pasienter i hjemmetjenesten og kommunens institusjoner lett kan bli behandlet av langt flere enn det vi får lov å slippe inn i vårt eget hjem ellers. 

Rødt tok opp spørsmålet i formannskapet 12 november. Kommunedirektøren var tydelig uforberedt på spørsmålet. Det behandles på nytt 25. novevember.

Rødt vil foreslå:

• Kommunen skal legge en plan for å begrense antall personer som i løpet av en turnus behandler en pasient. Et mål kan være å komme ned mot samme grense som er i familien – 5. Rådmannen legger fram rapport om dette arbeidet i neste kommunestyre."

• I omgang med pasienter skal helsepersonell bruke munnbind. Unntak kan gjøres på medisinsk grunnlag.

Smitteveiene

På Eidsvoll er det alvorlig smitteutbrudd på det private sykehjemmet Villa Skar. 22 av 23 beboere og 20 av de ansatte er smittet. Seks beboere er til nå døde. Det viste seg at ansatte på Villa Skar også hadde jobbet på kommunale institusjoner. En ansatte og 2 beboere på det kommunale sykehjemmet er smittet. I et bofellesskap for utviklingshemmede er fire beboere og 2 ansatte smittet.

I Norge har vi «bare» hatt stor smittespredning på 4 sykehjem, hvorav to private. En viktig årsak til at dødstallene hos oss er lave. I Sverige har smitte på sykehjem vært en hovedårsak til høye dødstall. Det er nær knyttet til stor bruk av innleide vikarer, tilkallingsvakter og løse arbeidskontrakter.

Sammenhenger

Det er eldre med sammensatte lidelser som er de mest utsatte. Vi har ikke funnet særskilte tiltak her, hverken i statlige eller kommunale skriv. Kan dette ha sammenheng med anstrengt kommuneøkonomi?

Etter vårt syn er dette nok en grunn til å øke grunnbemanningen og redusere bruken av innleie og tilkallingsvakter.

Tilsvarende utfordringer, for å hindre smittespredning, finnes i våre barnehager.

Se ellers:

https://www.vg.no/nyheter/i/OQgqeb/krever-strakstiltak-etter-sykehjemsutbrudd-jeg-er-forbannet?fbclid=IwAR0wldKGDGIvmwUeGApRUNhIME63TxSvNqsUaD6mqblUUdGfuX3g58uYYS8

Geir Christensen

Det er nå vi trenger en sterk og aktiv kommune.

Vi ser i dag en økning i skadelig ensomhet og vi ser at følelsen av utenforskap bre om seg ved at mennesker mister følelsen av å høre til. Mange har mistet jobbene sine, fritidsaktivitetene har blitt stengt ned, og sosiale arenaer er fjernet. Alt med et bakteppe av frykt.

For oss i Rødt vil det være viktig at budsjettet for 2021 løser de utfordringene vi står i. Vi gikk inn i 2020 med en allerede stram økonomi, klimakrise, utrangerte skolebygg, fraværende ungdomstilbud, og marginale rammer for helsetjenestene.

Rødt mener vi nå må satse på felleskap og solidaritet. Dette er ikke det budsjettet hvor vi skal ha fokus på å sette av midler til fremtidige investeringer.

Vi vil jobbe for økt satsing på psykisk helsevern, økt satsing på hjemmetjenestene, økt satsing på skoler og barnehager, og økt satsing på ungdomstilbudene. Det er fantastisk å se hva en frivillig får til ved litt tilrettelegging fra kommunen. Vi vil jobbe for enda bedre tilrettelegging gjennon en profesjonell utekontakt som kan koordinere dette samarbeidet.

Budsjettforslag feil vei

Kommunedirektørens budsjettforslag for 2021 ser tilsynelatende ut som en videreføring av dagens drift. I virkeligheten innebærer forslaget vesentlige kutt i velferdstilbud. Dette er noen eksempler:

• Sosialhjelp skal kuttes på tross av økende arbeidsløshet

• Psykisk helse får ingen opprustning til å møte økende ensomhet og depresjon som følge av krise og restriksjoner.

• Utgiftene til de fleste helseområdene (Bl.a. sykehjem, omsorgsboliger og hjemmetjenester) står stille til tross av stor forventet vekst i antall eldre. Det betyr i praksis dårligere tilbud og eller enda mer strengere tildelingssystem.

I krisetider må kommunen øke sin aktivitet, ikke begrense den. Det er derfor feil av kommunedirektørens å gjøre opp budsjett med et overskudd på 21 millioner. . Dette er penger som bør brukes aktivt.

Det er fint, og ganske imponerende at noen også i slike tider, bretter opp ermene, risikerer egen kapital, og satser for å bygge opp bedrifter og næringsliv. All ære til disse. Samfunnet trenger arbeidsplasser og verdiskapning. En av måtene vi som politikere kan legge til rette for dette på, er ved å sørge for at samfunnet opptrer som et inkluderende fellesskap, at vi tar vare på de trygge rammene vi lever under. Om fremtidshåpet forvitrer, kriminaliteten øker, og mental helse ikke tas på alvor og engasjement for miljø dabber av - da blir det ikke særlig fristende å starte næring heller. Også næringslivet har fordel av kommuner med små forskjeller, samhold og solidaritet.

Det er tid for kommunal satsing

Helge Seeser Hoff

Olga Papalexiou

Tannløs boligsosial handlingsplan

Boligmarkedet er generatoren som skaper forskjeller mellom fattig og rik.

Boligmarkedet, med sine kunstig høye priser, stenger en svært stor del av befolkningen ute fra muligheten til å eie egen bolig. Rødt ønsker at alle skal få muligheten til det - i motsetning til Høyre med støttespillere, som ønsker at boligspekulanter i økende grad skal kunne eie din bolig. Mennesker med spesielle behov rammes ekstra hardt.

Den boligsosiale handlingsplanen som kommer til avstemming i kommunestyret i dag, har ingen konkrete tiltak som kan motvirke denne utviklingen. Ingen konkrete krav er definert for de med spesielle behov. Det står ingenting om at Nesodden skal gjøre et krafttak for å bygge ut den delen av boligmarkedet som ikke er kommersielt styrt (Tredje boligmarked).

Rødt opplever dette som dypt uansvarlig overfor befolkningen med begrenset kjøpekraft og fremmer følgende forslag:

Tredje boligsektor:

Nesodden kommune tar sikte på å utvide den tredje boligsektoren med minst 200 boliger de neste fire årene. Boligene beregnes på innbyggere som ikke har økonomiske muligheter til å komme inn i det kunstig dyre boligmarkedet, men som kan klare utgiftene til bolig med kostnader ned mot byggekostnadene. Kommunen innhenter erfaringer fra kommuner som har startet slikt arbeid. Det stilles kommunale tomter til disposisjon.

Løesfeltet avvikles og rives. Tomten tilbys for utbygging av tredje boligsektor. (Ikke for folk med spesielle behov, men for mennesker uten kjøpekraft til å komme inn i det dyre, ufrie markedet)

Flere kommunale boliger

Kommunen tar i neste fireårsperiode sikte på å øke antallet boliger med kommunal tildelingsrett med minst 100, hvorav minst 30 skal være i kommunalt eie, og øvrige organisert som borettslag med husleieregulering.

Unge førstegangsetablerere og reetablerere med barn prioriteres.

Utbyggingsavtaler

I alle større boligfelt kreves det avtaler med utbygger om boliger med kommunal tildelingsrett. Det søkes å få disse fritatt for tomtekostnader m.m.

Tannløs boligsosial handlingsplan

Boligmarkedet er generatoren som skaper forskjeller mellom fattig og rik.

Boligmarkedet, med sine kunstig høye priser, stenger en svært stor del av befolkningen ute fra muligheten til å eie egen bolig. Rødt ønsker at alle skal få muligheten til det - i motsetning til Høyre med støttespillere, som ønsker at boligspekulanter i økende grad skal kunne eie din bolig. Mennesker med spesielle behov rammes ekstra hardt.

Den boligsosiale handlingsplanen som kommer til avstemming i kommunestyret i dag, har ingen konkrete tiltak som kan motvirke denne utviklingen. Ingen konkrete krav er definert for de med spesielle behov. Det står ingenting om at Nesodden skal gjøre et krafttak for å bygge ut den delen av boligmarkedet som ikke er kommersielt styrt (Tredje boligmarked).

Rødt opplever dette som dypt uansvarlig overfor befolkningen med begrenset kjøpekraft og fremmer følgende forslag:

Tredje boligsektor:

Nesodden kommune tar sikte på å utvide den tredje boligsektoren med minst 200 boliger de neste fire årene. Boligene beregnes på innbyggere som ikke har økonomiske muligheter til å komme inn i det kunstig dyre boligmarkedet, men som kan klare utgiftene til bolig med kostnader ned mot byggekostnadene. Kommunen innhenter erfaringer fra kommuner som har startet slikt arbeid. Det stilles kommunale tomter til disposisjon.

Løesfeltet avvikles og rives. Tomten tilbys for utbygging av tredje boligsektor. (Ikke for folk med spesielle behov, men for mennesker uten kjøpekraft til å komme inn i det dyre, ufrie markedet)

Flere kommunale boliger

Kommunen tar i neste fireårsperiode sikte på å øke antallet boliger med kommunal tildelingsrett med minst 100, hvorav minst 30 skal være i kommunalt eie, og øvrige organisert som borettslag med husleieregulering.

Unge førstegangsetablerere og reetablerere med barn prioriteres.

Utbyggingsavtaler

I alle større boligfelt kreves det avtaler med utbygger om boliger med kommunal tildelingsrett. Det søkes å få disse fritatt for tomtekostnader m.m.

Spørsmål til kommunestyrepartiene: Hvorfor aksepterer dere oppsigelsen av foreningen Kysten?

Kommunen har sagt opp leieavtalen foreningen Kysten (se: https://www.kysten.no/) på Landsteilen. Oppsigelsen kom overraskende, uten noen forutgående kontakt. Avtalen er sagt opp p.g.a påstander om mislighold. Påstanden handler om at det en kort periode var rotete rundt lokalene. Noe som for lengst er ryddet opp i. En oppsigelse uten noe forvarsel er en voldsom overreaksjon.

Hvem har bestemt at Kysten skal sies opp?

I kommunestyret sier ordfører at Kysten er enig i oppsigelsen. Det framkommer med all tydelighet av brevet fra lagets advokat til kommunen at Kysten bestrider oppsigelsen. Her har altså ordfører gitt kommunestyret uriktig informasjon.

Så blir det snakket om at vi ikke skal overprøve administrasjonen. Altså at det er en administrastiv avgjørelse. Det står i motstrid til hva det står i Klystlagets referat etter møte med administrasjonen. Det framgår der at administrasjonen sier de er politisk instruert. Det er overraskende for oss ettersom vi ikke kan se at saken er behandlet av noe politisk organ i kommunen før Rødt sin interpellasjon ble behandlet i kommunestyremøtet 7. oktober? Vi vil spørre ordfører om hvilket organ som politisk har instruerer administrasjonen. Politiske beslutninger krever vedtak og kan ikke gies av enkeltpersoner etter forgodtbefindende.

For oss framstår det også underlig at et kommunestyre ikke skal styre og overlater makten til administrasjonen.

I kommunestyret foreslo Rødt:

"Helhetlig plan for Steilene utarbeides i samarbeid med Kystlaget og andre frivillige organisasjoner. Oppsigelsen av Kystlaget trekkes tilbake og avtaler vurderes på nytt etter at planen foreligger."

Til vår store overraskelse fikk dette bare Rødt sine 4 stemmer.

Indirekte støtte til oppsigelsen

I praksis innebærer dette at øvrige partier akesepterer oppsigelsen og ikke legger to pinner i kors for å hindre at Kysten er kastet ut 1. januar. Hvorfor gir dere støtte til en slik behandling av en for Nesodden viktig frivillig kuturforening som Kysten?

Rødt

Geir Christensen

Bevarer man ved å bygge ned?

 av Christian Lycke, Rødt-representant og landskapsarkitekt, Nesodden

Partiene på Nesodden er enig om at de vil bevare Nesoddens særpreg. Likevel har plan- og byggesaksutvalget vedtatt mot stemmene til MDG, Rødt og SV at et av Nesoddens eldste bygg, Marikloppa 72 på Fjellstrand, kan rives og byttes ut med 12 leiligheter på 45 m².

Bygget har blitt modifisert over årenes løp og det som står igjen av det opprinnelige bygget er i hovedsak førsteetasjen, bygget med blokksteiner en gang mellom siste halvdel av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet.

Et forslag som gikk igjen i plan- og byggesaksutvalget var å rive hele bygget og erstatte den med et skilt og kanskje noen steiner fra murveggene som skal fortelle om historien til området. Murkassa som står der i dag, potensielt over 200 år gammel, er stygg og dårlig konstruert, ifølge flertallet av partiene. Riv den, og sett opp knøttsmå leiligheter som varer i maks 50 år. Men la interesserte få lese at her sto det en gang et hus.

Disse ungdomsleilighetene, som de kalles av utbyggeren, trekkes frem som et sårt trengt tilskudd av de andre partiene. For meg som fagperson fremstår det som enda et eksempel på sentraliseringen av befolkningen rundt storbyene. Befolkningsveksten i Norge er liten og avtagende. Likevel er hver kommune en kommune i vekst. Tallene taler heller om en politisk villet forflytning av folk fra distriktene inn til byområdene, med det som følger av prispress, arealpress, overbelastning av infrastrukturen og velferdstjenestene.

Det skjer en utvikling mot at vi skal bo trangere og med lengre reisevei til arbeidet, men betale mer for det. Boligstandarden og kvaliteten på prosjektene er gjerne så lav at de fleste bygg ikke varer et halvt menneskeliv. Å gjøre det slik er effektivt og rasjonelt. Det er realistisk og godt – ifølge dem som ikke bor sånn selv.

Hos kommunen og flertallspartiene fremstår det som en universell sannhet at Nesodden sårt trenger mange flere leiligheter. Det Nesodden trenger er en stopp i udemokratiske byggeprosjekter som store deler av befolkningen misliker. Vi må slutte å planere furukoller og rive det lille vi har av historisk verdi for å gjøre plass til pregløse kjeder med rekkehus.

Gamle ting trenger ikke å stå som relikvier som ingen får røre. Marikloppa 72 kunne ha blitt tatt i bruk som et drivhus, et grendehus eller som en bolig. Eldre bygg gir en historisitet til stedet, en tilleggsverdi som ingen plakett kan kompensere for.

Vi går inn i en ny tid. Det krever omstilling, at vi tar vare på det vi har og planlegger arealene på nye måter. Ikke ut fra hvor mye de er verdt hvis man bygger dem ned.

Skal skolebarna ofres til fordel for utbyggerinteresser?

Kommunestyret vedtok etter mye press at utearealer på skolene skal være minst 25 kvm pr. elev. Dette fordi vi ser at forslagene som ligger på bordet for Tangenbyen varsler en fortetting som truer barnas uteareal i skolegården. 

Imidlertid var det ikke enighet om hvordan «utearealer» skulle regnes. 

Administrasjonens tolkning ligger nå til behandling i oppvekstutvalget. Her gjøres det grep som i hovedsak tilbakekaller vedtaket om 25 kvm uteareal per elev. De foreslår at:

• «Tilliggende areal» regulert til friområde kan være halvparten av utearealet. 

• Der sambruk av uteareal er mulig for flere skoler til forskjellige tider kan arealene regnes til begge skoler. 

Med andre ord foreslås det at de 25 kvm per elev innskrenkes til 12,5 kvm hvis arealet skal brukes av to skoler. I tillegg utelukkes det ikke at arealene kan potensielt brukes til flere formål (gangveier, osv). Dette på tross av at helsedirektoratets anbefaling er 50 kvm, mens 25 utgjør det absolutt minimum!

Forslaget er akkurat så «kreativt» som vi fryktet. Her skal mest mulig selges til utbygging. Barnas lek skal ofres. 

Opp mot dette vil Rødt foreslå:

• Tilgjengelig uteareal skal være på minst 25 kvm. 50 kvm slik helsedirektoratet anbefaler bør være målet.

• Med uteareal forståes skolegård på bakkeplan, som kun er  til elevenes bruk.

• Tilliggende grøntarealer eller områder som også brukes til andre formål regnes ikke med. 

• Arealer beregnes for hver skole eksklusivt.

Rødt

Olga Papalexiou

Geir Christensen

Steilene: Samarbeid med frivilligheten?

 

Nesodden kommune ønsker å si opp den langsiktige avtalen med foreningen Kysten  (Se: https://www.kysten.no/) om leie av plass på Steilene. 

Dette er en sak mange er opptatt av, og de politiske partiene har ulike meninger. 

Vi i Rødt mener det vil være positivt å åpne Steilene mer for allmenheten, og eventuelle nye aktører. Samtidig ser vi ingen grunn til å si opp kontrakten med kystlaget, som allerede driver virksomhet der.  Kystlaget er slik vi erfarer det enige i at kontrakten kan justeres. 

Kommunestyret kuttet i 2020 budsjettet alle utgifter til drift av Steilene. Noe som bl.a. har medført at Undine ikke lenger driftes, hvilket igjen har ført til at det har blitt vanskeligere for folk å komme dit. Vi ser ingenting som tyder på at budsjettet for 21 blir noe romsligere, så saken kan godt behandles grundig. Vi i Rødt mener det trengs en helhetlig plan for Steilene. Noen endring av avtalen med Kystlaget er unødig å ta opp før denne foreligger.

Vi i Rødt ser på Kysten som en naturlig samarbeidspartner, og vi ønsker å ha de, sammen med flere andre aktører, og lokalbefolkningen med i en prosess om å gjøre Steilene mer tilgjengelig for folk flest. 

Rødt vil i førstkommende møte i kommunestyret fremme følgende i interpellasjon:

- Nesodden kommune viderefører leieavtalen med kystlaget. 

- Kommunestyret får seg forelagt sak om utvikling av Steilene.

Hilsen 

Helge Seeser-Hoff og Geir Christensen 

Rødt Nesodden 

Urbanisering av Tangen - Miljøpolitikk eller grønnvasking?

I AMTA 21/9 prøver Øyvind Solum fra MdG å forklare hvorfor han mener at fortetting av Tangen ikke nødvendigvis er utbyggerstyrt grønnvasking men et miljøvennlig valg. Øyvind Solum sitt argument er at litt høyere og tettere boligblokker på Tangen sparer store naturområder og støtter opp om et samfunn hvor flere av oss kan gå, sykle og reise kollektivt til jobben Men gjelder de argumentene for Nesodden? 

1. Han stiller en ikke eksisterende spørsmålsstilling. «Spredt villabebyggelse eller fortetting». Ingen politikker jeg kjenner på Nesodden vil ha spredt bebyggelse med eneboliger. Vi i Rødt for eksempel er for en planmessig utvikling av grendene og en utvikling av sentrum i stil med Nesoddens egenart. 

2.Solum blander kortreist og sentralisert. Når små samfunn som noen i Finnmark har mindre biltrafikk enn i Akershus er det fordi alt finnes i nærområdet. Jobb, skole, barnehage, butikk, osv. Det fungerer fint i små samfunn med under 1000 innbyggere. Gangbare grender på Nesodden kunne blitt eksempler på kortreiste samfunn. Nesodden er ikke en by med næringsvirksomhet, aktiviteter, og kulturtilbud og dermed vil en fortetting av sentrum ha lite å si for de totale klimautslippene. Istedenfor risikerer vi å skape et urbant miljø som vil etterhvert også sette press på veinettet, infrastruktur og på det omkringliggende miljøet. Vei beslaglegger mer natur enn boliger gjør. Reguleres det slik at Nesodden får behov for større veier gir det større naturtap enn «gevinsten» med høyhus. 

3. Bygging i høyden med betong og asfalt er ikke automatisk grønn fortetting!!! Og så langt vi har sett, bærer ikke byggeprosjektene som også MdG var med på å godkjenne noe særlig grønt ved seg. Og dette fordi det er verken MdG eller kommunestyret som bygger, men kommersielle utbyggere som vil tjene mest mulig. Og da vil de selvfølgelig bygge høyest mulig, få maksimal utnyttelse av tomten og med laveste utgifter. MdG liker å snakke om arealnøytralitet, men da Rødt kom med forslag om at Nesodden bør bli en arealnøytral kommune, stemte ikke MdG for forslaget. 

4. Solum sidestiller byggeprosjekter på Bomansvik og Strandlia som etter hans mening skaper mye bilbasert trafikk med fortetting og bygging av høyhus på Tangen. Det et da rart at det er de samme partier og politikere som både stemte for disse store byggeprosjektene i Strandlia og Bomansvik som nå ivrer for Tangenby. Hvordan forklarer han dette? 

5. For å ivareta grønne områder og skape et miljøvennlig samfunn finnes det mange andre måter å tenke utvikling på. Mikrohus, aktiv sosialboligbygging, økologiske hus, selvbyggeprosjekter, og bærekraftig næringsutvikling. Nasjonal areal og transportplan, ATP, som er årsaken til sentraliseringsiveren vi er vitner til er en gigantisk sentraliseringsplan med den dårlig skjulte agendaen – fleksibelt og langreist. Man skal bo i et senter(by) og være fleksibel for å jobbe hvor som helst på Østlandet. Og barna våre skal gå på skole hvor som helst mellom Geilo og Halden. Det gir et miljøødeleggende langreist samfunn. Et samfunn bygd på kapitalens krav om fortjeneste framfor samfunnsplanlegging. Den skremmende enigheten det er mellom næringsliv og hele det politiske spekteret fra Høyre og Frp til MdG om denne planen, sier noe om hvor lett det er å misbruke grønne honnørord for å skape økt forbruk. 

Boliger sentralt på Tangen blir dyre boliger som ikke gir redusert reising hvis de som flytter inn jobber i Moss, Ski eller Lillestrøm. ATPs logikk er at mennesker skal bo i noen slags boble, adskilt fra naturen slik at naturen får være i fred for oss – bortsett kanskje fra søndagsturen. Vi i Rødt mener derimot at mennesker er en del av naturen og må lære å leve med den. Det er viktig at barn har tilgang til jord, planter og dyr, uten å måtte ha følge av voksne eller kjøres i bil. Vi må lære å leve med naturen, ikke isoleres oss fra den. 

Jeg er enig med Solum i at vi må holde et stramt grep på områdeplaner for å skape et godt samfunn med møteplasser og menneskevennlige miljø. Jeg er bare veldig i tvil på om vi får til dette gjennom å ofre Nesoddens sjel til fordel for en «grønn drabantby

Olga Papalexiou

Tangen sentrum: Barna først!

Skal Kongleveien barnehage og mye av uteplassen for Tangenskolene selges til boiligbygging?

Kommunen har for en tid tilbake engasjert tre arkitektsekskaper for å forbedrede områdeplan for Tangen sentrum. Oppdraget legger til grunn at Nesodden skal ha stor befolkningsvekst og at boligveksten nord på Nesodden i første omgang skal konsentres rundt Tangen sentrum. Slik det også beskrives i de tre oppdragenem skal Tangen utvikles med «høy tetthet og bymessighet». Mange har fått med seg at ordet Tangenbyen har blitt lansert som nytt navn. Ønsker vi å bo i by? Hva er konsekvensene for oppvekstmiljøet?

Det viktige i en reguleringsplan er konskevensene av vedtakene som gjøres.

La oss i første omgang se på noen av konsekvensene for skolene og barnehagene. I de tre arkitektskissene er det plassert inn mellom 144 og 240 boliger på skoleområdet og i Kongleveien barnehage. Der tomta til Kongleveien er foreslått til boligbygging er barnehagen flyttet inn på skoleplassen med et ubestemt uteområde. Hvis kommunen virkelig går inn for en slik fortetting og åpner for storstilt utbygging vil ikke bare uteareal til lek og rekreasjon bli sterkt insnevret, men Tangen sentrum vil miste sitt grønne preg.

Arkitektforslag presenterer som regel gode ideer Også her: Det er tegnet inn flotte bygninger som svømmehall, kulturhus, ungdomsklubb osv. Og siden «grønn profil» ligger inne i bestillingen er det tegnet mengder av trær rundt om kring.

Trær eller betong

Trærne som tegnes blir ikke en del av reguleringsvedtaket. Og tenk deg hvor mye plass til trær det blir når skoleplassen og Kongleveien fylles opp med pluss/minus 200 boliger, idrettsbygg skolebygg for å gi plass til mange flere barn. Og hvor skal man lage plass til kulturhus og svømmehall? Hvor mye grønt blir igjen? Blir det gode lekeområder for inntill 1700 barn fra 1 til 16 år?

Vil vi ende opp med et sentrum preget av asfalt og betong lite egnet for barn og lek. Med en mengde boliger i Kongleveien stappet inn på barnehagetomten – vil presset på Skolefallskogen bli stort?

Heia barnehage ble bygget på dyrket mark fordi kommunen ikke hadde tomter annet sted. Når 1700 barn har fått minimalt med plass – vil nye grøntområder bli ofret til «nødvendig kommunal virksomhet»?

Av erfaring vet vi at utbyggere gjør store penger på attraktive dyre boliger for det kjøpesterke publikummet. Ved omreguleringer som åpner for boligbygging vil utbyggere utgjøre den sterke drivkraften for bygging av boliger som kan gi dem størst fortjeneste. Derfor må vi være i forkant og sikre at utviklingen gagner Nesoddens befolkning og ikke bare utbyggerne

Plass til nødvendige fellestiltak må sikres først:

Planlegging av barnehager, skoler, idrettshall og andre nødvendige institusjoner må skje først. Eksempelvis har Rødt foreslått å starte planleggingen av ny idrettshall straks, men fikk ikke støtte for det. Arealene må tilfredstille statlige anbefalinger skikkelig, uten «kreative» omgåelser. Ideen om å selge lekeplassene til barna sentralt på Tangen for å skaffe kommunen inntekter er grunnleggende feil. La oss stoppe dette.

Grøntarealene skal ikke utsettes for press og skal bevares mest mulig sammenhengende.

Rødt hadde ønske om å bevare det grønne draget over området mellom Blomsterveien og Tangenten, men fikk ikke støtte for det. Nå luftes ideen om et sammenhengende tursti fra Brygga gjennom Tangen til Skoklefall. Rødt synes ideen er god. Det må vi få til.

Nesodden Rødt

Olga Papalexiou
Geir Christensen

Rødt om koronapolitikk

 

Korona-krisa har satt hverdagen litt på hodet for de fleste. Mange som hadde det vanskelig fra før, har fått det verre. Men noen har blitt reddet av krisepakker, har trygge jobber og merker lite til krisa. Jeg syns krisa har gjort forskjells-Norge tydeligere. Tenk bare på hvor lite renholdere og butikkansatte tjener, i forhold til hvor viktige de er for å holde Norge i gang under pandemien.

Hvem rammes?

Undersøkelser viser at det i hovedsak er folk med lavere lønn og mindre utdanning enn snittet som har blitt permittert. Det er særlig butikkarbeidere, frisører og folk i hotell og restaurant. De permitterte er, med unntak av dem som har blitt alvorlig syke, kanskje de som er aller hardest rammet av pandemien slik den har slått ut i Norge. Husk: De står ikke uten jobb fordi de har gjort noe galt eller fordi bedriften var vanstyrt. De er permitterte fordi staten har stengt ned deler av økonomien for å hindre smitte. Som følge av det betaler de en høy pris: De har gått ned minst 20 % i inntekt over natta og står uten jobb. Det har de gått med på, uten å klage, for å beskytte helsa til de mest sårbare. De fortjener virkelig å bli tatt vare på av fellesskapet. Men dessverre legger regjeringen opp til at det skal bli verre for dem. For det første planlegger de å kutte satsen på dagpengene fra 1. november. For det andre vil de permitterte miste opptjening av feriepenger til ferien neste år, siden regjeringa i 2015 kuttet opptjening av feriepenger for folk på dagpenger. Det betyr at mange med barn vil tvinges til å ta ut ferie de egentlig ikke har råd til, fordi de må passe på barn mens skoler og barnehager er stengt, selv om de har minimalt av opptjente feriepenger. Det mener Rødt blir helt feil, derfor ønsker vi å innføre feriepenger for permitterte og arbeidsledige. Det var det fram til 2015, men ble fjernet som et av regjeringens mange usosiale kutt.Ikke minst handler det om at Norge har gjort seg avhengig av å importere underbetalt arbeidskraft fra fattigere land for å produsere det vi trenger. Det vi trenger er å styrke beredskapen gjennom å bli mer selvforsynt, bygge opp solide lagre av medisiner og munnbind, og regulere arbeidskraftimporten så vi får norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er mye viktigere enn å rette pekefingre mot ungdommen. Det var ikke de unge som åpnet for utenlandsreiser og billig filippinsk arbeidskraft. Det var det Høyre-regjeringa som gjorde.

Beredskap

Krisa har også vist hvor dårlig det står til med beredskapen her i landet. Derfor er det viktig at politikere og partier sørger for at Norge er bedre rusta før den neste krisa. Noe av det handler om internasjonalt samarbeid, som Rødt er for. Men det handler også om å ta et oppgjør med den naive troen på global frihandel, som har gjort oss sårbare gjennom å bygge ned beredskapslagre for smittevernsutstyr, medisiner og korn.

Ikke minst handler det om at Norge har gjort seg avhengig av å importere underbetalt arbeidskraft fra fattigere land for å produsere det vi trenger. Det vi trenger er å styrke beredskapen gjennom å bli mer selvforsynt, bygge opp solide lagre av medisiner og munnbind, og regulere arbeidskraftimporten så vi får norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er mye viktigere enn å rette pekefingre mot ungdommen. Det var ikke de unge som åpnet for utenlandsreiser og billig filippinsk arbeidskraft. Det var det Høyre-regjeringa som gjorde.

Forslag til tiltak

Koronakrisa vil prege alle land i lang tid framover. Hvordan vi møter den, vil bety mye for hva slags samfunn vi har når den til slutt går over. Rødt ønsker en rettferdig og kortreist vei ut av krisa. Vi har derfor laget et korona-program som samler mange konkrete forslag, blant annet:

• Opprette nasjonale lager av smittevernutstyr som holder til 50 uker, og lager for medisiner og korn

• Økt dagpengenivå og feriepenger for alle arbeidsledige

• 10.000 nye stillinger innen samfunnskritiske funksjoner som kommunehelsetjeneste, sykehus, barnevern, barnehage og skole.

Vi i Rødt vil gjerne høre mer om hva du trenger for å klare deg gjennom pandemien. Hva slags hjelp må politikerne stille opp med? Har du gode ideer til kriseløsninger, og hva syns du om våre forslag så langt? Ta gjerne kontakt!

Siri Brauer

Frogn Rødt

Dispensasjon på Spro

18. august ble det første møtet til plan- og byggesaksutvalget på Nesodden etter sommeren gjennomført. På sakslisten var en rekke mindre klagesaker, og til slutt behandlingen av en dispensasjonssøknad fra utbyggeren ved Spro havn. 

Utbyggeren, Merkantilbygg, ville endre bygningenes plassering og utforming. Deler av det kan virke som en forbedring av de gamle planene. Men hva det nøyaktig vil innebære er nettopp det man ikke kan vite når planene går gjennom via dispensasjoner, istedenfor som en del av en demokratisk reguleringsprosess som åpner for medvirkning og setter høyere krav til utredninger. Det samme skrev fylkeskommunen og Fylkesmannen i sine uttalelser.

Riksrevisjonen (og nærmest alle miljøorganisasjoner) ser på økt bruk av dispensasjoner i byggesaker som en trussel mot naturen, mot helhetlig samfunnsplanlegging og mot demokratisk involvering. En dispensasjon er en omgåelse av loven og reguleringsbestemmelsene, og skal i utgangspunktet bare brukes i spesielle tilfeller. 

NRK og flere andre riksmedier har i senere år rettet et lys mot denne utviklingen, spesielt i strandsonen - de 100 meterne nærmest vannet som egentlig skal skånes for bebyggelse for å bevare det som et felles landskap og gode. Byggene som ble behandlet er innenfor denne sonen, noen rundt 30 meter fra sjøen.

Under møtet ble jeg irettesatt for å uttale at utbyggeren har vist at de ikke er til å stole på. Ironisk nok var neste post på sakslisten en orientering om ulovlighetsoppfølging ved Spro havn. Der ble det informert at vi ved et senere møte skulle vurdere politianmeldelse eller bøter for utbyggeren. 

Som vanlig stemte Rødt alene i den saken, og dispensasjonen ble innvilget, uten at vi vet mye om hva det vil bety.  

Christian Lycke

Arbeidsmiljøet på Nesoddtunet

Etter en del kritikk av arbeidsforholdene på Nesoddtunet i vinter bestemte ledelsen der å bestille en undersøkelse fra konsulentfirmaet Kaupang Første del av den bestilte kaupangrapporten var en arbeidsmiljøkartlegging. Kartleggingen består av standardiserte intervjuspørsmål som er gjort på mange arbeidsplasser. Svarene på Nesoddtunet blir sammenlignet med gjennomsnittet innen pleie- og omsorgsinstitusjoner og i arbeidslivet generelt. Her er noen av de funnene vi mener er sentrale i spørreundersøkelsen:

Som i alle slike undersøkelser er flertallet fornøyd. På Nesoddtunet 75%. Men 25% svarer det ikke. Det er to og en halv gang mere enn i arbeidslivet generelt. Det er oppsiktsvekkende mange. Det samsvarer med at 28% (Høy 16% Middels 12%) vurderte å slutte. Av 265 ansatte er det ca 74.

Tilsvarende opplever 22% lite støttende lederskap, også her mer en dobbelt så mange som vanlig i arbeidslivet. Og 48% sier de sjelden eller aldri får tilbakemeldinger på arbeidet.

43% har sett kritikkverdige forhold som burde ha blitt stoppet. Det er nesten 3 ganger så mange som i arbeidslivet generelt.

26% opplever rollekonflikter i arbeidet, også her 2 og en halv gang mere enn vanlig.

11% opplever konflikter på arbeidsplassen, også her over det dobbelt av hva som er vanlig i arbeidslivet.

Oppsummert: Selv om et flertall gir positive svar, er andelen negative svar høy.

Undersøkelsen viser signifikant dårligere arbeidsmiljø enn hva som er vanlig både i andre helseinstitusjoner og i arbeidslivet generelt.

Dette fikk virksomhetsleder Bruflat til å uttrykke på allmannamøte i mars at her må det endringer til og det vil gjøre vont.

Etterpå har Kaupang dybdeintervjuet noen ansatte og lederne samt kommet med en konklusjon. Dette offentlige dokumentet nektes vi foreløpig innsyn i.

Svarene ovenfor gir grunnlag for å starte en endringsprosess som kan gjøre Nesoddtunet til en mer lærende og bedre institusjon. Rødt vil ta vår del av ansvaret. Vi håper kommunen benytter denne anledningen til forbedringer  og ikke  velger bare å vaske fasaden. Svaret kommer neste uke når hele rapporten blir tilgjengelig.

Rødt

Olga Papalexiou

Helge Seeser Hoff

Geir Christensen

Hele arbeidsmiljøkartleggingen  ligger her:  http://nesodden.roedt.no/arbeidsmiljokartlegging-nesoddtunet/